NASJONALT RÅD FOR LÆRERUTDANNING

Transkript

1 ÅRSRAPPORT FOR NASJONALT RÅD FOR LÆRERUTDANNING Universitets- og høgskolerådet 2008 Endelig utgave

2 Nasjonalt råd for lærarutdanning (NRLU) er ett av fire nasjonale råd under Universitets- og høgskolerådet (UHR). NRLU er et sektorovergripende organ som har som oppgave å samordne og styrke norsk lærarutdanning og forskning innenfor sine fagområder, å gi råd i overordnede faglige og fagpolitiske spørsmål etter anmodning fra medlemsinstitusjonene eller fra Universitets- og høgskolerådets organer. I rådet sitter representantar fra alle statlige utdanningsinstitusjoner som gir én eller flere av de seks hovedtypene lærarutdanning; førskolelærarutdanning, allmennlærarutdanning, faglærarutdanning, yrkesfaglærarutdanning, femårig integrert lærarutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning. I tillegg er NRLU satt sammen av studentrepresentanter, eksterne representanter og observatører, til sammen i overkant av 40 personer. Rådet møtes tre ganger i året. Ut fra reglementet skal NRLU blant annet: a) Vurdere behovene for og ta initiativ til nasjonal samordning og utvikling av forskning og undervisning i eksisterende og nye studier for å sikre et felles og tilstrekkelig høyt nasjonalt og internasjonalt nivå innen sine fagområder. b) Drøfte og uttale seg om saker av felles interesse, særlig forskerutdanning, studenttallsutvikling, faglig utvikling, kvalitet og kvalitetssikring o.l. c) Bidra til å styrke det internasjonale samarbeidet og internasjonalisering innenfor fagområdet d) Samarbeide med Forskningsrådets faglige organer om saker av felles interesse, og bidra til å koordinere institusjonenes medvirkning i slike organer. e) Ha god kontakt med brukersektoren og arbeids- og næringslivet. f) Samarbeide med andre relevante råd eller utvalg under Universitets- og høgskolerådet i saker av felles interesse. g) Følge opp utviklingen i bruk av nasjonal karakterskala slik at den blir i samsvar med departementets føringer. h) Følge opp arbeidet med vitenskapelig og kunstnerisk publisering og formidling. Nasjonalt råd for lærerutdanning har bestemt hvilke oppgaver de ønsker å arbeide med gjennom sin arbeidsplan for perioden Arbeidsplanen oppdateres en gang i året, og kan leses på nettsiden. Hovedområder for NRLUs arbeid i perioden er ifølge arbeidsplanen: Utdanningspolitikk Forum for faglig samarbeid og arbeidsdeling samt faglige utfordringer for lærerutdanningene Forsknings- og utviklingsarbeid 2

3 INNHOLD: 1 Nasjonalt råd for lærerutdanning i Medlemmer i Nasjonalt råd for lærerutdanning Rådsmøtene i Rådsmøte 01/08 i Halden/Strømstad februar Rådsmøte 02/08 ved Universitetet for miljø- og biovitenskap 2. og 3. juni Rådsmøte 03/08 i Oslo 11. november Arbeidsutvalget for Nasjonalt råd for lærerutdanning i Viktige saker for Nasjonalt råd for lærerutdanning i Utdanningspolitikk Forarbeider til evaluering av førskolelærerutdanning Høringsuttalelse til NOU 2008:3 Sett under ett (Stjernøutvalgets innstilling) Stortingsmelding om kvalitet og innhold i barnehagen Forslag til endring i oppplæringsloven - lovfestet rett og plikt til fysisk aktivitet i grunnskoleopplæringen Forum for faglig samarbeid og arbeidsdeling, samt faglige utfordringer for lærerutdanningene Kartlegging av praksis opplæringen i lærerutdanningen finansiering/utgifter til praksis Mastergrader i lærerutdanning Kartlegging av fagdidaktisk tilbud i praktisk-pedagogisk utdanning Varig system for videreutdanning av lærere Pedagogikkfaget i lærerutdanning Undersøkelse om bruk av bokstavkarakterer Forsknings- og utviklingsarbeid Nasjonal forskerskole i lærerutdanning/ph.d. i lærerutdanning Program for utdanningsforskning Forskningsbasert undervisning og studenters deltakelse i FoU Stortingsmelding om forskning Publisering Møter, Konferanser og verv Møter med politisk ledelse i Konferanser i Verv ivaretatt av rådsmedlemmer fra NRLU i Foredrag holdt på vegne av NRLU i Arbeidsutvalgets egenvurdering Vedlegg Viktige bakgrunnsdokumenter for Nasjonalt råd for lærerutdanning: Medlemmer i Nasjonalt råd for lærerutdanning per desember

4 1 NASJONALT RÅD FOR LÆRERUTDANNING I 2008 Stortingsmeldingen om lærerrollen og lærerutdanning som er ventet i 2009 har preget arbeidet i NRLU i Dette gar vært et år med høyt aktivitetsnivå i NRLU. Oppfølgingen av NOKUTs evaluering av allmennlærerutdanningen og implementeringen av Kunnskapsløftet har vært sentralt i dette arbeidet. Spesielt har rådet arbeidet med pedagogikkfaget i lærerutdanning og forskerskoler i lærerutdanning. 1.1 Medlemmer i Nasjonalt råd for lærerutdanning I henhold til UHRs reglement for fagstrategiske enheter, som NRLU er ett av, har følgende rett til representasjon i de nasjonale rådene: a) Universitets- og høgskolerådets medlemsinstitusjoner som gir utdanning innenfor det enkelte nasjonale råds område. Disse institusjonene har rett til én representant hver. Representasjonen skal være på avdelingsledelsesnivå med mindre spesielle forhold tilsier annen representasjon. For hver representant utpeker institusjonen en vararepresentant. Styret i Universitets- og høgskolerådet kan supplere representasjonen fra en institusjon etter søknad og samlet vurdering av det aktuelle nasjonale råd slik at de forskjellige utdanninger som naturlig hører inn under de enkelte nasjonale råd, er tilfredsstillende representert. b) Studentenes Landsforbund og Norsk studentunion skal ha minimum 2, maksimum 4 representanter til sammen. Studentrepresentantene skal komme fra det gjeldende rådets utdanningsområde. c) Det kan oppnevnes eksterne representanter med vararepresentanter. Universitets- og høgskolerådets styre godkjenner ekstern representasjon etter forslag fra det enkelte nasjonale råd. På de siste sidene finnes en komplett oversikt over hvem som er medlemmer i NRLU ved utgangen av 2008 og hvilke institusjoner disse representerer. 1.2 Rådsmøtene i 2008 Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) hadde tre møter og ett jubileumsseminar i I tillegg har det vært arrangert en konferanse om pedagogikkfaget i lærerutdanning: NRLU 1/ og 15. februar: Rådsmøte med Høgskolen i Østfold som vertskap NRLU 2/08 2. og 3. juni 2008: Rådsmøte med Universitetet for miljø- og biovitenskap som vertskap NRLU 3/ november 2008: Rådsmøte ved Holmenkollen Park hotell med Universitets- og høgskolerådet som vertskap. I denne forbindelse ble det også arrangert et jubileumsseminar i forbindelse med 10-års jubileet for UHRs fire nasjonale råd. Seminaret var et samarbeidsarrangement mellom de fire rådene. Her kommer en oversikt over noen av de viktigste temaene i møtene. Noen av de større sakene er også beskrevet mer detaljert senere i rapporten. 4

