Gravbekken Verdi 2. Området er befart av Jon T. Klepsland og Sigve Reiso i løpet av en kort ettermiddag den 4. juli 2007.

Transkript

1 Gravbekken Verdi 2 Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark Kommune: Stor-Elvdal Inventør: JKL, SRE Kartblad: 1818 I Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 87 daa Vegetasjonseksjon: C1-Svakt kontinental Sammendrag / Kort beskrivelse Gravbekken-lokaliteten representerer et lite naturskogsfragment i et ellers kulturskogsdominert landskap. Samlet er lokaliteten rimelig godt arrondert med hensyn til eksisterende naturverdier og topografi, men gis ikke full uttelling ettersom formen i stor grad er bestemt av tilgrensende inngrep. Vegetasjonen er dominert av fattige utforminger der vanlig blåbærgranskog og småbregneskog er mest frekvent. Nærmest vassdraget og langs små kildebekker langsmed opptrer betydelige areal med intermediær sumpskog med gran og bjørk i tresjiktet. Kombinasjonen av relativt langt fremskredet naturskogstilstand og beskyttet beliggenhet med stabilt fuktig skogklima er egenskaper som er spesielt viktige ved lokaliteten. Med hensyn til de artsfunn som er gjort i 2007 og justeringer som er gjort i lokalitetsavgrensingen vurderes lokaliteten nå som en klart viktig naturtypelokalitet (B-verdi). I alt er 5 rødlistearter påvist i løpet av Alle er i kategori hensynskrevende (NT) og fordelt på 3 vedsopp og 2 lavarter. Lokaliteten har i liten grad bekkekløftkarakter og bør derfor kanskje overføres til kategorien gammel barskog som naturtypelokalitet. I sammenheng med bekkekløftprosjektet får lokaliteten et slags trekk i verdivurderingen grunnet suboptimal arrondering, og enda viktigere p.g.a. liten størrelse. Den vurderes derfor som lokalt til regionalt viktig (verdi 2). Den er vurdert å ikke ville kunne bidra nevneverdig til inndekking av prioriterte skogvernmangler. Feltarbeid Området er befart av Jon T. Klepsland og Sigve Reiso i løpet av en kort ettermiddag den 4. juli Tidspunkt og værets betydning Det var overskyet, regn og kaldt uten at dette har gått ut over feltinnsatsen i særlig grad. Tidspunktet var rimelig gunstig med hensyn til registrering av de fleste aktuelle organismegrupper, men for tidlig med hensyn til jordboende sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktige skogtyper i Norge. Undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Hedmark i samarbeid med DN. Undersøkelsesområdet er av registrantene nærmere definert som den delen av Gravbekken hvor topografien er mest markert, d.v.s. en ca tusen meter lang strekning i høydelaget 600 til 750 m.o.h. Hele området er rimelig godt undersøkt. Tidligere undersøkelser Gravbekken er tidligere besøkt av rapporteringsansvarlig i forbindelse med kartlegging av viktige naturtyper i kommunen (Reiso & Hofton 2005). Lokaliteten ble da avgrenset som naturtypelokalitet i kategori bekkekløft og vurdert å være av minst lokal verdi (C-verdi). Beliggenhet Gravbekken ligger i Atndalen i sørvendt li vis á vis Ledsagaren og Bersvenmyra i Stor-Elvdal kommune. Området tilhører landskapsregionen Østerdalene #9, underregion Atna #9.7 (Puschmann 2005). Naturgrunnlag Topografi Gravbekken er en mellomstor bekk med antatt god vannføring gjennom hele året. Den har sitt utspring i store myrområder og drenerer gjennom skogrike lisider rett mot sør uten vesentlige svinger. Innenfor undersøkelsesområdet (strekning på ca 1000 meter) faller bekken ca 140 meter. Fallet er relativt jevnt og produserer med få unntak kun stryk. Ett lite fossefall med fall på omtrent to meter finnes i øvre del av avgrensingen, men dette er ikke tilstrekkelig til at spesialiserte fosserøyksamfunn er utviklet. Dalsidene er relativt slake og dalformasjonen er grunn. Høye bergvegger, rasmarker og lignende mangler. Geologi Berggrunnen består av kvartsitt (Siedlecka et al. 1987). Dette er en meget tungt forvitrelig og mineralfattig bergart. Løsmassedekket er varierende og består av tynne til tykke lag med bunnmorene (NGU 2008b).

