Brennebekken Verdi: 3

Transkript

1 Brennebekken Verdi: 3 Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Sigdal Inventør: JKL Kartblad: 1715 III Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal Areal: 114 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Området ligger omkring Brennebekken, like nord for Vestbygda og ca 5 km vest for Eggedal sentrum, i Sigdal kommune. Innenfor den aktuelle strekningen drenerer Brennebekken ganske rett øst. Dalprofilen varierer en del. Øverst er bekkedalen ganske grunn. I midtre del går vassdraget dypere ned i berggrunnen, og bekkedalen har en utpreget bekkekløftprofil. I nedre del vider dalen seg noe ut og lisidene er slakere og skogkledde. Lokaliteten er avgrenset slik at hogstflater og helt ung granskog i liten grad er inkludert. Dette har gitt en noe hakkete avgrensing. Eventuelt kunne noen av innskjæringene vært rettet ut m.h.t. fremtidig bufferareal. Lokaliteten er rimelig godt arrondert i forhold til eksisterende og potensielle fremtidige naturverdier, men grunnet omfattende hogstinngrep i øvre og nedre del av undersøkelsesområdet anses lokaliteten samlet som mindre godt arrondert. Bekkekløften er avgrenset som naturtypelokalitet/kjerneområde. Hovedavgrensingen er utvidet noe mot nordøst i forhold til kjerneområdet for å gi et verdifullt supplement av løvdominert skog med allerede visse naturkvaliteter, og godt utviklingspotensial m.h.t. krevende arter tilknyttet ulike boreale løvtrær. Vegetasjonen varierer mye. I høyereliggende deler dominerer blåbær- og småbregnegranskog. Nedenfor 600 m.o.h., på nordsiden av vassdraget, veksler vegetasjonen i vesentlig grad mellom rik lågurtgranskog og frodigere løvrik blandingsskog med bregner og høystauder. Gran dominerer tresjiktet, men lokalt er det mye gråor, rogn, selje og spisslønn. Også noe hegg og osp inngår. Langs vassdraget i øst står noe flompåvirket gråor-heggeskog. Oppunder Solli inngår flere gamle slåtteenger som er i ferd med å gro igjen. Tresjiktet domineres der av bjørk, osp og selje. Den grandominerte skogen er stort sett i sen optimalfase til aldersfase. Skogstrukturen varier fra å være ganske aldershomogen og svakt sjiktet, til å være sterkt flersjiktet og med relativt god aldersspredning. I mindre partier er skogen gått over i oppløsningsfase med påbegynnende glennedannelse. Lokalt er det rikelig med dødvedelementer av gran. Alle nedbrytningsstadier er representert, men kontinuiteten er trolig brutt m.h.t. til de fleste dødvedkvaliteter. Oppunder Solli er skogen gjennomsnittlig langt yngre. Halvgammel løvskog står i mosaikk omkring de gamle slåtteengene. Dødvedelementer er fåtallige og smådimensjonerte. Området har verdi for både kontinuitetskrevende, basekrevende og luftfuktighetskrevende arter. 12 rødlistearter er påvist. Mest interessant er god forekomst av trådragg og forekomst av flere regionalt sjeldne oseaniske moser. I samlet verdivurdering er det lagt ekstra positiv vekt på lokalitetens store naturvariasjon og store bredde i spesielle naturkvaliteter. Den er vurdert å ha regional naturverdi, tilsvarende 3 poeng. Lokaliteten vil kunne bidra til inndekking av de prioriterte skogvernmanglene internasjonal ansvarstype (bekkekløft), lavlandsskog (sørboreal), rike skogtyper (lågurtgranskog og høystaudeskog), og til en viss grad rødlistearter. Feltarbeid Området ble undersøkt av Jon T. Klepsland i midten av juli De nederste 1000 lengdemeter av undersøkelsesområdet ble befart. Befaringsruten ble lagt til dalbunnen fra vest mot øst. I østre del (ved Solli) ble også lisidene på begge sider av vassdraget inventert. Deler av undersøkelsesområdet var svært bratt og vanskelig tilgjengelig, og er derfor ikke detaljinventert. Tidspunkt og værets betydning Oppholdsvær gav gode registreringsforhold. Tidspunktet var gunstig med hensyn til de fleste ettersøkte organismegrupper, men for tidlig i forhold til sopp med ettårige fruktlegemer. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktige skogtyper i Norge. Undersøkelsesområdet var på forhånd angitt ganske presist av Fylkesmannen i Buskerud i samarbeid med DN. Undersøkelsesområdet var angitt å gjelde en ca meter bred sone av terrenget omkring vassdraget der vassdraget krysser høydekote 400 i øst, og opp til hvor terrenget flater ut ca 740 m.o.h. Dette utgjorde en strekning på ca 1,8 kilometer i luftlinje. Undersøkelsesområdet ligger innenfor nedbørsfeltet Simoa, som ble vernet mot videre vannkraftutbygging i Verneplan I for vassdrag (St.prp. nr ).

