Spjeldåa Verdi - Registranten kjenner ikke til eventuelle tidligere naturfaglige registreringer innenfor dette undersøkelsesområdet.

Transkript

1 Spjeldåa Verdi - Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark Kommune: Hamar Inventør: JKL Kartblad: 1917 II Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag / Kort beskrivelse Utover fire perifere naturtypelokaliteter (én med A-verdi, to med B-verdi og én med C-verdi) er det ikke presentert noe avgrensingsforslag for Spjeldåa. Dette fordi både bekkedalene og det øvrige terrenget mellom naturtypelokalitetene i stor grad består av ungskog med forsvinnende liten naturverdi og antatt lavt restaureringspotensial. Alle funn av interessante arter er gjort innenfor de avgrensete naturtypelokaliteter. Ingen av naturtypelokalitetene har bekkekløftpreg i seg selv, og høyst to av dem er lokalisert til en dalformasjon. Disse to er meget små i areal og kan derfor ikke betraktes i bekkekløftsammenheng. I denne sammenheng er derfor Spjeldåa vurdert som uviktig (verdi 0). Feltarbeid Befaring ble foretatt av Jon T. Klepsland den 27. september Tidspunkt og værets betydning Dagen bød på oppholdsvær og sol. Tidspunktet var rimelig gunstig med hensyn til registrering av de fleste aktuelle organismegrupper, men noe sent i forhold til jordboende sopp og tidligblomstrende karplanter. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktige skogtyper i Norge. Undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Hedmark i samarbeid med DN. Undersøkelsesområdet er i dette definert som terrenget omkring Spjeldåa og nærmeste nabodal i vest, nord for almenningveien i sør og nordover helt ned til Åsta-vassdraget. Befaringsruten gikk ned langs Spjeldåa, deretter langsetter den nordvestvendte lisiden av Spjeldåsberget, så vestover langs Åsta-vassdraget, og deretter sørover opp sidedalen til Spjeldåa-dalen. Området er dermed ganske godt inndekket. Tidligere undersøkelser Registranten kjenner ikke til eventuelle tidligere naturfaglige registreringer innenfor dette undersøkelsesområdet. Beliggenhet Spjeldåa ligger i indre del av Åstadalen og på sørsiden av Åsta-vassdraget i Hamar kommune. Landskapsgeografisk ligger Spjeldåa i overgangen mellom Fjellskogen i Sør-Norge #14, underregion Gudbrandsdalens østre fjellskogstrakter #14.17 og Østerdalene #9, underregion Sør Østerdal #9.1 (Puschmann 2005). Naturgrunnlag Topografi Spjeldåa og nabodalbekken drenerer begge i nordlig retning, men noe vinklet mot h.h.v. vest og øst slik at de møtes før utløpet i Åsta-vassdraget. Vannføringen er liten i begge bekkedalene, og selv etter samløpet er det bare snakk om en liten til middelstor bekk. Spjeldåa-dalen og nabodalen er begge ganske topografisk markerte, det vil si dype med dels bratte lisider, men bare over en kortere strekning, h.h.v. ca 500 og 200 meter i luftlinje. Største forskjell mellom dalbunn og dalbrink er omtrent 30 meter. Noen bergvegger inngår i nordre del av dalformasjonene, men ellers er dalsidene mer eller mindre jevnt skrånende. Dalbunnen er forholdsvis åpen og bred og derfor lett tilgjengelig i begge bekkedaler. Spjeldåa faller ganske jevnt hele veien og danner verken fossefall eller særlig strie stryk. Bekken i nabodalen ser ut til stort sett å være underjordisk. Der kløftepreget forsvinner og dalsidene divergerer mot h.h.v. øst og vest går bekkene over stadig slakere sedimentsletter før utløpet i Åsta-vassdraget. Geologi Berggrunnen består av sandstein som dels er feltspatførende, dels kalkholdig. Et lag med forsteinet breavsetning (tillitt) inngår også (Siedlecka et al. 1987). Løsmassedekket varierer. Det er overveiende tynt i lisidene, men slettene ut mot Åstavassdraget består av tykkere breelvavsetninger (NGU 2008b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: mellomboreal 100%.