2 Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: C1-Svakt kontinental, vegtasjonsone: mellomboreal 80% (ca 70daa) nordboreal 20% (ca 20daa). Vegetasjonsgeografisk ligger Gravbekken i overgangen mellom mellomboreal og nordboreal vegetasjonssone (Dahl et al. 1986). Langs oseanitetsgradienten ligger området i svakt kontinental seksjon (C1) (Moen 1998). Økologisk variasjon Lokaliteten er liten og dominert av fattige vegetasjonstyper, noe som naturlig begrenser vegetasjonsvariasjonen. Treslagsvariasjonen er også lav. Lokaliteten er også lite variert topografisk til dalformasjon eller bekkekløft å være. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen er dominert av fattige utforminger der vanlig blåbærgranskog og småbregneskog er mest frekvent. Bærlyngog lavskog finnes, men er helt underordnet. Nærmest vassdraget og langs små kildebekker langsmed opptrer betydelige areal med intermediær sumpskog med gran og bjørk i tresjiktet og feltsjikt med mye skogsnelle, enghumleblom, sennegras og bekkeblom. Flekkvis opptrer rikere staudevegetasjon rundt slike kildebekker med eksempelvis tyrihjelm, mjødurt, sumphaukeskjegg, skogstjerneblom og fjellkvann. Vegetasjonen bærer for øvrig stedvis preg av lang tids beitebruk med typiske innslag av sølvbunke og smyle. Dominerende treslag er gran, men bjørk er også vanlig. Litt furu står på brinken langs periferien av lokalitetsavgrensingen. Langs vassdraget inngår også spredt gråor og litt heggekratt. Skogstruktur og påvirkning Gjenstående gammelskog er tilstandsmessig i aldersfase. Noen eldre hogstflater (10-30 år gamle) berører avgrensingen. Noe spredt plukkhogst er også foretatt i nyere tid innenfor lokaliteten. Lokaliteten grenser ellers til generelt mer hogstpåvirket skog og hogstflater av ulik alder. Gammelskogen er fattig på viktige nøkkelelementer som virkelig gamle trær og død ved. Spredte læger i ulike nedbrytningstrinn opptrer likevel, og en viss dødvedkontinuitet kan spores, men dødvedprofilen er tydelig skjev med vekt på yngre læger. De eldste og mest strukturrike grantrærne finnes nærmest bekken på forsumpet mark der enkelte trolig tangerer 200 år. Gammel, noenlunde grov bjørk opptrer bare meget fåtallig. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Gravbekken. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Gravbekken Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: B Hoh: moh Naturtypelokaliteten er registrert av Jon T. Klepsland, Biofokus i forbindelse med bekkekløftprosjektet (2007) i regi av DN og NVE. Lokaliteten er også tidligere avgrenset som naturtype (Reiso & Hofton 2005). Dette er en revidert vurdering. Gravbekken-lokaliteten representerer et lite