Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU)

Transkript

1 Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) Møte 17. og 18. oktober 2013 Tilstede: Leder: Knut Patrick Hanevik (Høgskolen i Oslo og Akershus) Nestleder: Per Ramberg (NTNU) Medlemmer: Lars Viggo Berntsen (Høgskolen i Hedmark) Inger-Åshild By (Norges Idrettshøgskole) Hanne Davidsen (Høgskolen i Nesna) Kirsti Engelien (Universitetet i Oslo) Bjarte Furnes (Universitetet i Bergen) Unni Hagen (Høgskolen i Østfold) Heidi Marian Haraldsen (Kunsthøgskolen i Oslo) Arild Hovland (Høgskolen i Telemark) Rita Hvistendahl (Universitetet i Oslo) Signe Kalsnes (Norges Musikkhøgskole) Hans-Erik Lefdal (Universitetet for miljø- og biovitenskap) Hein Lindquist (Høgskolen i Buskerud) Per Arne Michelsen (Høgskolen i Bergen) Elaine Munthe (Universitetet i Stavanger) Arne Myklebust (Høgskulen i Volda) Camilla Nereid (Høgskolen i Sør-Trøndelag) Ivar Selmer-Olsen (Dronning Mauds Minne Høgskole) Birte Simonsen (Universitetet i Agder) Anne Skaansar (Kunst- og designhøgskolen i Bergen) Jan Idar Solbakken (Sàmi allaskuvla/samisk Høgskole) Egil Solli (Høgskolen i Nord-Trøndelag) Hilde Steinmoen (Høgskolen Stord/Haugesund) Rasmus Stokke (Høgskulen i Sogn og Fjordane) Odd Arne Thunberg (UiT, Norges arktiske universitet) Anne Karin Rudjord Unneland (Norsk lærerakademi) Mari Nordsæther (Norsk studentorganisasjon) Kine Nossen (Norsk studentorganisasjon) Milena Adam (Utdanningsforbundet) Silje Marie Bentzen (Norsk studentorganisasjon) Jorun Sandsmark (KS) Observatører: Liv Dyrdal (Kunnskapsdepartementet) Anne-Ma Grønlie (Utdanningsdirektoratet) Elisabeth Strengen Gundersen (Foreldreutvalget for grunnopplæringen/barnehager)

2 Øyvind Johnson (Kunnskapsdepartementet) Sølvi Lillejord (Kunnskapssenter for utdanning Norges Forskningsråd) Jørgen Nicolaysen (Utdanningsdirektoratet) Torun Riise (Kunnskapsdepartementet) Ann Irene Sæter (Sametinget/Samediggi) Lene Karin Wiberg (Senter for IKT i utdanningen) Geir Ottestad (Senter for IKT i utdanningen) Arnt Gunnar Johansen (Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet) Fra UHRs sekretariat: Dagny Kristine Johnson Hov Birgitte Levy Forfall: Det Teologiske Menighetsfakultet Høgskolen i Vestfold Universitetet i Nordland Fylkesmannsembetet Forslag til referat Møtedato: 17. og 18. oktober 2013 Møtetid: Kl. 10 torsdag til kl. 14 fredag Møtested: Universitetet i Oslo Saksnr.: 13/33 Saksliste NRLU-sak 24/13 Godkjenning av innkalling og saksliste NRLU-sak 25/13 Referat fra NRLU-møte 2/2013, ved Høgskulen i Volda NRLU-sak 26/13 Prosess knyttet til organisering av arbeidet med nasjonale retningslinjer for lærerutdanning NRLU-sak 27/13 Regionalt samarbeid forventninger og roller. Ungdomstrinnsatsingen og flerkulturell satsing NRLU-sak 28/13 Kvalitet i lærerutdanningsfagene NRLU-sak 29/13 NRLU-sak 30/13 Styrking av matematikkfaget i lærerutdanning Karakterundersøkelser for lærerutdanning i 2014 NRLU-sak 31/13 Overgang fra grunnskolelærerutdanning til masterutdanning NRLU-sak 32/13 Praksiskostnader i lærerutdanning, og øvingslæreravtalen NRLU-sak 33/13 GNIST og GLØD fortsatt medvirkning og satsing? NRLU-sak 34/13 Forskningssatsinger innenfor lærerutdanningene NRLU-sak 35/13 Innspill til følgegruppen for barnehagelærerutdanning NRLU-sak 36/13 Orienteringssaker NRLU-sak 37/13 Rådsmøter i 2014 studiereise i 2015 NRLU-sak 38/13 Valg NRLU-sak 39/13 Eventuelt Nasjonalt råd for lærerutdanning godkjenner innkalling og saksliste

