Generell boliganalyse for Bodø pr. oktober 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Generell boliganalyse for Bodø pr. oktober 2013"

Transkript

1 Generell boliganalyse for Bodø pr. oktober 2013 Innhold 1. Innledning Befolkning Befolkningsutvikling og befolkningssammensetning Flyttemønster Befolkningsprognoser Boligbygging, boligbehov og bebyggelsesmønster Boligbygging og befolkningsvekst Utbyggingsmønster Boligarealer Planlagte utbyggingsområder Framtidige boligområder Kommunale eiendommer Selvbyggertomter Analyse boligbyggebehovet Forutsetninger for boliganalysen Forenklet boligbyggebehovsberegning for perioden Forventet boligutvikling fordelt på bydeler Ulike utsatte grupper i boligmarkedet Studenter Arbeidsinnvandrere i boligmarkedet Unge i boligmarkedet Eldre i boligmarkedet Vanskeligstilte på boligmarkedet Bodøs distriktsområder Boligmarkedet Innledning Prisutvikling eid bolig Boligomsetning eid bolig Prisutvikling leid bolig Eie- og leieforhold i Bodø Inndeling av grunnkretser i bydeler Referanseliste tabeller og figurer

2 Aksetittel Vedlegg 1: Generell boliganalyse for Bodø pr. oktober Innledning Generell boliganalyse for Bodø oktober 2013 er en av tre analyser som går legges som vedlegg til boligpolitisk handlingsplan Vedlegg 1 er en generell boliganalyse utarbeidet av Bodø kommune og ferdigstilt oktober Analysen viser blant annet forhold som befolkningsutvikling, befolkningsprognoser, boligutviklingen, forventet boligbehov og markedstall. Vedlegg 2 er en boligsosial analyse utarbeidet av Bodø kommune og ferdigstilt oktober Analysen viser blant annet status for boligsøkere, kommunens ivaretakelse av boligsøkere gjennom søknadsbehandling, tildelinger av boliger og en rekke ander boligsosiale forhold. Vedlegg 3 er Husbankens boligpolitiske analyse for Bodø fra Analysen har en bred tilnærming til både boligsosiale og generelle forhold for boligpolitikken. 2. Befolkning 2.1 Befolkningsutvikling og befolkningssammensetning Bodø har hatt en jevnt høy befolkningsvekst siden Fødselsoverskuddet har vært relativt jevnt, slik at variasjon i befolkningsveksten primært skyldes endring i nettoflytting, altså differensen mellom utflytting og innflytting. Overskudd i nettoflytting skyldes innflytting fra utlandet og fra Nordlandskommuner, noe som blir beskrevet nærmere i eget avsnitt. Tabell 2-1: Befolkningsutvikling for Bodø Befolkningsutvikling Folketall pr. 1. jan Fødselsoverskodd Nettoflytting Befolkningsvekst Dagens aldersfordeling av befolkningen har stor betydning for den framtidige befolkningsmengden og dens sammensetning. Vi ser av figuren over at andelen for de yngste aldersgruppene går ned fra 1992 til 2012, spesielt tydelig i gruppene 0-5 år, 6-12 år, år. Tilsvarende ser vi en vekst i andelen over 44 år. Det er lenge varslet en eldrebølge i kommunen, og det er nok noe av dette som framkommer her. Tabell 2-2: Aldersfordeling 2012 og utvikling siden ,00 12,50 15,00 17,50 20,00 22,50 25,00 27,50 30,00 32,50 35,00 37,50 40,00 42,50 45,00 0,00 2,50 5,00 7,50 Befolkningsandeler 0-5 år 6-12 år år år år år år år 90 år ,15 9,22 3,72 5,67 41,62 20,79 7,40 2,17 0, ,54 10,28 3,80 4,74 37,79 24,60 7,43 2,48 0, ,78 8,60 3,97 5,49 35,32 27,38 8,07 2,89 0,50 Tabell 2-3 illustrerer at Bodø har en ung befolkning sammenlignet med landssnittet, men at befolkningen eldes og nærmer seg landsgjennomsnittet. I aldersgruppene 0-5 år, 6-12 år og år, 2

3 Aksetittel Aksetittel Vedlegg 1: Generell boliganalyse for Bodø pr. oktober 2013 er kommunen i ferd med å nå landssnittet, mot tidligere da kommunen lå godt over landssnittet. Tilsvarende ser man at utviklingene i aldersgruppene over 45 år nå er i ferd med å strekke seg mot landssnittet. Tabell 2-3: Bodøs andel av befolkningen 1992, 2002 og 2012 sammenlignet med landssittet 1,200 1,000 0,800 Befolkningssammensetning 0,600 0,400 0,200 0, år 6-12 år år år år år år år 90 år ,129 1,086 1,001 0,985 1,109 0,947 0,697 0,649 0, ,078 1,075 1,010 1,006 1,069 0,975 0,823 0,642 0, ,041 1,009 1,032 1,055 1,034 0,990 0,930 0,792 0,624 Landssnitt Pr var Sentrum med sine innbyggere største bydel i Bodø. I den siste 10 årsperioden har hovedtyngden av kommunens vekst (86,8 %) kommet i de tre mest sentrale kommuneplansonene Sentrum, Rønvik og Alstad. Tabell 2-4: Bodøs befolkning fordelt på bydeler 2002, 2007 og Befolkningen fordelt på kommuneplansoner Sentru m Rønvik Alstad Hunsta d Mørkv ed Nordsi a Saltstr aumen Tverlan det *Grunnkretsene Skivika og Løpsmark er i denne oversikten inkludert i bydel Nordsia Skjerst ad Kjerrin gøy Værra n

4 Gj. snittsalder Vedlegg 1: Generell boliganalyse for Bodø pr. oktober 2013 Gjennomsnittsalderen varierer mye fra sone til sone. Tabell 2-5 illustrerer gjennomsnittsalderen pr kommuneplansone i årene 2002, 2007 og Av figuren framkommer det at i 2012 bor de yngste i sonen Alstad (33,2 år) og de eldste på Kjerringøy (48,2 år). Felles for alle sonene er at gjennomsnittsalderen har økt fra 2002 til Tabell 2-5: Befolkningen i Bodø fordelt pr kommuneplansoner og gjennomsnittsalder 60,0 50,0 40,0 Gjennomsnittsalder bydeler 30,0 20,0 10,0 0,0 Sentru m Hunsta Rønvik Alstad d Mørkv ed Nordsi a Saltstr aumen Tverla ndet Skjerst ad *Grunnkretsene Skivika og Løpsmark er i denne oversikten inkludert i bydel Nordsia Kjerrin gøy Værra n ,00 39,33 30,98 34,02 30,74 30,22 38,01 32,96 42,57 45,81 39, ,25 39,11 32,12 34,45 32,64 32,75 39,27 34,03 44,47 45,92 42, ,22 39,64 33,23 35,00 34,15 35,05 40,51 35,40 45,55 48,18 44,12 4

