Lokal energiutredning 2011 Kristiansund kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal energiutredning 2011 Kristiansund kommune"

Transkript

1 Lokal energiutredning 2011 Kristiansund kommune

2 Lokal energiutredning 2011 Kristiansund kommune Bilde: Kristiansund sentrum. Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

3 FORORD Intensjonen med forskrift om lokal energiutredning utgitt av NVE er å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på området. For å få full nytte av hele rapporten anbefales en grunnleggende, teknisk forståelse innen energidistribusjon. Dersom det er ønskelig med forklaring av diverse, tekniske faguttrykk finnes det et utvalg i kapittel 7 Ordforklaringer. Nordmøre Energiverk AS er områdekonsesjonær i Kristiansund kommune, og har derfor ansvaret for lokal energiutredning i dette området. Følgende andre instanser har vært involvert i utforming og gjennomføring av utredningen: Kristiansund kommune Energuide AS Utredningsarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet i 2004, og vil fortsette med oppdateringer annen hvert år etter Lokal energiutredning for Kristiansund kommune 2011 er en oppdatering av tilsvarende utredning fra 2009, der oppdateringen først og fremst dreier seg om statistikk og talldata. Det vil etter avtale med NVE og Kristiansund kommune ikke avholdes et offentlig energiutredningsmøte. Energiutredningen vil likevel være tilgjengelig for relevante energiaktører, interessenter og lokal presse. Dersom man har innspill til utredningen kan følgende personer kontaktes: Navn Selskap Tlf E-post Magnus Johansson Nordmøre Energiverk AS Olav Egil Hoem Energuide AS Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

4 SAMMENDRAG Lokal energiutredning for Kristiansund kommune 2011 omfatter 1 22 kv nettet i Kristiansund og Frei med tilhørende fordelingstransformatorer. Det finnes i dag ingen lokal kraftproduksjon i kommunen. Den lokale energiutredningen skal danne et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i Kristiansund kommune. Slik kan den være et hjelpemiddel til å styrke kompetansen til kommunens politikere og bidra til at politikerne kan etablere en energipolitikk som er integrert med annen kommunal politikk. Energiutredningene kan øke bevissthet og kunnskap om lokal energiforsyning hos byggeiere, eiendomsutviklere, kommunenes ansatte og aktører i energimarkedet lokalt, og dermed gi grunnlag for videre vurderinger og være et utgangspunkt i forbindelse med planvedtak og investeringsbeslutninger. I tillegg kan lokal energiutredning gi kunnskap om det lokale energisystemet hos ulike sluttbruker-grupper, og slik bidra til holdningsendring og energieffektivisering. Datagrunnlaget er hovedsakelig statistikk som tidligere er publisert av Statistisk Sentralbyrå som er stilt sammen slik at det er mulig å se utviklingen over tid. I 2009 hadde Kristiansund kommune en stasjonær energibruk på 412,0 GWh, hvorav 329,4 GWh ble dekt av elektrisitet, 43,3 GWh diesel og lett fyringsolje, 30,5 29,1 GWh ved og treavfall. Elektrisitetsforbruket har økt en del de siste årene, spesielt innen industri og bergverk og tjenesteyting. Det er antatt at dette skyldes den økte aktiviteten innenfor virksomheter knyttet til olje- og gassektoren. Prognosene for fremtidig energibehov viser en videre økning i den totale energibruken, hovedsakelig som følge av en svak økning i elektrisitets- og vedforbruk i husholdninger. Fremskrivningene forutsetter at aktivitetsnivå og energiforbruket i Kristiansund er knyttet til antall innbyggere, og tar ikke hensyn til eventuelle endringer i det lokale energisystemet. Nordmøre Energiverk har fått konsesjon til en omstrukturering av regionalnettet i Kristiansund. Dette medfører reduksjon fra 5 til 2 transformatorstasjoner, oppgradering fra 66 til 132 kv på strekning Kristiansund trafostasjon til Nordlandet trafostasjon samt oppgradering av over 20 km av 11 kvnettet i Kristiansund. Dette vil innebære bedre overføringskapasitet og større forsyningssikkerhet. Antall avbrudd og avbruddstid er relativt lav og har ligget under, eller på nivå med fylkes- og landsgjennomsnitt. ILE for 2009 var 0,015 % av levert energi, noe som betyr at 99,98 % av energien kommer frem til forbrukerne. Kristiansund vedtok i 2009 en Klima- og energiplan for perioden Planen kan gi ringvirkninger for den lokale energibruken, blant annet står endringer i kommunenes interne energibruk sentralt. Omlegging fra elektrisitet til vannbåren varme som oppvarmingsform i boliger og næringsbygg er et nasjonalt satstingsområde i energisektoren i de kommende årene og gjennom Enova kan man blant annet få støtte til fjernvarme og lokale varmesentraler. For husholdninger finnes det tilskudd til innkjøp av pelletskamin, pelletskjel, varmepumpe og styringssystemer. Andre endringer innen energisektoren kan komme som følge av en planlagt utbygging av et fjernvarmenett og/eller lokale varmesentraler som kan levere opp til 28 GWh. Eksempelvis er det planlagt og igangsatt flere bolig- og næringsområder i kommunen, og det mest nærliggende alternativet til elektrisitet for disse områdene er lokale varmesentraler med biobrensel eller varmepumper som grunnlast. En slik satsing på energiomlegging vil kreve installasjon av vånnbåren varme ved nybygg og rehabilitering av eksisterende bygg, og en svært viktig faktor for en konvertering vil være sterkere kommunale føringer. Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

5 Innhold 1 Bakgrunn lokal energiutredning Aktører og roller Nordmøre Energiverk AS Kristiansund kommune Rollefordeling i utarbeidelse av lokal energiutredning Energioverføring og energiproduksjon Infrastruktur for energi Distribusjonsnett elektrisitet Kristiansund kommune Distribusjonsnettets tilstand og aldersammensetning Leveringssikkerhet og avbrudd Lokal kraftproduksjon Status og prognoser for stasjonær energibruk Befolkningsutvikling i Kristiansund kommune Stasjonær energibruk i Kristiansund kommune Indikator for energibruk i husholdninger Forventet utvikling i stasjonær energibruk Alternative løsninger for energiforsyning Bioenergi Vindkraft Bølgekraft Spillvarme Solenergi Solcellepaneler Solfangere Passiv solvarme Fremtidig energitiltak Nasjonale energimål Støtteordninger og tiltak for energieffektivisering Enovas støtteprogram for Bolig, bygg og anlegg Teknisk forskrift 2010 (TEK 2010) Holdninger og energieffektivisering Energiomlegging Lokale prosjekter i Kristiansund kommune Fjernvarmenett Atlanten kunstisbane AS Klima- og energiplan Fremtidige omstruktureringer i Kristiansund kommune Bygging av nye næringsbygg og boligfelt Endring i regionalnettet Ordforklaringer Referanser Vedlegg V-1 Kraftsituasjonen i Møre og Romsdal V-1.1 Overblikk Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

6 V-1.2 Stasjonær energibruk i Møre og Romsdal V-1.3 Elektrisitetsforbruk og kraftproduksjon V Kraftforbruk V Produksjonskapasitet V-1.4 Tiltak og investeringer V Ny overføringskapasitet V Tiltak for å håndtere svært anstrengte kraftsituasjoner V-1.5 Ny produksjon V Vannkraft V Vindkraft V Gasskraft V Bioenergi og andre energibærere V-1.6 Oppsummering Møre og Romsdal V-2 Temperaturkorrigering V-2.1 Temperaturkorrigering med energigradtall V-3 Ulike energiløsninger mer informasjon V-3.1 Elektrisk energi V Vannkraftverk med mindre enn 10 MW installert effekt V Miljø og naturkonsekvenser ved utbygging av småkraft V-3.2 Bioenergi V Eksempel på produksjon, distribusjon og bruk V Energigjenvinningsanlegg V Pelletskjel V Vannbåren varme V Fordeler og ulemper ved bruk av bioenergi V-3.3 Varmepumpe V-3.4 Petroleumsprodukter V-3.5 Spillvarme V-3.6 Solenergi V Alternative bruksområder for solenergi V Lavenergihus V Fordeler og ulemper V-3.7 Naturgass V Gasskraft i Norge V Fordeler og ulemper V-3.8 Vindkraft For mer informasjon til vedlegget Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

7 1 Bakgrunn lokal energiutredning Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi mm. trådte i kraft 1. januar 1991 [1] og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Denne loven gir rammene for organisering av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 5B-1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonærer er selskaper som har områdekonsesjon utpekt av departementet. Tradisjonelt sett er dette energiverk. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av NVE. Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 til å gjennomføre og utfylle loven og dens virkeområde, og Olje- og Energidepartementet har gjennom NVE laget en Forskrift om energiutredninger [2] som trådte i kraft 1. januar Forskriften ble revidert 1. juli Forskriften omhandler to deler, en regional og en lokal del. Den regionale delen kalles kraftsystemutredning og den lokale delen kalles energiutredning. Den regionale utredning er en langsiktig, samfunnsøkonomisk plan for utnyttelse av elektrisk energi på regionalt områdebasis. Hensikten med lokal energiutredning er rettet mot en miljøvennlig omlegging og effektivisering av energibruk og energiproduksjon. Formålet med lokal energiutredning er å øke kunnskapen om lokal energiforsyning og tilrettelegge for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på lang sikt. Det kan eksempelvis bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer hvis det viser seg at dette gir langsiktig kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Det eksisterer et stort potensial for en bedre kobling mellom planlegging etter energiloven og kommunal arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert i prosjekter, slik at de rette beslutningene blir tatt til rett tid. Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

8 2 Aktører og roller 2.1 Nordmøre Energiverk AS Nordmøre Energiverk AS (NEAS) er områdekonsesjonær i kommunene Aure, Averøy, Kristiansund, Smøla og Tingvoll og har derfor ansvar for gjennomføringen av lokale energiutredninger i disse kommunene. NEAS har fire heleide forretningsområder innen energinett, kraftomsetning, kraftproduksjon og bredbånd/tv/telefoni. NEAS kjerneområde er planlegging, utbygging og produksjon av energi, og driver regional- og distribusjonsnettet for energi og salg/kjøp av kraft. NEAS har fire kraftstasjoner, hvorav tre er plassert i Sunndal kommune og en i Tingvoll kommune. Produksjonen i et normalår ligger på 182 GWh, og selskapet har omtrent sluttbrukere av elektrisitet. Datterselskapet NEAS Bredbånd AS bygger ut og driver bredbåndsnett i de fem kommunene. NEAS Bredbånd praktiserer også kabel-tv i Kristiansund kommune, samt fasttelefoni. Selskapet har snart bredbåndskunder. NEAS fikk i 2009 konsesjon om fjernvarmeutbygging i Kristiansund, og distribuerer varmepumper i de fem kommunene. I 2009 hadde NEAS en omsetning på 460 millioner kroner og et årsresultat på 35,3 millioner etter skatt [3]. Selskapet hadde ved årsskiftet 2008/09 omtrent 127 ansatte. 2.2 Kristiansund kommune På Nordvestkysten av Norge, helt ut mot havet, ligger Kristiansund som består av de tidligere kommunene Kristiansund og Frei. Kommunene ble slått sammen 1.januar Kristiansund kommune er en øy og er omgitt av Aure i nordøst, Averøy i vest, Tingvoll i øst og Gjemnes i nord. Kristiansund bysentrum ligger på tre øyer ut mot havet som har et areal på 22 km 2. Bebyggelsen er fordelt på fire "land" kalt Nordlandet, Gomalandet, Kirkelandet og Innlandet. De fire områdene er beliggende på tre øyer, hvorav Nordlandet er den største øyen og er sentrum for næringsliv og industri i byen. Med omkring innbyggere er Kristiansund et av områdene i Norge med høyest befolkningstetthet. Frei har et areal på ca. 65 km 2 og har et mer variert landskap enn Kristiansund med større skogkledde og kuperte landskap. Det høyeste punktet er Freikollen som ligger 629 m.o.h. [4]. Både Frei og Kristiansund er knyttet til fastlandet gjennom Krifastforbindelsen som ble åpnet i Ved undersjøisk tunnel og tre bruer ble det etablert fastlandsforbindelse mellom Kristiansund og Molde og mellom Kristiansund og resten av Nordmøre. Fra høsten 2009 ble det også åpnet landfast forbindelse med Averøy via Atlanterhavstunnelen. Kristiansund har i tillegg flyplass med direkteforbindelse til Gardermoen, Bergen lufthavn, Flesland og Stavanger lufthavn flere ganger daglig. Næringslivet i Kristiansund har de siste 15 år gjennomgått en rivende utvikling som drifts- og leverandørsenter for offshorevirksomheten utenfor Midt-Norge. Tidligere var fiskeri og havbruk de største næringene i byen og skipsverftet Sterkoder var den viktigste arbeidsplassen. I dag har fremveksten av oljeindustrien ført til at oljesektoren har blitt den dominerende næringen. Vestbase er forsyningsbase for offshorevirksomheten i Norskehavet og per i dag er selskaper etablert på basen [5]. En rapport utført av Møreforskning Molde AS viste at det i 2006 var 1140 årsverk direkte knyttet til petroleumsrelatert virksomhet i Kristiansund og inntil 2000 årsverk om man medregner ringvirkninger som petroleumsvirksomheten har skapt [6]. Siden den gang har flere bedrifter etablert seg på Vestbase. På Frei har man generelt en allsidig industri med et relativt stort innslag av treforedling, bygg og anlegg, samt mekanisk industri. Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

