Bjorbekken-Sarvsfossen Verdi: 3

Transkript

1 Bjorbekken-Sarvsfossen Verdi: 3 Referansedata Fylke: Aust-Agder Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Bykle Inventør: JKL Kartblad: 1413 I Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 342 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Sarvsfossen og Bjorbekken ligger like øst for Bykle sentrum i Bykle kommune. Bjorbekken drenerer mot vest før den møter vinkelrett på Otra-vassdraget. Otra-vassdraget går i tunnel på den aktuelle strekningen og elveleiet er derfor tørt, mens Bjorbekken enn så lenge har ganske god vannføring. Bjorbekkdalen har en ganske dyp og skjermet bekkekløftprofil, men dalbunnen faller ganske jevnt og gir ikke egentlige fosser. Bjorbekkdalen er avgrenset som naturtypelokalitet i kategori bekkekløft. Ellers er gamle naturtypeavgrensinger videreført. Hovedavgrensingen strekker seg et stykke utover naturtypeavgrensingene for å sikre mer gammelskog. Vegetasjonen varierer en del innenfor området, og middelsrike utforminger dominerer. Småbregneskog og mesotrof (fattig) gras-høystaudevegetasjon er vanligst. Innimellom finnes storbregneskog, rikere høystaudevegetasjon og lågurtskog. Ingen sjeldne vegetasjonstyper inngår. Bjørkedominert skog dominerer, men også bestander med eldre granskog og varierte løvblandingsskoger med en del osp, selje, rogn og hegg er vanlig. Lokaliteten preges av såkalt gammelskog. Lokalt finnes en del gamle boreale løvtrær, men dødvedkontinuiteten er generelt svak. Kun to rødlistearter er påvist. Men, de regionalt meget sjeldne og sterkt fuktighetskrevende artene heimose, skrukkelav og rustdoggnål finnes. De viktigste naturverdiene knytter seg til de gamle løvskogsbestandene, og skjermete vassdragsnære bergvegger. Etter bekkekløftmetodikken er lokaliteten vurdert å ha regional naturverdi, tilsvarende 3 poeng. Med hensyn til prioriterte skogvernmangler vil avgrensingsforslaget i noen grad kunne bidra til inndekking av manglene internasjonal ansvarstype (bekkekløft) og kanskje rike skogtyper (lågurtskog). Feltarbeid Området ble undersøkt av Jon T. Klepsland i midten av august Det er gjort befaring langs begge sider av Bjorbekken, og omkring Sarvsfossen og et stykke nedstrøms langs Otra-vassdraget. Prioriterte naturtyper og andre biologisk viktige areal er undersøkt bedre enn restarealet. En del vurderinger baserer seg på avstandsobservasjoner. Deler av undersøkelsesområdet var svært vanskelig tilgjengelig p.g.a. bratt terreng. Feltarbeidet gav måtelig godt grunnlag for vurdering av naturverdier, inngrepsstatus og avgrensingsalternativ. Tidspunkt og værets betydning Sikten var brukbar denne dagen, men kraftige regnbyger vanskeliggjorde arbeidet noe. Tidspunktet var gunstig med hensyn til alle ettersøkte organismegrupper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktige skogtyper i Norge. Undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Aust-Agder i samarbeid med DN. På bakgrunn av dette ble undersøkelsesområdet nærmere definert av registranten. For Bjorbekken med Sarvsfossen ble undersøkelsområdet definert å gjelde en meter bred sone av terrenget omkring Bjorbekken fra samløpet med Otra til der bekkekløftprofilen flater ut i øst, sør for Stavenes. På samme måte ble bekkekløften omkring Sarvfossen ned til området der Bjorbekken møter Otra-vassdraget undersøkt. Otra-vassdraget er kraftig regulert med flere kraftstasjoner. Ved Sarvsfossen ledes vassdraget inn i tunnel. Elveløpet nedstrøms var tørt ved befaringstidspunktet. Tydeligvis foreligger det konkrete planer om utnyttelse av Bjorbekken til kraftproduksjon. Aktuelle inntakspunkter var avmerket med pinner på befaringstidspunkt, og konsesjon er gitt (se NVE 2009). Tidligere undersøkelser Naturtypekartlegging er foretatt i Bykle kommune i 2003 (se Artsdatabanken 2009), og i den forbindelse er en naturtypelokalitet i kategori bekkekløft avgrenset omkring Otra-vassdraget fra Sarvsfossen og ca 800 meter nedstrøms (til gården Lii). Det er før øvrig gjort flere inventeringer av karplantefloraen i området i løpet av de siste hundre år, men fortrinnsvis på gammel kulturmark, og i mindre grad i bekkekløftene (se Naturbase 2009). Registranten kjenner ikke til eventuelle andre naturfaglige undersøkelser innenfor aktuelt område.

