A1C-2. Tina-quant Hemoglobin A1c Gen.2 - Whole blood and Hemolysate Application Ordreinformasjon. Analyseinstrument(er) hvor kittet/kittene kan brukes

Transkript

1 Ordreinformasjon Tina-quant Hemoglobin A1c Gen.2 (2 100 analyser) cobas c C.f.a.s. HbA1c (3 2 ml) Kode HbA1c Control N (4 0.5 ml) Kode HbA1c Control P (4 0.5 ml) Kode PreciControl HbA1c norm (4 x 1 ml) Kode PreciControl HbA1c path (4 x 1 ml) Kode Hemolyzing Reagent Gen.2 (8 6.3 ml) Kode HbA1c Hemolyzing Reagent til Tina-quant HbA1c (1000 ml) Analyseinstrument(er) hvor kittet/kittene kan brukes Norsk Systeminformasjon Fullblod DCCT (): ACN 890 A1W2D Hemolysat DCCT (): ACN 860 A1H2D Fullblod IFCC (mmol/mol): ACN 262 A1W2M Hemolysat IFCC (mmol/mol): ACN 250 A1H2M Tilsiktet bruk In vitro-analyse til kvantitativ bestemmelse av mmol/mol hemoglobin A1c (IFCC) og hemoglobin A1c (DCCT/NGSP) i fullblod og hemolysat fremstilt ut fra fullblod på cobas c 111 analyseinstrumenter. HbA1cbestemmelser er nyttige ved langtidsmonitorering av glukose i blodet hos personer med diabetes mellitus. Dessuten brukes denne analysen som en hjelp ved diagnostisering av diabetes og idetifikasjon av pasienter som kan være i faresonen for å utvikle diabetes. Sammendrag 1,2,3,4,5,6,7,8,9 Hemoglobin (Hb) er det rødpigmenterte protein som finnes i erytrocyttene og det består av fire protein-subenheter som hver inneholder en hemdel. Den viktigste funksjonen til hemoglobin er transport av oksygen og karbondioksid i blodet. Hvert Hb-molekyl kan binde fire oksygenmolekyler. Hb består av en rekke underfraksjoner og varianter. Blant denne heterogene gruppen av hemoglobiner er HbA1c et av de glykerte hemoglobiner, en underfraksjon som er dannet ved at forskjellige typer sukker fester seg til Hb-molekylet. HbA1c dannes i to trinn ved en ikkeenzymatisk reaksjon av glukose med N terminal aminogruppe i β kjeden i normalt Hb (HbA) hos voksne. Det første trinnet er reversibelt og gir ustabilt HbA1c. Dette endres for å danne stabilt HbA1c i et nytt reaksjonstrinn. I erytrocyttene økes den relative mengden av HbA som er forandret til stabilt HbA1c, med den gjennomsnittlige konsentrasjon av glukose i blodet. Omdannelsen til stabilt HbA1c er begrenset av levetiden til erytrocyttene på ca. 100 til 120 dager. Som et resultat av dette vil HbA1c gjenspeile gjennomsnittlig glukosenivå i de foregående 2 til 3 måneder. HbA1c er derfor velegnet til langtidsmonitorering av glukose i blodet hos personer med diabetes mellitus. Glukosenivåer tett på analysetidspunktet har størst innvirkning på nivået av HbA1c. 1 Forholdet mellom HbA1c og middelglukoseverdiene i de foregående 2 til 3 måneder er analysert i flere studier. En nylig studie fant følgende korrelasjon: IFCC-standardisering (rekalkulert ifølge ref. 8) Beregnet gjennomsnittlig glukose [mmol/l] = HbA1c (mmol/mol) Beregnet gjennomsnittlig glukose [mg/dl] = 2.64 HbA1c (mmol/mol) Standardisering ifølge DCCT/NGSP 8 Beregnet gjennomsnittlig glukose [mmol/l] = 1.59 HbA1c () Beregnet gjennomsnittlig glukose [mg/dl] = 28.7 x HbA1c () Risikoen for diabeteskomplikasjoner som f.eks. diabetisk nefropati og retinopati øker ved dårlig metabolsk kontroll. I overensstemmelse med funksjonen som indikator for middelblodglukosenivået forutsier HbA1c utviklingen av diabetesrelaterte komplikasjoner hos diabetes pasienter. 