5 1.2.1 Rådsmøte 01/08 i Halden/Strømstad februar Nedenfor følger oversikt over de viktigste rådssakene i møtet. Oversikt over rene orienteringer, finnes i møtereferatet. Rådet diskuterte utkast til arbeidsplan for perioden der Utdanningspolitikk, Forum for faglig samarbeid og arbeidsdeling samt faglige utfordringer for lærerutdanningene og Forsknings- og utviklingsarbeid var foreslått som hovedtemaer for perioden. Arbeidsplanen ble vedtatt med de kommentarer som kom frem i møtet. Planen er lagt ut fra dette nettstedet: Det ble lagt opp til en diskusjon i rådet om oppfølging av saken om å kartlegge praksis i lærerutdanningene høsten 2007, jf. Rapport fra Rambøll management. Det ble fattet vedtak om å sette ned en gruppe bestående av tre-fire kontorsjefer for å utarbeide en grundigere økonomisk analyse der også institusjonenes basisfinansiering er tatt med i vurderingene. Arbeidsutvalgets forslag om å nedsette arbeidsgrupper for å utrede forskerskole i lærerutdanning og muligheten for å etablere profesjonsdoktorgrader innenfor våre fagområder ble lagt frem for rådet til diskusjon. Rådet ga sin tilslutning til oppnevning av to arbeidsgrupper som jobber med dette, men presiserte at arbeidet med forskerskoler må ses tett i sammenheng med førstekvalifiseringsordning og førstelektorskole. Medlem av Stjernøutvalget, Irene Dahl Andersen orienterte om utvalgets innstilling, og det ble lagt opp til en innledende diskusjon. Det ble fattet vedtak om å utarbeide en høringsuttalelse på vegne av NRLU. Den kommende evalueringen av førskolelærerutdanningen var gjenstand for diskusjon i rådet. Rådet understreket blant annet betydningen av at kjennskapen til førskolelærerutdanningen blir skikkelig ivaretatt i arbeidet med evalueringen. Departementet ble oppfordret til å tenke seg nøye om hvor mye og hvilke type opplysninger de trenger å etterspørre hos institusjonene Rådsmøte 02/08 ved Universitetet for miljø- og biovitenskap 2. og 3. juni 2008 Nedenfor følger oversikt over de viktigste rådssakene i møtet. Oversikt over rene orienteringer gitt i møtet, finnes i møtereferatet. Rådet fikk presentert foreløpige rapporter fra arbeidsgruppene som har jobbet med forskerskoler og ph.d.-grad i lærerutdanning og diskuterte disse. Det ble vedtatt å videreføre prosessene, men at de skulle samordnes. Hanna Marit Jahr fra Kunnskapsdepartementet orienterte om det pågående arbeidet med Stortingsmelding om lærerroller og lærerutdanning. Hun nevnte også spesielt Stortingsmelding om kvalitet i skolen som var ventet 13. juni. (se informasjon på KDs hjemmesider). I denne forbindelse diskuterte rådet form og mulige modeller for fremtidig lærerutdanning, men det ble ikke fattet noe vedtak som uttrykte NRLUs offisielle syn i saken. Etter undersøkelsen om kartlegging av praksisopplæring i lærerutdanningene (Rambøll 2007), nedsatte NRLU en arbeidsgruppe for å følge opp den økonomiske siden av rapporten. 5

6 Resultatet av oppfølgingen ble nedfelt i en rapport som ble delt ut i møtet, og det ble gitt en muntlig orientering om funnene. Tallene arbeidsgruppen kom frem til tyder på at praksis er enda mer underfinansiert enn Rambølls tall indikerer. Det ble vedtatt å be om et møte med Kunnskapsdepartementet for å diskutere saken, og sørge for at den meldes inn for styrings- og ressursgruppene som arbeider med den kommende Stortingsmeldingen. Det ble vedtatt å arrangere en studietur for rådet til Skottland våren Rådsmøte 03/08 i Oslo 11. november Nedenfor følger oversikt over de viktigste rådssakene i møtet. Oversikt over rene orienteringer gitt i møtet, finnes i møtereferatet. Leder for arbeidsgruppen som har jobbet med pedagogikkfaget i lærerutdanning, Geir Karlsen, presenterte noen hovedmomenter i gruppens arbeid og innledet til gruppediskusjon. Det gikk en oppfordring til rådsmedlemmene om å delta i den nasjonale diskusjonen, initiere diskusjon ved egen institusjon og komme med innspill i den videre prosessen. Seniorrådgiver Bjørn Gjefsen fra Kunnskapsdepartementet orienterte om Kompetanse for kvalitet - Strategi for videreutdanning av lærere, og innledet til gruppediskusjon, jf. Brev Det gikk en oppfordring til rådsmedlemmene om å delta i ordningen, og melde inn studietilbud. Ekspedisjonssjef Hanna Marit Jahr orienterte om statsbudsjettet og om departementets tilnærming til arbeid med institusjonenes profilering og arbeidsdeling knyttet til nivådelt lærerutdanning og dimensjonering, jf. Brev I påfølgende diskusjon ble rådet bedt om å ta stilling til NRLUs rolle i samordningsprosessen departementet oppfordrer til. Det ble nedfelt i vedtaket at rådets medlemmer stiller seg positive til at NRLU inviterer til dialog om samordning av innspill til departementet, og medvirkning til koordinering. Seniorrådgiver Kjærstin Åstveit, Norges forskningsråd, presenterte NRLUs notat om Forskningsbasert undervisning og lærerstudenters deltakelse i FoU. Rådet ga positiv respons på notatet som et godt grunnlag til at institusjonene kan arbeide videre med forskningsbasert undervisning ved egen institusjon. Mer informasjon om rådsmøtene er lagt ut på NRLUs hjemmesider: 6

