Pedagogisk-psykologisk tjeneste på nett. Helgelandsprosjektet Erfaringer Laila Brosveet Lorentzen, s-teamleder Midtbygda Sentralskole, Dønna

Transkript

1 Pedagogisk-psykologisk tjeneste på nett. Helgelandsprosjektet Erfaringer Laila Brosveet Lorentzen, s-teamleder Midtbygda Sentralskole, Dønna

2 Dønna

3 Midtbygda Sentralskole

4 Midtbygda Sentralskole Barne- og ungdomsskole 114 elever Organisert i 7 klasser, 4 på barnetrinnet og 3 klasser på ungdomstrinnet 17 lærere og 3 assistenter Vi er organiserte i 4 team: småskole-, mellomtrinn-, ungdomsskole- og S-team

5 Før: Ringe eller skrive til PPT-kontakten. PPT ofte opptatt eller ute på reise. Måtte huske å ringe senere på dagen eller en annen dag. Kalle inn til ulike møter der alle som var involverte måtte møte. Alltid en eller annen som var borte, som ikke fikk med seg den nye informasjonen.

6 Vi måtte skrive nøyaktige referater fra alle møtene, likevel var vi ikke sikret at alle forstod hva vi egentlig var blitt enige om. Det gikk bort mye tid til å avtale møter og avholde/sitte i møter. Vi hadde hele dager der PPT og skolen tok for seg mappene for å bli á jour. Det kunne dukke opp ting i evalueringsmøtene som PPT ikke var informert om.

7 PPT-styret PPT-leder Helsesøster Barnevern Lege Psykiatri PPTkontakt Helpetjenesten S-team- leder S-team Barnet Heimen Lærere Rektor, skolen Familien Klasseteam Plangruppa

8 Nå tar vi som oftest kontakt via it s learning. Der har vi prosjekt for enkeltelever i et lukket rom.

9

10 Hjelpetjenesten PPT Heimen S-teamleder Skolen Rektor Lærere

11 Prosjektet har vært en suksess!

12 Barnet Barnet er i sentrum. Vi samarbeider om det enkelte barnet, det er lettere å holde fokus. Klassen og diskusjonen rundt den tilhører et annet forum. Presisjon i kommunikasjonen. Det er de lærerne som arbeider rundt barnet som er inviterte. Vi koder elevene, anonymiserer.

13 Heimen I noen tilfeller kan heimen være med på gruppa. Vi kan redigere tilgangen til informasjonen vi legger ut. Vi kan også lage et eget samarbeidsprosjekt heim/skole/ppt. Det har vi gjort i enkelte tilfeller.

14 Den enkelte lærer Føler at det de bidrar med er viktig. Deres mening blir hørt av alle i gruppa. Alle får sagt sitt. Det er ingen som får mer taletid enn de andre. Alle er like betydningsfulle. Får større, helhetlig oversikt over de elevene det gjelder. Ofte sitter lærere på ulik informasjon som til sammen kan gi grunn til bekymring eller glede Skifter kurs under veis etter veiledning og diskusjon. Kompetanseheving.

15 De tvinges til å dele erfaringer, får ikke være så private. Får tatt opp ting med en gang. Behøver ikke vente til det passer for alle sammen, får tatt opp saken mens den er varm. Kan sette seg ned noen minutter om kvelden og summere opp dagen. Når de har fått litt tid på seg. Får respons fra de andre i gruppa med en gang dersom de stiller spørsmål. Umiddelbar respons. Kan selv gi respons til alle i gruppa dersom de har noe å tilføye.

16 S-teamleder og s-team Tar direkte kontakt med lærere som har eleven. S-teamleder får et større kontaktnett enn s-teamet. Kan invitere inn lærere i prosjektet dersom det er nødvendig for helheten. Ikke bare spu-lærere. Kan invitere lærere med spesiell kompetanse som kan se saken fra nye sider. S-teamleder og PPT kan oppmuntre de som sjelden skriver slik at de blir dristigere. Har du prøvd? Er det kanskje lurt å? Jeg tenker at Legger ut all informasjon som gruppa har behov for på it s learning.

17 Møteinnkallinger på it s learning. Kan bruke verdifull tid sammen med PPT på nye saker og bekymringer for enkeltelever. Vi evaluerer under veis. Det er ikke behov for å ha med PPT på alle evalueringsmøter vår og høst. PPT-kontakten er oppdatert på sakene når hun kommer til skolen. Hun kan lese gjennom det som er skrevet før hun kommer på møter. Tidsbesparende.

18 Rektor og skolen som enhet Alle parter holdes løpende informert. Rektor og administrasjonen også. Flere tenker samtidig. Tilgjengelighet hele tiden bare en har pc. Vi fikk respons fra Puerto Rico. Helsesøster kan være med i prosjektet. Skolen kan ha direkte kontakt med Hjelpetjenesten i kommunen

19

20 Problemstilling Hvilken betydning kan nettkommunikasjon ha for utvikling av det interne samarbeidet på skolen og for samarbeidet med eksterne instanser, og hvilke utfordringer innebærer dette?