2 Beliggenhet Sarvsfossen og Bjorbekken ligger like øst for Bykle sentrum i Bykle kommune. Naturgrunnlag Topografi Innenfor undersøkelsesområdet går Otra-vassdraget mot sør og sørvest. Bjorbekken drenerer fra øst mot vest. Vassdraget faller ganske jevnt fra 660 m.o.h. til møtet med Otra på ca 560 m.o.h. ca 800 lengdemeter mot vest. Deler av vassdraget går gjennom trange passasjer med steile bergvegger, men dalsidene er ellers stort sett såpass slake at skog er etablert. Dalbunnen er ganske slak og avrundet i ytre halvdel. Dalsidene lenger vekk fra vassdraget er imidlertid ofte bratte med bergvegger og blokkmark, og dalen får derfor en viss U-profil i ytre del. Otra-vassdraget kantes av høye og bratte bergvegger og skrenter mot nordvest, men slakere skogkledde lier mot sørøst. Elveløpet i bunn er bredt og gir derfor kløften et åpent preg. Bjorbekken går kun over i små fall og halvstrie stryk. Dette sammen med en vannføring tilsvarende en middels stor bekk gir ikke tilløp til fosseyr. Ved Sarvfossen har det før vassdragsreguleringen trolig vært kraftig fosserøykutvikling ettersom terrenget der brått faller høydemeter ned i et juv, og fordi Otra fører store vannmengder tilsvarende en stor elv. Geologi Berggrunnen består i hovedsak av granitt og granittisk gneis (NGU 2009a). Dette gir normalt ikke grunnlag for spesielt rik vegetasjon. Imidlertid kan mineraler bli frigjort raskt ved sterk forvitring eller i kontakt med grunnvann, og dermed gi grunnlag for mer basekrevende arter. Løsmassedekket varier fra tynt til manglende, men tykkere lag med morene opptrer i tilgrensende parti, der hvor gårdene ligger (NGU 2009b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 60% (ca 200daa) nordboreal 40% (ca 130daa). Området ligger i mellom- og nordboreal vegetasjonssone (Moen 1998). Med hensyn til oseanitetsgradienten ligger området i svakt oseanisk seksjon, men nær grensen til klart oseanisk seksjon (Moen 1998). Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen varierer en del innenfor området, og middelsrike utforminger dominerer. Sør for Bjorbekken er det overveiende fattige vegetasjonstyper som blåbærskog, småbregneskog og fattig rasmark. Rundt Sarvfossen er lavproduktiv og grunnlendt lyng-furuskog og fattige svaberg med lav karplantediversitet. I området mellom Sarvfossen og opp Bjorbekkdalen til Stavenes er en mosaikk av rikere vegetasjonstyper og blåbær-småbregneskog. Småbregneskog og mesotrof (fattig) gras-høystaudevegetasjon er vanligst. Innimellom finnes storbregneskog, rikere høystaudevegetasjon og lågurtskog. I de rikeste staudeutformingene inngår bl.a. firblad, hvitbladtistel, hvitsoleie, kranskonvall, myskegras, sløke, sumphaukeskjegg, teiebær og vendelrot. Lågurtvegetasjon opptrer fortrinnsvis på tykkere løsmasser og ved rufsete bergvegger. Stedvis inngår da bleikstarr, blåklokke, blåkoll, firkantperikum, gulaks, hengeaks, kranskonvall, markjordbær og tveskjeggveronika. I brattskrentene på nordøstsiden av Otra-vassdraget er det mye rasmark og krattskog med blandet løv hvor feltsjiktet flekkvis er ganske rikt og med varmekjære elementer. Der inngår bl.a. flekkgrisøre, fuglevikke, hundekveke, kranskonvall, ormetelg, taggbregne