7 2 ARBEIDSUTVALGET FOR NASJONALT RÅD FOR LÆRERUTDANNING I 2008 Nasjonalt råd for lærerutdanning skal selv velge sin leder og nestleder blant de faglige representantene (faglige ledere/dekaner). Rådet velger videre et arbeidsutvalg blant medlemmene i rådet. Arbeidsutvalget skal ha 5-7 medlemmer. Det skal søkes en sammensetning av arbeidsutvalget som gjenspeiler de utdanningstyper det aktuelle rådet omfatter. Arbeidsutvalget til Nasjonalt råd for lærerutdanning har hatt følgende sammensetning i 2008: Leder: Knut Patrick Hanevik Høgskolen i Oslo Nestleder: Per Ramberg Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet Medlem: Ann Gøril Hugaas Høgskolen i Bodø Medlem: Signe Kalsnes Norges musikkhøgskole Medlem: Bjørg Kristin Selvik Høgskolen i Bergen Medlem: Rasmus Stokke Høgskolen i Sogn og Fjordane Studentrepresentanter: Sekretariat: Helene Løvseth (vår) Renate Mari Wahlberg (høst) Kjærstin Åstveit Ellen Birgitte Levy StL (Høgskolen i Vestfold) StL (Høgskolen i Tromsø - Universitetet i Tromsø etter sammenslåingen) Universitets- og høgskolerådet (til 1. september 2008) Universitets- og høgskolerådet (fra 1. september 2008) Nasjonalt råd for lærerutdannings arbeidsutvalg (NRLU-AU) hadde syv møter og behandlet 113 saker i Arbeidsutvalget har ansvar for å legge frem saker for rådet og har også brukt mye tid på nedsettelse av arbeidsgrupper som har jobbet med pedagogikkfaget og forskerskole/ph.d. i lærerutdanning, samt oppfølging av dette arbeidet. NRLU-AU har også arbeidet med å forberede rådsmøtene. Følgende aktiviteter i 2009 har vært fastlagt/forberedt i 2008: Seminar om forskerskoler i lærerutdanning 25. februar, seminar om pedagogikkfaget i lærerutdanning 16. mars, seminar om samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjoner og profilering av institusjonenes tilbud 17. mars, rådets studietur til Skottland april. 7

8 3 VIKTIGE SAKER FOR NASJONALT RÅD FOR LÆRERUTDANNING I Utdanningspolitikk Forarbeider til evaluering av førskolelærerutdanning Rådet har fulgt forberedelsene til evalueringen av førskolelærerutdanningene både gjennom informasjon fra Kunnskapsdepartementet og fra NOKUT. I NRLU-møtet 14. og 15. februar var rådet i dialog med departementet om vektlegging ved etterspørsel av informasjon. Oppdragsbrev fra KD til NOKUT gikk i kopi til rådet som senere har hatt telefonkontakt med NOKUT om nedsettelse av strategigruppe som skal arbeide med prosessen og bistå i utarbeidelse av spørsmål til institusjonene og ved sammensetning av kommisjoner. NRLU/AU-medlem Ann Gøril Hugaas representerer UHR/NRLU i denne gruppen Høringsuttalelse til NOU 2008:3 Sett under ett (Stjernøutvalgets innstilling) Høringsuttalelse fra NRLU ble oversendt UHR for integrering i samlet uttalelse fra UHR og som vedlegg til denne. Uttalelsen finnes i sin helhet her: ( ) NRLU hadde kommentarer til følgende kapitler: Kapittel 6: Institusjonsstrukturen Kapittel 9: En styrket forskerutdanning Kapittel 10: Finansieringsmodellen Kapittel 14: Styrking av profesjonsutdanningene i høyskolene Kapittel 15: Sentre for fremragende undervisning Kapittel 16: Universitetene og høgskolenes regionale betydning Kapittel 18: Etniske minoriteters deltakelse i høyere utdanning Kapittel 21:En mer kunnskapsbasert utdannings- og forskningspolitikk Noen av de viktigste argumentene i uttalelsen fra NRLU er gjengitt nedenfor: Rådet advarer mot en sentralisering av lærerutdanning. En konsekvens av dette kan være at distriktene tømmes for ungdom og for bærere av regionale kulturer og tradisjoner. Balansen mellom ivaretakelse av små miljøer og krav til robusthet og evne til rekruttering ble problematisert. Rådet pekte på at det er viktig at Kunnskapsdepartementet bidrar aktivt med insentiver for å få frivillig organisert samarbeid til å fungere. Det ble også kommentert at økt fokus på mastergradsetableringer og universitets-akkreditering, er uheldig for institusjonenes bachelorutdanninger. NRLU støtter utvalgets forslag om å styrke etableringen av forskerskoler og viser til at etablering av en forskertradisjon i lærerutdanning vil bidra til å ivareta profesjonsfokuset. 8

