Achieving School Accountability in Practice. Presentasjon på KUL-konferansen

Transkript

1 Achieving School Accountability in Practice Presentasjon på KUL-konferansen

2 Hva er accountability? Accountability: evne til å stille til ansvar: De som skaper resultatene står til ansvar for dem som har gitt dem deres mandat. Accountability forutsetter handlingsrom. Utdanningssystemets tradisjonelle styringserfaring: 1. styre rammebetingelser 2. styre gjennom læreplan Nyere styringsformer: styre på (et utvalg ) av resultater, kartlagt gjennom nasjonale prøver og internasjonale sammenlignende tester Læringskurven er bratt Vi er fortsatt i en formativ fase: Læreren skal få et klart definert ansvar (Stoltenberg)

3 Accountability siver inn Omfattende mediedebatt etter lanseringen av resultater fra nasjonale prøver og PISA 2006 Skyld, skyldunngåelse og skyldfordeling er integrerte ledd i den nye styringsmåtens virkemåte Sterke virkninger Avstanden mellom de som har makt og de som ettersees øker Ansvarsstyring - et norsk navn for accountability.

4 Ansvarsstyring som ideal hva kan vi tjene? Skolen må kunne gjøre rede for hvordan offentlige midler ivaretas Accountability - et meget sterkt styringsverktøy: resultatorientering er på dagsorden som aldri før. Bruken av accountabilitysystem er vanskeligere jo mer komplisert målstruktur den forvaltning som skal styres, har. Ønskede virkninger: resultatforbedring over tid

5 Resultatforbedring: lesetester i Oslo

6 Ansvarsstyring som ideal Hva kan vi miste? Mulige utilsiktede bivirkninger accountabilitysystemet skyter tilbake: målforskyvninger (teaching to the test), karakterinflasjon, juks? Sterke incentiver -> styringsinstrumentene korrumperes. Testene som kartlegger resultatene står i et spenn mellom pålitelighet og gyldighet: påliteligheten vil true gyldigheten.

7 Hva undersøkte ASAP? ASAP STRUCTURES Economical & structural conditions of schooling PROCESSES Curriculum enactment and schooling PRODUCTS Outputs and outcomes of schooling State Level The politics of schooling Break it or make it The new tool kit of school politics (1.1) Back to the future The changing role of curriculum politics (1.2) Count on me The new tool kits of evaluation. (1.3) District Level The policies of schooling It s your choice, isn t it? Diversity or division in schooling? (2.1) Room to move What school owners can do. (2.2) Bad news is good news What to do when evaluation hits the ground. (2.3) School level The practice of schooling Take care of yourself What difference does self governance make? (3.1) The terms of the trade When teaching changes, does learning do so too? (3.2) Sense and sensibility What assessment tells you about teaching. (3.3)

8 Noen ASAP-produkter: PISA according to PISA (Wien 2007) Ansvarlighet i skolen. Politiske spørsmål og pedagogiske svar (Cappelen mai 2008) Ansvar og kvalitet. Strategier for styring i skolen PISA i et kritisk perspektiv (Oslo 2008) Engelsk bok om PISA-kritikk, kommer på (Routledge 2008) Accountability in education. An international handbook of an emerging field (Routledge 2009)

9 Slakk i skolen Hvis vi hadde fått lov å leve i fred og definert våre egne standarder, hadde ikke de standardene vært gode nok i forhold til våre elever. Andre skoler har foreldre og andre pressgrupper som er med på å pushe standardene. Vi har ikke det.. Det er kjempeviktig at noen andre som er med på å definere standardene for oss, og at vi presser oss til å levere bedre resultater.

10 Lite trykk, svake anstrengelser Elevene tok lett på det. Før var det mange ganger sånn at jeg tenkte: de skriver jo så mye; det ser fint ut. Så vi var fornøyd.

