22. og 23. september 2011 med Samisk høgskole som vertskap

Transkript

1 Referat fra rådsmøte i 22. og 23. september 2011 med Samisk høgskole som vertskap Leder av, Knut Patrick Hanevik, ønsket velkommen til rådsmøtet. Rektor ved Samisk høgskole, Jelena Porsanger, ønsket velkommen til vertsinstitusjonen Samisk høgskole: Samisk høgskole er en urfolksinstitusjon, der undervisningen og mye av forskningen foregår på samisk. I tillegg til norske studenter, har høgskolen også studenter fra Sverige, Finland og Russland. Høgskolen gir førskolelærerutdanning og begge grunnskolelærerutdanningene. På grunn av få kvalifiserte søkere, ble ikke glu 5-10 startet opp i år. Høgskolen vurderer nå søknadene som ble avvist, for å se om det kan gjøres noe for å kvalifisere dem for opptak. Høgskolen var deltaker i en vellykket rekrutteringskampanje i fjor, sammen med Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø. Kampanjen vil også bli gjennomført i år og Samisk høgskole ba om at NRLU ga sin støtte til strategien. Neste uke lanseres et eget nettsted for samiske læremidler. Mer informasjon om høgskolen finnes på nettsiden: Det ble gjennomført en presentasjonsrunde (oversikt over deltakere er vedlagt referatet). NRLU-sak 9/11 Godkjenning av innkalling og saksliste Saksliste: NRLU-sak 10/11 NRLU-sak 11/11 NRLU-sak 12/11 NRLU-sak 13/11 NRLU-sak 14/11 NRLU-sak 15/11 NRLU-sak 16/11 NRLU-sak 17/11 NRLU-sak 18/11 NRLU-sak 19/11 Referat fra forrige rådsmøte Implementering av grunnskolelærerutdanningene En helhetlig tilnærming til lærerutdanning Kunnskapsdepartementets rammeplanarbeid -førskolelærerutdanning -faglærerutdanningene -yrkesfaglærerutdanningene og PPU-Y -PPU og integrert femårig lærerutdanning Stortingsmelding 22 ( ) Motivasjon mestring muligheter og Stortingsmelding 18 ( ) Læring og fellesskap Oppsummering av rådsperioden og informasjon til nye medlemmer Valg av nytt arbeidsutvalg, herunder leder og nestleder og ekstern representasjon i rådet Vertskapsansvar og datoer for rådsmøter i 2012 Orienteringssaker Eventuelt 1

2 godkjenner innkallingen og forslaget til saksliste NRLU-sak 10/11 Referat fra forrige rådsmøte Utkast til referat ble sendt ut per e-post for godkjenning blant rådets medlemmer. Det kom ingen merknader innen fristens utløp, og referatet anses derfor som godkjent. Ingen vedtak NRLU-sak 11/11 Implementering av grunnskolelærerutdanningene Det er nå ett år siden det første studentkullet ble tatt opp til de nye grunnskolelærerutdanningene. NRLUs arbeidsutvalg innhentet informasjon om institusjonenes erfaringer med implementeringen av disse utdanningene, i forkant av rådsmøtet. Samtlige institusjoner har respondert. Innspillene ble presentert på rådsmøtet, og følger også vedlagt referatet som egen fil. Det er foreløpig relativt lite samkjøring av undervisning i de to grunnskolelærerutdanningene, og det knytter seg særlig bekymring til den økonomiske situasjonen og til om miljøene klarer å ivareta bredden i fagtilbudene med to separate løp. Kunnskapsdepartementet informerte om implementeringsarbeidet så langt: Det er for tidlig å trekke noen konklusjoner så tidlig i arbeidet, men det er mange gode signaler å spore, blant annet gjennom den første rapporten fra følgegruppen for lærerutdanningsreformen. Kunnskapsdepartementet følger implementeringen tett, blant annet gjennom årlige møter med den enkelte institusjon som gir grunnskolelærerutdanning. Disse møtene skal gjennomføres senere i måneden. NRLU tar informasjonen til orientering NRLU-sak 12/11 En helhetlig tilnærming til lærerutdanning NRLU tok i 2010 initiativ til å nedsette en bredt nedsatt arbeidsgruppe, med representanter fra ulike lærerutdanninger, Utdanningsforbundet, KS og studentorganisasjonene. Arbeidsgruppen fikk i mandat å utrede en helhetlig tilnærming til lærerutdanning. Gruppen har vært ledet av NRLUs leder, Knut Patrick Hanevik, som også la frem arbeidsgruppens rapport for rådsmøtet. Basert på informasjon i NRLU-sak 11/11 og 12/11 gikk rådsmedlemmene i grupper for diskusjon. En kort oppsummering av gruppenes tilbakemeldinger følger vedlagt 1 referatet. Flere av gruppene diskuterte om det er behov for å utarbeide et nytt profesjonsfag, på lærerutdanningenes egne premisser, og basert på erfaringer fra PEL-faget. Videre var gruppene opptatte av å ivareta og styrke forskningsbaseringen av lærerutdanninger. Mange grupper uttalte at de var bekymret for fremtidig sikring av fagbredden i lærerutdanningene. 1 Vedlegg 2 2