9 NRLU støtter utvalgets forslag om at det skal være mulig å prioritere ikke-insentivbasert områder i finansieringsmodellen, som for eksempel utdanning og praksis. NRLU mener at det også bør gis finansieringsmessige insentiver for samarbeid. Nasjonalt råd for lærerutdanning mener at så lenge det ikke finnes et alternativ til rammeplaner, så bør disse beholdes. Dersom det skal utarbeides et kvalifikasjonsrammeverk, kan dette for eksempel tenkes å være noe som erstatter rammeplanene. NRLU ønsker ikke detaljstyrende rammeplaner, og er gjerne med i en diskusjon om hvordan rammeplanene bør utformes, eller hva som eventuelt skal erstatte rammeplaner. Underfinansiering av praksis fremholdes som en årsak til redusert kvalitet på praksis og på mulighetene for tettere kontakt mellom lærerutdanning og praksisfelt. Rådet støtter forslaget om sentre for fremragende undervisning. Rådet støtter utvalget i at det bør utarbeides mer systematiske kunnskapsoversikter innenfor forskning om høyere utdanning og at det er særlig viktig at profesjonsutdanningene ikke lenger fremstår som ideologistyrte, men styres på bakgrunn av kunnskap Stortingsmelding om kvalitet og innhold i barnehagen NRLU ble invitert til et dialogseminar om den kommende stortingsmeldinga om kvalitet i innhold i barnehagen. Rådet var representert i møtet ved sekretær og de tilstedeværende ble invitert til å komme med innspill til stortingsmeldingen. NRLU ble orientert om denne muligheten og oppfordret til både å komme med egne innspill direkte til KD og til å komme med argumenter til NRLUs innspill. Fristen for dette var relativt kort og det kom ingen respons fra institusjonene til sekretariatet.. NRLU/AU utarbeidet et notat som ble oversendt departementet 3. november. Rådet ønsket å gi innspill som angår barnehagens posisjon i utdanningssystemet, men hadde også synspunkter som gjelder kvalitet og innhold og ikke minst barnehagens ansvar for omsorg, læring, sosial utjevning og forebyggende arbeid. Notatet var orientert omkring tidlig innsats, kompetanseheving, sosialisering, medvirkning og integrering og forsking. Rådet ser det som en utfordring å finne en måte å styrke barnehagens faglighet som ikke går på bekostning av, men styrker kvaliteten i innholdet barnehagen, og samtidig bidrar til en smidig overgang mellom barnehage og skole. Det ble understreket at et samarbeid mellom barnehage og skole må baseres på gjensidighet. Innspillet finnes i sin helhet her: ( ) Forslag til endring i oppplæringsloven - lovfestet rett og plikt til fysisk aktivitet i grunnskoleopplæringen. NRLU sendte høringsuttalelse 19. desember til forslag til endringer i opplæringsloven og proivatskoleloven. Rådet uttalte seg om forslaget i kapittel 7 om å lovfeste rett og plikt til fysisk aktivitet i grunnskoleopplæringen. NRLU støtter tanken om at fysisk aktivitet ikke trenger å være en utvidelse av kroppsøvingsfaget, med kompetansemål som for skolefagene, men presiserer at aktiviteten likevel ikke må bli uorganisert, som utvidede friminutter eller en integrert skolefritidsordning. 9

10 NRLU legger vekt på at det som foregår i skolen må være tuftet på formell kompetanse innenfor relevante fagområder, som kroppsøving, friluftsliv, musikk, dans og drama. Innspillet finnes i sin helhet her: ( ) 3.2 Forum for faglig samarbeid og arbeidsdeling, samt faglige utfordringer for lærerutdanningene I forbindelse med den kommende stortingsmeldingen om lærerroller og lærerutdanning, har NRLU i 2008 stått for en del kartleggings- og utredningsarbeid som både berører de faglige og de samarbeidsmessige utfordringene som lærerutdannigene står overfor. Dette er også ledd i oppfølging av evalueringen av allmennlærerutdanningen Kartlegging av praksis opplæringen i lærerutdanningen finansiering/utgifter til praksis Rambøll Management foretok høsten 2007, etter initiativ fra NRLU og på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, en kartlegging av praksisopplæring i lærerutdanningene. Kartleggingen omfattet førskolelærerutdanning, allmennlærerutdanning og praktiskpedagogisk utdanning for studieåret 2006/2007. Sluttrapport fra prosjektet ble lagt fram i november NLRU ønsket en oppfølging av rapporten med særskilt fokus på den økonomiske siden. I den forbindelse ble det oppnevnt en arbeidsgruppe med to medlemmer: Rolf Mikkelsen fra Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo og Brit Ørum Østmo fra Høgskolen i Østfold. Gruppen ble bedt om å foreta en nærmere analyse av tallmaterialet inkludert en vurdering av institusjonenes basisfinansiering. Gruppen startet sitt arbeid og ble bedt om å gi tilbakemelding innen Gruppen har hatt tre møter. På grunn av kort tid har gruppen i hovedsak forholdt seg til det foreliggende tallmaterialet fra Rambøll-rapporten og har konsentrert arbeidet om to hovedspørsmål: - gjennomgang av sluttrapporten med det foreliggende datamaterialet og synliggjøring av ytterligere vurderinger/spørsmålsstillinger på basis av dette - en vurdering av praksisutgifter i forhold til inntekter gjennom finansieringssystemet Det er stort sprik mellom institusjonene i hvor mye midler de rapporterer at de bruker til praksis. Arbeidsgruppen har funnet noen regne- og beregningsfeil i Rambølls rapport. Tallene skal etter det NRLU kjenner til ha blitt korrigert senere. Tallene arbeidsgruppen har kommet frem til tyder på at praksis er enda mer underfinansiert enn Rambølls tall indikerer. I rapporten ble det gitt tre anbefalinger: 1. Finansieringskategoriseringene for FLU, PPU, ALU endres. 2. Det øremerkes midler til å dekke praksiskostnader. 3. Det må tydeliggjøre sen minimumsnorm for kontaktvirksomhet, ekstern undervisning og veiledning i praksis. 10