11 Rasjonell rekonstruksjon av situasjonslogikk Elev jobbe hardt jobbe lite L: høyt trykk E:3, L:3 E:5, L:1 L: Lavt trykk E:1, L:5 E:2, L:2

12 Accountability på skolenivå CASE 1: Accountability virker. Men til hvilken pris? CASE 2: Accountability virker CASE 3: Accountability virker ikke

13 CASE 1: Accountability virker Nasjonale prøver skole fra bunnsjiktet: Lærer: Det var når media kom på banen at det begynte å skje noe Journalist: Hvordan føles det å være rektor på byens dårligste skole? Oppslag dagen etter: NN skole: dårligst i byen Vi måtte få avstand til det først, og så kunne vi ta fatt.

14 Jeg stod på REMA og leste om det i avisen. Det ble tøft. Jeg har særlig vært involvert i å utvikle metodikk for matematikkfaget. Vi har deltatt i ulike prosjekter over flere år. Derfor ble det ekstra vondt når vi fikk de svake resultatene. Action Desires Beliefs Emotion Information

15 Jeg begynner å føle at jeg ikke er dyktig matematikklærer og at jeg ikke har gitt elevene det de skal kunne. Action Desires Beliefs Emotion Information

16 Presset fra foreldre og nærmiljø ble sterkt Hele skolen ble berørt. Presset kom fra kolleger Action Desires Beliefs Emotion Information

17 Skoleforbedringstiltak Det var svære diskusjoner. Nasjonale prøver ble satt på dagsorden, i plangruppen og i teamene. organisatoriske endringer, fordelt elevene i mindre grupper, nye lærere kom inn

18 Teaching to the test De lærerne som hadde neste klassetrinn, ble utrolig opptatt av de nasjonale prøvene. De rettet sin undervisning mot å ikke skulle skåre dårlig. Til å drille elevene faglig og i prøveformen. Det gjorde de bevisst. (Inspektør).

19 Det med de nasjonale prøvene ligger i bakhodet (dårlige resultater i året 2004). Og jeg tenker: Aldri mer. Action Desires Beliefs Emotion Information

20 Det var ikke slik at skolesjefen kontaktet rektor og snakket om resultatene fra nasjonale prøver. På medarbeidersamtalen som fulgte, ble resultater fra nasjonale prøver aldri nevnt. Det ble for touchy.

21 CASE 2: Accountability virker Områdedirektør: her er dere for lite tydelige, her må dere gjøre sånn og her må dere gjøre sånn. Jeg synes det er mer belastende. Da jeg startet som rektor her, hadde vi et helt annet system. Nivået over var mye mer støttende. Du kunne ringe og si at det var ting en ikke fikk til eller lurte på. Nå føler vi at det er best å tie stille. Vi snakker heller med hverandre.

22 CASE 3: Accountability virker ikke Vi satte inn en lærer som tok et intensivt kurs med de som ligger rett under kritisk grense En del av de som lå litt over kritisk grense ved testinga i oktober, de datt under (ved retesting i juni). Så totalt sett så var det ikke noe forbedring på NN skole.

23 Accountability som strategisk grep Den bevisstheten er ikke der i dag, tror jeg. Det er resultatet som teller. Dette handler om accountability. Det (må) sitte i ryggmargen på læreren. Så har vi systemer, og vi har oppfølging.. Resultatene skal være betre målt årleg. Er det nok press i (systemet), nok trykk i det til at rektor virkelig tar ansvar?. Rektor får større legitimitet til å forlange at det skjer noe nedover i systemet. Ønskelige virkninger og uønskede bivirkninger

24 Fra boka Ansvarlighet i skolen. Politiske spørsmål og pedagogiske svar Vanskelig å finne et adekvat norsk begrep på accountability Nye læreplaner representerer et systemskifte i norsk læreplanforvaltning ved å desentralisere beslutninger om fagenes innhold Den nye reformens ambisjon var å redusere planarbeidet og legge vekt på oppfølging. Men økt planleggingsarbeid er blitt systemets slagside.

25 Ansvarlighet i skolen. Politiske spørsmål og pedagogiske svar Kommunene fyller i varierende grad det nye handlingsrommet -> mye er opp til skolene Pressen opererer som et element i en funksjonerende accountabilitystruktur Målinger av undervisningskvalitet viser lærernes sårbarhet; i beskjeden grad nyttiggjør lærerne seg av målingene.