ABX Pentra. HbA1c WB. Reagens for kvantitativ in vitro-bestemmelse av hemoglobin A1c (HbA1c). A11A01702

Transkript

1 (Helblod) Ref.: A11A01702 Volum R1: 1 x 23 ml Volum R2: 1 x 23 ml Volum R3: 1 x 110 ml Volum R4: 2 x 21 ml Volum R5: 1 x 25 ml Reagens for kvantitativ in vitro-bestemmelse av hemoglobin A1c (HbA1c). ABX Pentra 2006/07/24 A93A01022I NO A11A01702 Helblod 1 x 23 ml Klinisk signifikans (1,7) HbA1c er et produkt av ikke-enzymatisk fiksering av den N-terminale delen av β-kjeden i hemoglobin A0. HbA1c-nivåene, som er proporsjonale med blodglukosenivåene, reflekterer den gjennomsnittlige daglige glukosekonsentrasjonen i løpet av de to forutgående månedene før blodprøven ble tatt. Nye studier har vist at vanlig HbA1c-måling kan føre til endringer i behandlingen av diabetes og til forbedret metabolisk kontroll, som opptrer som en redusering av HbA1c-verdiene. Den nåværende metoden for in vitro-diagnostikk brukes derfor til kvantitativ bestemmelse av hemoglobin A1c (HbA1c), som er en markør for diabetes, i humant blod. Målinger utført med denne metoden kan brukes til langsiktig kontroll av diabetikere. Metode HbA1c uttrykkes som en prosentandel av det totale hemoglobininnholdet. For å bestemme THb-konsentrasjonene ved hjelp av spektrofotometri, må de forskjellige typene hemoglobin omdannes til én enkel type med et ensartet absorberingsspektrum. Verdiene for HbA1c og totalhemoglobin (THb), målt i µmol, som fremkommer ved utføring av analysen, benyttes til å beregne forholdet mellom HbA1c og THb og må ikke brukes individuelt for diagnosen. Prinsipp (8): Konsentrasjonene av HbA1c og totalhemoglobin måles, og forholdet gis som en prosentandel av HbA1c. Fem reagenser benyttes for å uttrykke HbA1c som en prosentandel: Antibody Reagent (R1) fortynnet med Diluent I (R5), Agglutinator Reagent (R2), Hemolysis Reagent (R3) og Total Hemoglobin Reagent (R4). Ullblodsprøven blandes med Hemolysis Reagent (R3) av analysatoren: De røde blodlegemene og hemoglobinkjeden hydrolyseres ved hjelp av en protease som finnes i reagensen. Total Hemoglobin Reagent (R4) brukes for å beregne konsentrasjonen av totalhemoglobin. Metoden er basert på det faktum at alle typer hemoglobin omdannes til alkalisk hematin i en alkalisk oppløsning av ikke-ionisk rensemiddel, som beskrevet i den originale prosedyren av Wolf et al. Reaksjonen settes i gang ved å tilsette en blodprøve som er forbehandlet med Total Hemoglobin Reagent (R4), noe som gir oppløsningen en grønn farge. Å omdanne forskjellige typer hemoglobin til alkalisk hematin med et definert absorberingsspekter gjør at man kan beregne konsentrasjonen av totalhemoglobin. Hemoglobin måles ved hjelp av en endepunktsmetode på 600 nm. 1 x 23 ml 1 x 110 ml 2 x 21 ml 1 x 25 ml HORIBA ABX BP Montpellier - cedex 4 - France Lateksagglutinasjonstesten benyttesfor å måle spesifikk HbA1c. Et agglutinin (syntetisk polymer som inneholder flere kopier av den immunoreaktive delen av HbA1c) forårsaker agglutinasjon av de latekspartiklene som er dekt med monoklonale museantistoffer, spesifikke for HbA1c. Dersom det ikke finnes HbA1c i prøven, vil agglutininet i Agglutinator Reagent (R2) og mikropartiklene som er dekt med Antibody Reagent (R1) agglutinere. Agglutinasjonen fører til en økning i absorbansen til løsningen. Dersom det finnes HbA1c i prøven vil agglutinasjonshastigheten reduseres, siden HbA1c konkurrerer med Agglutinator Reagent (R2) om mikropartiklenes antigener. Jo mer HbA1c som finnes i en prøve, jo lavere vil agglutinasjonshastigheten være. Reaksjonen måles ved hjelp av absorbans ved 600 nm, og agglutinasjonshastigheten benyttes til å beregne konsentrasjonen ved hjelp av en kalibreringskurve. Prosentandelen av HbA1c beregnes deretter ved hjelp av HbA1c og totalhemoglobinverdiene i µmol. Form-0846 Rev. 2 Hemoglobinnivåene er direkte proporsjonale med en økning i observert OD.