5 Tabell 2-6 viser folketall i de ulike bydelene, antall husholdninger og endring fra 2001 til Antall husholdninger er lik antall bebodde boliger, og tabellen viser også antall personer som i snitt bor i hver bolig. Tabellen viser at 61 % av befolkningen bor i sentrum/rønvik/alstad i Inkluderer vi Hunstad og Mørkved omfatter dette 85 % av befolkningen. Sentrum/Rønvik/Alstad/Hunstad/Mørkved + Tverlandet har stått for 94 % av befolkningsveksten. Tabellen viser at antall personer pr. bolig har gått ned fra 2,35 i 2001 til 2,25 i Det bor klart færrest personer pr. bolig i sentrum. Alle områder har fått færre personer pr. bolig. Mørkved utpeker seg med klart størst endring i antall personer pr. bolig, noe som kan henge sammen med økning i antall studenter ved Universitetet i Bodø og større utbygging av små boenheter på Støver i perioden. 5

6 Tabell 2-6: Utvikling husholdninger og personer , samt antall personer pr. bolig Husholdninger Personer Person. pr. bolig Endring Endring Sentrum ,92 1,92 Rønvik ,28 2,16 Alstad ,60 2,51 Hunstad ,56 2,49 Mørkved ,71 2,39 Nordsia ,81 2,51 Kjerringøy ,22 2,15 Værran ,49 2,48 Tverlandet ,72 2,76 Saltstraumen ,47 2,37 Skjerstad ,35 2,28 Uoppgitt ,95 4,00 Bodø ,35 2,25 *Grunnkretsene Skivika og Løpsmark er i denne oversikten inkludert i bydel Rønvik Tabell 2-7 viser fordeling av ulike typer husholdninger, samt endring i perioden Tabellen viser at aleneboende og par uten hjemmeboende barn utgjør største andel, samt har hatt største økningen siden Dette forklarer nedgangen i antall personer pr. bolig fra 2,35 til 2,25. Tabell 2-7: Husholdningstyper 2001 og 2011, samt endring for perioden. Husholdningstype endring HELE BODØ Aleneboende Par uten hjemmeboende barn Par med små barn (yngste barn 0-5 år) Par med store barn (yngste barn 6-17 år) Mor/far med små barn (yngste barn 0-5 år) Mor/far med store barn (yngste barn 6-17 år) Enfamiliehusholdning med voksne barn (yngste barn 18 år og over) Flerfamiliehusholdning med barn (yngste barn 0-17 år) Flerfamiliehusholdning uten barn 0-17 år Ikke privathusholdning Alle husholdninger SSB (folke- og boligtellingen 2011) 6

7 Antall personer Vedlegg 1: Generell boliganalyse for Bodø pr. oktober Flyttemønster Bodø opplevde netto utflytting på begynnelsen av 1980-tallet, men har stort sett etter dette bare hatt netto innflytting med unntak av 1996, 2000 og Generelt har flytting i Norge hatt en relativt sterk sentraliseringseffekt de siste tiårene. Det er relativt store flyttestrømmer inn og ut av Bodø og internt i kommunen. I 2012 var det til sammen flyttinger over kommunegrensen. Av dette var det 471 flere innflyttinger til Bodø enn utflyttinger. Tabell 2-8 viser inn-, ut- og nettoflytting for Bodø årene Tabell 2-8: Inn- og utflytting Bodø kommune Innflyttinger Utflyttinger Nettoinnflytting I Tabell 2-9 har vi valgt å splitte den innenlandske flyttingen opp i flyttinger Nordland og resten av Norge, i tillegg til nettoflytting utlandet. Dette illustrer noe bedre hvordan flyttestrømmene går. De blå delene viser innflytting fra kommune i Nordland, mens de røde delene viser at Bodø mister innbyggere til resten av Norge. Det er til sammen store variasjoner i den innenlandske flyttingen, noen år innflytting andre år utflytting. De oransje delene viser at Bodø har positiv innflytting fra utlandet i hele perioden. Halvparten av årene skyldes befolkningsvekst netto innflytting fra utlandet. Tabell 2-9: Nettoflytting fordelt på innlands flytting Nordland og resten av Norge + utlandet. 600 Nettoflytting Utlandet Resten av Norge Nordland Tabell 2-10 viser nettoflytting fordelt på geografiske områder i Nordland. Ikke uventet er det nabokommunene i Salten som er den største bidragsyteren av nye innbyggere i kommunen for hele perioden, tett fulgt av Lofoten. Også her er det store variasjoner fra år til år. Konjunktursvingningene i landet kan være en forklarende faktor, uten at dette blir analysert ytterligere i det følgende. 7

8 Tabell 2-10: Nettoflytting Nordland Lofoten Salten Vesterålen Ofoten Sør Helgeland Indre Helgeland Helgeland Sum Tabell 2-11 viser opprinnelig geografisk område innvandrerbefolkningen i Bodø kommer fra pr Tabell 2-11 Innvandrerbefolkningen i Bodø 2013 Afrika Asia med Tyrkia Europa unntatt Tyrkia Nord- Amerika Oseania Sør- og Mellom- Amerika Antall Andel 20 % 28 % 49 % 1 % 0 % 2 % 100 % Kilde: SSB 2.3 Befolkningsprognoser Befolkningsprognose basert på SSBs prognose for høy vekst med innbyggere i Befolkningsprognosen under er basert på SSBs prognose for høy vekst. Tabell 2-12 viser antall personer totalt og fordelt på en funksjonsbaserte aldersgrupper basert på ulike skoletrinn, yrkesaktiv alder og pensjonsalder. Tabell 2-13 viser endring i antall personer for ulike tidsperioder og aldergrupper. Tabell 2-14 viser prosentvis endring. Barn i barneskolealder vil øke jevnt mot 2030 med total økning på 30 % eller ca personer. Barn i ungdomsskolen er tilnærmet uforandret fram mot 2020, men øker igjen fra , med total økning på 7 % eller 426 personer. Endring blant yrkesaktive har jevn økning hele perioden, og samlet ca.16 % eller 6000 personer. Den yngste gruppen pensjonister øker betraktelig fram mot 2025, men får noe lavere vekst siste fem-årene. Samlet øker denne gruppen 41 % eller 2838 personer fram mot Den eldste gruppen pensjonister øker en del fram mot 2020, men får så kraftig økning fram mot Samlet øker denne gruppen mest, med 48 % fram mot Total Den store økningen av eldre må antas å øke behovet for boliger tilpasset funksjonshemminger eller heldøgns bemanning. Tabell 2-12: Befolkningsprognose fordelt på aldersgrupper SSB høy vekst (HHMH) Personer Personer Personer Personer Personer 1804 Bodø 0-5 år år år år år år år år eller eldre Alle Kilde: SSB 8

9 Tabell 2-13: Befolkningsendring antall personer fordelt på aldersgrupper SSB høy vekst (HHMH) Personer Endring Endring Endring Endring personer 1804 Bodø 0-5 år år år år år år år år eller eldre Endring personer Kilde: SSB Tabell 2-14: Befolkningsendring prosent fordelt på aldersgrupper (HHMH) Endring Personer Endring Endring Endring Endring prosent 1804 Bodø 0-5 år % 14 % 11 % 3 % 25 % 6-12 år % 9 % 11 % 13 % 30 % år % 0 % 11 % 13 % 18 % år % -5 % 8 % 6 % 7 % år % 6 % 5 % 5 % 15 % år % 7 % 4 % 5 % 17 % år % 21 % 17 % 9 % 41 % 80 år eller eldre % 13 % 26 % 29 % 48 % Endring personer % 8 % 8 % 7 % 22 % Kilde: SSB Tabell 2-15 viser at antall personer i yrkesaktiv alder pr. pensjonist går ned i årene fram mot Tabell 2-15: Personer i yrkesaktiv alder pr. pensjonist Personer i yrkesaktiv alder pr. pensjonist ,6 5,4 5,1 4,6 4 3,6 Befolkningsprognose basert på innbyggere i I forbindelse med arbeid med kommuneplanen samfunnsdel vurderes et mål på innbyggere i Det er ikke utarbeidet prognoser som viser befolkningsendring fordelt på aldersgrupper. Klarer Bodø å nå må det antas at dette har skjedd på grunn av forhold som ny næringsetablering, økt aktivitet ved Universitetet, at ferdig utdannede studenter bosetter seg i Bodø, at Bodøværinger som studerer i andre byer flytter hjem, annen innenlands tilflytting, arbeidsinnvandring osv. Det vurderes sannsynlig at vekst vil komme blant yrkesaktive og barn til yrkesaktive, mens befolkningen over 67 år vil være relativt uendret. En slik utvikling vil for øvrig føre til flere personer i yrkesaktiv alder pr. pensjonist. 9