2 Tidligere undersøkelser Basert på naturfaglige undersøkelser i 1999 har Hofton (2009) gjort beskrivelse og verdivurdering av Brennebekken som naturtypelokalitet. På grunnlag av en tidligere versjon av dette notatet er lokaliteten også omtalt hos Bredland (2000), og inkludert i kommunens naturtypekartlegging (Engen 2004). Beliggenhet Området ligger omkring Brennebekken, like nord for Vestbygda og ca 5 km vest for Eggedal sentrum, i Sigdal kommune. Naturgrunnlag Topografi Innenfor den aktuelle strekningen drenerer Brennebekken ganske rett øst. Dalprofilen varierer en del. Dalprofilen varierer en del. Øverst er bekkedalen ganske grunn. I midtre del går vassdraget dypere ned i berggrunnen, og bekkedalen har en utpreget bekkekløftprofil. I nedre del vider dalen seg noe ut og lisidene er slakere og skogkledde. Helt nederst flater dalprofilen ut og forsvinner. Vannføringen ved befaring var rimelig god og tilsvarte en middels stor bekk. Gjennom de trange passasjene er bekkeløpet fylt av store og kantete steinblokker. Innenfor hovedavgrensingen faller bekken ca 220 høydemeter på ca 1100 lengdemeter. Bekken går ganske stritt på denne strekningen og går over i flere små fossefall. Vassdraget er ikke regulert (NVE 2009). Geologi Berggrunnen består av metasandstein (Nordgulen 1999). Løsmassedekket er stort sett tynt til manglende innenfor undersøkelsesområdet (NGU 2009b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 30% (ca 30daa) mellomboreal 70% (ca 80daa). Lokalitetsavgrensingen ligger innenfor sørboreal og mellomboreal vegetasjonssone (pers. obs.). M.h.t. oseanitetsgradienten ligger området innenfor svakt oseanisk seksjon, men nær overgangsseksjonen (Moen 1998). Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen varierer mye innenfor lokalitetsavgrensingen. I vestre og høyereliggende deler dominerer blåbær- og småbregnegranskog. Løvinnslaget er beskjedent. På fuktigere steder i bunn av bekkekløften opptrer noe storbregnevegetasjon, og i midtre del noe storvokst storbregnegranskog i nordvendt li. Lengst øst inngår også noe frodig høystaudegranskog i nordvendt li. Imidlertid er det på nordsiden av vassdraget vegetasjonen er rikest og mest variert. I høydelaget under 600 m.o.h. veksler vegetasjonen i stor grad mellom rik lågurtgranskog og frodigere løvrik blandingsskog med mye bregner og stauder. Bl.a. inngår ormetelg, stornesle, skogstjerneblom, blåveis, trollbær, hvitsoleie, tyrihjelm, trollurt, skogvikke, vårerteknapp, krattfiol, kratthumleblom, skogsvinerot, storklokke, turt, skogsalat, kranskonvall, myskegras og hundekveke. Gran dominerer tresjiktet, men lokalt er det mye gråor, rogn, selje og spisslønn. Også noe hegg og osp inngår. Langs vassdraget i øst står noe flompåvirket gråor-heggeskog med strutseving og turt m.fl.. Huldregras er å finne langs dalbunnen opp til ca 550 m.o.h. På slakt terreng sørøst for Solli inngår en del fattig småbregnebjørkeskog. Oppunder Solli inngår ellers flere gamle slåtteenger som er i ferd med å gro igjen. Engvegetasjonen varier fra å være dominert av høyvokste stauder som tyrihjelm, bringebær og storklokke, til mer gras og urterik med hundegras, firkantperikum, gjerdevikke og rødkløver. Unntaksvis inngår mer krevende tørrbakkearter som rødknapp og flekkgrisøre. Tresjiktet har et vekslende dominansforhold mellom bjørk, osp og selje. En del rogn og litt spisslønn inngår også. Gran ko-dominerer noen steder, og er stedvis i rask ekspansjon. Langs kløftebrinken inngår unntaksvis litt alm og lind. Avgrensingen har f.