Knubba Verdi 2. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Transkript

1 Knubba Verdi 2 Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark Kommune: Åmot Inventør: JKL, TBL Kartblad: 2017 IV Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 833 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag / Kort beskrivelse Det er presentert en rimelig velarrondert lokalitetsavgrensing for Knubba inkludert sidedalen med Hornbekken. Den biologisk mest verdifulle og samtidig topografisk mest markere delen av Knubba-dalen er avgrenset som kjerneområde/ naturtypelokalitet. Såkalt gammelskog dominerer skogbildet, men skogen mangler, eller har svært svak kontinuitet i gammelskogselement som dødved og virkelig gamle trær. Knubba-vassdraget er uten strie stryk og egentlige fossefall og gir derfor ikke grunnlag for spesielle artssamfunn tilknyttet fosserøyksoner. I midtre deler av lokalitetsavgrensingen er kløftepreget likevel ganske markert, og den trange og relativt dype dalprofilen har en beskyttende og stabiliserende effekt på lokalklimaet. Positive egenskaper med Knubba er kombinasjonen av markert topografi, fuktstaudevegetasjon (inkludert noe høystaudegranskog), og strukturrike trær som gir gunstige betingelser for noenlunde krevende arter. Skogen langs Knubba er imidlertid generelt mye påvirket av skogbruket gjennom lang tid. I nedre del av avgrensingen er det flere små og mellomstore hogstflater av nyere dato hvor også kantsonene langs bekken er fjernet. Den øvre to-tredjedelen av avgrensingen er forholdsvis lite påvirket av nyere inngrep, men likevel til dels kulturpreget grunnet tidligere intensiv uthogging. Bare et ganske lite antall krevende eller rødlistete arter er påvist i løpet av perioden og 2007, men dette omfatter både noenlunde kontinuitetskrevende og luftfuktighetskrevende arter. I alt er 5 rødlistearter påvist, alle i kategori hensynskrevende (NT). Lokaliteten vurderes i denne sammenheng som mellom lokalt og regionalt viktig (verdi 2). Knubba vil i noen grad kunne bidra til inndekking av skogvernmanglene internasjonal ansvarstype (bekkekløft) og rike skogtyper (høystaudeskog). Feltarbeid Befaring ble foretatt av Jon T. Klepsland og Terje Blindheim den 17. oktober Tidspunkt og værets betydning Dagen bød på overskyet oppholdsvær. Tidspunktet var rimelig gunstig med hensyn til registrering av de fleste aktuelle organismegrupper, men noe sent i forhold til jordboende sopp og karplanter. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktige skogtyper i Norge. Undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Hedmark i samarbeid med DN. Undersøkelsesområdet er her definert som den topografisk mest markerte delen av Knubba-vassdraget, d.v.s. omtrent i høydelaget m.o.h. Området er rimelig godt inndekket, men noe mer tid kunne/burde vært brukt i de høyereliggende deler. Tidligere undersøkelser Knubba er underøkt med hensyn til vegetasjon og annet planteliv i forbindelse med konsekvensutredningen for Gråfjell skyte- og øvingsområde (forsvarets regionfelt Østlandet) av Korsmo et al. (1996). Supplerende undersøkelser med større fokus på kryptogamer ble foretatt av Geir Gaarder noe senere (Gaarder 2000). Disse har inkorporert eventuelle tidligere relevante opplysninger om naturforhold og artsforekomster. Registranten kjenner ikke til om eventuelt andre naturfaglige registreringer berører undersøkelsesområdet. Beliggenhet Knubba ligger mellom Desetknubben og Løsetknubben på vestsiden av Slemdalen i Åmot kommune. Landskapsgeografisk ligger Knubba i overgangen mellom Fjellskogen i Sør-Norge #14, underregion Gråfjell-Rømmundfjell #14.19 og Østerdalene #9, underregion Osen #9.3 (Puschmann 2005).