10 I tillegg er det hensiktsmessig å presentere en prognose for middels vekst. Tabell 2-16 viser en sammenstilling av SSBs prognoser for middels vekst, høy vekst og en lineær framskriving mot i 2030 lineær befolkningsutvikling mot gir følgende framskrivning: Tabell 2-16: Befolkningsprognoser middels vekst, høy vekst og hvis i i SSB høy vekst SSB middel vekst Befolkningsprognoser og arbeidsinnvandring SSBs befolkningsprognoser er basert på nærværende trender, fødsler og andre relevante faktorer. Men i praksis er ikke befolkningsveksten bare et resultat av nåværende befolkning, men også av muligheter. Mulighet for arbeid, et godt liv og tilgang på bolig er viktige faktorer som påvirker utviklingen. Dette betyr at det vil være vekselvirkning mellom hva en tilrettelegger for og faktisk boligetterspørsel, og dermed også fremtidig befolkningsutvikling. Hvor stor innvandring som forventes er et av de største usikkerhetene knyttet til fremtidig befolkningsutvikling. SSB antar at forskjeller i konjunkturer mellom Norge og Europa er viktig driver for innvandringstrenden. I SSBs gjeldende prognoser vurderes ulike scenarioer: En prognose med lav innvandring enten på grunn av bedre arbeidsmarked i Europa eller mindre etterspørsel etter arbeidskraft i Norge. En prognose med medium innvandring hvor innvandring er høy de første årene, men stabiliserer seg på et lavere antall på mellomlang sikt. En prognose med høy innvandring som Norge har erfart siste årene, hvor det blant annet kan komme en bølge av arbeidsinnvandrere fra Sør-Europa hvis krisen her ikke slipper taket. 3. Boligbygging, boligbehov og bebyggelsesmønster 3.1 Boligbygging og befolkningsvekst Bodø har hatt jevn høy befolkningsvekst over mange år og har utviklet seg til å bli en mellomstor by i Norsk målestokk. Veksten har også vært langt høyere enn tidligere prognoser. Eksempelvis baserte boligsosial handlingsplan fra 2006 seg på prognose som gav innbyggere i 2020, noe vi faktisk blir allerede rundt årsskiftet 2013/2014. Tabell 3-1 viser at i årene fram mot finanskrisen har boligbyggingen mer enn tatt unna for boligbehovet. Fra 2009 har situasjonen endret seg dramatisk slik at det de siste fire årene er det i snitt bygget 163 boliger for lite for å møte befolkningsutviklingen. 10

11 Tabell 3-1: Befolkningsutvikling og boligbygging Befolkningsutvikling og boligbygging Folketall pr. 1. jan Fødselsoverskodd Nettoflytting Folketilvekst Boligbehov* (folketilvekst/2,24) Boligbygging (fullførte boliger) Boligavgang Dif. Behov vs. Bygging Kilde: SSB/Bodø kommune Tabell 3-2 og Tabell 3-3 viser henholdsvis fullførte og igangsatte boliger i årene fordelt på boligtyper. Selv om det har vært kraftig nedgang i boligbyggingen etter finanskrisen i 2008 viser tabellen positiv trend, og hvor det i 2012 ble igangsatt betydelig flere boliger enn året før. Tabellene viser at det er bygget klart flest leiligheter i hele perioden siden I perioden er det bygget 3142 boliger, hvorav 76% leiligheter, 13% eneboliger og 11% småhus. Tabell 3-2: Fullførte boliger fordelt på boligtyper Snitt Eneboliger Småhus Leiligheter Sum alle fullførte boliger Tabell 3-3: Igangsatte boliger fordelt på boligtyper Snitt Eneboliger Småhus Leiligheter Sum alle igangsatte boliger I Bodø var 39 prosent av boligmassen i 2010 eneboliger, noe som er en lavere andel enn et utvalg sammenlignbare. Bodø hadde imidlertid noen flere rekkehus og blokkleiligheter sammenlignet med utvalgskommunene. I de største byene i Norge dominerer blokkbebyggelse. Eksempelvis var kun 8 prosent av boligmassen i Oslo eneboliger, mens 73 prosent var boligblokk. 11

12 Aksetittel Vedlegg 1: Generell boliganalyse for Bodø pr. oktober 2013 Tabell 3-4: Fordeling boligtyper i Bodø og sammenlignbare utvalgskommuner 2010 Kommune Enebolig Tomannsboli g Rekkehus Boligblokk Bofellesskap Andre bygningstyper Tønsberg 47 % 14 % 18 % 15 % 1 % 5 % Arendal 72 % 7 % 9 % 8 % 1 % 3 % Sandnes 64 % 13 % 14 % 18 % 1 % 3 % Ålesund 42 % 10 % 16 % 24 % 2 % 6 % Bodø 39 % 12 % 20 % 24 % 3 % 2 % Tromsø 43 % 11 % 17 % 22 % 4 % 3 % Kilde: SSB, tabell 06265/Husbanken I perioden økt antallet leiligheter i boligblokk desidert mest, mens antall eneboliger faktisk hadde nedgang i perioden. Likevel er det fortsatt eneboliger som utgjør den største andelen. Figur 3-1: Bebodde boliger fordelt på boligtype 2001 og 2011 Bebodde boliger fordelt på boligtype 2001 og Enebolig Tomannsb olig Rekkehus, kjedehus, andre småhus Boligblokk Bygning for bofellessk ap Annen bygningsty pe Bebodde boliger Bebodde boliger Endring Tabell 3-5 viser Bodø har relativt få små boliger sammenlignet med sammenlignbare utvalgskommuner. Tønsberg og Sandnes hadde betydelig flere boliger på 50 kvadratmeter eller under enn de øvrige kommunene, mens Arendal, Bodø og Ålesund hadde få små boliger. I Bodø og Tromsø var det imidlertid en del flere boliger på kvadratmeter, men noen færre av de største boligene på over 200 kvadratmeter enn de øvrige kommunene. 12