naturskogsfragment i et ellers kulturskogsdominert landskap. Vegetasjonen er dominert av fattige utforminger der vanlig blåbærgranskog og småbregneskog er mest frekvent. Nærmest vassdraget og langs små kildebekker langsmed opptrer betydelige areal med intermediær sumpskog med gran og bjørk i tresjiktet og feltsjikt med mye skogsnelle, enghumleblom, sennegras og bekkeblom. Flekkvis opptrer rikere staudevegetasjon rundt slike kildebekker med eksempelvis tyrihjelm, mjødurt, sumphaukeskjegg, skogstjerneblom og fjellkvann. Dominerende treslag er gran, men bjørk er også vanlig. Litt furu står på brinken langs periferien av lokalitetsavgrensingen. Langs vassdraget inngår også spredt gråor og litt heggekratt. Gjenstående gammelskog er tilstandsmessig i aldersfase. Gammelskogen er fattig på viktige nøkkelelementer som virkelig gamle trær og død ved. Spredte læger i ulike nedbrytningstrinn opptrer likevel, og en viss dødvedkontinuitet kan spores, men dødvedprofilen er tydelig skjev med vekt på yngre læger. De eldste og mest strukturrike grantrærne finnes nærmest bekken på forsumpet mark der enkelte trolig tangerer 200 år. En del fukt- og kontinuitetskrevende gammelskogsarter er påvist: gubbeskjegg (NT), sprikeskjegg (NT), sukkernål, dverggullnål, krukkenål, rosenkjuke (NT), rynkeskinn (NT), svartsonekjuke (NT), granrustkjuke og granstokkjuke. Lokaliteten vurderes på grunnlag av artsinventar, skogtilstand og utforming som viktig (B-verdi). Artsmangfold Det struktur- og kontinuitetsbetingete artsmangfoldet er ganske høyt tatt det lille arealet i betraktning, mens det rent naturgitte mangfoldet er lavt. Karplantefloraen må karakteriseres som temmelig artsfattig og trivielt tross innslag av høystaudevegetasjon. Mest interessant er forekomst av olavsstake i moserik blåbærgranskog. Verken mosefloraen eller det jordbende soppelementet er undersøkt nøye, men potensialet for at lokaliteten skal huse sjeldne habitatspesialister innen disse grupper vurderes som lavt. Lavfloraen er bedre undersøkt. Den grunne dalprofilen og mangelen på fuktige, skyggefulle bergvegger med mer gir dårlig grunnlag for en stor del av kryptogamfloraen. Men, enkelte fukt- og kontinuitetskrevende epifyttiske lavarter finnes i ganske store mengder, slik som gubbeskjegg (NT). Andre påviste laver med lignende habitatkrav er sprikeskjegg (NT), sukkernål, dverggullnål og krukkenål. Flere kontinuitetskrevende vedsopp er påvist i 2007 (til forskjell fra i 2005). De fleste funn er gjort i nedre del av lokalitetsavgrensingen, mens mangfoldet lenger opp tilsynelatende er noe lavere. Arter med signalverdi er rosenkjuke (NT), rynkeskinn (NT), svartsonekjuke (NT), granrustkjuke og granstokkjuke.