og trollbær. På berghyller og i ur finnes bergfrue, rosenrot og svartburkne m.fl. Med hensyn til treslagsfordeling er det overvekt av bjørkedominert skog. Langs sørsiden av Otra-vassdraget står en del grunnlendt og fattig lyng-furuskog. Bjørkeblandet granskog står i nedre del av Bjorbekkdalen. Spesielt langs Bjorbekkdalens nordside står mer varierte løvblandingsskoger med en del osp, selje, rogn og litt hegg. Skogstruktur og påvirkning Innenfor avgrensingen er overveiende såkalt gammelskog. I lia nord for Bjorbekken er likevel små parti med innplantet gran som nå er i hogstklasse 3 til 4. Gammelskogen er fleraldret og noenlunde godt aldersspredd. Den bjørkeblandete granskogen i vest er i tidlig til full aldersfase med grantrær inntil ca 140 år og 45 cm dbh. Furuskogene langs Otra fremstår ganske aldershomogene med få trær over 120 år. Død ved av både furu og gran opptrer meget sparsomt. Død ved av ulike boreale løvtrær opptrer langt hyppigere. Enkelte ganske grove læger av osp og bjørk inngår. Kontinuiteten i dødvedelementer av ulike løvtrær ser likevel ut til å være ganske svak. Stedvis er det ganske høy tetthet av tydelig gamle løvtrær. Dette gjelder fremfor alt bjørk, men også enkelte osp og selje. Spesielt nær bekkestrengen sentralt i bekkekløften omkring Bjorbekken står det et knippe virkelig gamle bjørk med typisk furete og ujevne stammer. Største målte stammediameter for osp er ca 55 cm dbh, for selje ca 40 cm og bjørk ca 45 cm. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Bjorbekken-Sarvsfossen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

3 1 Bjorbekken Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: B Intro: Naturtypelokaliteten er registrert av Biofokus v/ Jon T. Klepsland i forbindelse med bekkekløftprosjektet (2008) i regi av DN og NVE. Beliggenhet avgrensing: Bjorbekken ligger like øst for Bykle sentrum i Bykle kommune. Lokaliteten grenser stort sett til lavproduktiv skogsmark. I øst til kulturmark ved Stavenes. Beskrivelse: Vegetasjonen varierer en del innenfor området, og middelsrike utforminger dominerer. Småbregneskog og mesotrof (fattig) gras-høystaudevegetasjon er vanligst. Innimellom finnes storbregneskog, rikere høystaudevegetasjon og lågurtskog. Ingen sjeldne vegetasjonstyper inngår. Bjørkedominert skog dominerer, men også bestander med eldre granskog og varierte løvblandingsskoger med en del osp, selje, rogn og hegg er vanlig. Lokaliteten preges av såkalt gammelskog. Lokalt finnes en del gamle boreale løvtrær, men dødvedkontinuiteten er generelt svak. Kun to rødlistearter er påvist. Men, flere regionalt meget sjeldne arter inngår. De viktigste naturverdiene knytter seg til de gamle løvskogsbestandene, og skjermete vassdragsnære bergvegger. Arter: Solblom (VU) opptrer sparsomt ved bekken i øvre del av avgrensingen. På gammel bjørk er påvist vinflekklav og rustdoggnål (NT). Interessante lavarter omfatter randkvistlav, skrukkelav, Pertusaria sommerfeltii, brun blæreglye, lungenever, skrubbenever, kystårenever, filthinnelav, moseskjell, stiftfiltlav og lodnevrenge. Den oseaniske heimose er påvist. På osp de noe kontinuitetskrevende soppene ospekjuke og storporet ospekjuke. Verdibegrunnelse: Ganske stor og variert bekkedal med få moderne inngrep. Sjeldne og rødlistete arter fordelt på flere økotaksonomiske grupper inngår. Lokaliteten har spesiell verdi for gammelskogsarter med krav til stabilt høy luftfuktighet. På denne bakgrunn vurderes lokaliteten som viktig (B-verdi). Artsmangfold Lokaliteten er middels artsrik med både moderat basekrevende, fuktighetskrevende og kontinuitetskrevende arter. 