Vonskingjuvet Verdi: 1

Transkript

1 Vonskingjuvet Verdi: 1 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Vinje Inventør: JKL Kartblad: 1514 IV Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Nordboreal Areal: 498 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag / Kort beskrivelse Vonskingjuvet ligger vest for Møsvatn og rett vest for øya Hovda i denne. Lokaliteten ligger også sør for Hardangervidda nasjonalpark i Vinje kommune. Vonskingjuvet drenerer Vonskinåi fra Vonskinvatnet til Laksatjørni i østlig retning. Vassdraget er dypt nedskåret i bergrunnen, og i øvre og midtre deler har kløfta en dyp og spissvinklet V-profil. Lenger ned er dalprofilen bredere og dalbunnen slak. Lokaliteten er avgrenset slik at hele bekkekløftmiljøet inngår, men uten å inkludere for mye ordinært fjellterreng. Avgrensingen omfatter to naturtypelokaliteter, hvor den ene er bekkekløften og den andre er en bjørkeskog på elvesedimenter nedstrøms kløfteformasjonen. Vegetasjonen varierer betydelig innenfor avgrensingen og de fleste vegetasjonstyper i regionen i samme høydelag er trolig representert. Nederst er dels flompåvirket, dels betydelig beitepåvirket bjørkeskog på elvesedimenter (naturtypelokalitet). Bjørkeskogen er lite påvirket i nyere tid, men ser ut til å ha vært utsatt for betydelig vedhogst tidligere. Langs vassdraget innover kløfta er det store areal med vierkjerr. Fjellbjørkekratt opptrer i sørskråningene. Fattige lyngdominerte vegetasjonstyper preger konvekse terrengformasjoner og landskapet på høyereliggende nivå, mens frodigere vegetasjonstyper dominerer i konkave dalsider, nedenfor bergvegger og langs nedre del av vassdraget. Lengst oppstrøms i kløfta er det mye nakne bergvegger uten biologisk verdi. Rødlistearten søterot (NT) opptrer i tusentall i området og innenfor de aller fleste vegetasjonstyper. Artsmangfoldet er naturlig begrenset av kløftas høye beliggenhet og berggrunnens forholdsvis lave basemetning. Ingen spesielt interessante arter er observert. Om Vonskingjuvet har verdi for sårbare og truete arter gjelder det kanskje fremst klippehekkende rovfugl. Vonskingjuvet er vurdert å ha lokal naturverdi etter bekkekløftmetodikken, tilsvarende 1 poeng. Lokaliteten vil ikke kunne bidra til inndekking av prioriterte mangler i skogvernet. Feltarbeid Området ble undersøkt av Jon T. Klepsland den 11. august Det meste av undersøkelsesområdet er gjennomgått. Prioriterte naturtyper og andre biologisk viktige areal er undersøkt bedre enn restarealet. En del vurderinger baserer seg på avstandsobservasjoner. Feltarbeidet gav måtelig godt grunnlag for vurdering av naturverdier, inngrepsstatus og avgrensingsalternativ. Tidspunkt og værets betydning Lett regn, men ingen tåke gav brukbare registreringsforhold. Tidspunktet var gunstig med hensyn til alle ettersøkte organismegrupper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktige skogtyper i Norge. Undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Telemark i samarbeid med DN. På bakgrunn av dette er undersøkelsesområdet nærmere definert av registranten. For Vonskingjuvet ble undersøkelsområdet definert å gjelde en meter bred sone av terrenget omkring Vonskinåi fra Låksåbotn/Låksåtjørni i øst til Vonskinvatnet i vest. Tidligere undersøkelser Registranten kjenner ikke til eventuelle tidligere naturfaglige undersøkelser eller registreringer innenfor det aktuelle området. Søk i artskart og naturbase gav ingen treff. Beliggenhet Vonskingjuvet ligger vest for Møsvatn og rett vest for øya Hovda i denne. Lokaliteten ligger også sør for Hardangervidda nasjonalpark i Vinje kommune.