11 Rapporten finnes i sin helhet her (datert ): Mastergrader i lærerutdanning Høgskolen i Hedmark fikk i mai 2008 i oppdrag av Universitets- og høgskolerådet å kartlegge de ulike mastergradstilbudene som er knyttet til allmennlærerutdanningen i Norge. Rapporten som ble utarbeidet av Rune Sarromaa Hausstätter, Inger Marie Kleppan, Kari Nes og Lene Sletten, dekket alle høgskolene som tilbyr allmennlærerutdanning, og universitetene i Stavanger og Agder. I tillegg bestilte Kunnskapsdepartementet en kartlegging av relevante mastergradsutdanninger ved NTNU, UIB, UIO, UIT og UMB. Denne ble utført av høgskolelektor Gunnar Engvik ved NTNU. Rapporten fra Høgskolen i Hedmark fant i alt 81 mastergradsprogrammer som kan knyttes til allmennlærerutdanningen, men rapporten stiller spørsmål ved allmennlærerstudenters forutsetninger sammenliknet med BA-kandidater. Det blir også påpekt at det store mangfoldet av programmer med ulike titler og fagretninger kanskje vil skape praktiske problemer når kandidatene skal ut i skolen. Arbeidsgruppen skisserer til sist et forslag til en reorganisering av allmennlærerutdanningen som 5-årig mastergradsprogram. Rapporten fra NYNU konkluderer med at de fem universitetene tilbyr 67 mastergradsprogram som er relevante for grunnskolen og fellesfagene i videregående skole. Tar en med programfag i videregående skole, finner en 74 masterprogram som kan være relevante. Rapportene er sendt til KD og må ses som innspill til KDs stortingsmelding om lærerutdanning og lærerrollen. De ble også distribuert til NRLUs medlemsinstitusjoner. Rapporten finnes i sin helhet her (datert og ): Kartlegging av fagdidaktisk tilbud i praktisk-pedagogisk utdanning Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) mottok 8. oktober 2007 en henvendelse fra Fakultetsmøtet for historisk-filosofiske fag (HF-fag) - der fakultetsmøtet tok opp hvilke lærerutdanninger som finnes for de ulike fag i skolen. Nasjonalt fagråd for gresk og latin hadde tidligere kontaktet Fakultetsmøtet for HF-fag om vanskene for å få lærerutdanning for lærere i skolefaget latin og dette var den konkrete bakgrunnen for HF-møtets henvendelse til NRLU. Fakultetsmøtet for HF-fag mener at det på landsbasis må finnes minst ett praktisk-pedagogisk studietilbud (PPU) i hvert av undervisningsfagene i skolen, også i de små fagene. Fakultetsmøtet mener dette er viktig både for lærernes kvalitet, for faget og for skolen. Blant de viktigste funnene, kan nevnes at utdanningstilbudet er best dekket innen de store skolefagene, med samfunnsfag på topp, som tilbys ved hele 18 institusjoner. Norsk, KRL/religion og naturfag tilbys ved 12 institusjoner, matematikk og idrett ved 10. Fremmedspråktilbudene er totalt 27, medregnet tilbudet i fremmedspråk- eller morsmålsdidaktikk i faglærerutdanning for tospråklige. Rapporten finnes i sin helhet her (datert ): 11

12 3.2.4 Varig system for videreutdanning av lærere I august 2008 ble UHR/NRLU invitert inn i et samarbeid med KS, arbeidstakerorganisasjonene og nasjonale utdanningsmyndigheter om å utarbeide et varig system for videreutdanning av lærere - Kompetanse for kvalitet. Grunnlaget for en ny statlig satsing på kompetanseutvikling ble lagt i St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2009 en bevilgning på om lag 400 mill. kroner til etter- og videreutdanning for lærere. Strategien ble lansert i oktober oktober gikk det ut et brev fra Kunnskapsdepartementet til lærerutdanningsinstitusjonene med invitasjon til å kartlegge, videreutvikle og nyutvikle egnede studietilbud tilrettelagt for lærere som er i arbeid i skolen, innenfor prioriterte områder. Arbeidet med å utvikle tilbudene vil bli særskilt finansiert. Målet med videreutdanningen er at lærere skal kunne oppnå kompetanse i et omfang på inntil 60 studiepoeng i det enkelte fag eller område. Det vil bli tildelt studieplasser til utvalgte institusjoner for å gjennomføre prioriterte videreutdanningstilbud ut over de videreutdanningstilbudene institusjonene finansierer innenfor egne budsjettrammer. Tildelingen vil legge til grunn utdanningsinstitusjonens faglige kompetanse og at videreutdanningstilbudene skal være tilgjengelig over hele landet. Innen fristen 1. desember 2008, hadde samtlige insitusjoner som tilbyr lærerutdanning respondert på henvendelsen fra KD. På grunn av den store oppslutningen fra institusjonene har behandlingstiden hos KD blitt forskjøvet, og tildeling av studieplasser vil finne sted innen utgangen av januar Oppstart av tilbudene er forskjøvet til høsten 2009 slik at UHinstitusjonene har våren til å tilpasse og utvikle tilbudene" Pedagogikkfaget i lærerutdanning Vinteren 2008 nedsatte Nasjonalt råd for lærerutdanning en arbeidsgruppe for å utrede pedagogikkfaget i lærerutdanningen. Arbeidet ble finansiert med midler fra Kunnskapsdepartementet (kr ). Arbeidsgruppen leverte sin endelige innstilling 19. desember 2008 og rapporten ble oversendt Kunnskapsdepartementet samme dag. Utdrag av arbeidsgruppens anbefalinger Arbeidsgruppen anbefaler profesjonsrettet pedagogikk som betegnelse på faget i lærerutdanning. Videre foreslås det at omfanget av faget utvides til 60 studiepoeng fordelt over tre år. Dette for at faget skal fungere som et sammenbindende ledd i utdanningen. Samtidig vil arbeidsgruppen peke på muligheten for at faget kan tenkes å ta opp i seg elementer fra andre fagområder enn det tradisjonelt utdanningsvitenskapelige. Gruppen mener pedagogikkfaget bør bestå av to deler: én som inneholder et kjernestoff som er felles for alle typer lærerutdanning, og én del som er spesielt innrettet mot målgruppen læreren skal jobbe med. Det påpekes også at det er nødvendig med en diskusjon om sertifiserings- og resertifiseringsordninger av pedagogisk personale. I innstillingen vektlegges fagets relevans for yrket og bedre kontakt mellom øvingslærere, studenter og lærerutdannere. Arbeidsgruppen mener det bør iverksettes et målorientert, langsiktig utviklingsarbeid der det tas sikte på å skape et mer stringent og forskningsbasert pedagogikkfag for lærerutdanning. Videre arbeid Høsten 2008 fikk UHR tildelt ytterligere kr fra Kunnskapsdepartementet til videre 12

