Fra Kobber til Klima Røros Kommunes Klima- og Miljøplan

Transkript

1 GOD MORGEN!

2 Fra Kobber til Klima Røros Kommunes Klima- og Miljøplan Ved flom i Røros kommune vil forflytning av forurenset grunn i vann fra dammer tilknyttet tidligere gruvedrift være en av de største miljøtruslene i Rørosregionen. Faren vil ikke kun være overhengende for kommunen, men vil kunne påvirke Glommavassdraget helt ned til Alvdal kommune. Det er derfor viktig å kartlegge behovet for tiltak og istandsetting av dammene for å minimere denne faren. Røros kommune gjennomfører jevnlig klimasårbarhetsanalyser med tilhørende tiltak for kulturminner, flom, vannog avløp, forurensing fra tidligere gruvedrift, folkehelse, jordbruk, turisme, reindrift og næring. Røros kommune styrker flomvernet i våre vassdrag, med spesielt fokus på avrenninger fra gruveområder. Røros kommune avklarer og lukker gråsoner for ansvarsforhold.

3 «Beslutningskokkelimonke» Den nåværende organisering er foreslått endret Høringssvar fra Trøndelag Fylkeskommune: 4. Trøndelag fylkeskommune mener det er meget uheldig at plan- og bygningslovens hjemmel om at statlige etater og kommunene har rett og plikt til å delta i planleggingen bortfaller. Selv om det legges opp til å videreføre dette prinsippet i vannforskriften er det uklart hvilken juridisk virkning en plan hjemlet i naturmangfoldloven vil ha. Dette medfører risiko for at både kommuner og sektormyndigheter i større grad vil distansere seg fra aktiv deltakelse. Trøndelag fylkeskommune er bekymret for at mindre delaktighet og eierskap til vannforvaltningsplanene kan føre til dårligere oppnåelse av vannforskriftens miljømål. 7. Trøndelag fylkeskommune mener det svekker arbeidet at det ikke lenger skal være en lovfestet samordningsarena regionalt (vannregionutvalg). Ved å fjerne denne felles samordningsarenaen er det en risiko for at vannforvaltningsarbeidet blir mer sektorisert og fragmentert, mens målet er helhetlige sektorovergripende planer.

4 Vannforskriften, mulighetsrom Bør Røros behandles som et unntak grunnet de utfordringene verdensarvstatusen gir kontra vannforskriften? 4.(miljømål for overflatevann) Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes 9.(utsatte frister for å nå miljømålene) Fristene i 8 første og annet ledd kan forlenges med inntil 12 år for å sikre en gradvis måloppnåelse, forutsatt at det ikke forekommer ytterligere forringelse av tilstanden i den berørte vannforekomsten og minst ett av følgende forhold gjør seg gjeldende: a) forbedringene kan av tekniske årsaker ikke gjennomføres innen fristen, b) det ville være uforholdsmessig kostnadskrevende å gjennomføre forbedringen innen fristen, c) det foreligger slike naturforhold at en forbedring av vannforekomsten innen fristen ikke lar seg gjennomføre. 10.(mindre strenge miljømål) Når en vannforekomst er så påvirket av menneskelig virksomhet at det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målene i 4-6, kan det fastsettes mindre strenge miljømål dersom følgende vilkår er oppfylt:

5 Noen tanker om veien videre Organisere en egen faggruppe med vann- og vernemyndighet kun for Røros Bergstad og Cirkumferensen. Innhente ytterligere kunnskap om effekten av forurensing fra gruveområdene. Finansiering avklares. Akseptere situasjonen? Eller legge seg ambisiøst i selen for å utvikle nye løsninger?