9 Ved siden av petroleum er fiskeri og sjømat, turisme og reiseliv viktige næringer for byen. Kultursektoren har også opplevd en sterk vekst med oppstart av flere store festivaler det siste tiåret, deriblant Tahitifestivalen, Operafestukene og fotofestivalen Nordic Light. Figur 2-1 Kart over Kristiansund kommune [7]. 2.3 Rollefordeling i utarbeidelse av lokal energiutredning Forskrift om lokal energiutredning omhandler kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunene eller andre aktører. Det er derfor NEAS ansvar å trekke inn disse i prosessen på et tidlig stadium. NEAS har ansvar for Innkalling og koordinering mellom aktørene. Koordinering og overlevering av rapport til kraftsystemansvarlig i regionen. Overlevering av rapport til NVE. En viktig del av hensikten med energiutredningen er å fremme kunnskapen om lokal energiforsyning [2]. Kommunene bør derfor engasjeres i utarbeidelsen av lokal energiutredning. Kommunene bør involveres og spille en viktig rolle i valg av lokale energiløsninger. Gjennom arealplanleggingen er det mulig for kommunen å sikre at boligbebyggelse, industri og annen virksomhet plasseres slik at det benyttes en totalt sett best mulig areal- og ressursutnyttelse, inkludert bruk av energi. Kommunene kan pålegge tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, men dette forutsetter at det er gitt fjernvarmekonsesjon for det aktuelle området [8]. Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

10 3 Energioverføring og energiproduksjon 3.1 Infrastruktur for energi NEAS eier både regional- og distribusjonsnett. Regionalnettet er tilknyttet sentralnettet i Trollheim i Surnadal, Brandhol i Nesset og Istad, samt Svorka Energiverk i Svorka Kraftverk. For mer informasjon om regionalnettet refereres til vedlegg 1 Kraftsituasjonen i Møre og Romsdal som bygger på Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal Distribusjonsnett elektrisitet Kristiansund kommune Kristiansund kommune har totalt fem transformatorstasjoner, hvorav innmatingen til Kristiansund går over tre transformatorstasjoner, Kristiansund transformatorstasjon, Nordlandet transformatorstasjon og Øvrevågen transformatorstasjon. Kristiansund transformatorstasjon forsynes over en gjennomgående linje, og er et knutepunkt mot overliggende nett. Stasjonen er også tilknyttet en linje fra NEAS kraftverker i Sunndal og Tingvoll, og en linje fra Istad i Molde kommune. Ut fra transformatorstasjonene går kraften over et 11 kv nett hovedsakelig bestående av jordkabler med noen få seksjoner innskutte luftlinjer. Høyspent distribusjonsnettet består av 168 km jordkabler, 0,6 km luftlinjer og 264 fordelingstransformatorer. Høyspentnettet i Kristiansund består av mange ringforbindelser med lav risiko for langvarige strømbrudd ved feil i 11 kv nettet. I normal drift er det ingen kapasitetsproblemer i distribusjonsnettet. Det vil bli foretatt beregninger for å beskrive kapasitetsforholdene ved ulike omkoblingssituasjoner. Innmatingen til Frei går over to transformatorstasjoner; Bjerkestrand transformatorstasjon og Rensvik transformatorstasjon. Transformatorstasjonene forsynes over to gjennomgående linjer mellom Kristiansund og NEAS' kraftverker i Sunndal og Tingvoll, og mellom Kristiansund og Istad i Molde kommune. Ut fra transformatorstasjonene på Frei går kraften over et 22 kv nett hovedsakelig bestående av luftlinjer, med noe innskutt jordkabelnett. Høyspent distribusjonsnettet består av 54 km luftlinjer, 31 km jordkabler og 131 fordelingstransformatorer. Høyspentnettet i Frei består av flere ringforbindelser med muligheter for omkoblinger ved feil og revisjoner. Dette gir en forholdsvis lav risiko for langvarige strømbrudd ved enkeltfeil i 22 kv nettet. Ved større feil i en av transformatorstasjonene kan forsyningen legges om slik at hele Frei forsynes fra den andre. I perioder med høy belastning kan dette imidlertid gi en anstrengt drift av nettet. Krifasttunnelen forsynes i normal drift fra Frei. I tillegg er det etablert reserveforsyning fra Istad Netts distribusjonsnett i Gjemnes. Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

11 3.1.2 Distribusjonsnettets tilstand og aldersammensetning Aldersammensetningen på lavspent- (230/400 V) og høyspent fordelingsnettet (11/22 kv) spenner fra 1940-tallet og frem til i dag Lavspentnettet hadde liten utbredelse i 50- og årene, men deretter ble det utbygd vesentlig større mengder etter Kvaliteten på nettet er variabelt, og kravet til vedlikehold og fornyelse er svært ulikt i de forskjellige deler - av nettet. Når det gjelder høyspentlinjene i fordelingsnettet på landsonene har vedlikeholdet de siste årene vesentlige bestått av tilstandsbasert vedlikehold av bestående anlegg. Unntaket fra dette er fornying av deler av høyspent fordelingsnett på Smøla i forbindelse med utbyggingen av Smøla vindpark. Figur 3-1 Aldersfordeling av høyspentkabler [9] Behovet for totalfornying av en del linjer vil derfor melde seg i løpet av kort tid. Spesielt i lavspentnettet står store påkostninger for tur, særlig på landsonene der det er lange lavspentføringer. Lavspentføringer gir svakere leveringskvalitet til abonnentene. Denne beskrivelsen har bakgrunn i dataene som er tilgjengelig. Det finnes ingen god og sikker database over det eldste nettanlegget til NEAS med angivelse av alder og mengde. De dataene som er analysert viser en større utbygning i slutten av 40-årene og begynnelsen av 50-årene, og deretter i 10-års sykluser. Dataene kan grovt illustrere aldersammensetningen til nettet i enkle figurer Figur 3-2 Aldersfordeling av lavspentkabler [9] Figur 3-3 Aldersfordeling av lavspent luftnett [9]. 3.2 Leveringssikkerhet og avbrudd Tabell 3-1 viser utvalgte nøkkeltall for leveringskvalitet i Kristiansund kommune for årene En målbevisst bruk av feil- og avbruddsstatistikk vil kunne gjøre nettvirksomheten mer effektiv og bedre tilpasset brukernes behov. Statistikken angir antall avbrudd per rapporteringspunkt, total avbruddstid i antall timer per rapporteringspunkt og ILE (ikke levert energi) i % av levert energi for hele kommunen. Et rapporteringspunkt er normalt en nettstasjon. Til sammenlikning er det også inkludert tilsvarende tall for Møre og Romsdal fylke og for hele landet [10]. Av tabellen fremkommer det at gjennomsnittlig antall avbrudd og total avbruddstid for Kristiansund og Frei har vært lavere enn på fylkes- og landsbasis de fleste år etter Spesielt i 2004, 2007 og 2009 var tallene for Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

12 ILE [% av levert energi] Lokal energiutredning 2011 Kristiansund kommune Kristiansund svært lave. NVE har ikke offentliggjort tall for 2010 på fylkes- og landsbasis, og derfor er tall for Kristiansund kommune også utelatt. Avbrudd per punkt Avbruddstid per punkt > 3 min ILE (ikke levert energi) [timer] [% av levert energi] Kristiansund Fylket Hele landet Kristiansund Fylket Hele landet Kristiansund Fylket Hele landet ,93 3,6 3,23 3,35 4,17 4,20 0,027 0,017 0, ,93 4,26 3,51 2,34 5,10 5,34 0,021 0,03 0, ,97 1,7 2,89 0,67 1,81 3,61 0,008 0,006 0, ,37 2,46 2,98 2,48 2,85 3,96 0,022 0,007 0, ,11 2,7 2,95 3,29 2,67 4,13 0,020 0,007 0, ,97 2,2 2,9 0,77 2,1 3,8 0,006 0,006 0, ,51 2,07 3,02 1,31 2,57 3,87 0,012 0,014 0, ,67 1,34 2,46 1,82 1,82 3,05 0,015 0,005 0,012 Tabell 3-1 Avbruddsstatistikk for Kristiansund kommune [10]/[11]. Figur 3-4 på neste side viser ILE i % av levert energi for Kristiansund kommune i perioden sammenholdt med tilsvarende tall for land og fylke. ILE er den viktigste parameteren når leveringssikkerheten vurderes, og det er avgjørende å holde denne så lav som mulig. Fram til 2004 lå ILE for Kristiansund stort sett under eller på nivå med gjennomsnittet for land og fylke. Deretter lå tallene noe høyere i 2005 og 2006 før ILE i 2007 var svært lav. Totalt sett har ILE for Kristiansund likevel vært forholdsvis lav under, 0,03 %. Dette betyr at over 99,97 % av den distribuerte energien når frem til forbrukerne. 97 % av all ILE i 2007 ble påført sluttbrukere tilknyttet distribusjonsnettet, og de viktigste årsakene til ILE i distribusjonsnettet er omgivelser (årsak til 32 % av alle feil på landsbasis i 2007), teknisk utstyr (14 % av alle feil) og mennesker (5 % av alle feil) [10]. ILE på grunn av omgivelser har basis i tordenvær, snø/is, vind og vegetasjon. De fleste feil knyttet til omgivelser skyldes altså vær og klima og er derfor vanskelig å gjøre noe med. Skogsrydding langs linjene er imidlertid et viktig tiltak for å hindre feil og avbrudd på linjer grunnet vegetasjon. 0,0350 0,0300 0,0250 0,0200 0,0150 0,0100 0,0050 0,0000 Ikke levert energi i Kristiansund Kr.sund Statistikk fylke Statistikk hele landet År Figur 3-4 ILE i % av levert energi i Kristiansund kommune [10]/[11] Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

13 ILE for alle konsesjonærene i Møre og Romsdal fylke for perioden er illustrert i figur 3-5. Sammenholdt med de andre konsesjonærene i fylket har NEAS en forholdsvis alminnelig ILEparameter. Figur 3-5 ILE i % av levert energi for konsesjonærene i Møre og Romsdal fylke. Den røde streken viser landsgjennomsnittet for [12]. 3.3 Lokal kraftproduksjon Det finnes per i dag ingen lokal kraftproduksjon i Kristiansund kommune. NVE har ved hjelp av en metode med automatisk ressurskartlegging av små kraftverk i vassdrag kartlagt småkraftpotensialet i kommune-norge. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnadsmanualer [13]. I denne kartleggingen har NVE ikke funnet potensielle småkraftutbygginger i Kristiansund kommune til tross for at flere grunneiere ser på muligheten for etablering av mikro/minikraftverk på Frei. Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

14 Befolkning Lokal energiutredning 2011 Kristiansund kommune 4 Status og prognoser for stasjonær energibruk 4.1 Befolkningsutvikling i Kristiansund kommune Energibruk i kommunene avhenger av befolkningsendring, og derfor inkluderes denne informasjonen som en bakgrunn for videre beskrivelse av energisystemet i Kristiansund kommune. Statistikken for befolkningsutvikling bygger på folkeregisteropplysninger innhentet av Statistisk Sentralbyrå (SSB). En del feil ved innsamling og bearbeiding av dataene er unngåelig. Befolkningsprognosen frem i tid er basert på en modell som fremskriver befolkningens alder, kjønn og bosted (kommune), kalt BEFREG. Det vil alltid bli avvik mellom framskrevne og registrerte folketall. Den viktigste årsaken til dette er at den framtidige utviklingen ikke kan forutsies nøyaktig for komponentene fruktbarhet, dødelighet og flyttinger. Avvikene er vanligvis størst for små kommuner og skyldes hovedsakelig endringer i de innenlandske flyttingene [14]. For innbyggertall før 2008 er tallene for Kristiansund og Frei slått sammen. Innbyggertall Kristiansund kommune År Folketall [%] 0,2 0,9-0,4 0,6 0,0-0,2 0,5 0,3 0,6 1,2 1,3 1,4 endring Tabell 4-1 Innbyggertall Kristiansund kommune [15]. Befolkningsprognose Kristiansund kommune År Folketall Tabell 4-2 Befolkningsprognose Kristiansund kommune [16] Befolkningsutvikling Kristiansund Befolkningstall Befolkningsfremskriving År Figur 4-1 Befolkningsutvikling i Kristiansund kommune Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

15 Stasjonær energibruk [GWh] Lokal energiutredning 2011 Kristiansund kommune 4.2 Stasjonær energibruk i Kristiansund kommune Data for elektrisitetsoverføring er hentet fra NEAS rapportering til NVE. Dette er derfor eksakte verdier. Tallene for de øvrige energibærerne er basert på et estimat fra SSB. Selv om man tar høyde for feil i de fordelingene SSB vurderer som usikre, vil dette i gjennomsnitt få begrensede konsekvenser for det totale energiforbruket i kommunen [17]. For enkelte energibærere, eksempelvis vedforbruk, er det vanskelig å samle konkrete statistikker da mange henter ved fra sin egen skog eller kjøper/får ved fra bekjente med egen skog på Frei. Tabell 4-3 til 4-7 oppgir temperaturkorrigerte 1 tall for stasjonær energibruk i Kristiansund for perioden Stasjonær energibruk omfatter all netto innenlands energibruk unntatt energi til transportformål. Tallene presenteres med SSBs inndeling av energistatistikken, og fjernvarme er ikke inkludert som brukergruppe siden det ikke finnes en infrastruktur for vannbåren varme i Kristiansund. Størrelsesorden for energibruk er: 1 MWh = 100 kwh 1 GWh = kwh 1 TWh = kwh Det er vesentlig å merke seg at dette datagrunnlaget ikke tilsvarer det stasjonære forbruket i sin helhet. Likevel gir brukergruppeinndelingen en god oversikt av energibruken i Kristiansund kommune. 450,0 400,0 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 Utvikling i stasjonær energibruk Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje Bensin, parafin Gass 100,0 50,0 0, År Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet Figur 4-2 Utvikling i stasjonær energibruk i Kristiansund kommune etter 2000 oppgitt i GWh [18]. Figur 4-2 viser utviklingen i den stasjonære energibruken til brukergruppene presentert. Det har vært en markant økning fra 2005 til 2009, hovedsakelig som følge av økt energibruk innen industri og bergverk og tjenesteyting. Dette kan forklares med økt aktivitet innen næringslivet i Kristiansund de siste årene, spesielt innen områder som er knyttet til olje- og gassvirksomheten. De siste årene har spesielt forbruket av diesel-, gass- og lett fyringsolje tatt seg opp i industrien og husholdninger. Innen tjenesteyting er det blitt vanligere med gass som energibærer. Dette kan skyldes den relativt lave prisen på petroleumsprodukter i forhold til elektrisitet. 1 For informasjon hvordan energibruken blir temperaturkorrigert henvises til vedlegg 2. Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

