Generell boliganalyse for Bodø pr. oktober 2013

Transkript

1 Generell boliganalyse for Bodø pr. oktober 2013 Innhold 1. Innledning Befolkning Befolkningsutvikling og befolkningssammensetning Flyttemønster Befolkningsprognoser Boligbygging, boligbehov og bebyggelsesmønster Boligbygging og befolkningsvekst Utbyggingsmønster Boligarealer Planlagte utbyggingsområder Framtidige boligområder Kommunale eiendommer Selvbyggertomter Analyse boligbyggebehovet Forutsetninger for boliganalysen Forenklet boligbyggebehovsberegning for perioden Forventet boligutvikling fordelt på bydeler Ulike utsatte grupper i boligmarkedet Studenter Arbeidsinnvandrere i boligmarkedet Unge i boligmarkedet Eldre i boligmarkedet Vanskeligstilte på boligmarkedet Bodøs distriktsområder Boligmarkedet Innledning Prisutvikling eid bolig Boligomsetning eid bolig Prisutvikling leid bolig Eie- og leieforhold i Bodø Inndeling av grunnkretser i bydeler Referanseliste tabeller og figurer

2 Aksetittel Vedlegg 1: Generell boliganalyse for Bodø pr. oktober Innledning Generell boliganalyse for Bodø oktober 2013 er en av tre analyser som går legges som vedlegg til boligpolitisk handlingsplan Vedlegg 1 er en generell boliganalyse utarbeidet av Bodø kommune og ferdigstilt oktober Analysen viser blant annet forhold som befolkningsutvikling, befolkningsprognoser, boligutviklingen, forventet boligbehov og markedstall. Vedlegg 2 er en boligsosial analyse utarbeidet av Bodø kommune og ferdigstilt oktober Analysen viser blant annet status for boligsøkere, kommunens ivaretakelse av boligsøkere gjennom søknadsbehandling, tildelinger av boliger og en rekke ander boligsosiale forhold. Vedlegg 3 er Husbankens boligpolitiske analyse for Bodø fra Analysen har en bred tilnærming til både boligsosiale og generelle forhold for boligpolitikken. 2. Befolkning 2.1 Befolkningsutvikling og befolkningssammensetning Bodø har hatt en jevnt høy befolkningsvekst siden Fødselsoverskuddet har vært relativt jevnt, slik at variasjon i befolkningsveksten primært skyldes endring i nettoflytting, altså differensen mellom utflytting og innflytting. Overskudd i nettoflytting skyldes innflytting fra utlandet og fra Nordlandskommuner, noe som blir beskrevet nærmere i eget avsnitt. Tabell 2-1: Befolkningsutvikling for Bodø Befolkningsutvikling Folketall pr. 1. jan Fødselsoverskodd Nettoflytting Befolkningsvekst Dagens aldersfordeling av befolkningen har stor betydning for den framtidige befolkningsmengden og dens sammensetning. Vi ser av figuren over at andelen for de yngste aldersgruppene går ned fra 1992 til 2012, spesielt tydelig i gruppene 0-5 år, 6-12 år, år. Tilsvarende ser vi en vekst i andelen over 44 år. Det er lenge varslet en eldrebølge i kommunen, og det er nok noe av dette som framkommer her. Tabell 2-2: Aldersfordeling 2012 og utvikling siden ,00 12,50 15,00 17,50 20,00 22,50 25,00 27,50 30,00 32,50 35,00 37,50 40,00 42,50 45,00 0,00 2,50 5,00 7,50 Befolkningsandeler 0-5 år 6-12 år år år år år år år 90 år ,15 9,22 3,72 5,67 41,62 20,79 7,40 2,17 0, ,54 10,28 3,80 4,74 37,79 24,60 7,43 2,48 0, ,78 8,60 3,97 5,49 35,32 27,38 8,07 2,89 0,50 Tabell 2-3 illustrerer at Bodø har en ung befolkning sammenlignet med landssnittet, men at befolkningen eldes og nærmer seg landsgjennomsnittet. I aldersgruppene 0-5 år, 6-12 år og år, 2

3 Aksetittel Aksetittel Vedlegg 1: Generell boliganalyse for Bodø pr. oktober 2013 er kommunen i ferd med å nå landssnittet, mot tidligere da kommunen lå godt over landssnittet. Tilsvarende ser man at utviklingene i aldersgruppene over 45 år nå er i ferd med å strekke seg mot landssnittet. Tabell 2-3: Bodøs andel av befolkningen 1992, 2002 og 2012 sammenlignet med landssittet 1,200 1,000 0,800 Befolkningssammensetning 0,600 0,400 0,200 0, år 6-12 år år år år år år år 90 år ,129 1,086 1,001 0,985 1,109 0,947 0,697 0,649 0, ,078 1,075 1,010 1,006 1,069 0,975 0,823 0,642 0, ,041 1,009 1,032 1,055 1,034 0,990 0,930 0,792 0,624 Landssnitt Pr var Sentrum med sine innbyggere største bydel i Bodø. I den siste 10 årsperioden har hovedtyngden av kommunens vekst (86,8 %) kommet i de tre mest sentrale kommuneplansonene Sentrum, Rønvik og Alstad. Tabell 2-4: Bodøs befolkning fordelt på bydeler 2002, 2007 og Befolkningen fordelt på kommuneplansoner Sentru m Rønvik Alstad Hunsta d Mørkv ed Nordsi a Saltstr aumen Tverlan det *Grunnkretsene Skivika og Løpsmark er i denne oversikten inkludert i bydel Nordsia Skjerst ad Kjerrin gøy Værra n