13 Tabell 3-5: Fordeling boligareal boliger i Bodø og sammenlignbare kommuner Kommune 50 kvm eller under kvm kvm kvm kvm kvm kvm kvm 200 kvm og over Bodø 4 % 3 % 13 % 17 % 19 % 13 % 9 % 14 % 8 % Tønsberg 17 % 6 % 14 % 14 % 14 % 11 % 7 % 8 % 10 % Tromsø 7 % 3 % 11 % 21 % 20 % 12 % 8 % 10 % 7 % Ålesund 4 % 2 % 10 % 18 % 17 % 15 % 9 % 12 % 13 % Sandnes 10 % 3 % 7 % 10 % 14 % 14 % 10 % 13 % 18 % Arendal 3 % 3 % 10 % 14 % 14 % 13 % 13 % 18 % 13 % Kilde: finn.no/husbanken 3.2 Utbyggingsmønster Fordeling av boligtyper på bydeler viser både at Sentrum og Rønvik har best variasjon mellom ulike boligtyper. Områdene Alstad, Hunstad, Mørkved har også en viss variasjon, men her dominerer eneboliger. For øvrige områder dominerer enebolig, med noe småhusbebyggelse i tillegg. Tabell 3-6: Boligtyper fordelt på bydeler i Bodø pr Sentru m Rønvik Alstad Hunsta d Mørkve d Nordsia Saltstra umen *Grunnkretsene Skivika og Løpsmark er i denne oversikten inkludert i bydel Nordsia Kilde: Kompas/SSB/Bodø kommune Tverlan det Skjerst ad Kjerring øy Værran Annet Blokk, leiegård e.l Horisontal-delt tomanns-bolig Småhus Enebolig Under følger en grafisk framstilling som viser andel av ulike boligtyper innenfor bydelene. 13

14 Sentrum Rønvik Alstad Hunstad Mørkved Nordsia Saltstraumen Tverlandet Skjerstad Kjerringøy Værran Vedlegg 1: Generell boliganalyse for Bodø pr. oktober 2013 Figur 3-2: Grafisk framstilling av andel boligtyper innen de enkelte bydelene pr % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Annet Blokk, leiegård e.l. Horisontal-delt tomanns-bolig Småhus Enebolig *Grunnkretsene Skivika og Løpsmark er i denne oversikten inkludert i bydel Nordsia Det bor flest personer i Rønvik hvis Skivika og Løpsmark tas med som en del av Rønvik, med Sentrum som nest største bydel. En oversikt over fordeling og endring i husholdninger for bydelene viser at Sentrum og Rønvik har hatt størst økning i årene Tabell 3-7: Fordeling av husstander og personer på bydeler 2001 og 2011 Husholdninger Personer Person. pr. bolig Endring Endring Sentrum ,92 1,92 Rønvik ,28 2,16 Alstad ,60 2,51 Hunstad ,56 2,49 Mørkved ,71 2,39 Nordsia ,81 2,51 Kjerringøy ,22 2,15 Værran ,49 2,48 Tverlandet ,72 2,76 Saltstraumen ,47 2,37 Skjerstad ,30 2,28 Uoppgitt ,95 4,00 Bodø ,35 2,25 *Grunnkretsene Skivika og Løpsmark er i denne oversikten inkludert i bydel Rønvik Skivika ,98 2,62 Løpsmarka ,66 2,48 14

15 4. Boligarealer 4.1. Planlagte utbyggingsområder Pr. juni 2013 viste gjennomgang av gjeldende reguleringsplaner at det var regulert bygging av i overkant av 4500 nye boliger. Den største konsentrasjonen av ny boliger kommer på Alstad, Hunstad og Mørkved. Regulerte boliger tilsvarer boligreserve på 10 år hvis Bodø utvikler seg mot innbyggere i Tabell 4-1: Områder med gjeldende reguleringsplaner for bolig + estimert arealreserve for bolig Utbyggingsområder bolig Regulerte boligområder Antall boliger regulert Sentrum 500 Rønvik 50 Alstad (Bodøsjøen, Alstad, Grønnåsen) 950 Hunstad (Hunstad sør) 1300 Mørkved (Mørkved sør, Breiva, Støver, fortetting Mørkved) 1300 Nordsia 100 Tverlandet 350 Saltstraumen 60 Skjerstad 30 Kjerringøy 30 Værran 20 Bodø 4690 Arealreserve bolig hvis i 2030 (342 boliger pr. år): 13 år Arealreserve bolig hvis i 2030 (449 boliger pr. år): 10 år Arealreserve bolig hvis i 2030 (654 boliger pr. år): 7 år 4.2 Framtidige boligområder I tillegg til regulerte boligarealer er det pekt ut en del mulige områder for framtidig boligbygging. Hvem har pekt ut, hvilken prosess, er det forankret. Tabell 4-2 viser at foruten potensiale for enda mer fortetting og effektiv arealbruk sentrumsnært vil nye sentrumsnære arealer først være tilgjengelige på lengre sikt. 15

16 Tabell 4-2: Mulige framtidige utbyggingsområder for bolig Område Flyplass-området Deler av rød støysone rundt flyplass Rønvikjordene Mørkved Tverlandet overkant av togstopp Tverlandet generelt Nordsia Sentrum Mulige framtidige utbyggingsområder for bolig Merknad Større areal frigjøres når forsvaret trekker seg ut. Området har potensiale til å bli Bodøs nye store bydel med utvikling av bolig, næring og friområder. Området vil ikke være aktuelt for boligutvikling før tidligst siste del av perioden fram mot Mulig frigjøring av areal til boligbygging rundt flystasjonen som i dag er støyutsatt som følge av mindre jagerfly-aktivitet på sikt. Området vil ikke være aktuelt for boligutvikling før tidligst perioden Ikke aktuelt for regulering til bolig i kommende arealdel til kommuneplanen. SJEKK SLM Det er gjennomført en kartlegging av fortettingspotensialet for boliger i forbindelse med eksisterende boligområder på Mørkved. Konklusjon er at det er flere aktuelle områder på både kort og lang sikt. Både kommunalt og privat eide arealer vurderes aktuelle. Området vurderes å ha potensial for utbygging av studentboliger, rekkehus/småhus, blokkbebyggelse og boliger til boligsosialt formål. Framtidig løsning med togstopp kan gjøre dette området aktuelt for bolig på middels til lang sikt. VISE TIL KOMMUNEDELPLAN FOR TVERLANDET. Betydelig forbedret kommunikasjon fra Tverlandet til Sentrum og mot Saltstraumen, og planlagt ytterligere forbedringer i forbindelse med bypakke Bodø gjør det aktuelt med økt boligutvikling på Tverlandet på kortere og lengre sikt. Tverlandet er en del av byutviklingsområdet i kommende arealdel. Nordsia kan være aktuelt for større boligutvikling på lengre sikt. Gjennomføring av planlagt ny infrastruktur for vann og kloakk fram til Skau er et av momentene som kan bidra til økt boligbygging. Det kan være potensiale for økt fortetting av sentrum. Enkelte områder med eldre bygårder og annen bebyggelse kan være aktuelle for sanering og omforming med større arealutnyttelse. Videre kan det være aktuelt å gjenbruke eksisterende næringseiendommer som ikke lengre er i bruk til boligutvikling eller kombinert bolig og næring. Fortetting og økt boligbygging i sentrum kan være aktuelt både på kortere og lengre sikt. 4.3 Kommunale eiendommer Kommunen eier diverse eiendommer og tomter som vurderes aktuelle for boligutbygging. Under følger tre tabeller med kommunale eiendommer. Tabell 4-3 viser eiendommer allerede regulert til 16

