ÅRSRAPPORT NASJONALT RÅD FOR LÆRERUTDANNING (NRLU)

Transkript

1 ÅRSRAPPORT NASJONALT RÅD FOR LÆRERUTDANNING (NRLU) Universitets- og høgskolerådet 2011 Godkjent i møte i NRLUs arbeidsutvalg

2 Innhold Generelt... 3 Nasjonalt råd for lærerutdanning i mer i Nasjonalt råd for lærerutdanning... 5 Rådsmøtene i NRLU-møte 01/11 med Universitetet i Tromsø som vertskap... 6 NRLU-møte 02/10 med Samisk høgskole som vertskap... 6 Studietur til Boston College (Boston) og Columbia University (New York)... Feil! Bokmerke er ikke definert. Arbeidsutvalget for Nasjonalt råd for lærerutdanning i Oppsummering av rådsperioden... 8 Valg av arbeidsutvalg, leder og nestleder... 9 Orienteringer til arbeidsutvalget... 7 Utdanningspolitikk Kompetanse for kvalitet varig strategi for videreutdanning Lærerutdanning for trinnene Innspill til rammeplan for førskolelærerutdanningen Implementering av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Forum for faglig samarbeid og arbeidsdeling, samt faglige utfordringer for lærerutdanningene Seminarer Internasjonalisering Informasjonsutveksling Søknader, innspill og høringssvar Arbeidsgrupper Forsknings- og utviklingsarbeid Innspill til stortingsmelding om forskning Publisering Møter, konferanser og seminarer i Møter i Verv ivaretatt av rådsmedlemmer fra NRLU i Arbeidsutvalgets egenvurdering/oppsummering av utvalgsperioden... 21

3 Viktige bakgrunnsdokumenter for Nasjonalt råd for lærerutdanning: Generelt Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) er ett av fire nasjonale råd under Universitets- og høgskolerådet (UHR). NRLU er et sektorovergripende organ som har som oppgave å samordne og styrke norsk lærerutdanning og forskning innenfor sine fagområder, og å gi råd i overordnede faglige og fagpolitiske spørsmål etter anmodning fra medlemsinstitusjonene eller fra Universitets- og høgskolerådets organer. Rådet har representanter fra 15 statlige høgskoler, åtte universiteter, to private høgskoler, tre vitenskapelige høgskoler og én kunsthøgskole, til sammen 29 utdanningsinstitusjoner, som gir én eller flere av de syv hovedtypene lærerutdanning; førskolelærerutdanning, grunnskolelærerutdanning 1-7, grunnskolelærerutdanning 5-10, faglærerutdanning, yrkesfaglærerutdanning, femårig lektorutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning. Øvrige medlemmer er fire studentrepresentanter og fire eksterne medlemmer. I tillegg deltar inntil 10 faste observatører i møtene. Totalt antall møtedeltakere ligger normalt på ca 40. I 2011 møttes rådet 2 ganger til ordinære rådsmøter og en gang til studietur, som erstatter det tredje rådsmøtet. I reglementet for UHRs fagstrategiske enheter (2006, rev. 2011), fagstrategiske_enheter.pdf finner vi mandat og retningslinjer for de nasjonale rådene. I følge disse skal NRLU: a) Vurdere behovene for og ta initiativ til nasjonal samordning og utvikling av forskning og undervisning i eksisterende og nye studier for å sikre et felles og tilstrekkelig høyt nasjonalt og internasjonalt nivå innen sine fagområder. b) Drøfte og uttale seg om saker av felles interesse, særlig forskerutdanning, studenttallsutvikling, faglig utvikling, kvalitet og kvalitetssikring o.l. c) Bidra til å styrke det internasjonale samarbeidet og internasjonalisering innenfor fagområdet d) Samarbeide med Forskningsrådets faglige organer om saker av felles interesse, og bidra til å koordinere institusjonenes medvirkning i slike organer. e) Ha god kontakt med brukersektoren og arbeids- og næringslivet. f) Samarbeide med andre relevante råd eller utvalg under Universitets- og høgskolerådet i saker av felles interesse. g) Følge opp utviklingen i bruk av nasjonal karakterskala slik at den blir i samsvar med departementets føringer. h) Følge opp arbeidet med vitenskapelig og kunstnerisk publisering og formidling. Nasjonalt råd for lærerutdanning har bestemt hvilke oppgaver de ønsker å arbeide med gjennom sin arbeidsplan for perioden Arbeidsplanen oppdateres en gang i året, og kan leses på nettsiden: Hovedområder for NRLUs arbeid i perioden er i henhold til arbeidsplanen: Utdanningspolitikk

4 Forum for faglig samarbeid og arbeidsdeling samt faglige utfordringer for lærerutdanningene Forsknings- og utviklingsarbeid Nasjonalt råd for lærerutdanning i 2011 Når perioden for arbeidsplanen fra avsluttes, har NRLU fullført større arbeider om skikkethet i UH-institusjonene og om helhetlig tilnærming til lærerutdanning. Engasjement i GNIST-partnerskapet, herunder satsingen Kompetanse for kvalitet, har hatt høy prioritet. Aktivitetsnivået har vært høyt, både med hensyn til antall saker som er lagt fram for arbeidsutvalg og råd, utredningsarbeider initiert og driftet av NRLU, representasjon i ulike prosjekter og studiereiser og arrangementer i regi av rådet. De sakene som behandles i rådet er også mest sentrale i arbeidet til arbeidsutvalget. Engasjementet knyttet til GNIST og kompetanse for kvalitet videreføres i neste periode, både på regionalt og nasjonalt nivå. Det samme gjelder implementering av kvalifikasjonsrammeverket. Rapporten om helhetlig tilnærming til lærerutdanning har relevans for alle de tre områdene i arbeidsplanen, og berører de fleste utdanningspolitiske aspekter som har betydning for videre utvikling av lærerutdanning. Utdanningenes omfang, og kompetansebehov knyttet til dette er ett felt som NRLU prioriterer å følge opp i arbeidsplanen som gjelder fra Målsettingen om at alle lærerutdanninger på sikt blir på mastergradsnivå, er i tråd med internasjonale trender og føringer. Dette fordrer en kompetanseheving i lærerutdanningsmiljøene. Nasjonal forskerskole for lærerutdanning er ett av de initiativer som springer ut av NRLUs arbeid i perioden, og som vil følges opp videre i slik det er skissert i arbeidsplanen. NRLU har også levert et større arbeid om pedagogikkfagets plass i lærerutdanning, og har til hensikt å følge denne saken videre i forbindelse med høring om og implementering av rammeplaner for lærerutdanninger rettet mot barnehage og mot skoletrinn NRLU ser det også som sin oppgave å være pådriver for videreføring av praksisorienterte forskningsprogrammer og kompetanseheving i praksisfeltet. Arbeidsplanens punkter om deltakelse i GNIST, herunder kompetanse for kvalitet, blir videreført i arbeidsplanen for kommende periode, både på regionalt og nasjonalt nivå. Arbeidsutvalget behandler også mindre saker på fullmakt, og saker knyttet til drift, som ikke kommer opp i rådet.