3 Innspillene fra gruppene tas med i det videre arbeidet i NRLU NRLU-sak 13/11 Kunnskapsdepartementets rammeplanarbeid -førskolelærerutdanning -faglærerutdanningene -yrkesfaglærerutdanningene og PPU-Y -PPU og integrert femårig lærerutdanning NRLU satte høsten 2010 ned en arbeidsgruppe, ledet av Ivar Selmer-Olsen, Dronning Mauds Minne Høgskole. Arbeidsgruppen fikk i mandat å gi rådet innspill om hva som er viktig å ivareta i arbeidet med en ny rammeplan for førskolelærerutdanningen. Arbeidsgruppens rapport ble presentert på rådsmøtet i Tromsø i februar. Kunnskapsdepartementet foretar også en gjennomgang av lærerutdanning for trinn Departementet skriver selv at det er i stor grad ny erkjennelse og erfaringer fra arbeidet med den nye grunnskolelærerutdanningen som er utgangspunkt for arbeidet. Det er satt ned en styringsgruppe og tre rammeplanutvalg med følgende inndeling: 1-årig PPU for allmennfag, 5-årig integrert (lektor) og 4-årig integrert (adjunkt) lærerutdanning, ledet av Hans Kristian Hernes, Universitetet i Tromsø 3-årige faglærerutdanninger, ledet av Inger-Åshild By, Norges Idrettshøgskole Yrkesfaglærerutdanning og PPU for yrkesfag, ledet av Sidsel Øiestad Grande, Høgskolen i Oslo og Akershus Hvert av rammeplanutvalgene, ved hhv. Ivar Selmer-Olsen, Geir Salvesen, Inger-Åshild By og Sidsel Øiestad Grande, innledet om arbeidet som er gjort så langt. Disse presentasjonene er lagt ut på NRLU sine hjemmesider. Noen tilbakemeldinger fra diskusjonene i gruppene finnes som eget vedlegg til referatet. 2 Innspillene fra gruppene tas med videre, blant annet i arbeidet med NRLU sin arbeidsplan for de neste fire årene. 2 Vedlegg 3 3

4 NRLU-sak 14/11 Stortingsmelding 22 ( ) Motivasjon mestring muligheter og Stortingsmelding 18 ( ) Læring og fellesskap Torun Riise fra Kunnskapsdepartementet, informerte om meldingene. Mer informasjon finnes i foilene som ble brukt under presentasjonen, på NRLU sine nettsider. Riise informerte om at Direktoratet har fått oppdragsbrev om de nye valgfagene som skal tilbys. Fag- og timefordeling vil bli sendt på høring til sektoren. NRLU tar informasjonen til orientering NRLU-sak 16/11 Oppsummering av rådsperioden og informasjon til nye medlemmer Avtroppende arbeidsutvalgsmedlem, Bjørg Kristin Selvik oppsummerte kort den fireårige rådsperioden vi nå har gjennomført og orienterte nye medlemmer om rådets og arbeidsutvalgets arbeidsform. Noe av det som skal gjøres fremover er å lage ny arbeidsplan for den kommende fireårsperioden. Arbeidsplanen vi har jobbet etter i den siste perioden har hatt tre hovedområder: Utdanningspolitikk, forum for faglig samarbeid og informasjonsutveksling og FoU. UHR har nylig gjennomført en evaluering av de nasjonale rådene, og vi har stort sett fått gode tilbakemeldinger. Felter der vi kanskje bør ha ekstra fokus fremover, basert på evalueringen, er internasjonalisering, kontakt med brukersektoren og hjemmesidene til NRLU. Rådsmedlemmenes kommentarer: Det blir kanskje litt mye informasjon og orienteringer og litt lite tid til diskusjon på rådsmøtene. Eks fra dette møtet litt mye innledende informasjon om rammeplanarbeidet og ikke tid til å diskutere hvem skal ivareta de nasjonale retningslinjene, noe som er en stor diskusjon. Blir det litt mye informasjon om hva arbeidsutvalget gjør, eller blir det et aktivt råd? Tett kontakt med KD og Utdanningsdirektoratet har vært bra og bør videreføres. Tror også at man av og til kan slipe kniven litt og gi klare meldinger - en og annen resolusjon? Det har vært mye interessant informasjon, for eksempel rundt rammeplansarbeidet. Hva med å jobbe mer mot hvordan vi kan påvirke Forskningsrådet for å styrke forskningen innenfor våre fagområder? Føler at tiden som brukes på rådsmøtene alltid er vel anvendt. 4

