Istra Verdi: 4. Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Transkript

1 Istra Verdi: 4 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Rauma Inventør: JKL Kartblad: 1319 IV Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal Areal: 1583 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Området ligger innerst i Isterdalen, ca 10 kilometer rett sør for Åndalsnes, i Rauma kommune. Isterdalen har en utpreget og dyp U-dalsprofil. Nedenfor bergveggene som omkranser dalføret er det fint utformete grusvifter og store rasmarker. Dalbunnen i nord er slak og bred med flommark og sakteflytende vassdrag. Videre oppstrøms går vassdraget partivis i strie stryk og små fosser som unntaksvis produserer litt fosseyr. Øverst ved Trollstigen faller vassdraget bratt ned flere hundre høydemeter, og her inngår en serie større fossefall med konstant fosserøykeffekt. 4 kjerneområder/naturtypelokaliteter er avgrenset innenfor hovedlokaliteten. Hovedlokaliteten er vurdert å være middels godt arrondert. Inngrep i form av bilveier, granplantefelt og annen kulturmark har gitt en noe ujevn avgrensing. Vegetasjonen varier ganske mye innenfor avgrensingen. I indre og høyereliggende deler (over ca 220 m.o.h.) er det vesentlig fattig bjørkeskog. På lavere høydenivå gjør andre treslag seg mer gjeldende. Gråor er ofte det dominerende treslaget, eventuelt sammen med bjørk. I tillegg er det stedvis mye selje, rogn, osp, alm, hassel og litt hegg. Innenfor kjerneområde 2 finnes en del flompåvirket gråor-heggeskog av strutseving-utforming. Gråor-almeskog med rik og frodig vegetasjon er konsentrert til kjerneområde 1. På høyereliggende nivå inngår flere alpine vegetasjonsutforminger, rasmarker, blokkmark, og bergvegger. Innenfor kjerneområde 3 inngår noe rik fjellflora, staude-eng og fosse-eng. Mye av skogarealet er temmelig aldershomogent, småstammet og forholdsvis ungt. Slike områder har trolig vært ryddet og holdt åpne gjennom intensivt utmarksbeite tidligere. Andre steder er skogstrukturen mer heterogen og spredningen i alder og dimensjoner bedre. Spesielt innenfor kjerneområde 1 og 2 finnes parti med velutviklet naturskogsstruktur og høy tetthet av grovvokste og tydelig gamle løvtrær. Høyere opp blir skogen igjen småvokst, noe som delvis skyldes klima, edafiske forhold og forstyrrelser som snøskred. I nordvest holdes imidlertid skogen fremdeles langt på vei nede av husdyr. Deler av gråor-almeskogen har høy tetthet av gammel alm, inkludert flere hule. Ospeholtene er heller småvokste og dødvedmengden lav. Dødvedkontinuiteten er tolket å være relativt svak i hele området, men det er en viss kontinuitet i enkelte dødvedelementer, slik som døde greiner av alm. Området har størst verdi for luftfuktighetskrevende lav og moser, men er også viktig for kontinuitetskrevende arter tilknyttet alm. 9 rødlistearter er påvist. De største naturverdiene er konsentrert til dalbunnen og hovedvassdraget, men de vestvendte lisidene med alm har også spesielle kvaliteter. Av truete vegetasjonstyper har gråor-almeskog (LR) ganske god dekning, og det er viktige forekomster av fosse-eng (VU). Lokaliteten vurdert å ha regional til nasjonal naturverdi, tilsvarende 4 poeng. Lokaliteten vil kunne bidra til inndekking av de prioriterte skogvernmanglene lavlandsskog (sørboreal sone) og rike skogtyper (gråor-almeskog). Feltarbeid Området ble undersøkt av Jon T. Klepsland i slutten av september 2008, i løpet av to feltdager. Hele undersøkelsesområdet er gjennomgått. Befaringsruten ble lagt både til dalbunnen og lisidene. Også vassdraget opp til Stigfossen er raskt undersøkt. Tidspunkt og værets betydning Stort sett oppholdsvær gav gode registreringsforhold. Tidspunktet var gunstig med hensyn til alle ettersøkte organismegrupper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktige skogtyper i Norge. Undersøkelsesområdet var på forhånd ganske grovt angitt av Fylkesmannen i Møre og Romsdal i samarbeid med DN. Undersøkelsesområdet var angitt å gjelde den indre og skogkledde delen av Isterdalen; fra ca 500 meter sør for Bøsetra og opp til Trollstigen. Dette utgjorde en strekning på ca 4,5 kilometer i luftlinje. Undersøkelsesområdet ligger innenfor nedbørsfeltet Rauma, Istra, der Istra ble vernet mot videre vannkraftutbygging i Verneplan III for vassdrag (St.prp. nr ).