3 NRLU-sak 25/13 Referat fra NRLU-møte 2/2013, ved Høgskulen i Volda Saksdokumenter: Utkast til referat ble sendt rådsmedlemmene per e-post for godkjenning. Da det ikke kom noen merknader til referatutkastet innen fristen, anses referatet som godkjent. Nasjonalt råd for lærerutdanning godkjenner det utsendte forslaget til referat fra NRLU-møte 2/2013. NRLU-sak 26/13 Prosess knyttet til organisering av arbeidet med nasjonale retningslinjer for lærerutdanning NRLU har tidligere i vedtak påtatt seg ansvaret for å ivareta de nasjonale retningslinjene for lærerutdanning på bestemte betingelser, og vedtatt organisering av dette arbeidet. Styret for UHR har gitt sin tilslutning til dette. Søknad om driftsmidler ble sendt Kunnskapsdepartementet 16. september Det hadde ikke kommet formelt svar på søknad om midler da saken ble behandlet i rådsmøtet, men signaler fra departementet, muntlig og skriftlig, peker entydig i retning av at det er ønskelig at NRLU tar dette ansvaret. I følgebrev til Rundskriv F fra Kunnskapsdepartementet blir det stadfestet at NRLU skal forvalte de nasjonale retningslinjene fra og med januar Selv om de økonomiske rammebetingelsene for dette arbeidet var uklare idet saken ble behandlet i rådsmøtet, ønsket rådsmøtet å starte arbeidet med oppnevning av programgrupper, slik at arbeidet i gruppene, gitt finansiering, kan ta til i januar 2014 som planlagt. Modell for organisering av programgruppene ble vedtatt på NRLU-møtet i mai 2013 (NRLU-sak 12/13). Oppnevning foregår etter følgende prosedyre: Hvert av NRLUmedlemmene fra UH-institusjonene fremmer forslag om inntil to personer for hver av utdanningene institusjonen tilbyr. Eksterne medlemmer foreslår til sammen minst to representanter fra yrkesfeltet, for hver av programgruppene. Representantene må ha relevant kompetanse for den gruppen de foreslås til. NSO foreslår minst to representanter for hver av gruppene. Dersom det er vanskelig å skaffe tilstrekkelig antall studentrepresentanter eller representanter fra yrkesfeltet, kan AU vurdere om samme person kan sitte i flere grupper. Forslag om programgruppemedlemmer meldes til sekretariatet innen fredag 8. november. Dette gir NRLU-AU mulighet til å foreta en sondering i sitt møte 21. november, og ev. etterspørre kandidater med supplerende kompetanse dersom det er nødvendig. Saken behandles deretter i AU-møte 13. desember. Arbeidsutvalget legger frem en innstilling om gruppesammensetning og gruppeledelse for NRLU 1/2014.

4 Nasjonalt råd for lærerutdanning melder forslag om programgruppemedlemmer til sekretariatet innen fredag 8. november, som skissert i saksfremlegget. Rådet ber arbeidsutvalget forberede en innstilling til gruppesammensetning og ledelse til NRLU-møte 1/2014. NRLU-sak 27/13 Regionalt samarbeid forventninger og roller. Ungdomstrinnsatsingen og flerkulturell satsing Opplæringsavdelingen i KD, og Utdanningsdirektoratet, har bedt om en dialog med rådet omkring utfordringer ved og muligheter for å styrke den langsiktige systematiske dialogen og samarbeidet mellom utdanningsmyndigheter og lærerutdanning. Bakgrunnen er at UHinstitusjonene i økende grad er parter i et regionalt samarbeid som del av satsinger som er initiert fra sentralt hold. Et mer systematisk samarbeid kan bidra til økt forutsigbarhet og en styrket felles forståelse av oppdrag, prosess, roller og ansvarsfordeling i satsingene. Christine Meling (KD) innledet om viktige punkter i den nye regjeringserklæringen. Meling vektla særlig forslag om nye kompetansekrav, tiltak for kompetanseutvikling, nye karriereveier, rett og plikt til EVU, økt bruk av IKT i undervisning, og utvikling av flere nettbaserte studietilbud for å møte behovet for EVU. Meling fremhevet behovet for flere gode møteplasser for lærerutdanningsinstitusjonene og utdanningsmyndighetene. Divisjonsdirektør Erik Bolstad Pettersen (Udir) innledet om den femårige satsingen Kompetanse for mangfold, og Ungdomstrinnsatsingen. Pettersen påpekte at mye har gått bra, men at det også foreligger noen utfordringer. Sentrale utdanningsmyndigheter ønsker seg flere arenaer for dialog og samarbeid med ledelsen ved lærerutdanningsinstitusjonene og fagmiljøene, blant annet med siktemål å styrke den felles forståelsen av mandat og utførelse av de nasjonale satsingene på lærerutdanningene. Diskusjonen i møtet synliggjorde at endel lærerutdanningsinstitusjoner har opplevd utydelighet med henblikk på blant annet ansvarsfordeling, fremgangsmåte og fremdriftsplan for kompetanseløftet for det flerkulturelle området (Kompetanse for mangfold). Andre sentrale synspunkter fra diskusjonen i møtet: - Det er positivt med mange satsinger men det er viktig med felles informasjonsflyt for tiltakene når det er så mange aktører, og å spare ressurser ved å samordne regionale og nasjonale samlinger for de ulike satsingene - Når tiltakene skal utformes og prioriteres vil lærerutdanningsinstitusjonene bidra med forskningsbasert kunnskap om hva som virker samt følgeforskning for evaluering av tiltak - Ønske om at regionale forskningsfond skal øke bevilgninger til utdanningssektoren. Dette kan sikre mer lokalt forankret FoU-arbeid og samarbeid med skoleeier om FoUprosjekter.