4,5 Til rutinemessig klinisk bruk er analysering hver 3 til 4 måned normalt tilstrekkelig. Ved visse kliniske situasjoner som f.eks. svangerskapsdiabetes etter større endring i terapeutisk behandling, kan det være nyttig å måle HbA1c med 2 til 4 ukers mellomrom. 7 Analyseprinsipp 10,11,12 Denne metoden bruker TTAB (tetradecyltrimetylammoniumbromid) som detergent i det hemolyserende reagens for å eliminere interferens fra leukocytter (TTAB lyserer ikke leukocytter). Prøveforbehandling for å fjerne ustabilt HbA1c er ikke nødvendig. Alle hemoglobinvarianter, som er glykert ved β kjedens N terminal, og som har fragmenter som kan gjenkjennes av antistoff som er identisk med HbA1c, måles med denne analysen. Som følge av dette kan den metabolske tilstand hos pasienter med uremi de mest hyppige hemopatier (HbAS, HbAC, HbAE) bestemmes med denne analyse. 13,14 Hemoglobin A1c HbA1c-bestemmelsen er basert på turbidimetrisk inhibisjonsimmunologisk analyse (TINIA) for hemolysert fullblod. Prøve og tilsetning av R1 (buffer/antistoff): Glykohemoglobin (HbA1c) i prøven reagerer med anti-hba1c antistoff og danner oppløselige antigen-antistoffkomplekser. Det skjer ingen kompleksdannelse ettersom den spesifikke HbA1c-antistoffplassen kun finnes et sted på HbA1c-molekylet Tilsetning av SR (buffer/polyhapten) og start av reaksjon: Polyhaptenene reagerer med overskytende anti-hba1c antistoffer og danner et uoppløselig antistoff-polyhaptenkompleks som kan måles turbidimetrisk. Hemoglobin Frigitt hemoglobin i den hemolyserte prøven forandres til et derivat med et karakteristisk absorpsjonsspektrum som måles bikromatisk under preinkubasjonsfasen (prøve + R1) i den immunologiske reaksjonen beskrevet over. Et separat Hb-reagens er derfor ikke nødvendig. Det endelige resultatet uttrykkes som mmol/mol HbA1c prosent HbA1c og beregnes ut fra HbA1c/Hb ratio som beskrevet: Protokoll 1 (mmol/mol HbA1c ifølge IFCC): HbA1c (mmol/mol) = (HbA1c/Hb) 1000 Protokoll 2 ( ifølge DCCT/NGSP): HbA1c () = (HbA1c/Hb) Reagenser - arbeidsløsninger R1 SR Antistoffreagens MES a) buffer: mol/l, TRIS b) buffer: mol/l, ph 6.2; HbA1c antistoff (sau-serum) 0.5 mg/ml; stabilisatorer; konserveringsmidler Polyhaptenreagens MES buffer: mol/l; TRIS buffer: mol/l, ph 6.2, HbA1c polyhapten: 8 µg/ml; stabilisatorer; konserveringsmidler a) MES = 2-morfolinetansulfonsyre b) TRIS = Tris(hydroksymetyl)-aminometan Forholdsregler og advarsler Til in vitro-diagnostisk bruk. Ta de vanlige forholdsregler som er nødvendig ved håndtering av alle laboratoriereagenser. Fjerning av alle avfallsmaterialer skal følge lokale retningslinjer. HMS-Datablad er tilgjengelig på forespørsel. Reagenshåndtering Klar til bruk 1 / 5

2 Oppbevaring og holdbarhet Holdbarhet ved 2 8 C: I bruk og avkjølt på instrumentet: Se utløpsdatoen på reagenset 4 uker Hemolyzing Reagent Gen.2, kat. nr (konsentrert) Holdbarhet ved 2 8 C: I bruk og avkjølt på instrumentet: Se utløpsdatoen på flaskens etikett 5 dager Ved oppbevaring ved temperaturer under 3 C kan reagenset bli uklart. Dette har ingen betydning for funksjonen av reagenset og forsvinner ved høyere temperaturer. Det anbefales derfor å la reagenset stå i romtemperatur i ca. 10 minutter og blande grundig før bruk. Prøvetaking og -forberedelse Benytt kun egnede prøvetakingsrør til prøvetaking og -forberedelse. Kun de nedenfor oppførte prøvematerialer er analysert og funnet akseptable. Antikoagulert vene- kapillærblod. De eneste aksepterte antikoagulasjonsmidler er Li-heparin, K 2 EDTA, K 3 EDTA og kaliumfluorid//na 2 