17 bolig, Tabell 4-4 viser eiendommer vurdert som aktuelle for omregulering til bolig og Feil! Fant ikke referansekilden. viser andre eiendommer. Tabell 4-3: Kommunale eiendommer regulert til bolig Kommunale eiendommer regulert til bolig Eiendom Reg. Areal Merknader Ragnar Schjøbergsvei5, Rønvik Bolig 2,2 B2 Steinbruddet, ved Bodin kirke Bolig 3,6 B4 Bodøsjøen Bolig 40 B5 Bodøsjøen Bolig 8 B6 Bodøsjøen Bolig 40 Sjysletta Bolig 6 Ny kommunedelplan for tverlandet legger til rette for beydelig boligareal rundt tverlandet tettsted. Kommunal utleiebolig med 6 leiligheter. Detaljregulering pågår. Ikke byggemodnet. Mulig å avhende på mellomlang eller lang sikt. Ikke byggemodnet. Arbeidet med å tilrettelegge for et salg er igangsatt Ikke byggemodnet. Mulig å avhende på mellomlang eller lang sikt. Ikke byggemodnet. Mulig å avhende på mellomlang eller lang sikt. Ikke byggemodnet. Mulig å avhende på mellomlang eller lang sikt. Bolig 50 Ikke byggemodnet. Mulig å avhende på mellomlang eller lang sikt. Tabell 4-4: Kommunale eiendommer aktuelle for omregulering til bolig Kommunale eiendommer aktuelle for omregulering til bolig Eiendom Reg. Areal Merknader Årnesveien 4, Rønvika Offentlige formål 4 Kan være gunstig med omregulering til bolig. Er byggemodnet. Prosess for avhending iverksatt. Tilrettelegging for salg er igangsatt. Eiendommen er taksert, fradelt og reguleringsprosessen er igangsatt. Kirkhaugen skole Offentlige formål 10 Populært boligområde for barnefamilier, vurdere omregulering til bolig. Mulig å avhende på mellomlang eller lang sikt. Brannstasjonen i sentrum Offentlige formål 2,2 Ny brannstasjon er under planlegging, nye lokaler må være på plass før en eventuell omregulering, mulig omregulering til forretning og bolig. Er byggemodnet. Mulig å avhende på mellomlang sikt. Løding skole Offentlige formål 15 Avhengig av ny skolestruktur og ny skole. Delvis byggemodnet. Mulig å avhende på lang sikt. Off. privat tjenesteyting Osphaugen Offentlige formål 10 Tomta er håndgitt 2 år til Studentsamskipnaden i Bodø til bygging av studentboliger. De ønsker primært en festekontrakt. Ikke byggemodnet. Mulig å avhende på kort eller mellomlang sikt. Støver skole Offentlige formål 18 Avhengig av ny skolestruktur og ny skole. Delvis byggemodnet. Mulig å avhende på lang sikt. Årnesveien Barnehage Offentlige formål 2,3 Avhengig av at barnehagedriften avvikles. Mulig å avhende på lang sikt. Hellevik skole Offentlig formål 11 Mulig å avhende på mellomlang / lang sikt Mørkved Diverse? Større og mindre arealer på Mørkved kan være aktuelle for boligbygging på kortere og lengre sikt jf. kartlegging av fortettingspotensial Mørkved gjort sommeren

18 4.4 Selvbyggertomter I referatsak til bystyret ble det gjort en vurdering av situasjonen for selvbyggertomter i Bodø kommune: I kommuneplanens arealdel er det avsatt flere områder i privat eie for spredt boligbygging som kan egne seg for selvbyggere. Det er avsatt områder på Skaug til boligbygging som en antar kan egne seg til eneboliger og evt. selvbyggere. Fremføring av vann til Nordsida aktualiserer utbygging. Det er også regulert områder i Skjerstad, Misvær, Breivik, Kjerringøy, Kløkstad, Festvåg og Saltstraumen med ledige tomter, derav noen tilknyttet utbyggere. I referatsaken ble det vurdert at områder innenfor byutviklingsområdet må bygges tett og i sammenheng, og er derfor lite egnet for tradisjonell eneboligbygging der hver enkelt bygger sitt eget hus. Byutviklingsområdet er i kommuneplanens arealdel definert som Tverlandet tettsted og området fra og med Mørkvedmarka/Støver til og med Løpsmark mellom sjøen og markagrensa. Historisk har kommunen, i likhet med de fleste kommuner, hatt betydelig innflytelse på boligforsyningen både gjennom tomteforsyning og tomtetilrettelegging. Boligforsyningen er i dag, med få unntak, privatisert. Den kommunale styringsmuligheten for tilrettelegging av selvbyggertomter er dermed sterkt redusert. Kommunal styring vil først og fremst kunne skje gjennom rollen som grunneier og tilrettelegging av infrastruktur for småhusbebyggelse utenfor pressområdet i kommunen. Tabell 4-5: Mulige selvbyggertomter i Bodø, antall tomter, status på tomer og eierforhold. Selbyggertomer Sted Antall tomter Byggemodnet eier Misvær Skjerstad 5 ja 2 ja Bodø kommune Bodø kommune Ordningen med gratistomter i Misvær, Skjerstad og Breivik i tidligere Skjerstad kommune ble vedtatt videreført. Det har vært begrenset interesse for disse tomtene. Dette medfører at Bodø kommune fortsatt har gratis tomter for selvbyggere å tilby i Misvær, Skjerstad og Breivik. Breivik 6 ja Bodø kommune Kjerringøy 10 nei Bodø kommune/1 privat Med utgangspunkt i gitte politiske føringer vedtok Bodø formannskap i PS 12/74 å initiere byggemodning av 10 tomter i det kommunale boligfeltet på Kjerringøy. Saltstraumen Nordgårdåsen 54 (2009) nei privat Interesse for kjøp av tomter, men vurdert behov for et større antall konkrete kjøpere av tomt for å forsvare etableringskostnader for infrastruktur, byggemodning osv. Aktuelt for kommunen å bidra til koordinering av denne type interesse/behov??? 18

19 Tverlandet Mer enn 10 nei Løp Oksebakken Misvær Einvollen Kjerringøy Alsos Værran Skaug Bodø kommune 23 nei privat 32 nei privat Mer enn 10 Nei Privat Mange arealer på tverlandet aktuelt.. ny kpt. Det er mottatt henvendelser på mangel på byggeklare tomter i Værran. 5. Analyse boligbyggebehovet Forutsetninger for boliganalysen Valg av befolkningsframskriving I denne delen av analysen presenteres tre alternative utfall, en for SSB middel vekst, en for SSB høy vekst og en for lineær framskriving mot innbyggere i I pågående arbeid med samfunnsdelen vurderes målsetting om innbyggere i 2030 og en presentasjon av dette scenarioet er derfor hensiktsmessig. SSBs høyeste framskriving pr. juni 2013 tilsier innbyggere i 2030 mens en middels vekst tilsier Fylkesprognoser utarbeidet av Pandagruppen baserer seg på Bodø har hatt sterk vekst over tid, og forventer videre vekst. Erfaringer fra tidligere framskrivinger tilsier behov for høye prognoser. Eksempelvis anslo man i 1996 at det skulle være Bodøværinger ca. 2022, noe vi blir allerede rundt årsskriftet 2013/2014. Boligdekning: Utviklingen i gjennomsnittlig boligdekning viser at stadig færre personer bor i hver bolig. Viktig årsak til dette er at vi får stadig flere aleneboere og husstander med kun to personer. Det forventes utflating de kommende to tiår. I beregning av boligbehov benyttes boligdekning på 2,20 personer pr. bolig i 2020 og 2,15 personer pr. bolig i Under følger oversikt over historisk boligdekning, samt forventet boligdekning i 2020 og Tabell 5-1: Gjennomsnittlig boligdekning Gjennomsnittelig boligdekning * 2030* 2,8 2,44 2,35 2,24 2,2 2,15 SSB/*stipulert boligdekning Boligavgang: Bodø har relativt ny boligmasse, primært på grunn av 2.verdenskrig. Hele 95% av boligmassen er bygget etter % av alle boligene er bygget etter I perioden var det avgang av 366 boliger pga. rivning eller fraflytting på 366 boliger. Dette utgjorde 30,5 boliger pr år, eller årlig boligavgang på 0,13% av hele boligmassen pr. år. Boligavgang de kommende årene avhenger av flere forhold. Den unge boligmassen tilsier fortsatt noe nedgang/utflating i boligavgangen. Forhold som fokus på fortetting i sentrum med sanering av kvartaler for nybygg er et forhold som kan bidra til 1 (http://www.pandagruppen.no/fylkesprognoser/nordland/befolkning) 19