ø. et variert bergveggmiljø, og en del blokkmark. Omkring Solli er det en del baserike bergskrenter hvor hvitbergknapp er påvist. Skogstruktur og påvirkning Innenfor avgrensingen er den grandominerte skogen stort sett i sen optimalfase til aldersfase. Skogstrukturen varier fra å være ganske aldershomogen og svakt sjiktet, til å være sterkt flersjiktet og med relativt god aldersspredning. Opprevet topografi med bergvegger og store stein bidrar stedvis til bedret sjiktning. Skogstrukturen er mest heterogen i skrentene under Solli hvor løvinnslaget er høyt og vegetasjonen rik. I partier er skogen her gått over i oppløsningsfase med påbegynnende glennedannelse. Lokalt i dette området er det rikelig med dødvedelementer, spesielt av gran. Alle nedbrytningsstadier er representert, men kontinuiteten er trolig brutt m.h.t. til de fleste dødvedkvaliteter. Tilveksten og omløpshastigheten er forholdsvis høy. Flere grantrær er over 50 cm dbh, enkelte er målt til hele 70 cm dbh. Høyere opp i kløfta inngår osp til 40 cm dbh. Den noe flompåvirkete gråorskogen i øst er relativt gammel og storvokst og inkluderer en del gadd og yngre læger av gråor. Vassdraget har i tillegg ført med seg en del granlæger og oppkonsentrert dem der. Oppunder Solli er skogen gjennomsnittlig langt yngre. Halvgammel løvskog står i mosaikk omkring de gamle slåtteengene. Dødvedelementer er fåtallige og smådimensjonerte. Osp inntil 40 cm dbh inngår.

3 Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Brennebekken. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Brennebekken Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: A Intro: Teksten er et uttdrag av notatet til Hofton (1999/2009), men supplert med nye observasjoner og vurderinger av Biofokus v/ Jon T. Klepsland i forbindelse med bekkekløftprosjektet (2008) i regi av DN. Avgrensingen er noe presisert. Beliggenhet avgrensing: Lokaliteten ligger like nord for Vestbygda og ca 5 km vest for Eggedal sentrum, i Sigdal kommune. Beskrivelse: Brennebekken er ei østvendt bekkekløft som ligger nord for Vestbygda, ca 5 km vest for Eggedal sentrum. Nøkkelbiotopen omfatter midtre deler av kløfta. Som bekkekløfter flest har også denne ganske stor økologisk variasjon, med mange vegetasjonstyper, dominert av fuktige og rike typer. Øvre del er trang og bratt med fuktig granskog omkranset av bergvegger og skrenter. Bekken har her stort fall og danner flere småfosser. Nedre del er slakere, med flompreget og gammel gråor-heggeskog langs bekken og rik løvskog med bl.a. en del lønn i sørvendt li. Skogen er sterkt plukkhogstpåvirket med lite død ved og få gamle trær. Unntaket er løvskogen der en del trær er grove og det finnes brukbart med nydannet læger. Spesielt vestlige del har stabilt høy luftfuktighet og lysåpen, glissen skog med gode forhold for fuktighetskrevende lav og moser. Bl.a. har kløfta en av Buskeruds rikeste forekomster av den sårbare laven trådragg (Ramalina thrausta). Rike vegetasjonstyper og stabilt fuktig miljø gjør at området kan utvikle større naturkvaliteter på sikt. Arter: 10 rødlistearter er registrert. Dette omfatter huldregras (NT), trådragg (VU), mjuktjafs (VU), rimnål (NT), kort trollskjegg (NT), gubbeskjegg (NT), sprikeskjegg (NT), rynkeskinn (NT), rosenkjuke (NT) og svartsonekjuke (NT). Andre spesielt interessante er trøsåtemose, kysturnemose, blyhinnelav, kystårenever, heimose, krusfellmose og kameleonkjuke. Verdibegrunnelse: Bekkekløften er variert og har et bredt spekter av viktige naturkvaliteter. Mange rødlistearter, både kontinuitetskrevende og luftfuktighetskrevende, er påvist. Noen av disse i relativt gode bestander (trådragg og huldregras). På grunn av dette vurderes lokaliteten som svært viktig (A-verdi). Artsmangfold Lokaliteten har verdi for både kontinuitetskrevende, basekrevende og luftfuktighetskrevende arter. 