3 Tabell: Artsfunn i Gravbekken. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Skorpelav Chaenotheca subroscida Sukkernål Sopp vedboende Fomitopsis rosea Rosenkjuke NT Phellinus chrysoloma Granstokkjuke Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT Phlebia centrifuga Rynkeskinn NT Avgrensing og arrondering Gravbekken drenerer gjennom et skoglandskap som er sterkt preget av bestandsskogbruket. Innenfor undersøkelsesområdet gjenstår noe eldre naturskog langsmed vassdraget, trolig grunnet noe vanskeligere driftsforhold der. Ved å ta hensyn til både forstlige inngrep og topografiske skillelinjer er det ganske entydig hvor grensedragningen for et egnet forvaltingsareal for gammelskogen langs Gravbekken bør gå. Denne avgrensingen er identisk med hva som bør ses på som en revidert naturtypeavgrensing for lokaliteten. Stedvis (i slake parti) når eldre hogstflater helt ned til vassdraget på østsiden. En smal sone ungskog er da likevel inkludert i avgrensingen med tanke på langsiktig forvaltning. I nord er lokaliteten avgrenset mot kryssende skogsbilvei og generelt mer hogstpåvirket skog, og i sør til ungskog/ hogstflate. Samlet er lokaliteten rimelig godt arrondert med hensyn til eksisterende naturverdier og topografi, men gis ikke full uttelling ettersom formen i stor grad er bestemt av tilgrensende inngrep. Det foreligger kun satelittfoto i lav oppløsning for området (Norge i Bilder 2008) som ikke gir informasjon om skogtilstand, inngrep mm. Ettersom det er umulig å identifisere yttergrenser for alle inngrep av betydning ved den typen kortvarige feltbefaringer som prosjektet er bunden til så er nødvendigvis nøyaktigheten m.h.t. plassering av grenselinjer for lokaliteten ikke fullgod. Andre inngrep Lokaliteten er fri for tekniske inngrep, men er avgrenset mot skogsbilvei i overkant (mot nord). Vurdering og verdisetting Gravbekken-lokaliteten representerer et lite naturskogsfragment i et ellers kulturskogsdominert landskap. Kombinasjonen av topografi og skogtilstand gir et ganske entydig svar på hvordan en hensiktsmessig avgrensing bør være. Selv om topografien langs Gravbekken ikke byr på mye dramatikk så skiller bekkedalen seg tydelig ut fra omgivelsene og skaper variasjon i et ellers temmelig homogent terreng. Det avgrensete forvaltningsobjektet er rimelig godt arrondert i forhold til naturlige topografiske skillelinjer og gjenstående gammelskog, men ikke fullgodt ettersom lokalitetsavgrensingen er avstumpet i nord og sør nettopp p.g.a. inngrep. Kombinasjonen av relativt langt fremskredet naturskogstilstand og beskyttet beliggenhet med stabilt fuktig skogklima er egenskaper som er spesielt viktige ved lokaliteten. Med hensyn til de artsfunn som er gjort i 2007 og justeringer som er gjort i lokalitetsavgrensingen grunnet utvidet undersøkelsesareal vurderes lokaliteten nå som en klart regionalt viktig naturtypelokalitet (B-verdi). I sammenheng med bekkekløftprosjektet får lokaliteten imidlertid et slags trekk for suboptimal arrondering og enda viktigere p.g.a. liten størrelse (som naturlig begrenser habitatdiversiteten og populasjonsstørrelser, og dermed potensialet for et rikt artsmangfold på sikt). Den vurderes derfor som mellom lokalt og regionalt viktig for bevaring av biologisk mangfold i bekkekløftsammenheng, tilsvarende tallverdi 2. Lokaliteten har i liten grad bekkekløftkarakter og bør derfor kanskje overføres til kategorien gammel barskog som naturtypelokalitet. Av samme grunn vil ikke lokaliteten kunne bidra nevneverdig til inndekking av den prioriterte skogvernmangelen internasjonal ansvarstype (bekkekløft) (Framstad et al. 2002, 2003). Lokaliteten har heller ikke nevneverdig forekomst av andre prioriterte skogtyper.

4 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Gravbekken. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Gravbekken ** ** ** * 0 * * - * ** ** Totalt for Gravbekken ** ** ** * 0 * * * * ** * ** 0 2 Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2008b. NGU 2008b. Kvartærgeologiske kart: Norge i bilder, internett. Puschmann. O Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. NIJOS rapport 10/2005. Reiso, S. & Hofton, T.H Kartlegging og verdivurdering av naturtyper og biologisk mangfold i Stor-Elvdal kommune. Siste Sjanserapport Siedlecka, A., Nystuen, J.P., Englund, J.O. & Hossack, J Lillehammer - berggrunnskart M 1: NGU.

5 Gravbekken (Stor-Elvdal, Hedmark) mN Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 Avgrenset lokalitet Målestokk 1:7 000 Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE

6 Bilder fra området Gravbekken Gravbekken går over i et lite fossefall ett sted i øvre delav avgrensingen. Foto: Jon T. Klepsland Kildebekk med fjellkvann og tyrihjelm. Sumpgranskog rundt. Foto: Jon T. Klepsland Forsumpet eldre granskog med en del læger. Foto: Jon T. Klepsland Småbregenegranskog i aldersfase med en del dødved. Foto: Jon T. Klepsland