5 Kunne vi i sterkere grad gått inn og sett hvor vi har hatt en påvirkning? Hvor kan vi si at vi har hatt en klar og tydelig stemme som har blitt lyttet til og tatt til følge? Hvilke resultater har vi å vise til? Det ble konkludert med at flere fagpolitiske diskusjoner bør tas på rådsmøtene i fremtiden. Arbeidsutvalget bruker innspillene i planlegging av de neste rådsmøtene og i utkast til arbeidsplan for rådet. Arbeidsutvalget tar innspillene med videre i rådets arbeidsplan for de neste fire årene, som skal legges frem til diskusjon på neste rådsmøte NRLU-sak 17/11 Vertskapsansvar og datoer for rådsmøter i 2012 Vertskapsansvar ble fordelt for møtene i Dato ble satt for det første vårmøtet, og arbeidsutvalget kommer tilbake med forslag om datoer for de to påfølgende møtene ila kort tid. NRLU avholder i 2012 rådsmøter: 16. og 17. februar meduniversitetet i Bergen som vertsinstitusjon mai med Universitetet i Agder som vertsinstitusjon oktober med Norges Idrettshøgskole som vertsinstitusjon NRLU-sak 18/11 Valg NRLUs valgkomité hadde i oppdrag å foreslå kandidater til arbeidsutvalget for den kommende fireårsperioden, samt leder og nestleder for den kommende toårsperioden. Komitéen ble også bedt om å foreslå eksterne medlemmer og observatører for den kommende fireårsperioden. Valgkomitéens innstilling var vedlagt i de utsendte sakspapirene. Det ble gitt enstemming tilslutning til valgkomitéens innstilling. NSO fremmet forslag i møtet om at Pedagogstudentene skal gis observatørplass i rådet. Iht. reglementet kan rådet selv bestemme hvem som skal delta som observatører, mens UHR skal godkjenne de eksterne medlemmene. Også foreldreutvalgene for grunnskole og barnehage ble nevnt, samt en sterkere representasjon fra praksisfeltet generelt. Da det ikke ble stemt over hvem som skal gis observatørplass i kommende periode, utover de som har fast plass (Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, Forskningsrådet og Sametinget) blir denne saken tatt opp på neste rådsmøte, basert på et utkast fra arbeidsutvalget. NRLU oppnever som leder av rådet for perioden : Dekan Knut Patrick Hanevik, Høgskolen i Oslo 5