5 mer i Nasjonalt råd for lærerutdanning I henhold til UHRs reglement har følgende rett til representasjon i de nasjonale rådene: a. Universitets- og høgskolerådets medlemsinstitusjoner som gir utdanning innenfor det enkelte nasjonale råds område. Disse institusjonene har rett til én representant hver. Representasjonen skal være på avdelingsledelsesnivå med mindre spesielle forhold tilsier annen representasjon. For hver representant utpeker institusjonen en vararepresentant. b. Styret i Universitets- og høgskolerådet kan supplere representasjonen fra en institusjon etter søknad og samlet vurdering av det aktuelle nasjonale råd slik at de forskjellige utdanninger som naturlig hører inn under de enkelte nasjonale råd, er tilfredsstillende representert. ( ) Representantene oppnevnes for 4 år, med anledning til gjenvalg 1 gang,eventuelt begrenset av vedkommendes valg- eller tilsettingsperiode ved egen institusjon. c. Norsk studentorganisasjon (NSO) oppnevner minimum 2, maksimum 4 representanter til sammen. Studentrepresentantene skal komme fra det gjeldende rådets utdanningsområde. Studentrepresentantene oppnevnes for 1 år om gangen. c) Det kan oppnevnes eksterne representanter med vararepresentanter. Universitets- og høgskolerådets styre godkjenner ekstern representasjon etter forslag fra det enkelte nasjonale råd. Representantene oppnevnes for 4 år. På de siste sidene i årsrapporten finnes en komplett oversikt over hvem som er medlemmer i NRLU ved utgangen av 2011 og hvilke institusjoner disse representerer. Rådsmøtene i 2011 Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) hadde to møter og én studietur i Rådet behandlet til sammen 20 saker i de to møtene. Til grunn for arbeidet i rådet ligger vedtatt arbeidsplan for , revidert høsten Planen er lagt ut på dette nettstedet: NRLU februar Universitetet i Tromsø 1/2011 Studietur mai Boston College (Boston) og Columbia University (New York) NRLU 2/ september Samisk høgskole

6 I årsrapporten er det løftet frem noen sentrale saker og temaer fra de enkelte møtene. Godkjente referater fra alle rådsmøtene ligger på UHRs nettsider og kan leses her: NRLU-møte 01/11 med Universitetet i Tromsø som vertskap Møtet varte fra lunsj 7. til lunsj 8. februar og hadde 39 deltakere. Temaer som var oppe til behandling: Lærerutdanning for trinnene 8-13 Innspill til rammeplan for førskolelærerutdanningen Implementering av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Orienteringssaker NRLU-møte 02/10 med Samisk høgskole som vertskap Møtet varte fra morgenen den 22. til lunsj 23. september og hadde 38 deltakere. Temaer som var oppe til behandling: Implementering av grunnskolelærerutdanningene En helhetlig tilnærming til lærerutdanning Kunnskapsdepartementets rammeplanarbeid for trinn 8-13 Stortingsmelding 22 ( ): Motivasjon mestring muligheter Stortingsmelding 18 ( ): Læring og fellesskap Oppsummering av rådsperioden og valg av nytt arbeidsutvalg Orienteringssaker Studietur til Boston College (Boston) og Columbia University (New York) Fra mai ble det arrangert en studietur til USA for hele rådet. Oppslutningen var god, med 27 deltakere. Arbeidsutvalget anser at studieturen til USA var vellykket. mene var fornøyde og det faglige utbyttet var godt. Det at studieturen varte i en hel uke bidro også til at folk ble godt kjent, noe som var positivt og bør vurderes også for fremtiden. Programmet var med hensikt lagt opp slik at det skulle være rom for å arbeide med andre ting innimellom møtene. På den måten ønsket man å gjøre fraværet fra hjemmeinstitusjonen enklere. Viktige erfaringer fra studieturen til USA er at det er lønnsomt med direkte kontakt med de personene man skal møte. Mye informasjon kan gå tapt i mellomleddene. Arbeidsutvalget bruker mye tid og kostnader på å forberede studieturene, og det er et spørsmål om slik planlegging er mulig å videreføre. Omtale av det faglige programmet finnes under punktet Internasjonalisering i årsrapporten. Arbeidsutvalget for Nasjonalt råd for lærerutdanning i 2011 Nasjonalt råd for lærerutdanning skal selv velge sin leder og nestleder blant de faglige representantene (faglige ledere/dekaner). Rådet velger videre et arbeidsutvalg blant

7 medlemmene i rådet. Arbeidsutvalget skal ha 5-7 medlemmer. Det skal søkes en sammensetning av arbeidsutvalget som gjenspeiler de utdanningstyper det aktuelle rådet omfatter. Arbeidsutvalget til Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU-AU) har hatt følgende sammensetning frem til NRLU-møte 2/2011: Leder: Knut Patrick Hanevik Høgskolen i Oslo Nestleder: Per Ramberg Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet : Ann Gøril Hugaas Høgskolen i Bodø : Signe Kalsnes Norges musikkhøgskole : Bjørg Kristin Selvik Høgskolen i Bergen : Rasmus Stokke Høgskolen i Sogn og Fjordane Studentrepresentanter: Simen Øien Catrine Lie (vår) (høst) Sekretariat: Ellen Birgitte Levy Kjærstin Åstveit Høgskolen i Oslo Høgskolen i Oslo Universitets- og høgskolerådet NRLUs arbeidsutvalg (NRLU-AU) hadde syv møter og behandlet 72 saker i Arbeidsutvalget har ansvar for å legge frem saker for rådet og har brukt mye tid på å planlegge rådsmøtene. De sakene som har vært sentrale i NRLUs arbeid, har også vært sentrale for arbeidsutvalget. Andre saker som har vært sentrale i 2011 er implementering av grunnskolelærerutdanning, opptakskriterier for styrerskolen, evaluering av rådet, informasjonsservice og hjemmesider, arbeidsplanen for NRLU og valg. Lærerutdanningenes plass i finansieringsmodellen har stått på sakskartet, men ble utsatt til I samarbeid med Nasjonalt fagråd for utdanningsvitenskap ble det planlagt en felles konferanse om pedagogikkfaget. Det ble også vedtatt å sende et brev til KD for å be om ytterligere klargjøring av hvilke krav som bør stilles til videreutdanning av førskolelærere for kvalifisering for undervisning på trinn 1-4 i skolen. Orienteringer til arbeidsutvalget I arbeidsutvalget har det blant annet blitt orientert om følgende saker: UHR: Arbeid med alternative veier til førstestillingskompetanse Nye veiledende retningslinjer for ph.d.-utdanning Undersøkelse om klagesensurordninger Karakterkonferanse:

8 KD: Rapport om de praktisk-estetiske fagene i skolen GNIST Indikatorrapport St.meld. 18 ( ) Læring og felleskap. Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og vaksne med særlige behov. St.meld. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter. Ungdomstrinnet. Opptak til lærerutdanningene Den kommende stortingsmeldingen om velferdsstatens yrker. Lærerutdanning 8-13 Ny rammeplan for førskole-/barnehagelærerutdanning Utdanningsdirektoratet: Prolongering av styringsgruppen for PIL-prosjektet Kompetanse for kvalitet strategi for videreutdanning av lærere. Møte i Utdanningsdirektoratet om veiledning for nyutdannede førskolelærere Vox: Etablering av nasjonalt karrieresenter. Relevante undersøkelser: SINTEF-rapporten om studiekvalitet i lærerutdanningene Norsk utdanningsforskning rapport fra NIFU Ny levekårsundersøkelse blant studenter Forskningsrådets rapport med resultater fra forskningsprosjektene i PraksisFoU Oppsummering av rådsperioden i arbeidsutvalget I rådsmøtet i Kautokeino oppsummerte avtroppende arbeidsutvalgsmedlem, Bjørg Kristin Selvik den fireårige rådsperioden som er gjennomført, og orienterte nye medlemmer om rådets og arbeidsutvalgets arbeidsform. Hun pekte på arbeidsplanen som skal revideres for den kommende fireårsperioden. Planen for siste periode har hatt tre hovedområder: Utdanningspolitikk, forum for faglig samarbeid og informasjonsutveksling og FoU. I en evaluering av de nasjonale rådene, foretatt av UHR, blir det gitt mange gode tilbakemeldinger om prosessene i NRLU. Ut fra evalueringen er internasjonalisering, kontakt

9 med brukersektoren og hjemmesidene til NRLU felt som bør vies ekstra oppmerksomhet i tiden som kommer. Rådsmedlemmene ga uttrykk for at det blir gitt mye relevant informasjon i møtene, og at tiden som brukes i møtene er vel anvendt. Det kan likevel bli litt mye informasjon, og litt for lite tid til diskusjon. Det kan være en tendens til mye innledende orientering og liten tid til å diskutere konsekvenser, også i viktige saker. Rådet må være aktivt i møtene! Det er positivt med tett kontakt mellom KD og Utdanningsdirektoratet. Dette har vært bra og bør videreføres, men kanskje kan man gi enda klarere beskjed til myndighetene, gjerne i form av resolusjoner. Kanskje kan NRLU arbeide mer mot å påvirke Forskningsrådet, for å styrke forskningen innenfor våre fagområder? Det ble også etterlyst tydelighet omkring resultater, og hvor rådet har hatt en påvirkning. Hvor kan vi si at NRLU har hatt en klar og tydelig stemme som er blitt lyttet til og tatt i følge? Det ble konkludert med at flere fagpolitiske diskusjoner bør tas på rådsmøtene i fremtiden. Arbeidsutvalget bruker innspillene i planlegging av de neste rådsmøtene og i utkast til arbeidsplan for rådet. Valg av arbeidsutvalg, leder og nestleder NRLUs valgkomité hadde i oppdrag å foreslå kandidater til arbeidsutvalget for den kommende fireårsperioden, samt leder og nestleder for den kommende toårsperioden. Komitéen ble også bedt om å foreslå eksterne medlemmer og observatører for den kommende fireårsperioden. Valgkomiteen foreslo gjenvalg av leder Knut Patrick Hanevik (dekan HiOA) og nestleder Per Ramberg (leder PLU-NTNU). Til arbeidsutvalget foreslo valgkomiteen dekan Rasmus Stokke (HiSF), dekan Sonni Olsen (UiT), dekan Birte Simonsen (UiA) og dekan Geir Salvesen (HiVe). Valgkomiteen ble også bedt om å vurdere og foreslå ekstern representasjon i rådet. Komiteen foreslo at SIU, som er eksternt medlem i dag, erstattes med en representant for lærerutdanning i et annet nordisk land. NRLU har søskenorganisasjoner eller sammenslutninger i de andre nordiske landene, og komiteen mener at en representant fra en av disse vil være et interessant medlem og representere et nyttig perspektiv i rådet. Det ble foreslått at øvrig ekstern representasjon videreføres. Det ble gitt enstemmig tilslutning til valgkomiteens innstilling til valg og representasjon. Valgkomiteen foreslo også at rådet vurderer en nærmere kontakt med foreldreutvalgene for grunnskole og barnehage, og sterkere representasjon fra praksisfeltet generelt. I møtet fremmet NSO forslag om at Pedagogstudentene skal gis observatørplass i rådet. Iht. reglementet kan rådet selv bestemme hvem som skal delta som observatører, mens UHR skal godkjenne de eksterne medlemmene. Det ble vedtatt at saken utsettes til 2012, og tas opp i neste rådsmøte, basert på et utkast fra arbeidsutvalget.

10 NRLUs virksomhet i 2011 ut fra målområdene i arbeidsplanen 1. Utdanningspolitikk GNIST-partnerskapet NRLU er partner i GNIST-samarbeidet. Partnerskapet utøves nasjonalt gjennom deltakelse i partnerskapsmøtene i AU og regionalt ved at de enkelte institusjonene er representert i det regionale GNIST-samarbeidet. NRLU har medvirket til økt regionalisering og vekt på det regionale perspektivet innen GNIST-partnerskapet.rekrutteringskampanjen håndteres vesentlig nasjonalt, men det lokale aktiviteten har også vært stor. Hvert år utarbeides det en indkatorrapport som i hovedsak skal måle effekten av rekrutteringssatsingen. I 2011 foretok partnerskapet en studiereise til Ontario, Canada, for å studere en vellykket skoleutvikling. Med basis i erfaringene fra Ontario, har KD initiert en strategi for ungdomstrinnet. Partnerskapet har en aktiv rolle i å utvikle strategien. Utviklingen fortsetter i En vesntlig del av GNIST-satsingen er å øke lærernes kompetanse. I satsingen Kompetanse for kvalitet deltar NRLU aktivt og medlemsinstitusjonene utvikler og tilbyr utdanningene som utgjør satsingen. Det blir gitt gode tilbakemeldinger om kvaliteten i tilbudet. Kompetanse for kvalitet varig strategi for videreutdanning Strategien "Kompetanse for kvalitet " er en varig satsing på videreutdanning for lærere. Målet er å styrke den faglige og pedagogiske kompetansen hos lærere i grunnskolen og videregående opplæring. NRLU var representert ved leder i arbeidsgruppen for prosjektet frem til oktober, deretter nestleder, og har vært pådriver til at strategien videreføres. Kunnskapsdepartementet har i brev til institusjonene oppfordret universiteter og høgskoler til å videreutvikle det regionale samarbeidet om lærerutdanning til også å omfatte etter- og videreutdanning, og til å utpeke en koordinerende institusjon i hver region. I brevet er det også informert om at det er Utdanningsdirektoratet som skal ha den løpende dialogen med de koordinerende institusjonene og i samarbeid med dem utvikle mandat for arbeidet. Utdanningsdirektoratet orienterte om dette i AU-møte i januar og i rådsmøte i februar, Arbeidsutvalget hadde savnet dialog omkring dette og syntes diskusjonen er viktig. Arbeidet med å revidere strategi for videreutdanning startet opp i Utdanningsdirektoratet hadde drøftinger med de deltakende organisasjonene våren 2011, vedr. prioriteringene for ny strategiperiode. Utdanningsdirektoratet etterlyste i den forbindelse innspill fra det regionale GNIST-partnerskapet og NRLU, og særlig om prioritering av fag og temaer for henholdsvis grunnskolen og videregående opplæring. NRLU-AU syntes det var vanskelig å mene noe konkret i saken uten at dette var forankret i relativt omfattende diskusjoner i rådet. Som bakgrunn for prioriteringene burde det ligge en kartlegging av eksisterende kompetanse. En slik undersøkelse utføres våren 2012 i regi av DPU og Oxford research. Da saken kom opp så ikke arbeidsutvalget at det var riktig med inngripen i de regionale prosessene, men mente at disse måtte definere sine egne behov. NRLU-AU så for seg at mesteparten av midlene som settes inn i tiltakene bør støtte opp under de sentrale strategiene og prioriteringene som er vedtatt. Videre mente man at mindre summer skulle legges inn i de regionale nettverkene, som gis råderett til å prioritere over disse ut fra sine