20 økning i boligavgangen. I videre beregninger benyttes lik faktor som siste 12 år, altså 0,13% boligavgang pr. år fram mot Tabell 5-2: Alder boligmassen i Bodø pr Alle boliger % Boliger før % Boliger etter % Boliger etter % Kapasitet i skole og annen offentlig service: Prognose for høy vekst viser jevn økning i aldergruppen barneskole og økning i aldergruppen ungdomsskole siste tiåret. Ferdig regulerte utbyggingsområder antas sammenstilt med skolekapasitet og koordinert opp mot behov for endring i skolekapasitet, slik at rekkefølgebestemmelser om sosial infrastruktur styrer utbyggingsmønstre og utbyggingstakt. I utgangspunktet skal regulerte boligområder igangsettes innen fem år fra vedtak. Boligutvikling ut over dette kan medføre motsatt situasjon, at boligetterspørsel i ulike bydeler styrer utbygging eller reduksjon av skolekapasitet. Forhold som ikke er hensyntatt i denne boliganalysen: Nye planforutsetninger i forhold til klima og energi, biologisk mangfold, jordvern og hensynet til sosial infrastruktur tas ikke med i denne beregningen, men må trekkes inn i planfaglige vurderinger ved den konkrete utformingen av plankart og bestemmelser. Strategi om utvikling av kompakt by: En av hovedstrategiene for kommuneplanens arealdel er å videreføre strategi om kompakt by. Videre skal det i utbyggingsområdene som avsettes til bolig, næring, offentlige formål være en høy utnyttingsgrad. Vedtatt planprogram for kommuneplan skisserer følgende: Erfaringene med gjeldende planer viser at det er behov for tydeligere rammer for bystrukturen. Ved utarbeiding av kommuneplan bør det settes sterkere fokus på byutviklingsområdet der mesteparten av kommunens befolkning (85%) bor og der næringsliv og offentlige institusjoner er lokalisert. Hovedrammene bør fastsettes som langsiktige arealstrategier i samfunnsdelen og følges opp og konkretiseres i plankart og bestemmelser i arealdelen. Dette gjelder særlig overordnede føringer for bl.a. dimensjonering og lokalisering av type bolig- og næringsbebyggelse ut fra langsiktige behov, samt kvalitets- og funksjonskrav til innholdet i boligområder. Det kan som følge av nye rammer i arealdelen bli behov for justeringer / oppdateringer av bestemmelsene for flere av de gjeldende kommunedelplanene. 5.2 Forenklet boligbyggebehovsberegning for perioden Beregning av boligbyggebehov tar utgangspunkt i eksisterende boligmasse. Det beregnes så en fremtidig boligmasse, ved utgangen av perioden, basert på viktige måltall for befolkningsutvikling i perioden, normert boligdekning og erfaringsmessig boligavgang i perioden. : - befolkningsutviklingen i perioden, jfr. tre alternative framskrivinger (SSB middels vekst, SSB høy vekst og målsetting om innbyggere i 2030). - normert boligdekning for bestemte kategorier av befolkningen, ved utgangen av perioden. For Bodø satt til 2,2 i 2020 og 2,15 i erfaringsmessig boligavgang, vurdert opp mot eksisterende boligmasse ved inngangen til perioden. For Bodø satt til 0,13 % av den totale boligpassen. En forenklet boligbehovsberegning blir da som følger: 20

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.09.2014 54953/2014 2014/3606 035 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/173 Formannskapet 24.09.2014 Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2014-2017 Bodø kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2014-2017 Bodø kommune Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 16.01.2014 3615/2014 2012/8622 146 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/2 Komitè for levekår 30.01.2014 14/1 Komite for plan, næring og miljø 30.01.2014

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan

Boligpolitisk handlingsplan Vedtatt av Bodø bystyre 13. februar 2014, PS-sak 14/10 Boligpolitisk handlingsplan 2014-2017 Bodø by fra oven - Foto: Jan Wasmuth Innhold Forord....................................... 5 1. Innledning...................................

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon

Detaljer

PS13/44Referatsaker. Side191

PS13/44Referatsaker. Side191 PS13/44Referatsaker Side191 Samfunnskontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 14.11.2013 77097/2013 2012/8622 146 Saksnummer Utvalg Møtedato Skjerstad kommunedelsutvalg 18.11.2013

Detaljer

Byggebørsen 2013 NYBYGG: Markedsutsikter - gjennomgang av ny nybyggsanalyse for Trondheim. Håkon Lutdal, Nybyggsjef EiendomsMegler 1 Februar 2012

Byggebørsen 2013 NYBYGG: Markedsutsikter - gjennomgang av ny nybyggsanalyse for Trondheim. Håkon Lutdal, Nybyggsjef EiendomsMegler 1 Februar 2012 Byggebørsen 2013 NYBYGG: Markedsutsikter - gjennomgang av ny nybyggsanalyse for Trondheim Håkon Lutdal, Nybyggsjef EiendomsMegler 1 Februar 2012 EiendomsMegler 1 Midt-Norge er regionens ledende aktør innenfor

Detaljer

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya Statistikk HERØYA Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya FORORD Dette temanotatet inngår som en del av arbeidene med områderegulering på Herøya.

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no

Om Fylkesprognoser.no 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Scenarieanalyse 2010-2020

Scenarieanalyse 2010-2020 Scenarieanalyse 2010 - et i Norge Scenarieanalyse 2010 - Scenarieanalysen er gjennomført på oppdrag av Boligprodusentenes Forening, og har som målsetting å analysere strukturen i boligmassen (tilbudssiden),

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030 Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker

Detaljer

Framtidige boligbehov. Rolf Barlindhaug PANDA brukerseminar 7-8. november Rica Hell Hotell, Stjørdal

Framtidige boligbehov. Rolf Barlindhaug PANDA brukerseminar 7-8. november Rica Hell Hotell, Stjørdal Framtidige boligbehov Rolf Barlindhaug PANDA brukerseminar 7-8. november Rica Hell Hotell, Stjørdal Disposisjon Prosjekt for Husbanken hva skal belyses? Ulike tilnærminger til boligbehovsbegrepet Kan en

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Boligmarkedet i Oslofjordregionen Etterspørselen de neste 10 årene. Rolf Barlindhaug, NIBR 11. Mai 2010