4 Gj. snittsalder Vedlegg 1: Generell boliganalyse for Bodø pr. oktober 2013 Gjennomsnittsalderen varierer mye fra sone til sone. Tabell 2-5 illustrerer gjennomsnittsalderen pr kommuneplansone i årene 2002, 2007 og Av figuren framkommer det at i 2012 bor de yngste i sonen Alstad (33,2 år) og de eldste på Kjerringøy (48,2 år). Felles for alle sonene er at gjennomsnittsalderen har økt fra 2002 til Tabell 2-5: Befolkningen i Bodø fordelt pr kommuneplansoner og gjennomsnittsalder 60,0 50,0 40,0 Gjennomsnittsalder bydeler 30,0 20,0 10,0 0,0 Sentru m Hunsta Rønvik Alstad d Mørkv ed Nordsi a Saltstr aumen Tverla ndet Skjerst ad *Grunnkretsene Skivika og Løpsmark er i denne oversikten inkludert i bydel Nordsia Kjerrin gøy Værra n ,00 39,33 30,98 34,02 30,74 30,22 38,01 32,96 42,57 45,81 39, ,25 39,11 32,12 34,45 32,64 32,75 39,27 34,03 44,47 45,92 42, ,22 39,64 33,23 35,00 34,15 35,05 40,51 35,40 45,55 48,18 44,12 4

5 Tabell 2-6 viser folketall i de ulike bydelene, antall husholdninger og endring fra 2001 til Antall husholdninger er lik antall bebodde boliger, og tabellen viser også antall personer som i snitt bor i hver bolig. Tabellen viser at 61 % av befolkningen bor i sentrum/rønvik/alstad i Inkluderer vi Hunstad og Mørkved omfatter dette 85 % av befolkningen. Sentrum/Rønvik/Alstad/Hunstad/Mørkved + Tverlandet har stått for 94 % av befolkningsveksten. Tabellen viser at antall personer pr. bolig har gått ned fra 2,35 i 2001 til 2,25 i Det bor klart færrest personer pr. bolig i sentrum. Alle områder har fått færre personer pr. bolig. Mørkved utpeker seg med klart størst endring i antall personer pr. bolig, noe som kan henge sammen med økning i antall studenter ved Universitetet i Bodø og større utbygging av små boenheter på Støver i perioden. 5

6 Tabell 2-6: Utvikling husholdninger og personer , samt antall personer pr. bolig Husholdninger Personer Person. pr. bolig Endring Endring Sentrum ,92 1,92 Rønvik ,28 2,16 Alstad ,60 2,51 Hunstad ,56 2,49 Mørkved ,71 2,39 Nordsia ,81 2,51 Kjerringøy ,22 2,15 Værran ,49 2,48 Tverlandet ,72 2,76 Saltstraumen ,47 2,37 Skjerstad ,35 2,28 Uoppgitt ,95 4,00 Bodø ,35 2,25 *Grunnkretsene Skivika og Løpsmark er i denne oversikten inkludert i bydel Rønvik Tabell 2-7 viser fordeling av ulike typer husholdninger, samt endring i perioden Tabellen viser at aleneboende og par uten hjemmeboende barn utgjør største andel, samt har hatt største økningen siden Dette forklarer nedgangen i antall personer pr. bolig fra 2,35 til 2,25. Tabell 2-7: Husholdningstyper 2001 og 2011, samt endring for perioden. Husholdningstype endring HELE BODØ Aleneboende Par uten hjemmeboende barn Par med små barn (yngste barn 0-5 år) Par med store barn (yngste barn 6-17 år) Mor/far med små barn (yngste barn 0-5 år) Mor/far med store barn (yngste barn 6-17 år) Enfamiliehusholdning med voksne barn (yngste barn 18 år og over) Flerfamiliehusholdning med barn (yngste barn 0-17 år) Flerfamiliehusholdning uten barn 0-17 år Ikke privathusholdning Alle husholdninger SSB (folke- og boligtellingen 2011) 6

