UNIVERSITETS-OG HØGSKOLERÅDET

Transkript

1 UNIVERSITETS-OG HØGSKOLERÅDET The Norwegian Association of Higher Education Institutions Kunnskapsdepartementet Deres referanse: Vår referanse: Vårdato 12/ Oppfølging av nasjonale retningslinjer for lærerutdanning - organisering og ressursbehov søknad om driftsmidler Kunnskapsdepartementet ønsker å delegere ansvaret for oppfølging av de nasjonale retningslinjene for lærerutdanning, og har bedt Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) om å påta seg dette. NRLU takker for at departementet involverer rådet i disse prosessene. En slik oppgave vil for NRLU være en koordineringsoppgave som omfatter administrasjon og videre utvikling for utdanningene. Det medvirker til å ivareta utdanningene og institusjonenes interesser og faglige autonomi. I UHR-styremøte 9. og 10. september ble følgende vedtak fattet enstemmig: UHRs styre gir sin tilslutning til innstillingenfra Nasjonalt rådfor lærerutdanning om at NRLU påtar seg ansvaretfor å ivareta de nasjonale retningslinjenefor lærerutdanning, underforutsetning omfinansiering fra KD i henhold til vedlagte budsjettramme. Formell søknad sendes KD. Arbeidet kan starte nårfinansieringen er på plass og tidligst BAKGRUNN OG PROSESS NRLU har ment at det har vært av stor betydning med en god prosess for å utrede et beslutningsgrunnlag før henvendelsen fra KD ble besvart. Det er viktig å vurdere fordeler og ulemper ved at representanter for utdanningsinstitusjonene selv skal ta hånd om de nasjonale retningslinjene som følger utdanningene. Et vedtakfor at NRLU påtar seg et slikt ansvar må forankres i rådet og ved medlemsinstitusjonene, og kjennetegnes av den samme «forpliktende frivillighet», som er grunnleggende for prosesser i UHR-regi. På den måten ønsker vi å sikre en lojal oppslutning fra alle de involverte. Våren 2012 nedsatte NRLU en arbeidsgruppe som fikk i oppgave å utrede konsekvenser for Nasjonalt råd for lærerutdanning, lærerutdanningsinstitusjonene og norsk lærerutdanning, dersom NRLU påtar seg ansvaret for oppfølging av nasjonale retningslinjer for lærerutdanning. Arbeidsgruppen ble bedt om å vurdere fordeler og ulemper for rådet og institusjonene, og spesielt følgende: 1. Forholdet mellom NRLUs rolle som "eier" av retningslinjene og som UHinstitusjonenes interesseorgan. Postadresse: Telefon: Saksbehandler: Pilestredet 46 B postmottak@uhr.no Ellen Birgitte Levy NO-0167 Oslo birgitte.levy@uhr.no Org.no: Telefon:

2 Organisering av arbeidet med oppfølging av nasjonale retningslinjer, ev. sett i forbindelse med prosessene i lærerutdanningsregionene (herunder også samarbeidsrelasjoner og representasjonfra andre interessenter i lærerutdanning) Økonomiske implikasjoner, ev. merkostnaderfor institusjonene og UHR-systemet Konsekvenserfor utvikling av lærerprofesjonen Gruppen konkluderte slik: Vi har reist en del spørsmål, pekt på usikkerhetsmomenter,fordeler og ulemper ved at et interesseorgan, et råd, bestående av representanterfor utdanningsinstitusjonene, selv skal ta hånd om de nasjonale retningslinjene somfølger utdanningene. Når den lovmessige siden samtidig ligger til departementet, kreves en grundig tilrettelegging, en rekke avklaringer og en etablering av enforutsigbar praksis. Vi har vist nødvendigheten av å trekke inn praksisfeltet som en sentral aktør i enprofesjonsutdanning og påpekt nødvendigheten av å ivaretafeltets representativitet. Underforutsetning av at det etableres gode strukturer anbefaler vi at Nasjonalt rådfor lærerutdanning starter enprosess med sikte på å taformelt ogfaglig ansvarfor de nasjonale retningslinjene tilhørende rammeplanerfor lærerutdanningene. Arbeidet med forvaltning av nasjonale retningslinjer for lærerutdanningene har vært behandlet i Nasjonalt råd for lærerutdanning og i seminar knyttet til dette, i flere omganger. UHRs styre ble orientert i møte med NRLUs arbeidsutvalg 28. august 2012 og forslag til organisering ble behandlet i styremøte september 2013 med ovennevnte vedtak. ORGANISERING OG FINANSIERING Det knytter seg kostnader til reise og forberedelse for deltakerne i gruppene som skal arbeide direkte med retningslinjene, til nasjonale samlinger, utvidet møtefrekvens for NRLU og NRLUs arbeidsutvalg og til å styrke UHR-sekretariatet med en hel stilling. Forslag til organisering og mandat, samt overslag over årlig ressursbehov til drift, er vedlagt. I tillegg til det årlige driftsbudsjettet, må det påregnes ekstra kostnader i en intensiv oppstartsfase, da det må foretas en gjennomgang av alle foreliggende utkast til retningslinjer som ble utarbeidet av KDs rammeplanutvalg. Disse har ikke vært til høring sammen med rammeplanutkastene, og heller ikke blitt justert etter høringen så de samsvarer med gjeldende rammeplaner. Det estimeres et årlig driftsbudsjett på kr 4,2 millioner. I oppstartsfasen beregnes i tillegg en engangskostnad på kr 1,5 million. Vi kommer tilbake med et revidert budsjett når vi har vunnet mer erfaring med systemet. Skisse til organisering er en konstruksjon som søker å ivareta de faglige og organisatoriske hensyn på en måte som sikrer kvaliteten i prosessene og som er i tråd med grunnlaget for UHR-samarbeid. Dersom erfaringen over tid tilsier at man kan oppnå det samme med enklere modeller, åpnes det for forenkling av systemet.