2 Lokaliteten ligger i all vesentlighet innenfor mellomboreal vegetasjonssone (Dahl et al. 1986). Langs oseanitetsgradienten ligger området i overgangsseksjonen (OC) (Moen 1998). Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Spjeldåa. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Spjeldåsberget N Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bergvegg BMVERDI: A Hoh: moh Avgrensingen gjelder en smal brem med eldre granskog, blokkmark og bergvegger langs foten av Spjeldåsbergets nordside. Lokaliteten har en overordnet nordvestlig eksposisjon. Bare en meget smal stripe med noenlunde aldersheterogen granskog står igjen i vanskelig tilgjengelig terreng, ofte klemt mellom blokkmark og bergvegger, samt som en smal stripe langs elvebredden i øst. Likevel mangler også denne bremen med gammelskog trær eldre enn ca 200 år, og dødvedmengden og -kontinuiteten er lav. Trærne har en viktig beskyttende og fuktighetsstabiliserende funksjon i forhold til den relativt artsrike kryptogamfloraen på bergveggene bak. Trådragg (VU) opptrer flere steder. I tillegg er påvist følgende noenlunde krevende arter: kort trollskjegg (NT), sprikeskjegg (NT), randkvistlav, lavnavlesopp og tråddraugmose. På seinvokste grantrær inngår gubbeskjegg (NT) og granseterlav. På død gran er påvist granrustkjuke og granstokkjuke. Lokaliteten grenser i nedkant til tett og aldershomogen granskog i ungdomsfase. I sør (overkant) grenser den til slakere terreng med glissen, elementfattig barblandingsskog. Lokaliteten vurderes på grunnlag av rik kryptogamflora inkludert relativt stor og antatt levedyktig forekomst av trådragg som svært viktig (A-verdi). 2 Åsta v/spjeldåa Naturtype: Gråor-heggeskog - Flommarksskog BMVERDI: B Hoh: moh Avgrensingen gjelder den ytre, mer eller mindre flompåvirkete skogen langs Åsta-vassdraget i området ved utløpet av Spjeldåa. Det er imidlertid stor sannsynlighet for at lokalitetsavgrensingen burde vært utvidet h.h.v. opp- og nedstrøms, men dette er ikke undersøkt i denne omgang. Skogen står på tykke, horisontale sedimenter. Sedimentsletten er stor, men bare en ganske smal brem ytterst mot hovedvassdraget er her avgrenset, resten er tilplantet gran som nå er i optimalfase. Noe aldershomogen granskog er likevel inkludert fordi denne pga beliggenheten har helt spesielle lokalklimatiske egenskaper som trolig er tilfredsstillende i forhold til mange meget krevende arter som i det moderne skoglandskap er sterkt fortrengt, og nesten utryddet fra regionen, slik som den sterkt truete huldrestry. På middelaldret gran er påvist gammelgranskål (NT). Både i granskogen og langs elvebredden inngår en del urter og bregner, bl.a. tyrihjelm, skogburkne, strutseving, fjellkvann, bekkekarse, hundekveke og hvitmaure. Ved utløpet av Spjeldåa er en forekomst av storvassoleie. Der det ikke er plantet inn gran er det på stabil mark gråor-heggeskog, mens ytterst mot vassdraget er mer ustabil elveørvegetasjon med noe Salix-arter. Deler av gråor-heggeskogen har velutviklet struktur med forholdsvis gamle trær og en del høystubber og læger. Av interessante arter inngår laven Stenocybe pullatula, og langs bredden står noe doggpil Salix daphnoides (VU). Lokaliteten vurderes på grunnlag av relativt stor variasjon og innslag av krevende, dels rødlistete arter som viktig (B-verdi). 3 Spjeldåa V Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bergvegg BMVERDI: B Hoh: moh Avgrensingen gjelder en liten vestvendt brattskrent i en trang, men uthogd dal. Nederst i lokaliteten er åpen og ganske bratt, men stabil blokkmark. Et fåtall eldre gran- og løvtrær (selje, rogn og bjørk) står igjen mellom blokkmarken og bergveggen ovenfor. Bergveggen er strukturrik, baseholdig og dels overhengende, noe som gir mange mikrohabitat, inkludert godt beskyttete parti. Trærne i forkant spiller også en viktig beskyttende og fuktstabiliserende rolle. Små forekomster av flere interessante arter er påvist: trådragg (VU), randkvistlav, krusfellmose, dunflette Hypnum callichroum, tråddraugmose og grønburkne. På en gammel selje finnes lungenever. På granlæger (sparsomt med død ved) er svartsonekjuke (NT) og duftskinn (NT) påvist. Noe gubbeskjegg (NT) finnes i eldre gran. Lokaliteten er svært liten og har sterkt preg av å være et restfragment i ellers uthogd dal. Bergveggen ser likevel ut til å være tilstrekkelig beskyttet i forhold til kanteffekter. Ganske mange krevende arter er påvist (men små forekomster) og lokaliteten vurderes på dette grunnlag som viktig (B-verdi). 4 Spjeldåa SV Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: C Hoh: moh Avgrensingen gjelder et lite parti gjenstående granskog i aldersfase helt øverst i sidedalen til Spjeldåa-vassdraget. Skogen står noe lavere enn terrenget omkring, og dette demper de negative kanteffektene fra tilgrensende hogstflater. Skogen er rimelig godt flersjiktet og storvokst. Største stammediameter ca 60 cm. Spredte læger forekommer. Småbregne- og blåbær-smyle-vegetasjon dominerer. Gubbeskjegg (NT) er ganske vanlig. Høy tetthet av storfugl ved befaring. Lokaliteten er meget liten og vurderes derfor som kun lokalt viktig (C-verdi).