2 Naturgrunnlag Topografi Knubba har opphav i store myrareal i vest og drenerer derfra nesten rett mot øst. Vassdraget kan best karakteriseres som en stor bekk. På den omtrent 3 kilometer lange strekningen som utgjør undersøkelsesområdet faller Knubba-vassdraget ca 250 meter. Fallet er temmelig jevnt og slakt hele veien, men likevel med enkelte små frie fosselignende fall. Disse er imidlertid sjelden mer enn 0,5 til én meter høye og gir ingen fosserøyk eller sprutsone av betydning. Bekkedalen endrer karakter fra å være grunn og slak uten avsatt dalbrink i øvre del av vassdraget til gradvis få mer markert profil nedover, før dalprofilen igjen gradvis avtar i dybde. Ekte bekkekløftpreg har Knubba-vassdraget bare i midtre del av undersøkelsesområdet i høydelaget mellom ca 580 og 650 m.o.h. Der inngår en del bergvegger og grov blokkmark, noe som nærmest er fraværende langs resten av vassdraget. Dalen er også ganske trang i dette partiet, noe som forsterker bekkekløftpreget. Største høydeforskjell mellom bekk og dalbrink er ca 50 meter, men det vanlige er meter (eventuell ingen dalbrink). Nabodalen med Hornbekken er inkludert i avgrensingen da også denne har markert bekkedalprofil med lignende skogverdier og bare adskilt fra Knubba med en ganske smal morenerygg. Hornbekkdalen skiller seg fra Knubba-dalen ved i stor grad å ligge på tykke løsmasseavsetninger (derfor en slags ravinedal), mens det langs Knubba er mye berg i dagen. Geologi Berggrunnen består i hovedsak av grå sandstein, men med innslag av lag med leirskifer (Siedlecka et al. 1987). Løsmassedekket varierer. Det er overveiende tynt i lisidene, men med tykkere morene langs vassdraget (NGU 2008b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: mellomboreal 50% (ca 420daa) nordboreal 50% (ca 420daa). Lokaliteten strekker seg fra mellomboreal og inn i nordboreal vegetasjonssone (Dahl et al. 1986). Langs oseanitetsgradienten ligger området i overgangsseksjonen (OC) (Moen 1998). Økologisk variasjon Vegetasjonen varierer en del, noe som særlig skyldes relativt høyt innslag av rike fuktstaude-samfunn. Utbredte vegetasjonstyper som lågurtskog og utviklet gråor-heggeskog mangler likevel og furuskog er meget beskjedent representert. Den østlige dreneringsretningen på vassdraget gjør at nordlige og sørlige eksposisjoner er langt vanligere enn øst og vestvendte sider. Likevel, der hvor bekkekløftpreget er mest markert foretar Knubba en sving rundt en kolle, og dette bidrar positivt til den topografiske variasjonen. Variasjonen er ellers begrenset av overveiende grunn dalprofil og vassdragets slake og jevne fall. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen varierer en del, noe som særlig skyldes relativt høyt innslag av rike fuktstaude-samfunn. Vegetasjonen varierer som regel etter et typisk mønster der storbregne- og høystaudevegetasjonen dominerer på slak og konstant fuktig mark nærmest vassdraget, mens småbregne- og blåbærutforminger dominerer markdekket opp i lisidene og de slake skogområdene omkring bekkedalen (samt langs Hornbekken). Typisk for Knubba-vassdraget er imidlertid også forekomsten av omfangsrike kildesig med rik høystaudevegetasjon som strekker seg som brede gater langt oppover i lisidene mange steder. Kildesigene er som regel uten trær, eller bare glissent tresatt. Vanlige arter for staudevegetasjonen er skogburkne, sauetelg, tyrihjelm, turt, skogstjerneblom, skogstorkenebb, skogrøyrkvein og maigull. Mindre vanlig til sjelden inngår teiebær, myskegras og hvitsoleie. Stedvis finnes mer forsumpete parti, og ett slikt sted nær bekken er også påvist bekkekarse, sumphaukeskjegg og storrapp. Fattig sumpskog med gråstarr, molte, trådsiv og torvmoser er for øvrig ganske vanlig i skogområdene et stykke unna bekken. Skogområdene har trolig vært benyttet til utmarksbeite i lang tid, noe som reflekteres i innslaget av typiske kulturbegunstigete planter som smyle (vanlig i blåbærskog), finnskjegg, sølvbunke og krypsoleie (vanlig langs vassdraget). Foruten gran inngår en del bjørk (til dels ko-dominant med gran i fjellskogen et stykke unna bekken) og langs bekken en del rogn, litt gråor, selje og unntaksvis noe heggekratt. Skogstruktur og påvirkning Skogen langs Knubba er generelt mye påvirket av skogbruket gjennom lang tid. I nedre del av avgrensingen er det flere små og mellomstore hogstflater av nyere dato hvor også kantsonene langs bekken er fjernet. Ettersom dalprofilen er relativt markert og produktiviteten noenlunde høy så anses disse partiene å ha brukbart restaureringspotensial og flere mindre er derfor inkludert. Den øvre to-tredjedelen av avgrensingen er forholdsvis lite påvirket av nyere inngrep, men likevel er det en del kulturpreget og ganske ung skog også der som følge av tilnærmet flatehogst noen tiår tilbake. Arealet er likevel dominert av skog med naturskogspreg, det vil si skog med struktur som vitner om naturlig foryngelse på ikke-flatehogd mark. Tilstanden varierer mellom optimalfase og tidlig aldersfase der dødvedproduksjonen så vidt er kommet i gang (stubbetettheten er alltid høy). Andelen eldre naturskog er generelt noe høyere i øvre del av avgrensingen og med økt avstand fra bekken. Langs bekken er skogen sjelden over ca 100 år, men enkelte grantrær opp mot 150 år forekommer. De største grantrærne står i dalbunnen langs Knubba og Hornbekken og er inntil cm dbh. Mengden dødved er generelt lav, men stedvis med noe høyere konsentrasjon i spesielt produktive, eldre skogparti. Kontinuiteten i dødved og gamle trær er brutt innenfor avgrensingen. Gamle, grove læger forekommer bare helt unntaksvis i høyereliggende skog. Spredt inngår eldre løvtrær, langs elva spesielt rogn, mens i fattigere granskog på sidene i hovedsak bjørk.

3 Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Knubba. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Knubba Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: B Hoh: moh Naturtypelokaliteten er registrert av Jon T. Klepsland, Biofokus i forbindelse med bekkekløftprosjektet (2007) i regi av DN og NVE. Avgrensingen gjelder den topografisk mest markerte delen av Knubba-dalen hvor det samtidig står gammelskog. Avgrensingen avviker lite fra den gitt av Korsmo et al. (1996). Vegetasjonen varierer som regel etter et typisk mønster der storbregne- og høystaudevegetasjonen dominerer på slak og konstant fuktig mark nærmest vassdraget, mens småbregne- og blåbærutforminger dominerer markdekket opp i lisidene og de slake skogområdene omkring. Storrapp utgjør et interessant innslag i fuktig høystaudevegetasjon. Skogtilstanden varierer mellom optimalfase og tidlig aldersfase der dødvedproduksjonen så vidt er kommet i gang. Andelen eldre naturskog er generelt noe høyere i øvre del av avgrensingen og med økt avstand fra bekken. Langs bekken er skogen sjelden over ca 100 år, men enkelte grantrær opp mot 150 år forekommer. Mengden dødved er generelt lav, men stedvis med noe høyere konsentrasjon i spesielt produktive, eldre skogparti. Kontinuiteten i dødved og gamle trær er brutt innenfor avgrensingen. Stubbetettheten er alltid høy. Bergveggmiljøet er noenlunde velutviklet i sentrale deler hvor kløftepreget er markert. Blant annet inngår småstylte, rødmuslingmose og randkvistlav. Også en liten forekomst av kort trollskjegg (NT) er påvist. Rogn og selje er ganske vanlig langs vassdraget er på disse inngår vanlige Lobarion-arter som lungenever, skrubbenever, lodnevrenge, glattvrenge, stiftfiltlav, filthinnelav og Mycobilimbia tetramera. Gubbeskjegg (NT) opptrer stort sett rikelig i eldre gran. I tillegg er påvist rimnål (NT) og sukkernål på eldre gran ved bekken. Mangfoldet av vedboende sopp er lavt og av noenlunde krevende arter foreligger kun ett gammelt funn av svartsonekjuke (NT). Lokaliteten vurderes på grunnlag av størrelse, utforming og artsinventar som viktig (B-verdi). Artsmangfold Bare et fåtall krevende eller rødlistete arter er påvist gjennom de ulike befaringene som er foretatt mellom og Dels skyldes dette brudd i viktige strukturelementer som følge av langvarig og gjentatt skogbruksdrift, delvis på grunn av at bekkedalen er forholdsvis høytliggende og med en topografi som ikke gir så mange ulike og beskyttete habitat. Likevel er 5 rødlistearter påvist, både noe kontinuitetskrevende og luftfuktighetskrevende arter. Av karplanter er innslaget av storrapp mest interessant. Arten er helst knyttet til (høy)produktive og fuktige gammelskogsmiljø. Bergveggmiljøet er noenlunde velutviklet i sentrale deler hvor kløftepreget er markert. Blant annet inngår småstylte, rødmuslingmose og randkvistlav. Også en liten forekomst av kort trollskjegg (NT) er påvist. På rikbarkstrær (rogn og selje) inngår vanlige Lobarion-arter som lungenever, skrubbenever, lodnevrenge, glattvrenge, stiftfiltlav, filthinnelav og Mycobilimbia tetramera. Gubbeskjegg (NT) opptrer stort sett rikelig i eldre gran innenfor hele avgrensingen. Noen relativt fuktighetskrevende og gammelskogstilknyttete knappenålslav er dokumentert fra eldre gran og gammel bjørk: rimnål (NT), sukkernål, langnål (NT) og dverggullnål. Av vedlevende sopp foreligger kun et par eldre funn av svartsonekjuke (NT) fra skogen like nord for kløfta (Korsmo et al. 1996) og av den svake signalarten hyllekjuke (Gaarder 2000). Lønnekjuke er for øvrig vanlig på rogn. På død ved er også pusledraugmose påvist av Gaarder, mens det i 2007 kun ble observert mer trivielle arter som klobekkemose. Potensialet for spesielle jordboende sopp vurderes som lavt, ingen slike er heller påvist. Tabell: Artsfunn i Knubba. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Grasfamilien Poa remota Storrapp Levermoser Bazzania tricrenata Småstylte Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Bryoria bicolor Kort trollskjegg NT Hypogymnia bitteri Granseterlav 1 1 Hypogymnia vittata Randkvistlav Leptogium saturninum Filthinnelav Lobaria pulmonaria Lungenever Lobaria scrobiculata Skrubbenever Skorpelav Chaenotheca brachypoda Dverggullnål 1 1 Chaenotheca gracillima Langnål NT 1 1 Chaenotheca subroscida Sukkernål Chaenothecopsis viridialba Rimnål NT Sopp vedboende Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT 1 1

4 Avgrensing og arrondering Det er avgrenset et areal med overvekt av gammelskog omkring Knubba og deler av sidedalen i nord med Hornbekken. Nedre deler av Knubba-vassdraget er mye påvirket av nyere hogstinngrep, og avgrensingen er der i hovedsak basert på topografiske skillelinjer som definerer bekkekløften/bekkedalen. Lokaliteten er avgrenset mot en bred, ryddet trasé i nedkant. Lenger opp er gammelskogsandelen høyere mens bekkekløftpreget raskt blir utvisket. Det er derfor lagt større vekt på å fange opp rike vegetasjonstyper og noenlunde produktiv skog der enn det å følge en diffus dalbrink nær vassdraget som eventuelt bare i liten grad ville ha fanget opp de viktigste skogverdiene i nærområdet. Samlet gir dette et noenlunde godt arrondert areal med hensyn til naturverdier og topografi langs Knubba-vassdraget. Norge i Bilder (2008) er brukt som rettesnor for avgrensing av området. For Knubba foreligger det høyoppløselige flyfoto (pixelstørrelse mindre enn 1 meter) og nøyaktigheten m.h.t. plassering av grenselinjer er følgelig meget god. Andre inngrep Langs mye av vassdraget er det fremdeles tydelige konturer etter en gammel kjerrevei/kløvvei som sikkert er benyttet i forbindelse med tidligere utdrift av tømmer. Vurdering og verdisetting Det er presentert en rimelig velarrondert lokalitetsavgrensing for Knubba inkludert sidedalen med Hornbekken. Såkalt gammelskog dominerer skogbildet, men skogen mangler, eller har svært svak kontinuitet i gammelskogselement som dødved og virkelig gamle trær. Noen mindre hogstflater av nyere dato er inkludert i avgrensingen av hensyn til arrondering og et lengre forvaltningsperspektiv. Knubba-vassdraget er uten strie stryk og egentlige fossefall og gir derfor ikke grunnlag for spesielle artssamfunn tilknyttet fosserøyksoner. I midtre deler av lokalitetsavgrensingen er kløftepreget likevel ganske markert, og den trange og relativt dype dalprofilen har en beskyttende og stabiliserende effekt på lokalklimaet, noe som gjenspeiles i større diversitet av uttørkingsømfientlige kryptogamer der. Strukturrike og noenlunde gamle trær med egenskaper egnet for enkelte moderat krevende kryptogamer forekommer spredt (hovedsakelig i øvre halvdel). En siste viktig naturkvalitet ved Knubba-formasjonen er den relativt høye andelen fuktmark og urterik fuktig skog, inkludert rike kildesig og høystaudegranskog. Det er særlig kombinasjonen av markert topografi, fuktmark og strukturrike trær som gir gunstige betingelser for krevende arter. På grunnlag av lokalitetens størrelse, skogtilstand, dekningsgrad av høystaudevegetasjon og forekomst av rødlistearter vurderes den som mellom lokalt og regionalt viktig i bekkekløftsammenheng, tilsvarende tallverdi 2. Med hensyn til prioriterte skogvernmangler vil Knubba-lokaliteten kunne bidra noe til inndekking av mangeltypen rike skogtyper, hvorav høystaudeskog (Framstad et al. 2002, 2003). Bekkekløftpreget er ganske markert i midtre del av avgrensingen, og det er innslag av enkelte signalarter for slike miljø. Lokaliteten vurderes derfor også å kunne bidra noe, om enn i beskjeden grad, til skogvernmangelen internasjonal ansvarstype (bekkekløft). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Knubba. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Knubba *** * 0 * * * ** - ** * ** Totalt for Knubba ** * 0 * * * ** ** ** * * ** * 2 Referanser Dahl, E., Elven, R., Moen, A. & Skogen, A Vegetasjonsregionkart over Norge 1: Nasjonalatlas for Norge. Statens kartverk. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Gaarder, G Gråfjell skytefelt - foreløpige resultater. Upublisert notat, Miljøfaglig Utredning. Korsmo, H., Pedersen, A. & Bendiksen, E Nytt regionfelt for Forsvaret på Østlandet. Konsekvensvurdering: Delutredning for vegetasjon og planteliv. Dokumentasjonsrapport - NINA Oppdragsmelding 438: separat vedlegg. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2008b. NGU 2008b. Kvartærgeologiske kart: Norge i bilder, internett. Puschmann. O Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. NIJOS rapport 10/2005. Siedlecka, A., Nystuen, J.P., Englund, J.O. & Hossack, J Lillehammer - berggrunnskart M 1: NGU.

5 Knubba (Åmot, Hedmark) Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk 1: Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE mE mN

6 Bilder fra området Knubba Aldersfaseskog langs Knubba (innenfor kj.omr.) Foto: Jon T. Klepsland Spredte gamle rikbarkstrær med Lobarion forekommer. Foto: Jon T. Klepsland Smyle-dominert blåbærskog i sen optimalfase. Stubbene er tallrike. Foto: Jon T. Klepsland Gammel slepe/kjerrevei langs vassdraget. Foto: Jon T. Klepsland