Ein trygg stad for trivsel, leik og læring

Transkript

1 Ein trygg stad for trivsel, leik og læring Årsplan

2 INNLEIING Velkomen til eit nytt barnehageår med blanke ark og mange moglegheiter. Vi gler oss til å møte nye barn og foreldre og håpar at alle vil finne seg til rette og trives hos oss. Vi håpar på eit godt samarbeid med deg som foreldre og vil prøve så godt vi kan å imøtekomme dine ønskjer og behov. Ut frå våre forutsetningar vil vi leggje best mogleg til rette for at barna skal få ei god og trygg tid i barnehagen. Barnehagen er ein stor del av barnas barndom og er ein viktig arena for barnas utvikling, leik og læring. Som barnehage er vi avhengig av å ha eit godt og nært samarbeid med dykk foreldre og vi set stor pris på alle tilbakemeldingar vi får. Dette barnehageåret ser det ut til å bli 20 barn ved Fiksdal barnehage. Barnehagen er ein del av Fiksdal oppvekstsenter. Vi prøver derfor å legge til rette for eit godt samarbeid mellom barnehage, skule og SFO. Telefonnummer til barnehagen: Mobilnummer til barnehagen: E-post: E-post: E-post: gunn.havnsund@vestnes.kommune.no tine.baardsnes@vestnes.kommune.no janita.gresdal.skjerve@vestnes.kommune.no

3 Pedagogisk grunnsyn I Fiksdal barnehage er vi opptatt av at barnehagen skal vere ein trygg plass med mykje nærleik og omsorg. Samtidig skal barna få med seg eit mangfald av kunnskap og gode opplevingar som dei kan ta med seg vidare i livet. Barnet skal bli stimulert til å utvikle seg som eit heilt og fullt menneske. Vi jobbar etter Vygotskys og Bruners teoriar. Dette vil blant anna sei: at vi ser på barnet som sosialt frå fødselen av at barnet utviklar seg og lærer seg sjølv å kjenne ved å være i samspel med vaksne og barn For at barnet skal utvikle eit positivt sjølvbilde, kreves det at barnet opplever seg sjølv positivt i samspel med omsorgspersonar og leikekameratar. I følgje Vygotsky er språket eit viktig reiskap i barnas utvikling. Vi vaksne må være bevisste på å sette ord på barnas opplevingar helt frå første dag i barnehagen. Ved å omgrepsfeste deira opplevingar, får barnet eit reiskap til å tenkje tilbake på opplevingar og prate om kva dei har opplevd. Språket er tankens byggjeklosse. Vi ønskjer og gje barna eit vitt grunnlag, det vil sei at vi ikkje bremsar barna i deira ønske om å lære. Vi må observere kvart enkelt barn for å kunne vete kva barnet er interessert i og held på med akkurat no.

4 Dette krev at vi er nær barna gjev omsorg er opptatt av at det aldri er for tidleg å introdusere kunnskap, berre kunnskapen er tilpassa barnas nivå Bruner beskriv oss vaksne som stillas for barn når vi støtter dei. Det vil sei at når dei skal lære ny kunnskap, bygg vi stillas for det enkelte barnet etter kor mykje hjelp barnet treng. Etter kvart som barnet meistrar oppgåva sjølv, bygg vi ned stillaset. Ved å være eit støttande stillas for barnet, kan vi hjelpe det og meistre ting som det ikkje hadde greidd utan hjelp. Dette krev at vi som jobbar i barnehagen kjenner barna vi støtter godt, og veit kva dei treng hjelp til og meistre. Barnas utvikling og læring blir av Bruner omtala som ei trapp. Eit trappetrinn stend for ny læring, altså ny kunnskap. Barnet klatrar opp eit trinn, ofte ved hjelp av eit støttande stillas (ein omsorgsperson), og kviler der mens den nye kunnskapen synk inn. Deretter begynner dei på neste trinn. Vi ønskjer å være dette stillaset for kvart enkelt barn. Dette krev at vi har ei observerandes haldning, og at vi er bevisst på kor viktig vår rolle som omsorgspersonar er for barnas utvikling. Nærleik, omsorg og tryggleik er viktige omgrep for oss.