2 Tidligere undersøkelser Det er utført naturtypekartlegging i Rauma kommune (Jordal & Stueflotten 2004), og i den forbindelse ble flere naturtypelokaliteter avgrenset innenfor det aktuelle undersøkelsesområdet til Istra. Naturtypeavgrensingene bygger delvis på en tidligere rapport hvor verdien av flere deltema for Istra-vassdraget ble vurdert (Melby & Jordal 2000). Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersøkelser er foretatt i Istra av Nøst (1981). På grunnlag av plankton- og bunndyrsamfunnene ble vassdraget karakterisert som ultra-oligotroft. Det foreligger f.ø. spredte funn av lav og moser fra Isterdalen, både offentlig tilgjengelig materiale (Naturbase 2009) og private innsamlinger (Gudmund Moen m.fl.). Beliggenhet Området ligger innerst i Isterdalen, ca 10 kilometer rett sør for Åndalsnes, i Rauma kommune. Naturgrunnlag Topografi Isterdalen har en utpreget og dyp U-dalsprofil. Dalsidene blir gradvis brattere med høyden, og øvre deler består av stupbratte og tilnærmet vegetasjonsløse bergflòg. Nedenfor bergveggene som omkranser dalføret er det fint utformete grusvifter og store rasmarker. Dalbunnen i nord er slak og bred med flommark og sakteflytende vassdrag. Videre oppstrøms går vassdraget partivis i strie stryk og små fosser som unntaksvis produserer litt fosseyr. Øverst ved Trollstigen faller vassdraget bratt ned flere hundre høydemeter, og her inngår en serie større fossefall med konstant fosserøykeffekt. Vannføringen tilsvarte er liten elv ved befaring. Vassdraget er uregulert og vannføringen er trolig relativt jevn gjennom året. Flere mindre bekker drenerer inn på hovedvassdraget fra fjellområdene i øst og vest. Geologi Bergrunnen består av overveiende kvartsdiorittisk gneis (NGU 2009a). Dette gir normalt ikke grunnlag for spesielt rik vegetasjon. Imidlertid kan mineraler bli frigjort raskt ved sterk forvitring eller i kontakt med grunnvann, og dermed gi grunnlag for mer basekrevende arter. Isterdalens nedre dalsider og sørligste del er fylt med skredmateriale, og over dette reiser det seg nakne bergvegger. I nordre del er dalbunnen dekket av elvetransporterte avsetninger (NGU 2009b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 40% (ca 620daa) mellomboreal 20% (ca 310daa) nordboreal 30% (ca 470daa) alpin 10% (ca 160daa). Området strekker seg fra sørboreal til alpin vegetasjonssone, og ligger i klart oseanisk seksjon i følge Moen (1998). Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen varier ganske mye innenfor avgrensingen. I indre og høyereliggende deler (over ca 220 m.o.h.) er det vesentlig fattig bjørkeskog av småbregne- og blåbær-smyle-utforming. Spredt alm går imidlertid helt opp til 400 m.o.h. like øst for riksveiens to nederste hårnålssvinger. Skogen blir raskt småvokst og krattdannende i høyden. Blåbær- og fattig småbregnevegetasjon er også vanlig på lavere høydenivå. På lavere høydenivå gjør imidlertid andre treslag seg mer gjeldende. Gråor er ofte det dominerende treslaget, eventuelt sammen med bjørk. I tillegg er det stedvis mye selje, rogn, osp, alm, hassel og litt hegg. Innenfor kjerneområde 2 finnes en del flompåvirket gråor-heggeskog av strutseving-utforming. For øvrig veksler vegetasjonen i gråor- og bjørkedominerte bestand mellom blåbær, småbregne, og grasrike beitebetingete utforminger enten dominert av smyle eller sølvbunke. Mindre parti har rik storbregne-høystaude-vegetasjon, helst begrenset til fuktige terrengforsenkninger. Noe steder er småbregnevegetasjonen forholdsvis rik og der kan inngå gjøksyre, liljekonvall, myske og hengeaks. Gråor-almeskog med rik og frodig vegetasjon er konsentrert til kjerneområde 1. Der inngår bl.a. junkerbregne, ormetelg, tyrihjelm, trollbær, hvitsoleie, brunrot, skogsvinerot, storklokke, trollurt, kratthumleblom, myske, storklokke, kranskonvall, firblad, hundekveke, lundrapp og myskegras. Innenfor kjerneområde 3 i sør inngår litt rik fjellflora og staude-eng med bl.a. rødsildre, gulsildre, bergfrue, jåblom, fjellsmelle, fjellfrøstjerne, gullmyrklegg, brudespore, grønkurle, trillingsiv og svartstarr. På høyereliggende nivå inngår f.ø. flere alpine vegetasjonsutforminger, rasmarker, blokkmark, og bergvegger. Lengst nord inngår også parti med åpen til krattbevokst fattigmyr, både ombrotrof lyngdominert myr og minerotrof myr. Typisk dominerer bjørkekratt, einer, dvergbjørk, bjørnskjegg, blåtopp, rome, tepperot og flaskestarr. Granplantefelt er utelatt fra avgrensingen så langt mulig, men mindre bestand inngår nord for Knutsetra. Naturtype-/kjerneområdebeskrivelsene gir f.ø. noe utfyllende beskrivelse av vegetasjonen. Skogstruktur og påvirkning Mye av skogarealet er temmelig aldershomogent, småstammet og forholdsvis ungt. Slike områder har trolig vært ryddet og holdt åpne gjennom intensivt utmarksbeite tidligere. Andre steder er skogstrukturen mer heterogen og spredningen i alder og dimensjoner bedre. Spesielt innenfor kjerneområde 1 og 2 finnes parti med velutviklet naturskogsstruktur og høy tetthet av grovvokste og tydelig gamle løvtrær. Høyere opp blir skogen igjen småvokst, noe som delvis skyldes klima, edafiske forhold og forstyrrelser som snøskred. I nordvest holdes imidlertid skogen fremdeles langt på vei nede av husdyr. Beitetrykket later til å være spesielt høyt på rasviftene. Bjørkedominert skog er i snitt eldre enn gråordominert skog i området.