5 - KS bør være med i arbeidsgruppen fordi dette arbeidet involverer både UHinstitusjoner, sentrale utdanningsmyndigheter og kommuner. NRLU går inn for at det nedsettes en arbeidsgruppe med likeverdig representasjon fra NRLU, Utdanningsdirektoratet, Kunnskapsdepartementet og KS, som ser nærmere på hvordan vi kan få til en robust og varig samarbeidsstruktur mellom utdanningsmyndighetene og lærerutdanningene. Rådet ber AU i dialog med de andre partene om å utarbeide mandat og forslag til sammensetting av gruppa. AU gis også fullmakt til å utpeke NRLUs representanter i gruppa. NRLU-sak 28/13 Kvalitet i lærerutdanningsfagene Målene i lærerutdanningsreformen om at all lærerutdanning skal være integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert og av høy kvalitet, utløser krav til profesjonsretting av alle fag som skal inngå i all skolerettet lærerutdanning. Tettere innholdsmessig og organisatorisk kopling mellom fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis (lærerutdanningsfag) er krav både i grunnskolelærerutdanning og i lærerutdanning rettet mot trinnene Det er lærerutdanningsinstitusjonenes ansvar å følge opp dette. En god utvikling som tar hensyn både til didaktikk og profesjonsretting av utdanning, og disiplinfagenes integritet, forutsetter imidlertid et samarbeid med fagråd og lærerutdanningsnettverk omkring styrking av fagene i lærerutdanning. NRLU-AU har diskutert å arrangere et seminar der representanter for nasjonale fagråd for lærerutdanningsrelevante fag, nettverk for fag i lærerutdanning, nasjonale sentra og ev. praksisfeltet kan møte NRLU og fagpersoner fra medlemsinstitusjonene til erfaringsutveksling og samtale omkring hvordan man sammen kan arbeide mot å innfri kvalitetskravene som stilles til alle fag i lærerutdanning. Det ble foreslått at et slikt seminar legges dagen før NRLU-møte 1/2014, dvs. 12.februar NRLU gir tilslutning til at arbeidsutvalget arbeider videre med ett eller flere seminar der ulike leverandører i lærerutdanning møtes. Seminaret skal være en arena for erfaringsutveksling om arbeid med kvalitet i lærerutdanningsfag.

6 NRLU-sak 29/13 Styrking av matematikkfaget i lærerutdanning Våren 2013 ble NRLU bedt av KD om å koordinere en prosess for å utarbeide forslag til tiltak for å styrke matematikkfaget i lærerutdanning. Dette skulle skje i dialog mellom Nettverk for matematikk i lærerutdanning, Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen, Norsk matematikkråd og NRLU. Det ble foretatt en kartlegging av tiltak ved institusjonene og Nettverk for matematikk, ledet av Gry Tuset, HSH, utarbeidet i samråd med NRLU ni forslag til tiltak. Ett av tiltakene er utviklingen av et nytt tilleggskurs i matematikk på 80 timer for GLU 1-7. En arbeidsgruppe har utarbeidet et forslag til kursdesign og Gry Tuset presenterte forslaget for rådet. Kursets hensikt er å styrke lærerstudenters relevante matematikk- og didaktikkunnskap, og bidra til nye og kreative måter å arbeide med faget. Ifølge ny regjeringsplattform skal lærere få videreutdanning i matematikk. Kurset kan egne seg som videreutdanning.utviklerne understreket at formatet er viktig 80 timer er nødvendig for å utvikle dybdeforståelse av matematikk, korte kurs er ikke tilstrekkelig. Rådet pekte i diskusjonen blant annet behovet for følgeforskning for å evaluere kurset. Det ble uttrykt ønske om at kurset blir tatt i bruk ved lærerutdanningsinstitusjonene som en del av satsing på økt kvalitet i lærerutdanningene. Studentrepresentantene understreket at kurset burde tas i bruk ved alle lærerutdanningsinstitusjonene, slik at studenter fra ulike læresteder kommer ut med samsvarende kompetanse i matematikk. NRLU takker arbeidsgruppen for arbeidet og tar forslaget om tilleggskurs til orientering med de kommentarer som fremkom i møtet. Til neste møte rapporterer lærerutdanningsinstitusjonene hvordan de vil følge opp forslaget. NRLU-sak 30/13 Karakterundersøkelser for lærerutdanning i 2014 Lærerutdanningsområdet er gjenstand for UHRs nasjonale karakterundersøkelser i En arbeidsgruppe nedsatt av NRLU har levert et forslag til opplegg for karakterundersøkelser for matematikkfaget i lærerutdanning i Arbeidsgruppen som bestod av Per Arne Birkeland, UiA, Ole Enge, HiST, Arne Hole, ILS og Andreas Christiansen, HSH, fikk følgende mandat: Arbeidsgruppen bes utarbeide et forslag til opplegg for karakterundersøkelser for lærerutdanning i Undersøkelsen i 2014 skal ta utgangspunkt i matematikkfaget, men opplegget bør være overførbart og ha relevans for andre fagområder. Opplegget skal