7 Antall personer Vedlegg 1: Generell boliganalyse for Bodø pr. oktober Flyttemønster Bodø opplevde netto utflytting på begynnelsen av 1980-tallet, men har stort sett etter dette bare hatt netto innflytting med unntak av 1996, 2000 og Generelt har flytting i Norge hatt en relativt sterk sentraliseringseffekt de siste tiårene. Det er relativt store flyttestrømmer inn og ut av Bodø og internt i kommunen. I 2012 var det til sammen flyttinger over kommunegrensen. Av dette var det 471 flere innflyttinger til Bodø enn utflyttinger. Tabell 2-8 viser inn-, ut- og nettoflytting for Bodø årene Tabell 2-8: Inn- og utflytting Bodø kommune Innflyttinger Utflyttinger Nettoinnflytting I Tabell 2-9 har vi valgt å splitte den innenlandske flyttingen opp i flyttinger Nordland og resten av Norge, i tillegg til nettoflytting utlandet. Dette illustrer noe bedre hvordan flyttestrømmene går. De blå delene viser innflytting fra kommune i Nordland, mens de røde delene viser at Bodø mister innbyggere til resten av Norge. Det er til sammen store variasjoner i den innenlandske flyttingen, noen år innflytting andre år utflytting. De oransje delene viser at Bodø har positiv innflytting fra utlandet i hele perioden. Halvparten av årene skyldes befolkningsvekst netto innflytting fra utlandet. Tabell 2-9: Nettoflytting fordelt på innlands flytting Nordland og resten av Norge + utlandet. 600 Nettoflytting Utlandet Resten av Norge Nordland Tabell 2-10 viser nettoflytting fordelt på geografiske områder i Nordland. Ikke uventet er det nabokommunene i Salten som er den største bidragsyteren av nye innbyggere i kommunen for hele perioden, tett fulgt av Lofoten. Også her er det store variasjoner fra år til år. Konjunktursvingningene i landet kan være en forklarende faktor, uten at dette blir analysert ytterligere i det følgende. 7

8 Tabell 2-10: Nettoflytting Nordland Lofoten Salten Vesterålen Ofoten Sør Helgeland Indre Helgeland Helgeland Sum Tabell 2-11 viser opprinnelig geografisk område innvandrerbefolkningen i Bodø kommer fra pr Tabell 2-11 Innvandrerbefolkningen i Bodø 2013 Afrika Asia med Tyrkia Europa unntatt Tyrkia Nord- Amerika Oseania Sør- og Mellom- Amerika Antall Andel 20 % 28 % 49 % 1 % 0 % 2 % 100 % Kilde: SSB 2.3 Befolkningsprognoser Befolkningsprognose basert på SSBs prognose for høy vekst med innbyggere i Befolkningsprognosen under er basert på SSBs prognose for høy vekst. Tabell 2-12 viser antall personer totalt og fordelt på en funksjonsbaserte aldersgrupper basert på ulike skoletrinn, yrkesaktiv alder og pensjonsalder. Tabell 2-13 viser endring i antall personer for ulike tidsperioder og aldergrupper. Tabell 2-14 viser prosentvis endring. Barn i barneskolealder vil øke jevnt mot 2030 med total økning på 30 % eller ca personer. Barn i ungdomsskolen er tilnærmet uforandret fram mot 2020, men øker igjen fra , med total økning på 7 % eller 426 personer. Endring blant yrkesaktive har jevn økning hele perioden, og samlet ca.16 % eller 6000 personer. Den yngste gruppen pensjonister øker betraktelig fram mot 2025, men får noe lavere vekst siste fem-årene. Samlet øker denne gruppen 41 % eller 2838 personer fram mot Den eldste gruppen pensjonister øker en del fram mot 2020, men får så kraftig økning fram mot Samlet øker denne gruppen mest, med 48 % fram mot Total Den store økningen av eldre må antas å øke behovet for boliger tilpasset funksjonshemminger eller heldøgns bemanning. Tabell 2-12: Befolkningsprognose fordelt på aldersgrupper SSB høy vekst (HHMH) Personer Personer Personer Personer Personer 1804 Bodø 0-5 år år år år år år år år eller eldre Alle Kilde: SSB 8

9 Tabell 2-13: Befolkningsendring antall personer fordelt på aldersgrupper SSB høy vekst (HHMH) Personer Endring Endring Endring Endring personer 1804 Bodø 0-5 år år år år år år år år eller eldre Endring personer Kilde: SSB Tabell 2-14: Befolkningsendring prosent fordelt på aldersgrupper (HHMH) Endring Personer Endring Endring Endring Endring prosent 1804 Bodø 0-5 år % 14 % 11 % 3 % 25 % 6-12 år % 9 % 11 % 13 % 30 % år % 0 % 11 % 13 % 18 % år % -5 % 8 % 6 % 7 % år % 6 % 5 % 5 % 15 % år % 7 % 4 % 5 % 17 % år % 21 % 17 % 9 % 41 % 80 år eller eldre % 13 % 26 % 29 % 48 % Endring personer % 8 % 8 % 7 % 22 % Kilde: SSB Tabell 2-15 viser at antall personer i yrkesaktiv alder pr. pensjonist går ned i årene fram mot Tabell 2-15: Personer i yrkesaktiv alder pr. pensjonist Personer i yrkesaktiv alder pr. pensjonist ,6 5,4 5,1 4,6 4 3,6 Befolkningsprognose basert på innbyggere i I forbindelse med arbeid med kommuneplanen samfunnsdel vurderes et mål på innbyggere i Det er ikke utarbeidet prognoser som viser befolkningsendring fordelt på aldersgrupper. Klarer Bodø å nå må det antas at dette har skjedd på grunn av forhold som ny næringsetablering, økt aktivitet ved Universitetet, at ferdig utdannede studenter bosetter seg i Bodø, at Bodøværinger som studerer i andre byer flytter hjem, annen innenlands tilflytting, arbeidsinnvandring osv. Det vurderes sannsynlig at vekst vil komme blant yrkesaktive og barn til yrkesaktive, mens befolkningen over 67 år vil være relativt uendret. En slik utvikling vil for øvrig føre til flere personer i yrkesaktiv alder pr. pensjonist. 9