3 Programgruppen skal nedsette egne grupper for å utrede forhold som gjelder fag- og kunnskapsområder. Fag- og kunnskapsområdegruppene er ad hoc-grupper som nedsettes når programgruppen ser behov for dette. Programgruppen utformer mandat for fag- og kunnskapsområdegruppene. Helhet og sammenheng er et prinsipp for arbeidet. Programgruppens leder legger frem forslag til nye og reviderte retningslinjer i et årlig møte med NRLUs arbeidsutvalg. Den første funksjonsperioden for programgruppene må ses som en fase hvor det er nødvendig å gjøre noen erfaringer. Dette kan påvirke mandatet for det videre arbeidet. Erfaringene skal diskuteres fortløpende og legges frem for møtet mellom NRLUs arbeidsutvalg og programgruppelederne. Programgruppene kan foreslå endringer i mandatet ut fra erfaringene som gjøres underveis i arbeidet. I løpet av hver fireårsperiode skal systemet evalueres._fortløpendediskusjoner som er nevnt over kan dokumenteres og inngå i en totalevaluering. Ressursbehov Så å si all aktivitet som UHR koordinerer, er ulønnet. Dette beror på at UHR for en stor del er drevet gjennom medlemsavgifter fra institusjonene. Dersom det foreligger prosjektmidler, kan det tilstås noe møtegodtgjørelse. Noen ganger er UHR-verv relevante for den enkeltes hovedstilling, slik at det kan tas inn i arbeidsplanen. Avlønning av en type faglig utviklingsoppgave i UHR-systemet vil være å bryte et prinsipp i sektoren. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) ser deltakelse i møter knyttet til arbeidet med retningslinjer som faglig aktivitet uten noen form for honorering, men honorerer arbeid i tilknytning til møtene i henhold til Statens satser for utvalgshonorering, opp til en fastsatt sum for hvert møte. Reiseog oppholdsutgifter dekkes etter vanlige satser. Ettersom det er tilsvarende arbeidsoppgaver som skal løses innenfor et felles system, vil det være rimelig om NRLU legger seg på samme linje som NRT. Vi må komme tilbake med et revidert budsjett når vi har vunnet mer erfaring med systemet. Oppdraget med forvaltning av retningslinjene kan innebære at møtefrekvensen for NRLU må økes med ett møte i året. Koordinering og oppfølging av arbeidet med de nasjonale retningslinjene innebærer at UHRs sekretariat må styrkes med en person i 100% stilling. Årlig kostnadsoverslag for arbeidet med retningslinjer: Møteforberedelse: 10 timer per møtedeltaker/møte a kr 450 per time Gruppeledelse/møteforberedelse: 10 timer per leder/møte a kr 600 per time 7 programgrupper med 8 deltakere og to møter årlig 14 fag- og kunnskapsområdegrupper med 8 deltakere og to møter årlig

4 Godtgjørelse, totalt: Reise: kr per møtedeltaker/møte, totalt: fellesmøte mellom 7 programgruppeledere og 7 AU-medlemmer ekstra rådsmøte med representanter fra programgruppene nasjonale konferanser full stilling sekretariatsfunksjon UHR evaluering a kr per fire år. Dvs. kr årlig Div Totalt: Ekstra ressursbehov i oppstartsfasen: 1 programgruppemøte og ett fag- og kunnskapsområdegruppemøte fellesmøte mellom 7 programgruppeledere og 7 AU-medlemmer nasjonal konferanse % sekretariatsfunksjon UHR Evaluering Buffer Totalt:

5 Vi er åpne for en god dialog med Kunnskapsdepartementet i behandlingsprosessen og ser frem til å kunne starte arbeidet med oppfølging av de nasjonale retningslinjer som planlagt, i januar ig hilse Patric Hanevik NRLU-leder evy se o ådgiver Vedlegg:

6 Vedlegg Organisering av arbeidet med å forvalte Nasjonale retningslinjer for lærerutdanning Det nedsettes &Iarbeidsgruppe for hver av de syv rammeplanene for lærerutdanning. Dette er: Barnehagelærerutdanning Grunnskolelærerutdanning 1-7 og Lektorutdanning Faglærerutdanning Yrkesfaglærerutdanning PPU for allmennfag PPU for yrkesfag Antall grupper kan endres senere hvis erfaringen tilsier at det er hensiktsmessig. Gruppene benevnes programgrupper. Under programgruppene opprettes det midlertidige fag- og kunnskapsområdegrupper innen respektive mandatområder ut fra en plan for hvilke retningslinjer som skal revideres, og ellers ut fra behov programgruppen ser. SAMMENSETNING Programgruppene skal bestå av åtte representanter: fire fra UH-institusjonene, to fra yrkesfeltet og to fra studentorganene. Gruppesammensetningen skal ta hensyn til institusjonelle særpreg. Teknisk-administrativt ansatte fra UH-sektoren skal normalt være representert med &Iperson i hver programgruppe. Representasjonen fra yrkesfeltet må tilpasses behovene innenfor de enkelte utdanningene. Gruppene bør samlet sett oppnå en bred representasjon av utdanningene og institusjonene. Fag- og kunnskapsområdegruppene settes sammen ut fra utdanningenes egenart. Gruppesammensetningen skal ta hensyn til institusjonelle særpreg. Gruppene bør være relativt små og normalt gjenspeile sammensetningen av programgruppene. OPPNEVNING Programgruppene nedsettes av NRLU, som også oppnevner leder. Arbeidsutvalget gis fullmakt til nødvendig supplering ved behov. Funksjonstiden for programgruppene er normalt fire år. Eksterne NRLU-medlemmer har rett til å foreslå medlemmer fra yrkesfeltet NRLU-medlemmer fra UH-institusjonene har rett til å foreslå medlemmer fra UHinstitusjonene NRLU-medlemmer fra NSO har rett til å foreslå medlemmer fra studentene 1 Arbeidet knyttet til disse utdanningene foreslås samordnet inntil videre.

7 Programgruppene fremmer forslag om oppnevning av egne fag- og kunnskapsområdegrupper. Nasjonale fagråd, følgegrupper form implementering av utdanningene og andre relevante instanser skal involveres ved oppnevning. Forslaget til gruppemedlemmer godkjennes i NRLUs arbeidsutvalg. FRAMDRIFTSPLAN NRLUs sekretariat utarbeider utkast til en overordnet fremdriftsplan for programgruppenes virksomhet i en tre- til fireårsperiode. Rådet godkjenner planen. På grunnlag av denne utarbeider programgruppene en detaljert fremdriftsplan for gjennomgang av retningslinjene i perioden. Planen baseres i hovedsak på gruppenes egne forslag, og vedtas i rådsmøtet. MØTEFREKVENS Programgruppene møtes fast minst én gang i året. Det forutsettes hyppigere møtefrekvens når revisjonsarbeid i den aktuelle utdanningen pågår. Det må gjøres noen erfaringer før man tar endelig stilling til møtefrekvens for programgruppene. Fag- og kunnskapsområdegruppene oppnevnes når programgruppene ser behov for dette, og ellers ut fra en langsiktig plan for gjennomgang av retningslinjene i perioden. Programgruppelederne møter NRLUs arbeidsutvalg minst én gang i året. HØRING Det må finne sted en bred høring av programgruppenes innstilling. Resultatet av høringen tas med tilbake til programgruppene. BESLUTNING Nasjonalt råd for lærerutdanning fatter endelig vedtak om endringer i retningslinjene. Dette skjer på grunnlag av innstilling fra NRLUs arbeidsutvalg og programgruppelederne. OPPSTARTTIDSPUNKT Det tas sikte på at NRLU overtar det formelle ansvaret for forvaltning av retningslinjene fra Arbeidet med å etablere en hensiktsmessig organisasjon starter opp snarest mulig. Mandat Den enkelte programgruppe skal utarbeide en fremdriftsplan for gjennomgang av retningslinjene i gruppens funksjonstid. Planen skal forankres i en overordnet plan godkjent av rådet, og ellers baseres på gruppens egne forslag. Programgruppen gjennomgår retningslinjene i henhold til planen, eller når gruppen vurderer det som viktig. Gruppen fremmer revisjonsforslag eller forslag til nye retningslinjer når de mener dette er påkrevd. Formålet med gruppens arbeid er å sikre at retningslinjene bidrar til utvikling av lærerutdanningene som profesjonsutdanninger, til faglig utvikling innenfor lærerutdanningsfeltet og til styrking av kvalitet, helhet og sammenheng i lærerutdanningene. Retningslinjene skal: bidra til å bringe fagmiljøene sammen i konstruktiv utvikling av utdanningene gå ut over teksten i forskriften og presisere denne, men ikke være detaljstyrende gi rom for utdanningenes egenart og institusjonelle særpreg