7 omfatte utarbeidelse av nasjonale retningslinjer for karaktersetting. Ole Enge orienterte rådet om arbeidsgruppens forslag til opplegg. Forslaget innebærer blant annet at det nedsettes en ny arbeidsgruppe som får i oppgave å stå for gjennomføring av undersøkelsen i 2014 og samme år arrangere en nasjonal konferanse om karaktersetting i lærerutdanningen i matematikk. Opplegget for undersøkelsen foreslås å omfatte alle komponenter i profesjonsrettet matematikk fra studieåret , og diskusjonstema for konferansen, kan være «Hva kan være minimumskriterier for å få karakteren E (altså bestått) i matematikk ved lærerutdanningen?». På sikt legges det opp til årlige konferanser som en naturlig arena for å diskutere og utvikle en nasjonal samforståelse for karaktersetting. Det er da naturlig at Nettverk for matematikk i lærerutdanningen står som arrangør av konferansene. Når det gjelder punktet i mandatet om utarbeidelse av nasjonale retningslinjer for lærerutdanning, foreslår arbeidsgruppen at opplegg for dette utredes av en ny arbeidsgruppe. I diskusjonen ble det fremhevet at det er viktig å komme frem til felles kriterier for vurdering, slik at karakterene angir samme faglige nivå ved alle lærerutdanningene. Et moment er at ulike vurderingsformer gir ulike karakterer, og en sentral grunnlagsproblematikk er derfor hvilke vurderingsformer som egner seg til å vurdere kompetanse i fag, didaktikk og praksis. Nasjonalt råd for lærerutdanning takker arbeidsgruppen for arbeidet, slutter seg til forslag til opplegg for karakterundersøkelser, og ber arbeidsutvalget om å initiere prosessen NRLU-sak 31/13 Overgang fra grunnskolelærerutdanning til masterutdanning Etter innspill fra NRLU ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å utrede regelverket for krav til vitnemål ved overgang fra grunnskolelærerutdanning til masterutdanning. I anbefalingene til departementet ba arbeidsgruppen blant annet om at KD utarbeider et tillegg til GLU-forskriften om krav til master i grunnskolelærerutdanning, der det åpnes for at en fordypning kan baseres på elementer i PEL-faget, og ikke utelukkende undervisningsfag. I drøfting av saken holder departementet fast ved kravet om antall undervisningsfag, og minst 30 studiepoeng undervisningsfag i 3. studieår, for å få vitnemål som grunnskolelærer. Med ny regjeringsplattform har saken endret karakter i det regjeringen går inn for femårig grunnskolelærerutdanning. NRLU bør nå arbeide fremover for at denne utdanningen skal utformes slik at den kan omfatte ulike typer profesjonsrettede fordypninger på masternivå. Situasjonen ved flere institusjoner er at studentene er tatt opp til grunnskolelærerutdanning og masterpåbygning under forutsetning av en annen forståelse av forskriften enn den KD legger

8 til grunn. Av betydning nå er hvor mange studenter som rammes av dette og ikke vil få vitnemål som lovet. NRLU kan ta initiativet til å kartlegge hvor mange studenter som rammes av dette, men det er opp til hver enkelt institusjon å finne en løsning på situasjonen, i samråd med departementet. Sekretariatet orienterte kort i møtet. NRLU jobber fremover mot at ny lærerutdanning skal utformes slik at den sikrer mulighet for en bredere fordypning på masternivå. NRLU-sak 32/13 Praksiskostnader i lærerutdanning, og øvingslæreravtalen I NRLU 2/2013 ble det fattet vedtak om å kartlegge utgifter forbundet med praksis ved ulike lærerutdanninger. Medlemsinstitusjonene ble invitert til å delta som pilotinstitusjoner i dette arbeidet. Fem institusjoner meldte seg. Det ble videre vedtatt at NRLU tar kontakt med Kunnskapsdepartementet og ber om at øvingslæreravtalen reforhandles. Seniorrådgiver Eystein Arntzen, Høgskolen i Østfold, har påtatt seg det koordinerende ansvaret for å hente inn og analysere data og orienterte rådet om status for prosjektet. Arbeidet med å innhente data pågår i disse dager. Øvingslæreravtalen er et viktig premiss for kostnadene til praksis i utdanning. Han beskrev øvingslæreravtalen fra 2005 som foreldet, fragmentert og vanskelig å tolke. Øvingslæreravtalen for BLU har en annen logikk enn den som gjelder for GLU, og det er gjennomgående uklart hvem som har ansvaret for øvingslæreravtalen på institusjonene. Arntzen påpekte at det ligger en kostnad i praksis som ikke blir kompensert for hvis den enkelte lærerutdanningsinstitusjon bruker statlig budsjettmodell. Rådet kommenterte at man kan se for seg tre alternative løsninger: en sentral detaljert avtale, en sentral rammeavtale med rom for lokal tilpasning, eller lokale avtaler. Et sentralt poeng er at øvingslæreravtalen bør være et verktøy for kvalitetssikring av praksisfeltet som læringsarena. Utgangspunktet bør være en faglig begrunnet oppfatning om hva slags praksisundervisning som gir best utdanningskvalitet og hvilke kostnader som er knyttet til det. Bør man innføre studiepoeng for praksisundervisning? Hvordan styrke bevisstheten om at praksisstedet har et lokalt daglig ansvar for studentene? Nasjonalt råd for lærerutdanning tar saken til orientering, og ber om at innspill fra rådet tas med i det videre arbeidet.

9 NRLU-sak 33/13 GNIST og GLØD fortsatt medvirkning og satsing? Den 5-årige mandatperioden for GNIST-partnerskapet utløper våren 2014, og det ligger an til endringer for partnerskapet fra høsten Hvilken rolle ønsker NRLU seg i GNIST- og GLØD-prosessene i det videre? Framtida for GNIST-partnerskapet ble diskutert i partnerskapsmøtet på nasjonalt nivå 30. august GNIST-sekretariatet skal legge frem et forslag til videreføring av samarbeidet i tide til partnerskapsmøtet i desember. Liv Dyrdal fra Kunnskapsdepartementet orienterte om strategien Kompetanse for framtidas barnehage, som er en helhetlig kompetansestrategi for barnehagene, utformet av GLØD-prosjektet. GLØD er ikke et partnerskap, men et prosjekt bygget på nettverksutvikling, nedsatt av KD i Overordnet målsetting er å styrke de ansattes kompetanse i barnehagen, heve status for arbeid i barnehagen og øke rekrutteringen av barnehagelærere til barnehagen. Utdanningsdirektoratet overtar ansvaret for kompetansestrategien fra Utgangspunktet for GLØD er at kvalitet i barnehagen er knyttet til personalets kompetanse, og at kompetansetiltak ofte virker rekrutterende derfor er det viktig å se rekruttering og kompetanseutvikling i sammenheng. Kompetansestrategien understreker barnehageeiers ansvar for barnehagepersonalets kompetanse i barnehagen, og kommunens ansvar for kvalitet i barnehagene. Per Ramberg orienterte om GNIST-partnerskapsmøtet 30. august. Partnerne ønsker at GNIST skal fortsette fordi det er en god arena for kommunikasjon og samhandling. En videreføring forutsetter en sentral GNIST-avtale ledet av politiske myndigheter. GNISTpartnerskapet vil i fremtiden bruke mer tid på strategi og mindre tid på informasjon på møtene. Det har vært stort fokus på to GNIST-mål: rekruttering og ungdomstrinnsatsingen. Man ønsker nå å rette mer oppmerksomhet mot de andre målene for GNIST. Birte Simonsen påpekte at erfaringene fra GNIST er viktige for GLØD i det videre arbeidet, og at eierskapet til GLØD-nettverkene må avklares: er de fylkesmennenes eiendom? Simonsen etterlyste også den bebudede satsingen på menn i barnehagene. NRLUs arbeidsutvalg har vurdert GNIST-partnerskapet som en viktig arena for dialog med sentrale aktører, og stiller seg positive til en videreføring. I arbeidsutvalgsmøte 25. september ble det vedtatt å fremme forslag overfor KD om en fusjonering av GNIST- og

10 GLØD-prosessene; fordi de to satsingene involverer de samme fagmiljøene og er forankret i sammenfallende intensjoner. Momenter fra diskusjonen i rådet om en fusjon av GNIST og GLØD, synliggjorde at man er positive til GNIST og GLØD og ønsker å videreføre arbeidet. Det er noen lokale forskjeller med henblikk på om de samme personene deltar i både GNIST og GLØD, og at noen institusjoner kun deltar i GNIST og ikke i GLØD. Nasjonalt råd for lærerutdanning foreslår at Kunnskapsdepartementet vurderer en sammenslåing av GNIST og GLØD. NRLU-sak 34/13 Forskningssatsinger innenfor lærerutdanningene Femårig lærerutdanning, jf. regjeringserklæringen, og økte krav til forskningsbasering av fag og praksis i lærerutdanning stiller stadig høyere krav til kompetanse hos lærerutdannerne. Det må satses tungt på forskning innenfor lærerutdanningene i tiden som kommer, og velfungerende tiltak må videreføres. Ett av målene i NRLUs arbeidsplan er at Nasjonal forskerskole for lærerutdanning (NAFOL) videreføres ut over de fire årene ordningen gjelder for. NRLU-AU vurderer NAFOL som den viktigste forskningssatsingen innenfor lærerutdanning, og et tiltak som kan bidra til at det bygges opp solide fagmiljøer ved institusjonene, slik at de kan legge om til femårig lærerutdanning. Dette forutsetter styrket finansiering og øremerkede midler. Forskningsrådet har foretatt en intern utredning av Offentlig ph.d. etter modell av Næringsph.d., som er en finansieringsordning der en offentlig virksomhet kan få dekket deler av doktorgradskostnadene for en av sine ansatte begrenset oppad til 50 % av den stipendsatsen som gjelder på søknadstidspunktet. Doktorgradsarbeidet skal bidra til relevant kunnskap og bedre evne til å møte sentrale utfordringer innenfor virksomhetens ansvarsområde. Nasjonalt råd for lærerutdanning fremmer et forslag overfor KD om øremerkede midler til fortsatt kompetansebygging i lærerutdanning. Rådet ber AU om å intensivere arbeidet inn mot ny regjering for å sikre videreføring av NAFOL. NRLU-sak 35/13 Innspill til følgegruppen for barnehagelærerutdanning Kunnskapsdepartementet har oppnevnt en følgegruppe for barnehagelærerutdanningen. Følgegruppen skal vurdere utviklingen i barnehagelærerutdanningen og gi veiledning til institusjonene. Gruppens mandat gjelder for fire år, fram til sommeren Det er ett år etter at det første kullet med studenter fra utdanningen er uteksaminert. En viktig del

11 av oppdraget til følgegruppen vil være å dele kunnskap om gjennomføring og effekter av reformen, og å stimulere til at kunnskapen tas i bruk. Gruppen ledes av rektor Mimi Bjerkestrand, som var invitert til rådsmøtet for å bidra til etableringen av en dialog mellom følgegruppen og rådet. Bjerkestrand innledet om følgegruppens mandat og arbeid så langt. Følgegruppen har til nå vært opptatt av hvordan institusjonene har håndtert implementeringen, og samlet inn programplaner for å se på faglig innretning. Følgegruppens hovedfunn skal presenteres i en årlig rapport. Det planlegges en konferanse med presentasjon av første rapport i uke Følgegruppen vil også møte UH-institusjonene for dialog og innspill i NRLUseminar 16. desember Følgegruppens leder understreket at sentrale problemstillinger for gruppen er hvordan institusjonene synliggjør at utdanningen er forsknings- og profesjonsrettet; hvordan de tilrettelegger pedagogikkfaget som gjennomgående i kunnskapsområdene; og hvordan praksis tilrettelegges for eksempel med tanke på progresjon. Er kunnskapsområdene flereller tverrfaglige, eller transfaglige? Hvordan vektlegges pedagogisk ledelse og et samisk perspektiv? I diskusjonen i rådet ble det reist spørsmål om innføringen av ny utdanning hadde ført til større ulikheter i barnehagelærerutdanningene nasjonalt sett, og om den nye muligheten for mobilitet etter 2. klasse vil medføre konkurranse om 3. klassingene. En annen viktig tematikk er knyttet til at barnehagelærerutdanningen nå er barnehageforankret, og ikke som tidligere forankret i de tradisjonelle skole- og utdanningsfagene. Hvordan løses pedagogikkfagets rolle i kunnskapsområdene, hvordan organiseres kunnskapsområder i forhold til fagseksjoner, og vil kunnskapsområdedidaktikken involvere en fornyelse av universitets- og høgskolepedagogikken? Bør man slutte å lyse ut stillinger i de tradisjonelle fagene, og tenke nytt? En generell utfordring er at ny rammeplan for barnehagen kommer etter ny rammeplan for barnehagelærerutdanning, og at disse rammeplanene må koordineres. Følgegruppen for grunnskolelærerutdanning har god erfaring med å bruke sosiale medier for informasjonsspredning, og understreker at rapportene må komme ut i god tid slik at man får mulighet til å diskutere innholdet i rapportene på konferansene. Rent praktisk er det bra om følgegruppen sprer forespørsler om informasjon fra lærerutdanningsinstitusjonene litt utover, så ikke rapporteringsbyrden blir for stor i perioder. Nasjonalt råd for lærerutdanning takker for orienteringen og tar momenter fra diskusjonen med i det videre arbeidet og til seminar om barnehagelærerutdanning 16. desember 2013.