3 Dødvedelementer forekommer spredt til ganske rikelig, med sterk konsentrasjon til nevnte kjerneområder. Lokalt er det en viss dødvedkontinuitet i allefall m.h.t. til noen dødvedkvaliteter, men generelt er dødvedkontinuiteten dårlig eller helt brutt. Naturtype-/kjerneområdebeskrivelsene gir f.ø. noe utfyllende beskrivelse av skogstrukturen. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Istra. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Isterdalen, indre SØ Naturtype: Rik edellauvskog - Gråor-almeskog BMVERDI: B Intro: Naturtypelokaliteten er registrert av Biofokus v/ Jon T. Klepsland i forbindelse med bekkekløftprosjektet (2008) i regi av DN og NVE. Lokaliteten er også tidligere avgrenset som naturtype (Jordal & Stueflotten 2004). Avgrensingen er noe justert. Tidligere kjent kunnskap er trukket inn i teksten. Beliggenhet avgrensing: Lokaliteten ligger innerst i Isterdalen, på østsiden av Istra-vassdraget og like nordøst for Knutsetra. Avgrensingen omfatter nedre del av vestvendt li med noe varmekjær løvskog. Lokaliteten grenser til annen naturtype i vest og f.ø. til mer trivielle skogutforminger. Beskrivelse: Mye av arealet er gråor-almeskog (regnet som hensynskrevende (Aarrestad et al. 2001)). Resten betegnes bedre som boreal løvskog med innslag av alm og hassel. Dominerende treslag er gråor, bjørk og alm, men det er også mye selje, rogn, osp og hassel, og litt hegg. I gråor-almeskog er feltsjiktet ofte frodig og urterikt med stedvis strutseving, ormetelg, tyrihjelm, trollbær, hvitsoleie, myske, kratthumleblom, turt, sløke, vendelrot, kranskonvall, stornesle, firblad, hundekveke, lundrapp, myskegras og skogsvingel. Også junkerbregne, brunrot, skogsvinerot, storklokke, trollurt, storfrytle og skogmarihand er observert. Ovenfor riksveien er det hovedsaklig boreale løvskogsutforminger, og vegetasjon veksler mellom blåbær, småbregne og storbregne. Deler av skogen, spesielt ovenfor veien, er heller småvokst og relativt ung. I partier er skogen imidlertid sterkt fleraldret og det inngår en del store, gamle trær og dødvedelementer. Deler av gråor-almeskogen har høy tetthet av gammel alm, inkludert flere hule. Største målte alm var 80 cm dbh, største bjørk ca 55 cm, og selje ca 50 cm dbh. Ospeholtene er heller småvokste og dødvedmengden lav. Dødvedkontinuiteten er tolket å være relativt svak i hele området, men det er en viss kontinuitet i enkelte dødvedelementer, slik som døde greiner av alm. Arter: På gammel alm er påvist almekullsopp (VU), narrepiggsopp (NT), lønnekjuke, hvithodenål (NT), bleikdoggnål (NT), bleik skriblelav, lungenever, grynfiltlav, flishinnelav, skjellglye, skjerfmose og almeteppemose. Andre nevneverdige funn er rustkjuke, teglkjuke, krusfagermose, småstylte, fleinljåmose og vinflekklav. Lokaliteten er noe negativt påvirket av inngrep, fremst riksveien som løper tvers i gjennom. Langs veien er det felt en del gamle trær, spesielt på nedsiden hvor naturverdiene er størst. Verdibegrunnelse: Avgrensingen omfatter en velutviklet gråor-almeskog og f.ø. eldre sørboreal løvblandingsskog med dels frodig lungeneversamfunn. Lokalklimaet er fuktig og vegetasjonen stedvis temmelig rik. Flere krevende arter er påvist, hvor 5 rødlistete. Skogtilstand og artsinventar tilsier at lokaliteten i allefall er viktig (B-verdi). 