5 2. BARNEHAGEN SITT SATSINGSOMRÅDE 2017/ Alle barnehagane i Vestnes kommune held fram med prosjektet; Barnehagane i Vestnes er gode når: -vi har eit godt psykososialt miljø for barn og vaksne. I den forbindelse har vi i Fiksdal barnehage utarbeida vår beste praksis som ser slik ut: VÅR BESTE PRAKSIS Kvaliteten på barna sitt psykososiale miljø er god når vi arbeider for gode relasjonar. Dette gjer vi ved og: Være gode rollemodellar Tydlege vaksne som er gode forbilde i måten vi snakkar til kvarandre på, korleis vi opptrer mot kvarandre og til tider korleis vi kler oss. La barna føle trygghet Sjå og lytt til kvart enkelt barn, bygge gode relasjoner, forutsigbarhet, gode rutiner, vise omsorg La barna føle mestring

6 bekrefte og vise glede over det barnet får til, gje ros, framheve det dei er gode på ovenfor andre, gje nye utfordringar. La barna føle livsglede La dei få utfolde seg i leiken, la barna føle at dei er verdifulle, humor og glede I desember 2017 vil det bli utarbeida ein ny «Beste praksis». Den vil bygge på standaren; Barnehagane i Vestnes er gode når barnehagen er sin stad for leik, læring, danning og omsorg. Dette gjer vi ved å implementere den nye rammeplan. 2.2 Handlingsplan mot mobbing I forbindelse med prosjektet «Den gode barnehagen i Vestnes» har det vorte utarbeida ein handlingsplan mot mobbing i Vestnes kommune. Dette er ein forpliktande plan for kommunale og private barnehagar i arbeidet med å førebygge og hindre mobbing i barnehagane. Målet med denne plana er å synleggjere korleis barnehagane i Vestnes arbeider førebyggande mot mobbing, samstundes som den skal vere eit verkty til hjelp når mobbing, utestenging og trakassering blir avdekt. 2.3 Ny rammeplan Årsplana for bygg på den gamle rammeplan. Dette fordi den nye først trer i kraft til hausten og fordi vi skal ha årsplana ferdig før sommarferien. Vi skal sjølvsagt implementere den nye rammeplan litt etter litt når vi tek til på nytt barnehageår og personalet skal både kursast og lese seg opp på innhaldet i den nye plana.

7 Her kjem ei kort oppsummering av det som de kan vente dykk av forandringar når den nye plana skal takast i bruk; Foreldrenes rettigheter blir klarere Den nye rammeplanen som trer i kraft hausten 2017, blir tydlegare på barnehagens forpliktelsar. For eksempel blir det tydeligare at personalet skal førebyggje og stoppe utestenging og mobbing. Det skal vere nulltoleranse for mobbing. Mangfald, språk og vennskap Den nye rammeplanen bygger vidare på den norske barnehagetradisjonen der leiken har ein sentral plass. Den tar samtidig omsyn til at barnehagekvardagen og foreldra sine forventningar har endra seg. Blant anna har andelen blant minoritetsspråklige barn som går i barnehage auka frå 58 prosent til 79 prosent dei siste ti åra. Framtidas barnehagar skal være inkluderande arenaer. Meir merksemd på dei yngste Med den nye rammeplanen blir også arbeidet med dei yngste barna styrka. I dag går 80 prosent av alle norske eitt- og toåringar i barnehagen. Det er ein stor overgang både for barn og foreldre når barnet går frå å være heime med foreldra til å bruke det meste av si vakne tid med andre vaksne og barn. Betre overgang til skulen Den nye rammeplanen skal også bidra til at dei eldste barna får en god overgang til skulen. Barnehagen og skulen skal bli betre til å samarbeide. Dei eldste barna skal få anledning til å glede seg til å begynne på skulen, og dei skal oppleve at det er ein samanheng mellom barnehage og skulen.

8 3.TEMA FOR ÅRET Meg sjølv og kroppen min blir hovudtema dette året. Dette er eit stort tema som vi igjen har delt inn i seks forskjellige kategoriar. 1. Kven er eg? Barnehagen skal vere ein trygt og godt stad å vere. Det skal vere ein læringsarena der barna kan få utviklet seg og få eit positivt sjølvbilete. Det er viktig og sjå at alle barn er forskjellig i forskjellige samanhengar. Kva slags bilde av barna vi velger å sette fokus på, får betydning for alle barn og dermed også korleis vi organiserer virksomheten vår. Ved at dei vaksne saman med barna observerer, tar del i og engasjerer seg i samhandling med barna, kan dei finne ut av kva barna er opptatt av og legge til rette for aktivitetar etter barnas interesse og læringsbehov. Målet vårt må vere at kvart enkelt barn skal få oppleve meistring og glede ved å vere ein del av eit fellesskap. 2. Meg sjølv og familien min Her vil vi bygge vidare på dette med «Kven er eg?» Samstundes vil vi utvide området litt og dra inn den næraste familien til barnet. Vi kjem til å etterspør familieplakatar som vi håper heimen vil ta seg tid til å lage. Med denne plakaten har vi eit godt utgangspunkt for samtale rundt familien til kvart enkelt barn, pluss at vi kan gjere barna merksam på nokre av dei forskjellige familiekonsultasjonane vi har i dag. Som at nokon bor i lag med mor, far og søsken, andre i lag med berre den eine av foreldra osv.