2 Reagenser ABX Pentra består av et multi-reagenssett. Settet inneholder: Reagens 1: Antibody Reagent 1 x 23 ml Reagens 2: Agglutinator Reagent 1 x 23 ml Reagens 3: Hemolysis Reagent 1 x 110 ml Reagens 4: Total Hemoglobin Reagent 2 x 21 ml Reagens 5: Diluent I 1 x 25 ml Antibody Reagent (R1) inneholder: partikler koplet til HbA1c-antistoffer (mus), bovint serumalbumin, buffer, overflateaktivt stoff, konserveringsmidler. Agglutinator Reagent (R2) inneholder: Kovalent polymer-bindende hapten, bovint serumalbumin, buffer, konserveringsmiddel, overflateaktivt stoff. Hemolysis Reagent (R3) inneholder: Svinepepsin, buffer, konserveringsmiddel. Dette reagenset selges også separat med referansenummer A11A Total Hemoglobin Reagent (R4) inneholder: Natriumhydroksid, overflateaktivt stoff. Diluent I (R5) Inneholder: Konserveringsmiddel, NaCl. ABX Pentra må brukes i henhold til denne reagensinformasjonen. HORIBA ABX kan ikke garantere for produktets ytelse hvis det brukes på annen måte. Håndtering Antibody Reagent (R1): 1. Bland 3 volumer Antibody Reagent (R1) med 2 volumer Diluent I (R5) 2. La blandingen stabilisere seg i ca en time i den nedkjølte delen av reagenskarusellen på ABX Pentra 400 før den brukes for første gang. Hemolysis Reagent Reagens 3 Total Hemoglobin Reagent Reagens 4 Fullblodprøvene, kalibratoren og kontrollen behøver ikke forhåndsbehandling. Vi anbefaler at du bruker en positive displacement pipette for innsamling av fullblod. Merk: Det er mulig å teste 5 prøver samtidig. Dersom mer enn 5 prøver skal testes, må man vente til instrumentets status skifter til "Analysing" før man setter inn de neste prøvene etter homogenisering. Kalibrator For kalibrering, bruk: ABX Pentra Cal, ref. A11A01703 (medfølger ikke) 1 x 8 ml + 5 x 2 ml Totalhemoglobin kalibreres med ABX Pentra Cal (CAL 1), ved hjelp av en fasitverdi for totalhemoglobin. Kalibratorene og reagensene er ikke parti-avhengige og er underlagt en intern kvalitetskontroll hos ABX. Kalibrering av HbA1c-metoden utføres ved hjelp av ABX Pentra HbA1c WB Cal, som inneholder seks kalibratornivåer for HbA1c. Disse kalibreringsprosedyrene er i overensstemmelse med NGSP/DCCTsertifiseringen. Kalibratorenes posisjon på prøvestativet: Agglutinator Reagent Reagens 2 Antibody Reagent Reagens 1 (fortynnet) Alle andre reagenser, Agglutinator Reagent (R2), Hemolysis Reagent (R3) og Total Hemoglobin Reagent (R4), leveres klare til bruk. 1. Bland reagensene forsiktig ved vending, og hell dem over i reagenskopper. 2. La reagensene stabilisere seg i ca en halv time i den nedkjølte delen av reagenskarusellen på ABX Pentra 400 før bruk. Se diagrammet nedenfor (sektor A, B og C benyttes som eksempel): 1. CAL 1 (200 µl) 2. fysiologisk vann 3. CAL 2 (150 µl) 4. CAL 3 (150 µl) 5. CAL 4 (150 µl) 6. CAL 5 (150 µl) 7. CAL 6 (150 µl) Merk: posisjonen CAL 1 brukes som eksempel, men CAL 1 kan også plasseres i posisjon 8, 9 eller 10.