6 NRLU oppnevner som nestleder av rådet, for perioden : Leder for program for lærerutdanning, Per Ramberg, NTNU NRLU oppnevner følgende medlemmer til arbeidsutvalget for perioden : Instituttleder Sonni Olsen, Universitetet i Tromsø Dekan Geir Salvesen, Høgskolen i Vestfold Dekan Birte Simonsen, Universitetet i Agder Dekan Rasmus Stokke, Høgskulen i Sogn og Fjordane NRLU ønsker at følgende institusjoner skal gis ekstern representasjon i rådet i perioden : Fylkesmannsembetet KS Utdanningsforbundet En representant for lærerutdanning i et annet nordisk land Diskusjonen om hvem som skal gis observatørstatus, utsettes til neste rådsmøte. NRLU-sak 19/11 Orienteringssaker Det ble orientert om følgende saker: Utdanningedirektoraret orienterte om: Kompetanse for kvalitet Rektorutdanningen Lederutdanning for styrere i barnehager Veiledning av nyutdannede lærere og førskolelærere Ny GIV Veilederkorpset SKUP - de 40 kommunene Hospiteringsordninger - yrkesfag Mer informasjon finnes i foilene som ble brukt i presentasjonen. Disse er lagt ut på NRLUs hjemmesider Rapporten Dannelsesaspekter i utdanning : UHRs styre oppnevnte i april 2010 en arbeidsgruppe som skulle få fram de gode eksemplene på hvordan dannelse ivaretas i universitets- og høgskolesektoren. Gruppen ble ledet av Vidar Haanes fra Menighetsfakultetet. Birgitte Levy fra UHR var gruppens sekretær. Rapporten ble avlevert 1. 6

7 september 2011, og kan lastes ned her. En av arbeidsgruppens konklusjoner er at det ikke er gitt at dannelse kan settes på pensum som et kunnskapskrav med læringsmål. Likevel bør kvalifikasjonsrammeverket stå sentralt i UH-institusjonenes arbeid med dannelse. Arbeidet kan knyttes til både studiekvalitet og læringsutbyttebeskrivelser, mener arbeidsgruppen, som også gir en differensiert og systematisk fremstilling av dannelsesbegrepet. Orientering fra Kunnskapsdepartementet: En ny stortingsmelding på barnehageområdet er helt i startfasen. Det blir en rekrutteringskampanje for førskolelærerutdanningene, på linje med grunnskolelærerutdanningene. Det har kommet 20 mill kr til forskning på barnehagefeltet. Det er frist i november til å sende skisser til Forskningsrådet, og ny frist i april for å levere søknad. Forskningsmidlene er lagt under Utdanning 2020 programmet i Forskningsrådet. NRLU-sak 20/11 Eventuelt Ingen saker ble meldt under eventuelt. 7

8 Vedlegg 1 DELTAKERE PÅ RÅDSMØTET I NASJONALT RÅD FOR LÆRERUTDANNING, 22. OG 23. SEPTEMBER Ane Aarre, Norsk studentorganisasjon 2. Eystein Arntzen, Høgskolen i Østfold 3. Lars Viggo Berntsen, Høgskolen i Hedmark 4. Svenning Bjørke, Norsk lærerakademi 5. Inger-Åshild By, Norges Idrettshøyskole 6. Liv Dyrdal, Kunnskapsdepartementet 7. Julie Eira, Sametinget 8. Grethe Friedrich, Høgskolen i Nord-Trøndelag 9. Inger Ellen Eira Gaup, Samisk høgskole 10. Sidsel Øiestad Grande, Høgskolen i Oslo og Akershus 11. Anne Ma Grønlie, Utdanningsdirektoratet 12. Knut Patrick Hanevik, Høgskolen i Oslo og Akershus 13. Tor Hauken, Universitetet i Stavanger 14. Margret Hovland, Høgskolen i Sør-Trøndelag 15. Gisle Johnsen, Universitetet i Nordland 16. Øyvind Johnson, Kunnskapsdepartementet 17. Gudrun Jonsdottir, UMB 18. Signe Kalsnes, Norges Musikkhøyskole 19. Birgitte Levy, Universitets- og høgskolerådet 20. Catrine Lie, Norsk Studentorganisasjon 21. Hein Lindquist, Høgskolen i Buskerud 22. Per Arne Michelsen, Høgskolen i Bergen 23. Arne Myklebust, Høgskulen i Volda 24. Tore Nesheim, Høgskolen i Finnmark 25. Jørgen Nicolaysen, Utdanningsdirektoratet 26. Sonni Olsen, Universitetet i Tromsø 27. Marthe Pande-Rolfsen, Norsk studentorganisasjon 28. Per Ramberg, NTNU 29. Torun Riise, Kunnskapsdepartementet 30. Geir Salvesen, Høgskolen i Vestfold 31. Ivar Selmer-Olsen, DMMH 32. Bjørg Kristin Selvik, Høgskolen i Bergen 33. Birte Simonsen, Universitetet i Agder 34. Kari Smith, Universitetet i Bergen 35. Anne Solberg, Høgskolen i Telemark 36. Rasmus Stokke, Høgskulen i Sogn og Fjordane 37. Simen Øien, Norsk studentorganisasjon 38. Kjærstin Åstveit, Universitets- og høgskolerådet 8