11 regionale behov. I rådsmøtet i Kautokeino i september 2011 ble grenseoppganger og samarbeid mellom ulike satsinger ble diskutert. Særlig ble relasjonen til GNIST-partnerskapet tatt opp. Det er viktig med en helhetlig tilnærming til dette feltet, slik at man unngår parallelle prosesser og unødig bruk av ressurser. NRLU-AU ba om et møte med Utdanningsdirektoratet for å diskutere videreføring av strategien. I Arbeidsutvalgsmøte i november 2011orienterte Utdanningsdirektoratet ved divisjonsdirektør Erik Bolstad Pettersen og Avdelingsdirektør Jørgen Nicolaysen om utviklingen i arbeidet og videreføring av strategien. Det ble informert om at mål og mandat for videre satsing er vedtatt, og at det er sendt tildelingsbrev pålydende kr til hver av de koordinerende institusjonene. Det vil bli arrangert en samling for de regionale koordinatorene over nyttår. Direktoratet orienterte om at det var kommet søknader om til sammen 130 videreutdanningstilbud, mens det er midler til et sted mellom 60 og 70 tilbud. Noe koordinering av tilbudene forventes gjort i regionene, men Utdanningsdirektoratet vil også foreta en vurdering. Måltall for antall lærere som tar del i videreutdanning er hevet fra 1500 til Fra NRLU-AU ble det presisert at det er viktig at satsingen bidrar til å stimulere til samhandling, ikke det motsatte. Det ble videre understreket at direktoratet bør være i dialog med regionene for å sikre legitimitet i sektoren, og for å unngå etterarbeid. Det kan virke som om regionene sliter litt med å finne en god form for samarbeidet. Det ble påpekt at det kan være vanskelig å holde regionaliseringen og GNISTpartnerskapet, som er to ulike ting, fra hverandre. Det er viktig med et godt samarbeid mellom utdanningsregionene og de nasjonale sentra, men uvisst hvordan dette kan skje på en god måte. Lærerutdanning for trinnene 8-13 I rådsmøtet i Tromsø orienterte Kunnskapsdepartementet om sitt arbeid med å analysere og vurdere status og utfordringer ved lærerutdanning for trinn NRLU har tidligere blitt invitert til å spille inn forslag til representanter til rammeplanutvalgene. NRLU-leder sitter i styringsgruppen for rammeplanarbeidet i Lærerutdanning Departementet skriver selv at det er i stor grad ny erkjennelse og erfaringer fra arbeidet med den nye grunnskolelærerutdanningen som er utgangspunkt for arbeidet. PPT-filer fra presentasjonen finnes på NRLUs nettsider: Det ble samtidig orientert om arbeidet med En helhetlig tilnærming til lærerutdanning, som tar for seg mange av problemstillingene som drøftes i arbeidet med lærerutdanning trinn Rådet ga innspill til prosessene: Betydningen av utdanningens samfunnsrelevans, elevens utbytte i møte med skolen, fagenes identitet som lærerutdanningsfag, betydningen av god fagkompetanse, opptakskrav til lærerutdanning, status for øvingslærere, krav til og avtaler med praksisfeltet og spørsmål om oppfølging av retningslinjer for lærerutdanning ble løftet frem. I tillegg dreide innspillene blant annet om følgende spørsmål: Helhetlig tilnærming til lærerutdanning Hva man forstår med helhetlig kompetanse, hvordan man kan sikre denne og hvem som skal styre utforming av lærerutdanningen? Rådsmedlemmene presiserte betydningen av at utdanningen er forskningsbasert og ikke etatsopplæring for skole og barnehage. Gruppene var opptatt av å ivareta og styrke forskningsbaseringen av lærerutdanninger. Rekruttering til 1.-7.

12 trinn ble også diskutert. Mange grupper uttalte at de var bekymret for fremtidig sikring av fagbredden i lærerutdanningene. Det er alarmerende at både store og små utdanninger sliter med å ivareta bredden i fagtilbudet. Det var enighet om at samarbeidet i regionene har blitt styrket gjennom SAK-arbeidet og at institusjonene skiller bedre mellom konkurranse og samarbeid nå. Flere av gruppene diskuterte om det er behov for å utarbeide et nytt profesjonsfag, på lærerutdanningenes egne premisser, og basert på erfaringer fra PEL-faget. PPU Betydningen av integrert utdanning og forholdet mellom rammeplan for PPU og integrert lærerutdanning, hvilken målgruppe skal PPU kvalifisere for, differensiert PPU, kriterier for å tilby PPU, omfang av PEL-faget i PPU, antall undervisningsfag i PPU. Faglærerutdanning Behov for didaktisk bredde for å kvalifisere for ulike trinn og skoleslag, også kulturskolen. Det kan være argumenter for treårige faglærere som dekker hele løpet fra Skal vi fortsette å utdanne ettfagslærere? At de ettfaglige lærerne kvalifiserer for hele løpet, og kan undervise på flere nivåer enn andre lærere, taler for at de ikke nødvendigvis trenger mer enn ett fag. Yrkesfaglærerutdanning Burde vi utvikle sterkere yrkesdidaktikk til hovedområdene? Det er både fordeler og ulemper ved ulike rammeplaner for PPUA og PPUY. Her er det både fordeler og ulemper. Gruppen stilte spørsmål ved hvorfor ikke NHO og LO er med i rammeplangruppen for yrkesfaglærerutdanningene. Kvalifisering for yrkeslivet og introduksjon til lærerprofesjonen Når behovet for lærere øker, og det ikke er mulig å rekruttere tilstrekkelig mange lærere med tradisjonell formalkompetanse, må kvalifiseringskravene for tilsetting som lærer diskuteres, og det må vurderes om andre fagutdanninger kan godkjennes. Møte med yrkeslivet for lærere som kommer inn i yrket andre veier enn de integrerte utdanningene må diskuteres. Det er viktig med en god introduksjon og at praksisfeltet og at UH-institusjonene samarbeider om dette. Innspill til rammeplan for førskolelærerutdanningen NRLU nedsatte høsten 2010 en arbeidsgruppe som skulle gi innspill til KDs arbeid med rammeplan for ny førskolelærerutdanning. Gruppen var ledet av NRLU-medlem Ivar Selmer- Olsen (DMMH) og fikk mandat til å utrede og gi innspill til NRLU om hva de mener er viktig å ivareta i arbeidet med en ny rammeplan. Arbeidsgruppens rapport forelå før rådsmøtet i februar og ble distribuert til rådets medlemmer sammen med møteinnkallingen. Ivar Selmer- Olsen orienterte om rapporten: NRLU mener utredningen arbeidsgruppen har lagt frem er god, og at den drøfter sentrale punkter rundt førskolelærerutdanningen. Utredningen er innspill til en pågående prosess, som rådet skal komme tilbake til senere. I vedtaket i rådsmøtet stiller NRLU seg bak rapporten, og