Boligmarkedet i Oslofjordregionen Etterspørselen de neste 10 årene. Rolf Barlindhaug, NIBR 11. Mai 2010 Boligmarkedet i Oslofjordregionen Etterspørselen de neste 10 årene Rolf Barlindhaug, NIBR 11. Mai 2010 Noen problemstillinger Mosseregionen ligger nær Oslo Vil det være attraktivt å bo i regionen, selv

Detaljer

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no www.larvik.kommune.no 07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no 1 www.larvik.kommune.no 07.12.2015 2 BOLIGPLANLEGGING Politikkutforming for innbyggergrupper Larvik kommune legger følgende verdigrunnlag

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030 Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008 Nr. 5 juli 28 Aktuell kommentar Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Av: Marita Skjæveland, konsulent i Norges Bank Finansiell stabilitet Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Marita

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Forutsetninger for modellkjøring BEFOLKNINGSMODELLEN. Teknologi og samfunn 1

Forutsetninger for modellkjøring BEFOLKNINGSMODELLEN. Teknologi og samfunn 1 Forutsetninger for modellkjøring BEFOLKNINGSMODELLEN Teknologi og samfunn 1 PANDA kan benyttes til å beregne langsiktige trender og framskrivinger. Men mest egent er PANDA til å undersøke følgene av bestemte

Detaljer

Skal det bo folk i utbygda?

Skal det bo folk i utbygda? Skal det bo folk i utbygda? - og hva skal de bo i? Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken region Bodø 29. jun. 2011 1 Husbanken en støttespiller i bosettingsarbeidet? Boligpolitikkens plass i lokal samfunnsutvikling

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Steds- og boligutvikling i Risør kommune

Steds- og boligutvikling i Risør kommune Steds- og boligutvikling i Risør kommune Presentasjon for komiteene 16. mars 2016 Senterstruktur Søndeled Moen/Akland Risør sentrum Hope/Sandnes Kommuneplanens målsettinger (2014) Bakgrunn Etterspurt fra

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Boligmarkedsanalyse Levanger Kommune 2012 2020

Boligmarkedsanalyse Levanger Kommune 2012 2020 Boligmarkedsanalyse Levanger Kommune 2012 2020 Håkon Lutdal Prosjektsjef Levanger 02 oktober Agenda 1. Om EiendomsMegler 1 Midt-Norge 2. Boligmarkedansanlyse Levanger kommune 2012-2012 Befolkningsutvikling

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030 Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Boligmarkedsanalyse. Nes kommune

Boligmarkedsanalyse. Nes kommune Boligmarkedsanalyse for Nes kommune Oktober 2013 Redaksjon: E-post: Telefon: Agnete Hovden ah@prognosesenteret.no +47 415 43 337 Bjørn H. Nygaard bhn@prognosesenteret.no +47 958 91 820 Kåre Elnan ke@prognosesenteret.no

Detaljer

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,

Detaljer

Boligsosialt faktaark

Boligsosialt faktaark 26.2.213 Husbanken Boligsosialt faktaark Kongsberg kommune Statistikk rundt befolkning, levekår, bolig og boligmarked, samt Husbankens økonomiske virkemidler. INNHOLDSFORTEGNELSE Befolkning... 2 Levekår...

Detaljer

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 www.veidekke.no Temaer Litt om Veidekke Boligpolitikken i Norge etter krigen Status boligstruktur, politikk, leiemarkedet,

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

PLANSTRATEGI I PRAKSIS

PLANSTRATEGI I PRAKSIS Erfaringskonferansen 2015 WORKSHOP: PLANSTRATEGI I PRAKSIS Innledning og prosessleder: Rune Kippersund Workshopens gang Introduksjon: 20 minutter Erfaringer fra prosjektarbeid i Vestfold Arbeid i grupper:

Detaljer

«Hus til folk i Østerdalene» - boligutvikling i distriktene. Seniorrådgiver Tove Krattebøl

«Hus til folk i Østerdalene» - boligutvikling i distriktene. Seniorrådgiver Tove Krattebøl «Hus til folk i Østerdalene» - boligutvikling i distriktene Seniorrådgiver Tove Krattebøl Utfordringene Ca 50% av kommunene i Norge har små, usikre eller stagnerende boligmarkeder (19 % tomme hus / 37

Detaljer

Byggebørsen Salgsmarkedet Nybolig. EiendomsMegler 1 Midt-Norge Håkon Lutdal Nybyggsjef 10.2.14

Byggebørsen Salgsmarkedet Nybolig. EiendomsMegler 1 Midt-Norge Håkon Lutdal Nybyggsjef 10.2.14 Byggebørsen Salgsmarkedet Nybolig EiendomsMegler 1 Midt-Norge Håkon Lutdal Nybyggsjef 10.2.14 EiendomsMegler 1 Midt-Norge er regionens ledende aktør innenfor eiendomsomsetning 215 ansatte på 29 kontorer

Detaljer

Vedlegg 2: Faktagrunnlag

Vedlegg 2: Faktagrunnlag Vedlegg 2: Faktagrunnlag Demografi Nesodden kommune hadde 17 89 innbyggere per 1.1.12 1. Nesodden er en vekstkommune selv om den gjennomsnittlige årlige befolkningsveksten siden 199 har vært relativt moderat

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning Boligsosialt faktaark Bærum kommune Alle skal kunne bo godt og trygt Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er en ny strategisk satsing fra Husbanken Region øst overfor større kommuner med store boligsosiale

Detaljer

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER UKM 2012. Utsikten Kunstsenter. BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER Kvinesdal kommune 2016 2021 Status, utfordringer og satsingsområder Vedtatt: Innhold 1.0 Innledning 2 1.1 Mandat 2 1.2

Detaljer

SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 2014-2029

SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 2014-2029 Beregnet til Ski kommune Dokument type Rapport Dato 214-9-4 SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 214-229 SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 214-229 Revisjon 1 Dato 214-9-4

Detaljer

Hva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene

Hva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene Hva skal til for å få til boligbygging En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene Det var en gang! Da jeg som ung arkitekt kjøpte hus i Stavanger

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune 7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Vedlegg IV Analyse av startlån

Vedlegg IV Analyse av startlån Vedlegg IV Analyse av startlån Prioritering av startlån til de varig vanskeligstilte Startlåneordningen ble etablert i 2003. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede er for varig vanskeligstilte

Detaljer

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Boligmeteret Desember 2015 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Boligpolitisk analyse Bodø kommune

Boligpolitisk analyse Bodø kommune 2012 Boligpolitisk analyse Bodø kommune Alle skal kunne bo trygt og godt Innhold 1. Innledning...3 2. Befolkningsutvikling og demografiske trekk..4 2.1 Aldersstruktur og befolkningsutvikling.6 2.2 Husholdningstyper.9

Detaljer

Agenda. Utgangspunkt 20.03.13. Boligsosialt arbeid kommunene på lag med Husbanken Rusforum 13.mars

Agenda. Utgangspunkt 20.03.13. Boligsosialt arbeid kommunene på lag med Husbanken Rusforum 13.mars Boligsosialt arbeid kommunene på lag med Husbanken Rusforum 13.mars Daniel Wie Sandbakk Reidar Skogli - Boligpolitisk utviklingsprosjekt i Bodø Agenda 1. Utgangspunkt for ivaretakelse av boligsosiale utfordringer

Detaljer

Forslag til kommunedelplan for bolig - boligpolitisk plan for Fredrikstad kommune - Utlegging til offentlig ettersyn