13 arbeid med pedagogikkfaget i Det er signalisert at det også vil settes av midler til dette arbeidet i Rapporten og vedleggene som er datert og , kan lastes ned i sin helhet fra dette nettstedet: Undersøkelse om bruk av bokstavkarakterer I henhold til opplegget utarbeidet av analysegruppen nedsatt av UHRs utdanningsutvalg, nedsatte NRLU/AU en sensorkommisjon innenfor feltet samfunnsfagsdidaktikk i praktiskpedagogisk utdanning. Kommisjonen, som fikk i oppgave å karaktersette fem oppgaver og skrive en rapport fra diskusjonen knyttet til samsensur har bestått av: Førsteamanuensis Kjell Bjørn Minde (HiSF) Høgskolelektor Stig Bjørshol (HVE) Førsteamanuensis Svein Rognaldsen (UiB) Universitetslektor Dag Fjeldstad (UiO) Gruppen leverte sin rapport 8. januar Kommisjonen anbefaler at UHR bør føre dette arbeidet videre gjennom møter mellom vurderingsmiljøer og vurderingskulturer med tanke på utvikling av et mer pålitelig tolkningsfellesskap. Kommisjonen antar for øvrig at pålitelige bedømmelser også er avhengig av at det brukes eksterne sensorer i vurderingsarbeidet. Rapporten med vedlegg, datert , kan lastes ned i sin helhet fra dette nettstedet: Orientering om årets opplegg finnes her: Forsknings- og utviklingsarbeid Nasjonal forskerskole i lærerutdanning/ph.d. i lærerutdanning Våren 2008 nedsatte Nasjonalt råd for lærerutdanning to arbeidsgrupper for å utrede henholdvis forskerskole i lærerutdanning og lærerutdannings-ph.d. De to gruppene leverte delrapporter i juni Rapportene finnes her:. Rapporten om lærerutdannings-ph.d. konkluderte blant annet med at en profesjonsdoktorgrad som ikke falt inn under ph.d.-forskriften ikke ville være hensiktsmessig. I stedet ble det foreslått en modell som synes å ivareta alle fordelene ved en profesjonsbasert doktorgrad, men som samtidig gir tittelen ph.d. Det ble besluttet å samordne de to prosessene om ph.d. og forskerskoler, og det ble tildelt kr fra Kunnskapsdepartementet til dette arbeidet. Høsten 2008 ble det nedsatt en ny arbeidsgruppe med basis i de to forrige, og med nytt mandat. Fristen for å levere endelig innstilling er 6. februar Arbeidsgruppen og Nasjonalt råd for lærerutdanning ser på arbeidet med nasjonal forskerskole i lærerutdanning som et viktig ledd i vitenskapeliggjøring av lærerutdanning, og mener en slik forskerskole har legitmitet ved siden av nasjonal forskerskole i 13

14 utdanningsvitenskap (NATED). Lærerutdanning representerer en faglig bredde ut over det utdanningsvitenskapelige feltet. Behovet for en profesjonsorientert praksisnær forskning i og ikke på lærerutdanning, er uttrykt fra flere hold, blant annet i NOKUTs evaluering av allmennlærerutdanning, Et samarbeid mellom nasjonale forskerskoler i lærerutdanning og i utdanningvitenskap er likevel naturlig og ønskelig. Foreløpige rapporter, datert , kan lastes ned i sin helhet fra dette nettstedet: Program for utdanningsforskning Kunnskapsdepartementet har bedt Norges forskningsråd å iverksette et nytt 10-årig utdanningsforskningsprogram for perioden (Utdanning 2020). Utvalget inviterte åpnet til innspill om følgende: faglige prioriteringer strategiske virkemidler organisering av programmet NRLU/AU leverte innspill der hovedtyngden var lagt på behovet for forskning rettet mot utdanningsprofesjonen. Det er en sammenheng mellom det faktum at hovedtyngden av forskning hittil har funnet sted ved universitetene og at det meste av utdanningsforskningen har vært rettet mot utdanningsvitenskapelige disipliner. Økt satsing på forskning rettet mot lærerutdanning og mot skole og barnehage er et premiss for og et ledd i den utviklingen lærerutdanningen nå står ovenfor. Innspillet, datert , kan lastes ned i sin helhet fra dette nettstedet: Forskningsbasert undervisning og studenters deltakelse i FoU NRLU nedsatte i februar 2007 en arbeidsgruppe som ble bedt om å utrede hvordan kravet til forskningsbasert undervisning skal forstås innenfor lærerutdanning. Av kapasitetsårsaker rakk ikke gruppen å ferdigstille noen rapport, men fremla i september 2008 et notat som utgangspunkt for diskusjon på rådsmøtet 11. november 2008 Arbeidsgruppen mener at begrepet forskningsbasert undervisning i lærerutdanning kan ha flere ulike betydninger når det gjelder lærerutdanning, og at lærerutdanningene bør være forskningsbasert i alle disse betydningene av begrepet. Gruppen reiser spørsmål ved en ensidig forståelse av begrepet forskningsbasert undervisning der forskningen er koplet til tradisjoner og behov som ikke ivaretar praksis- eller profesjonsaspektet. En slik vektlegging kan føre til økt avstand mellom profesjonskvalifisering og profesjonsutøvelse. Kriterier fra tradisjonell vitenskapelig forskning er ikke uten videre overførbare på profesjonsutdanninger, som handler om møte med enkeltindivider. Rådet ga positiv respons på notatet som et godt grunnlag til at institusjonene kan arbeide videre med forskningsbasert undervisning ved egen institusjon. 14

15 Notatet, datert , kan lastes ned i sin helhet fra dette nettstedet: Stortingsmelding om forskning 19. september 2008 kunngjorde regjeringen at det skal legges frem en ny stortingsmelding om forskning i Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland inviterte alle interesserte til å komme med innspill til det pågående meldingsarbeidet. NRLU leverte et notat som vedlegg til UHRs innspill. I notatet ble følgende områder vektlagt spesielt: Forskning i lærerutdanning (innenfra) Vitenskapeliggjøring av lærerutdanning og barnehage/skole Tid og ressurser til FoU Rekruttering Notatet, datert , kan lastes ned i sin helhet fra dette nettstedet: Publisering Publiseringsutvalget i UHR ønsker at de fagstrategiske organene hvert år vurderer nivåinndelingen av publiseringskanaler på sitt eller sine fagfelt. NRLU/AU har nedsatt en arbeidsgruppe for perioden 2010 som består av følgende medlemmer: Professor Geir Afdal, HiØ Professor Eyvind Elstad, UiO (medlem i UHRs sentrale publiseringsutvalg) Førsteamanuensis dr.art. Marit Holm Hopperstad, DMMH Professor Gustav E. Karlsen, HiST Førsteamanuensis Elaine Munthe, UiS (leder) Professor Anne Lise Høstmark Tarrou, HiAk Gruppen leverte sin innstilling , der det foreslås to nye nominasjoner av tidsskrifter til nivå 2: Forslag I: International Journal of Early Childhood Redaktør: Ingrid Pramling Samuelsson, Gøteborgs universitet Forslag II: European Journal of Education Forlag: Blackwell Publishing Redaktører: Jean Gordon og Jean-Pierre Jallade Notatet, datert , kan lastes ned i sin helhet fra dette nettstedet: 15

16 4 MØTER, KONFERANSER OG VERV 4.1 Møter med Kunnskapsdepartementet Møte mellom KD og arbeidsgruppen som utredet pedagogikkfaget, 7. mai Gjensidig orientering om prosessen med stortingsmeldingen og om prosessen i gruppen. Møte mellom KD og arbeidsgruppene som utredet forskerskole og lærerutdannings-ph.d Gjensidig orientering om prosessen med stortingsmeldingen og resultatet av gruppenes arbeid. 4.2 Konferanser i 2008 NOKUT-evalueringen av allmennlærerutdanningen i 2006 pekte blant annet på at pedagogikkfaget i utdanningen bør vurderes. Som en start på diskusjon om pedagogikkfaget i alle lærerutdanningene, arrangerte NRLU i samarbeid med Utdanningsforbundet og Forskerforbundet, og med økonomisk bidrag fra Kunnskapsdepartementet, en konferanse om pedagogikkfaget 11. mars Konferansen ble avholdt på Radisson SAS Airport hotel. Målgruppen for konferansen var ansatte ved lærerutdanningene, skoleeiere, studentorganisasjoner, fagforeninger og andre sentrale aktører innenfor skole- og lærerutdanningsfeltet som er opptatt av lærerutdanningens innhold generelt og pedagogikkfaget spesielt. Utdrag fra programmet: The wise teacher educator Professor Mieke Lunenberg, Vrije University, Amsterdam, Nederland Nordisk lærerutdanning en komparativ gjennomgang, Professor Jens Rasmussen, Danmarks Pædagogiske Universitetsskole ved Aarhus Universitet Norsk lærerutdanning hva har skjedd med pedagogikkfaget? Professor Peder Haug, Høgskulen i Volda Innspill til diskusjon Direktør for Utdanningsetaten i Oslo kommune, Astrid Søgnen Professor ved NTNUs Program for lærerutdanning, Geir Karlsen, leder NRLUs gruppe for pedagogikkfaget i lærerutdanningene Lærerstudent Arild Kragnes, Høgskolen i Vestfold Rektor Per Bjarne Elle, Kastellet skole og medlem i NRLUs gruppe for pedagogikkfaget i lærerutdanningene NRLU-leder Knut Patrick Hanevik ledet møtet, førsteamanuensis Jan Olav Fretland ledet debatten. 16

17 4.3 Verv ivaretatt av rådsmedlemmer fra NRLU i 2008 Nasjonalt råd for lærerutdanning har hatt eller oppnevnt følgende personer til verv i 2008: Til Utdanningsdirektoratets referansegruppe for evalueringen av Kunnskapsløftet: Kjærstin Åstveit Til Utdanningsdirektoratets reformforum: Knut Patrick Hanevik, med vara Signe Kalsnes Til departementets arbeidsgruppe som skal arbeide med strategien for rekruttering av førskolelærere til barnehagen : fagdekan Ann Gøril Hugaas, Høgskolen i Bodø Til departementets referansegruppe som har arbeidet med stortingsmelding om lærerrollen og lærerutdanning: leder Knut Patrick Hanevik Til KDs referansegruppe for Kompetanse for kvalitet - varig strategi for videreutdanning: leder Knut Patrick Hanevik Til KDs redaksjonsgruppe for Kompetanse for kvalitet - varig strategi for videreutdanning: sekretær Ellen Birgitte Levy Til Utdanningsdirektoratets arbeidsgruppe for Kompetanse for kvalitet strategi for videreutdanning av lærere: Knut Patrick Hanevik, med vara Signe Kalsnes Referansegruppen for Evaluering av Kunnskapsløftet: Rasmus Stokke møtt 18/6 17

18 5 FOREDRAG HOLDT PÅ VEGNE AV NRLU I 2008 Leder av NRLUs arbeidsgruppe som har utredet pedagogikkfaget i lærerutdanning, Geir Karlsen (varamedlem i NRLU) GARDERMOEN 5. september Leder av NRLUs arbeidsgruppe som har utredet pedagogikkfaget i lærerutdanning, Geir Karlsen (varamedlem i NRLU) Har lærerutdanningen behov for et pedagogikkfag? Innlegg på Forskerforbundets konferanse om allmennlærerutdanningen nye krav til utdanningen, tirsdag 9. september Rådsleder Knut Patrick Hanevik Synspunkter fra allmennlærerutdanningen. Innlegg på Forskerforbundets konferanse om allmennlærerutdanningen nye krav til utdanningen, tirsdag 9. september Rådsleder Knut Patrick Hanevik - Muligheter og utfordringer for de nasjonale rådene. Innlegg fra lærerutdanningsståsted ved 10 års-jubileet for de fire nasjonale rådene 10. november Nestleder i NRLU Per Ramberg - Profesjonsutdanningenes utvikling i UH-sektoren sett ved universitetene. Innlegg ved 10 års-jubileet for de fire nasjonale rådene 10. november Rådsleder Knut Patrick Hanevik innlegg om pedagogikkfaget i lærerutdanning på møte i Nasjonalt fagråd for utdanningsvitenskap, 21. november. Sekretær Ellen Birgitte Levy - innlegg om planer om forskerskole i lærerutdanning på møte i Nasjonalt fagråd for utdanningsvitenskap, 21. november. 6 ARBEIDSUTVALGETS EGENVURDERING 2008 har vært et utfordrende og godt arbeidsår for NRLU. Rådet har lagt vekt på arbeidet med stortingsmeldingen om lærerrollen og lærerutdanning, pedagogikkfaget og forskerskole for lærerutdanningen. Disse tre viktige områdene har hatt mye fokus og fått stor oppmerksomhet gjennom året, og Kunnskapsdepartementet har i stor grad tatt hensyn til innspillene som er kommet fra NRLU. Vi vurderer dette som riktig satsing. AU ser at det er vanskelig å dekke opp alle de områder som hadde vært ønskelig. Vi vil særlig nevne internasjonalisering og rammebetingelser for forskning. Det er også et stadig tilbakevendende spørsmål om allmennlærerutdanningen i for stor grad blir et felles utgangspunkt for diskusjoner og får en for dominerende plass som referanseramme for virksomheten. De andre lærerutdanningene bør i større grad brukes som utgangspunkt for diskusjoner og meningsbryting. Rådet skal ivareta lærerutdanningsinstitusjonenes interesser. I den grad disse er felles, kan rådet uttale seg med stor tyngde. Ved uenighet kan rådet på grunn av konsensuskulturen, bli lite konkret i anbefalinger og standpunkt. Vi bør i 2009 ta opp til drøfting vår egen møtekultur og diskutere om den er hensiktsmessig i forhold til målene for virksomheten. 18

