Grønvollbekken Verdi 1

Transkript

1 Grønvollbekken Verdi 1 Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark Kommune: Åmot Inventør: JKL Kartblad: 1917 I Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 43 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag / Kort beskrivelse Mye av skogen langs Grønvollbekken er ganske nylig hogd ut eller består av ung og tett granskog etter tidligere gjennomhogster. Tre naturtypelokaliteter er utfigurert og disse inkluderer det aller meste av gjenstående eldre skog langs dette vassdraget. Naturtypelokaliteten Grønvollbekken, midtre har en ganske utpreget kløfteprofil og er vurdert høyere i naturverdi enn de to andre lokalitetene. På grunn av kløfteprofilen og forekomst av typiske bekkekløftarter er denne lokaliteten også vurdert etter bekkekløftmetodikken. Rødlistefunn begrenser seg til gubbeskjegg (NT) og huldregras (NT). Lokaliteten er på grunn av liten størrelse, få krevende arter og mangel på kontinuitet i viktige gammelskogselement vurdert som lokalt viktig i bekkekløftsammenheng (verdi 1). Lokaliteten vil (i begrenset grad p.g.a. liten størrelse) kunne bidra m.h.t. skogvernmangelen internasjonal ansvarstype (bekkekløft). Feltarbeid Befaring er foretatt av Jon T. Klepsland den 18. oktober Tidspunkt og værets betydning Dagen bød på oppholdsvær og tynt skydekke. Tidspunktet var rimelig gunstig med hensyn til registrering av de fleste aktuelle organismegrupper, men noe sent i forhold til tidlig-fruktifiserende sopp og forsommerplanter. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktige skogtyper i Norge. Undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Hedmark i samarbeid med DN. Undersøkelsesområdet er av registranten definert som terrenget omkring Grønvollbekken i høydelaget mellom ca 280 og 560 m.o.h. Det meste av området er rimelig godt undersøkt, men nederste del av kjerneområde 2 er ikke befart (digitalisert delvis på grunnlag av flyfoto). Tidligere undersøkelser Registranten kjenner ikke til at det er gjort naturfaglige registreringer innenfor undersøkelsesområdet tidligere. Beliggenhet Grønvollbekken ligger under Kloppåsen helt nordvest i Åmot kommune. Landskapsgeografisk ligger Grønvollbekken i Østerdalene #9, underregion Rendalen #9.2 (Puschmann 2005). Naturgrunnlag Topografi Grønvollbekken drenerer mot øst. På veien svinger bekken noe mot sør og nord, men i relativt beskjeden grad. Det er typisk bekkekløftprofil i midtre del av undersøkelsesområdet, mens øvre og nedre del har en mer åpen og grunn dalprofil. På det meste er det meter mellom bekk og dalbrink. Bekken faller nokså jevnt langs den vel 2 kilometer lange strekningen. Noe brattere fallvinkel har bekken i midtre del hvor kløftepreget er mest markert samt i den aller nederste delen av undersøkelsesområdet. Fosser og fosserøyksoner opptrer ikke. Geologi Berggrunnen består av sandstein i veksellag med leirskifer (Siedlecka et al. 1987). Løsmassedekket varierer. Det er overveiende tynt i lisidene, men med tykkere morene langs vassdraget (NGU 2008b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: mellomboreal 100% (40 daa). Lokaliteten ligger i sin helhet innenfor mellomboreal vegetasjonssone (Dahl et al. 1986). Langs oseanitetsgradienten ligger området i overgangsseksjonen (OC) (Moen 1998).