13 rødlistearter er påvist. Karplantefloraen er forholdsvis rik (gjelder høydelaget under 600 m.o.h.) med innslag av både varmekjære edelløvskogsarter og skygge- og luftfuktighetskrevende bekkekløftarter. Verdt å fremheve er huldregras (NT), storklokke, hvitsoleie, skogmarihånd, blåveis, krattfiol, vårerteknapp, hvitbergknapp, alm (NT) og lind. Mosefloraen virket ganske variert. Interessante luftfuktighetskrevende arter omfatter trøsåtemose, kysturnemose, krusfellmose, ryemose, heimose, småstylte og rødmuslingmose. De to førstnevnte er svært sjeldne på indre Østlandet. Også den basekrevende granmose er påvist, og på granlåg pusledraugmose. Lavfloraen var moderat variert. Mest interessant er rimelig god forekomst av trådragg (VU) på bergvegger langs vassdraget, og tidligere funn av mjuktjafs (VU). Andre interessante omfatter rimnål (NT), kort trollskjegg (NT), gubbeskjegg (NT), sprikeskjegg (NT), randkvistlav, granseterlav, kystårenever, blyhinnelav og filthinnelav. Flatragg (NT) finnes sparsomt på eldre osp like oppunder Solli. Jordsoppelementet er ikke kjent grunnet tidlig inventeringstidspunkt. Interessante vedsopp omfatter rynkeskinn (NT), rosenkjuke (NT), svartsonekjuke (NT), Skeletocutis kueheneri (NT), granrustkjuke, kameleonkjuke og Mucronella flava. Tabell: Artsfunn i Brennebekken. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Almefamilien Ulmus glabra Alm NT Grasfamilien Cinna latifolia Huldregras NT Bladmoser Campylopus flexuosus Trøsåtemose Bladmoser Neckera crispa Krusfellmose Bladmoser Rhabdoweisia crispata Kysturnemose Levermoser Anastrepta orcadensis Heimose Anastrophyllum hellerianum Pusledraugmose Levermoser Bazzania tricrenata Småstylte Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Bryoria bicolor Kort trollskjegg NT Bryoria nadvornikiana Sprikeskjegg NT 2 1 2

4 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Evernia divaricata Mjuktjafs VU Hypogymnia vittata Randkvistlav Leptogium cyanescens Blyhinnelav Leptogium saturninum Filthinnelav Ramalina sinensis Flatragg NT 1 1 Ramalina thrausta Trådragg VU Skorpelav Chaenothecopsis viridialba Rimnål NT Sopp vedboende Fomitopsis rosea Rosenkjuke NT Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT Phlebia centrifuga Rynkeskinn NT Skeletocutis kuehneri NT Avgrensing og arrondering Lokaliteten er avgrenset på grunnlag av topografi og nyere inngrep. Grenselinjene er trukket slik at hogstflater og helt ung granskog i svært liten grad faller innenfor avgrensingen. Dette har gitt en noe hakkete avgrensing, og et like godt alternativ kan være å rette ut noen av disse innskjæringene. En del skogsmark med antatt liten restaureringsverdi inkluderes i så fall, men en ny tregenerasjon kan jo gi verdifull framtidig skjerming mot eventuelle kraftige vindkast. Den mer eller mindre intakte delen av bekkekløften omkring Brennebekken er avgrenset som naturtypelokalitet/kjerneområde. Hovedavgrensingen er utvidet noe mot nordøst i forhold til kjerneområdet for å gi et verdifullt supplement av løvdominert skog med allerede visse naturkvaliteter, og godt utviklingspotensial m.h.t. krevende arter tilknyttet ulike boreale løvtrær. Lokaliteten grenser f.