EDTA. De oppførte prøvetypene ble analysert med et utvalg prøvetakingsrør som var kommersielt tilgjengelige på analysetidspunktet, dvs. ikke alle tilgjengelige rør fra alle produsenter ble analysert. Prøvetakingssystemer fra forskjellige produsenter kan inneholde ulike materialer som i visse tilf kan påvirke analyseresultatene. Dersom prøver analyseres i primærrør (prøvetakingssystemer), skal instruksjonene fra produsenten av disse rør følges. Holdbarhet: 15 3 dager ved C 7 dager ved 2 8 C 6 måneder ved ( 15) ( 25) C Gjenfinningen av HbA1c ratio-verdiene i sedimenterte prøver, særlig ved dårlig kontrollerte diabetespasienter, kan være lett forhøyede. For å minimere denne effekten kan prøvene blandes forsiktig før analysering. Kan kun fryses en gang. Bland prøven grundig etter opptining. Applikasjon på fullblod Fullblodsprøver skal plasseres på instrumentet i avkorkete primærrør og ikke i (mikro)-rør. Hemolysatapplikasjon Manuell hemolysat forberedelse: 1. Blodprøver og Hemolyzing Reagent til Tina-quant HbA1c (kat. nr ) skal ha romtemperatur før bruk. 2. Bland prøven moderat umiddelbart før avpipettering for å sikre en homogen blanding av erytrocyttene. Unngå skumdannelse. 3. Fortynn prøven med Hemolyzing Reagent til Tina-quant HbA1c i forholdet 1:101 (1+100) ved hjelp av et av de følgende avpipetteringsskjemaene. Avpipetter i rør: Hemolyzing Reagent til Tina-quant HbA1c: 500 µl Prøve (pasient kontroll): 5 µl Hemolyzing Reagent til Tina-quant HbA1c: 1000 µl Prøve (pasient kontroll): 10 µl Hemolyzing Reagent til Tina-quant HbA1c: 2000 µl Prøve (pasient kontroll): 20 µl 4. Bland med en vibrerende mikser ved å rotere forsiktig. 5. Hemolysatet kan brukes når løsningen har endret farge fra rød til brungrønn (ca. 1 2 min). Hemolysatets holdbarhet: 15 4 timer ved C 1 døgn ved 2 8 C 6 måneder ved ( 15) ( 25) C Medfølgende materialer Vennligst se avsnittet "Reagenser - arbeidsløsninger" med hensyn til reagenser. Nødvendige (men ikke medfølgende) materialer Se avsnittet "Ordreinformasjon" Hemolyzing Reagent Gen.2, kat. nr (beregnet for fullblodstesting). Dette hemolyserende reagens skal være på analyseinstrumentet til kalibrering av begge metodene. Hemolyzing Reagent til Tina quant HbA1c, kat. nr (til manuell fortynning). Bruk dette reagenset til klargjøring av hemolysat. Se over for prosedyre for prøveforbehandling. Alminnelig laboratorieutstyr Analyse For en optimal ytelse av analysen skal anvisningene for det aktuelle analyseinstrument følges. Vennligst se den aktuelle brukermanualen for instrumentspesifikke analyseinstruksjoner. Ytelse av applikasjoner som ikke er validert av Roche kan ikke garanteres og må defineres av brukeren. Applikasjoner til Hb og HbA1c cobas c 111 analysedefinisjon Hb Målemetode Abs. beregningsmetode Reaksjonsretning Bølgelengde A/B Kalk. først/sist 6/16 Enhet Reaksjonsmetode Pipetteringsparametere Absorbans Endepunkt Stigende 378/659 nm g/dl R1-S Hb Diluent (H 2 O) R1 120 µl Prøve 6 µl 0 µl Totalvolum 126 µl cobas c 111 analysedefinisjon HbA1c Målemetode Abs. beregningsmetode Reaksjonsretning Bølgelengde A/B Absorbans Endepunkt Stigende Kalk. først/sist 16/34 Enhet Reaksjonsmetode Pipetteringsparametere 340/659 nm g/dl R1-S-SR HbA1c Diluent (H 2 O) R1 120 µl Prøve 6 µl 0 µl SR 24 µl 0 µl Totalvolum 150 µl Kalibrering Hb Kalibrator HbA1c Kalibrator C.f.a.s. HbA1c C.f.a.s. HbA1c 2 / 5