3 Tabell: Artsfunn i Spjeldåa. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Pilefamilien Salix daphnoides Duggpil VU Bladmoser Neckera crispa Krusfellmose Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Bryoria bicolor Kort trollskjegg NT Bryoria nadvornikiana Sprikeskjegg NT Hypogymnia bitteri Granseterlav Hypogymnia vittata Randkvistlav Lobaria pulmonaria Lungenever Ramalina thrausta Trådragg VU Sopp vedboende Crumenulopsis pinicola Gammelgranskål NT Cystostereum murrayii Duftskinn NT Phellinus chrysoloma Granstokkjuke Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT Avgrensing og arrondering Det er avgrenset tre naturtypelokaliteter med viktige til svært viktige naturverdier. Disse er forholdsvis små i areal og mellom disse er det i hovedsak ungskog etter flatehogst utført i tidsrommet ca 1960 til ca Ungskogen er har liten naturverdi nå og er vurdert å ha relativt dårlig restaureringspotensial. Det er derfor ikke presentert noen avgrensing utover naturtypelokalitetene. Vurdering og verdisetting Utover fire perifere naturtypelokaliteter er det ikke presentert noe avgrensingsforslag for Spjeldåa. Dette fordi både bekkedalene og det øvrige terrenget mellom naturtypelokalitetene i stor grad består av ungskog med forsvinnende liten naturverdi og antatt lavt restaureringspotensial. Alle funn av interessante arter er gjort innenfor de avgrensete naturtypelokaliteter. Ingen av naturtypelokalitetene har bekkekløftpreg i seg selv, og høyst to av dem er lokalisert til en dalformasjon. Disse to er meget små i areal og kan derfor ikke betraktes i bekkekløftsammenheng. I denne sammenheng er derfor Spjeldåa vurdert som uviktig, tilsvarende tallverdi 0. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Spjeldåa. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Spjeldåsberget N ** * * * 0 * ** - 0 ** *** 2 Åsta v/spjeldåa ** ** * 0 * ** ** - ** * ** 3 Spjeldåa V ** ** * * * ** ** - 0 * ** 4 Spjeldåa SV ** ** * * 0 * * - * * * Totalt for Spjeldåa * * * * * ** ** ** * ** 0 1

4 Referanser Dahl, E., Elven, R., Moen, A. & Skogen, A Vegetasjonsregionkart over Norge 1: Nasjonalatlas for Norge. Statens kartverk. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2008b. NGU 2008b. Kvartærgeologiske kart: Puschmann. O Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. NIJOS rapport 10/2005. Siedlecka, A., Nystuen, J.P., Englund, J.O. & Hossack, J Lillehammer - berggrunnskart M 1: NGU.

5 Spjeldåa (Hamar, Hedmark) mN 4 Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 Avgrenset lokalitet Målestokk 1:7 000 Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE mE

6 Bilder fra området Spjeldåa Eldre grantrær mellom Åsta og bergvegg i kj.omr. 1 Foto: Jon T. Klepsland Uthogd sidedal til Spjeldåa-dalen. Kj.omr. 3 til vesntre. Foto: Jon T. Klepsland Frodig gråor-heggeskog av flommarkstypen (kjerneområde 2). Foto: Jon T. Klepsland Bergveggmiljø med trådragg og kort trollskjegg i kj. omr. 1 Foto: Jon T. Klepsland