10 I tillegg er det hensiktsmessig å presentere en prognose for middels vekst. Tabell 2-16 viser en sammenstilling av SSBs prognoser for middels vekst, høy vekst og en lineær framskriving mot i 2030 lineær befolkningsutvikling mot gir følgende framskrivning: Tabell 2-16: Befolkningsprognoser middels vekst, høy vekst og hvis i i SSB høy vekst SSB middel vekst Befolkningsprognoser og arbeidsinnvandring SSBs befolkningsprognoser er basert på nærværende trender, fødsler og andre relevante faktorer. Men i praksis er ikke befolkningsveksten bare et resultat av nåværende befolkning, men også av muligheter. Mulighet for arbeid, et godt liv og tilgang på bolig er viktige faktorer som påvirker utviklingen. Dette betyr at det vil være vekselvirkning mellom hva en tilrettelegger for og faktisk boligetterspørsel, og dermed også fremtidig befolkningsutvikling. Hvor stor innvandring som forventes er et av de største usikkerhetene knyttet til fremtidig befolkningsutvikling. SSB antar at forskjeller i konjunkturer mellom Norge og Europa er viktig driver for innvandringstrenden. I SSBs gjeldende prognoser vurderes ulike scenarioer: En prognose med lav innvandring enten på grunn av bedre arbeidsmarked i Europa eller mindre etterspørsel etter arbeidskraft i Norge. En prognose med medium innvandring hvor innvandring er høy de første årene, men stabiliserer seg på et lavere antall på mellomlang sikt. En prognose med høy innvandring som Norge har erfart siste årene, hvor det blant annet kan komme en bølge av arbeidsinnvandrere fra Sør-Europa hvis krisen her ikke slipper taket. 3. Boligbygging, boligbehov og bebyggelsesmønster 3.1 Boligbygging og befolkningsvekst Bodø har hatt jevn høy befolkningsvekst over mange år og har utviklet seg til å bli en mellomstor by i Norsk målestokk. Veksten har også vært langt høyere enn tidligere prognoser. Eksempelvis baserte boligsosial handlingsplan fra 2006 seg på prognose som gav innbyggere i 2020, noe vi faktisk blir allerede rundt årsskiftet 2013/2014. Tabell 3-1 viser at i årene fram mot finanskrisen har boligbyggingen mer enn tatt unna for boligbehovet. Fra 2009 har situasjonen endret seg dramatisk slik at det de siste fire årene er det i snitt bygget 163 boliger for lite for å møte befolkningsutviklingen. 10

11 Tabell 3-1: Befolkningsutvikling og boligbygging Befolkningsutvikling og boligbygging Folketall pr. 1. jan Fødselsoverskodd Nettoflytting Folketilvekst Boligbehov* (folketilvekst/2,24) Boligbygging (fullførte boliger) Boligavgang Dif. Behov vs. Bygging Kilde: SSB/Bodø kommune Tabell 3-2 og Tabell 3-3 viser henholdsvis fullførte og igangsatte boliger i årene fordelt på boligtyper. Selv om det har vært kraftig nedgang i boligbyggingen etter finanskrisen i 2008 viser tabellen positiv trend, og hvor det i 2012 ble igangsatt betydelig flere boliger enn året før. Tabellene viser at det er bygget klart flest leiligheter i hele perioden siden I perioden er det bygget 3142 boliger, hvorav 76% leiligheter, 13% eneboliger og 11% småhus. Tabell 3-2: Fullførte boliger fordelt på boligtyper Snitt Eneboliger Småhus Leiligheter Sum alle fullførte boliger Tabell 3-3: Igangsatte boliger fordelt på boligtyper Snitt Eneboliger Småhus Leiligheter Sum alle igangsatte boliger I Bodø var 39 prosent av boligmassen i 2010 eneboliger, noe som er en lavere andel enn et utvalg sammenlignbare. Bodø hadde imidlertid noen flere rekkehus og blokkleiligheter sammenlignet med utvalgskommunene. I de største byene i Norge dominerer blokkbebyggelse. Eksempelvis var kun 8 prosent av boligmassen i Oslo eneboliger, mens 73 prosent var boligblokk. 11