2 Bøsetra S Naturtype: Gråor-heggeskog - Flommarksskog BMVERDI: A Intro: Naturtypelokaliteten er registrert av Biofokus v/ Jon T. Klepsland i forbindelse med bekkekløftprosjektet (2008) i regi av DN og NVE. Lokaliteten er også tidligere avgrenset som naturtype (Jordal & Stueflotten 2004). Avgrensingen og verdien er justert. Tidligere kjent kunnskap er trukket inn i teksten. Beliggenhet avgrensing: Lokaliteten ligger innerst i Isterdalen, sør for Bøsetra, Rauma kommune. Avgrensingen omfatter vassdragsnær gråor-heggeskog og bjørkeskog på strekningen Bøsetra til Knutsetra. Den er avgrenset mot myr, kulturmark, vei, annen naturtypelokalitet og mer trivielle skogutforminger. Beskrivelse: Gråor-heggeskog dominerer nordre del, opp (sør) til hvor vassdraget krysser høydekote 60. Deler av gråor-heggeskogen nærmest vassdraget er tydelig flompåvirket. Noe av denne skogen står også på elveør. I nordre del hvor avgrensingen er smalest dominerer småbregne- og blåbærvegetasjon. Vegetasjonen er som regel sterkt beitemodifisert med dominans av sølvbunke, og i tillegg engkvein, krypsoleie og bringebær. Tresjiktet er også temmelig ungt grunnet hogst og muligens tidligere intensivt beitebruk, men spredte eldre og ganske storvokste trær inngår. Lenger sør avtar påvirkningsgraden, både m.h.t. til felt- og tresjikt. Lengst sør er gråor-heggeskogen nærmest vassdraget meget velutviklet og bærer få spor etter (nyere) hogst. Det er høy tetthet av grovvokste og dels tydelig gamle gråor, enkelte er over 50 cm dbh. Flere har sterkt knortete (ujevn) stammestruktur og noen få er innhule. Også storvokst rogn og bjørk inngår. Stedvis er det rikelig med dødvedelementer som høystubber og læger i ulike nedbrytningstrinn. Feltsjiktet er mer opprinnelig og stedvis svært frodig med strutseving, skogstjerneblom, litt tyrihjelm, skogburkne og myskegras. På sidene går vegetasjonen raskt over i småbregne- og blåbærskog. Flekkvis er det noe rikt med myske. Bjørk og gråor dominerer, men rogn, hassel og selje er også viktige. Oppover sidene er skogen igjen straks tynnstammet og tilsynelatende relativt ung. Søndre del av avgrensingen domineres av åpen blåbær- og småbregnebjørkeskog på grunnlendt og dels storsteinet og kupert terreng. Relativt mange gamle bjørk inngår, inkludert et par med innhul stamme og inntil 50 cm dbh. Bergvegger med varierende eksposisjon inngår. Like nedenfor Knutsetra er et parti med eldre, Lobarion-rik gråor-bjørkeskog med mye rogn. Arter: Lavfloraen tilknyttet gråor og rikbarkstrær er meget rik, spesielt i eldre parti. På gråor er det både velutviklete lungeneversamfunn og glattbarksamfunn. Noen interessante funn er også gjort på bergvegger og gammel bjørk. Av interessante arter nevnes; kort trollskjegg (NT), kystkantlav (EN), hvithodenål (NT), vortenål, skyggenål, Pertusaria alpina, Lecanora albella, lungenever, skrubbenever, grynfiltlav, kystårenever, brun blæreglye, fitlhinnelav og barkravnlav. Poresoppene sårkjuke og orekjuke er påvist. Verdibegrunnelse: Lokaliteten omfatter parti med meget velutviklet og gammel gråor-heggeskog. Lokaliteten har helt spesielle lokalklimatiske forhold med konstant høy luftfuktighet, noe som har gitt grunnlag for en meget rik lavflora med mange sjeldne og krevende arter. Spesielt skal fremheves god forekomst av kystkantlav som er angitt som sterkt truet i rødlisten. På grunn av skogtilstand og artsinventar