16 Primærnæringer (GWh) År Elektrisitet 0,9 0,7 0,9 1,0 6,6 Kull, kullkoks og petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall og avlut 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje 0,3 0,3 0,2 0,1 0,2 Tungolje og spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 1,2 1,0 1,1 1,1 6,8 Tabell 4-3 Stasjonær energibruk innen fiske, skogbruk og jordbruk [18]. Industri og bergverk År Elektrisitet 29,5 32,6 0,0 31,1 25,7 Kull, kullkoks og petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall og avlut 0,0 1,1 0,0 0,0 0,0 Gass 0,4 0,7 0,8 2,4 5,4 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje 12,1 17,3 17,9 26,7 29,5 Tungolje og spillolje 0,2 0,2 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 42,2 51,9 18,7 60,2 60,6 Tabell 4-4 Stasjonær energibruk innen industri og bergverk [18]. Tjenesteyting År Elektrisitet 102,9 121,2 128,9 137,8 136,1 Kull, kullkoks og petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall og avlut 0,2 0,2 0,3 0,2 0,0 Gass 1,1 1,3 1,7 1,3 1,1 Bensin, parafin 0,2 0,3 0,2 0,2 0,2 Diesel-, gass- og lett fyringsolje 11,0 12,2 12,1 11,4 12,5 Tungolje og spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 115,4 135,2 143,2 150,9 149,9 Tabell 4-5 Stasjonær energibruk innen offentlig og privat tjenesteyting [18]. Husholdninger (Boliger + fritidshus) År Elektrisitet 156,7 151,6 158,8 158,2 161,0 Kull, kullkoks og petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall og avlut 32,5 31,4 28,8 31,9 30,5 Gass 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

17 Bensin, parafin 4,8 4,6 3,7 2,4 1,9 Diesel-, gass- og lett fyringsolje 1,5 5,7 6,2 5,0 1,1 Tungolje og spillolje 0,0 0,0 0,0 0,3 0,1 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 195,7 193,5 197,7 197,9 194,7 Tabell 4-6 Stasjonær energibruk i husholdninger [18]. Sum stasjonær energibruk År Elektrisitet 290,0 306,1 288,6 328,1 329,4 Kull, kullkoks og petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall og avlut 32,7 32,7 29,1 32,1 30,5 Gass 1,7 2,2 2,7 3,8 6,6 Bensin, parafin 5,0 4,9 3,9 2,6 2,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje 24,9 35,5 36,4 43,2 43,3 Tungolje og spillolje 0,2 0,2 0,0 0,3 0,1 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 354,5 381,6 360,7 410,1 412,0 Tabell 4-7 Sum stasjonær energibruk innen primærnæringer, industri, tjenesteyting og husholdninger. Figur 4-3 viser energiforbruket i 2009 fordelt på de ulike energibærerne. Kristiansund kommune dekker en forholdsvis stor andel på 80 % av energibehovet med elektrisitet, noe som indikerer et potensial for energieffektivisering og/eller energiomlegging. 1 % 2 % 0 % 7 % Sum stasjonær energibruk 10 % 0 % 80 % 0 % Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje Tungolje og spillolje Avfall Figur 4-3 Fordeling av stasjonær energibruk i 2009 på de ulike energibærerne [18]. 4.3 Indikator for energibruk i husholdninger Indikatorer, eller såkalte nøkkeltall, er utvalgte data som benyttes til å belyse et problemområde. Tabell 4-8 viser stasjonær energibruk i husholdninger fordelt på antall husholdninger i Kristiansund kommune. Dette gir en indikator på hvilke energikilder som blir brukt i kommunen og hvor effektivt folk bor med hensyn på energibruk. Andre indikatorer kan være energibruk i husholdninger fordelt på innbyggertall, satt opp i tabell 4-9, eller energibruk per kvadratmeter boligareal. Energibruken per husholdning gir en interessant indikator på energieffektiviteten til befolkningen i kommunen. Det er imidlertid viktig å være varsom ved bruk av denne type indikator. Ulike kommuner kan ha vesentlige forskjeller i sammensetning av energibærere, gjennomsnittlig antall Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

18 personer per husholdning, bosettingsmønster med mer. Dette gjør at to vilkårlige kommuner ikke uten videre kan sammenlignes ut fra dette datagrunnlaget. For eksempel er Kristiansund en av kommunene i Norge med høyest befolkningstetthet, mens Tingvoll kommune er en typisk landlig kommune med spredt bebyggelse, forholdsvis store eneboliger eller gårdshus. Dette må overveies hvis de to kommunene skal vurderes opp mot hverandre. Energibruk per husholdning År Husholdninger Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje Tungolje og spillolje Avfall Sum Tabell 4-8 Total stasjonær energibruk i husholdninger i kommunen fordelt på antall husholdninger [18]/[19]. I perioden var energibruk til stasjonære formål i husholdninger på landsbasis rundt KWh, og har deretter hatt en nedadgående trend [20]. I 2006 var den til sammenligning ca kwh, noe som viser en betydelig reduksjon. Elektrisitet er den viktigste energi bæreren i de fleste kommuner, og frem til 2001 lå forbruket av elektrisitet på ca kwh. Kristiansund kommune ligger derfor godt under gjennomsnittet. Det bør muligens settes spørsmålstegn ved de lave elektrisitetsverdiene til Kristiansund, men ved innsamlingen av landsstatistikken brukes andre datakilder og metoder enn i den årlige energibalansen og elektrisitetsstatistikken, noe som kan resultere i avvik fra noen av disse kildene. Ved er den nest viktigste energikilden i husholdninger og utgjorde på landsbasis rundt 18 prosent av det totale energiforbruket i 2006, med ca kwh [20]. Ved har utgjort en større andel av energifordelingen etter den betydelige prisoppgangen på strøm vinteren 2002/2003. Figur 4-4 demonstrerer forbrukstrendene i Kristiansund kommune. Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

19 [kwh/husholdning] Lokal energiutredning 2011 Kristiansund kommune Energibruk per husholdning Avfall Tungolje og spillolje År Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet Figur 4-4 Utvikling i stasjonær energibruk per husholdning I Kristiansund og Frei. Det kan være interessant å beregne energibruk per beboer i husholdningen. Gjennomsnittlig antall personer per husholdning er på landsbasis 2,2 personer i dag [21]. Det finnes imidlertid ingen boligstatistikk for Kristiansund som angir antall beboere per husholdning. Stasjonær energibruk i husholdninger fordelt på totalt innbyggertall kan gi en tilnærmet indikator. Energibruk i husholdninger per innbygger År Elektrisitet Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje Tungolje og spillolje Avfall Sum Tabell 4-9 Stasjonær energibruk i husholdninger per innbygger i Kristiansund kommune [15]/[18]. En ser at utviklingen i energibruk per innbygger har gått noe ned de siste årene. Dette kan delvis skyldes bedre og flere nyere boliger med lavere energibruk enn tidligere samt bedre holdninger hos forbrukere når det gjelder energibruk og energisparing. Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

20 [kwh/innbygger] Lokal energiutredning 2011 Kristiansund kommune Energibruk per innbygger År Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet Figur 4-5 Utvikling i stasjonær energibruk i husholdninger per innbygger i perioden Forventet utvikling i stasjonær energibruk Til energiutredningen skal det lages en prognose for en sannsynlig utvikling av energietterspørselen, fordelt på energibærere og brukergrupper i kommunen. Prognosen forutsetter at aktivitetsnivå og energiforbruket i Kristiansund kommune er knyttet til antall innbyggere, og bygger på følgende forutsetninger: SSBs prognose for befolkningsutvikling. Her brukes statistikken som bygger på middels nasjonal vekst (MMMM). Forbruket innen husholdninger, tjenesteytende sektor og primærnæringer per innbygger i kommunen holdes konstant. Forbruket i industrien holdes uendret gjennom hele perioden. Datagrunnlaget for andre energibærere enn elektrisitet er forholdsvis tynt og det vil være stor usikkerhet knyttet til trender som trekkes på bakgrunn av dette. Grunnlagstallene er usikre, og husholdninger har ulike oppvarmingsmuligheter. Pris vil eksempelvis være avgjørende for hvilken energikilde som blir valgt i en periode. Siden det reelt kun er forbruket i husholdninger som henger direkte sammen med befolkningsutviklingen er det valgt å fremstille kun denne prognosen samt den totale stasjonære energibruken i kommunen. Husholdninger (Boliger + fritidshus) År Elektrisitet 168,0 170,7 173,3 175,9 178,7 181,0 183,4 185,9 188,3 Kull, kullkoks og petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall og avlut 31,8 32,3 32,8 33,3 33,8 34,3 34,8 35,2 35,7 Gass 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Bensin, parafin 2,0 2,0 2,0 2,1 2,1 2,1 2,2 2,2 2,2 Diesel-, gass- og lett fyringsolje 1,1 1,2 1,2 1,2 1,2 1,2 1,3 1,3 1,3 Tungolje og spillolje 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

21 Energibruk [GWh] Lokal energiutredning 2011 Kristiansund kommune Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 203,1 206,5 209,5 212,8 216,1 218,9 221,8 224,8 227,7 Tabell 4-10 Prognose for fermtidig stasjonær energibruk i husholdninger i Kristiansund. Sum stasjonær energibruk År Elektrisitet 342,5 347,8 352,5 357,6 362,7 367,2 371,7 376,4 380,8 Kull, kullkoks og petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall og avlut 31,8 32,3 32,8 33,3 33,8 34,3 34,8 35,2 35,7 Gass 6,7 6,7 6,7 6,7 6,7 6,7 6,8 6,8 6,8 Bensin, parafin 2,2 2,2 2,3 2,3 2,3 2,4 2,4 2,4 2,5 Diesel-, gass- og lett fyringsolje 43,9 44,1 44,4 44,6 44,8 45,0 45,2 45,4 45,6 Tungolje og spillolje 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 427,2 433,3 438,8 444,6 450,5 455,7 461,0 466,3 471,5 Tabell 4-11 Prognose for fremtidig stasjonær energibruk i Kristiansund kommune. Det er åpenbart at denne prognosen er svært usikker. Det kommer av at det er gjort rent matematiske beregninger ut fra gjennomsnittlig endring siste 10 år, at offentlig statistikk er ufullstendig, samt at man opererer med relativt små tall. Etter hvert som man får kjennskap til konkrete fremtidige endringer må man korrigere prognosen på grunnlag av dette. Fremskrevet energibruk 500,0 450,0 400,0 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0, År Avfall Tungolje og spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall og avlut Kull, kullkoks og petrolkoks Elektrisitet Figur 4-6 Prognose for stasjonær energibruk til og med Elektrisitet er den dominerende energibæreren i Kristiansund og endringer i energibruken som ikke inkluderes i denne prognosen kan være omfattende omlegging fra elektrisitet til vannbåren varme. NEAS har fått konsesjon for utbygging av fjernvarme som kan dekke opp til 28 GWh. Ytterligere energiomlegging kan komme som følge av økte elektrisitetspriser eller føringer fra offentlig hold ved bygging av boliger og næringsbygg. Enova har støtteordninger med formål å redusere/substituere bruken av elektrisitet med fornybar varme (se delkapittel 6.3 Energiomlegging). Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

22 Det eksisterer også støttordninger for kjøp av pelletskamin, pelletskjel og varmepumpe som kan bidra til å dreie energibruken bort fra elektrisitet og over på varme. Utviklingen i strømprisene vil kunne medføre at fordelingen av energibærere endrer seg ved at en del kunder som har reserve oljekjeler velger å bruke disse i stedet for elektrokjelene. Det forventes også økt vedfyring og en viss generell sparing ved høyere strømpriser. Naturgass er i ferd med å bli introdusert som et alternativ til allmenn bruk i vår region, og vil i første rekke kunne bli tatt i bruk i industrianlegg og mindre, lokale gassnett forsynt med tankbil fra ilandføringssteder som Tjeldbergodden. Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