12 Aksetittel Vedlegg 1: Generell boliganalyse for Bodø pr. oktober 2013 Tabell 3-4: Fordeling boligtyper i Bodø og sammenlignbare utvalgskommuner 2010 Kommune Enebolig Tomannsboli g Rekkehus Boligblokk Bofellesskap Andre bygningstyper Tønsberg 47 % 14 % 18 % 15 % 1 % 5 % Arendal 72 % 7 % 9 % 8 % 1 % 3 % Sandnes 64 % 13 % 14 % 18 % 1 % 3 % Ålesund 42 % 10 % 16 % 24 % 2 % 6 % Bodø 39 % 12 % 20 % 24 % 3 % 2 % Tromsø 43 % 11 % 17 % 22 % 4 % 3 % Kilde: SSB, tabell 06265/Husbanken I perioden økt antallet leiligheter i boligblokk desidert mest, mens antall eneboliger faktisk hadde nedgang i perioden. Likevel er det fortsatt eneboliger som utgjør den største andelen. Figur 3-1: Bebodde boliger fordelt på boligtype 2001 og 2011 Bebodde boliger fordelt på boligtype 2001 og Enebolig Tomannsb olig Rekkehus, kjedehus, andre småhus Boligblokk Bygning for bofellessk ap Annen bygningsty pe Bebodde boliger Bebodde boliger Endring Tabell 3-5 viser Bodø har relativt få små boliger sammenlignet med sammenlignbare utvalgskommuner. Tønsberg og Sandnes hadde betydelig flere boliger på 50 kvadratmeter eller under enn de øvrige kommunene, mens Arendal, Bodø og Ålesund hadde få små boliger. I Bodø og Tromsø var det imidlertid en del flere boliger på kvadratmeter, men noen færre av de største boligene på over 200 kvadratmeter enn de øvrige kommunene. 12

13 Tabell 3-5: Fordeling boligareal boliger i Bodø og sammenlignbare kommuner Kommune 50 kvm eller under kvm kvm kvm kvm kvm kvm kvm 200 kvm og over Bodø 4 % 3 % 13 % 17 % 19 % 13 % 9 % 14 % 8 % Tønsberg 17 % 6 % 14 % 14 % 14 % 11 % 7 % 8 % 10 % Tromsø 7 % 3 % 11 % 21 % 20 % 12 % 8 % 10 % 7 % Ålesund 4 % 2 % 10 % 18 % 17 % 15 % 9 % 12 % 13 % Sandnes 10 % 3 % 7 % 10 % 14 % 14 % 10 % 13 % 18 % Arendal 3 % 3 % 10 % 14 % 14 % 13 % 13 % 18 % 13 % Kilde: finn.no/husbanken 3.2 Utbyggingsmønster Fordeling av boligtyper på bydeler viser både at Sentrum og Rønvik har best variasjon mellom ulike boligtyper. Områdene Alstad, Hunstad, Mørkved har også en viss variasjon, men her dominerer eneboliger. For øvrige områder dominerer enebolig, med noe småhusbebyggelse i tillegg. Tabell 3-6: Boligtyper fordelt på bydeler i Bodø pr Sentru m Rønvik Alstad Hunsta d Mørkve d Nordsia Saltstra umen *Grunnkretsene Skivika og Løpsmark er i denne oversikten inkludert i bydel Nordsia Kilde: Kompas/SSB/Bodø kommune Tverlan det Skjerst ad Kjerring øy Værran Annet Blokk, leiegård e.l Horisontal-delt tomanns-bolig Småhus Enebolig Under følger en grafisk framstilling som viser andel av ulike boligtyper innenfor bydelene. 13

14 Sentrum Rønvik Alstad Hunstad Mørkved Nordsia Saltstraumen Tverlandet Skjerstad Kjerringøy Værran Vedlegg 1: Generell boliganalyse for Bodø pr. oktober 2013 Figur 3-2: Grafisk framstilling av andel boligtyper innen de enkelte bydelene pr % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Annet Blokk, leiegård e.l. Horisontal-delt tomanns-bolig Småhus Enebolig *Grunnkretsene Skivika og Løpsmark er i denne oversikten inkludert i bydel Nordsia Det bor flest personer i Rønvik hvis Skivika og Løpsmark tas med som en del av Rønvik, med Sentrum som nest største bydel. En oversikt over fordeling og endring i husholdninger for bydelene viser at Sentrum og Rønvik har hatt størst økning i årene Tabell 3-7: Fordeling av husstander og personer på bydeler 2001 og 2011 Husholdninger Personer Person. pr. bolig Endring Endring Sentrum ,92 1,92 Rønvik ,28 2,16 Alstad ,60 2,51 Hunstad ,56 2,49 Mørkved ,71 2,39 Nordsia ,81 2,51 Kjerringøy ,22 2,15 Værran ,49 2,48 Tverlandet ,72 2,76 Saltstraumen ,47 2,37 Skjerstad ,30 2,28 Uoppgitt ,95 4,00 Bodø ,35 2,25 *Grunnkretsene Skivika og Løpsmark er i denne oversikten inkludert i bydel Rønvik Skivika ,98 2,62 Løpsmarka ,66 2,48 14

15 4. Boligarealer 4.1. Planlagte utbyggingsområder Pr. juni 2013 viste gjennomgang av gjeldende reguleringsplaner at det var regulert bygging av i overkant av 4500 nye boliger. Den største konsentrasjonen av ny boliger kommer på Alstad, Hunstad og Mørkved. Regulerte boliger tilsvarer boligreserve på 10 år hvis Bodø utvikler seg mot innbyggere i Tabell 4-1: Områder med gjeldende reguleringsplaner for bolig + estimert arealreserve for bolig Utbyggingsområder bolig Regulerte boligområder Antall boliger regulert Sentrum 500 Rønvik 50 Alstad (Bodøsjøen, Alstad, Grønnåsen) 950 Hunstad (Hunstad sør) 1300 Mørkved (Mørkved sør, Breiva, Støver, fortetting Mørkved) 1300 Nordsia 100 Tverlandet 350 Saltstraumen 60 Skjerstad 30 Kjerringøy 30 Værran 20 Bodø 4690 Arealreserve bolig hvis i 2030 (342 boliger pr. år): 13 år Arealreserve bolig hvis i 2030 (449 boliger pr. år): 10 år Arealreserve bolig hvis i 2030 (654 boliger pr. år): 7 år 4.2 Framtidige boligområder I tillegg til regulerte boligarealer er det pekt ut en del mulige områder for framtidig boligbygging. Hvem har pekt ut, hvilken prosess, er det forankret. Tabell 4-2 viser at foruten potensiale for enda mer fortetting og effektiv arealbruk sentrumsnært vil nye sentrumsnære arealer først være tilgjengelige på lengre sikt. 15