4 er lokaliteten derfor svært viktig (A-verdi). 3 Stigfossen Naturtype: Fossesprøytsone - Moserik utforming BMVERDI: B Intro: Naturtypelokaliteten er registrert av Biofokus v/ Jon T. Klepsland i forbindelse med bekkekløftprosjektet (2008) i regi av DN og NVE. Lokaliteten er også tidligere avgrenset som naturtype (Jordal & Stueflotten 2004). Avgrensingen er noe justert. Tidligere kjent kunnskap er trukket inn i teksten, bl.a. mosefunn av Gudmund Moen. Beliggenhet avgrensing: Lokaliteten ligger helt innerst i Isterdalen og omfatter vassdraget og kantsonene langs denne på strekningen hvor Istra faller ned i Isterdalen. Beskrivelse: Vassdraget går i strie stryk og en serie fossefall på strekningen. Vassdraget er delvis dypt nedskåret i berggrunnen (gjel). Ulike utforminger av fosse-eng opptrer i fosserøyksoner langsmed vassdraget. Fosse-eng regnes som noe truet (Aarrestad et al. 2001). Noe rik fjellvegetasjon inngår også. Nederst inngår frodige høystaude-enger med vier, hvitsoleie, skogstorkenebb, blåknapp, fjelltistel, turt, sølvbunke og hvitbladtistel. I slik eng påviste Jordal & Stueflotten (2004) noe brudespore, grønnkurle og trolig hvitkurle (Pseudorchis albida). F.ø. er arealet preget av kortvokst fjellvegetasjon, rabber, moseutforminger av fosse-enger og bergvegger. Av basekrevende fjellplanter inngår bl.a. rødsildre, gulsildre, bergfrue, jåblom, fjellsmelle, fjellfrøstjerne, gullmyrklegg, trillingsiv og svartstarr. Arter: Spesielt nevneverdige karplanter omfatter cf. hvitkurle (VU), brudespore (NT), rødsildre og gullmyrklegg. Interessante mosefunn omfatter glanssåtemose, prakttvebladmose, småstylte, svanenikke og Pohlia longicolla. Verdibegrunnelse: Avgrensingen omfatter et ganske stort areal med relativt velutviklet fosse-eng av moseutforming. I tillegg inngår relativt rik fjellvegetasjon og staude-eng med rødlistearter. På dette grunnlag vurderes lokaliteten som klart viktig (B-verdi). 4 Trollstigen N Naturtype: Fossesprøytsone - Moserik utforming BMVERDI: C Intro: Naturtypelokaliteten er registrert av Biofokus v/ Jon T. Klepsland i forbindelse med bekkekløftprosjektet (2008) i regi av DN og NVE. Beliggenhet avgrensing: Lokaliteten ligger ca 800 meter sør for Knutsetra, innerst i Isterdalen. Avgrensingen gjelder et mindre fossefall og bergveggmiljø og kantskog omkring denne. Beskrivelse: Vassdraget går i et ca 3 meter høyt fossefall med nedslag i en kulp. Fossen gir noe fosserøyk som slår inn mot bergvegger, blokkmark og skogsmark. Fossen er omkranset av fattig og fjellpreget bjørkeskog. Arter: Interessante funn omfatter kort trollskjegg (NT), moseskjell, stor køllelav, heimose og småstylte. Verdibegrunnelse: Fosserøyksone med flere luftfuktighetskrevende arter. Liten lokalitet og begrenset artsmangfold peker i retning lokal verdi (C-verdi). Artsmangfold Området har størst verdi for luftfuktighetskrevende lav og moser, men er også viktig for kontinuitetskrevende arter tilknyttet alm. 9 rødlistearter er påvist. Karplantefloraen er stedvis relativt rik og variert. Innenfor gråor-almeskog er verdt å fremheve junkerbregne, trollurt, myske, brunrot, skogsvinerot, storklokke og kranskonvall. Innenfor (sub)alpine vegetasjonstyper er verdt å fremheve cf. hvitkurle (VU), brudespore (NT), bergfrue, rødsildre og gullmyrklegg. Mosefloraen er moderat variert. Ingen spesielt basekrevende arter er observert. Interessante luftfuktighetskrevende arter omfatter skjerfmose, glanssåtemose, prakttvebladmose, heimose, småstylte og rødmuslingmose. Andre interessante er fleinljåmose, krusfagermose, almeteppemose, svanenikke og Pohlia longicolla. De mest luftfuktighetskrevende artene opptrer imidlertid bare lokalt og sparsomt. Lavfloraen er også moderat variert, men området karakteriseres av kvantitativt velutviklete lungeneversamfunn. Mer krevende arter er fremst tilknyttet eldre gråor (helst flommarksskog), gammel bjørk