9 3. Sansane våre Ein reknar med at mennesket vanlegvis har fem sansar; syn, hørsel, smak, lukt og følesans. Sansane våre fortel oss korleis verden rundt oss er akkurat her og no. Altså det vi kan sjå, høre, lukte, smake og føle på huda. Barn sansar alt sterkare enn oss vaksne. Dei er nesten som «ein svamp» der alle sanseinntrykk treff barnet og forplantar seg gjennom heile kroppen. Arten og mengda av sanseinntrykk er av den største betydning både for den fysiske, emosjonelle og intelektuelle utviklinga. Barnets aktive og tillitsfulle måte å ta imot omverden på, gjer at vi må legge stor vekt på og gje barna varierte sanseopplevingar av høg kvalitet. 4.Kosthald Vaner og handlingsmønster tek form allereie i tidleg alder. Gode vanar som blir til i barnehagealder, kan vare livet ut. Barnehagen skal bidra til at barna tilegner seg gode vaner, haldningar og kunnskap om kost, hygiene, aktivitet og kvile. 5.Fysisk aktivitet Gjennom fysisk aktivitet ønskjer vi at barna skal oppleve trivsel, glede og meistring ved å få oppleve allsidig bevegelseerfaring, inne og ute, året rundt. Barnehagen skal gje barna tilgang til varierte og utfordrande bevegelsesmiljøer, sanseopplevingar og kroppslig leik i og utanfor barnehageområdet.

10 6.Førstehjelp Her vil vi ta i bruk eit pedagogisk læringsopplegg tiltenkt for barn i barnehagen. Det blir kalla; «Henry førstehjelp for førskulebarn. Formålet med opplegget er å auke barnas Hjelpevilje Bevissthet og kunnskap om førstehjelp Bevissthet om Røde Kors sine humanitære verdiar Til dette opplæringsopplegget følgjer det med ei dokke som heiter Henry. Henrydokka har ein førstehjelpssekk på ryggen som vi skal sjå nærare på, pluss at det høyrer til nokre store plansjar med fine bilete og musikk. 7. Anna Årstidene er eit naturleg og gjennomgåande tema på barnehagen. Kvart år følgjer vi med på forandringane som skjer i naturen vår gjennom dei fire årstidene. Brannvernveke vil bli avvikla i september og juni. Høgtider kjem like sikkert kvart einaste år. På barnehagen vil mesteparten av desember-samlingane gå med på å formidle dei kulturelle verdiane vi har knytt til julehøgtida. Påska blir på same måte, men her brukar vi nok litt kortare tid enn det vi gjer på temaet om jul. Pinse blir ikkje «feira» på barnehagen, men det har vorte tradisjon at førskulegruppa blir innvitert ned i kyrkja på pinsevandring. Så dei vil nok få eit lite innblikk i kvifor vi feirar pinse. Den siste høgtida vi forbereder oss på her på barnehagen er 17. mai.

11 TEMAPLAN August Tilvenning Meg sjølv og kroppen min Oppstart av førskulegruppe September Meg sjølv og kroppen min Haust Oppstart av turgruppe Brannvernveke Oktober/november Meg sjølv og kroppen min Haust Desember Juleførebuing Nissebesøk Julefest Barnegudsteneste Januar/februar Meg sjølv og kroppen min Vinter Mars/april Meg sjølv og kroppen min Påskeførebuing Vår Mai 17. mai førebuing Vår Juni/juli Brannvernveke Sommarfest Sommar

12 4. KOMPETANSEUTVIKLING FOR TILSETTE Personalet skal fortsette å jobbe med refleksjonsgrupper samtidig som vi skal jobbe vidare med «Den gode barnehage i Vestnes» Det vil også bli satt av tid slik at personalet i barnehagen skal få anledning til å sette seg inn i innhaldet i den nye rammeplan. I tillegg til dette blir det: Romsdals barnehagestevne Studie- og planleggingsdagar Rettleiing og medarbeidersamtale 4.1 Studie- og planleggingsdagar Vi har 5 planleggingsdagar kvart barnehage år. Desse dagane er barnehagen stengt. 7. og 8. august. Vi forbereder oss på haustsemesteret. 9. oktober. Romsdalsk barnehagestemne. 2.januar. Vi forbereder oss på vårsemesteret. 25. juni Evaluering av vårhalvåret. Planlegg oppstarten til neste haust.