16 Tabell 4-2: Mulige framtidige utbyggingsområder for bolig Område Flyplass-området Deler av rød støysone rundt flyplass Rønvikjordene Mørkved Tverlandet overkant av togstopp Tverlandet generelt Nordsia Sentrum Mulige framtidige utbyggingsområder for bolig Merknad Større areal frigjøres når forsvaret trekker seg ut. Området har potensiale til å bli Bodøs nye store bydel med utvikling av bolig, næring og friområder. Området vil ikke være aktuelt for boligutvikling før tidligst siste del av perioden fram mot Mulig frigjøring av areal til boligbygging rundt flystasjonen som i dag er støyutsatt som følge av mindre jagerfly-aktivitet på sikt. Området vil ikke være aktuelt for boligutvikling før tidligst perioden Ikke aktuelt for regulering til bolig i kommende arealdel til kommuneplanen. SJEKK SLM Det er gjennomført en kartlegging av fortettingspotensialet for boliger i forbindelse med eksisterende boligområder på Mørkved. Konklusjon er at det er flere aktuelle områder på både kort og lang sikt. Både kommunalt og privat eide arealer vurderes aktuelle. Området vurderes å ha potensial for utbygging av studentboliger, rekkehus/småhus, blokkbebyggelse og boliger til boligsosialt formål. Framtidig løsning med togstopp kan gjøre dette området aktuelt for bolig på middels til lang sikt. VISE TIL KOMMUNEDELPLAN FOR TVERLANDET. Betydelig forbedret kommunikasjon fra Tverlandet til Sentrum og mot Saltstraumen, og planlagt ytterligere forbedringer i forbindelse med bypakke Bodø gjør det aktuelt med økt boligutvikling på Tverlandet på kortere og lengre sikt. Tverlandet er en del av byutviklingsområdet i kommende arealdel. Nordsia kan være aktuelt for større boligutvikling på lengre sikt. Gjennomføring av planlagt ny infrastruktur for vann og kloakk fram til Skau er et av momentene som kan bidra til økt boligbygging. Det kan være potensiale for økt fortetting av sentrum. Enkelte områder med eldre bygårder og annen bebyggelse kan være aktuelle for sanering og omforming med større arealutnyttelse. Videre kan det være aktuelt å gjenbruke eksisterende næringseiendommer som ikke lengre er i bruk til boligutvikling eller kombinert bolig og næring. Fortetting og økt boligbygging i sentrum kan være aktuelt både på kortere og lengre sikt. 4.3 Kommunale eiendommer Kommunen eier diverse eiendommer og tomter som vurderes aktuelle for boligutbygging. Under følger tre tabeller med kommunale eiendommer. Tabell 4-3 viser eiendommer allerede regulert til 16

17 bolig, Tabell 4-4 viser eiendommer vurdert som aktuelle for omregulering til bolig og Feil! Fant ikke referansekilden. viser andre eiendommer. Tabell 4-3: Kommunale eiendommer regulert til bolig Kommunale eiendommer regulert til bolig Eiendom Reg. Areal Merknader Ragnar Schjøbergsvei5, Rønvik Bolig 2,2 B2 Steinbruddet, ved Bodin kirke Bolig 3,6 B4 Bodøsjøen Bolig 40 B5 Bodøsjøen Bolig 8 B6 Bodøsjøen Bolig 40 Sjysletta Bolig 6 Ny kommunedelplan for tverlandet legger til rette for beydelig boligareal rundt tverlandet tettsted. Kommunal utleiebolig med 6 leiligheter. Detaljregulering pågår. Ikke byggemodnet. Mulig å avhende på mellomlang eller lang sikt. Ikke byggemodnet. Arbeidet med å tilrettelegge for et salg er igangsatt Ikke byggemodnet. Mulig å avhende på mellomlang eller lang sikt. Ikke byggemodnet. Mulig å avhende på mellomlang eller lang sikt. Ikke byggemodnet. Mulig å avhende på mellomlang eller lang sikt. Bolig 50 Ikke byggemodnet. Mulig å avhende på mellomlang eller lang sikt. Tabell 4-4: Kommunale eiendommer aktuelle for omregulering til bolig Kommunale eiendommer aktuelle for omregulering til bolig Eiendom Reg. Areal Merknader Årnesveien 4, Rønvika Offentlige formål 4 Kan være gunstig med omregulering til bolig. Er byggemodnet. Prosess for avhending iverksatt. Tilrettelegging for salg er igangsatt. Eiendommen er taksert, fradelt og reguleringsprosessen er igangsatt. Kirkhaugen skole Offentlige formål 10 Populært boligområde for barnefamilier, vurdere omregulering til bolig. Mulig å avhende på mellomlang eller lang sikt. Brannstasjonen i sentrum Offentlige formål 2,2 Ny brannstasjon er under planlegging, nye lokaler må være på plass før en eventuell omregulering, mulig omregulering til forretning og bolig. Er byggemodnet. Mulig å avhende på mellomlang sikt. Løding skole Offentlige formål 15 Avhengig av ny skolestruktur og ny skole. Delvis byggemodnet. Mulig å avhende på lang sikt. Off. privat tjenesteyting Osphaugen Offentlige formål 10 Tomta er håndgitt 2 år til Studentsamskipnaden i Bodø til bygging av studentboliger. De ønsker primært en festekontrakt. Ikke byggemodnet. Mulig å avhende på kort eller mellomlang sikt. Støver skole Offentlige formål 18 Avhengig av ny skolestruktur og ny skole. Delvis byggemodnet. Mulig å avhende på lang sikt. Årnesveien Barnehage Offentlige formål 2,3 Avhengig av at barnehagedriften avvikles. Mulig å avhende på lang sikt. Hellevik skole Offentlig formål 11 Mulig å avhende på mellomlang / lang sikt Mørkved Diverse? Større og mindre arealer på Mørkved kan være aktuelle for boligbygging på kortere og lengre sikt jf. kartlegging av fortettingspotensial Mørkved gjort sommeren