3 Kalibreringsfortynningsratio Kalibratordiluent Kalibreringsintervall 1:1, 1:1.67, 1:2, 1:5, 1:25, 1:100, utføres automatisk av instrumentet. Hemolyzing Reagent Gen.2 Hver lot, hver 14. dag og som påkrevet ifølge kvalitetskontrollprosedyrene Sporbarhet: Denne metoden er standardisert opp mot den godkjente IFCC referansemetoden til måling av HbA1c i humant blod 16,17 og kan overføres til resultater som kan føres tilbake til DCCT/NGSP ved beregning. Viktig Tast inn den oppførte lotspesifikke og applikasjonsspesifikke kalibratorverdi. Bruk kun den aktuelle C.f.a.s. HbA1c-kalibrator. cobas c 111 Hemolyzing Reagent Gen.2 (kat. nr ) skal være tilgjengelig på analyseinstrumentet. Ellers kan kalibreringen ikke utføres. Kvalitetskontroll Bruk det kontrollmaterialet som er oppført i avsnittet "Ordreinformasjon", til kvalitetskontroll. I tillegg kan andre egnede kontrollmaterialer brukes. Kontrollintervallene og -grensene bør tilpasses hvert enkelt laboratoriums individuelle krav. Oppnådde kontrollverdier skal ligge innenfor definerte grenser. Hvert laboratorium bør innføre korrigerende tiltak dersom verdier faller utenfor de definerte grensene. Følg gjeldende offentlige forskrifter og lokale retningslinjer for kvalitetskontroll. Viktig HbA1c-kontroller har kun en deklarasjon for HbA1c ratio. Det finnes ingen deklarasjoner for Hb- og HbA1c-konsentrasjoner. HbA1c-kontroller skal inkluderes i cobas c 111 systemets kvalitetskontrollprogram. For hemolysatanalysen skal HbA1c-kontrollene hemolyseres manuelt før de brukes til kvalitetskontrollprogrammet. Oppførte målverdier i mmol/mol HbA1c ifølge IFCC er ikke inkludert i kontrollstrekkodene og skal tastes inn manuelt. Beregning cobas c 111 instrumentet beregner automatisk ratio mellom A1c og Hb i hver prøve. Begrensninger - interferens 13,14,18,19,20,21,22 1. Til diagnostiske formål bør mmol/mol HbA1c-verdiene (IFCC) og -verdiene (DCCT/NGSP) sammenholdes med opplysninger fra andre diagnostiske prosedyrer og kliniske evalueringer. 2. Analysen er kun beregnet til nøyaktig og presis måling av mmol/mol HbA1c-verdier (IFCC) og -verdier (DCCT/NGSP). Enkeltresultatene for total Hb- og HbA1c-konsentrasjonen skal ikke rapporteres. 3. Tolkning av HbA1c-resultater fra pasienter med Hb-varianter skal skje med forsiktighet. Unormale hemoglobiner kan påvirke halveringstiden til de røde blodlegemene glykosyleringsratene in vivo. I disse tilf vil selv analytisk korrekte resultater ikke gjenspeile det samme nivå av glykemisk kontroll som man kunne forvente hos pasienter med normal hemoglobin. 23 Når det er mistanke om at tilstedeværelsen av en Hb variant (f.eks. HbSS, HbCC HbSC), påvirker korrelasjonen mellom HbA1cverdien og glykemisk kontroll, må HbA1c ikke brukes til diagnostisering av diabetes mellitus. 4. Enhver årsak til redusert erytrocyttlevetid vil redusere eksponeringen av disse for glukose, hvilket medfører en reduksjon av mmol/mol HbA1cverdiene (IFCC) og -verdiene (DCCT/NGSP) selv om det gjennomsnittlige tidsrelaterte blodglukosekonsentrasjon kan være forhøyet. Årsaker til redusert erytrocyttlevetid kan være hemolytisk anemi andre hemolytiske sykdommer, homozygot sigdcelleanemi, graviditet, nylig signifikant kronisk blodtap osv. Tolking av HbA1cresultater fra pasienter med disse tilstandene skal skje med forsiktighet. HbA1c må ikke brukes til diagnostisering av diabetes mellitus ved slike tilstander. 