Merknader til. Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune. Forslag om Planprogram

Transkript

1 Merknader til Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune. Forslag om Planprogram Av Lars Carsten Haugen med familie, eiendom 7/1/7, Skogly Forsidebildet er ikke ment som noen fornærmelse, men som et kunstnerisk uttrykk for mine tanker etter første møte med Øystein Rushfeldt fra Nussir ASA. Lars Haugen Side

2 1 Innledning Nussir ASA har planer om å utvinne kobber i Kvalsund kommune. Dette skjer veldig nært vår hytte som vi har i området. I følge forslag til planprogram, er vi en av naboene som vil bli mest berørt av tiltaket. Derfor vil vi gi en del synspunkter til forslag om planprogram som vi forventer vil bli utredet og tatt med i det endelige planprogrammet. Tiltaket vil også kunne berøre andre, men denne fremstilling er i hovedsakelig avgrenset til vårt hytteområde. 2 Berørt hytteområde Jeg er eier av hytta ved Gorahatjavri (7/1/7). Denne hytta har vært i min families eie siden Vi er oppvokst på hytta, og har feriert der siden barndommen. Vi har hytta veldig kjær. Og for oss er den et sted for meditasjon som ikke uten videre kan erstattes av en annen hytteplass. Dette har sammenheng med den unike beliggenheten. Man er helt avskjermet fra naboer og støy. Man kan gå naken uten å sjenere andre. Den ligger meget idyllisk til ved et godt ørretvann, hvor man kan drive med lett tørrfluefisking. På fjellet ovenfor hytta er det flere gode fiskevann. Det er et godt rypeterreng i området, og til Repparfjordelva er det bare ett par km. Det er mulighet å fiske kokfisk i Repparfjorden. I tillegg er hytta kun 40 km fra Hammerfest, vår barndomsby. Like nedenfor hytta er det en bekk som dannes av et oppkom. Dette vannet er kaldt hele sommeren og av god kvalitet. Det er mulighet å legge inn strøm fra en 22 KV linje som går 150 m fra hytta. I den senere tid har vi oppgradert hytta. Vi har også vedlikeholdt hytteveien som min far i sin tid opparbeidet i Vi kan ikke se at vi får noen fordeler ved at det etableres et gruveanlegg rett i nærheten av hytta. Derimot ser vi en rekke trusler mot vårt hytteparadis. Dette vil bli beskrevet senere og tiltak for løsninger vil bli foreslått. Vi er ikke imot at det skapes arbeidsplasser i kommunen, men hensyn til miljø og omgivelser bør utredes nøye før man utfører første spadestikk. For kontakt Lars Haugen Hansmarkvn Tromsø / lchaugen@hotmail.com Lars Haugen Side

3 Bilde 1 Skogly Bilde 2 Gorahatjavri 3 Merknader 3.1 Påhugg I forslag til planprogrammet, pkt. 5.4 er det i fig. 5-3 (fig.1), skissert to alternative påhugg. Alternativ 1 er er lokalisert ved Dypelva, ca 600 m i luftlinje fra min hytte. Alternativ 2 er ca. 50 m i luftlinje fra min hytte. Dette påhugget er på vestsiden av vannet ifølge Øystein Rushfeldt. Vi anser alternativ 2 som helt ødeleggende for hytta. Det vil gjøre hytta verdiløs og helt ubeboelig. Grunnen til det er at et så nært påhugg vil medføre et stort areal til rigg, maskiner, og anleggsvei. Dessuten anser vi at støy, støvplager og nærheten til anleggsdriften, vil gjøre oppholdet på hytta uutholdelig. Alternativ 1, anses som langt mindre belastende enn alternativ 2. I følge andre møte med Øystein Rushfeldt, vil Nussir gå for denne løsningen. Men da det i forslag til planprogram ikke er avklart påhugg, forholder vi oss til dette inntil videre. Lars Haugen Side

4 Figur 1 Påhugg, kilde Fare for drenering og tømming av Gorahatjavri. Malmåren går rett forbi sørsiden av vannet, se fig.2. Malmårens utstrekning er ikke kjent, og kan gå under vannet. Avhengig av hvor påhugget settes inn og hvor tunnelene drives, er det en fare for at man ved sprengninger eller boringer i vannførende forkastninger, kan forårsake en delvis eller hel drenering av vannet. Malmen er orientert i grunnen, se fig.3, i et skråttliggende lag, ca. 200 m tykt, som går helt opp til overflaten. Ut fra figur 4, har vi oppfattet at det utvinnes malm fra bunnen og oppover mot overflaten. Denne drivemetoden øker sjansene for at vannet dreneres dersom man utvider malmutvinningen i nærheten eller under vannet. Den mest kjente tømming av vann i nyere tid, er tømming av Lutvannet ved tunneldriving i forbindelse med bygging av Romeriksporten utenfor Oslo. Midt i vannet kommer det opp underjordiske kilder. Dette er erfart ved at når man svømmer over vannet, er det veldig kaldt ut på midten. Om vinteren er det luftbobler midt på isen, noe som indikerer oppkome. Dette kan tyde på at det er en del forkastninger i terrenget som vannet følger. Lars Haugen Side