9 NRLU-sak 12/11 En helhetlig tilnærming til lærerutdanning. Vedlegg 2 Tilbakemeldinger fra diskusjoner i gruppene: Vi er ikke etatsopplæring for barnehage eller skole, vår virksomhet skal også være forskningsbasert. Det er viktig å se mer på overgangene mellom trinn og mellom barnehage - grunnopplæring. Vi trenger kanskje et nytt profesjonsfag som favner alle lærerutdanningene, men som ikke er et pedagogikkfag. Blir det nye pedagogikkfaget litt for likt det gamle? Grunnskolelærerutdanningen for trinnene1-7 legger grunnlaget for læring, kunnskap og lærelyst. Samtidig er det grunnskolelærerutdanning for trinnene 5-10 som er det mest populære. Hvordan sikre rekruttering til 1-7? Når det gjelder AU-kartleggingen, er det alarmerende at både store og små institusjoner sliter med å ivareta fagtilbudets bredde. Det var enighet om at samarbeidet i regionene har blitt styrket gjennom SAK-arbeidet, og at institusjonene skiller bedre mellom konkurranse og samarbeid nå. Det er et paradoks i de nye grunnskolelærerutdanningene at de både skal være helhetlig og integrerte, samtidig som de skal hente valgfag fra andre Når det gjelder studieinnsats, virker det som om studentene jobber hardt og bedre enn før. Kanskje grunnen ligger i større fagfordypning? Praksis på andre nivå er viktig. Profesjonsfagtenkningen er positiv og spennende, men vi må først se på erfaringer fra PEL-faget. Praksis forslagene som ligger i helhetligrapporten vil koste mer, og er umulige å gjennomføre uten økte bevilgninger. Det ble stilt spørsmål ved hva som er fornuftig hastighet å gjennomføre det pågående rammeplansarbeidet i. Miljøene må være klare til å ta på seg implementeringen av den nye førskolelærerutdanningen, og grunnskolelærerutdanningen krever og har krevd mye tid og krefter. Kanskje må man være veldig oppmerksom på tidsbehov relatert til struktur, når det gjelder førskolelærerutdanningen Bruk av følgeforskningsgruppe kan være viktig for alle lærerutdanningene. Kanskje også viktig å tydeliggjøre hvilket mandat en slik følgeforskningsgruppe har for at den skal fungere for institusjonene? Spennende med finansiering og kategorisering for førskolelærerutdanningen fremover. Øvingslæreravtalen skal det være likeverdige utdanningsløp, så bør det også være like rammer jf avtalen. 9

10 Vedlegg 3 Fra gruppediskusjonen i sak 13/11: Rammeplanarbeidet for førskolelærerutdanning, faglærerutdanningene, yrkesfaglærerutdanningene,ppu- Y, PPU og integrert femårig lærerutdanning Fra de to gruppene som først og fremst diskuterte grunnskolelærerutdanningene: Helhetligrapporten er god. Det er bekymring knyttet til faglig bredde i grunnskolelærerutdanningene, også regionalt. Flere som synes at SAK-samarbeidet kan løse dette. E-læring/nett- og samlingsbaserte modeller ble diskutert, og det var ikke entydig positive holdninger til dette. E-læring som tillegg til noe som allerede finnes og for å heve kompetansen ble det gitt tilslutning til. Relevans det er viktig å være tydelig overfor studentene hva man utdannes til og hva utdanningen er ment å skulle gi dem. Statusen ved å være øvingslærer er for lav, slik at det noen steder er vanskelig å få nok øvingslærere. Det er en utfordring å få praksis og utdanning til å henge sammen og få praksis til å se på seg selv som lærerutdannere. Hvordan kan vi sikre at alle fag i lærerutdanningene ser på seg selv som lærerutdanningsfag? Dersom fagene ikke studiepoengfastsettes på førskolelærerutdanningen, hvordan skal man kjenne studentenes faglige fordypning, med tanke på opptak til masterstudier? Bra at det utvikles flere profesjonsrelevante mastergrader. Felles i alle rammeplanene har vi to nivåer nasjonale rammeplaner og retningslinjer. Nasjonale retningslinjer er noe som ingen eier for tiden. Hvem skal ta ansvar for å kvalitetsvedlikeholde de nasjonale retningslinjene? Det diskuteres om NRLU skal bli bedt om å gjøre dette. Hva tenker institusjonene om dette? Hvem skal kvalitetsutvikle og revidere disse retningslinjene dersom disse skal komme? Skal NRLU komme med innspill til følgegruppen om hvem som bør ivareta disse retningslinjene? Nasjonalt råd for teknologisk utdanning har påtatt seg en revidering av retningslinjene for ingeniørutdanningene på oppdrag fra KD. Det ble ikke konkludert på dette punktet i diskusjonen, men arbeidsutvalget vil diskutere saken dersom det skulle komme en forespørsel fra KD, og bringe diskusjonen frem for rådet på et senere møte. Fra gruppen som først og fremst diskuterte faglærerutdanningene: Prinsippet om en énfaglærerutdanning når det er så stor fordypning, så må man kunne dekke hele løpet Dessuten er dette kompetanse som er viktig for kulturskolen. 10

