ein felles møtestad Årsplan 2015/2016

Transkript

1 ein felles møtestad Årsplan 2015/2016

2 INNLEIING Velkomen til eit nytt barnehageår alle saman! Eit nytt og spanande år med nye utfordringar står for døra. I år vil vi ha 19 barn, og dette utgjer 22,2 plassar. Det er vesentleg færre enn dei siste åra. Barnehagen er ein del av Fiksdal Oppvekstsenter. Vi prøver derfor å legge til rette for å få til eit godt samarbeid mellom barnehage, skule og SFO. Arrangement ved jul- og sommar-avslutning har vi kvar for oss, men vi har barnegudstenesta før jul saman. I år vil det vere 5 femåringar. For desse vil vi prøve å få til eit pedagogisk opplegg spesielt tilrettelagt for førskulebarn. Ein til to dagar i veka vil dei ha eige opplegg. Opplegget vert med pedagog. Så langt det går an vil vi også fortsette å dele barna inn i to basar. Dette gjer vi for at vi på best mogleg måte skal kunne tilpasse dei forskjellige aktivitetane etter alder og modning. 1. BARNEHAGEN SITT SATSINGSOMRÅDE 2015/2016 Prosjektet «Den gode barnehagen i Vestnes» vil fortsette også til neste barnehageår. Desse to standarane kjem vi til å arbeide med. - Godt foreldresamarbeid hausten 2015 Her har vi utarbeidd desse punkta i beste praksis. a. Å involvere rådsorgana b. Å ha god rutiner for gjennomføring av foreldresamtalar og foreldremøter c. Å følge rutiner for oppstart for minoritetsspråklege born. d. Å arbeide for gode relasjonar.

3 e. Å anerkjenne foreldra som ressurs. - Godt psykososialt miljø for barn og vaksne. Våren 2016 Bravo - Eit pedagogisk opplegg med fokus på tidleg innsats. Friluftsliv er friluftslivets år. - Bruke nærområda med alle dei ulike naturtypene vi har. MÅL: Kvalitet i barnehagen. 2. TEMA FOR ÅRET MÅL: Kvalitet i barnehagen. Når Kva Korleis Kvifor August Tilvenning Bli kjent og trygg på kvarandre, både barn-barn, barn-voksen og foreldretilsette, og med dei ulike arenaene som vi har i barnehagerommet. Ved leik, samtalar, humor og rutinar håpar vi på å bli ein trygg base for barnet og skape tillit oss i mellom. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i i lek og læring, og være et trygt sted for fellesskap og vennskap. (bhg.lova 1) Førskulegruppe Når skulen startar opp, tar vi til med førskulegruppe September bravo Vi startar opp med språkleiken bravo i samlingane og vi vil halde på intensivt i 12 veker framover. Barn som lærer tidlig, lærer meir og raskare seinare i livet. Vi blir kjent med Turgruppeturane startar Gjennom arbeidet med

4 Oktober nærområdet vårt Haust bravo Haust opp. I bravo er vi og fysisk aktive mellom stasjonane, vi rullar, krabbar, ålar, heng, flyr alt etter kva terningen viser. kropp, rørsle og helse skal bhg bidra til at barna får gode erfaringar med friluftsliv og uteliv til ulike årstider. Gjennom arbeidet med kropp, rørsle og helse skal bhg bidra til at barna skaffar seg gode erfaringar med varierte og allsidige rørsler og utfordringar. (Rp ) November bravo bravo er og eit praktiskpedagogiskverktøy for sansestimulering, språklig bevisstheit og ordforrådsutviding. Haust Vi følgjer endringane i dei 4 ulike årstidene. Brannvernveke Desember Jul Juleverkstad, nissebesøk, adventsamling, julesongar, førjulsgudsteneste, julefest med Luciaopptreden og julebord for barna. Januar Februar Vinter Tradisjonsleik bravo Samefolketsdag Vinter Solfest Vi følgjer endringane i dei 4 ulike årstidene. Tema: Snø kulde og is Bjørnen sover Barns sansar stimuleras så sant dei er saman med andre menneskjer. 6.februar Tema: Snø, kulde og is. Vi ønskjer sola velkomen attende. Vi har fem hovedveiar inn til hjernen; smak-, lukt-, taktil-, syns-, og hørselssansen. Ved å bruke aktivt disse veiene inn til hjernen kan vi gi barnet meir stimuli og lage fleire kolbingar enn det tilfeldigheita forårsakar(aabrekk ) 1bhg skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon.(bhg.lova) Fagområdet natur, miljø og teknikk skal bidra til at barna blir kjende med og får forståing for plantar og dyr, landskap, årstider og ver(rp ) Kommunikasjon skjer i eit vekselspel mellom å ta imot og tolke ein bodskap og sjølv vere avsendar av ein bodskap. Å samtale om opplevingar, tankar og kjensler er nødvendig for å utvikle eit rikt språk(rp ).