2 Naturgrunnlag Topografi Vonskingjuvet drenerer Vonskinåi fra Vonskinvatnet til Laksatjørni i østlig retning. I nedre, østre del dreier elva mer mot nord. Vassdraget faller ca 240 høydemeter innenfor en strekning på ca 3,0 kilometer. Dette gjelder den del av vassdraget med størst fall. Oppstrøms flater kløfteprofilen ut i høydelaget omkring 1250 m.o.h., og nedstrøms omkring 1020 m.o.h. Vassdraget er dypt nedskåret i bergrunnen, og i øvre og midtre deler har kløfta en dyp og spissvinklet V-profil. Lenger ned er dalprofilen bredere og dalbunnen slak, men også der er dalsidene ofte svært bratte. Store grusvifter har akkumulert under loddrette rasrenner. Grensegangen mellom kløft og ordinært fjellterreng er stedvis vanskelig å trekke da kløfteprofilen ofte gradvis går over i ordinært fjellterreng. Om man tar i kan man kanskje si at de nederste hundre høydemeterene over vassdraget tilhører bekkekløften. Vassdraget har trolig en ganske jevnt stor vannføring, og var selv ved befaring i august vanskelig å krysse. Den karakteriseres nok derfor best som en liten elv, eventuelt stor bekk. Vassdraget faller ganske rolig og jevnt gjennom kløfta, med unntak av helt øverst hvor den faller ut i mindre fosser og strie stryk. Fossesprutsoner av biologisk betydning produseres imidlertid ikke. Geologi Berggrunnen består i hovedsak av granitt. (NGU 2009a). Dette gir normalt ikke grunnlag for spesielt rik vegetasjon, men den inneholder spor av baserike mineral som ved sterk forvitring eller kontakt med grunnvann kan gi grunnlag for mer basekrevende arter. Løsmassedekket er generelt grunt eller manglende, men i østre del før Vonskinåi flyter ut i Laksatjørni, finnes tykkere elveavsetninger (NGU 2009b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: nordboreal 20% (ca 100daa) alpin 80% (ca 390daa). Det avgrensete området strekker seg fra nordboreal til lavalpin vegetasjonssone, og ligger i overgangsseksjonen med hensyn til oseanitetsgradienten (Moen 1998). Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen varierer betydelig innenfor avgrensingen og de fleste vegetasjonstyper i regionen i samme høydelag er trolig representert. Nederst er dels flompåvirket, dels betydelig beitepåvirket bjørkeskog på elvesedimenter (naturtypelokalitet). Langs vassdraget innover kløfta er det store areal med vierkjerr av gråvier-arter, fremst sølvvier. Fjellbjørkekratt opptrer i sørskråningene. Einer er også vanlig på tørre steder. Fattige lyngdominerte vegetasjonstyper preger konvekse terrengformasjoner og landskapet på høyereliggende nivå, mens frodigere vegetasjonstyper dominerer i konkave dalsider, nedenfor bergvegger og langs nedre del av vassdraget. Bergveggmiljø med avvikende og noe artsrik flora finnes fremst i den nord- til østvendte dalsiden i nedre halvdel av bekkekløftavgrensingen. Øvre (vestre) del av bekkekløften er trangere enn lenger nedstrøms og kombinasjonen stor snøakkumulasjon og liten solinnstråling gjør at denne delen smelter seint ut. Lengst oppstrøms i kløfta ligger det tilsynelatende permanent snø. Konsekvensen er mye nakne bergvegger uten biologisk verdi. Etter Fremstad (1997) er de vanligste vegetasjonstypene: Dvergbjørk-kreklingrabb (R2), einer-dvergbjørkhei (S2), blåbærblålynghei og kreklinghei (S3), alpin bregne-eng (S5), fattig og rik høystaude-eng og kratt (S6, S7), musøre-snøleie (T4) og fattig våtsnøleie (T8). Noenlunde interessante innslag tilknyttet bergveggmiljø er hestespreng, bergfrue, rødsildre, flekkmure, kattefot, svartstarr og fjellstarr. I sørvendt bjørkekratt; liljekonvall og myskegras. Nevneverdige stauder i de frodige gras-staude-engene langs dalbunnen er ormetelg, skogstjerneblom, hvitsoleie, fjellkvann, turt, fjelltistel, hvitbladtistel, vendelrot, søterot og firblad. Rødlistearten søterot (NT) opptrer i tusentall i området og innenfor de aller fleste vegetasjonstyper. Den er særlig vanlig i frodige fattig-enger dominert av skogrøyrkvein, sølvvier og turt. Skogstruktur og påvirkning Bjørkeskogen innenfor naturtypelokaliteten nederst i avgrensingen er lite påvirket i nyere tid, men ser ut til å ha vært utsatt for betydelig vedhogst tidligere ettersom det er såpass lite liggende dødved. Deler av bjørkeskogen virker også betydelig beitemodifisert ved at foryngelsen av bjørk er relativt svak, trærne står ofte ganske spredt, og feltsjiktet er dominert av smyle og gullris, og ikke lyngvekster som ellers ville vært naturlig. Området benyttes fremdeles til sauebeite. Lenger oppstrøms og inn i kløfta er det imidlertid ikke tegn på beitemodifisert vegetasjon. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Vonskingjuvet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

