Valg av prinsippløsning - lagring av masser fra Skarvbergtunellen

Transkript

1 Arkiv: L10 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Johan Borgenvik Saksframlegg Saknummer Utvalg Formannskapet Møtedato Valg av prinsippløsning - lagring av masser fra Skarvbergtunellen Vedlegg til saken: Sakens bakgrunn Ny Skarvbergtunell skal bygges i Porsanger kommune med forventet anleggsstart vår/sommer I forbindelse med arbeidet vil det gjøres tilgjengelig overskuddsmasser som Porsanger kommune har mulighet til anskaffe og lagre til bruk i framtidige prosjekter. Statens Vegvesen ønsker å inngå avtale med Porsanger kommune om overgivelse av inntil om lag faste m 3 rene fjellmasser. Avtalen bør inngås innen årsskiftet. Statens vegvesen vil transportere og plassere massene i egnet deponi mellom sørlig tunnelåpning og inntil 1-2 km forbi Smørfjord uten kostnad for kommunen. Kommunen må legge til rette for egnet areal for deponi og ta beslutning på hvor mye masser som skal lagres for fremtidig bruk. En privat aktør har ved henvendelse til kommunen ytret ønske om å nyttiggjøre seg av ca m 3 til utfylling i sjø for utvidelse av produksjonslokale i Smørfjord. Resterende masser kan lagres av kommunen i påvente av en eventuell fremtidig finansieringsløsning for kommunal fiskerihavn. I reguleringsplan fra 2004 anslås det at utbygging av molo på 200 meter i Smørfjord vil ha et massebehov på totalt m 3 hvorav m 3 antas å være stor blokk (3-5 tonn). Det antas derfor at tilgjengelige masser vil kunne dekke massebehovet (ekskludert stor blokk) ved utbygging av eventuell molo i Smørfjord. Det påpekes at dette må utredes bedre. Dette anslaget tar ikke inn massebehov for en eventuell påkrevd motfylling. Det er identifisert 2 aktuelle lokasjoner for lagring av massene: Maritneset (figur 1) og Hundvika (figur 2). Dette er to nedlagte masseuttak på vestsiden av E69 mellom Smørfjord og Skarvberget. Begge områdene er satt av til Landbruk-, natur- og friluftsliv i kommuneplanens arealdel. Dispensasjon etter plan og bygningsloven er følgelig nødvendig for å kunne plassere massene på nevnte lokasjoner. Dispensasjonssaken er sendt på forhåndshøring til berørte rettighetshavere og fagmyndigheter. Finnmarkseiendommen er grunneier på arealene. Kommunen må derfor søke om rettighet (grunneiererklæring eller festerett) til arealene etter prinsippløsning er valgt. Kommunen har ikke fått garantier for at Finnmarkseiendommen vil innvilge søknaden og det er en mulighet for at søknaden må behandles etter Sametingets retningslinjer for endret bruk av

2 utmark, med høring. Finnmarkseiendommen har antydet at det må påregnes en årlig avgift på kr pr dekar. Administrasjonen vurderer 3 prinsippløsninger: Alternativ 1: Kommunen legger til rette for lagring av om lag m3 for salg til privat aktør. Alternativ 2: Kommunen legger til rette for lagring av om lag m3, hvorav m3 skal selges til privat aktør og m3 skal lagres for potensiell framtidig utvidelse av kommunal fiskerihavn. Alternativ 3: Ingen lagring av masser. Figur 1 Maritneset Figur 2 Hundvika

3 Figur 3 Oversikt - mulige deponiområder Vurdering Alternativ 1 Arealbehov: m 3 lagres på en av lokasjonene iht. anbefaling fra fagkyndig konsulent. Tidshorisont for lagring: 2-3 år (anslag). Konsekvenser: - Årlig avgift til Finnmarkseiendommen på inntil kr Saksbehandlingsgebyr til Finnmarkseiendommen i forbindelse med søknad om rettighet. - Egnethetsvurdering gjort av ekstern konsulent kr Finnmarkseiendommen vil sette vilkår om nedlegging og etterbruk dersom søknad om rettighet innvilges. - Kan være estetisk skjemmende, men kun midlertidig. Det må inngås avtale med privat aktør om at massene kjøpes fra kommunen. Selvkostprinsippet må legges til grunn ved prisfastsettelse. Vilkår om nedlegging og etterbruk iht. krav fra FeFo må reguleres i den samme avtalen. Tidshorisont for lagring bør også reguleres i avtalen. Alternativ 2 Arealbehov: inntil m 3 lagres på begge eller en av lokasjonene, forutsatt at det er plass til alle massene. Det gjøres beregninger på dette av fagkyndig konsulent. Tidshorisont for lagring:

4 2-3 år (anslag) for m 3 som selges til privat aktør. Det må inngås avtale om tidshorisont med privat aktør før avtale inngås med Statens vegvesen. Tidshorisont for lagring av resterende masser vil være ukjent, da det per i dag ikke foreligger konkrete planer for utvikling av havna i Smørfjord. Det er per i dag ikke satt av ressurser til utvikling av kommunal fiskerihavn i Smørfjord. Utvikling av havna vil være avhengig av delfinansiering over statsbudsjettets kap post 60 (Tilskudd til kommunale fiskerihavntiltak, inntil 50% finansiering). Midlene forvaltes i dag av Kystverket. Det er lagt opp til at de nye regionene skal overta dette ansvaret etter 2020 (Prop. 84S ( )). Det er uklart om midlene til havnetiltak fortsatt vil være øremerkede i framtiden. Mulighet for framtidig delfinansiering over statsbudsjettet eller via den nye regionen er derfor usikker. Totalkostnadene for bygging av molo på 107 meter (redusert lengde ift. tidligere prosjekt for å få ned kostnadene) ble i forprosjekt utarbeidet av Nordkappregionen Havn IKS fra 2009 beregnet til kr inkl mva (2009-kroner). Følgende tall ble lagt til grunn: 1.0 Rigg og drift Anlegg og steinbrudd kr Undersøkelser Geoteknikk, miljøundersøkelser og arkeologiske undersøkelser. kr Sprenging i brudd kr Transport av masse 10 km. Samfengt masse Blokk og filtermasse kr Utlegging av masse Samfengt masse kr Blokk og filtermasse kr Molodekke asfalt kr Sikring av brudd kr Sum kr % sikring kr Sum kr % mva kr Totale prosjektkostnader molo kr Med disse tallene som bakgrunn kan det antas at lagring av overskuddsmasser fra Skarvbergtunellen vil kunne betydelig redusere prosjektkostnadene ved bygging av molo. Det må påpekes at potensielle totale innsparinger er uklare da tallene fra 2009 er usikre. Tallene er ikke justert for prisstigning. I følge Kystverket må moloprosjektet utredes bedre før det kan gjennomføres. Det vil blant annet være behov for geotekniske undersøkelser. Avhengig av bunnforhold, kan det og bli behov for en motfylling for å sikre massestabiliteten. Det må påregnes en egenandel fra Porsanger kommunes side på minst 50% ved bygging av molo. Konsekvenser: - Årlig avgift til Finnmarkseiendommen på inntil kr Saksbehandlingsgebyr til Finnmarkseiendommen i forbindelse med søknad om rettighet. - Egnethetsvurdering gjort av ekstern konsulent kr Finnmarkseiendommen vil stille vilkår om nedlegging og etterbruk dersom søknad om rettighet innvilges.

5 o Kostnader i forbindelse med nedlegging og opprydding dersom massene blir liggende ubrukt i lang tid. - Kan være estetisk skjemmende dersom massene blir liggende ubrukt i lang tid. Det må inngås avtale med privat aktør om at m 3 selges for en andel av kommunens kostnader etter selvkostprinsippet. Vilkår om nedlegging og etterbruk iht. krav fra Finnmarkseiendommen må reguleres i den samme avtalen. Tidshorisont for lagring bør også reguleres i avtalen. Da framdrift og finansiering av havnetiltak i Smørfjord er usikker, løper Porsanger kommune en risiko for å sitte igjen med kostnader knyttet til opprydding dersom overskuddsmassene blir liggende ubrukt i for lang tid, samt løpende avgifter til Finnmarkseiendommen. Estetisk kvalitet i områdene massene blir lagret kan også bli redusert. Alternativ 3 Konsekvenser: massene blir deponert i regulert land/sjødeponi ved sørlig utløp av dagens tunell, og kan følgelig vanskelig nyttiggjøres i framtidige prosjekter. Rådmannens innstilling Porsanger kommune jobber for å legge til rette for lagring av overskuddsmasser fra nye Skarvbergtunellen for salg til privat aktør. Lagringsvolum tilpasses privat aktørs behov på om lag m 3.