5 Mars bravo Påskeførebuing Vår Tre stasjoner med fem kort på kvar stasjon, vi kaster terning mellom stasjonane og avsluttar så med ein puslestasjon. Tema: Vårløysing; endringane i naturen i overgangen til vår. Fysisk aktivitet er avgjerande for utvikling av kroppen og hjernen. Fysisk aktivitet aukar også blodsirkulasjonen til hjernen som gjer den meir mottakeleg for læring(aabrekk-12.60) April bravo Kjøkkenet byr på rikeleg med sanseinntrykk ein kan sette namn på, og nye ferdigheitar me kan øve på og feire. Kvardagsaktiviteter vi gjer i lag, skapar ansvarsfølelse og fellesskap(aabrekk-12) Vår Tema: nytt liv Tradisjonsleik Bro, bro brille Mai Vår 17.mai Brannvernveke Tema: nytt liv, ta vare på naturen, vi ryddar rundt bhg. til 17.mai. For å arbeide i retning med natur, miljø og teknikk må personalet: -inkludere friluftsaktivitetar og uteleik i barnehagekvardagen. Tradisjonsleik Tellekongen og fargekongen. Juni/Juli Sommar, sommarfest Livet ved havet Tema: Sommar; regn, sol, regnboge og solkrem. Krabbe, fiskefelle, tang, tangloppe og sand i mellom tæren For å arbeide i retning med natur, miljø og teknikk må personalet: -bruke nærmiljøet for at barna skal kunne observere og lære om dyr, fiskar, insekt og plantar.

6 Språkleiken bravo I Bravo-leken utforsker barna daglige omgivelsene sine i korte, intensive økter veiledet av en omsorgsfull voksen. Gjennom syn, hørsel, taktilsansen, smak og lukt får de presentert ord og grunnleggende begreper knyttet til de syv fagområdene vi finner i Rammelplanen. Videre blir hvert av disse begrepene illustrert med bilder eller konkreter. Deretter utforsker barna, ved hjelp av sansemotoriske aktiviteter, omgivelsene sine og kroppen sin når de forflytter seg rundt i rommet eller ute, enten til neste stasjon eller på skattejakt etter navngitte gjenstander. Vi gjør dette for å ha det gøy sammen, erfare at læring er spennende, stimulere sansene(taktile, hørsel, syn, smak og lukt), utvide ordforrådet, være fysisk aktive og pirre barnas naturlige nysgjerrighet. Repetisjon av ordene og bildene er en viktig forutsetning for at barna skal få øvd på ordene og på den måten kunne integrere dem i ordforrådet sitt. Derfor får barna se ordene og bildene fire ganger hver dag, det er også et mål at barna skal få et variert utvalg konkretiseringer av hvert begrep slik at overføringsverdien blir størst mulig. Vi vil leke bravo i en avgrenset periode på 12 uker nå i høst med høyintensiv innsats, for så å ta det igjen i februar.

