Lauvtjørndalen Verdi: 1

Transkript

1 Lauvtjørndalen Verdi: 1 Referansedata Fylke: Aust-Agder Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Bykle Inventør: JKL Kartblad: 1413 IV Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Nordboreal Areal: 231 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Undersøkelsesområdet ligger omkring nedre del av Skargjessåni, ca 2 kilometer luftlinje vest for Bykle kirkebygd. Innenfor det aktuelle området drenerer vassdraget mot sørvest. Vannløpet svinger imidlertid mot sør og vest flere steder. Dalføret er skarpt nedskåret i berggrunnen. Mot vest er vassdraget stort sett kantet av nær vertikale bergvegger og ur, mens terrenget oftere er noe slakere og skogkledd på østsiden. Dalføret avslutter oppstrøms ved Rjukanfossen. I alle fall ved befaringstidspunktet produserte fossen et kraftig fosseregn, og et stort nedslagsfelt er påvirket av fosserøyken. Imidlertid er hovedvassdraget oppstrøms gjennomregulert. Vegetasjonen er overveiende fattig, men mindre parti med rikere vegetasjon forekommer, spesielt på vestsiden av vassdraget. Der finnes til og med innslag av alm. Dalføret bærer preg av tidlig uthogst av furu. Bjørk dominerer skogbildet og skogen er noen steder ganske aldershomogen og småstammet, men andre steder mer naturskogspreget med spredte grovvokste og tydelig gamle individer. Kun to rødlistearter er påvist. Lokaliteten er vurdert å ha naturtypeverdi på grunnlag av de kombinerte egenskapene; relativt stor naturvariasjon, lokalt stabilt høy luftfuktighet, og spredte kontinuitetselementer i skog. Lokaliteten er vurdert å være lokalt viktig til viktig (C Bverdi). Den er velavgrenset med tanke på langsiktig forvaltning. Etter bekkekløftmetodikken er den vurdert til lokal verdi; 1 poeng. Lauvtjørndalen vil kunne bidra til inndekking av skogvernmangelen internasjonal ansvarstype (bekkekløft). Feltarbeid Området ble undersøkt av Jon T. Klepsland i midten av august Nesten hele dalføret mellom Botsvatnet og Rjukanfossen er gått på langs. Befaringsruten ble lagt til østsiden av vassdraget. Vassdraget var ikke mulig å krysse, derfor er vestsiden kun avstandsvurdert. Prioriterte naturtyper og andre biologisk viktige areal er undersøkt bedre enn restarealet. Deler av undersøkelsesområdet var svært vanskelig tilgjengelig p.g.a. bratt terreng. Feltarbeidet gav måtelig godt grunnlag for vurdering av naturverdier, inngrepsstatus og avgrensingsalternativ. Tidspunkt og værets betydning Stort sett oppholdsvær og brukbar sikt gav tilfredsstillende registreringsforhold. Tidspunktet var gunstig med hensyn til alle ettersøkte organismegrupper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktige skogtyper i Norge. Undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Aust-Agder i samarbeid med DN. På bakgrunn av dette ble undersøkelsesområdet nærmere definert av registranten. For Lauvtjørndalen med Skargjessåna ble undersøkelsområdet valgt å gjelde en ca 200 meter bred sone av terrenget omkring vassdraget fra Botsvatnet i sør til og med Rjukanfossen i nord. Store deler av nedbørsfeltet til Skargjessåni er gjennomregulert. Oppstrøms undersøkelsesområdet er det flere dammer og store vannmagasin. Vannet ledes vekk fra vassdraget via tunneler. Én vannvei i tunnel munner også ut nederst i Skargjessåni like før utløp i Botsvatnet. Der er det også gitt konsesjon til nytt vannkraftverk (se NVE 2009). Flere mindre sidevassdrag oppstrøms undersøkelsesområdet er imidlertid ikke regulert og disse tilfører Skargjessåni en del vann. Tidligere undersøkelser Registranten kjenner ikke til eventuelle tidligere naturfaglige undersøkelser eller registreringer innenfor det aktuelle området. Søk i artskart og naturbase gav ingen treff. Beliggenhet Undersøkelsesområdet ligger omkring nedre del av Skargjessåni, ca 2 kilometer luftlinje vest for Bykle kirkebygd.

2 Naturgrunnlag Topografi yller bredden. Lengst nedstrøms har dalføret likevel mer utpreget V-profil med skarpt nedskåret vassdrag. Avstanden mellom vassdrag og dalbrink varierer mellom høydemeter og inntil 100 høydemeter. Dalføret avslutter oppstrøms ved Rjukanfossen. Fossefallet oppstår ved at vassdraget treffer rettvinklet på sprekkedalen som utgjør Lauvtjørndalen. Fallet er nesten vertikalt og meter høyt. I alle fall ved befaringstidspunktet produserte fossen et kraftig fosseregn og øredøvende støy. Fosserøyksonen påvirket et stort areal på østsiden av nedslaget. Videre nedover flyter vassdraget forholdsvis rolig med bare en serie mindre stryk. Lengst nedstrøms er fallet noe brattere og vannhastigheten noe større. På den omkring 1700 meter lange strekningen mellom Rjukanfossen og Botsvatnet faller vassdraget kun ca 100 høydemeter. Ved befaringstidspunkt var vannføringen lik en liten elv (ikke kryssbar). Geologi Berggrunnen består av båndgneis og granittisk til migmatittisk gneis (NGU 2009a). Dette gir normalt ikke grunnlag for rik vegetasjon. Imidlertid kan mineraler bli frigjort raskt ved sterk forvitring eller i kontakt med grunnvann, og dermed gi grunnlag for mer basekrevende arter. Løsmassedekket varierer fra tynt til manglende. Det digitale berggrunnskartet fra NGU (2009) antyder tykkere moreneavsetninger, men dette er upresist og må i så fall gjelde terrenget på sidene av undersøkelsesområdet. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: nordboreal 100% (220 daa). Området ligger i nordboreal vegetasjonssone (Moen 1998). Med hensyn til oseanitetsgradienten ligger området i svakt oseanisk seksjon (Moen 1998). Vegetasjon og treslagsfordeling Fattige vegetasjonstyper dominerer. Nede i kløfta er det i hovedsak bjørkeskog av blåbær-smyle- og småbregneutforming. Høyere opp inngår en del furu i bjørkeskogen, og stedvis er det snakk om furuskog. Den furublandete skogen står som regel på blåbærmark, men også noe røsslyng-blokkebærskog og småbregneskog finnes. I lune forsenkninger med dypere jordsmonn forekommer flekkvis også storbregnebjørkeskog med innslag av store urter. Eksempelvis inngår skogstorkenebb, teiebær, hvitsoleie, turt, sumphaukeskjegg, hvitbladtistel og myskegras. Fortrinnsvis på vestsiden av vassdraget opptrer rikere vegetasjonstyper på skredjord i overgangen mellom bergvegger og ur. Treslagsvariasjonen er større med selje og hegg i tillegg til bjørk og rogn. Ett sted står også en liten gruppe alm. I feltsjiktet inngår bl.a. ormetelg, vendelrot, skogsvinerot, liljekonvall, markjordbær, hengeaks og hundekveke. Stedvis forekommer halvrik sørberg-vegetasjon med lodnebregne, bergfrue, rosenrot og blåklokke. Lange strekninger, også på vestsiden, er imidlertid fattige med røsslyng, smyle og tepper av blåtopp. Einer er dels dominerende på berghyller. Litt småvokst osp finnes også på tørre berghyller. Langs vassdraget finnes flekker med flompåvirkete vierkjerr (sølv- og lappvier). I feltsjiktet inngår gjerne sølvbunke, skogrøyrkvein, fjelltistel, vendelrot, sløke og søterot. Midt i mot Rjukanfossen er en slak gras- og mosedominert fosse-eng. Vegetasjonen er preget av nøysomme arter og har lav plantediversitet. Dominerende arter er sølvbunke, finnskjegg, blåtopp, smyle, tepperot, gullris, setergråurt og seterfrytle. En del buskformet bjørk inngår. Bunnsjiktet domineres av torvmoser. Nederst hvor fosseyret er kraftigst inngår sparsomt litt mer krevende arter som sløke, hvitbladtistel, rundstarr, fjelløyentrøst og dvergjamne. Skogstruktur og påvirkning Dalføret bærer preg av tidlig uthogst av furu, og bjørkeskogen er sannsynligvis delvis sekundær som resultat av svak furuforyngelse. Bjørkeskogen er noen steder ganske aldershomogen og småstammet, men andre steder mer naturskogspreget med spredte grovvokste og tydelig gamle individer. De grøvste bjørkene er ca 40 cm dbh. I bratt terreng er bjørka som regel krattdannende og småstammet. Dødvedelementer forekommer spredt, men er oftest av små dimensjoner. Furua er stort sett relativt ung, typisk i aldersgruppen år. Eldre furu inngår imidlertid på skrinne koller og bergrygger mot periferien av avgrensingen. Noen få er sågar år eller mer. Det er svært lite dødved av furu og brutt kontinuitet. Øvrige forekommende treslag er som regel småvokste, ofte bare busker. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Lauvtjørndalen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Lauvtjørndalen Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: B Intro: Naturtypelokaliteten er registrert av Biofokus v/ Jon T. Klepsland i forbindelse med bekkekløftprosjektet (2008) i regi av DN og NVE. Beliggenhet avgrensing: Lokaliteten omfatter Lauvtjørndalen f.o.m. Rjukanfossen og ligger ca 2 kilometer luftlinje vest for Bykle kirkebygd. Lokaliteten grenser til fjellbjørkeskog med spredt furu, og ulike tekniske inngrep.

3 Beskrivelse: Dalføret er skarpt nedskåret i berggrunnen. Mot vest er vassdraget stort sett kantet av nær vertikale bergvegger og ur, mens terrenget oftere er noe slakere og skogkledd på østsiden. Dalføret avslutter oppstrøms ved Rjukanfossen. I alle fall ved befaringstidspunktet produserte fossen et kraftig fosseregn, og et stort nedslagsfelt er påvirket av fosserøyken. Imidlertid er hovedvassdraget oppstrøms gjennomregulert. Ingen spesielle naturverdier ble funnet tilknyttet Rjukanfossen. Vegetasjonen er overveiende fattig, men mindre parti med rikere vegetasjon forekommer, spesielt på vestsiden av vassdraget. Der er varmekjære innslag som skogsvinerot og alm. I berget inngår lodnebregne, bergfrue og rosenrot. Dalføret bærer preg av tidlig uthogst av furu. Bjørk dominerer skogbildet og skogen er noen steder ganske aldershomogen og småstammet, men andre steder mer naturskogspreget med spredte grovvokste og tydelig gamle individer. Største målte stammediameter for bjørk er 40 cm. Enkelte furu på år inngår i periferien. Arter: Eneste påviste rødlistearter er alm (NT) og søterot (NT). Andre nevneverdige er fjellkorkje, vinflekklav, rødmuslingmose, og på død sløkestilk; Heterosphaeria patella. Verdibegrunnelse: Lokaliteten er vurdert å ha naturtypeverdi på grunnlag av de kombinerte egenskapene; relativt stor naturvariasjon, lokalt stabilt høy luftfuktighet, og spredte kontinuitetselementer i skog. Lokaliteten er på denne bakgrunn vurdert å være lokalt viktig til viktig (C-B-verdi). Artsmangfold Som en effekt av høy beliggenhet, svak dødvedkontinuitet og kun fattige og middelsrike vegetasjonstyper er artsmangfoldet relativt lavt. Ingen spesialiserte og uvanlige arter er heller påvist i tilknytning til Rjukanfossen. 2 rødlistearter er påvist. Karplantefloraen er ordinær, men med enkelte interessante varmekjære innslag med tanke på den høye beliggenheten, slik som alm (NT) og skogsvinerot. Søterot (NT) opptrer dessuten spredt. Mosefloraen virket også ganske ordinær. Noen fuktighetskrevende arter er imidlertid påvist på berg nær elva; kystkransemose, rødmuslingmose og hjelmmose. Lavfloraen er også temmelig ordinær. På bergvegg er påvist de noe fuktighetskrevende busktagg og fjellkorkje, og ved basis av gamle bjørketrær vinflekklav. Soppfloraen virket også ordinær, både med hensyn til det jordboende og vedboende elementet. Ingen signalarter er funnet. Tabell: Artsfunn i Lauvtjørndalen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Almefamilien Ulmus glabra Alm NT Søterotfamilien Gentiana purpurea Søterot NT Skorpelav Arthonia vinosa Vinflekklav Avgrensing og arrondering Lokaliteten er i stor grad avgrenset på grunnlag av topografi. Det vil si at grenselinjene er trukket omkring dalføret i overgangen hvor terrenget flater ut. Diverse tekniske inngrep som bilvei, kjerrevei og nyere hogstinngrep markerer likevel yttergrensen noen steder. På steder med utydelig dalprofil er grensen forsøkt holdt i noenlunde samme høydelag på begge sider av vassdraget. På den måten er også noe produktiv skog tilført lokalitetsavgrensingen. Lauvtjørndalen er også avgrenset som naturtypelokalitet, og i dette tilfellet er naturtypeavgrensingen og hovedavgrensingen identisk. Eventuelle naturverdier utenfor avgrenset område er ikke kjent. Slik lokaliteten er avgrenset vurderes den som velarrondert med hensyn til landskapstopografi og kjente naturverdier. Andre inngrep Vassdraget er som nevnt innledningsvis regulert. En bred kraftgate krysser også midtre del av dalføret. Det er imidlertid ikke ryddet under linja innenfor avgrensingen. Lokaliteten grenser for øvrig til bilvei i sørøst, en gammel kjerrevei i nordøst og nylig plukkhogget furuskog sentralt i øst. Vurdering og verdisetting Den dypt nedskårne Lauvtjørndalen med Skargjessåni utgjør et markert landskapselement i det eller ganske avrundete, grovkuperte landskapet. Med god vannføring har Rjukanfossen sikkert stor opplevelsesverdi. Skog- og vegetasjonsmessig er lokaliteten imidlertid ganske ordinær. Den store topografiske variasjonen gjør likevel at naturvariasjonen er mye større enn i det omkringliggende landskapet på samme skala. Dessuten inngår en del varmekjære elementer som ikke opptrer i samme høydelag omkring. Noen fuktighetskrevende arter med begrenset utbredelse er også påvist, og med hensyn til disse vurderes en noenlunde stabil og god vannføring som viktig. Imidlertid ble ingen spesielle biomangfoldkvaliteter funnet tilknyttet fosserøyksonen ved Rjukanfossen. Muligens skyldes dette lavt elektrolytt-nivå i vannet (lav ph), eller kanskje også sterkt varierende vannføring.

4 Lokaliteten er vurdert å ha naturtypeverdi på grunnlag av de kombinerte egenskapene; relativt stor naturvariasjon, lokalt stabilt høy luftfuktighet, og spredte kontinuitetselementer i skog. Lokaliteten er velavgrenset med tanke på langsiktig forvaltning. Lokaliteten scorer lavt på de fleste delkriterier, men høyere på geomorfologisk utforming. Viktige faktorer som trekker negativt i verdivurderingen er høy beliggenhet, samlet høy påvirkningsgrad og dårlig potensiale for å utvikle større naturverdier på sikt. Den er derfor vurdert å ha kun lokal naturverdi etter bekkekløftmetodikken, tilsvarende 1 poeng. Med hensyn til prioriterte skogvernmangler (Framstad et al. 2002, 2003) vil Lauvtjørndalen kunne bidra til inndekking av mangelen internasjonal ansvarstype (bekkekløft). I liten eller ingen grad andre mangeltyper. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Lauvtjørndalen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Lauvtjørndalen ** * * * * 0 * ** - * * ** Totalt for Lauvtjørndalen ** * * * * 0 * ** ** * * ** *** * 1 Referanser NVE Atlas.

5 Lauvtjørndalen (Bykle, Aust-Agder). ell Rjukanfo Løyning Lauvtjønndalen 635 Ryningen Lauvtjønn Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder mE Målestokk 1:8 000 Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert Holskollen mE mN

6 Bilder fra området Lauvtjørndalen Nedre del sett mot sør. Foto: Jon T. Klepsland Typisk skogstruktur for stabilisert skogsmark i området. Foto: Jon T. Klepsland Alm i østvendt skrent i midtre del av lokaliteten. Foto: Jon T. Klepsland Rjukanfossen med fattig fosse-eng i forgrunnen. Foto: Jon T. Klepsland