18 4.4 Selvbyggertomter I referatsak til bystyret ble det gjort en vurdering av situasjonen for selvbyggertomter i Bodø kommune: I kommuneplanens arealdel er det avsatt flere områder i privat eie for spredt boligbygging som kan egne seg for selvbyggere. Det er avsatt områder på Skaug til boligbygging som en antar kan egne seg til eneboliger og evt. selvbyggere. Fremføring av vann til Nordsida aktualiserer utbygging. Det er også regulert områder i Skjerstad, Misvær, Breivik, Kjerringøy, Kløkstad, Festvåg og Saltstraumen med ledige tomter, derav noen tilknyttet utbyggere. I referatsaken ble det vurdert at områder innenfor byutviklingsområdet må bygges tett og i sammenheng, og er derfor lite egnet for tradisjonell eneboligbygging der hver enkelt bygger sitt eget hus. Byutviklingsområdet er i kommuneplanens arealdel definert som Tverlandet tettsted og området fra og med Mørkvedmarka/Støver til og med Løpsmark mellom sjøen og markagrensa. Historisk har kommunen, i likhet med de fleste kommuner, hatt betydelig innflytelse på boligforsyningen både gjennom tomteforsyning og tomtetilrettelegging. Boligforsyningen er i dag, med få unntak, privatisert. Den kommunale styringsmuligheten for tilrettelegging av selvbyggertomter er dermed sterkt redusert. Kommunal styring vil først og fremst kunne skje gjennom rollen som grunneier og tilrettelegging av infrastruktur for småhusbebyggelse utenfor pressområdet i kommunen. Tabell 4-5: Mulige selvbyggertomter i Bodø, antall tomter, status på tomer og eierforhold. Selbyggertomer Sted Antall tomter Byggemodnet eier Misvær Skjerstad 5 ja 2 ja Bodø kommune Bodø kommune Ordningen med gratistomter i Misvær, Skjerstad og Breivik i tidligere Skjerstad kommune ble vedtatt videreført. Det har vært begrenset interesse for disse tomtene. Dette medfører at Bodø kommune fortsatt har gratis tomter for selvbyggere å tilby i Misvær, Skjerstad og Breivik. Breivik 6 ja Bodø kommune Kjerringøy 10 nei Bodø kommune/1 privat Med utgangspunkt i gitte politiske føringer vedtok Bodø formannskap i PS 12/74 å initiere byggemodning av 10 tomter i det kommunale boligfeltet på Kjerringøy. Saltstraumen Nordgårdåsen 54 (2009) nei privat Interesse for kjøp av tomter, men vurdert behov for et større antall konkrete kjøpere av tomt for å forsvare etableringskostnader for infrastruktur, byggemodning osv. Aktuelt for kommunen å bidra til koordinering av denne type interesse/behov??? 18