7 I bravo kjem vi til å være innom alle fagområdene i Rammeplanen, eg har teke med utdrag frå fire fagområde her: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst Tidleg og god språkstimulering er ein viktig del av barehageinnhaldet. Kommunikasjon skjer i eit vekselspel mellom å ta imot og tolke ein bodskap og å sjølv vere avsendar av ein bodskap. Å få varierte og rike erfaringar er avgjerande for å forstå omgrep. Å samtale om opplevingar, tankar og kjensler er nødvendig for å utvikle eit godt språk. 3.2 Kropp, rørsle og helse Barn er kroppsleg aktive, og dei uttrykkjer seg mykje gjennom kroppen. Ved sanseinntrykk og rørsle skaffar barn seg erfaring, dugleik og kunnskap på mange områder. 3.3 Kunst, kultur og kreativitet Det å vere saman om kulturelle opplevingar og gjere eller skape noko felles, bidreg til samhøyrsle. Barn skaper sin eigen kultur ut frå eigne opplevingar. 3.7 Tal, rom og form Barn er tidleg opptekne av tal og teljing, dei utforskar rom og form, argumenterer og er på jakt etter samanhengar. Gjennom leik, eksperimentering og kvardagsaktivitetar utviklar barna matematisk kompetanse.

8 Friluftslivets år DERFOR ARRANGERES FRILUFTSLIVETS ÅR 2015 En aktiv livsstil og økt bruk av friluftslivet gir ikke bare gode opplevelser, men også betre helse, betre humør, og en mye rikere hverdag. AKTIVITET Fundamentet i FÅ15 kommer til å bestå av lokal aktivitet i regi av ulike organisasjonar, lag og foreiningar. Vi ønsker også å utvikle en rekke nasjonale arrangement og prosjekter. Små turar gir store opplevingar. I 2015 kjem nærmiljøet til å vere eit viktig satsningsområde. Friluftslivet skal være enkelt og tilgjengelig, og våre aktiviteter vil gjenspeile dette. (Få15, Miljødirektoratet.) Vi i barnehagen er flinke til å gå på tur kvar veke rundt om i nærmiljøet vårt, dette vil vi gjerne fortsette med. Vi vil og ruske opp i gamle tradisjonsleikar ute, fokusere på dei ulike årstidene, klær og vær, lage/ete mat ute, dyr og fuglar, gå lengre turar, sette opp lavvo og utforske dei ulike biotopane vi har i rundt oss. 3.6 Nærmiljø og samfunn Barnehagen skal bidra til at barna møter verda utanfor familien med tillit og undring. Barna skal få utforske og oppdage nærmiljøet sitt. 3.4 Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for eit mangfald av opplevingar og aktivitetar til alle årstider og i all slags vær. Naturen er ei kjelde til vakre opplevingar og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barna blir kjend med og får forståing for plantar, og dyr, landskap, årstider og vær. 3.2 Kropp, rørsle og helse Varierte fysiske aktivitetar både inne og ute har svært mykje å seie for utvikling av motorisk utvikling og kroppskontroll. Aktiv bruk av natur og nærmiljø gir mange moglegheiter.

9 3. KOMPETANSEUTVIKLING FOR TILSETTE Personalet skal også i år arbeide med refleksjonsgrupper. Dette er ein del av opplegget med satsingsområdet Spenningsfeltet mellom ordinær- og spesialundervisning. Samstundes skal vi jobbe med kvalitet i barnehagen. Dette vil vi gjer på følgjande måte: Kurs innan Romsdals barnehagestevne 5.okober Arbeide med refleksjonsgrupper med standardane, i tråd med plana frå VeRA prosjektet Vidareutdanning av ein i personalgruppa til barne- og ungdomsarbeidar. Studie- og planleggingsdagar. Rettleiing og medarbeidarsamtalar. Nettverksmøter 4. STUDIE- OG PLANLEGGINGSDAGAR Vi har 5 planleggingsdagar kvart barnehage år. Desse dagane er barnehagen stengt. 10. og 11. august. Vi forbereder oss på haustsemesteret. 5. oktober. Romsdalsk barnehagestemne. 4.januar. Vi planlegg tema og aktivitetar fram til sommaren. 14. juni Evaluering av vårhalvåret. Planlegg oppstarten til neste haust.