11 Dersom grunnskolelærerstudenter ønsker å ta fag fra faglærerutdanningene så er disse ulikt strukturert. Noen ganger vil dette være uproblematisk for andre utdanninger vil det ikke la seg gjøre. Det har vist seg at studenter på faglærerutdanningene ofte ønsker å ta fag fra grunnskolelærerutdanningene for å ha ett bein til å stå på. Hvor skal ekstrafaget velges dersom de er utdannet for hele løpet, trinnene 1-13? Den samme problemstillingen gjelder for PPU, dersom utdanningen her også bare skal dekke trinnene Det må ikke bli så sterkt fokus på praksis, profesjonsfag og didaktikk i det gjennomgående løpet, slik at disiplinfaget ikke blir tilstrekkelig ivaretatt. Femårig faglærerutd er interessant, men hva med de som tar bachelor, går ut i jobb og deretter kommer tilbake og skriver svært gode masteroppgaver fordi de har praksiserfaring. Kan kanskje ikke legge så stor vekt på mobilitet fordi utdanningen finnes på færre læresteder og mange utdanninger er relativt spesialiserte. Ikke bare se disse fagene som metodefag. De er enkeltfag som også trenger mange fags utdanning. Fra gruppen som først og fremst diskuterte 1-årig PPU for allmennfag, 5-årig integrert (lektor) og 4-årig integrert (adjunkt) lærerutdanning: Viktig alltid å sikre relevans og at dette blir en utdanning for fremtiden. For å ivareta det, må utdanningen være spesielt god på endrings- og utviklingskompetanse, forskningsbasering og praksisfeltet må være aktive deltakere. Det ble i gruppen referert til mange gode ordninger rundt om i landet. Hvor sterk samkjøring bør det være på nasjonalt plan. Bør vi gjeninnføre lærerutdanningsrådet på nytt? PPU hvilket nivå skal det ligge på? KD tenker kanskje å sette en tidsfrist for når PPU bør over på masternivå? Hvor mange krav kan vi sette til integrasjon før vi går over en faglig smertegrense? Her bør fagmiljøene også på banen. Gruppen kommenterte også førskolelærerutdanningen og ytret en bekymring over om overgangen til kunnskapsområder ville gjøre det mindre interessant for vitenskapelig ansatte med disiplinfagbakgrunn å arbeide der. Når det gjelder studiepoengfastsettingen så må man forsøke å unngå intern kamp om studiepoeng og sikre en dybde som gir mulighet for opptak til mastergrad. Fra gruppen som først og fremst diskuterte 1-årig PPU for yrkesfag og yrkesfaglærerutdanningene: Det er for ambisiøst dersom man tenker seg egne rammeplaner spesifikke for hvert utdanningsprogram i yrkesfaglærerutdanningene. Skal det være en rammeplan for PPUA og en for PPUY? Her er det både fordeler og ulemper. Gruppen stilte spørsmål ved hvorfor ikke NHO og LO er med i rammeplangruppen for yrkesfaglærerutdanningene. 11

12 12