23 5 Alternative løsninger for energiforsyning Beskrivelse av alternative energiressurser er hovedsakelig hentet fra Klima og energiplan for Kristiansund kommune , utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av miljøvernleder Aud Stølen, Øivind Johansen fra Tekniske tjenester og leder Andreas Sandvik. Arbeidsgruppen utarbeidet planen i samarbeid med Energuide AS [22]. 5.1 Bioenergi Det finnes ingen gode tall som angir skogarealet i Kristiansund kommune. Når det er snakk om skogareal i Kristiansund er det i all hovedsak skogarealet i Frei som gjelder. Tallene fra den gamle landbruksplana i Frei gir det beste anslaget for skogarealet. Produktiv skog dekar Balansekvantum m 3 Skogreist areal dekar Total stående kubikkmasse m 3 Tilvekst per år m 3 Tabell 5-1 Skogareal i Frei [23]. Omregnet til nyttbar varme fra forbrenning tilsvarer den anslåtte tilvekst per år ca. 5 GWh. Dette tallet er teoretisk nyttbar energi fra skogen, og er ikke korrigert for hensyn som bør tas som følge av for eksempel friluftsinteresser i bynær skog, kulturinteresser, økonomisk drivbart virke eller lignende. I Averøy er det ferdigbygd en stor pelletsfabrikk, med planlagt produksjon i 2011/12. Når produksjonen er satt i gang vil det bli stor tilgang til bioenergi i form av pellets i regionen. Dette vil forhåpentligvis kunne bidra til økt bruk av bioenergi istedenfor elektrisitet eller olje til fyring i kjeler. 5.2 Vindkraft Vindforholdene på kysten av Møre og Romsdal er i utgangspunktet godt egnet for utbygging av vindkraft. Flere aktører ønsker å bygge vindturbinparker i nabokommuner til Kristiansund. For Kristiansund sin del er det heller mangel på egnet areal enn vindforholdene som begrenser interessen for utbygging. For tiden arbeides det med prototyper for å utnytte offshore vindkraft. Skal utnytting av vindkraft bli særlig aktuelt i Kristiansund vil offshore vindkraft være mest aktuelt. 5.3 Bølgekraft De fysiske forholdene for utnytting av bølgekraft er sannsynligvis gode i Kristiansund, med nærhet til havet, lang kystlinje og flere sund. Som med vindkraft vil begrensningen være knyttet til å finne egnede lokaliteter for å installere bølgekraftverk. 5.4 Spillvarme Under produksjonen til industribedrifter blir det ofte sluppet ut spillvarme til luft eller vann uten at den nyttiggjøres til andre formål. Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av bygninger eller optimalisering av industriprosesser. Noen bedrifter med spillvarme ble kartlagt i NEAS' konsesjonssøknad om fjernvarme, og noen av de aktuelle kan nevnes: GC Rieber Oils er lokalisert på fiskeribasen, mellom Kirkelandet og Løkkemyra. Bedriften benytter damp i produksjonen og har i perioder betydelige mengder spillvarme. Rieber Oils vurderer å produsere større mengder biodiesel som et biprodukt til den øvrige produksjonen. Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

24 Algea AS er lokalisert i vestre ende av Løkkemyra. Bedriften bruker betydelig mengder energi, hovedsakelig til produksjon av damp. De har betydelige mengder overskuddsvarme som av ulike årsaker ikke er enkel å utnytte på kort sikt. 5.5 Solenergi Kraftproduksjon basert på solenergi er på kommersiell basis lite aktuelt i Norge da vi har tilgang på billigere løsninger for kraftproduksjon. Alternative bruksområder kan imidlertid være aktuelle, også for norske forhold. Disse baserer seg først og fremst på lokal kraftproduksjon og oppvarming Solcellepaneler Lokal strømproduksjon ved bruk av solcellepaneler. Dette er først og fremst aktuelt for hytter og andre enheter som ikke er koblet til distribusjonsnettet. Ved beskjedne strømbehov kan dette være et aktuelt system dersom avstanden til distribusjonsnettet er mer enn et par kilometer. Dette kan bli mer utbredt hvis teknologien forbedres, også for mer ordinær forsyning. Det krever imidlertid billigere solceller med høyere virkningsgrad og bedre batterikapasitet for lagring av elektrisiteten til bruk når solcellene ikke produserer Solfangere Aktiv solvarme ved at solfangere konverter solenergi til varme. Solfangere er vanligvis plane flater som varmes opp og avgir varmen til et medium som brukes til å varme opp bygningen. Vann er det mest brukte mediet for transport av varmen, og ved en hensiktsmessig løsning kan man erstatte mye av elektrisitetsbehovet til oppvarming av bolig og varmtvann med varme fra solvarmeanlegget Passiv solvarme Passiv solvarme er systemer hvor ingen aktive deler benyttes, det vil si at solenergien benyttes direkte til romoppvarming. Passiv solvarme utgjør i en gjennomsnittlig norsk bolig ca. 10 % av oppvarmingsbehovet i tillegg til at den reduserer fyringssesongen. Gjennom bevisst design kan denne andelen økes ved at mer solenergi slippes inn i bygningen og at god isolasjon og materialvalg bidrar til å holde på varmen lengst mulig. Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

25 6 Fremtidig energitiltak 6.1 Nasjonale energimål Fokuset for de nasjonale målsettingene i energisektoren er økt bruk av fornybare energikilder som vindkraft og bioenergi, energieffektivisering og omlegging av oppvarmingssystem i bygg fra elektrisitet til vannbåren varme. I St.prp. nr. 1 ( ) ble det foreslått en økning i fornybar produksjon og energieffektivisering tilsvarende 30 TWh i perioden For å oppnå dette ble det opprettet et fond på 20 milliarder kroner, der Enova forvalter avkastningen fra fondet som benyttes til støtteordninger for økt produksjon av fornybar energi og energieffektivisering [22]. Byggnæringen står for om lag 40 % av innenlands energibruk i Norge. Til tross for intensjonen i byggeforskriften om å senke energibruken vokser den i nye bygg, boliger og anlegg [24]. Spesielt nybygg etter 1997 har for stort energiforbruk i forhold til eldre bygningsmasse. Mangel på kunnskap og fokus på er årsaker til at mange ender opp med større energibruk enn nødvendig. Elektrisitet er en høykvalitets energibærer som først og fremst bør brukes til formål som krever elektrisitet. Myndighetene ønsker derfor en omlegging til bruk av en lavkvalitets energibærer, som vannbåren varme, til oppvarming av norske bygninger. Det totale energibruket i norske boliger og næringsbygg var i 2001 på 82 TWh. Av dette gikk 47 TWh til oppvarming av bygg, og 33 av de 47 TWh var oppvarming med elektrisitet. Det finnes et stort potensial for reduksjon av elektrisitetsbruk i norske bygg, og det er derfor ønskelig å ta i bruk andre oppvarmingsformer enn elektrisitet i langt større grad. 6.2 Støtteordninger og tiltak for energieffektivisering Når energien er overført til en forbruker er det sentralt for samfunnet at den brukes på en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet. Det er derfor viktig at det fokuseres på å redusere energi- og effektbehovet i bygg allerede på planleggingsstadiet eller ved renovering. Investeringene påvirker hvordan fremtidens energiløsninger utformes ved å legge rammer for hvordan energibruken kan forvaltes. Dette kan gjennomføres ved at kommunen stiller konkrete krav til nybygg ved vurdering av reguleringsplaner og byggesaker. Kommuneplanen er overordnet og angir mål og retningslinjer. Energi kan være et eget tema, men beskrives oftest bare i forbindelse med miljø eller bærekraftig utvikling. Kommunen kan og bør stille krav til beliggenhet, transportbehov, utnyttelse av solenergi m.m Enovas støtteprogram for Bolig, bygg og anlegg Enovas støtteprogram for Bolig, bygg og anlegg kan være et verktøy i kommunens energieffektiviserings-arbeid. Programmet gir støtte til prosjekter for energieffektivisering i eksisterende og nye næringsbygg, boliger, veilys, jernbane, veksthus, VAR-sektor 2 og idrett. Dersom det er ønskelig å søke må prosjektene inneholde fysiske/materielle tiltak med nødvendig planlegging, dokumentasjon og opplæring av personale. Som en del av programmet tilbyr Enova et nettbasert sammenligningsverktøy basert på de innrapporterte dataene som muliggjør en oversikt over kommunens resultater. På denne måten kan kommunen kartlegge energibruken i de kommunale bygningene nøyaktig og sette seg konkrete energimål. Kommunen kan i tillegg aktivt oppmuntre/påby andre bedrifter til å benytte seg av programmet. Støttebeløpet vil normalt ikke overstige 30 prosent av investeringen til prosjektet. Nivået ligger normalt mellom 0,2 og 0,5 kr/kwh redusert eller produsert energi årlig. Bygningsnettverkets energistatistikk for 2007 kan finnes på [24]. 2 VAR-sektoren omfatter produksjon og distribusjon av vann, avløpsnett, sluttbehandling av avfall m.m. Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

26 Se Enovas program for Bolig, bygg og anlegg for mer informasjon og mulighet til å søke om støtte: Teknisk forskrift 2010 (TEK 2010) Fokusering på energieffektivisering er fremtidsrettet. Det kommer stadig nye forskriftskrav, og en bevisst energipolitikk vil gjøre det lettere å møte de nye kravene. I 2007 ble Teknisk forskrift til planog bygningsloven endret. Forskriften omhandler blant annet isoleringskravene til boliger, og skal sikre god energieffektivisering i alle nye og ombygde bygninger. Målet er 25 % reduksjon i energibehovet til bygninger, og etter 1. august 2009 må alle prosjektere etter TEK 2007 [25] Holdninger og energieffektivisering Den største forbrukeren av stasjonær energi i Kristiansund kommune er husholdninger. Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. Endringer i befolkningenes holdninger kan gi en betydelig reduksjon i elektrisitetsforbruket og gi et stort bidrag til kommunens arbeid med energieffektivisering. Mangel på kunnskap og fokus på området er årsaker til at mange ender opp med større energibruk enn nødvendig. Kommunene rådes til å utvikle kompetanse på området, og integrere den med annen kommunal politikk. Tiltak som kan være med på å redusere energibruken er: Reduksjon av innetemperatur i bygninger. Senking av gjennomsnittstemperatur med 1 ⁰C over et år kan gi en årlig besparelse i boliger på 1000 kroner. Reduksjon av temperatur på varmtvann. Oppvarmingen av varmvann utgjør omkring ¼ av energibruken i en vanlig bolig. Redusert temperatur gir derfor et betydelig mindre oppvarmingsbehov. Bruk av lavenergipærer og annen lavenergiapparatur. Styring av energi/ sentraldriftsystem. Dette er spesielt gunstig i større bygninger der byggets energibruk kan styres fra en sentral, og unødvendig energibruk kan lukes bort. Kombinert med andre tiltak som vannbåren varme kan et styringssystem gi en energibesparelse på % i energibruken. Slå av belysningen i rom som ikke er i bruk. Bygging av lavenergi-/passivhus (se figur 6-1 nedenfor). For mer informasjon om lavenergihus jfr. vedlegg 3, avsnitt V Solenergi. Barrieren mot økt bygging av lavenergihus er at kostnaden for et nytt lavenergihus ligger på 5-10 % sammenliknet med et vanlig hus. Dette vil utgjøre et beløp på for en ny enebolig. Dersom folk er oppmerksom på energibesparelsene et slikt hus kan ha, vil de se gevinsten på lang sikt. Tilskudd til redusert energibruk i industrien. Støtten kan utgjøre inntil 20 % av dokumenterte kostnader. Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

27 Figur 6-1 Lavenergihus som blant annet utnytter energien fra passiv solvarme [26]. 6.3 Energiomlegging Til oppvarmingsformål er det ønskelig å oppnå en omlegging fra elektrisitet, som er en høyverdig energibærer, over til en lavverdig form for energibærer. Dette er et viktig mål for Enova, og det kan søkes om støtte til denne typen prosjekter gjennom program som Bolig, bygg og anlegg (jfr. avsnitt 6.2.1). I tettbygde strøk og byer er fjernvarme basert på avfall eller biobrensel det mest nærliggende alternativet for energiomlegging i større omfang, men mangel på en skikkelig infrastruktur for vannbåren varme bremser utbyggingen av fjernvarmesentraler. Installasjon av vannbåren varme er mest lønnsomt i nybygg eller ved totalrenovering av eksisterende bygg, noe som fører til at utbyggingshastigheten blir begrenset. En studie foretatt for Enova anslår et potensial for utbygging av fjernvarme og lokale varmesentraler på omkring 7,5 TWh frem mot 2020 uten økonomisk støtte [27]. En viktig forutsetning for denne kalkylen er at man ved nybygging og rehabilitering av eldre bygg installerer vannbåren varme i langt større grad enn man har gjort tidligere. Andre løsninger som kan erstatte elektrisitet som oppvarmingskilde er varmepumper, pelletskjelr og pelletskaminer. NEAS startet ved årsskiftet 2008/09 salg av varmepumper. Mange av kundene har merket en besparelse i strøm etter de installerte en varmepumpe. På sikt kan også solcellepaneler være en aktuell løsning, men dette krever teknologiutvikling. Det finnes i dag en rekke støtteordninger for kommuner til prosjekter innen økt produksjon av annen fornybar energi enn elektrisitet i norske bygg. Noen av de mest sentrale kan nevnes her [28]: Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

28 Tilskudd for kjøp av pelletskamin, pelletskjel eller varmepumpe for husholdninger. Tilskuddet er på 20 % av dokumenterte kostnader opptil et maksimalt støttebeløp på 4000 kr for pelletskamin og kr for varmepumpe/pelletskjel. Tilskudd til foredling av biobrensel. For prosjekter innen uttak og foredling av biobrensel som overstiger en viss energimengde gis det støtte for anleggsutstyr for uttak fra skog, transport, flishogging, terminal, tørking og lager av skogsvirke på inntil 40 %. For videreforedling til pellets og briketter er støtten på inntil 25 % av dokumenterte kostnader. Støtteordning for utbygging av vannbåren varme. Støttebeløpet varierer ut fra prosjektets størrelse og behov. Energikilder som omfattes av programmet er bioenergi, avfall, varmepumper og spillvarme. Tilskudd til utbygging av vindkraft. Dagens ordning for støtte til vindkraft baserer seg på støtte på inntil 25 % av investeringskostnader. Denne ordningen blir fra 1. januar 2008 erstattet av et fast påslag på 8 øre/kwh produsert elektrisitet i inntil 15 år. 6.4 Lokale prosjekter i Kristiansund kommune Fjernvarmenett Fjernvarme er det mest energifleksible distribusjonssystemet for varme. Det kan til enhver tid utnytte flere ulike energikilder som bioenergi, spillvarme, olje, gass m.m. Videre kan også eventuelle fremtidige, fornybare energikilder kunne implementeres. Fjernvarme kan blant annet bidra til lokal verdiskapning og redusert bruk av elektrisk kraft til oppvarming. NEAS fikk i 2009 konsesjon fra NVE til å bygge ut fjernvarme i Kristiansund. Konsesjonene gjelder for to områder, hhv Kirkelandet-Hagelin og Løkkemyra. Total installert effekt for hele konsesjonsområdet kan bli på inntil 21 MW, hvorav 6 MW er sjøvarmepumpe som grunnlast, mens 15 MW er gasskjeler som spisslast. Total investering for dette alternativet er anslått til 113 MNOK. NEAS ønsker å samarbeide med de lokale energiselskapene for å bygge videre på kompetansen innen fjernvarme på Nordmøre, og knytte seg opp mot nasjonale fagmiljø [29]. Det er prioritert et utbyggingsalternativ med fellesanlegg for områdene Kirkelandet sentrum, Hagelin og Løkkemyra. Distribusjonsnettet for fjernvarme er illustrert i figur 6-2. Fjernvarmepotensialet innen de to områdene er utredet, og det er sett på en overføringslinje som knytter sammen de to områdene på Kirkelandet og Nordlandet. Varmesentralen ønskes plassert i Hagelin og vil være basert på en sjøvannsvarmepumpe som grunnlast og en gasskjel som spisslast. I det prioriterte alternativet vil varmepumpen ha en effekt på 6 MW, mens to gasskjeler vil ha en installert effekt på totalt 15 MW. Total energiproduksjon fra fjernvarmesentralen kan bli inntil 28 GWh i et litt lengre perspektiv. Varmepumpen vil dekke opp mot % av all energi til fjernvarmesystemet. Store kunder vil være St.Hanshaugen VGS og Kristiansund sykehus, Helse Midt-Norge. Videre har NEAS søkt om en utvidelse av konsesjonen for å koble opp mot varmenett ved Atlanten Kunstisbane. Kunstisbanen gikk konkurs i april Kristiansund kommune kjøpte konkursboet, og ønsket et samarbeid med NEAS som derfor kjøpte varmeanlegget og har ansvar for varmelevering til kundene. Man ønsker også å knytte dette varmenettet mot det planlagte fjernvarmenettet i området Kirkelandet-Hagelin og har derfor økt om en utvidelse av konsesjonsområdet. En eventuell utvidelse er anslått til å gi et økt varmebehov på 1,6 GWh, og kreve en ekstrakostnad på 2,5 MNOK. I konsesjonssøknaden er også bedrifter som Algea og GC Rieber Oils nevnt som bedrifter med overskuddsvarme/spillvarme som kan benyttes i fjernvarmenettet. Dette vil først og fremst være aktuelt på litt lengre sikt. Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

29 Figur 6-2 Oversiktsbilde over fjernvarmekonsesjonsområde [29] Klima- og energiplan Klima- og energiplan for Kristiansund kommune ble vedtatt i april 2009 [22]. Den er utarbeidet med økonomisk bistand fra Enova, som derfor har satt en del krav ved utarbeidelsen av planen. Gjennom arbeidet er det blant annet sett på potensielle endringer i energibruk i Kristiansund kommune i de kommende årene. Det har vist seg at kommunen ikke har gode rutiner på oversikt over intern energibruk, og i den sammenheng er det utviklet ulike mål som skal opp til vurdering ved slutten av perioden. Kommunen skal blant annet kartlegge energibruken og sparepotensialet i kommunale formålsbygg og iverksette effektiv energistyring i kommunale bygg. Utdrag fra mål for organisasjonen Kristiansund kommune: Kommunen skal redusere spesifikk energibruk i egne bygg med 10 % innen 2012, og med 20 % innen Ny fornybar energi og/eller fjernvarme skal dekke minimum 5 % av kommunens oppvarmingsbehov innen 2015 og 10 % innen Elektrisitetsbruken hos hver enkel husstand skal i snitt reduseres med 5 % fra 1990 til 2012, og med 20 % innen 2020 uten at andelen fornybar energi reduseres. I forhold til fjernvarmeplanene omtalt i forrige avsnitt er følgende tiltak satt: "Ved etablering av fjernvarmeanlegg vil kommunene krev tilknytningsplikt for nye boligfelt, nye bygg og større rehabiliteringer av bygg der fjernvarme er tilgjengelig". For mer informasjon henvises til Klima- og energiplan for Kristiansund kommune [22]. Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

30 6.5 Fremtidige omstruktureringer i Kristiansund kommune Bygging av nye næringsbygg og boligfelt Ved nybygging vil energibehov vanligvis øke. I Kristiansund kommune planlegges det bolig- og næringsutbygging i flere områder. Blant boligplanene i kommunens reviderte arealplan gjeldende fra 2009 finner man Skorpa, Jørihaugen på Frei, Rensvik samt fortetting i Karihola og Kristiansund sentrum. I tillegg kommer flere områder vedtatt i tidligere arealplaner som foreløpig ikke er ferdig utbygd. Dette gjelder blant annet områder på Dalabukta vest, Draget/Sommero, Sæter, Bolga, Frei sentrum og Ørnvika vest. I tillegg kommer fortetting i eksisterende områder. Et alternativ for områdene er lokale varmesentraler med biobrensel eller varmepumper som spisslast. Dette vil kreve satsing på installasjon av vannbåren varme i nybygg og ved rehabilitering av eksisterende bygg. Figur 6.3 og tabell 6.1 viser oversikt over nye boligområder i den reviderte arealplanen [30]. Navn/beliggenhet Areal (da) Antall boliger Skorpa Jørihaguen vest /150 Rensvik/Sandtjønn Torvhaugen øst Sum Tabell 6-1. Mulige nye boligområder i Kristiansund kommune Figur 6.3. Nye boligområder i Kristiansund kommune [30] Det er spesielt i arbeidet med å vurdere utvikling energibruk i nye områder som Skorpa og områder med bruksendring som Kristiansund sentrum at kommunen kan spille en viktig rolle. Et viktig virkemiddel for konvertering fra elektrisitet vil være sterkere kommunale føringer for hvilke oppvarmingssystemer som velges i nye boliger, eller sterkere krav til bruk av vannbåren varme i byggeforskriftene. Det er også en sterk økning i etterspørselen etter næringsområder i Kristiansund. For å svare på disse utfordringene har kommunen har kommunen i arealplanen tilrettelagt for utvikling av nye nærinsarealer på Kvennbergmyran, Husøya/Bolgneset, Storbakken øst og Dalasundet. Totalt utgjør disse områdene et areal på 950 da. For næringsområder varierer det ganske mye hvilket energibehov de har. Hvilke påvirkninger utbyggingen av nye næringsområder vil ha for energisystemet, eksempelvis planlagt fjernvarmeutbygging, vil derfor avhenge mye av hvilken type næringsvirksomhet som etablerer seg i de ulike områdene. Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

31 6.5.2 Endring i regionalnettet Kristiansund har en forsyningsstruktur med i alt fem transformatorstasjoner, to beliggende i Frei og tre i Kristiansund. Alle stasjonene har 66 kv innmating og er bygd tidlig på 50-tallet (jfr. kapittel 3 Dagens lokale kraftsystem). I 2007 ble en omfattende tilstandsvurdering av transformatorstasjonene gjort sammen med en vurdering av nettstrukturen. Resultatet av vurderingene førte til vedtak om en omstrukturering i regionalnettet med påfølgende konsesjonssøknad til NVE [31]. Søknaden ble innvilget i mai 2011, og etter planen skal dagens 5 transformatorstasjoner reduseres til 2. Videre skal strekningen mellom dagens Kristiansund transformatorstasjon og Nordlandet transformatorstasjon oppgraderes fra 66 til 132 kv. Dette vil gi større kapasitet og bedre leveringssikkerhet på lang sikt. Oppgraderingen betyr også omlegging fra luftlinje til kabel på den aktuelle strekningen. Saneringen av flere av dagens stasjoner gir også behov for oppgraderinger og forsterkninger i distribusjonsnettet på 11 kv-nivå. Det er planlagt i overkant av 20 km med nytt kabelnett, noe som vil bety at grøftetraseér må åpnes, eventuelt nye graves. Omleggingene vil gi et mer robust distribusjonsnett med større kapasitet som fører til bedre leveringssikkerhet for kundene [31]. Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

32 Ordforklaringer Strøm Spenning Elektrisk strøm er et mål på hvor mange elektriske ladninger som passerer et gitt ledersnitt i øyeblikket. Strøm har enheten ampere [A]. Elektrisk spenning er et mål på hvor stor kraft strømmen blir drevet med. Spenning har enheten volt [V]. 1 kv = 1000 V. Høyspenning er definert som spenning over 1 kv Effekt Energi Stasjonær energi Sentralnett Regionalnett Distribusjonsnett Transformator Krafttransformator Ytelse eller energi pr. tidsenhet. Energi er et produkt av strøm og spenning, og har enheten watt [W]. 1 MW = 1000 kw = W Effekt brukes også om ulike komponenters evne til å produsere, omforme eller forbruke elektrisk energi. Arbeid over en tidsperiode, et produkt av effekt og tid. Energi har enheten watt-time [Wh]. 1 TWh = GWh = MWh = kwh = kwh All energibruk til innenlands bruk unntatt energi til transportformål. Ledningsnett som overfører elektrisitet mellom landsdelene og mellom Norge og utlandet. Sentralnettet i Norge eies og drives av Statnett. Ledningsnett som overfører elektrisitet mellom og innen fylker og større kommuner. Eier og drives i all hovedsak av store og middelstore energiselskap. Ledningsnett som fordeler elektrisitet rundt til sluttbrukere innen en kommune. Eies og drives av energiselskap som har områdekonsesjon i den aktuelle kommunen. Apparat som omformer elektrisitet mellom ulike spenningsnivåer. Ytelsen oppgis i volt-ampere [VA], som i denne utredningens sammenheng er tilnærmet likt W. 1 MVA = kva = VA Transformator i sentralnettet, mellom sentral- og regionalnett, mellom regional- og distribusjonsnett, mellom sentral-/regionalnett og kraftstasjoner eller mellom sentral-/regionalnett og kraftkrevende sluttbrukere. Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

33 Fordelingstransformator Nettstasjon Generator ILE KILE Fjernvarme Biobrensel Vannbåren varme Transformator i distribusjonsnettet mellom høyspent og lavspent. Mastearrangement eller lite bygg inneholdende en eller flere fordelingstransformatorer og fordelingsanlegg for lavspent. Apparat som produserer elektrisitet. Blir drevet av en turbin med vann, damp, gass, diesel og annet som energikilde. Ikke levert energi. Begrep innført for NVEs reguleringsregime i forbindelse med incitamenter til at nettselskapene skal søke å opprettholde en stabil og sikker elektrisitetsforsyning. Kvalitetsjustert inntektsramme for ikke levert energi. Begrep innført av NVE i forbindelse med ILE. System der en produserer varme ved forbrenning av avfall, biobrensel eller annet, eller benytter spillvarme, eller henter varme fra jord, luft eller sjø og overfører varmen i et lukket system over kortere eller lengre avstander. Varmen benyttes til oppvarming av bygninger. Brensel som har sitt utgangspunkt i biomasse. Finnes i fast, flytende eller gassform. Eksempelvis ved, pellets, briketter, flis, bark, biodiesel etc. System som varmer opp bygninger ved hjelp av varmt vann som fordeles rundt til radiatorer eller til vannrør i gulv. Varmen produseres i en lokal fyrkjele eller utveksles fra et fjernvarmenett. Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

34 Referanser [1] Stortinget. Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi. Kgl. res [2] NVE. Forskrift om energiutredninger. Tilgjengelig fra: [3] NEAS. Årsrapport og årsregnskap for Tilgjengelig fra: [4] Kristiansund kommune. [5] Vestbase AS. Info - Generelt/intro. Tilgjengelig fra: [6] Møreforskning Molde AS. Ringvirkninger av petroleumsvirksomheten i Kristiansundsregionen. Arbeidsrapport M [7] Kristiansund kommune. Kart. Tilgjengelig fra: [8] REN. REN mal for lokal energiutredning. Tilgjengelig fra: [9] Nordmøre Energiverk AS. Nettets tilstand og antatte investerings- og vedlikeholdsbehov i årene som kommer [10] NVE. Avbruddsstatistikk Tilgjengelig fra: pdf?epslanguage=no [11] Nordmøre Energiverk AS. FASIT [12] Istad Nett AS. Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal [13] NVE. Kraftbalansen i Norge mot Tilgjengelig fra: pdf.2005 [14] Statistisk Sentralbyrå. Om statistikken - befolkningsframskrivninger. Tilgjengelig fra: [15] Statistisk Sentralbyrå. Kommunefordelt befolkningsstatistikk Tilgjengelig fra: [16] Statistisk Sentralbyrå. Framskrevet folkemengde etter kjønn og alder i 9 alternaltiver ( ). Tilgjengelig fra: lside=selecttable/hovedtabellhjem.asp&kortnavnweb=folkfram Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

35 [17] Statistisk Sentralbyrå. Om statistikken. Tilgjengelig fra: [18] Statistisk Sentralbyrå. Energibruk, etter kilde og forbruksgruppe. Tilgjengelig fra: &PLanguage=0&tilside=selecttable/MenuSelP.asp&SubjectCode=01 [19] Statistisk Sentralbyrå. Privathusholdninger, etter husholdningstype. lside=selecttable/hovedtabellhjem.asp&kortnavnweb=familie [20] Statistisk Sentralbyrå. Fortsatt lavt strømforbruk i husholdninger Tilgjengelig fra: [21] Statistisk Sentralbyrå personer bor alene. Tilgjengelig fra: [22] Kristiansund kommune. Klima- og energiplan for Kristiansund kommune Tilgjengelig fra: [23] Kristiansund kommune. Landbruksplanen. [24] Enova. Bolig, bygg og anlegg. Tilgjengelig fra: [25] Enova. TEK Tilgjengelig fra: _1_.pdf [26] GEMINI Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF. Her er lavenergikontoret. Tilgjengelig fra: [27] Enova [28] Enova. Tilgjengelig fra: [29] Nordmøre Energiverk AS. Konsesjonssøknad fjernvarme Kristiansund [30] Kristiansund kommune. Forslag til planprogram, kommuneplanens arealdel [31] Nordmøre Energiverk AS. Konsesjonssøknad. Omstrukturering av regionalnettet i Kristiansund Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

36 Vedlegg V-1 Kraftsituasjonen i Møre og Romsdal Status for kraftsituasjonen i Møre og Romsdal er hovedsaklig hentet fra Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal 2009 [I], utarbeidet av Istad Nett AS. V-1.1 Overblikk Kraftsituasjonen i Møre og Romsdal har skapt store lokale og nasjonale utfordringer. Det totale kraftforbruket i 2010 kom på 10,5 TWh, noe som ga et underskudd (forutsatt middelproduksjon) på omtrent 3,3 TWh. For å sikre en tilstrekkelig leveringssikkerhet til forbrukerne i området er det satt i gang betydelige tiltak for å sikre kraftbalansen. Dette omfatter både forsterkninger av linjer inn til området og kraftutbygging lokalt. Avbruddstatistikk viser nå at den største økningen i levert energi de siste årene har vært i Møre og Romsdal og Hordaland, og Statnett anser kraftsituasjonen i Midt- Norge som normal denne sesongen (sommer 2009) [II]. Dette kan skyldes tiltak som blant annet utbyggingen av reservekraftverk på StatoilHydro Tjeldbergodden og Nyhamna, samt den reduserte produksjonen på Hydro Aluminium i Sunndal. V-1.2 Stasjonær energibruk i Møre og Romsdal Møre og Romsdal hadde i 2007 et stasjonært energiforbruk på 14,9 TWh. Stasjonært energibruk omfatter all netto innenlands energibruk unntatt energi til transportformål. Av dette ble 79 % av forbruket dekt av elektrisitet. Tilsvarende tall for elektrisitet på landsbasis var ca. 65 %. Den høye andelen elektrisitet skyldes først og fremst aktiviteten innen den kraftintensive industrien. Figur V- 1.1 viser energiforbruket i 2007 fordelt på de ulike energibærerne. Figur V-1.1 Stasjonært energiforbruk i Møre og Romsdal fordelt på ulike energibærere, 2007 [III]. Tallene for energibærerne er hentet fra SSBs offentlige statistikker [III]. Denne statistikken er utarbeidet til bruk i de lokale energiutredninger og har en viss usikkerhet, spesielt for ved og treavfall. Statistikken gir likevel gode tall for å demonstrere trendene i energibruk. Statistikker for 2008 er ikke publisert. Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

37 V-1.3 Elektrisitetsforbruk og kraftproduksjon V Kraftforbruk Utvidelser innen den kraftintensive industrien i Møre og Romsdal har ført til en enorm økning i forbruk av elektrisitet. Det totale elektrisitetsforbruket i Møre og Romsdal i 2010 kom på 10,5 TWh, hvorav kun 4,3 TWh gikk til alminnelig forsyning. Energibruken i den kraftintensive industrien økte fra 3,4 TWh til 6,2 TWh i perioden Dette tilsvarer en økning på 82 %. Dette er noe lavere i 2008 da energibruken i kraftintensiv industri var på 7,0 TWh. Nedgangen skyldes den midlertidige nedstengningen av produksjonslinjen SU3 ved Hydro Aluminium på Sunndalsøra. Den kraftintensive industrien i Møre og Romsdal består i dag av: Hydro Aluminium AS på Sunndalsøra. Hustadmarmor AS på Fræna. StatoilHydro Tjeldbergodden på Tjeldbergodden. Ormen Lange og Nyhamna i Aukra. Figur V-1.2 viser utviklingen i elektrisitetsforbruket i perioden Figuren viser at forbruket innen alminnelig forsyning har holdt seg forholdsvis konstant, mens den kraftintensive industrien har opplevd en kraftig vekst siden Figur V-1.2 Utvikling i elektrisitetsforbruk perioden [I]. V Produksjonskapasitet I et år med normale tilsig er den totale produksjonskapasiteten i Møre og Romsdal 7,1 TWh. Hydro Aluminium i Sunndal har alene et forbruk på ca 4 TWh i et normalår. Om produksjonslinja ved SU3 blir startet opp igjen øker dette med ytterligere 1,2 TWh. Sammenligning av forbruk og produksjonskapasitet viser at fylket har gått fra god balanse mellom forbruk og produksjon for få år siden rundt tusenårsskiftet, til et betydelig kraftunderskudd. Figur V- 1.3 nedenfor viser utviklingen i elektrisitetsforbruk de siste 14 årene, samt forventet forbruk og produksjon frem mot I 2008 hadde fylket en differanse mellom produksjon og forbruk på 4,3 TWh. Dette tilsvarer i underkant 24 ganger NEAS' årlige middelproduksjon. Prognosen viser at underskuddet vil vokse til 5,7 TWh i 2015 og 7,4 TWh i 2025 forutsatt middelproduksjon, ingen ny produksjon og basis Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

38 vekstscenario for alminnelig forsyning. En stor del av den forventede økningen i underskuddet på energibalansen skyldes utvidelser i kraftkrevende industri blant annet ved Nyhamna på Aukra samt en mulig oppstart av Ironman-prosjektet på Tjeldbergodden. Figur V-1.3 Prognose for energiforbruk i Møre og Romsdal, [I]. V-1.4 Tiltak og investeringer På kort sikt er det svært vanskelig å gjøre noe med kraftbalansen uten å stenge deler av den kraftintensive industrien i anstrengte perioder. På grunn av begrenset overføringskapasitet inn til landsdelen og en energiproduksjon nesten utelukkende basert på vannkraft, vil man med dagens situasjon få store problemer med forsyningssikkerheten ved et tørrår. Alternativ til nedstenging av kraftintensiv industri vil bare kunne påvirke deler av kraftforbruket innen alminnelig forsyning. Lokalt vil likevel slike tiltak kunne påvirke behovet for nettforsterkninger. Den store utfordringen kan løses ved massiv overføring av kraft inn til regionen fra områder med kraftoverskudd og/eller ved etablering av ny produksjonskapasitet. Dersom underskuddet skal dekkes ved overføring til regionen vil eksisterende nett ikke ha tilstrekkelig overføringskapasitet. V Ny overføringskapasitet Det viktigste tiltaket for fylket er en ny 420 kv ledning fra Ørskog til Fardal som skal stå ferdig i Ledningen mellom Ørskog og Fardal vil gi økt importkapasitet på 700 MW. I løpet av 2009 ble det fullført et prosjekt med spenningsoppgradering av Klæbu-Nea fra 300 til 420 kv, samt ny 420 kv ledning til erstatning for eksisterende 300 kv ledning mellom Nea og Järpströmmen i Sverige. Det er i tillegg nødvendig med forsterkninger av det eksisterende nettet som følge av økt overføringsbehov internt i fylket og behov for nettilknytning av ny produksjon og industri. Over 50 % av ledningslengden på regionalnettet på 66 og 132 kv nivå er eldre enn 40 år. Da det regnes med en samfunnsøkonomisk levetid på 50 år viser dette et klart reinvesteringsbehov for de kommende årene. V Tiltak for å håndtere svært anstrengte kraftsituasjoner Statnett ferdigstilte i løpet av 2007 og 2008 reaktive kompenseringsanlegg som har hevet importkapasiteten til fylket med omtrent 200 MW. Blant prosjektene har Statnett klargjort ett Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

39 reservekraftverk på Tjeldbergodden og ett på Nyhamna. Begge har en kapasitet på 150 MW og er kun for bruk ved en svært anstrengt kraftsituasjon. Bruken av mobile gasskraftverk har vært svært omdiskutert på grunn av de høye CO 2 -utslippene, men situasjonen ansees som såpass alvorlig at det må tas i bruk drastiske virkemidler for å sikre forsyningen på kort sikt, til mer permanente og bedre miljømessige løsninger er på plass. V-1.5 Ny produksjon Per i dag er elektrisitetsproduksjonen i regionen fullstendig dominert av vannkraft. Figur V-1.4 illustrerer at det kun har vært en økning i kraftproduksjonen på 15 % de siste 20 årene. Det finnes imidlertid flere prosjekteringsplaner som for eksempel verdens største offshore vindpark, Havsulprosjektet, samt et nærmere tresifret antall vannkraftverk der det overveiende flertallet er småkraftverk med effekt under 10 MW. Tabell V-1.1 viser dagens produksjonsfordeling. Figur V-1.4 Kraftproduksjon, historisk utvikling [I]. Type kraft Tilgjengelig vintereffekt [MW] Installert effekt [MW] Middelproduksjon [TWh] Vannkraft ,50 Vindkraft ,46 Varmekraft ,19 Total ,16 Tabell V-1.1 Oversikt over tilgjengelig effekt og middelproduksjon [I]. V Vannkraft Den totale vannkraftproduksjonen i Møre og Romsdal er 6,5 TWh i et normalår. De gjenværende ressursene som ikke er vernet har form av mindre prosjekter, eller er opprustning av eksisterende kraftverk. De fleste prosjektene er kraftverk med under 10 MW installert ytelse og faller da under definisjonen småkraftverk. For kraftverk under 10 MW benytter man gjerne følgende definisjoner: Mikrokraftverk: Minikraftverk: kw kw Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

40 Småkraftverk: kw NVE har laget en metode for automatisk ressurskartlegging av små kraftverk i vassdrag, og har slik kartlagt småkraftpotensialet i Norge. Kategori (installasjon og utbyggingskostnad) Antall Total effekt [MW] Midlere årsproduksjon [GWh] Samlet plan kw Under 3 kr pr. kwh kw kw kr pr. kwh kw kw Sum potensial Aktuelle prosjekter Tabell V-1.2 Potensial for småkraft i Møre og Romsdal [IV]. Denne oversikten ble sist oppdatert i juni 2005 [V] og det er derfor en del av prosjektene i tabellen ovenfor som er blitt utbygd eller er i ferd med å bli utbygd. Oversikten viser det totale potensialet og tar ikke hensyn til miljømessige og økonomiske faktorer, og det er derfor langt i fra alle de nevnte prosjektene som er realiserbare. Dette demonstreres i tabell V-1.2 av tallene for aktuelle prosjekter satt sammenholdt med tallene for sum potensial. Tallene fra samlet plan for vassdrag er basert på manuell kartlegging og må derfor regnes som forholdsvis korrekte. De øvrige tallene som er basert på den digitale ressurskartleggingen er imidlertid beheftet med en viss usikkerhet, blant annet regner man med en usikkerhet i kostnadsgrunnlaget på ± 20 % [IV]. Figur V-1.5 viser utbyggingspotensialet for småkraft i Møre og Romsdal for hver kommune sammen med potensialet funnet gjennom tidligere kartlegginger i samlet plan for vassdrag. Av figuren ser man at det er særlig Stranda, Volda og Ørsta på Sunnmøre, Rauma og Nesset i Romsdal, samt Sunndal og Surnadal på Nordmøre som har største potensial av kommunene i fylket. I løpet av 2010 er produksjonskapasiteten til fylket utvidet med drøyt 60 GWh på grunn av nye småkraftverk. Figur V-1.5 Utbyggingspotensial for småkraft for de ulike kommunene i Møre og Romsdal [I]. Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

41 V Vindkraft Enova gir støtte for å realisere vind-, vann- og biokraftprosjekter. Tabell V-1.3 viser en oversikt over planlagte prosjekter. Den eksisterende Smøla vindpark er Nord-Europas største vindpark med en installert effekt på 150 MW. Installert effekt Middelproduksjon Vindkraftverk [MW] [GWh] Status Smøla vindpark Idriftssatt Harøy vindpark 4 11 Idriftssatt Totalt eksisterende Haram vindpark Konsesjonsgitt 2008 Haugshornet Konsesjonsavslag, anket Havsul I Konsesjonsgitt 2008 Skardsøya Konsesjonssøkt Total ny Tabell V-1.3 Vindkraftprosjekter i Møre og Romsdal [I]. V Gasskraft Statnett har i løpet av 2008 og 2009 klargjort ett reservekraftverk på Tjeldbergodden og Nyhamna. Begge kraftverkene har en ytelse på 150 MW, og skal bare settes i produksjon ved en svært anstrengt kraftsituasjon. Så langt har reservekraftverkene kun vært i drift for vedlikehold. Det er også blitt gitt konsesjon til et gasskraftverk på 450 MW i Fræna. Prosjektet fikk konsesjon i 2010 med krav om CO 2 - rensing fra dag én. Prosjektet er foreløpig lagt på is pga negative tilbakemeldinger fra myndighetene angående finansieringsmodeller for bygging av kraftverket, jfr. pressmelding fra Industrikraft Møre, men kan bli tatt opp igjen dersom det kommer nye politiske signaler. V Bioenergi og andre energibærere Framtidige anlegg under bygging, planlegging eller vurdering: Utvidelse av søppelforbrenningsanlegget i Ålesund, inkludert en 4 MW dampturbin. Etablering av fjernvarmenett i Ørsta (2009). Videre utbygging av fjernvarmenett i Molde. Fjernvarmenett i Kristiansund. Bruk av gass fra Nyhamna ved Hustadmarmor. Bygging av BioWood Norway pelletsfabrikk på Averøya. V-1.6 Oppsummering Møre og Romsdal På grunn av de store anleggene med kraftintensiv industri i fylket vil en effektivisering i bolig og næringssektoren med omfattende reduksjon av energibruk og konvertering til andre energikilder ha begrenset innflytelse på kraftbalansen. Såfremt det ikke skjer en nedbygging av den kraftintensive industrien må man derfor sørge for økt importkapasitet og økt lokal produksjon av elektrisitet for å sikre forsyningssikkerheten i fylket. Utbyggingen av ny produksjonskapasitet har vært liten de siste tiårene. For ny produksjon er det først og fremst vindkraft og gasskraft som kan yte et betydelig bidrag for å dekke underskuddet på kraftbalansen. Reaktiv kompensering vil øke importkapasiteten, noe som vil være essensielt for Møre Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

42 og Romsdal. Hvorvidt de aktuelle prosjektene blir realisert er blant annet avhengig av konsesjonsvedtak og rammebetingelser som gir tilstrekkelig lønnsomhet for investeringene. For ytterligere informasjon vises til Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

43 V-2 Temperaturkorrigering V-2.1 Temperaturkorrigering med energigradtall Energibruken skal temperaturkorrigeres for å eliminere variasjoner i forbruket som skyldes klimatiske forskjeller fra år til år. Graddagstall (energi gradtall) brukes i temperaturkorrigeringen. De energidata som er temperaturavhengige er normalt temperaturkorrigert i forhold til et normalår (GDT n ). Temperaturdata er innhentet fra Meteorologisk Institutt, og målingene er gjort på Kristiansund lufthavn, Kvernberget. Graddager er et begrep som er innført blant annet for å kunne gi bedre grunnlag for å vurdere hvilke energimengde som går med til oppvarming i bygninger. Graddagstall er et mål for et generelt oppvarmingsbehov i den tidsperioden gradtallet gjelder for. Dette betyr at et år som er mildere enn normalt i fyringssesongen får et lavere graddagstall enn normalen, mens et kaldt år har høyere graddagstall enn normalen. Figur V-2.1 Figuren viser den virkelige energibruken i en kommune sammen med det temperaturkorrigerte forbruket. Her er det tydelig at det temperaturkorrigerte forbruket er mer informativt dersom man ønsker å se på utviklingen i energibruk i kommunen [VI]. Utgangspunktet er graddagstallet for et døgn. Dette er forskjellen mellom en basis utetemperatur på 17 C og døgntemperaturen. Gradtallet settes lik 0 hvis døgntemperaturen er over 17 C. Er døgntemperaturen 5 C vil energi gradtallet for døgnet bli 17 5 = 12. Graddagstallet for en måned er summen av gradtallene for hvert enkelt døgn i måneden [VII]. Korrigering ved totale landsdekkende energidata med gjennomsnittstall for graddagstall vil gi misvisende resultater. Områder som gir betydelige bidrag til det gjennomsnittlige graddagstallet for hele Norge kan ha en energibruk som ikke er på samme nivå som det enkelte området. Formel for temperaturkorrigering: WGDT = W + W α (GDTn GDT) WGDT W α GDTn GDT Temperaturkorrigert energiforbruk for aktuelt år [GWh] Målt energiforbruk for aktuelt år [GWh] Energiforbrukets temperaturfølsomhet [% /graddøgn] Midlere graddøgnstall for observasjonsperioden [graddøgn] Graddøgnstall for aktuelt år [graddøgn] Energiforbruket er temperaturkorrigert for ulike sluttbrukergrupper, med følgende følsomhetsfaktor: Husholdninger α = 0,0285 [% / graddøgn] Offentlig tjenesteytende sektor α = 0,0303 [% / graddøgn] Privat tjenesteytende sektor α = 0,0303 [% / graddøgn] Korrigering med graddagstall brukes kun når det er etablert kommunebaserte energiverdier. Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

44 Antall graddager Lokal energiutredning 2011 Kristiansund kommune Vurderes energibruken over tid kan det være interessant å se på utviklingen i graddagstallene for å danne seg et bilde av temperatursvingningene. Slik kan man også sammenligne ulike geografiske områder. Energiforbrukets temperaturfølsomhet Andel av belastn. som er temp.avh. Husholdninger 0,0285 % 50 % Offentlig tjenesteyting 0,0303 % 50 % Privat tjenesteyting 0,0303 % 50 % Primærnæring 0,0000 % 0 % Industri, bergverk 0,0000 % 0 % Produksjon av fjernvarme 0,0200 % 50 % Årstall GDT Graddagstall GDTn 3769 Tabell V-2.1 Energiforbrukets temperaturfølsomhet [VIII]. Tabell V-2.2 Gjennomsnittlig graddagstall for Kristiansund kommune [VIII] Graddager for Kristiansund År Figur V-2.2 Graddagstall for Kristiansund kommune [VIII]. Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

45 V-3 Ulike energiløsninger mer informasjon Energi må overføres gjennom en infrastruktur. Det ideelle er derfor at produksjon og forbruk er lokalisert på samme sted. Ny energiinfrastruktur medfører ofte for høye merkostnader til at energiløsningen er økonomisk aktuell. Det er allerede etablert en infrastruktur for elektrisitet som kan utnyttes til videre utbygginger. Ved energiløsninger for fjernvarme finnes det ingen slik infrastruktur i mange deler av landet. Denne gjennomgåelsen av energiløsninger bygger i hovedpart på en mal publisert av REN [IX]. Det er også tatt med noe ekstra informasjon for en dypere forståelse. V-3.1 Elektrisk energi Elektrisk energi er omdannet energi fra kilder som vann, vind, kjernekraft, varme og gass. I Norge er det i hovedsak vann som anvendes gjennom vannkraftverk. Den elektriske energien må overføres til forbruker via et eget nett, noe som gir små tap til omgivelsene. I dag er bolig, næringsbygg og annen infrastruktur fullstendig avhengig av elektrisk strøm til belysning og strømforsyning av apparater som støvsuger, komfyr, tv, PC etc. Til oppvarming av boliger og næringsbygg brukes også elektrisitet som vanligste energikilde, noe som er særegent for Norge i forhold til andre land i Europa og verden forøvrig. V Vannkraftverk med mindre enn 10 MW installert effekt Mini og mikrokraftverk er små vannkraftverk som har blitt populære de siste årene. Fordeler: Etablert infrastruktur for distribusjon av energi. God erfaring. Kostnadseffektiv metode. Meget god løsning med hensyn på utslipp av miljøhemmende gasser. Ulemper: Infrastrukturen krever arealmessig stor plass. Vann som kilde til elektrisitet er en knapphetsfaktor i Norge. Ved normalår med et rimelig høyt forbruk av strøm og lite nedbør forbrukes mer elektrisk energi enn vi kan produsere. Det er heller ikke politisk vilje per i dag for å bygge ut store, nye vannkraftverk. Figur V-3.1 Interessen for utbygging av små vannkraftverk har vært sterkt økende de senere årene. Mangel på effekt og forventningene om høyere energipris har selvfølgelig satt fart på denne utviklingen [X]. I Norge har vannkraften utgjort ryggraden i kraftsystemet helt siden de store vannkraftutbyggingene startet etter 2.verdenskrig. I etterkant av oljekrisene på 70-tallet har vannkraften vært totalt dominerende som stasjonær energikilde i Norge. Stor tilgang på billig elektrisitet gjennom vannkraftproduksjon har også ført til at elektrisitet har blitt den dominerende oppvarmingsformen i norske boliger. På dette punktet er Norge i en særstilling, da oppvarming i andre land i langt større grad er basert på biobrensel, fjernvarme og petroleumsprodukter. I et år med normal vannkraftproduksjon er forbruket litt høyere enn produksjonen, og man er derfor avhengig av andre energikilder i tillegg til vannkraft for å dekke det norske elektrisitetsbruket. Midlere Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

46 vannkraftproduksjon (gjennomsnittlig produksjon) i Norge er om lag 119 TWh per år. I 2008 var produksjonen på 142,2 TWh [XI]. Per i dag er det småkraftverk (dvs. kraftverk under 10 MW installert effekt) som er mest aktuell ved ny utbygging av vannkraft. NVE har utviklet en metode for digital kartlegging av ressursene for småskala vannkraftverk (jfr. vedlegg 1, avsnitt V-1.5). Tilknytning av småskala vannkraft: Småkraftverk er en samlebetegnelse på alle vannkraftverk med mindre enn kw installert effekt. Det er vanlig å dele småkraftverk inn på følgende måte etter effekt: Mikrokraftverk 0 0,1 MW Minikraftverk 0,1 1 MW Småkraftverk 1 10 MW Småkraftutbyggingen har skutt fart de siste årene, noe som har medført ulike utfordringer. De fleste mulighetene for utbygging av småkraft ligger i utkantstrøk hvor befolkningstettheten er lav og nettet i mange tilfeller er svakt. Dette kan skape vanskeligheter når produksjonen tilknyttes nettet. Lokal produksjon i distribusjonsnettet blir ofte referert til som distribuert produksjon eller forkortet DG (eng: distributed generation). Karakteristisk trekk for distribuert produksjon er [XII]: Små ytelser i forhold til konvensjonelle kraftverk. Er tilknyttet lav eller høyspenningsdistribusjonsnett. Bidrar ikke med frekvens- eller spenningsregulering. Er ikke styrt av sentrale produksjonsplaner. Har ikke store tekniske eller økonomiske ressurser på eiersiden. Var ikke tatt hensyn til da nettet ble planlagt. Det siste punktet er sentralt når det gjelder nettilknytning av distribuert produksjon. Vanligvis er distribusjonsnettet i Norge drevet som et radialnett med kun last tilknyttet. Man får da ensidig mating av effekt utover avgang fra transformatorstasjonen med et fall i linjespenningen utover avgangen. Ved en produksjon inn i nettet på et slikt punkt, introduserer man en toveis effektflyt med påfølgende endringer i strøm og spenningsforhold. Spesielt i områder hvor det er store småkraftressurser kan en utbygging av disse ressursene føre til utfordringer med tanke på kapasiteten i nettet. Endring i spenningsforhold kan påvirke leveringskvaliteten i nettet. Samtidig vil større effektflyt og økt belastning på linjene kunne føre til alvorligere konsekvenser ved feil i områder med betydelige mengder småkraftproduksjon. Kraftprodusenten må også ved eventuelle forsterkninger i nettet som følge av småkraftutbygging være forberedt på å betale en del av kostnadene knyttet til forsterkningen. V Miljø og naturkonsekvenser ved utbygging av småkraft Flere momenter må vurderes og tas hensyn til før en eventuelt igangsetter utbygging av et vassdrag til kraftformål. NVE har veiledere som omhandler disse emnene og tar også sterkt hensyn til disse i en eventuell konsesjonsbehandling. Blant vurderingspunktene er: Landskapsbilde Kulturminner og kulturmiljø Nærmiljø og friluftsliv Dyre og planteliv Naturressurser Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

47 Ved utbygging av et vannkraftverk må man alltid foreta visse inngrep i naturen. Neddemming av områder må ofte til ved større prosjekter, mens for småkraftverk er det vanlig å benytte rørtrasé fremfor tunnel av økonomiske årsaker. Redusert vannføring i elven som følge av at vannet føres i rør eller tunnel vil være med på å redusere det visuelle inntrykket av terrenget. Ved funn av kulturminner i et område der det planlegges bygging av et vannkraftverk kreves det at utbyggingen ikke påvirker kulturminnene. I områder som benyttes flittig til friluftsliv vil det være aktuelt å stille krav til utbyggerne slik at konsekvensene ved en utbygging i en så liten grad som mulig påvirker allmennheten. For at et kraftverk skal få konsesjon til bygging må det foretas en omfattende vurdering av dyre- og planteliv i området. Vassdrag er svært ofte rike på dyreliv. Det stilles strenge krav til at utbygging har liten innflytelse på eksempelvis fiske- og fuglearter i området. I områder som er spesielt utsatt eller har svært verdifulle ressurser når det gjelder flora og fauna kan en konsesjonssøknad i enkelte tilfeller bli avslått. Naturressurser er de ressursene som danner grunnlag for verdiskapning innen primær og sekundærnæringer. Det kan være jord-, skog- og andre utmarksarealer, fiskebestander, vilt, vannforekomster, etc. Dersom en vannkraftutbygging kan redusere disse ressursene i vesentlig grad i et område, kan det være aktuelt å pålegge begrensninger i utbyggingen. Dette kan blant annet være reduksjon i vannmengden til kraftproduksjon, endring av trasé eller plassering av kraftverk. V-3.2 Bioenergi Bioenergi frigjøres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og er mer energieffektiv enn tradisjonell ved. Energien omdannes normalt til varme ved forbrenning. Denne kan overføres via et energinett fra produksjonssted, men biobrensel kan selvfølgelig også forbrennes på stedet ved bruk av kamin eller ovn. Figur V-3.2 Trepellets fra BioWood Norway AS [XIII], og moderne pelletskamin fra Møre og Romsdal Biobrensel AS. Norge har lange tradisjoner med biobrensel, men da hovedsakelig ved bruk av vedfyring. Vedfyring har først og fremst vært et supplement til oppvarming med elektrisitet. Lang tradisjon for vedfyring kombinert med at mange har enkel tilgang til ved som brensel har bidratt til at foredlet biobrensel som pellets og briketter har vært lite aktuelt. Den viktigste årsaken til den beskjedne bruken av foredlet biobrensel i Norge er de lave elektrisitetsprisene. Dette har ført til at et stort flertall har nedprioritert installasjon av vannbåren varme i nybygg de siste tiårene. Elektriske panelovner har dominert som oppvarmingssystem, men økende elektrisitetspris og politisk vilje til satsing på bioenergi har imidlertid ført til at foredlet biobrensel har blitt et mer konkurransedyktig alternativ. V Eksempel på produksjon, distribusjon og bruk Avfallsforbrenning for oppvarming av vann som igjen distribueres til boliger og næringsbygg gjennom en egen infrastruktur. Store avstander er ugunstig, og gir større kostnader. Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