13 ser den som et bidrag i det pågående arbeidet for å lage en ny rammeplan for førskolelærerutdanningene. Implementering av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning er allerede implementert i forskrift for grunnskolelærerutdanning. Tidsramme for implementering for øvrige utdanninger, er innen NRLU ønsket å gi medlemmene anledning til å dele erfaringene knyttet til dette arbeidet. Det ble derfor lagt opp til diskusjon i grupper, men det ble ikke trukket konklusjoner. Forslag til kvalifikasjonsrammeverk ble sendt på høring våren 2011, og NRLU leverte høringsuttalelse.

14 Søknader, innspill og høringssvar NRLU har levert idéskisser til KD for tildeling av SAK-midler til prosjekter innen Studentinvolvering i FoU i lærerutdanningene og De mindre fagenes plass i lærerutdanning. UHR ble ikke tilgodesett med midler i denne runden. I samarbeid med UHRs utdanningsutvalg har rådet gitt innspill til kriterier for Senter for fremragende utdanning og til UHRs framsynsanalyse. Det har vært gitt høringsuttalelser til Forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov, NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst, Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, Brukermedvirkning i Utdanningsdirektoratet og Skikkethetsvurdering i de høyere utdanningsinstitusjonene, Kulturløftet: kulturskole for alle. 2. Forum for faglig samarbeid og arbeidsdeling, samt faglige utfordringer for lærerutdanningene Seminarer NRLU arrangerte et seminar om førskolelærerutdanning 9. desember. Møtet kom i stand etter et initiativ fra NRLUs arbeidsutvalg, som en samling for ledere av førskolelærerutdanning. Hensikten var å bidra til en avklaring av situasjonen og å skape en møteplass for institusjonene. Alle institusjoner som tilbyr førskolelærerutdanning, var invitert til å delta med inntil to representanter. Seminaret hadde 33 deltakere + sekretær fra UHR. Av deltakerne var 27 institusjonsrepresentanter fra 17 universiteter og høgskoler. 11 deltakere fra til sammen ni institusjoner er medlemmer eller varamedlemmer i NRLU. I tillegg var Rammeplanutvalget for førskolelærerutdanning og Kunnskapsdepartementret representert. Ekspedisjonssjef Toril Johansson, Kunnskapsdepartementet, var invitert til å orientere om status for ny førskolelærerutdanning, herunder årsaker til utsettelse av implementering, og hvordan departementet ser for seg den videre prosessen. Leder av rammeplanutvalget for førskolelærerutdanning, Gunnar Stave (Høgskulen i Volda), var invitert til å orientere om utvalgets forlag til ny rammeplan.. NRLU-leder Knut Patrick Hanevik, HIOA, ledet seminaret. Etter hvert innlegg var det plenumsdiskusjon. I sin oppsummering understreket medlem i NRLU-AU, dekan Birte Simonsen (UIA), at den nye utdanningen er en utfordring, men at vi står foran et paradigmeskifte der miljøene selv må ta et ansvar. Det er en utfordring for NRLU å finne gode samhandlingsformer for miljøene. Seminaret må sies å ha vært vellykket og erfaringen gir grunnlag for liknende arrangementer i fremtiden. Internasjonalisering Studietur for arbeidsutvalget Arbeidsutvalget var på studietur til København og Malmö 17. til 18. mars I København besøkte arbeidsutvalget Danmarks Evalueringsinstitutt, og fikk orientering om følgende: Rapport om rekruttering til lærerutdanningene Muligheten for å etablere nordiske mastergrader innenfor lærerutdanningsrapport Motivasjon for å søke, og frafall fra, lærerutdanningene Arbeidsutvalget besøkte også Malmö Högskola. Hensikten med dette besøket er å bli oppdatert omkring utviklingen i svensk lærerutdanning, særlig den nye modellen med økt

15 trinndeling og utvikling av ett felles utdanningsvitenskapelig fag. Samarbeid mellom forskning og praksisfeltet, satsingen som gjøres mot etter- og videreutdanning og den flerkulturelle utfordringen var temaer for diskusjon. Studietur for rådet Oppholdet i Boston varte fra mai. Ved Boston University møtte rådet både vitenskapelig stab og studenter, og ble introdusert til følgende felt: Working with Multicultural/Multilingual Learners Early Career Teachers Experiences and Career Decisions Field Work, International Student Teaching Learning to Teach from Teacher Candidates Perspectives Trends and Challenges in Initial Teacher Education Research and Action in Teacher Education Rådet reiste til New York onsdag ettermiddag for mote med Columbian University og det norske generalkonsulatet. Ved University of Columbia ble rådet delt i tre grupper for introduksjon og diskusjon om følgende temaer: A discussion on United States teacher education polices A discussion on curriculum history and theory A discussion on alternative tracks and recruitment in teacher s education will be led by Ved det norske generalkonsulatet møtte rådet Teaching artists. Det ble også orientert om utdanning i Nord-Amerika. Det faglige utbyttet fra Boston University var svært godt. Utbyttet i New York var mer variert, og det knytter seg usikkerhet til hvor godt teaching artists -programmet traff målgruppen. Nordisk representant i arbeidsutvalget? I forbindelse med valg av nytt arbeidsutvalg, fremmet valgkomiteen forslag om at SIUs ekstene representant i rådet erstattes med en ekstern representant fra en nordisk lærerutdanning. I følge reglementet må rådsrepresentanter/-medlemmer godkjennes av UHRs styre. Normalt er representanter i rådet interessenter i norsk lærerutdanning. Det må utredes om det vil være riktig å invitere en nordisk lærerutdanner til å være medlem eller observatør. Saken er til vurdering i UHR.