3 1 Laksatjørni V Naturtype: Gammel lauvskog - Gammel bjørkesuksesjon BMVERDI: C Intro: Naturtypelokaliteten er registrert av Biofokus v/ Jon T. Klepsland i forbindelse med bekkekløftprosjektet (2008) i regi av DN og NVE. Beliggenhet avgrensing: Lokaliteten ligger like vest for Laksatjørni, og like nedstrøms Vonskingjuvet. Avgrensingen omfatter en eldre, forholdsvis storvokst bjørkeskog omkring nedre del av Vonskinåi. Den er avgrenset mot mer ordinær fjellbjørkeskog og alpin vegetasjon. Beskrivelse: Mye av bjørkeskogen står på grovkornete elveavsetninger. Deler av skogen er periodevis flompåvirket. Der er også vegetasjonen frodigst, typisk med sølvvier i busksjiktet og vanlige stauder som skogrøyrkvein, gullris og vendelrot i feltsjiktet. Mindre flompåvirket mark er betydelig beitemodifisert og dominert av smyle, samt med einer i busksjiktet. Søterot (NT) inngår dels rikelig. Bjørka er ganske storvokst, inntil 6-8 meter høy og 30 cm dbh. Det inngår relativt mye stående døde trær, men bare spredte læger. Arter: Fjellbjørklav (endemisk for Skandinavia) inngår sparsomt. F.ø. er ingen spesielle arter påvist. Verdibegrunnelse: Bjørkeskogen her avviker fra den omkringliggende ved høyere produktivitet, flompåvirkning og høyere tetthet av gammelskogselement, og vurderes derfor som naturtypelokalitet. Skogtypen er ikke sjelden, dødvedkontinuiteten er lav og ingen rødlistearter utenom søterot er påvist, derfor lokal verdi. 2 Vonskingjuvet Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: C Intro: Naturtypelokaliteten er registrert av Biofokus v/ Jon T. Klepsland i forbindelse med bekkekløftprosjektet (2008) i regi av DN og NVE. Beliggenhet avgrensing: Vonskingjuvet ligger rett vest for øya Hovda i Møsvatn. Avgrensingen gjelder bekkekløften omkring Vonskinåi. Den er avgrenset på topografisk grunnlag uten å inkludere for mye ordinært fjellterreng. Beskrivelse: Vonskingjuvet er en alpin bekkekløft uten egentlig skog. I nedre del er imidlertid noe vierkjerr langs vassdraget og krattformete bestander av bjørk i sørvendte skrenter. Vegetasjonen nede i kløfta er ofte frodig og ganske artsrik. Søterot (NT) opptrer stedvis i store mengder og i mange forskjellige vegetasjonstyper. Bergveggene er overveiende fattige og tilsynelatende uten spesielt krevende arter. Moderat basekrevende arter inngår spredt i nedre del, slik som bergfrue, rødsildre, svartstarr og flekkmure. Arter: Ingen spesielle er påvist. Verdibegrunnelse: Vonskingjuvet har en klassisk bekkekløftprofil og avviker tydelig fra omgivelsene med stor vegetasjonsvariasjon, høy dekning rike vegetasjonstyper og bergveggmiljø med noen basekrevende arter. Ingen spesielt interessante observasjoner er gjort, og lokalitetens beliggenhet på grunnfjell i alpin sone begrenser potensialet for krevende arter, derfor lokal verdi. Artsmangfold Artsmangfoldet er naturlig begrenset av kløftas høye beliggenhet og berggrunnens forholdsvis lave basemetning. Ingen spesielt interessante arter er observert. Karplantefloraen er likevel noenlunde variert og frodig til å stå på grunnfjell. Igjen kan nevnes søterot (NT) som opptrer i tusentall innenfor avgrensingen, men den er også vanlig i terrenget omkring, særlig på lavere nivå omkring Møsvatn. Lavfloraen er som karplantefloraen noenlunde variert tatt beliggenheten i betraktning, uten at noen spesielt interessante er påvist. Fjellbjørklav er beste funn. Ellers er det store mengder gul og grå stokklav, vanlig kvistlav, bristlav, snømållav og gullroselav på bjørk i samme område. Noe glattvrenge og grynvrenge inngår på berg og vier langs vassdraget lenger oppstrøms. Noe større artsdiversitet er å finne på blokkstein og bergvegger, men det er ikke gjort forsøk på artsbestemmelser. Mose- og soppfloraen er i liten grad undersøkt. Tabell: Artsfunn i Vonskingjuvet. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Søterotfamilien Gentiana purpurea Søterot NT Busk- og bladlav Parmeliopsis esorediata Fjellbjørklav Avgrensing og arrondering Lokaliteten er avgrenset slik at hele bekkekløftmiljøet inngår, men uten å inkludere for mye ordinært fjellterreng. Avgrensingen omfatter to naturtypelokaliteter, hvor den ene er bekkekløften og den andre er en bjørkeskog på elvesedimenter nedstrøms kløfteformasjonen. Noe bufferareal er inkludert, også av arronderingsmessig årsak. Samlet gir dette en godt arrondert bekkekløftlokalitet. Lokalitetens størrelse vurderes som liten blant annet på grunn av ingen dekning produktiv skog.