2 rødlistearter er påvist. Karplantefloraen er representert med både varmekjære mellomboreale arter så vel som subalpine arter. Nevneverdige innslag er bergfrue, flekkgrisøre, kranskonvall og hvitsoleie. Solblom (VU) opptrer sparsomt ved bekken i øvre del av avgrensingen. Større bestander av arten er imidlertid kjent fra kulturlandskapet på Stavenes som ligger like ved. Mosefloraen er ikke nøye undersøkt, men den oseaniske heimose er påvist i ytre del av Bjorbekkdalen. Lavfloraen er bedre undersøkt. På osp, selje og rogn inngår de vanligste Lobarion-artene brun blæreglye, lungenever, skrubbenever, filthinnelav, stiftfiltlav og lodnevrenge. I tillegg de noe uvanlige skorpelavene Pertusaria sommerfeltii og Lecidea erythrophaea. På mosekledd bergvegg er også påvist lungenever, samt kystårenever, moseskjell og grynvrenge. På nordvendt bergvegg i ytre del av Bjorbekkdalen finnes randkvistlav og skrukkelav. På gammel bjørk er påvist vinflekklav, og på grovvokst bjørk nær bekken også rustdoggnål (NT). Både skrukkelav og rustdoggnål er meget sjeldne i Agder, og gode indikatorer på kontinuitetspreget gammelskog med stabilt høy luftfuktighet. Soppfloraen virket mindre variert. Bare et par svakt kontinuitetskrevende arter ble funnet på osp; ospekjuke og storporet ospekjuke. Ingen på andre treslag. Grunnlaget for basekrevende jordsopp virket svakt. Beste funn var grønnskiveslørsopp, som ofte er å finne på sur skogbunn. Tabell: Artsfunn i Bjorbekken-Sarvsfossen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Kurvplantefamilien Arnica montana Solblom VU Levermoser Anastrepta orcadensis Heimose Busk- og bladlav Collema nigrescens Brun blæreglye Hypogymnia vittata Randkvistlav Leptogium saturninum Filthinnelav Lobaria pulmonaria Lungenever Lobaria scrobiculata Skrubbenever Peltigera collina Kystårenever Platismatia norvegica Skrukkelav Skorpelav Arthonia vinosa Vinflekklav Sclerophora coniophaea Rustdoggnål NT Sopp vedboende Ceriporiopsis aneirina Ospekjuke 1 1 1

4 Avgrensing og arrondering Bekkekløften omkring Bjorbekken er i dette prosjektet avgrenset som naturtypelokalitet. Bekkekløftlokaliteten som ble avgrenset omkring Otra i forbindelse med kommunens naturtypekartlegging er i liten grad undersøkt på ny, og avgrensingen fra den gang er derfor videreført. Avgrensingen av hovedområdet er noe bredere enn naturtypeavgrensingene, men følger likevel i stor grad høydedragene som ringer inn bekkekløftsystemet. Hovedavgrensingen er gjort bredere for å sikre mer gammelskog med til dels over gjennomsnittlige naturverdier enn det som fanges opp innenfor naturtypeavgrensingene. Bekkekløften omkring Sarvfossen er på grunn av marginale naturverdier ekskludert fra hovedavgrensingen. Undersøkelsesområdet gikk ikke lenger nedstrøms