48 En enkel pelletskamin produserer varme på stedet i en bolig, hvor varmedistribusjonen er luftbåren. En pelletskjel kan distribuere energien via et vannbårent varmeanlegg i et næringsbygg. Forbrenning av biobrensel i en vedovn, den vanligste bruken av biobrensel. V Energigjenvinningsanlegg Energigjenvinningsanlegg kan gi økt bruk av vannbåren varme og fornybare energikilder i tråd med nasjonale energi- og klimamål. Energigjenvinningsanlegg basert på avfall er underlagt strengere utslippskrav enn andre forbrenningsanlegg basert på biobrensel, og kan gi kraftig reduksjon i utslipp av CO 2. Dette er økonomisk forsvarlig og miljøriktig og kan i tillegg gi redusert luftforurensning ved tilkobling av fjernvarmekunder som tidligere hadde oljefyring. Figur V-3.3 Avfallsforbrenningsanlegget til Nordmøre Energigjenvinning i Averøy kommune. Anlegget er basert på den patenterte Energos-teknologien, og har en samlet årlig energiproduksjon på 70 GWh. Energos-teknologien gir svært lave utslipp til omgivelsene [XIV]. V Pelletskjel En pelletskamin/-kjele gir høy toppeffekt. Den kan dekke hele oppvarmingsbehovet i et bygg, også i de kaldeste periodene da strøm- og oljeprisene er på det høyeste. Biobrensel er mer miljøvennlig enn fossilt brensel som olje og gass, samt at prisen per kwh vil være lavere. Moderne pelletskjeler gir dessuten høy brukerkomfort. Kjelen er automatisk styrt og når det er behov for varme antennes pelleten automatisk. En ulempe er imidlertid at en pelletskjel krever mer oppfølging enn olje-, gassog elkjeler [XV]. På Averøy, like ved Kristiansund kommune, bygger selskapet BioWood Norway AS en fabrikk for produksjon av trepellets. Fabrikken har en kapasitet på tonn per år, noe som tilsvarer en energimengde på over 2 TWh. Anlegget vil også kunne levere 17 GWh elektrisk kraft og 207 GWh prosessdamp[xvi]. V Vannbåren varme I fjernvarmesentraler for vannbåren varme benyttes ofte bioenergi som grunnlast. Vannbåren varme gir stor energifleksibilitet. Til enhver tid kan energikildene som er mest økonomisk brukes til oppvarming av vannet. Vannbåren varme vil være en viktig del av fremtidens varmeløsning, og er allerede vidt utbredt i Norges naboland. Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

49 Barrierer for økt utbygging av lokale varmesentraler og nærvarmeanlegg [XVII] oppgir noen av de barrierene som må overvinnes og tiltak som bør fattes for at lokale varmesentraler og nærvarmeanlegg skal bli en ledende aktør i det norske energimarkedet. Økt elektrisitetspris. Den viktigste barrieren mot vannbåren varme har vært den lave elektrisitetsprisen. Økt avgift på elektrisitet kan være et tiltak, men markedet ser nå ut til å presse prisen opp og økte avgifter kan derfor være overflødig. Krav om tilknytning til fjernvarmenett i tettbygde områder og installasjon av vannbåren varme i nybygg. Støtte til konvertering til vannbåren varme og til installasjon av kjeler basert på biobrensel. Økt kompetanseheving i alle ledd, både blant kommunale og private aktører, samt bedre markedsføring og mer informasjon rettet mot forbrukerne. Mulig økning utover dagens behov er 7-8 TWh. I dag er behovet omtrent 15 TWh. Regjeringens mål er 4 TWh vannbåren varme innen 2010 [XVIII]. V Fordeler og ulemper ved bruk av bioenergi Fordeler ved bruk av bioenergi: Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsbruket. Mange boliger har kaminer/peiser som kan utnytte bioenergi, og kan være et alternativ til høyverdig energi som elektrisitet. Relativt rimelig. Gode støtteordninger ved kjøp av kamin/kjel og ved uttak eller foredling av trevirke. CO2-nøytral Gunstig med tanke på lokale arbeidsplasser. Ulemper: Større bioenergianlegg med utbygging av overføringsnett er kostbart. Produksjon av foredlet bioenergi har ingen opparbeidet verdikjede, og har i dag en for høy kostnad ved etablering av mindre produksjonsanlegg (inkludert boliger). Kan bli konkurransedyktig med økte priser, skatter og avgifter på elektrisitet. Kan representere en forurensning (nye kaminer/ovner i dag representerer en liten forurensning). Mangel på langsiktige avfallskontrakter til tilstrekkelig lønnsomme priser som sikrer tilfredsstillende grunnlast og en viktig del av sentralens inntektsgrunnlag. Problemer med god fysisk lokalisering av forbrenningsanlegget i forhold til anleggets varmekunder. Høye investeringskostnader og mangel på risikovillig kapital for toppfinansiering. V-3.3 Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav, noe som gjør sjøvann og berggrunn optimalt for energiuttak. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan levere 2-4 ganger så mye energi tilbake. Figur V-3. 4 viser prinsippet for prosessen. Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

50 Figur V-3.4 Prinsipp for varmepumpeprosess [IXX]. Det finnes flere ulike typer varmepumper avhengig av hvor de henter varmen fra og hvilket medium som benyttes til å transportere varmen [XX]: Luft til luft, henter varme fra uteluften og avgir varme ved å sirkulere inneluften gjennom innedelen av varmepumpen. Luft til vann, henter varme fra uteluften og avgir varmen til et vannbårent distribusjonssystem. Gir bedre distribusjon av varmen og jevnere temperatur enn luft til luft varmepumpe. Jordvarmepumpe, bruker den lagrede solenergien i bakken ved at en slange på 150- Figur V-3.5 Luft til luft varmepumpe fra Toshiba. En varmepumpe gir rask inntjening av installasjonskostnadene [XXI]. 400 m graves ned på 1 meters dyp. Avgir varmen til et vannbårent distribusjonssystem. Bergvarmepumpe, henter varme fra grunnfjellet gjennom et m dypt borehull og avgir varmen til et vannbårent distribusjonssystem. Sjøvann-/grunnvannsvarmepumpe, henter varme fra sjøvann eller grunnvann og avgir denne til et vannbårent distribusjonssystem. Den enkleste og billigste typen er en luft til luft varmepumpe. Besparelsene ved en slik varmepumpe kan imidlertid være begrenset på grunn av dårlig distribusjon av varmen. Et anlegg med vannbåren varme i form av gulvvarme eller radiatorer er derfor mest gunstig for distribusjon av varmen. I tillegg er en slik løsning bedre for inneklimaet enn en luft til luft varmepumpe. Hvilken løsning som er best avhenger av hvilke klimatiske og geografiske forhold som er gjeldende for den aktuelle bygningen. Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf

Lokal energiutredning 2011 Averøy kommune

Lokal energiutredning 2011 Averøy kommune Lokal energiutredning 2011 Averøy kommune 2009 Lokal energiutredning 2011 Averøy kommune Bilde: Atlanterhavsveien, www.kristiansund.kommune.no Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf 71 56 55 00 www.neas.mr.no

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Tingvoll kommune

Lokal energiutredning 2011 Tingvoll kommune Lokal energiutredning 2011 Tingvoll kommune 2009 Lokal energiutredning 2011 Tingvoll kommune Bilde: Eikrem. Tilgjengelig fra: http://www.tingvoll.kommune.no/ Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf 71 56

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Smøla kommune

Lokal energiutredning 2011 Smøla kommune Lokal energiutredning 2011 Smøla kommune 2009 Lokal energiutredning 2011 Smøla kommune Bilde: Smøla vindpark, ved Hans Ohrstrand. www.smola.kommune.no Industriveien 1, 6504 Kristiansund Tlf 71 56 55 00

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Aure kommune

Lokal energiutredning 2011 Aure kommune Lokal energiutredning 2011 Aure kommune 2009 Lokal energiutredning 2011 Aure kommune Bilde: StatoilHydro Tjeldbergodden, Ole Didriksen. http://www.mediabasen.no/v/kommunene_001/aure/naringsliv/tjelbergodden.jpg.html

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 Lokal energiutredning Vadsø kommune 2 Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM...

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energiutredning. Lurøy Kommune

Energiutredning. Lurøy Kommune Energiutredning Lurøy Kommune 2005 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Energiutredning. Rødøy Kommune

Energiutredning. Rødøy Kommune Energiutredning Rødøy Kommune 2004 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 2.1. Rollefordeling aktører... 7 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 9

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED... 3 2.2 ORGANISERING... 3 3 INMASJON OM BINDAL KOMMUNE... 4 4 UTSETNINGER...

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Energiutredning for Evenes kommune

Energiutredning for Evenes kommune Energiutredning for Evenes kommune Forord Evenes Kraftforsyning AS har som områdekonsesjonær ansvar for at det i 2010 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Evenes kommune er et konsesjonsområde

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Energiutredning. Lurøy Kommune

Energiutredning. Lurøy Kommune Energiutredning Lurøy Kommune 2004 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 2.1. Rollefordeling aktører... 7 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 9

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927)

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Sist oppdatert desember 2007 Troms Kraft Nett AS 1927 Tranøy kommune FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Energiutredning. Træna Kommune

Energiutredning. Træna Kommune Energiutredning Træna Kommune 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 11

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Foto fra www..ørskog.kommune.no

Foto fra www..ørskog.kommune.no Foto fra www..ørskog.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Fra: www..stordal.kommune.no

Fra: www..stordal.kommune.no Fra: www..stordal.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Namsskogan kommune

Lokal energiutredning 2013. Namsskogan kommune Lokal energiutredning 2013 Namsskogan kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 NAMSSKOGAN 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET...

Detaljer

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune VEDLEGG TIL Lokal energiutredning 2005 Tydal kommune Innledning...2 Vedlegg 1: Stasjonært energibruk i Norge...3 Vedlegg 2: Bakgrunn for statistikk fra SSB...5 Vedlegg 3: Temperaturkorrigering av energibruk...7

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931)

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Energiutredning. for. Hadsel kommune

Energiutredning. for. Hadsel kommune Energiutredning for Hadsel kommune Forord Trollfjord Kraft AS har som områdekonsesjonær ansvaret for at det i 2007 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Hadsel kommune er et konsesjonsområdet

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13

Lokal energiutredning 2013. Kristiansand kommune, 23/10-13 Lokal energiutredning 2013 Kristiansand kommune, 23/10-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Gjennomføring av offentlige møter om lokale energiutredninger - Slik eller slik? Kirsti Hind Fagerlund rådgiver, seksjon for energibruk og naturgass, NVE Innhold i

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Lokale energiutredninger for kommunene i Lister

Lokale energiutredninger for kommunene i Lister Lokale energiutredninger for kommunene i Lister Kvinesdal, 15/2-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu/Gunn Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Namsos kommune

Lokal energiutredning 2013. Namsos kommune Lokal energiutredning 2013 Namsos kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 NAMSOS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4 2.2

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

TRANSES Final Workshop Energiprognoser til 2035 - Har forbruksveksten stagnert? Bjørn Grinden SINTEF Energiforskning AS

TRANSES Final Workshop Energiprognoser til 2035 - Har forbruksveksten stagnert? Bjørn Grinden SINTEF Energiforskning AS TRANSES Final Workshop Energiprognoser til 2035 - Har forbruksveksten stagnert? Bjørn Grinden SINTEF Energiforskning AS Innledning Resultater fra forskjellige prosjekter Modellutvikling (eplan og TRANSES)

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006

Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006 Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006 Utarbeidet av Energi 1 Follo/Røyken as i samarbeid med Desember 2006 Sammendrag Denne lokale energiutredningen for 2006 er en oppdatering av utredningen for

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Øksnes kommune

Lokal energiutredning 2004 for Øksnes kommune Lokal energiutredning 2004 for Øksnes kommune Lokal energiutredning_øksnes kommune v9 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2 ORGANISERING...

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Lokale energiutredninger for Setesdalen

Lokale energiutredninger for Setesdalen Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt Feil- og avbruddstatistikk Større tiltak utført i nettet siste

Detaljer

Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2007

Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2007 Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2007 Desember 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 4 2. Målet med energiutredningen... 5 2.1 Mål... 5 2.2 Organisering... 5 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet...

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Lokal Energiutredning Midsund kommune

Lokal Energiutredning Midsund kommune Lokal Energiutredning Midsund kommune ISTAD NETT AS 2004 Sammendrag Energiforbruket i Midsund kommune i 2001 var 35,2 GWh. Elektrisitetsforbruket det samme året var 27,3 GWh, og stod dermed for ca. 77,6

Detaljer

Energiutredning. Lurøy kommune

Energiutredning. Lurøy kommune Energiutredning Lurøy kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Energiutredning. Rødøy Kommune

Energiutredning. Rødøy Kommune Energiutredning Rødøy Kommune 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Energiutredning. Rødøy Kommune

Energiutredning. Rødøy Kommune Energiutredning Rødøy Kommune 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Grong kommune

Lokal energiutredning 2013. Grong kommune Lokal energiutredning 2013 Grong kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 GRONG 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 5 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning 2012. Stjørdal kommune

Lokal energiutredning 2012. Stjørdal kommune Lokal energiutredning 2012 Stjørdal kommune Januar 2013 Lokal energiutredning 2012 STJØRDAL 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG... 2 2 INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Vikna kommune

Lokal energiutredning 2013. Vikna kommune Lokal energiutredning 2013 Vikna kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 VIKNA 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 5 2.2

Detaljer