NAFO 3. november 2015

Transkript

1 NAFO 3. november 2015 Kartlegging i et minoritetsspråklig perspektiv Kartlegging Hva? Hvorfor? Hvordan? Hvem av hvem? Avgrensning og sammenligning 1

2 Etymologi Et kart: «plan og sterkt forminsket bilde av jordoverflaten» Kartlegge «få en oversikt, lage en liste» Kartlegging undersøke og lage seg en systematisk og informativ liste 2

3 Ved hjelp av verktøy Over tid Her og nå Inntakssamtale Screening/kartleggingsprøve Testing Løpende observasjoner og notater Samling av innhold i mapper e/kartleggingsverktoy/sprakk ompetanse-i-grunnleggendenorsk/ Faglige prøver og vurderinger Jevnlige samtaler Hvordan kartlegge? Observasjon Løpende Med logg Systematisk Sjekklister Enveisvindu/ speil filming Samtaler Løpende Åpne (obs - initiativet) Systematisk Intervju Semi-strukturert Spørreskjema/ Med oppgaver og avkrysningsmuligheter Tester Spørsmål og instruksjoner til oppgaver 3

4 Formativ Ut fra gitte mål Faglige kompetansemål Gangetabellen Verdier i generell del av LP Selvstendig og samarbeidende, åpen og tolerant verdensborger Implisitt mulighet for forbedrete tiltak/opplæring Kartleggingsprøver - Utdanningsdirektoratet Kartleggingsprøvene kan gi lærere og skolen mulighet til å finne ut hvem som trenger ekstra oppfølging. Prøvene gir også et grunnlag for å iverksette tiltak for disse elevene. gs/artikler-kartlegging/kartleggingsprover- --retningslinjer-og-rettleiing-tilskoleeigarar-og-skoleleiarar-/omkartleggingsprover/ 4

5 Summativ Sammenlignet med andre individer Fordelinger og grenser» Kritiske grenser» Takeffekt og gulveffekt Grad av standardisering Systematisk Statistisk tilfeldig utvalg» representativitet» mulighet til generalisering Hvorfor kartlegge/vurdere? Pedagogisk: sikre den enkelte Like muligheter Rett til tilpasset opplæring Trygghet Mestring Anerkjennelse/inkludering Relevante tilbakemeldinger (underveisvurderinger) Styringsmessig: Evaluere/kontrollere straffe/gi ressurser Kvalitetssikring Summering (aggregering) av resultater Sammenligne Fylker, kommuner Skoler Lærere 5

6 Orddiktat - Lesesenterets prøve Kartlegging av leseferdighet NYI ny yuul jul pøve prøve Dag dag kåve kåpe SEV strev BoK bok MÅ måne HEST hest FIL fly MÅTE traktor VARPI paraply Hentet fra kap 15 i «Det er språket som bestemmer» (red Louise Bjar) 2008 Fagbokforlaget For resten av kartlegginsprøven 3 delprøver under kritisk grense 2 delprøver på kritisk grense 3 delprøver over kritisk grense 6

7 Konklusjon etter denne kartleggingen på norsk Eleven er i risikosonen Skolen er ikke effektiv Hvordan forklare feiltypene? Bokstaver som representerer konsonanter Bb Tt Jj Xx Kh kh Dd Rr Ss Sh sh Dh dh Cc Gg Ff Qq Kk Ll M m Nn W w Bokstaver som representerer korte og lange vokaler Aa Ee Ii Oo Uu Aa aa Ee ee Hh Yy Ii ii Oo Uu uu 7

8 Tilgang via nettet ved henvendelse I alt 15 språk Kartlegging av leseferdighet på somali Resultater lesing morsmål Registreringskjema for 2 klasse somali Navn: Klasse: ant mulige grense ant rette Bokstavdiktat feiltyper: Skrive første boks tav feiltyper: Koble store og små bokstaver feil/forvekslinger Skr ive siste bokstav feil/forvekslinger: Ordlesing, ord til bilde forvekslinger Ordlesing, bilde til ord forvekslinger: Vurdering av arb eidet med prøven: blid X nøytral sur 8