19 Tverlandet Mer enn 10 nei Løp Oksebakken Misvær Einvollen Kjerringøy Alsos Værran Skaug Bodø kommune 23 nei privat 32 nei privat Mer enn 10 Nei Privat Mange arealer på tverlandet aktuelt.. ny kpt. Det er mottatt henvendelser på mangel på byggeklare tomter i Værran. 5. Analyse boligbyggebehovet Forutsetninger for boliganalysen Valg av befolkningsframskriving I denne delen av analysen presenteres tre alternative utfall, en for SSB middel vekst, en for SSB høy vekst og en for lineær framskriving mot innbyggere i I pågående arbeid med samfunnsdelen vurderes målsetting om innbyggere i 2030 og en presentasjon av dette scenarioet er derfor hensiktsmessig. SSBs høyeste framskriving pr. juni 2013 tilsier innbyggere i 2030 mens en middels vekst tilsier Fylkesprognoser utarbeidet av Pandagruppen baserer seg på Bodø har hatt sterk vekst over tid, og forventer videre vekst. Erfaringer fra tidligere framskrivinger tilsier behov for høye prognoser. Eksempelvis anslo man i 1996 at det skulle være Bodøværinger ca. 2022, noe vi blir allerede rundt årsskriftet 2013/2014. Boligdekning: Utviklingen i gjennomsnittlig boligdekning viser at stadig færre personer bor i hver bolig. Viktig årsak til dette er at vi får stadig flere aleneboere og husstander med kun to personer. Det forventes utflating de kommende to tiår. I beregning av boligbehov benyttes boligdekning på 2,20 personer pr. bolig i 2020 og 2,15 personer pr. bolig i Under følger oversikt over historisk boligdekning, samt forventet boligdekning i 2020 og Tabell 5-1: Gjennomsnittlig boligdekning Gjennomsnittelig boligdekning * 2030* 2,8 2,44 2,35 2,24 2,2 2,15 SSB/*stipulert boligdekning Boligavgang: Bodø har relativt ny boligmasse, primært på grunn av 2.verdenskrig. Hele 95% av boligmassen er bygget etter % av alle boligene er bygget etter I perioden var det avgang av 366 boliger pga. rivning eller fraflytting på 366 boliger. Dette utgjorde 30,5 boliger pr år, eller årlig boligavgang på 0,13% av hele boligmassen pr. år. Boligavgang de kommende årene avhenger av flere forhold. Den unge boligmassen tilsier fortsatt noe nedgang/utflating i boligavgangen. Forhold som fokus på fortetting i sentrum med sanering av kvartaler for nybygg er et forhold som kan bidra til 1 ( 19

20 økning i boligavgangen. I videre beregninger benyttes lik faktor som siste 12 år, altså 0,13% boligavgang pr. år fram mot Tabell 5-2: Alder boligmassen i Bodø pr Alle boliger % Boliger før % Boliger etter % Boliger etter % Kapasitet i skole og annen offentlig service: Prognose for høy vekst viser jevn økning i aldergruppen barneskole og økning i aldergruppen ungdomsskole siste tiåret. Ferdig regulerte utbyggingsområder antas sammenstilt med skolekapasitet og koordinert opp mot behov for endring i skolekapasitet, slik at rekkefølgebestemmelser om sosial infrastruktur styrer utbyggingsmønstre og utbyggingstakt. I utgangspunktet skal regulerte boligområder igangsettes innen fem år fra vedtak. Boligutvikling ut over dette kan medføre motsatt situasjon, at boligetterspørsel i ulike bydeler styrer utbygging eller reduksjon av skolekapasitet. Forhold som ikke er hensyntatt i denne boliganalysen: Nye planforutsetninger i forhold til klima og energi, biologisk mangfold, jordvern og hensynet til sosial infrastruktur tas ikke med i denne beregningen, men må trekkes inn i planfaglige vurderinger ved den konkrete utformingen av plankart og bestemmelser. Strategi om utvikling av kompakt by: En av hovedstrategiene for kommuneplanens arealdel er å videreføre strategi om kompakt by. Videre skal det i utbyggingsområdene som avsettes til bolig, næring, offentlige formål være en høy utnyttingsgrad. Vedtatt planprogram for kommuneplan skisserer følgende: Erfaringene med gjeldende planer viser at det er behov for tydeligere rammer for bystrukturen. Ved utarbeiding av kommuneplan bør det settes sterkere fokus på byutviklingsområdet der mesteparten av kommunens befolkning (85%) bor og der næringsliv og offentlige institusjoner er lokalisert. Hovedrammene bør fastsettes som langsiktige arealstrategier i samfunnsdelen og følges opp og konkretiseres i plankart og bestemmelser i arealdelen. Dette gjelder særlig overordnede føringer for bl.a. dimensjonering og lokalisering av type bolig- og næringsbebyggelse ut fra langsiktige behov, samt kvalitets- og funksjonskrav til innholdet i boligområder. Det kan som følge av nye rammer i arealdelen bli behov for justeringer / oppdateringer av bestemmelsene for flere av de gjeldende kommunedelplanene. 5.2 Forenklet boligbyggebehovsberegning for perioden Beregning av boligbyggebehov tar utgangspunkt i eksisterende boligmasse. Det beregnes så en fremtidig boligmasse, ved utgangen av perioden, basert på viktige måltall for befolkningsutvikling i perioden, normert boligdekning og erfaringsmessig boligavgang i perioden. : - befolkningsutviklingen i perioden, jfr. tre alternative framskrivinger (SSB middels vekst, SSB høy vekst og målsetting om innbyggere i 2030). - normert boligdekning for bestemte kategorier av befolkningen, ved utgangen av perioden. For Bodø satt til 2,2 i 2020 og 2,15 i erfaringsmessig boligavgang, vurdert opp mot eksisterende boligmasse ved inngangen til perioden. For Bodø satt til 0,13 % av den totale boligpassen. En forenklet boligbehovsberegning blir da som følger: 20