ø. både oppstrøms og nedstrøms (h.h.v. i vest og øst) til større ungskogsflater som der fyller dalprofilen. Samlet vurderes lokaliteten som tilfredsstillende arrondert i forhold til eksisterende og potensielle fremtidige naturverdier, men avgrensingen er betydelig amputert, spesielt i vest, i forhold til hva den ville vært uten såpass omfattende inngrep. Samlet vurderes den derfor som mindre godt arrondert. Andre inngrep Innenfor undersøkelsesområdet krysser to private grusveier bekkekløften. Den nedre av disse er nødvendigvis inkludert i avgrensingen, mens den øvre ligger like utenfor grunnet omfattende hogstinngrep i dette området. Vurdering og verdisetting Lokalitetsavgrensingen omfatter en markert, men temmelig liten bekkekløft. Noe areal med ulikaldret, men overveiende relativt ung, løvskog under Solli er inkludert i hovedavgrensingen. Dette er gjort fordi det allerede er utviklet visse spesielle naturkvaliteter knyttet til eldre løvsuksesjoner her, og fordi arealet er vurdert å ha godt potensial for å fange opp krevende arter tilknyttet boreal løvskog på relativt kort sikt. Avgrensingen f.ø. er noe hakkete og dels snever grunnet omfattende hogstinngrep omkring og delvis nede i bekkekløften. Lokaliteten har verdi for både kontinuitetskrevende, basekrevende og luftfuktighetskrevende arter. Store naturverdier er knyttet både til vassdragsnære bergveggmiljø og til eldre, ofte løvrik lågurtgranskog. Av rødlistete vegetasjonstyper inngår små fragmenter av høystaudegranskog. I samlet verdivurdering er det lagt ekstra positiv vekt på lokalitetens store naturvariasjon og store bredde i spesielle naturkvaliteter. Relativt mange rødlistearter er påvist, både luftfuktighetskrevende og kontinuitetskrevende. Trådragg og huldregras opptrer ganske hyppig, men de fleste påviste rødlistearter har små bestander. Dette begrenser verdivurderingen. Det samme gjør det faktum at kontinuiteten i gammelskogselement med få unntak er dårlig. Mest begrensende for verdivurderingen er likevel at lokaliteten er såpass liten, og relativt ugunstig arrondert grunnet inngrep. Etter bekkekløftmetodikken vurderes lokaliteten derfor å ha regional naturverdi, tilsvarende 3 poeng. Lokaliteten vil kunne bidra til inndekking av de prioriterte skogvernmanglene internasjonal ansvarstype (bekkekløft), lavlandsskog (sørboreal), rike skogtyper og til en viss grad rødlistearter (Framstad et al. 2002). Med hensyn til særlig prioriterte mangler i Øst-Norge innenfor aktuelle vegetasjonssoner (Framstad et al. 2003) gjelder bekkekløfter, lågurtgranskog, høystaudeskog og gråor-heggeskog (flompåvirket).

5 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Brennebekken. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Brennebekken ** * * * ** * *** *** - ** ** *** Totalt for Brennebekken ** * * * ** * *** *** ** ** ** * * 0 3 Referanser Hofton, T.H Brennebekken. Notat (upubl.)

6 Brennebekken (Sigdal, Buskerud). 748 Solliåsen Solli mN Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk 1:5 000 Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert Vestbygda mE

7 Bilder fra området Brennebekken Bekkekløften mellom de to kryssende grusveiene. Foto: Jon T. Klepsland Urterik, eldre granskog i nedre del. Foto: Jon T. Klepsland Nordvendte bergvegger med trådragg og oseaniske moser i nedre del. Foto: Jon T. Klepsland Brennebekkens bekkekløft sett fra hovedveien på motsatt side av Eggedal. Foto: Tom Hellik Hofton