4 Andre inngrep Bekkekløften er fri for tekniske inngrep. Vurdering og verdisetting Vonskingjuvet har trolig mye av vegetasjonsvariasjonen som er å finne i sørøstre del av Hardangervidda. Positivt er forholdsvis høy dekning av middelsrike og frodige vegetasjonstyper og innslag av baseholdige bergvegger. Lokaliteten er godt arrondert med tanke på topografi og naturverdier og anses velegnet for ivaretakelse av eksisterende artsmangfold. Avgrensingen omfatter to naturtypelokaliteter/kjerneområder, begge vurdert som lokalt viktige. Eneste påviste rødlisteart er søterot (NT), som til gjengjeld er vanlig. Bekkekløften har neppe betydning for mange andre rødlistearter. Om den har verdi for sårbare og truete arter gjelder det kanskje fremst klippehekkende rovfugl. Vonskingjuvet scorer lavt på de fleste delkriterier som følge av beliggenheten i alpin sone. Samlet vurderes Vonskingjuvet å ha lokal naturverdi etter bekkekløftmetodikken, tilsvarende 1 poeng. Lokaliteten vil ikke kunne bidra til inndekking av prioriterte mangler i skogvernet (Framstad et al. 2002; 2003). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Vonskingjuvet. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Laksatjørni V *** ** * ** * * - * * * 2 Vonskingjuvet *** 0 * - * * * Totalt for Vonskingjuvet *** * * * * ** ** ** * * *** 0 1

5 Vonskingjuvet (Vinje, Telemark) Gregardsbu Laksåbotn Haddi 36 Vonskingjuvet Vonskinåi Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk 1: Rutenett 1km Kartgrunnlag N50/Øk Produsert WGS84, sonebelte mE mE mN

6 Bilder fra området Vonskingjuvet Utsyn nordøst over Laksåbotn og kjerneområde 1. Foto: Jon T. Klepsland Frodig vegetasjon med mye søterot i bunn av og i ytre del av kløfta. Foto: Jon T. Klepsland Blikk østover fra øvre del av Vonskingjuvet. Foto: Jon T. Klepsland Gamle bjørketrær på elvesediment, kjerneområde 1. Foto: Jon T. Klepsland