5 Figur 2 malmutstrekning, kilde 5 Figur 3 Malmens orientering, kilde 5. Lars Haugen Side

6 Figur 4 Driving av gruve kilde 5 og Fare for bortfall av drikkevannskilde. Som tidligere nevnt er det en unik vannkilde ved siden av hytta med klart kildevann. Ved driving av tunneler i nærheten kan underjordiske kilder forandre løp og oppkommet i bekken kan forsvinne. 3.4 Fare for forurensning av Gorahatjavri og drikkevannskilde. Tunneldrift gjør ofte bruk av vann og forurensende injiseringsstoffer. Utslipp av disse i vannførende forkastninger kan forurense vann så vel som drikkevannskilde. 3.5 Tiltak for å motvirke pkt Det bør foretas undersøkelser av fagfolk som f. eks. hydrogeologer, for å få avgrenset en sikkerhetssone rundt vannet, ved å undersøke forkastninger. Det henvises for øvrig til forurensnings og drikkevannsforskriften. Drikkevannsforskriften angir klart grenseverdier for metaller og stoffer i drikkevann og allerede nå bør det innsamles råvannsdata fra bekkekilde og Gorahatjavri. Sistnevnte fordi vannet brukes som drikkevannskilde av hytter nedenfor vannet, enten i form av overflatevann eller brønner. Brønner kan forurenses ved at de har sitt influensområde av vann fra Gorahatjavri eller andre kilder som kan bli forurenset av gruvevirksomhet. Lars Haugen Side

7 Det bør for øvrig bemerkes drikkevannsforskriftens 4, om forbud mot forurensning av vannforsyningssystem. Det er forbudt å forurense vannforsyningssystem og internt fordelingsnett dersom dette kan medføre fare for forurensing av drikkevannet. 3.6 Landdeponi og forurensning Det foreslåtte landdeponiet (fig.5), som er planlagt, virker svært uheldig plassert med hensyn til forurensning av vann og drikkevannskilder. Langvannet som for øvrig er et godt fiskevann, ligger høyere oppe i terrenget en demningsvannet som ligger på nordsiden av dette. Av den grunn er det mulig gjennom bekker og underjordiske forkastninger at forurensninger når vann og drikkevannskilder. Ut i fra møte med daglig leder i Nussir (kilde nr.2) kan han fortelle at det er planlagt å blande saltvann i gruveavfallet for å kunne pumpe det opp i deponiet. Vannet vil fordampe og det vil dannes en hard overflate. Dette høres bra ut i teorien men hva med voldsomme regnskyll som kan oppstå. Vil ikke disse kunne løse opp avleirete salter, kobberpartikler og forurense miljøet? Det man vet er at et 1kg kobber pulver har mye større overflate enn 1kg massiv kobber. På grunn av at pulveret har et mye større areal, har dette et større forurensningspotensial. Legges det tett duk i bunnen? Drikkevannsforskriften angir grenseverdi for kobber til 0,1 mg/l ut fra behandlingsanlegget. Det må bemerkes at de fleste hytter, fritidshus og mange beboelseshus i området har private brønner eller henter vann fra overflatekilder. De er derfor en svært sårbar gruppe, som stoler på at råvannet er rent. De tar aldri vannprøver og har ikke renseanlegg på vannet. Rent vann i området har vi tatt som en selvfølge, men med et landdeponi av denne størrelse er det ingen av oss som er sikker. Vi har selv sikret vår kilde for reinsdyr ved å gjerde inn denne, men forurensning i grunnvannet ved gruvedrift har vi ingen mulighet for å forhindre. Det er ingen som vet hvordan en forurensning av drikkevannskilder vil virke inn på berørte parter. Det kan være kortvarige eller snikende langtidsvirkninger som først gjør seg gjeldende etter flere år. Vil bare nevne Svartevannsdiket i Bergen hvor folk ble langvarig rammet av Gardia parasitter. Selv om det i denne saken ikke er fare for parasitter, vet man ikke hvilken kjemiske forbindelser som kan dannes ved gruvedriften og forurense drikkevannskildene. Vi forslår derfor at man ikke anlegger et landdeponi i området og heller satser på alternativ løsning som er sjødeponi. Det vises til kilde 6 en senere rapport om utredning av landdeponi. Vi vil bare bemerke at selv om man asfalterer hele grunnen, vil det etter vår mening ikke endre risikoen for forurensning av området. Dette fordi at på et så stort areal er muligheten for lekkasjer betydelig. Vi mener at et neddykket depot øker sjansene for skade på miljøet. Fyllingen vil ved mye overvann være å karakteriseres som en demning med risiko for brudd. Ved brudd kan den være til fare for liv. Regner med at den vil komme under damforskriften, klasse 2? Lars Haugen Side

8 Figur 5 foreslått landdeponi, kilde nr Sjødeponi og forslag til løsning Det er knyttet mange miljøutfordringer til sjødeponi, både med hensyn til laksen i Repparfjordelva og fisket i fjorden. I planutredningen (kilde 1) er det i kapitel 6.19 forhold som ikke behøves utredes nærmere under kapitel Alternative lokaliseringer i sjø mht. deponering, her er det et lite spørsmål om deponering som er bortforklart på en lettvint måte; Det har i flere sammenhenger vært spurt om avgangsmassene, for eksempel ved bruk av lekter, kan fraktes vekk fra Repparfjorden og dumpes på store havdyp. Dette er alternativer som vurderes som uheldige både mht. miljømessige og økonomiske forhold. Det at avgangsmassene dumpes fra en lekter medfører at de slippes i de øvre vannlag, og spres med havstrømmene over et stort område. Dermed vil finstoff og partikler være i de øvre vannmasser i perioder for så å bli spredd over et stort område på havbunnen. Det vurderes som sannsynlig at dette vil kunne ha store negative miljømessige konsekvenser, samtidig som det blir meget utfordrende å utrede aktuelle konsekvenser. Samtidig vil selve transporten gi uheldige miljøkonsekvenser gjennom økte utslipp. Transporten vil samtidig være et svært fordyrende element for Nussir ASA. Samlet vurderes ovennevnte forhold som såpass uheldig at det ikke legges opp til viderevurderinger i konsekvensutredningen. Lars Haugen Side

9 Vi skal ikke gå inn på økonomien ved denne løsningen, men miljømessig mener vi at denne metode vil medføre mindre miljøbelastningtøyer enn løsningen med å føre avfallet ut på de samme plasser som Folldal verk i sin tid førte slammet. Men dette er under forutsetning at det brukes nedføringsrør. Dette er gjort tidligere, blant annet av Oslo Havn når de i forbindelse med bygging av Bjørviga fjernet mengder med forurenset slam og deponerte slammet på dypet ved hjelp av nedføringsrør utenfor Nesodden. Ved bruk av denne metoden er det lite trolig at slammet vil løses opp i de øverste lag og bli spredt over stort område. Dersom denne løsning er for kostbar i oppstarten, bør den bli vurdert når prosjektet har fått en bedre økonomi. Det forslås at denne metoden utredes nærmere både med hensyn til teknikk og økonomi, se fig.6 Figur 6 Prinsipp for nedføringsrør Ut i fra kostnadene for landdeponi på 1,3 milliarder (kilde 6), bør man vurdere sjødeponi. For denne summen kan det gjøres mye dersom man tar påhugg i Neverfjorden og deponerer massene med rør fra lekter ut på dypet der. 3.8 Støy Det bør lages støysone kart ved hjelp av feltundersøkelser som viser hvilken innvirkning som naboer får av virksomheten. Området hytta ligger på, er ikke regulert, og er et LNF område, (Landskap Natur og Friluftsområde). Det forutsettes at lovens krav for støy i disse områdene blir opprettholdt. Lars Haugen Side

10 3.9 Støv Ved påhugg i Dypelva anser vi muligheten for støvplager som liten i den perioden påhugget pågår. Men trusselen anses som større ved et eventuelt landdeponi, som ikke er ønsket ut i fra tidligere beskrivelse Kulturminner i området Det vises til kulturminnefaglig rapport, (kilde 3) om mulige samiske funn av ildsteder rundt vannet. Det er en hustuft som feltundersøkelsen muligens har oversett. Denne tuften var på plassen allerede før hytta ble bygd i Kan tuften være et sjøsamisk sommerfjøs? Har ingen bilder av den, men viser til kartplassering. Vi kan ta bilder, og oversende til Elin Rose Myrvoll, NIKU, neste gang vi er på hytta dersom det er ønskelig. Hustuft Figur 7 plasseringsområde for hustuft 4 Kildehenvisninger kilde nr 1 Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune. Forslag til planprogram, datert 25 mars Rapporten er utarbeidet av Sweco Alta ved Thor Arthur Didriksen. kilde nr 2, 2 møter med Øystein Rushfeldt, daglig leder i gruveselskapet Nussir. kilde nr. 3 Kulturminnefaglig rapport /Repparfjord, Kvalsund kommune (227/2009, NIKU), kilde nr 4 Resipientundersøkelse / grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden 2008 Lars Haugen Side

11 kilde nr 5 Intern selskapsrapport fra Nussir a/s til sine aksjeeiere, datert kilde nr 6 Rapport Vurderinger av lokalisering og oppbygging av landdeponi tilknyttet planlagt gruvedrift i Repparfjord Nussir ASA Lars Haugen Side