10 5. BARNEGRUPPA DETTE ÅRET Desse barna har plass ved Fiksdal barnehage dette barnehageåret: Martine Oliver Gaute Daniel Thea Fabian Marius Oliver Ava Merethe Thomas Liva Othilie Elizangela Helen Magnus Andre Thor Ole Emmet? Håkon Michaela Tobias Heine Elias 6. PERSONALGRUPPA DETTE ÅRET Asbjørn Oterhals Driftsleiar 35% Gunn Havnsund Pedagogisk leiar 60% Tine Bårdsnes Pedagogisk leiar 100% Gunn Janne Olsen Barne- og ungdomsarb. 100% Marita Tomren Assistent 100% Marlene Kefel Barne- og ungdomsarb. 90% 7. DAGSRYTME I FIKSDAL BARNEHAGE Vi ønskjer å kunne dele barna mest muleg inn i mindre grupper. Dette for å legge til rette for eit innhald ut ifrå barnas behov og tilpasse aktiviteten etter barnas alder og modning. Det er stor forskjell på behovet til ein eitt åring og ein fem åring. For å kunne ta i vare kvart enkelt barn på best muleg måte har vi derfor valt å dele barna inn

11 i mindre grupper fleire gonger i løpet av dagen. I mindre grupper er det mykje lettare å sjå det einskilde barnet og gi rom for språkstimulering, medverknad, individuell tilpassing og god leik. No i oppstarten må vi rekne med å bruke litt tid på å finne ut av korleis vi skal få dei forskjellige gruppene til å fungere best muleg saman og kvar for seg. På tidleg morgon og sein ettermiddag vil det vere naturleg at alle barna er i lag, medan vi i kjernetida mellom klokka stort sett vil vere delt. Ønske frå oss som jobbar i barnehagen: Alle barna som skal ete frukost i barnehagen bør vere på plass i god tid før klokka Prøv å unngå å hente barnet midt under fruktmåltidet. Dette skaper unødvendig uro i barnegruppa. Det er foreldra sitt ansvar å halde orden på plassen til barna i garderoben. Pass på at barnet har det dei treng til ei kvar tid og ta med heim det som dei ikkje har bruk for. Støvlar og sko skal hengast opp kvar dag og «posthylla» skal tømmast. Klokke Innhald Mål Korleis? Barnehagen opnar Små og store skal føle seg Ta i mot barna i velkommen garderoben eller Frukost Skape god stemning rundt måltidet, samtale med barna Inndeling i grupper. Høgtlesing og samling. Gruppeglede, alle barn skal bli høyrd og sett. Formidling av aktuelt inne på avdelinga Store og små sit saman rundt bordet. Dei vaksne oppfordrar til kommunikasjon. Vi oppmodar alle barna til å delta. Barna medverkar

12 10.00 Småbarnsgruppa Påkledning for dei minste tema. Trene sjølvstendigheit og sosial kompetanse. sjølv til korleis aktivitetane utformar seg. Barna prøver å kle på seg sjølv og hjelpe kvarandre med påkledning Storbarnsgruppa Uteleik Styrte aktivitetar inne eller ute. (Eks: turdag, formingsaktivitetar, språkgruppe, førskule) Leik og undring Trene sjølvstendigheit, utholdenheit og sosial kompetanse Lunsj/smøremåltid Barna skal bli mette. Lære normal bordskikk. Sosialt samlingspunkt. Rydde etter måltid Kvile/frileik ute. Kvile for dei barna som treng det. Dei andre har frileik ute Mellommåltid med frukt Skape god stemning rundt måltidet, samtale med barna Frileik/ rydding Leik/ lære å rydde opp leikene vi har halde på med Barnehagen stenger Ha kontakt med den vaksne som hentar barnet. Vi legg til rette for leik og er med å undre oss i lag med barna. Vi legg til rette for forskjellige aktivitetar og undrar oss i lag med barna. Store og små sit saman rundt bordet. Dei vaksne oppfordrar til kommunikasjon. Roleg overgang til dei som skal kvile. Vaksne legg til rette for frileik. Ute eller inne. Alle barna må delta i rydding. Sette av tid til å prate med den som hentar barnet. Mvh Asbjørn Oterhals Driftsleiar Tine Bårdsnes Pedagogisk leiar

13