13 5. DAGSRYTME I FIKSDAL BARNEHAGE Vi ønskjer å kunne dele barna mest muleg inn i mindre grupper. Dette for å legge til rette for eit innhald ut ifrå barnas behov og tilpasse aktiviteten etter barnas alder og modning. Det er stor forskjell på behovet til ein eitt åring og ein fem åring. For å kunne ta i vare kvart enkelt barn på best muleg måte har vi derfor valt å dele barna inn i småbarns- og storbarnsgruppe. I mindre grupper er det mykje lettare å sjå det einskilde barnet og gi rom for språkstimulering, medverknad, individuell tilpassing og god leik. No i oppstarten må vi rekne med å bruke litt tid på å finne ut av korleis vi skal få gruppene til å fungere best muleg saman og kvar for seg. På tidleg morgon og sein ettermiddag vil det vere naturleg at alle barna er i lag, medan vi i kjernetida mellom klokka stort sett vil vere delt. Ønske frå oss som jobbar i barnehagen: Alle barna som skal ete frukost i barnehagen skal vere på plass i god tid før klokka Prøv å unngå å hente barnet midt under fruktmåltidet. Dette skaper unødvendig uro i barnegruppa. Alle klede som barnet brukar i barnehagen skal merkas med navn. Det er foreldra sitt ansvar å halde orden på plassen til barna i garderoben. Støvlar og sko skal hengast opp kvar dag og «posthylla» skal tømmast.

14 Klokke Innhald Mål Korleis? Barnehagen opnar Små og store skal føle seg Ta i mot barna i velkommen garderoben eller Frukost Skape god stemning rundt måltidet, samtale med barna Storbarnsgruppa Småbarnsgruppa Inndeling i grupper. Høgtlesing og samling. Påkledning for dei minste Gruppeglede, alle barn skal bli høyrd og sett. Formidling av aktuelt tema. Trene sjølvstendigheit og sosial kompetanse. inne på avdelinga Store og små sit saman rundt bordet. Dei vaksne oppfordrar til kommunikasjon. Vi oppmodar alle barna til å delta. Barna medverkar sjølv til korleis aktivitetane utformar seg. Barna prøver å kle på seg sjølv og hjelpe kvarandre med påkledning Storbarnsgruppa Uteleik Styrte aktivitetar inne eller ute. (Eks: turdag, formingsaktivitetar, språkgruppe, førskule) Leik og undring Trene sjølvstendigheit, utholdenheit og sosial kompetanse Lunsj/smøremåltid Barna skal bli mette. Lære normal bordskikk. Sosialt samlingspunkt. Rydde etter måltid Kvile/frileik ute. Kvile for dei barna som treng det. Dei andre har frileik ute Mellommåltid med frukt Skape god stemning rundt måltidet, samtale med barna Frileik/ rydding Leik/ lære å rydde opp leikene vi har halde på med Barnehagen stenger Ha kontakt med den vaksne som hentar barnet. Vi legg til rette for leik og er med å undre oss i lag med barna. Vi legg til rette for forskjellige aktivitetar og undrar oss i lag med barna. Store og små sit saman rundt bordet. Dei vaksne oppfordrar til kommunikasjon. Roleg overgang til dei som skal kvile. Vaksne legg til rette for frileik. Ute eller inne. Alle barna må delta i rydding. Sette av tid til å prate med den som hentar barnet.

15 6. BARNEGRUPPA DETTE ÅRET Desse barna har plass ved Fiksdal barnehage dette barnehageåret: Gaute Daniel Elias Håkon Frøya Marius Heine Elias Jakob Ingrid Ina A Oliver Iver Elias Theodor Liva Elizangela Lily Haakon Grete Martinus Håkon 7. PERSONALGRUPPA DETTE ÅRET Driftsleiar 5% Gunn Havnsund Pedagogisk leiar med 60% utvida ansvar Tine Bårdsnes Pedagogisk leiar 80% Janita Gresdal Pedagogisk leiar 100% Gunn Janne Olsen Barne- og ungdomsarb. 100% Marita Tomren Barne- og ungdomsarb. 100% Assistent 20% Mvh Gunn Havnsund - ped.leiar -

16