12 NRLU-sak 36/13 Orienteringssaker Det ble orientert om følgende saker: Rådgiver Øyvind Johnson, Kunnskapsdepartementet, orienterte om Merknader til forskrifter om lærerutdanning 8-13 (rundskriv F-06-13). Seniorrådgiver Torunn Riise, Kunnskapsdepartementet, orienterte rådsmøtet om et nytt offentlig utvalg som skal vurdere i hvilken grad skolens innhold dekker de kompetanser som elevene vil trenge i et framtidig samfunns- og arbeidsliv. Mandatet inkluderer ikke yrkesfag. Professor Sten Ludvigsen skal lede utvalget, og arbeidet skal være sluttført i Utvalget er ikke partssammensatt og verken Utdanningsforbundet eller KS deltar. NRLU vil bli invitert til dialog med utvalget før jul. Seniorrådgiver Milena Adam, Utdanningsforbundet, orienterte om Utdanningsforbundets arbeid med profesjonsetisk plattform som del av en profesjonsstyrking og ansvarstagen for kvalitet i barnehage og skole. Implementering av den profesjonsetiske plattformen skal følges opp med følgeforskning, og Utdanningsforbundet har lyst ut 2 millioner til dette med frist 8. november. Adam orienterte også om Utdanningsforbundets arbeid med forskningsbasert og forskningsinformert praksis i barnehage og skole. FoU blir i dag primært formidlet gjennom kurs og konferanser, fire ulike tidsskrift, samt medlemsbladet Utdanning. Som et ledd i en styrket forskningssatsning arbeider Utdanningsforbundet mot å etablere en forskningsportal på sine nettsider, samt utrede en eventuell opprettelse av et eget forskningsfond. Avdelingsdirektør Anne- Ma Grønlie, Utdanningsdirektoratet, orienterte om status for Kompetanse for kvalitet- videreutdanning for lærere Nasjonalt råd for lærerutdanning tar sakene til orientering NRLU-sak 37/13 Rådsmøter i 2014 studiereise i 2015 Følgende datoer/arrangører foreslås for rådsmøter i 2014 NRLU 1/2014: NRLU 2/2014: Torsdag 13. og fredag 14. februar (uke 7) med NTNU som vertskap. Det arrangeres et NRLU-seminar onsdag 12. februar. (Arrangør bekreftet) Høgskolen i Telemark har sagt ja til vertskapsansvaret i mai/juni, men

13 dato er ikke bekreftet. NRLU 3/2014: Torsdag 16. og fredag 17. oktober (uke 42) med Norsk Lærerakademi som vertskap. Det arrangeres ev. et NRLU-seminar onsdag 15. oktober. (Arrangør bekreftet) Studiereise 2015 Det arrangeres en utenlands studiereise i NRLU-regi hvert annet år. I 2009 reiste rådet til Skottland, i 2011 til USA, i 2013 til Paris og Brussel. Mange av UHRs medlemsinstitusjoner har gode samarbeid med utenlandske institusjoner. Arbeidsutvalget ønsker å invitere institusjonene til å komme med forslag til reisemål som kan være relevante for de prosessene som lærerutdanningene er inne i. Det foreslås videre at ett eller flere av rådsmedlemmene påtar seg vertskapsansvar for studiereisen våren 2015, som alternativ til rådsmøtearrangement ved hjemmeinstitusjonen. Planlegging og tilrettelegging skjer i samarbeid med NRLUsekretariatet. Nasjonalt råd for lærerutdanning vedtar datoer for rådsmøter og seminar som foreslått, kommer tilbake til NRLU 2/2014. Rådsmedlemmene inviteres til å melde inn forslag til reisemål og arrangøransvar for studiereise våren 2015, innen 1. desember NRLU-sak 38/13 Valg Innstilling fra valgkomiteen. Valg av ny leder og nestleder, supplering av arbeidsutvalg og vurdering av observasjonsstatus for to søkere Valgkomiteen har i 2013 bestått av følgende personer: Inger-Åshild By, NIH leder Simen Øien, Norsk studentorganisasjon Milena Adam, Utdanningsforbundet Valgkomitéen fikk i oppdrag å innen 1. oktober 2013: 1. legge frem forslag på leder og nestleder for NRLU i perioden vurdere søknad om observatørstatus fra Foreldreutvalget for barnehager og Foreldreutvalget for grunnopplæringen. Etter fullmakt fra NRLUs arbeidsutvalgsmøte utvidet rådets leder 26. september 2013 valgkomiteens oppdrag til også å omfatte forslag til eventuell supplering av arbeidsutvalget for perioden