3 Kontroll For intern kvalitetskontroll, bruk: ABX Pentra HbA1C WB Control, Ref. A11A01704 (medfølger ikke) Normal kontroll: 2 x 0,25 ml (lyofilisat) Patologisk kontroll: 2 x 0,25 ml (lyofilisat) Hver kontroll skal testes daglig og/eller etter hver kalibrering. Hyppigheten av kontrollene og konfidensintervallene må stemme overens med laboratoriets retningslinjer og det aktuelle landets direktiver. Resultatene må befinne seg innenfor spekteret for de definerte konfidensgrensene. Hvert laboratorium bør etablere en prosedyre som skal følges dersom resultatene overstiger disse konfidensgrensene. Nødvendige men ikke medfølgende materialer Automatisert klinisk kjemianalyseapparat Standard laboratorieutstyr fysiologisk vann. Prøve (9) Kapillære eller venøse blodprøver kan brukes med denne metoden. Aksepterte antikoagulanter er potassium-etylendiamintetra-eddiksyre (K2-EDTA) og ammoniumheparin (NH 4 -heparin). Helblodsprøver innsamlet i K 2 -EDTA eller NH 4 -heparin kan oppbevares ved -70 C i opptil seks måneder, ved 5 C i opptil to uker, eller ved 25 ºC og over i opptil én uke. Frosne prøver må tines ved romtemperatur og deretter blandes forsiktig før bruk. Bland blodprøvene forsiktig like før testen utføres for å sikre nøyaktige resultater for totalhemoglobin (THb). Referansespekter (4,11,13,14) Hvert laboratorium må kontrollere at dets standardverdier er i overensstemmelse med referanseverdiene fra NGSP. Denne metoden har blitt sertifisert av NGSP med 4-6 % HbA1c som standardverdi for ikke-diabetikere, med et terapeutisk mål om å oppnå verdier på < 7 %, som anbefalt av ADA (American Diabetes Association). Alle pasientresultater må tolkes i lys av de totale kliniske undersøkelsene av pasienten. Metodens begrensninger (10): De fleste pasienter har et hemoglobinnivå på mellom 4,4 mmol/l og 14,4 mmol/l. Tidsskrifter for spesialister har imidlertid vist at hemoglobinnivået hos pasienter med ekstrem anemi kan være mindre enn 4,4 mmol/l, og at hemoglobinnivet hos pasienter med polycytemi kan overstige 14,4 mmol/l. Pasienter med slike symptomer må testes ved hjelp av andre metoder dersom hemoglobinnivåene deres ligger utenfor målespekteret. Enhver tilstand som påvirker livssyklusen til røde blodlegemer (så som hemolytisk anemi eller andre hemolytiske sykdommer, graviditet eller betydelig blodtap...) fører til en reduksjon i disse blodlegemenes eksponering overfor glukose, og gjør at prosentandelen av glysert hemoglobin (Ghb) faller. Resultatene for prosentandelen av glysert hemoglobin er ikke pålitelig for pasienter som lider av kronisk blodtap og dermed har røde blodlegemer med variable livssykluser. Prøver som inneholder hemoglobin C og S kan, når de vurderes med denne metoden, føre til at det forventede HbA1c-nivået stiger med opptil 40 %. Prøver som inneholder et høyt nivå av hemoglobin F (mer enn 10 %) kan, ved bruk av denne metoden, føre til lavere HbA1cresultater enn man ville forvente. De resultatene man oppnår for hemoglobin A1c med denne testen, for blodprøver som inneholder formene S, C, og F (mer enn 10 %), må ikke sammenlignes med normale eller unormale offentliggjorte verdier. Det har blitt demonstrert at en prøve som inneholder hemoglobin E ikke påvirker målingen av HbA1c ved bruk av denne metoden. Tester for interferens fra karbamylert eller acetylert hemoglobin har ikke blitt utført for dette reagenset. Den labile delen av det glyserte hemoglobinet (glukose-schiff bindingssted for hemoglobin A eller A1c) påvirker ikke resultatene, siden antistoffet er spesifikt for stabilt ketoamin. Oppbevaring og stabilitet Må ikke utsettes for sterk varme, lys og frost. Reagensets levetid (forseglet og etter åpning): Reagensene er stabile frem til den utløpsdatoen som er angitt på merkelappen dersom de oppbevares i den originale innpakningen ved 2-8 C og beskyttes mot kontaminering. Assayprosedyre Testinstruksjoner for andre automatiske systemer enn ABX Pentra 400 fås ved forespørsel. Avfallshåndtering Vennligst overhold lokale lover og regler. Generelle forholdsregler 1. Reagens, kun for profesjonell in vitro-diagnostikk. 2. Antibody Reagent (R1) : Menneskelige bestanddeler har blitt brukt ved forberedelsen av dette produktet. Hver donorenhet har blitt testet for antistoffer mot hepatitt B-virus overflateantigen (HBsAg) og hepatitt C (HCV) samt HIV (HIV-1 og HIV-2). Testen ga negative resultater (fravær av tilbakevendende reaktivitet). Advarsel. Siden ingen test kan gi en total garanti mot fravær av HIV, hepatitt B- eller C-virus, eller andre smittsomme agenser, må disse produktene behandles som potensielt smittsomme blodprøver fra mennesker. Ved eksponering, følg instruksjoner fra din lokale helsemyndighet. Lokalirriterende. S24: Unngå hudkontakt. S37: Bruk egnede vernehansker. R43: Kan gi allergi ved hudkontakt.