16 Informasjonsutveksling Orienteringssaker Orienteringer til NRLU blir gitt fortløpende per e-post. Her følger et utvalg saker som det ble orientert om i møtene. NAFOL Nasjonal forskerskole for lærerutdanning (NAFOL), orientering ved styreleder Kari Smith: 24 lærerutdanninger er nå med i NAFOL-samarbeidet. Det er et mål at minst 80 ph.d.-studenter skal gjennomføre doktorgradsløpet i finansieringsperioden. Hvert kull har en kulleder. Anna Lena Östern (NTNU) er leder for første kull, Thorolf Krüger (HiB) er leder for andre kull. Samlingene har hittil vært lagt til Trondheim, Bergen og Vestfold, men det gis økonomisk støtte til kurs som holdes andre steder i landet. Følgendde kurs har vært avholdt til nå: Narrativitet, akademisk skriving, vitenskapsteori rettet mot profesjonen, demokrati og utdanning. Høsten 2011 skal det være seminar med ph.d.- studentene i Vasa og Umeå sammen med studenter derfra. Det skal være felles seminar og erfaringsutveksling, samtidig som kandidatene skal jobbe videre med eget arbeid. NAFOL har arrangert én nasjonal konferanse. Her fikk ph.d.-studentene mulighet til å legge frem papers/abstracts som så ble diskutert. Ved neste konferanse vil internasjonale ph.d.- studenter bli invitert til å legge frem sine arbeid. Barnehagefeltet til Utdanningsdirektoratet Deler av barnehagefeltet skal flyttes til Utdanningsdirektoratet. Toril Eskeland, Stabsdirektor i Utdanningsdirektoratet, leder prosjektet. Det er andre problemstillinger relatert til barnehagen enn grunnopplæringen, blant annet de store, private eierinteressene. Prosjektet skal identifisere oppgaver som skal overføres, beskrive ressursbehov og vurdere hvordan ulike organiseringer av feltet kan gjøres i Utdanningsdirektoratet. Prinsipp for vurdering av hvilke oppgaver som skal overføres, er samsvar med opplæringsfeltet for øvrig. PIL prosjektet Leder Guri Adelsten Iversen orienterte fra PIL-prosjektet (Praksis som integrerende element i lærerutdanningen). Det arbeides nå særlig med avslutning av prosjektene og hvordan resultatene skal spres best mulig i sektoren. Det vil blant annet bli avholdt flere konferanser med presentasjoner fra de ulike prosjektene. Skikkethetsvurdering i UH institusjonene En arbeidsgruppe nedsatt av NRHS og NRLU vil levere sin rapport om skikkethetsarbeid i UH- institusjonene i løpet av februar måned. Dannelsesaspekter i utdanning Etter innstillingen til Det første dannelsesutvalget i 2009, nedsatte UHR en mindre arbeidsgruppe for å få frem de gode eksemplene på hvordan dannelse ivaretas i våre utdanninger. Arbeidsgruppen ble ledet av Vidar Haanes fra Menighetsfakultetet. Birgitte Levy

17 fra UHR var gruppens sekretær. Rapporten ble avlevert 1. september 2011, og kan lastes ned her: Gruppen ønsker å gi faglige innspill til institusjonene på et fritt grunnlag som ikke binder/legger føringer på den enkelte institusjons måte å arbeide med dette feltet på. En av arbeidsgruppens konklusjoner er at det ikke er gitt at dannelse kan settes på pensum som et kunnskapskrav med læringsmål. Likevel bør kvalifikasjonsrammeverket stå sentralt i UH-institusjonenes arbeid med dannelse. Arbeidet kan knyttes til både studiekvalitet og læringsutbyttebeskrivelser, mener arbeidsgruppen, som også gir en differensiert og systematisk fremstilling av dannelsesbegrepet. Andre orienteringssaker i rådsmøtene Stortingsmelding om ungdomstrinnet, lederutdanning under Utdanningsdirektoratet, arbeidsgruppe som utreder alternative veier til førstestillingskompetanse. Utdanningedirektoraret orienterte om: Kompetanse for kvalitet Rektorutdanningen Lederutdanning for styrere i barnehager Veiledning av nyutdannede lærere og førskolelærere Ny GIV Veilederkorpset SKUP - de 40 kommunene Hospiteringsordninger - yrkesfag En ny stortingsmelding på barnehageområdet er helt i startfasen. Det blir en rekrutteringskampanje for førskolelærerutdanningene, på linje med grunnskolelærerutdanningene. Det har kommet 20 mill kr til forskning på barnehagefeltet. Det er frist i november til å sende skisser til Forskningsrådet, og ny frist i april for å levere søknad. Forskningsmidlene er lagt under Utdanning 2020 programmet i Forskningsrådet. Arbeidsgrupper I tillegg til arbeidsgruppene nevnt under har det vært nedsatt arbeidsgrupper for publisering og for å foreslå strategisk innspill til stortingsmelding om forskning. Disse er omtalt under punktet som omhandler forsknings- og utviklingsarbeid. En helhetlig tilnærming til lærerutdanning Arbeidsgruppen som ble nedsatt i 2010 for å utrede En helhetlig tilnærming til lærerutdanning ble videreført i 2011 og leverte sin rapport 1. september. Arbeidsgruppen ble ledet av Knut Patrick Hanevik. UHRs sekretariat var representert ved Kjærstin Åstveit og Birgitte Levy. Birgitte Levy var sekretær for arbeidsgruppen. NRLU ser denne rapporten som et viktig innspill til Kunnskapsdepartementets gjennomgang av lærerutdanninger for trinn. Rapporten ble sendt til Kunnskapsdepartementet, utdanningsinstitusjoner og relevante organisasjoner.

18 Rapporten tar for seg samtlige lærerutdanninger, blant annet med tanke på konsekvenser av Grunnskolelærerutdanningsreformen (GLU-reformen). Rapporten viser at lærerutdanningene stadig står overfor store utfordringer, noen eksempler på slike er: rekruttering, forskningskompetanse og praksisrettet forskning, samfunnsrelevans, forventet læringsutbytte, formell kompetanse blant praksislærere og lærerutdanningsidentiteten til partnerskole og barnehage. Det gis en rekke anbefalinger til Kunnskapsdepartementet, blant annet: Et samlende profesjonsfag Arbeidsgruppen anbefaler at det innføres et samlende profesjonsfag etter PELmodellen i alle de flerårige lærerutdanningene. Kompetanse Et flertall i arbeidsgruppen anbefaler at det stilles krav om formell kompetanse og praksiserfaring i de fag en lærer skal undervise i. Nivå Et flertall i gruppen foreslår å heve grunnskolelærerutdanning og faglærerutdanningene til mastergradsnivå, samt stille krav om mastergradsutdanning for opptak til allmennfaglig PPU. Organisering av praksis Arbeidsgruppen anbefaler at det utarbeides nasjonale rammer for samhandling og møtepunkter mellom lærerutdanningsinstitusjon, student og praksisfelt, herunder praksisoppfølging, i praksisopplæringsperioden. Forskningsbasering og FoU Arbeidsgruppen anbefaler at det lyses ut midler til prosjekter innenfor lærerutdanning knyttet til studentaktiv forskning, praksisinvolvering i FoU og opplæringsansvarlige i bedrifter. Opptakskrav Et flertall i arbeidsgruppen mener at det bør innføres opptakskrav ut over generell studiekompetanse for alle lærerutdanninger på grunnivå. Yrkesfag Arbeidsgruppen anbefaler at de yrkesfaglige og yrkesdidaktive komponentene i YFL klargjøres gjennom å erstatte dagens generelle, felles rammeplaner med planer som er spesifikke for hvert utdanningsprogram.