og gammel alm. Verdt å fremheve er kystkantlav (EN), kort trollskjegg (NT), brun blæreglye, grynfiltlav, bleikdoggnål (NT), hvithodenål (NT), vortenål, skyggenål, bleik skriblelav og Pertusaria alpina, samt store mengder lungenever og skrubbenever. Jordsoppelementet virket dårlig utviklet. Ingen interessante ble observert. Av vedsopp ble det funnet noen moderat krevende på alm; almekullsopp (VU), narrepiggsopp (NT) og lønnekjuke. Andre interessante var rustkjuke og sårkjuke (Physisporinus sanguinolentus). Tabell: Artsfunn i Istra. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Campylopus gracilis Almefamilien Ulmus glabra Alm NT Stortelgfamilien Polystichum braunii Junkerbregne Orkidéfamilien Gymnadenia conopsea Brudespore NT

5 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Pseudorchis albida Hvitkurle VU Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Bladmoser Dicranodontium denudatum Fleinljåmose Levermoser Anastrepta orcadensis Heimose Apometzgeria pubescens Skjerfmose Bazzania tricrenata Småstylte Busk- og bladlav Bryoria bicolor Kort trollskjegg NT Collema nigrescens Brun blæreglye Leptogium lichenoides Flishinnelav Leptogium saturninum Filthinnelav Lobaria pulmonaria Lungenever Lobaria scrobiculata Skrubbenever Pannaria conoplea Grynfiltlav Peltigera collina Kystårenever Skorpelav Arthonia vinosa Vinflekklav Chaenotheca chlorella Vortenål Chaenotheca gracilenta Hvithodenål NT Chaenotheca stemonea Skyggenål Lecanora albella Lecanora cinereofusca Kystkantlav EN Sclerophora pallida Bleikdoggnål NT Sopp vedboende Hypoxylon vogesiacum Almekullsopp VU Kavinia himantia Narrepiggsopp NT Phellinus ferruginosus Rustkjuke Avgrensing og arrondering Lokaliteten er avgrenset på grunnlag av skogstruktur, inngrep, og til en viss grad topografi. Omkring Bøsetra er påvirkningsgraden høy, og naturverdiene få og fragmenterte. I lisidene i nordøst er det overveiende ung løvskog, og det er plantet inn en del gran. På motsatt side av dalføret er skogen krattformet grunnet snøskred og hardt beitetrykk. Eksisterende naturverdier i denne delen av området er derfor konsentrert til mer elvenær skog, noe som forklarer avgrensingen mot nord. Sørover er grenselinjene trukket slik at arealet med eldre, noenlunde produktiv løvskog er maksimert, men uten å inkludere store areal med kratt og glissen fjellskog uten spesielle naturverdier. Fra Knutsetra og sørover et stykke er det store granplantefelt og en del nyere hogstinngrep. Omkring Knutsetra er det dessuten noe gammel kulturmark og bygninger. Dette arealet er utelatt ettersom dette ikke har bevaringsverdi i denne sammenheng. Alternativt kan dette inkluderes i avgrensingen for bedret arrondering. I så fall bør det iverksettes restaureringsarbeid. Lengst sør er avgrensingen begrenset til den aller mest vassdragsnære naturen grunnet den høye graden av tekniske inngrep (bilvei i sikksakk), og f.ø. små naturverdier utenom fosserøyksonene. Deler av bilveien er imildertid av praktiske årsaker inkludert i avgrensingen ettersom den går tvers gjennom undersøkelsesområdet og delvis gjennom skog med høy naturtypeverdi. Samlet vurderes hovedavgrensingen å være middels godt arrondert. Andre inngrep Bygninger, granplantefelt og annen kulturmark er holdt utenfor hovedavgrensingen så langt mulig. Dette gjelder for eksempel store areal med granplantefelt sør for Knutsetra. Mindre bestand med gran nord for Knutsetra er likevel inkludert. Riksveien går gjennom to viktige kjerneområder/naturtypelokaliteter og utgjør det klart mest