19 For å oppnå resultater er rådet avhengig av en godt fungerende og dyktig sekretær. Det har vi og vi vil uttrykke vår store tilfredshet med sekretæren. I 2008 har arbeidsbelastningen vært stor og den vil bli enda større i 2009 pga stortingsmeldingen og påfølgende omfattende revisjon av lærerutdanning. NRLU mener derfor at det minst må være 150% sekretærstilling knyttet til rådet. 7 VEDLEGG 7.1 Viktige bakgrunnsdokumenter for Nasjonalt råd for lærerutdanning: Universitets- og høgskolerådet Strategi Reglement for UHRs fagstrategiske råd NRLUs arbeidsplan for

20 7.2 Medlemmer i Nasjonalt råd for lærerutdanning per desember 2008 Dronning Mauds Minne Høgskole ble i 2008 akkreditert av NOKUT. Institusjonen ble innlemmet i UHR, Nasjonalt råd for lærerutdanning høsten Etter sammenslåingen mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø høst 2008, har Universitetet i Tromsø ved årsskiftet to medlemmer. Det avventes en omorganisering ved institusjonen og forventes at de to fagmiljøene i den forbindelse enes om hvem som skal representere institusjonen i rådet. I NRLU-møtet i februar 2009 stiller institusjonen med to representanter. Statlige høgskoler Institusjon Medlemmer Varamedlemmer Høgskolen i Akershus Dekan Sidsel Øiestad Grande Studieleder Marit Stenberg Høgskolen i Bergen Dekan Bjørg Kristin Selvik Prodekan Eiliv Olsen Høgskolen i Bodø Fagdekan Ann Gøril Hugaas Dekan Arne Fjalstad Høgskolen i Buskerud Dekan Hein Lindquist Høgskolen i Finnmark Dekan Harald Lien Dekan Øyvind Granerud Høgskolen i Hedmark Dekan Bjørn Berg Høgskolelektor Lars Viggo Berntsen Høgskolen i Narvik Instituttleder Hanne Giæver (Joakim Gundersen vikar høst 2008) Studiekoordinator Turi E. Antonsen Høgskolen i Nesna Dekan Even Næss Studieleder Margrethe Norheim Høgskolen i Nord- Trøndelag Dekan Egil Solli Høgskolelektor Dag Gulaker Høgskolen i Oslo Dekan Knut Patrick Hanevik Dekan Inger Anne Utvåg Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Sør- Trøndelag Dekan Rasmus Stokke Studieansvarlig Liv Reidun Grimstvedt Dekan Lasse S. Isaksen Studieleder Brit Theodorsen Høgskolelektor Margret Hovland Høgskolen i Telemark Dekan Anne Solberg Instituttleder Anne E. Høva Glenna Høgskolen i Vestfold Dekan Thorleif Bugge Studieleder Anne Fængsrud Høgskulen i Volda Dekan Rakel Christina Granaas Anne Øie Høgskolen i Østfold Avdelingsleder Eystein Arntzen Studieleder Odd Eriksen Samisk Høgskole Rauna Kuokkanen 20

21 Universiteter og vitenskapelige høgskoler Institusjon Medlemmer Varamedlemmer Universitetet i Agder Dekan Birte Simonsen Studieleder Hilde Witsø Universitetet i Bergen Professor Kari Smith Universitetslektor Marit Ulvik Universitetet i Oslo Instituttleder Jan Ommundsen Professor Doris Jorde Universitetet i Stavanger Instituttleder Elaine Munthe Odd Eskildsen NTNU Leder PLU, Per Ramberg Førsteamanuensis Geir Karlsen Universitetet i Tromsø, Avdeling for lærerutdanning (tidl. Høgskolen i Tromsø) Universitetet i Tromsø, institutt for pedagogikk og lærerutdanning Dekan Vibeke Lundby Instituttleder Tone Skinningsrud Prodekan Tove Leming Nestleder Jarle Bakke Universitetet for miljø- og biovitenskap Norges idrettshøgskole Seksjonsleder Hans-Erik Lefdal Førsteamanuensis Inger-Åshild By Førsteamanuensis Kirsti Pedersen Gurholt Norges musikkhøgskole Studieleder Signe Kalsnes Prorektor Ingrid Maria Hanken Kunsthøgskoler Kunsthøgskolen i Oslo Veslemøy Ellefsen Førstelektor Sidsel Sandtrøen Studentrepresentanter Organisasjon Medlemmer Varamedlemmer Studentenes Landsforbund Renate Mari Walberg Studentenes Landsforbund Morten Aaberg Sine Halvorsen Studentenes Landsforbund Marte Hafr Ane Fjellheim Norsk studentunion Eksterne medlemmer Medlemmer Anne Marte Aasen Utdanningsforbundet: Spesialkonsulent Milena Adam Varamedlemmer Forskerforbundet: Høgskolelektor Jan Erik Wang Fylkesmannsembetet: Utdanningsdirektør Guri Adelsten Iversen Fylkesmannsembetet: Utdanningsdirektør Alv Walgermo Kommunenes sentralforbund: Skole- og barnehagesjef Tove Kjellerød Eidsvoll kommune ( KS) Senter for internasjonalisering av høyere utdanning Rådgiver Margrete Søvik Observatører i NRLU Det nasjonale fakultetsmøtet i historisk-filosofiske fag: Anlaug Bjørsnøs Kommunenes sentralforbund: Vidar Kjøraas 21

22 Det nasjonale fakultetsmøtet i realfag: Leiv Sydnes Elevorganisasjonen: Politisk nestleder Mikal Kvamsdal Kunnskapsdepartementet: Seniorrådgiver Frode Hauge Nasjonalt fagråd for utdanningsvitenskap: Prosjektkoordinator Anders Johan Madsen Norges forskningsråd: Seniorrådgiver Kjærstin Åstveit Norsk Lærerakademi Lærerhøgskole: Rektor Bjarne Kvam Sametinget: Julie Eira Seniorrådgiver Ellen Birgitte Levy, Sekretær for NRLU, Universitets- og høgskolerådet (Seniorrådgiver Kjærstin Åstveit, sekretær for NRLU permisjon fra til ) Utdanningsdirektoratet: Avdelingsdirektør Jørgen Nicolaysen Utdanningsdirektoratet: Avdelingsdirektør Jørgen Nicolaysen Utdanningsdirektoratet: Anne Turid Veigaard (vara) 22