14 Komiteen ga følgende innstilling: Leder for : Dekan Birte Simonsen, lærerutdanningene Universitetet i Agder Nestleder for : Dekan Rasmus Stokke, avdeling for lærerutdanning og idrett, Høgskolen i Sogn og Fjordane. Arbeidsutvalgsmedlemmer : Dekan Camilla Trud Nereid, Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning. Høgskolen i Sør-Trøndelag tilbyr ordinær grunnskolelærerutdanning og grunnskolelærerutdanning med vekt på realfag for begge løpene 1-7 og Instituttleder Odd Arne Thunberg, Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet, Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning. NSO har oppnevnt student Silje Marie Bentzen som AU-medlem for studieåret Bentzen er student i fjerde studieår av lektorprogrammet ved Universitetet i Bergen. Valgkomiteen mener forslaget til sammensetningen av arbeidsutvalget på en tilfredsstillende måte dekker det behovet NRLU har for kompetanse i utvalget. Hvis arbeidsutvalget i perioden frem til nytt valg (2015) erfarer at det er behov for ytterligere ett medlem for å komplettere kompetansen, foreslås det at utvalget ber valgkomiteen tre sammen igjen for å foreslå et nytt medlem. Vurdering av observasjonsstatus for to søkere Valgkomitéen er bedt om å vurdere søknad om observatørstatus fra Foreldreutvalget for barnehager og Foreldreutvalget for grunnopplæringen samt for Senter for IKT i utdanningen. Foreldreutvalget for barnehager (FUB) og Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) Valgkomiteen ser at en nærere forbindelse mellom foreldreutvalgene og NRLU kan være til gjensidig berikelse. FUG og FUB har felles sekretariat og valgkomiteen forslår at FUG og FUB blir representert i rådet med ett medlem med observasjonsstatus. FUG og FUB velger selv hvem som skal representere dem. Senter for IKT i utdanningen

15 Senter for IKT i utdanningen har bedt om å få observatørstatus i NRLU. Valgkomiteen mener på prinsipielt grunnlag at hvis det åpnes for ett utdanningssenter, bør det åpnes for alle, og vi mener det både kan gi praktiske og faglige utfordringer som ikke vil tjene rådet. Valgkomiteen foreslår på denne bakgrunn at Senter for IKT i utdanningen ikke gis status som observatør i rådet, men inviteres til å delta i diskusjoner der det er relevant. Valgkomiteen ser på generelt grunnlag at det er behov for at NRLU avklarer intensjon, kriterier og rolle for observasjonsstatus i rådet, og foreslår at NRLUs arbeidsutvalg innen 2015 avklarer dette. Nasjonalt råd for lærerutdanning takker valgkomiteen for vel utført arbeid, og gir tilslutning til komiteens innstilling. Arbeidsutvalgets sammensetning i perioden blir etter dette som følger; Leder Dekan Birte Simonsen Universitet i Agder Nestleder Dekan Rasmus Stokke Høgskulen i Sogn og Fjordane Medlem Svenning Bjørke Norsk Lærerakademi Medlem Dekan Camilla Trud Nereid Høgskolen i Sør-Trøndelag Medlem Instituttleder Odd Arne Thunberg Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet Studentrepresentant Silje Marie Bentzen Norsk studentorganisasjon Sekretariatet ser nærmere på kriterier og rolle for observatørstatus i rådet og redegjør for neste arbeidsutvalgsmøte. NRLU-sak 39/13 Eventuelt NRLU ønsket å komme med en uttalelse om ny regjeringsplattform - for å synliggjøre lærerutdanningsinstitusjonenes synspunkter på de foreslåtte satsingene og hvilke utfordringer som er særlig viktige for lærerutdanningene fremover. Det ble lagt frem en skisse til uttalelse. Denne ble justert i henhold til diskusjonen i rådsmøtet, for oversendelse til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. NRLU slutter seg til forslag til uttalelse og ber arbeidsutvalget om å sende den til ny politisk ledelse. AU får fullmakt til å gjøre nødvendige språklige endringer.

16