9 Konklusjon? En fordel å sjekke leseferdighet på morsmålet Morsmålet kan forklare avvik på norsk Avvik på norsk, kan tolkes inn i en forståelsesramme som vil vel men som også kan føre til marginalisering for utsatte grupper Diskusjon betydningen av morsmål Artikkel med imøtegåelse av Melby Lervåg og Lervåg ser-for-ppt/ gen-av-morsmålsferdigheter.- Bøyesen-2014.pdf 9

10 Fallgruber vinklinger Spesialpedagogikk Dysleksi? Kan være språkvansker Kognitive vansker lærevansker, hørsel? Familieforhold? Selektiv mutisme? Spesifikke språkvansker? Avvik, observasjoner Har fonologiske vansker (vansker med språklydene i norsk) Viser vansker med norsk grammatikk Viser tegn på ikke å forstå Har adferdsmessige avvik - -snakker ikke Norsk som andrespråk/migrasjonspedagogikk Typisk i en innlæringsfase Typisk i en innlærerfase Ordforrådet Reaksjon på skolesituasjonen evt traumer Informasjon inntakssamtale og utredning Bakgrunn Forutsetninger Skolegang Erfaringer Familiebakgrunn/erfaringer Ferdigheter/evner/anlegg Syn hørsel, (evt medisinske forhold) Livssituasjon Trivsel, venner, økonomi 10

11 Relasjoner og verdier Hvem er du? Hvordan har du det? Hvem gir deg trøst og støtte? Hva ønsker du for fremtiden? Hva vil du med livet ditt? Unge, enslige asylsøkere i tall Oppedal, Seglem og Jensen Avhengig og selvstendig. Enslige mindreårige flyktningers stemmer i tall og tale (Ungkul og IMDI) pporter/2010/avhengig-og-selvstandig-ensligemindrearige-flyktningers-stemmer-i-tall-og-tale/ 11

12 Tall SSBS og GSI: Tall fra vgo: /rapp_ pdf Tendensen er dermed at øvrige elever og norskfødte med innvandrerforeldre har relativt lik progresjon gjennom videregående, mens personer som selv har innvandret har lavere fullføringsandel. Jenter fullfører oftere enn gutter, uavhengig av innvandringskategori. store forskjeller i gjennomstrømningen dersom man tar hensyn til elevenes landbakgrunn. I begge gruppene fullfører elever med europeisk og asiatisk bakgrunn oftere enn elever med bakgrunn fra Afrika og Sør-Amerika. Mobbing og trakassering Seeberg etnisk diskriminering i skolen Fandremmobbing gutter og motiv Relasjonstenkning etikk plikt? 12

13 Ferdigheter også bedømt med tanke på Ferdigheter på morsmålet Snakke, skrive, lese, lytte Ferdigheter som innlærer Vekst i ordforråd Utvikling av grammatiske ferdigheter Harald Berggren et al Stadier i utviklingen Begynnerspråket Reisverkspråket Utbyggingsspråket Kjennetegn ved ordforrådet Konkret og svært begrenset ordforråd Konkret og begrenset Enkeltord brukt for hyppig Fortsatt begrenset, bruk av kjerneord (gå osv).ok forståelse dagligdagse ord, men ikke stor bredde mht førfaglige (gråsoneord) Mot et jevnaldringsspråk Det tar lang tid å bygge opp et stort ordforråd. Fortsatt begrenset etter 4-5 år 13

14 Ordforråd og typer ord Fagord Tverrfaglige ord Førfaglige ord Baseordforråd grense, inntekt område ja, nei, og, kom, mer klorofyll næringskjede ettersom dersom Prøver fra NAFO (oppdrag fra Udir) Verktøy for kartlegging av nylig ankomne med liten skolebakgrunn, inkludert leseprøver 4 språk Lastes rett ned fra lenken til høyre her: o/grunnskole/kar tleggingsverktoy Leseprøver 2. og 3. trinn 16 språk (2 til kommer) trinn 3 språk Tilgang ved henvendelse her: oa.no/grunnskole/ kartleggingsverkt oy/kartleggingspr over-pa-morsmal/ Kognitive prøver FLORO Ordminne RAN Ordrepetisjon 12 språk (ett eller to til kommer) Tilgang krever kursbevis Mer om dem her: ppt/ 14

15 Leseprøvene på 15 forskjellige morsmål tleggingsverktoy/kartleggingsprov er-pa-morsmal/ albansk, arabisk, bosnisk, kurdisk badini/kurmanci, kurdisk sorani, persisk (farsi), polsk, russisk, somali, spansk, tamil, thai, tyrkisk, urdu og vietnamesisk. Litauisk og tigrinja skal piloteres Kompetansemål fra Lærplan i morsmål for språklige minoriteter Lese og skrive Nivå 1 gjenkjenne tall og morsmålets bokstaver eller skrifttegn knytte bokstavene til lyder og trekke lydene sammen til ord, eller bruke skrifttegn lese tilpassede tekster med flyt og sammenheng bruke enkle strategier for leseforståelse Lese og skrive nivå 2 Lese ulike typer tekster med forståelse av innholdet Lese og forstå enkle tabeller og grafiske framstillinger (gjelder leseprøver fra det som kalles fjerde til femte trinn) 15

16 Om nivåer, trinn og bruk av deler av leseprøvene på mm for eldre elever For strategier, flyt og sammenheng la eleven lese tekst høyt, individuelt, i ettertid Trinn 2, 3 og 4-5 anga klassetrinnene ved utprøvingen morsmålet for mange av disse i en minoritetssituasjon (Burde like gjerne sløyfes i dag?) Nykommere må vurderes Om eleven kan lese, bare ta stikkprøver og sammenlign resultatet med begynnerleserne la personen skrive hele ordene i delprøvene «Skriv første og siste bokstav» ta tiden som brukes på ordlesingsoppgavene bruke heftet for trinn tre for en rask sjekk av tekstlesing Utredning Bare ved mistanke om behov Bekrefte/avkrefte mistanke gi vurdering (sakkyndig) og råd Tester språk og kognitive ferdigheter Krever kompetanse av utreder Ekstra kompetanse når den som utredes er tospråklig 16

17 Helhetlig perspektiv ved utredning Kartlegging for tiltak på systemnivå På individnivå Bakgrunn Forutsetninger Skolegang Erfaringer Familiebakgrunn/erfari nger Ferdigheter/evner/ anlegg Syn hørsel, evt medisinske forhold Livssituasjon Trivsel, venner, økonomi På systemnivå Kompetanse Ledelse/ansvar Læringsmiljø Rutiner Mottak Samarbeid Tilrettelegging Tilbud/organisering 17

18 Fokus - felles versus individuelle trekk? Stadier i utviklingen Begynnerspråket Reisverkspråket Utbyggingsspråket Mot et jevnaldringsspråk Individuell utvikling Motivasjon Språkinnlæringsanlegg Oppmerksomhet (noticing) og arbeidsminne Individuelle skilnadar i andrespråkslæringa: Om status og trendar i forskinga NOA, norsk som andrespråk, nr , s Kristin.Gujord#profil 18

19 Helhet og samarbeid Organisering Tospråklig opplæring Grunnleggende norsk Morsmålsopplæring Tospråklig fagopplæring Samarbeid om opplæringen Trekantsamarbeid Leseopplæringen Fagopplæringen Kartlegging Spesialpedagogiske tiltak Innhold Språkutviklende arbeid Systematisk tilrettelegging Grunnleggende ferdigheter Fagutviklende Språket i fagene - ordforråd Utvikling av resten - hele mennesket Flerkulturell tilrettelegging Inkludering Antirasisme Identitetsstyrking 19