5. Glykert HbF påvises ikke med analysen da det ikke inneholder den glykerte β-kjeden som er karakteristisk for HbA1c. HbF måles imidlertid i total Hb-analysen, og som følge av dette kan prøver som inneholder store mengder HbF ( 10 ) gi mmol/mol HbA1c-verdier (IFCC) og -verdier (DCCT/NGSP) som er lavere enn forventet. 13,22 6. mmol/mol HbA1c-verdier (IFCC) og -verdier (DCCT/NGSP) er ikke egnet til diagnostisering av svangerskapsdiabetes I svært sjeldne tilf med raskt utviklende type 1 diabetes kan stigningen i HbA1c-verdiene være forsinket i forhold til den akutte stigningen i glukosekonsentrasjonen. I disse tilfellene skal diabetes mellitus diagnostiseres basert på glukosekonsentrasjonen i plasma og/ de typiske kliniske symptomene. 24 Kriterium: Gjenfinning innen ± 10 av opprinnelig verdi. Ikterus: Ingen signifikant interferens opp til en bilirubinkonsentrasjon (konjugert og ukonjugert) på 1026 µmol/l 60 mg/dl. Lipemi: Ingen signifikant interferens opp til en intralipidkonsentrasjon på 800 mg/dl. Det er dårlig korrelasjon mellom triglyseridkonsentrasjon og turbiditet. Glykemi: Ingen signifikant interferens opp til en glukosekonsentrasjon på 55.5 mmol/l (1000 mg/dl). Det er ikke nødvendig med fastende prøve. Revmatoide faktorer: Ingen signifikant interferens opp til et revmatoid faktornivå på 750 IU/mL. Medikamenter: Det ble ikke funnet noen interferens ved terapeutiske konsentrasjoner ved bruk av vanlige medikamentpaneler. 25,26 Andre: Det er ikke funnet kryssreaksjoner med HbA0, HbA1a, HbA1b, acetylert hemoglobin, glykert albumin og ustabil HbA1c for de anti-hba1cantistoffer som er bruk i dette kit. Til diagnostiske formål skal resultatene alltid sees i sammenheng med pasientens anamnese, kliniske undersøkelser og andre resultater. NØDVENDIG HANDLING Spesielle vaskeprogrammer: Bruk av spesielle vaskesyklus anbefales når visse analysekombinasjoner utføres på cobas c 111 analyseinstrumenter. For opplysning om analysekombinasjoner som krever spesielle vaskesyklus, vises til den seneste versjon med oversikt over analyser med risiko for carry-over som finnes i metodearket til CLEAN og brukermanualen for ytterligere informasjon. Ved behov skal spesielle vaske/carry-over program implementeres før det rapporteres resultater på denne analysen. Grenser og akseptert grense for avvik Måleområde Hb: 4 35 g/dl HbA1c: g/dl* *Måleområdet for HbA1c ligger mellom 0.3 g/dl og konsentrasjonen av den høyeste standard. Måleområdet over er basert på en typisk kalibratorverdi på 2.5 g/dl. Dette svarer til et måleområde på mmol/mol HbA1c (IFCC) og (DCCT/NGSP) ved en typisk hemoglobinkonsentrasjon på 15 g/dl. I sjeldne tilf av ">test rng"-flagg, som kan oppstå ved bruk av fullblodsapplikasjon, skal fullblodsprøven blandes og analysen gjentas med de samme innstillingene. Nedre grense for måleområdet Nedre deteksjonsgrense for analysen: Hb: 0.5 g/dl HbA1c: 0.1 g/dl En typisk nedre grense for måleområdet for HbA1c ratio kan beregnes ut fra en gitt Hb-konsentrasjon. Ved en typisk Hb-konsentrasjon på 13.2 g/dl er den nedre deteksjonsgrensen for HbA1c ratio 8 mmol/mol HbA1c (IFCC) og 2.9 (DCCT/NGSP). Den nedre deteksjonsgrensen representerer den lavest målbare konsentrasjonen som kan skilles fra null. Den beregnes som den verdien som ligger 3 standardavvik over den laveste standard (standard 1 + 3, repeterbarhet, n = 21). Referanseintervaller Protokoll 1 (ifølge IFCC): mmol/mol HbA1c 27 Protokoll 2 (ifølge DCCT/NGSP): Dette referanseområdet ble funnet ved å analysere 474 veldefinerte friske personer uten diabetes mellitus. HbA1c-nivåer over dette referanseområdets øvre grense indikerer hyperglykemi i de foregående 2 til 3 måneder lengre. Ifølge anbefalingene fra American Diabetes Association er verdier over 48 mmol/mol HbA1c (IFCC) 6.5 (DCCT/NGSP) egnet til diagnostisering av diabetes mellitus. 