19 Utredning av skikkethetsarbeid i UH-institusjonene Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning og Nasjonalt råd for lærerutdanning i UHR opprettet i samarbeid en arbeidsgruppe som skulle utrede skikkethetsarbeidet ved de av våre utdanninger som er underlagt slik vurdering, herunder lærerutdanningene. Arbeidsgruppen var ledet av Frøydis Oma Ohnstad og Kjærstin Åstveit var sekretær. Gruppen leverte sin innstilling i mars Rapporten har vært på høring i UH-sektoren før den ble sluttbehandlet i UHRs styre 6. desember. Endelig versjon ble deretter oversendt KD. En tidligere versjon ble oversendt KD som innspill til Stortingsmelding om velferdsstatens yrker. I innstillingen blir det gitt anbefalinger til KD om videre oppfølging av de delene av rapporten som gjelder lov- og regelverk. Dette gjelder for eksempel i situasjoner der det er konflikt mellom studentrettigheter og pasient- brukerrettigheter, informasjonsutveksling mellom institusjonene om studenter som har tvilsmeldinger, utestenging, hvilke utdanninger som er underlagt forskriften, anonymitet for den som melder bekymring og utgiftene som institusjonene har i forbindelse med skikkethetssaker. UHR ønsker å bidra til å styrke arbeidet med skikkethetsvurdering blant annet gjennom nettverk for skikkethetsansvarlige og å bidra til å lage regionale nettverk for å styrke kompetanse og kompetanseutvikling rundt de tunge skikkethetssakene. Ressursgrupper for oppfølging av stortingsmelding 22 ( ) NRLU har oppnevnt personer til KDs ressursgrupper for oppfølging av stortingsmelding 22 ( ) om ungdomstrinnet. 3. Forsknings- og utviklingsarbeid Nasjonal forskerskole i lærerutdanning NAFOL NRLU følger med interesse den gode utviklingen i Nasjonal forskerskole for lærerutdanning. NAFOLs hovedmål er å styrke kvaliteten i alle typer lærerutdanning gjennom en målrettet, robust og langsiktig satsing på organisert forskerutdanning i et nasjonalt nettverk av samarbeidende institusjoner. NAFOLs nettverk består av 24 norske høgskoler og universitet. I 2010 ble 20 stipendiater tatt opp til det første kullet, og i 2011 ble kull 2 med 23 stipendiater tatt opp. I januar 2012 ble 28 nye NAFOLstudenter tatt opp til kull 3. Innen prosjektperioden er slutt, skal til sammen 80 stipendiater være tatt opp til et 4-årig løp i NAFOL-regi. Fra høsten 2011 sitter NRLU-leder som varamedlem i NAFOL-styret. Innspill til stortingsmelding om forskning Arbeidsgruppe for å foreslå strategiske innspill til stortingsmelding om forskning om lærerutdanningsfeltet. Høsten 2011 ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å gi innspill fra til stortingsmelding om forskning om lærerutdanningsfeltet. Gruppen bestod av førsteamanuensis Nina Goga, Høgskolen i Bergen, førsteamanuensis Anne Beate Reinertsen, Høgskolen i Nord- Trøndelag og professor Torill Strand, Høgskolen i Østfold, og trådte sammen i januar 2012.

20 Arbeidsgruppen fikk følgende mandat: Arbeidsgruppen skal foreslå strategiske innspill fra NRLU til den kommende forskningsmeldingen. Basert på politiske signaler, endringer i utdanningene og avsluttet/pågående forskningssatsinger, kan gruppen også foreslå hvilke områder de mener er ekstra viktige å satse på for lærerutdanningene i de kommende årene. Det er rådet som godkjenner det endelige notatet som skal sendes som innspill fra NRLU til forskningsmeldingen. Publisering UHR etablerte i 2006, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, et fast publiseringsutvalg. NRLU har hatt sin egen arbeidsgruppe, som skal gi innspill til kategoriendringer i publiseringsmodellen, innenfor våre fagområder. Denne arbeidsgruppen var oppnevnt frem til 2011, og det må derfor oppnevnes ny gruppe for perioden frem til Det er ønskelig med en viss kontinuitet i arbeidet, så NRLU-AU så det som en fordel med noe overlapping. Funksjonstiden for to av medlemmene fra første gruppe ble derfor forlenget til gruppe nr. 2. Det ble videre oppnevnt to nye medlemmer, og gruppens sammensetning i perioden er som følger: Geir Afdal, Høgskolen i Østfold Eyvind Elstad, ILS, Universitetet i Oslo Gunvor Løkken, Høgskolen i Vestfold Trond Solhaug, PLU, NTNU Møter, konferanser og seminarer i 2011 Møter i 2011 NRLU har jevnlige møter med politisk ledelse og ansatte i Kunnskapsdepartementet både i samarbeidet rundt GNIST og i andre møter rundt lærerutdanning, for eksempel den kommende satsingen på lærerutdanning for trinnene Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet inviteres til arbeidsutvalgets møter i saker der vi har felles interesser eller behov for å diskutere. Verv ivaretatt av rådsmedlemmer fra NRLU i 2011 Nasjonalt råd for lærerutdanning har hatt eller oppnevnt følgende personer til verv i 2011: Til departementets partnerskap GNIST: Knut Patrick Hanevik og Birgitte Levy. Hanevik er også oppnevnt medlem til arbeidsutvalget Til styringsgruppe for lærerutdanning trinn Knut Patrick Hanevik Det regionale GNIST-partnerskapet: Per Ramberg Til det nordiske nettverkssamarbeidet: Knut Patrick Hanevik, Per Ramberg og én av NRLUs sekretærer deltar på møtene. Kunnskapsdepartementets Barnehageforum: Frem til oktober: Knut Patrick Hanevik. Fra oktober: Birte Simonsen

