Miljøutfordringer i nedlagte gruveområder. Røros, 6. mars Harald Sørby

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Miljøutfordringer i nedlagte gruveområder. Røros, 6. mars Harald Sørby"

Ingrid Farstad
4 år siden
Visninger:

1 Miljøutfordringer i nedlagte gruveområder Røros, 6. mars Harald Sørby

2 Lovverket som ligger til grunn for forvaltning av gruveforurensning Forurensningsloven Plikt til å unngå forurensing Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig etter 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak i medhold av 11. Tillatelse til forurensende virksomhet Forskriftsregulering Vannforskriften Naturmangfoldloven REACH Plan og bygningsloven

brukt i begynnelsen var kun kobberet salgbart velter og

3 Årsaker til miljøutfordringer i gamle gruveområder To hovedårsaker: lav utnyttelse av malmen kun den rikeste delen ble brukt i begynnelsen var kun kobberet salgbart velter og avgangsmasser inneholder diverse tungmetaller Kongens gruve Foto: Rørosmuseets arkiv

4 Oppfølging og tiltak gruveområder Ti gruveområder prioritert for tiltak Avfall fra gruvevirksomheten produserer en sterkt sur avrenning som påvirker hele vassdragsstrekningen Mål: kobberinnholdet i hovedresipienten nedstrøms gruveområdet skal ikke overstige 10 µg/l. Målet skal sikre at biologisk liv opprettholdes til tross for avrenning fra gruveområdet.

Bergverkshistorie Storwartz og forurensningssituasjonen Drift fra 1644. Virksomheten fortsatte med kortere avbrudd til Olavsgruva ble nedlagt i 1972-73.

Antar at masser fra gruvevirksomheten har blitt brukt til oppfylling og i bygninger flere steder i byområdet.

5 Bergverkshistorie Storwartz og forurensningssituasjonen Drift fra Virksomheten fortsatte med kortere avbrudd til Olavsgruva ble nedlagt i Driften har medført store mengder gruveavfall, flotasjonsavgang og bergvelter. Den største forurensningskilden er avgangsdeponiene rundt oppredningsverket. Antar at masser fra gruvevirksomheten har blitt brukt til oppfylling og i bygninger flere steder i byområdet. Største forurensningskilden i Røros by er trolig smeltehytta; tidligere foretatt røstning av kobbermalm Ingen forurensningsbegrensende tiltak er gjennomført Foto: Smeltehytta på Røros, Rørosmuseets arkiv Foto: Nedre Storwartz (1890), Rørosmuseets arkiv Foto: Utsnitt ved Gamle Storwartz, Norge i bilder

Nordgruvefeltet - Forurensningssituasjonen og tiltak Drift fra 1657 til 1978. Det er flere gruver i området.

Det meste av Nordgruvefeltet drenerer til Orvsjøen og elven Orva, med utløp til Glomma 1975-78: deponert ca. 150 000 tonn kisholdig avgang i Orvsjøen fra flotasjonsverket ved Kongens gruve.

6 Nordgruvefeltet - Forurensningssituasjonen og tiltak Drift fra 1657 til Det er flere gruver i området. Gruvene med størst forurensningsmessig betydning ligger rundt Orvsjøen, med Arvedalen/Kongens gruve og flotasjonsverket der som den største. Det meste av Nordgruvefeltet drenerer til Orvsjøen og elven Orva, med utløp til Glomma : deponert ca tonn kisholdig avgang i Orvsjøen fra flotasjonsverket ved Kongens gruve. I Orvsjøen finnes også betydelige mengder tungmetaller utfelt som hydroksider i sedimentet. Miljøtiltak i Kongensområdet (91-96): Avgangsdammene ble sikret og tettet med morenemateriale og det ble lagt et lag morene over avgangen innenfor dammen Tildekking av velter og avgang Foto: Rampen og bygningene ved Kongens gruve (1889), Rørosmuseets arkiv Foto: Utsnitt ved Kongens gruve, Norge i bilder

7 Vannforskriften forebygge ytterligere forringelse og å beskytte, og om nødvendig forbedre tilstanden i ferskvann, grunnvann og kystnære områder Utsatte frister for å nå miljømålene Mindre strenge miljømål Sendt ut krav om overvåkning Foto: Kim Abel

Overvåkning i vannforekomster Undersøkelser for dokumentere den tidligere gruvedriftens påvirkning på vannforekomsten. Både vannkjemiske og biologiske undersøkelser.

8 Overvåkning i vannforekomster Undersøkelser for dokumentere den tidligere gruvedriftens påvirkning på vannforekomsten. Både vannkjemiske og biologiske undersøkelser. Nordgruvefeltet Sporadiske undersøkelser i Storwartzomådet Avrenning av tungmetaller varierer mye i løpet av året, avhengig av nedbør og klima. Størstedelen av avrenningen er forvitringsprodukter og skjer under vårflommer. Foto: Sigve Reiso

9 Utfordringer med avrenning Erosjon i perioder med meget høy vannføring. Medfører høyere totalavrenning enn den «normale» utvaskingen fra avfallet tilsier. Utfordrende å utarbeide effektive løsninger som tar høyde for disse toppene Foto: Bård Breedsen

10 Mulige tiltak Fjerne kilden Ikke betjente løsninger Tildekking hindre tilgang på luft eksempel slamdammen Storwartz Samle avrenning, renseanlegg Unngå vanngjennomstrømning Videre overvåkning Unngå inngrep

11 Finnes det tilgjengelig teknologi som kan tilfredsstille krav til bevaring av kulturminner og samtidig gi betydelig reduksjon i tungmetalltilførselen til vassdragene, uten betydelige kostnader? Rødfargen, er den et kulturminne? Foto: Tore Vefferstad

Like dokumenter

Storwartzområdet, Røros

Storwartzområdet, Røros Publisert 20.11.2013 av Miljødirektoratet Undersøkelser i løpet av de siste tiårene viser at årlig avrenning av kobber varierer mellom 1 2 tonn. Kobberkonsentrasjon ved utløpet