24,28 Pasienter med HbA1c-verdier i området mmol/mol HbA1c (IFCC) (DCCT/NGSP) kan risikere å utvikle diabetes. 24,28 HbA1c-nivået kan bli 195 mmol/mol HbA1c (IFCC) 20 (DCCT/NGSP) og mer ved dårlig regulerte diabetes. Terapeutisk 3 / 5

4 behandling foreslås ved nivåer over 64 mmol/mol HbA1c (IFCC) 8 HbA1c (DCCT/NGSP). Diabetespasienter med nivåer under 53 mmol/mol HbA1c (IFCC) 7 (DCCT/NGSP) oppfyller målet til American Diabetes Association. 19,29 HbA1c-nivåer under det fastlagte referanseområde kan indikere nylige episoder av hypoglykemi, tilstedeværelse av Hb-varianter forkortet levetid for erytrocytter Hvert enkelt laboratorium bør undersøke om referanseintervallene kan overføres til egne pasientgrupper og om nødvendig fastsette egne referanseintervaller. Spesifikk ytelsesevne Representative ytelsesevne på cobas c 111 analyseinstrument sees under. Resultatene kan variere fra laboratorium til laboratorium. Presisjon ved applikasjon på fullblod Presisjon ble fastsatt ved hjelp av humane prøver og kontroller i følge en intern protokoll med repeterbarhet (n = 21) og intermediær presisjon (3 pipetteringer pr. kjøring, 1 kjøring pr. dag, 10 dager). Følgende resultater ble oppnådd (data basert på verdier fra DCCT/NGSP): Repeterbarhet Kontroll nivå Kontroll nivå Human prøve Human prøve Intermediær presisjon Kontroll nivå Kontroll nivå Human prøve Human prøve Presisjon ved hemolysatapplikasjon Presisjon ble fastsatt ved hjelp av humane prøver og kontroller i følge en intern protokoll med repeterbarhet (n = 21) og intermediær presisjon (3 pipetteringer pr. kjøring, 1 kjøring pr. dag, 10 dager). Følgende resultater ble oppnådd (data basert på verdier fra DCCT/NGSP): Repeterbarhet Hb absolutt g/dl Hb g/dl Hb Kontroll nivå Kontroll nivå Human prøve Human prøve Repeterbarhet HbA1c absolutt g/dl HbA1c g/dl HbA1c Kontroll nivå Kontroll nivå Human prøve Human prøve Repeterbarhet Kontroll nivå Kontroll nivå Human prøve Human prøve Intermediær presisjon Kontroll nivå Kontroll nivå Human prøve Human prøve Metodesammenligning Fullblodsapplikasjon (DCCT/NGSP)-verdier for humane blodprøver analysert på cobas c 111 analyseinstrumentet (y), ble sammenlignet med verdier funnet med samme reagens på et COBAS INTEGRA 800 analyseinstrument (x). y = 0.999x y = 1.001x τ = r = Prøvekonsentrasjonene lå mellom 5.03 og 15.1 (DCCT/NGSP). Metodesammenligning Hemolysatapplikasjon (DCCT/NGSP)-verdier for humane blodprøver analysert på cobas c 111 analyseinstrumentet (y), ble sammenlignet med verdier funnet med samme reagens på et COBAS INTEGRA 800 analyseinstrument (x). y = 1.026x y = 1.016x τ = r = Prøvekonsentrasjonene lå mellom 5.02 og 15.4 (DCCT/NGSP). Hemolysatmetoden sammenlignet med fullblodsmetoden I tillegg er det gjennomført en sammeligning mellom hemolysatmetoden og fullblodsmetoden. Fullblodsprøver med rask sedimentasjon kan analyseres med hemolysatmetoden, forutsatt at resultatene for mmol/mol HbA1c (IFCC) og (DCCT/NGSP) er sammenlignbare. y = 1.002x y = 1.009x τ = r = Prøvekonsentrasjonene lå mellom 5.19 og 15.0 (DCCT/NGSP). Analytisk spesifisitet Hb-derivater Ustabil HbA1c (pre-hba1c), acetylert Hb og karbamylert Hb påvirker ikke analyseresultatet. Hb- varianter Prøver som inneholder store mengder HbF (> 10 ) kan gi HbA1c-resultater som er lavere enn forventet. Viktig: Ifølge en konsensusredegjørelse fra American Diabetes Association (ADA), European Association for the Study of Diabetes (EA), International Federation of Clinical Chemistry and Laboratory Medicine (IFCC) og International Diabetes Federation (IDF) skal HbA1c-resultater rapporteres samtidig både i mmol/mol HbA1c-verdier (IFCC) og -verdier (DCCT/NGSP). 31 I tillegg kan det rapporteres en HbA1c-avledet beregnet gjennomsnittlig glukosekonsentrasjon som kan beregnes ved hjelp av de ligninger som er nevnt i avsnittet Sammendrag i dette metodearket. Tidligere -verdier (IFCC) må ikke brukes på grunn av risikoen for sammenblanding med/mistolkninger av -verdier (DCCT/NGSP). For å sikre samtidig rapportering av resultater i både IFCC-enheter (mmol/mol) og DCCT/NGSP-enheter () på cobas c 111 analyseinstrumentet uten å skulle rekvirere analysen to ganger, skal det defineres en ekstra ratio på analyseinstrumentet. Vennligst ta kontakt med det lokale Roche Diagnostics kontoret hvis det ønskes hjelp med programmering av denne ratio. Separat kundeinformasjon kan rekvireres. Softwareversjon 3.0 og nyere er en forutsetning for å kunne rapportere i de nye IFCC-enheter (mmol/mol). 4 / 5

5 Referanser 1 Goldstein DE, Little RR, Lorenz RA, et al. Tests of glycemia in diabetes. Diabetes Care 1995;18: Goldstein DE, Little RR. More than you ever wanted to know (but need to know) about glycohemoglobin testing. Diabetes Care 1994;17: Santiago JV. Lessons from the diabetes control and complications trial. Diabetes 1993;42: The effect of intensive treatment of diabetes on the development and progression of long-term complications in insulin-dependent diabetes mellitus. The Diabetes Control and Complications Trial Research Group. N Engl J Med 1993;329: Intensive blood glucose control with sulfonylureas or insulin compared with conventional treatment and risk of complications in patients with type 2 diabetes (UKPDS 33). UK Prospective Diabetes Study (UKPDS) Group. Lancet 1998;352: Finke A, Kobold U, Hoelzel W, et al. Preparation of a candidate primary reference material for the international standardization of HbA1c determinations. Clin Chem Lab Med 1998;36(5): Goldstein DE, Little RR, Wiedmeyer HM, et al. Glycated hemoglobin: methodologies and clinical applications. Clin Chem 1986;32:B64-B70. 8 Nathan DM, Kuenen J, Borg R, et al. Translating the A1C assay into estimated average glucose values. Diabetes Care 2008;31: Bunn HF, Gabbay KH, Gallop PM. The glycosylation of hemoglobin: relevance to diabetes mellitus. Science 1978;200: Zander R, Lang W, Wolf HU. Alkaline haematin D-575, a new tool for the determination of haemoglobin as an alternative to the cyanhaemiglobin method. I. Description of the method. Clin Chim Acta 1984;136: Wolf HU, Lang W, Zander R. Alkaline haematin D-575, a new tool for the determination of haemoglobin as an alternative to the cyanhaemiglobin method. II. Standardization of the method using pure chlorohaemin. Clin Chim Acta 1984;136: Little RR, Wiedmeyer HM, England JD, et al. Interlaboratory standardization of measurements of glycohemoglobins. Clin Chem 1992;38: Chang J, Hoke C, Ettinger B, et al. Evaluation and Interference Study of Hemoglobin A1c Measured by Turbidimetric Inhibition Immunoassay. Am J Clin Pathol 1998;109(3): Frank EL, Moulton L, Little RR, et al. Effects of hemoglobin C and S traits on seven glycated hemoglobin methods. Clin Chem 2000;46(6): Data on file at Roche Diagnostics. 