enn til hvor Bjorbekken møter Otra. Hovedavgrensingen er likevel trukket et stykke lenger i denne retningen for å fange opp den tidligere registrerte naturtypelokaliteten, og for å øke tilfanget av gammelskog. Området grenser i øst stort sett til lavproduktiv skogsmark med små naturverdier, samt noe kulturmark. Mot sør er grensene usikre ettersom avgrensingen her kun baserer seg på avstandsobservasjoner, flyfoto og gamle opplysninger. Samlet vurderes området som velarrondert med hensyn til landskap, topografi og eksisterende naturverdier. Andre inngrep Området er med unntak av det regulerte Otra-vassdraget fritt for tyngre tekniske inngrep. I øst grenser lokaliteten til kulturmark på nordsiden av Bjorbekken. Vurdering og verdisetting Bjorbekkdalen og dets møte med Otra-vassdraget utgjør et markert element i det ellers ganske avrundete landskapet. Lokaliteten skiller seg ut fra omgivelsene med større naturvariasjon og høyere luftfuktighetsforhold. Skogen i Bjorbekkdalen er også gjennomsnittlig mer storvokst og produktiv sammenlignet med nærområdene. De største naturverdiene knytter seg til gammelskogsmiljøet og kontinuiteselementer i den, samt det fuktige lokalklimaet. Konkret er det spesielt de gamle løvskogsbestandene og skjermete vassdragsnære bergvegger som er viktigst. Kun to rødlistearter er påvist, men viktigere er at flere regionalt meget sjeldne og sterkt fuktighetskrevende arter finnes. Slik lokaliteten er avgrenset vurderes den velegnet til å ivareta eksisterende naturverdier, og et godt utgangspunkt for å fange opp større artsmangfold av kontinuitetskrevende arter på sikt. En noenlunde stabil og god vannføring vurderes som viktig med hensyn til de påviste fuktighetskrevende arter. Lokaliteten scorer middels høyt på de fleste relevante delkriterier, men lavt på dødvedkontinuitet. Begrensende faktorer i verdivurderingen er nettopp den svake dødvedkontinuiteten, samt det lave antallet påviste rødlistearter, noe som delvis skyldes naturgrunnlaget inkludert en relativt høy beliggenhet. Etter bekkekløftmetodikken er lokaliteten vurdert å ha regional naturverdi, tilsvarende 3 poeng. Med hensyn til prioriterte skogvernmangler (Framstad et al. 2002, 2003) vil avgrensingsforslaget i noen grad kunne bidra til inndekking av mangelen internasjonal ansvarstype (bekkekløft). I liten grad også rike skogtyper (lågurtskog). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Bjorbekken-Sarvsfossen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Bjorbekken *** ** * * ** ** ** - ** * ** Totalt for Bjorbekken-Sarvsfossen ** ** * * ** ** ** ** ** * ** *** * 3 Referanser NVE Atlas.

5 Bjorbekken-Sarvsfossen (Bykle, Aust-Agder). Sarv R9 Teråsen Sarvsfossen 14 uvi Lii 2 Bykle 1 Bjorbek Rundtjørn mN Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk 1:8 000 Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE mE

6 Bilder fra området Bjorbekken-Sarvsfossen Otra-vassdraget ved Sarvsfossen sett mot nord. Foto: Jon T. Klepsland Eldre ganskog i nedre del av Bjorbekk-dalen. Foto: Jon T. Klepsland Bergvegger kanter Bjorbekken stedvis. Her med lungenever. Foto: Jon T. Klepsland Urterik og relativt gammel blandingsskog. Foto: Jon T. Klepsland