4 3. Agglutinator Reagent (R2) : Lokalirriterende. S24: Unngå hudkontakt. S37: Bruk egnede vernehansker. R43: Kan gi allergi ved hudkontakt. 4. Antibody Reagent (R1), Agglutinator Reagent (R2), Hemolysis Reagent (R3) og Total Hemoglobin Reagent (R4): Unngå kontakt med øyne, hud og klær. Vask hendene grundig med vann etter håndtering av produktet. Må ikke inntas. 5. Diluent I (R5): Lokalirriterende. R36/38: Kan irritere øynene og huden. R43: Kan gi allergi ved hudkontakt. 6. Kassettene med reagens må kastes etter bruk. 7. Vennligst les produktdatabladet som gjelder for reagenset. Ytelse på ABX Pentra 400 Ytelsesdataene nedenfor har blitt innhentet ved hjelp av analyseapparatet ABX Pentra 400. Antall tester: 345 tester Levetid for utblandet lateksoppløsning: Levetiden for den utblandede lateksløsningen er 2 måneder dersom den oppbevares ved 2-8 C etter utblanding. Bruk kun nødvendig mengde, og sett reagenset til kjøling igjen umiddelbart etter bruk. Tatt prøvevolum: 7,3 µl/test med fullblod Prøvevolum (etter behandling): Hb: 25 µl/test HbA1c : 2.5 µl/test Deteksjonsgrense: Deteksjonsgrensen er fastsatt i henhold til Valtec-protokollen (15) og tilsvarer 50,02 µmol/l for totalhemoglobin. Nøyaktighet og presisjon: Repeterbarhet (innen serie-presisjon) 3 prøveeksemplarer med lav, middels og høy konsentrasjon og 2 kontrolleksemplarer testes 20 ganger i henhold til anbefalingene i Valtec-protokollen (15). Middelverdi % CV % Normal kontroll Patologisk kontroll Prøveeksemplar Prøveeksemplar Prøveeksemplar Reproduserbarhet 2 prøveeksemplarer med lavt og høyt nivå, samt 2 kontroller, har blitt testet i duplikat i 20 dager (2 serier per dag) i henhold til anbefalingene i NCCLS, EP5-A-protokollen (16). Middelverdi % CV % Normal kontroll Patologisk kontroll Prøveeksemplar Prøveeksemplar Linearitet og måleområde: Reagenslineariteten er fastsatt i henhold til anbefalingene fra NCCLS, i EP6-P-protokollen (17). Lav linearitet: for totalhemoglobin: for HbA1c: Høy linearitet: for totalhemoglobin: for HbA1c: Merk: dersom HbA1c-konsentrasjonen er høyere enn den høyeste kalibratoren (7,80 µmol/l, 319,80 µmol/l ved automatisk metode), må prøven ikke fortynnes. Beregn høyest mulig verdi i samsvar med HbTkonsentrasjonen, og oppgi verdien som høyere enn.... Eksempel: dersom HbT-konsentrasjonen som fastsettes av instrumentet er 2214,00 µmol/l, beregnes verdien slik: 319,80/2214,00 x 100 = 14,44 % av HbA1c. Svaret blir: høyere enn 14,44 % av HbA1c. Korrelasjon: Prøveeksemplarer fra 98 pasienter har blitt korrelert med et kommersielt reagens som referanse i henhold til anbefalingene fra NCCLS, i EP9-A2-protokollen (18). Ligningen for den allometriske linjen man oppnår, er: Y = 1,07 x + 0,04 med korrelasjonskoeffisient r 2 = 0,947. Interferenser: Kalibreringsstabilitet: Reagenset kalibreres på dag 0. Kalibreringsstabiliteten kontrolleres ved å teste 2 kvalitetskontroller. Kalibreringsstabiliteten er på 4 uker. Merk: En rekalibrering anbefales når reagenslotnumrene endres, når lateksoppslemmingen endres og når resultatet fra kvalitetskontrollen faller utenfor det fastsatte området. NGSP-forhold: Y = (100*886X-181)/1000 Merk: X = HbA1c/HbT. 203 µmol/l µmol/l 5125 µmol/l 7.80 µmol/l Triglycerider: Ingen betydelig interferens observert opptil 7 mmol/l Totalbilirubin: Ingen betydelig interferens observert opptil 353 µmol/l Direkte Ingen betydelig interferens observert opptil 368 µmol/l bilirubin: Glukose: Ingen betydelig interferens observert opptil 167 mmol/l Applikasjonsversjon for HbA1c-assay (A1c-WB) a : 4.00 Applikasjonsversjon for totalhemoglobin-assay(thb-wb): 5.00 a. Modifisering fra indeks H til I: modifisering av applikasjonsversjon.

5 Advarsel Det er brukerens ansvar å forsikre seg om at dette dokumentet gjelder for det reagenset som benyttes. 18. Method Comparison and Bias Estimation Using Patient Samples, Approved Guideline, 2 nd ed., NCCLS document EP9-A2, Vol. 22, No. 19, Referanser 1. Mayer TK and Freedman ZR: Protein glycosylation in diabetes mellitus: A review of laboratory measurements and of their clinical utility. Clin. Chim. Acta 127; (1983). 2. Baynes JW.Bunn HF, Goldstein DE, et al : National Diabetes Group; Report of the expert committee on glucosylated hemoglobin. Diabetes Care 7; (1984). 3. Koenig RJ, Peterson CM, Kilo C. et al: Hemoglobin A1c as an indicator of the degree of glucose intolerance in diabetes. Diabetes 25; (1976). 4. Nathan DM, Singer DE, Hurxthal K, and Goodson JD: The clinical information value of the glycosylated hemoglobin assay. NE J. Med. 310; (1984). 5. McCarren M: DCCT; and it works: Intensive therapy reduces the risk of diabetic eye, kidney, and nerve disease. Diabetes forecast (September 1993). 6. Larsen ML, Horder M, and Mogensen EF: Effect of long-term monitoring of glycosylated hemoglobin levels in insulindependent diabetes mellitus. NE. J. Med. 323; (1990). 7. Nathan DM: Hemoglobin A 1c. Infatuation or the real thing? NE. J. Med. 323; (1990). 8. Wolf HU, Lang W, and Zander R; Alkaline haematin D-575, a new tool for the determination of haemoglobin as an alternative to the cyanhaemoglobin method. Clin. Chim. Acta. 136; (1984). 9. National Committee for Clinical Laboratory Standards Procedures for the Collection of Diagnostic Blood Specimens by Skin Puncturethird edition; approved standard. NCCLS publication H4-A3. Villanova, PA: NCCLS; Knowles BJ, Haigh WB, and Michaud GC: A monoclonal antibodybased immunoassay for hemoglobin A 1c. Diabetes 35; Supplement: 94A (1986). 11. Goldstein DE, Little RR, Wiedmayer HM, et al: Glycated hemoglobin: Methodologies and clinical applications Clin. Chem. 32; (1986). 12. Ellis G. Diamandis EP, Giesbrecht EE, et al. An automated «high pressure» liquid chromatographic assay for hemoglobin A 1c. Clin. Chem. 30: (1984). 13. Burtis CA and Ashwood ER, eds: Tietz Textbook of Clinical Chemistry, 2 nd edition, WB Saunders Company, Philadelphia, PA. p.2021 (1994). 14. Diabetes Care 2002; 25 (suppl. 1); Vassault A., Grafmeyer D. Naudin C. et al., Protocole de validation de techniques (document B), Ann. Biol. Clin., 1986, 44, Evaluation of Precision Performance of Clinical Chemistry Devices, Approved Guideline, NCCLS document EP5-A, Vol. 19, No. 2, february Evaluation of the Linearity of Quantitative Analytical Methods, Proposed Guideline, NCCLS document EP6-P, Vol. 6, No. 18, september 1986.

6