16 Kobold U, Jeppsson JO, Duelffer T, et al. Candidate reference methods for hemoglobin A1c based on peptide mapping. Clin Chem 1997;43: Jeppsson JO, Kobold U, Finke A, et al. Approved IFCC reference method for the measurement of HbA1c in human blood. Clin Chem Lab Med 2002;40: Glick MR, Ryder KW, Jackson SA. Graphical Comparisons of Interferences in Clinical Chemistry Instrumentation. Clin Chem 1986;32: Sacks BW, Bruns DE, Goldstein DE, et al. Guidelines and recommendations for laboratory analysis in the diagnosis and management of diabetes mellitus. Clin Chem 2002;48: Martina WV, Martijn EG, van der Molen M, et al. β-n-terminal glycohemoglobins in subjects with common hemoglobinopathies: relation with fructosamine and mean erythrocyte age. Clin Chem 1993;39: Weykamp CW, Penders TJ, Muskiet FAJ, et al. Influence of hemoglobin variants and derivatives on glycohemoglobin determinations, as investigated by 102 laboratories using 16 methods. Clin Chem 1993;39: Rohlfing C, Connolly S, England J, et al. Effect of elevated fetal hemoglobin on HbA1c measurements: four common assay methods compared to the IFCC reference method. Clin Chem 2006;52 Suppl 6:A Miedema K. Influence of hemoglobin variants on the determination of glycated hemoglobin. Klin Lab 1993;39: International Expert Committee Report on the Role of the A1C Assay in the Diagnosis of Diabetes. Diabetes Care 2009;32(7): Breuer J. Report on the Symposium Drug effects in Clinical Chemistry Methods. Eur J Clin Chem Clin Biochem 1996;34: Sonntag O, Scholer A. Drug interference in clinical chemistry: recommendation of drugs and their concentrations to be used in drug interference studies. Ann Clin Biochem 2001;38: Junge W, Wilke B, Halabi A, et al. Determination of reference intervals in adults for hemoglobin A1c (HbA1c). Poster presentation 18th International Diabetes Federation Congress, Paris, Diagnosis and Classification of Diabetes Mellitus. Diabetes Care 2010;33(1): American Diabetes Association. Standards of Medical Care for patients with diabetes mellitus. Diabetes Care [Suppl.] 1995;18(1): Bablok W, Passing H, Bender R, et al. A general regression procedure for method transformation. Application of linear regression procedures for method comparison studies in clinical chemistry, Part III. J Clin Chem Clin Biochem 1988 Nov;26(11): Consensus statement on the worldwide standardization of the hemoglobin A1c measurement. American Diabetes Association, European Association for the Study of Diabetes, International Federation of Clinical Chemistry and Laboratory Medicine and International Diabetes Federation Consensus Committee. Diabetes Care 2007;30: Et punktum (punktum/stopp) brukes alltid i dette metodearket som desimalskilletegn for å skille mellom heltalls- og fraksjonsdelen av et desimaltall. Skilletegn for tusengrupper brukes ikke. Symboler Roche Diagnostics bruker følgende symboler og tegn i tillegg til de som er listet opp i ISO standarden GTIN Pakningsinnhold Reagens Tilføyelser, slettinger endringer er merket med en strek i margen. 2015, Roche Diagnostics Volum etter rekonstitusjon blanding Artikkelnummer for global handel Roche Diagnostics GmbH, Sandhofer Strasse 116, D Mannheim 5 / 5