2 Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Grønvollbekken. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Grønvollbekken, midtre Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: B Hoh: moh Avgrensingen gjelder den topografisk mest markerte delen av Grønvollbekkens dalprofil, fra ca 440 til 510 m.o.h., en strekning på knappe 300 meter. Lokaliteten er avgrenset av hogstflate i øst (dalbunnen er for få år siden hogd ut) og helt ung granskog i vest (dalbunnen oppstrøms). Noenlunde storvokst granskog i aldersfase er begrenset til nedre del av avgrensingen. Spredte læger i lave og midlere nedbrytningsstadier opptrer der. For øvrig er skogen forholdsvis ung (tidlig til sen optimalfase) og uten nevneverdig innslag av dødvedelementer. Langs bekken opptrer parti med høystaudevegetasjon og mer flompåvirket lågurt- og grasdominert vegetasjon. Eksempelvis inngår strutseving, tyrihjelm, mjødurt, maigull og skogrøyrkvein. Småbregne- og blåbærvegetasjon preger lisidene. Langs kanten omkring bekkekløften er det småvokst furu på bærlyngmark. Blokkmark er vanlig i øvre del av bekkekløften. Her inngår en del rogn, bjørk og selje, men dimensjonene er små og alderen lav. Enkelte grove seljer forekommer på sedimenter langs bekken lenger ned. Særlig langs sørsiden av vassdraget er det mye bergvegger. Disse er strukturrike og varierer mye m.h.t. fuktighet, vinkling og eksponering. Interessante innslag tilknyttet bergveggene er huldregras (sparsomt), grønburkne, småstylte, tråddraugmose, matteblæremose, eplekulemose, småfiltlav, runever, åregrønnever, grynvrenge og pulverragg. Gubbeskjegg (NT) er ganske vanlig i grantrær og nederst er det også bra med gammelgranslav. På eldre selje er de litt krevende artene lodnevrenge og Lecidea erythrophaea påvist. Eneste påviste vedsopp med noe signalverdi er granstokkjuke og rutetømmersopp. Lokaliteten er liten og mangler kontinuitet i gammelskogselementer, men den er velarrondert og på grunn av topografien godt beskyttet mot kanteffekter og huser enkelte rødlistearter. Den vurderes derfor som viktig (B-verdi). 2 Grønvollbekken, nedre Naturtype: Gammel lauvskog - Gamelt ospeholt BMVERDI: C Hoh: moh Avgrensingen gjelder en noenlunde alderspreget løvrik granskog langs nedre del av Grønvollbekken. I øvre del av lokaliteten er det forholdsvis mye middelaldret bjørk og osp. Enkelte av disse er grovvokste, inntil 50 cm dbh for bjørk og 55 cm dbh for osp. I nedre del er det betydelig innslag av både osp, selje og gråor. Gran dominerer likevel skogbildet. Granskogen er i optimalfase (øverst) og sen optimalfase. Spredte læger av nyere dato forekommer. Fattige vegetasjonstyper dominerer, men akkurat langs bekken inngår enkelte mer krevende urter og gras som hundekveke og vårerteknapp. Lungenever og glattvrenge er observert på eldre selje. På osp inngår Mycobilimbia carneoalbida. I nedre halvdel er bekken kantet av lave, mosekledde bergvegger. Lokaliteten er noe plukkhogd i øvre del og krysses der også av en skogsbilvei. Samlet vurderes lokaliteten på grunnlag av høy løvandel, variert skogbilde og rimelig velutviklet skogtilstand som lokalt viktig (C-verdi). 3 Grønvollbekken, midtre N Naturtype: Gammel lauvskog - Gamelt ospeholt BMVERDI: C Hoh: moh Avgrensingen gjelder en større samling med gamle og uvanlig grovvokste trær gjenstående etter gjennomhogst, samt et tilgrensende bestand med relativt gammel og godt flersjiktet granskog med lignende elementinnslag. Elementsamlingen består av storvokst furu, bjørk og osp. Disse er trolig i alderen år. Elementsamlingen er såpass tett at den fremdeles har et skoglig preg mer enn en hogstflate, og det vitner om at det er tatt gode flerbrukshensyn. Slike grove, gamle trær er viktige nøkkelelement som er blitt sjeldne i dagens skoglandskap. Signalarten lungenever finnes på osp, men den er noe lysskadd. Foryngelsen av både osp, furu og bjørk er dårlig i motsetning til foryngelsen av gran og lokaliteten vil etter ganske få år derfor endre karakter mot aldershomogen granskog. Lokaliteten (det vil si furu-, osp- og bjørketrærne) vurderes som lokalt viktig (C-verdi). Tabell: Artsfunn i Grønvollbekken. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Grasfamilien Cinna latifolia Huldregras NT Levermoser Bazzania tricrenata Småstylte Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Lobaria pulmonaria Lungenever Sopp vedboende Phellinus chrysoloma Granstokkjuke 1 1 1