Forslag til kommunedelplan for bolig - boligpolitisk plan for Fredrikstad kommune - Utlegging til offentlig ettersyn Saksnr.: 2013/29969 Dokumentnr.: 60 Løpenr.: 71223/2015 Klassering: 141 Saksbehandler: Kjersti Lie Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet Fredrikstad ungdomsråd Mangfold- og integreringsråd

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Arealbehov teori og metode eksempel fra Oslo og Akershus

Arealbehov teori og metode eksempel fra Oslo og Akershus Arealbehov teori og metode eksempel fra Oslo og Akershus Rolf Barlindhaug, Norsk institutt for by- og regionforskning Plankonferansen i Hordaland 2. nov. 2010 Utgangspunkt Et oppdrag for det regjeringspålagte

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Utbyggingsplan 2013-2017. - Stavangers utbyggingspolitikk. Boliger for fremtiden, 12. 13. februar 2014

Utbyggingsplan 2013-2017. - Stavangers utbyggingspolitikk. Boliger for fremtiden, 12. 13. februar 2014 Boliger for fremtiden, 12. 13. februar 2014 Utbyggingsplan 2013-2017 - Stavangers utbyggingspolitikk Grete Kvinnesland Prosjektsjef, utbygging, Stavanger kommune Hva jeg skal snakke om Hvordan er utbyggingspolitikken

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

BOLIGMANIFEST Innstilling fra arbeidsgruppen til årsmøtet

BOLIGMANIFEST Innstilling fra arbeidsgruppen til årsmøtet BOLIGMANIFEST Innstilling fra arbeidsgruppen til årsmøtet (AUF i Rogaland logo her) Boligbygging er et politisk ansvar Boligprisene stiger rekordraskt. I Stavanger har boligprisindeksen for perioden 2005

Detaljer

Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen. Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011

Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen. Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011 Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011 Priser, boligstruktur og flytting Hvordan skjer prisdannelsen i en byregion med befolkningsvekst? Flyttemønstre: Resultat

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2014

Folketallsutviklingen i Troms i 2014 April 2015 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030 Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som

Detaljer

Vedlegg 1 til kommunedelplan for oppvekst 2012-2025

Vedlegg 1 til kommunedelplan for oppvekst 2012-2025 Vedlegg 1 til kommunedelplan for oppvekst 2012-2025 Dette dokumentet er et vedlegg til kommunedelplan for oppvekst og viser ulik statistikk over utvikling av tjenester og nøkkeltall knyttet til målgruppen

Detaljer

Internasjonalt arbeidsmarked møter nasjonalt boligmarked. Susanne Søholt, NIBR Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo-frokost 31. mai 2012

Internasjonalt arbeidsmarked møter nasjonalt boligmarked. Susanne Søholt, NIBR Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo-frokost 31. mai 2012 Internasjonalt arbeidsmarked møter nasjonalt boligmarked Susanne Søholt, NIBR Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo-frokost 31. mai 2012 Arbeidsinnvandring fra EU/EØS til hele Norge 1.1.2012: Gamle EU-land 126

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden KILDE: SSB/PAND Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen

Detaljer

Husbankens rolle og virkemidler

Husbankens rolle og virkemidler Husbankens rolle og virkemidler K5-NT Tommy Rønne Februar 2015 Noen satsninger Eksisterende boligmasse. Mange norske boliger mangler god nok funksjonalitet Utfordringer med flere eldre og personer med

Detaljer

ALSTAHAUG KOMMUNE. BEFOLKNINGSUTVIKLING OG -FRAMSKRIVNINGER For perioden fram mot 2025. Kommuneplanens arealdel 2016-2022

ALSTAHAUG KOMMUNE. BEFOLKNINGSUTVIKLING OG -FRAMSKRIVNINGER For perioden fram mot 2025. Kommuneplanens arealdel 2016-2022 ALSTAHAUG KOMMUNE BEFOLKNINGSUTVIKLING OG -FRAMSKRIVNINGER For perioden fram mot 2025 Kommuneplanens arealdel 2016-2022 INNHOLD Innledning side 3 Statistikk og grunnlag for beregningene side 4 Befolkning

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Aleneboendes levekår Boforhold Arne S. Andersen 2. Boforhold Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Færre yngre aleneboende er selveiere, flere av de eldre. Bare de yngste bor trangt, mange eldre

Detaljer

Boligpolitisk dokument for Velferdstinget i Oslo og Akershus

Boligpolitisk dokument for Velferdstinget i Oslo og Akershus 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 Boligpolitisk dokument for Velferdstinget i Oslo og Akershus Nasjonalt: Studentboliger er et utdanningspolitisk virkemiddel for å sikre lik rett til

Detaljer

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum.

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Notat Fra rådmann Til kommunestyret og planutvalg Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Rådmannen har fått flere spørsmål om utvikling i kommunens befolkning, boligbygging og samferdselstilbud.

Detaljer

Hvorfor er boligmarkedsspørsmål viktige i rurale områder?

Hvorfor er boligmarkedsspørsmål viktige i rurale områder? Hvorfor er boligmarkedsspørsmål viktige i rurale områder? Seniorforsker Vigdis Nygaard, Norut Alta «Boende i landsbygder», seminar Stockholm, 7. juni 2012 Fordi de skiller seg fra sentrale områder! Hvorfor

Detaljer

Prioritert tiltaksliste Tidsplan

Prioritert tiltaksliste Tidsplan Boligsosial handlingsplan 2013-2030 Prioritert tiltaksliste Tidsplan PRIORITERT TILTAKSLISTE MED TIDSPLAN ORGANISERT ETTER BASIS OG MÅL FOR DET BOLIGSOSIALE ARBEID. 1. FREMSKAFFELSE AV BOLIGER 1.1 Kommunens

Detaljer

Et splittet og utfordrende boligmarked

Et splittet og utfordrende boligmarked Boligmarkedsanalyse Knutepunkt 2015: Et splittet og utfordrende boligmarked 21. oktober 2015, Düsseldorf Jan Håvard Valstad, Analysesjef EM1MN 1 2 3 4 Status: Totalt ulike boligmarked i Norge Etterspørsel

Detaljer

Boligpolitikk og byutvikling

Boligpolitikk og byutvikling Boligpolitikk og byutvikling Byutviklingskonferansen, Grieghallen, Bergen 29. november 2013 Berit Nordahl, UMB Forutsetning for vellykket fortetting 1. Hva skjer? Nye boliger som drivkraft i byutvikling

Detaljer

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Husbankkonferansen 2015. Dag 2-1. oktober Startlån Vigdis Ulleberg

Husbankkonferansen 2015. Dag 2-1. oktober Startlån Vigdis Ulleberg Husbankkonferansen 2015 Dag 2-1. oktober Startlån Vigdis Ulleberg De statlige virkemidlene Kommunale boliger er et kommunalt virkemiddel Startlån Bostøtte Tilskudd til kommunale boliger Grunnlån kommunale

Detaljer

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET En liten reise i Ringsakers boligverden Et dumt spørsmål En «God nyhet» Boligsosialt arbeid Tilvisningsavtaler

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne

Detaljer

Prosjektplan for utarbeidelse av Boligpolitisk handlingsplan

Prosjektplan for utarbeidelse av Boligpolitisk handlingsplan Boligkontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.04.2012 23546/2012 2011/1064 2 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/17 Komitè for levekår 03.05.2012 12/23 Komite for plan, næring og miljø

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer