Bytingsbekken Verdi: 3

Transkript

1 Bytingsbekken Verdi: 3 Referansedata Fylke: Aust-Agder Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Åmli Inventør: JKL Kartblad: 52 IV Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 407 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Området ligger øverst i Skjeggedal, et par kilometer vest for gården Høgeli, i Åmli kommune. Terrenget i området er småkupert med en mosaikk av avrundete koller, langstrakte rygger, sprekkedaler, høye bergvegger og terrengsøkk med myr og tjern. Bytingsbekken drenerer rett mot øst, og følger en svakhetssone som stedvis er erodert ut til en trang sprekkedal. Den delen av bekken som er dypest nedskåret i berggrunnen er avgrenset som naturtypelokalitet. Bytingsbekken med kantsoner som et isolert objekt er vurdert å være for snever til å gi en avgrensing og vurdering etter bekkekløftmetodikken. Et større areal sør og vest for Bytingsbekken ble imidlertid også sett på, og dette er lagt til grunn ved avgrensing av hovedområdet. Samlet vurderes hovedlokaliteten som ganske velarrondert. Vegetasjonen er stort sett fattig i hele området. Gran og furu dominerer skogbildet. Bjørk inngår jevnt, mens osp opptrer mer flekkvis i barblandingsskog. Det inngår også noe temmelig høyproduktiv og storvokst blandingsskog med sørboreale vegetasjonstrekk. Avgrensingen er uten nyere hogstinngrep og omfatter kun gammelskog. En god del av arealet består imidlertid av impediment og treløs lynghei. Grandominert skog er konsentrert til små dalsøkk og noen konkave lisider med tykk humusjord. Furuskogen har lignende alders- og dimensjonsprofil som den grandominerte skogen. En tydelig gradient i påvirkningsgrad ses likevel fra øst mot vest. Lengst vest er det ganske høy tetthet av flerhundreårig furu, og det er trolig også en viss kontinuitet i død ved. De største naturverdiene i området knytter seg til kontinuitetspreget furuskog, samt forekomst av høyproduktiv blandingsskog med sørboreale trekk og innslag av barlind. Kløfta omkring Bytingsbekken har også spesielle fuktighetskonserverende egenskaper som gir livsgrunnlag for regionalt sjeldne arter. Slik området er avgrenset vurderes det å være opp mot regionalt verdifullt for bevaring av biologisk mangfold, tilsvarende 3 poeng. Lokaliteten vil (i liten grad) kunne bidra til inndekking av skogvernmangelen internasjonal ansvarstype (bekkekløft), og sett i sammenheng med Vereknutane naturreservat (i sør) kanskje også større areal med urskog/naturskogsdynamikk. Feltarbeid Området ble undersøkt av Jon T. Klepsland i slutten av juni Bytingsbekken ble fulgt i hele sin lengde. Deretter ble befaringsruten lagt i en sløyfe tilbake til startstedet. Prioriterte naturtyper og andre biologisk viktige areal er undersøkt bedre enn restarealet. Det relativt snevre undersøkelsesområdet anses ganske godt undersøkt. Det omtalte arealet omkring er mer overflatisk undersøkt. Likevel anses også dette tilstrekkelig undersøkt til å gjøre en tålig god vurdering av naturverdier, inngrepsstatus og avgrensingsalternativ. Tidspunkt og værets betydning Oppholdsvær og god sikt gav gode registreringsforhold. Tidspunktet var gunstig med hensyn til de fleste ettersøkte organismegrupper, men noe tidlig i forhold til sopp med ettårige fruktlegemer. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktige skogtyper i Norge. Undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Aust-Agder i samarbeid med DN. På bakgrunn av dette ble undersøkelsesområdet nærmere definert av registranten. For Bytingsbekken ble undersøkelsområdet valgt å gjelde en ca 00 meter bred sone av terrenget omkring bekken fra Høgetjørn i øst til et lite navnløst tjern hvor bekken har sitt opphav i vest. Dette utgjør en strekning på vel,5 km i luftlinje. Ut over dette ble det gjort befaring et par-tre hundre meter sør for det navnløse tjernet, og ned langs en bekkedal som går parallelt med Bytingsbekken ca 400 meter lenger sør. Tidligere undersøkelser Registranten kjenner ikke til eventuelle tidligere naturfaglige undersøkelser eller registreringer innenfor det aktuelle området. Søk i artskart og naturbase gav ingen treff.

2 Beliggenhet Området ligger øverst i Skjeggedal, et par kilometer vest for gården Høgeli, i Åmli kommune. Naturgrunnlag Topografi Terrenget i området er småkupert med en mosaikk av avrundete koller, langstrakte rygger, sprekkedaler, høye bergvegger og terrengsøkk med myr og tjern. Bytingsbekken drenerer rett mot øst, og følger en svakhetssone som stedvis er erodert ut til en slik trang sprekkedal. En lengre sammenhengende strekning av bekken er dypt nedskåret i berggrunnen, og dette partiet er avgrenset som naturtypelokalitet. Profilen er som et åpent rektangel med ofte nær vertikale 0-30 meter høye bergvegger som reiser seg opp langs bekkestrengen. Innenfor naturtypelokaliteten faller bekken nesten 00 høydemeter på 400 lengdemeter, men langs resten av strekningen er fallet beskjedent; kun 80 høydemeter fordelt på ca 000 lengdemeter. Vannføringen var lav ved befaringstidspunkt; lik en liten bekk. Den så heller ikke ut til å ha særlig større vannføring andre deler av året. Innenfor naturtypelokaliteten der fallvinkelen er ganske stor er dessuten bekken i stor grad underjordisk, d.v.s. den går skjult under store steinblokker som fyller bunnen av kløfta. Det er ingen utvikling av fosserøyk. Den parallelle bekkedalen i sør er ikke så dramatisk, men lengst vest faller bekken raskt over svaberg og i ur før den fortsetter roligere gjennom myr og skog. Bekken der har også liten vannføring. Geologi Berggrunnen består i hovedsak av båndet gneis, og inkluderer noe amfibolitt (NGU 2009a). Dette gir normalt ikke grunnlag for spesielt rik vegetasjon. Imidlertid kan mineraler bli frigjort raskt ved sterk forvitring eller i kontakt med grunnvann, og dermed gi grunnlag for mer basekrevende arter. Løsmassedekket varier fra tynt til manglende (NGU 2009b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 75% (ca 060daa) nordboreal 20% (ca 280daa) sørboreal 5% (ca 70daa). Området strekker seg fra mellomboreal til nordboreal vegetasjonssone (Moen 998), men det er også sørboreale vegetasjonstrekk i sørøstvendte lier. Med hensyn til oseanitetsgradienten ligger området i klart oseanisk seksjon (Moen 998). Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen er stort sett fattig i hele området. Høyereliggende områder består av glissen knausfuruskog med røsslyng i feltsjiktet. På noe tykkere jordsmonn overtar blåbærskog, og langs bekkedrag og i fuktige lisider er det barblandingsskog med blåbær og blåtopp i feltsjiktet. Småbregnevegetasjon finnes stedvis, mens rikere vegetasjon med noe mineralkrevende urter bare finnes unntaksvis i kløfta ved Bytingsbekken (se naturtypebeskrivelsen). Myrene er fattige med småbjørneskjegg og blåtopp. Gran og furu dominerer skogbildet. Furu dominerer i høyereliggende strøk og på steder med tynt jordsmonn, mens grana overtar dominans på tykkere jordsmonn slik som i smådalene og i konkave lisider. Bjørk inngår jevnt, mens osp opptrer mer flekkvis i barblandingsskog. Oppunder en bratt østvendt li med ur 300 meter sør for Bytingsbekken inngår noe barlind og spisslønn i storvokst blandingsskog dominert av gran, furu, bjørk og osp. Skogstruktur og påvirkning Avgrensingen er uten nyere hogstinngrep og omfatter kun gammelskog. En god del av arealet består imidlertid av impediment og treløs lynghei. Grandominert skog er konsentrert til små dalsøkk og noen konkave lisider med tykk humusjord. Granskogen er naturskogspreget med ganske god vertikalstruktur og brukbar alders- og dimensjonsspredning. Øvre alder er omkring 50 år, og største stammediameter ligger ofte nær 50 cm, men også gran på over 60 cm dbh er observert. Dødvedelementer av gran er imidlertid fåtallige, og omfatter kun relativt unge nedbrytningsklasser. Furuskogen er også i aldersfase og har lignende alders- og dimensjonsprofil som den grandominerte skogen. En tydelig gradient i påvirkningsgrad ses likevel fra øst mot vest. På noe produktiv blåbærmark i vest er furuskogen noe tett bestokket og dominert av trær i aldersgruppen år, noe som er typisk for eldre furuskog i hele landet. Mot vest øker bestandsalderen noe, skogen blir gradvis mer aldersheterogen, og det står spredte furuelementer etter en gammel furugenerasjon som de fleste steder i landet for lengst er hogd ut. Et fåtall gamle brannstubber og grove hundreårige læger av furu er å finne, men det mest karakteristiske er innslaget av levende mangehundreårige furuer av anselige dimensjoner. Noen av disse har felleskår gjort med øks. Største stammediameter ble målt til 90 cm brysthøyde. Det er også lite dødved av furu, men spredte dødvedelementer av små dimensjoner er å finne, og trolig er det en viss kontinuitet i dødved av furu. For øvrig inngår grov gammel bjørk og osp spredt, men relativt fåtallig. Enkelte grove dødvedelementer av disse finnes også. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Bytingsbekken. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

3 Bytingsbekken Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: C Intro: Naturtypelokaliteten er registrert av Biofokus v/ Jon T. Klepsland i forbindelse med bekkekløftprosjektet (2008) i regi av DN og NVE. Beliggenhet avgrensing: Lokaliteten ligger i øvre Skjeggedal, like vest for Høgetjørn, i Åmli kommune. Den grenser til slakere skogsmark på alle kanter. I nedkant også til nyere hogst. Beskrivelse: Avgrensingen gjelder den markerte bekkekløften som Bytingsbekken drenerer gjennom. Bekkekløften er trang og dyp med ofte nær vertikale 0-30 meter høye bergvegger som reiser seg opp langs bekkestrengen. Vannføringen er liten og bekken er for en stor del underjordisk under store steiner som fyller kløftebunnen. Bergveggene er fattige og med triviell og artsfattig påvekst. Typisk er mattehutremose, skjoldsaltlav, torvmoser og mel-lav-arter. Noen mer interessante og fuktighetskrevende arter er imidlertid å finne på blokkstein i bunn av kløfta. Trærne står spredt nede i kløfta, og er også som regel tynnstammete og tilsynelatende ganske unge. Enkelte bjørk og osp er likevel inntil cm dbh. Bjørk, rogn og gran dominerer i bunn. Furu overtar raskt dominans mot kløftebrinken. Noe osp finnes. Unntaksvis inngår litt selje, hegg, hassel og spisslønn. Vegetasjonen er fattig med blåtopp, blåbær, og under furu røsslyng. Flekkvis er det småbregnevegetasjon. Unntaksvis inngår mer krevende urter som ormetelg, liljekonvall, kranskonvall og hengeaks. Arter: På biotittrike blokkstein i bekkestrengen er det flekkvis ganske mye stor køllelav og kystkolve. Kystkolve er regionalt sjelden. Verdibegrunnelse: Lokaliteten er avgrenset på grunnlag av topografi (bekkekløft) og forekomst av fuktighetskrevende lavarter i bunn av kløfta. På grunn av kystkolve vurderes den som lokalt viktig (C-verdi). Artsmangfold Relativt høy beliggenhet og kun fattig vegetasjon begrenser artsmangfoldet. Imidlertid har området verdi for en del kontinuitetskrevende arter, fremfor alt tilknyttet furu. 2 rødlistearter er påvist. Karplantefloraen er artsfattig. Nevneverdig er varmekjære innslag som barlind (VU), spisslønn og hassel. Mosefloraen er i liket med høyere planter trolig artsfattig og dominert av nøysomme arter. Heller ingen spesialiserte moser med krav på stabilt høy luftfuktighet er påvist. Lavfloraen er også generelt triviell, men i bunn av kløfta langs Bytingsbekken inngår som nevnt stor køllelav og kystkolve. På osp inngår så vidt lungenever. Jordsoppelementet er ikke undersøkt (tidlig befaring), men det er trolig ikke grunnlag for spesielt krevende arter. Vedsoppelementet virket svakt utviklet for de fleste treslag, men på furu er påvist hornskinn (NT) og furustokkjuke. Med tanke på de ganske overflatiske undersøkelsene og kontinuitetspreget i deler av furuskogen vurderes det å være grunnlag for flere kontinuitetskrevende arter tilknyttet furu. Tabell: Artsfunn i Bytingsbekken. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Barlindfamilien Taxus baccata Barlind VU Busk- og bladlav Pilophorus strumaticus Kystkolve Sopp vedboende Phellinus pini Furustokkjuke Phlebia cornea Hornskinn NT Avgrensing og arrondering Bytingsbekken med kantsoner som et isolert objekt er vurdert å være for snevert i areal til å gi en avgrensing og vurdering etter bekkekløftmetodikken. Imidlertid avslørte den ekstra befaringsrunden naturkvaliteter utenfor det egentlige undersøkelsesområdet, og dette ble lagt til grunn ved avgrensing av hovedområdet. Derfor er det gitt en ganske romslig hovedavgrensing som omfatter både Bytingsbekken og en parallell bekkedal i sør, samt den mer eller mindre skogkledde delen av nedbørsfeltet omkring småvannene som disse bekkene løper ut fra. Dette har gitt en velarrondert avgrensing med hensyn til øvre og midtre del av nedbørsfeltet, mens nedre del er utelatt på grunn av ganske omfattende hogstinngrep i senere tid. Andre inngrep En traktorvei er gravd ut langs bekken i sør og ender ved ca høydekote 470. Området er eller fri for tekniske inngrep. Lokaliteten grenser imidlertid til nyere hogstflater i øst.

4 Vurdering og verdisetting De største naturverdiene i området knytter seg til kontinuitetspreget furuskog, samt forekomst av høyproduktiv blandingsskog med sørboreale trekk og innslag av barlind. Kløfta omkring Bytingsbekken har også spesielle fuktighetskonserverende egenskaper som gir livsgrunnlag for regionalt sjeldne arter. Området anses som ganske velarrondert, men på grunn av høy beliggenhet er det behov for større areal enn i lavereliggende strøk for å opprettholde levedyktige bestander av kontinuitetskrevende arter, og slik sett er arealet temmelig lite og avgrensingen omfatter lite produktiv skog. Områdelokaliteten scorer lavt til middels høyt på de fleste delkriterier. I samlet vurdering teller det negativt at mye av området er såpass høytliggende og skrint. Men, i positiv retning teller at variasjonen i topografi og skogutforming er forholdsvis stor, og at det også inngår i allefall noe temmelig høyproduktiv og storvokst blandingsskog med sørboreale trekk. Dessuten er det sjeldent med slik tetthet av flerhundreårig furu. Lignende tetthet av slik furu finner man i kjerneområdene av Vereknutane naturreservat noen kilometer lenger sør, og muligens er det et noenlunde sammenhengende belte med slik forholdsvis lite påvirket furuskog mellom naturreservatet og området som her er beskrevet. Slik området er avgrenset vurderes det å være opp mot regionalt verdifullt for bevaring av biologisk mangfold, tilsvarende 3 poeng. Med hensyn til prioriterte skogvernmangler (Framstad et al. 2002, 2003) vil lokaliteten i liten grad kunne bidra til inndekking av mangelen internasjonal ansvarstype (bekkekløft). Sett i sammenheng med Vereknutane naturreservat kanskje også større areal med urskog/naturskogsdynamikk. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Bytingsbekken. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi Bytingsbekken *** * * 0 * 0 * ** - * * * Totalt for Bytingsbekken *** * ** ** * 0 ** * ** 0 * * ** 0 3

5 Bytingsbekken (Åmli, Aust-Agder). 637 Gruvleknuten 670 Bytingsbekken mN 64 Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Ramnefjell Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk :9 000 Rutenett km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE mE

6 Bilder fra området Bytingsbekken Bytingsbekken er stedvis dypt nedskåret i berggrunnen og går under blokkstein. Foto: Jon T. Klepsland Dalgryten mellom Bråkonbekken og Gruvleknuten. Foto: Jon T. Klepsland ca 400 år gammel furu med øksespor. Foto: Jon T. Klepsland Gamle furuer ved tjern sør for Gruvleknuten. Foto: Jon T. Klepsland