betydningsfulle tyngre tekniske inngrepet i området. Særlig uheldig er det at flere eldre løvtrær er felt på nedsiden av veien innenfor kjerneområde 1. Kløvveien er en mye benyttet turvei som går gjennom deler av kjerneområde 2. Der inngår også en nyrestaurert hengebru. Selv om stien er relativt bred er den tolket å ha liten negativ betydning. Vurdering og verdisetting Isterdalen er en bred U-dal som ikke intuitivt lar seg avgrense som bekkekløft. De største naturverdiene er konsentrert til dalbunnen og hovedvassdraget, men de vestvendte lisidene med alm har også spesielle kvaliteter. Av truete vegetasjonstyper har gråor-almeskog (LR) ganske god dekning, og det er viktige forekomster av fosse-eng (VU). Lokaliteten scorer middels høyt på de fleste delkriterier. Dødvedkontinuitet og gamle edelløvtrær er eneste kriterier som er vurdert lavere, sistnevnte grunnet lokal opptreden. Avgrensingen er noe ujevn og hakkete, men omfatter det vesentligste

6 av naturkvaliteter i området med god margin. Lokalitetsavgrensingen er vurdert å være velegnet for langsiktig ivaretakelse av eksisterende naturverdier. I samlet verdivurdering er det lagt spesiell positiv vekt på at det inngår forholdsvis store areal med gammel gråor-almeskog, og dels flompåvirket, gammel gråor-heggeskog. I tillegg er det høyt vektlagt at mye av skogarealet er svært humid, at det inngår mange sterkt luftfuktighetskrevende arter, og at det er utviklet flere små fosserøyksoner langsmed vassdraget. Særlig begrensende for verdien er at skogen utenom kjerneområdene ofte er aldershomogen og temmelig ung, at kontinuiteten i gammelskogselement er noe svak, og at dalføret er ganske betydelig negativt berørt av riksvei og granplantefelt. På denne bakgrunn er lokaliteten vurdert å ha regional til nasjonal naturverdi, tilsvarende 4 poeng. Lokaliteten vil kunne bidra vesentlig til inndekking av den prioriterte skogvernmangelen lavlandsskog (sørboreal sone), og i noen grad rike skogtyper (Framstad et al. 2002). Med hensyn til særlig prioriterte mangler på vestlandet innenfor aktuelle vegetasjonssoner (Framstad et al. 2003) gjelder gråor-almeskog. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Istra. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Isterdalen, indre SØ ** * * * ** ** ** - ** * ** 2 Bøsetra S ** ** * ** 0 * * - * ** *** 3 Stigfossen ** ** - ** * ** 4 Trollstigen N *** * - 0 * * Totalt for Istra ** ** * ** * ** ** ** ** ** ** ** ** 4 Referanser Jordal, J. B. & Stueflotten, 2004: Kartlegging av biologisk mangfold i Rauma kommune, Møre og Romsdal. Rauma kommune, rapport. 192 s. + kart Melby, M.W. & Jordal, J.B Verdier i Rauma (lstra), Rauma kommune i Møre og Romsdal. Utgitt av Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat. VVV-rapport Nøst, T Ferskvannsbiologiske og hydrografiske undersøkelser i Istravassdraget DKNVS Museet. Rapport. Zool. Serie: s.

7 R63 Istra (Rauma, Møre og Romsdal). Bøsetra n Isterdalen 29 otntinden Storgrov 2 1 Istra 28 onninga Knutsetra 16 Kongen 4 27 Kløvstien Bispen spevatnet Trollstigen Stigrøra Stigfossen Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk 1: Rutenett 1km Strupen WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mN mE mE Stigbottho

8 Bilder fra området Istra Trollstigen. Bilde tatt i Foto: Jon T. Klepsland Kjerneområde 2, med blikk nordover. Foto: Jon T. Klepsland Gammel alm og junkerbregne, kjerneområde 1. Foto: Jon T. Klepsland Gamle, knortete gråor med bla. vortenål, øvre (søndre) del av kjerneområde 2. Foto: Jon T. Klepsland