21 Til Utdanningsdirektoratets samarbeidsutvalg for kompetanse for kvalitet: Per Ramberg Til Utdanningsdirektoratets referansegruppe for evalueringen av Kunnskapsløftet: Rasmus Stokke (Vara: Kjærstin Åstveit) Rammeplanutvalget fra 8-13, Geir Salvesen Arbeidsutvalgets egenvurdering/oppsummering av utvalgsperioden I AU-møtet i august 2011 gjennomgikk arbeidsutvalget UHRs evaluering av NRLU, og foretok samtidig en oppsummering av utvalgsperioden fra Arbeidsutvalget mente det er grunn til å være fornøyd med aktiviteten i den siste rådsperioden. AU mener selv at arbeidet i perioden som har gått er mer fagpolitisk enn faglig, sammenliknet med tidligere perioder og at det i sterkere grad enn før har vært viet oppmerksomhet til alle lærerutdanningene. Det ble stilt spørsmål ved om arbeidsutvalget er flinke nok til å kommunisere det som faktisk foregår i rådet. Møtefrekvensen for rådet og arbeidsutvalget er god, men det bør satses videre på åpne møteplasser med spissede tema (konferanser/fagdager). Arbeidsutvalget foreslår også en fast NRLU-konferanse hvert år. Nettsidene bør bli bedre, og det bør legges ut mer informasjon enn møtereferatene. Det avtroppende arbeidsutvalget ga følgende råd om satsinger for påtroppende arbeidsutvalg: Implementering av de nye rammeplanene for lærerutdanningene Det må være et mål at en femårig utdanning er et normalt utdanningsløp for alle lærerutdanninger Tilgang til forskningsmidler må sikres, sammen med nærheten til praksisfeltet Oppfølging av nyutdannede lærere må komme alle nyutdannede til gode Kompetanse for kvalitet må være reelle tilbud for flere lærere Regionaliseringen må omfatte videreutdanning og må sikre opprettholdelse av fagtilbud alle fag må tilbys i alle regioner Ivaretakelse av verdier vi mener er viktige i skolen, som demokrati og medborgerskap Etter rådsmøtet i september trådte nytt arbeidsutvalg i kraft. Det nye AU ser NRLUs arbeidsfelt som stort og krevende, med svært mange arbeidsoppgaver sammenliknet med de ressursene som står til disposisjon. En kan reflektere rundt nødvendigheten av bredden i arbeidsfeltet, men ser samtidig at det er viktig at initiativene følges opp og at flere interesser ivaretas. Det er positivt med stor aktivitet, men viktig at sekretariatsressursen vurderes jevnlig med tanke på de tiltak som initieres nasjonalt og som krever en oppfølging av NRLU. Lærerutdanningsmiljøene står nå over for implementering av nye rammeplaner for seks utdanninger, noe som må gjenspeiles i de ressursene som stilles til rådighet for rådet. AU-medlemmene ga uttrykk for at arbeidet er interessant og spennende, og at de ser frem til å møte de utfordringene miljøene nå står overfor. Forholdet mellom forskningsbasering og praksisnærhet, oppfølging med veiledning av alle nye lærere, system for videreutdanning og

22 ikke minst det å jobbe mot å få alle lærerutdanninger opp på mastergradsnivå, ble trukket frem spesielt. Vedlegg Viktige bakgrunnsdokumenter for Nasjonalt råd for lærerutdanning: Universitets- og høgskolerådet Strategi Reglement for UHRs fagstrategiske råd NRLUs arbeidsplan for NRLU-sammensetning ved årsskiftet Leder Knut Patrick Hanevik Høgskolen i Oslo og Akershus Nestleder leder PLU Norges teknisk-naturvitenskapelige Per Ramberg universitet Førsteamanuensis Liv Ingeborg Lied Det teologiske Menighetsfakultet prorektor Dronning Mauds Minne Høgskole for Ivar Selmer-Olsen førskolelærerutdanning Per Arne Michelsen Høgskolen i Bergen Hein Lindquist Høgskolen i Buskerud Tore Nesheim Høgskolen i Finnmark Lars Viggo Berntsen Høgskolen i Hedmark Even Næss Høgskolen i Nesna Egil Solli Høgskolen i Nord-Trøndelag Camilla Nereid Høgskolen i Sør-Trøndelag Anne Solberg Høgskolen i Telemark Høgskolen i Vestfold

23 Geir Salvesen Avdelingsleder Eystein Arntzen Høgskolen i Østfold Hilde Steinmoen Høgskolen Stord/Haugesund Rasmus Stokke Høgskulen i Sogn og Fjordane Arne Myklebust Høgskulen i Volda Studieleder, PPU Veslemøy Ellefsen Kunsthøgskolen i Oslo Førsteamanuensis Inger-Åshild By Norges idrettshøgskole Prorektor Ingrid Maria Hanken Norges musikkhøgskole utdanningsleder Svenning Bjørke Norsk Lærerakademi Undervisningsleder Inger Ellen Eira Gaup Sàmi allaskuvla/samisk høgskole Førsteamanuensis Universitetet for miljø- og Gudrun Jonsdottir biovitenskap Birte Simonsen Universitetet i Agder Professor Kari Smith Universitetet i Bergen Arne Fjalstad Universitetet i Nordland Instituttleder Sølvi Lillejord Universitetet i Oslo Tor Hauken Universitetet i Stavanger Instituttleder Sonni Olsen Universitetet i Tromsø Studentrepresentant Student Catrine Lie Norsk studentorganisasjon Studentrepresentant Student Ane Krogsæter Aarre Norsk studentorganisasjon Studentrepresentant Student Marthe Pande-Rolfsen Norsk studentorganisasjon Studentrepresentant Student Simen Øien Norsk studentorganisasjon Eksternt medlem Utdanningsdirektør Guri Adelsten Iversen Fylkesmannsembetet Eksternt medlem Rådgiver KS

24 Jorun Sandsmark Eksternt medlem rådgiver Senter for internasjonalisering av Margrete Søvik høyere utdannin Eksternt medlem Spesialkonsulent Milena Adam Utdanningsforbundet Observatør politisk nestleder Mikal Kvamsdal Elevorganisasjonen Observatør professor Leiv Sydnes Fakultetsmøtet i realfag Observatør Rådgiver Øyvind Johnson Kunnskapsdepartementet Observatør Seniorrådgiver Liv Dyrdal Kunnskapsdepartementet Observatør seniorrådgiver Borghild Abusland Kunnskapsdepartementet Observatør Seniorrådgiver Torun Riise Kunnskapsdepartementet Observatør seniorrådgiver Kari Tonhild Aune Norges forskningsråd Observatør seniorrådgiver Ann Irene Sæter Sametinget Observatør avdelingsdirektør Jørgen Nicolaysen Utdanningsdirektoratet Observatør Avdelingsdirektør Anne-Ma Grønlie Utdanningsdirektoratet Vara (for Ivar Selmer Olsen) Rektor Dronning Mauds Minne Høgskole for Elin Alvestrand førskolelærerutdanning Eksternt varamedlem (for GuriUtdanningsdirektør Adelsten Iversen) Alv Walgermo Fylkesmannsembetet Prodekan Vara (for Per Arne Michelsen) Tjalve Madsen Høgskolen i Bergen Vara (for Hein Lindquist) Prodekan Lena Lybeck Høgskolen i Buskerud Vara (for Tore Nesheim) Instituttleder Aksel Pedersen Høgskolen i Finnmark Vara (for Lars Viggo Berntsen) Elin Bakke Høgskolen i Hedmark Vara (for Knut Patrick Instituttleder Hanevik) Sidsel Øiestad Grande Høgskolen i Oslo og Akershus Vara (for Geir Salvesen) Instituttleder Ragnhild Evensen Høgskolen i Vestfold Vara (for Eystein Arntzen) Studieleder Kjersti B. Jacobsen Høgskolen i Østfold Vara (for Hilde Steinmoen) studieleder Høgskolen Stord/Haugesund