3 Avgrensing og arrondering Norge i Bilder (2008) er brukt som rettesnor for avgrensing av området. For Grønvollbekken foreligger det høyoppløselige flyfoto (pixelstørrelse mindre enn 1 meter) og nøyaktigheten m.h.t. plassering av grenselinjer er følgelig meget god. Se for øvrig beskrivelsen for kjerneområdet/naturtypelokaliteten og vurdering/verdisettingskapittelet. Vurdering og verdisetting Det er ikke gitt noe avgrensingsalternativ utover naturtypelokalitetene fordi disse er små og isolert av omkringliggende hogstflater og ungskog hvor naturverdiene må anses tapt og hvor også restaureringspotensialet vurderes som dårlig. Naturtypelokaliteten Grønvollbekken, midtre er såpass veldefinert som bekkekløft at den også er vurdert med hensyn til bekkekløftkriteriene og gitt en samlet verdi etter bekkekløftmetodikken. Positive trekk er at lokaliteten har en form og profil som gir effektiv beskyttelse av bekkekløftnaturen mot negative kanteffekter, at vannføringen ser ut til å være noenlunde sesongstabil, og at enkelte typisk bekkekløftarter forekommer. Klare negative trekk er at lokaliteten er meget liten, og at skogen mangler kontinuitet i viktige strukturelement som gamle trær og død ved. I bekkekløftsammenheng vurderes naturtypelokaliteten Grønvollbekken, midtre som kun lokalt viktig for bevaring av biologisk mangfold, tilsvarende tallverdi 1. Lokaliteten vil (i begrenset grad p.g.a. liten størrelse) kunne bidra m.h.t. skogvernmangelen internasjonal ansvarstype (bekkekløft) (Framstad et al. 2002, 2003). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Grønvollbekken. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Grønvollbekken, midtre 2 Grønvollbekken, nedre 3 Grønvollbekken, midtre N Totalt for Grønvollbekken ** * 0 * * ** ** - * * ** ** * 0 0 * ** ** - * * * * 0 0 * ** ** * * ** * 0 * * ** * ** * * * *** 0 1 Referanser Dahl, E., Elven, R., Moen, A. & Skogen, A Vegetasjonsregionkart over Norge 1: Nasjonalatlas for Norge. Statens kartverk. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2008b. NGU 2008b. Kvartærgeologiske kart: Norge i bilder, internett. Puschmann. O Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. NIJOS rapport 10/2005. Siedlecka, A., Nystuen, J.P., Englund, J.O. & Hossack, J Lillehammer - berggrunnskart M 1: NGU.

4 Grønvollbekken (Åmot, Hedmark) Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 Avgrenset lokalitet Målestokk 1:8 000 Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mN mE mE

5 Bilder fra området Grønvollbekken Skogen langs de slakere deler av Grønvollbekkens dal er uthogd. Foto: Jon T. Klepsland Storvokst gran med gammelgranslav helt nederst i lokalitetsavgrensingen for Grønvollbekken. Foto: Jon T. Klepsland Typisk utsnitt av naturen innenfor lokalitetsavgrensingen/kj.omr. 1. Pistrete trær, null dødvedkontinuitet og stort sett tørre bergvegger. Foto: Jon T. Klepsland Fra kjerneomr./naturtypelokalitet 2. Foto: Jon T. Klepsland