PS13/44Referatsaker. Side191

Transkript

1 PS13/44Referatsaker Side191

2 Samfunnskontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato Skjerstad kommunedelsutvalg /10 Saltstraumen kommunedelsutvalg /13 Tverlandet kommunedelsutvalg /14 Råd for funksjonshemmede Ruspolitisk råd /26 Komitè for levekår Komite for plan, næring og miljø Kjerringøy kommunedelsutvalg Eldrerådet Melding om intern og ekstern høring for innspill til forslag boligpolitisk handlingsplan Sammendrag Saken presenterer melding om intern og ekstern høring av forslag til boligpolitisk handlingsplan Saksopplysninger Forslag til boligpolitisk handlingsplan legges ut som utkast for innspill fra interne og eksterne aktører i perioden Boligpolitisk handlingsplan er listet som en av kommunene prioriterte planer i kommunal planstrategi for Boligpolitisk handlingsplan er her beskrevet som en utdypende strategiog handlingsplan som skal vedtas av bystyret. I planstrategien står det at planen skal inkludere tema som: - Boligstruktur og tiltak tilpasset kommunens samlede boligbehov. - Inkluderer både generelt boligbehov og boligsosiale behov - Arbeidet inngår som del av partnerskapsavtale med Husbanken Boligpolitisk handlingsplan planlegges politisk behandlet februar Konklusjon Vedlagte forslag til boligpolitisk handlingsplan vurderes som tilstrekkelig gjennomarbeidet for intern og ekstern høring for innspill. Side192

3 Saksbehandler: Daniel Wie Sandbakk Rolf Kåre Jensen rådmann Odd Tore Fygle leder samfunnskontoret Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Høringsutkast forslag til boligpolitisk handlingsplan Vedlegg 1 til boligpolitisk handlingsplan - Generell boliganalyse for Bodø oktober Vedlegg 2 til boligpolitisk handlingsplan - Boligsosial analyse for Bodø oktober Vedlegg 3 til boligpolitisk handlingsplan Husbankens boligpolitisk analyse for Bodø 2012 <skal fylles ut> Utrykte vedlegg: <skal fylles ut> <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side193

4 Forslag boligpolitisk handlingsplan Forslag boligpolitisk handlingsplan UTKAST FOR INNSPILL FRA INTERNE OG EKSTERNE AKTØRER 1 Side194

5 Forslag boligpolitisk handlingsplan Innhold Forord Sammendrag Innledning Visjon Om boligpolitisk handlingsplan Bakgrunn, mandat og organisering av planarbeidet Organisering av planarbeidet Nasjonale, regionale og lokale føringer for boligpolitikken Rolleavklaringer, stat, kommune og private aktører Statlig boligpolitikk Fylkesplan for Nordland Lovhjemler Kommunale føringer Målområde 1 Generell boligutvikling Status og utfordringer vedrørende generell boligutvikling Aktuelle boligpolitiske virkemiddel Handlingsdel for målområde 1 - generell boligutvikling Forslag måleindikatorer generell boligutvikling Målområde 2 Boligsosiale forhold Status og utfordringer på det boligsosiale området Aktuelle strategier for ivaretakelse av boligsosiale utfordringer Handlingsdel til målområde 2 - boligsosiale utfordringer Rapportering på målområde 2 - boligsosiale utfordringer: Målområde 3 Organisering, samarbeid og kompetanse Status og utfordringer vedrørende organisering og samarbeid Aktuelle strategier for å styrke organisering og samarbeid Handlingsdel Målområde 3, organisering og samarbeid Vedlegg 1 Generell boliganalyse for Bodø oktober Vedlegg 2 Boligsosial analyse for Bodø oktober Vedlegg 3 Husbankens boligpolitiske analyse av Bodø for Side195

6 Forslag boligpolitisk handlingsplan Forord Skrives etter bystyrets vedtak 1. Sammendrag Utarbeides i forbindelse med sluttføring av endelig plan for politisk behandling og er ikke inkludert i dette høringsutkastet. 2. Innledning 2.1 Visjon Boligpolitikk kan defineres som all offentlig aktivitet som har til hensikt å sørge for at alle innbyggere har en egen bolig, leid eller eid. Med bakgrunn i dette utledes Bodø kommunes visjon for boligpolitikken slik: Visjon Bodø har et variert og godt botilbud til alle boligsøkende Hensikten med boligpolitisk handlingsplan er å utarbeide en helhetlig boligpolitikk for Bodø kommune. Fylkeshovedstaden Bodø er i sterk vekst og har de senere årene utviklet seg til å bli en moderne mellomstor by med de kvaliteter som en forventer å finne i større byer. Veksten forventes å fortsette og prognoser tilsier at Bodø vil være den kommunen i Nord-Norge med sterkest vekst de neste to tiår. Boligen er ikke bare «tak over hodet», men rammen for et godt og meningsfylt liv, for god helse og for å kunne skape et godt hjem for både barn og voksne. Det trygge hjem er for mange en viktig forutsetning for å kunne delta i en rekke samfunnsaktiviteter. I Norge betraktes bolig som et grunnleggende velferdsgode, og boligen er derfor en sentral del av velferdspolitikken. Befolkningsveksten forutsetter en god boligutvikling hvor Bodø både har nok boliger og boliger som folk ønsker, har råd til og som dekker den enkeltes behov. Boligutviklingen skal også underbygge en bærekraftig byutvikling som tar hensyn til miljø-, energi- og transportmessige forhold, i tillegg til at folkehelseperspektivet skal ivaretas. Statlig boligpolitikk legger til grunn at den enkelte har ansvar for å skaffe seg et høvelig boforhold. Kommunene har likevel betydelige forpliktelser overfor personer og husstander som ikke selv er i stand til å ivareta sine behov for en trygg og god bosituasjon i det ordinære boligmarkedet. 2.2 Om boligpolitisk handlingsplan Boligpolitisk handlingsplan er et strategisk, styrende dokument for kommunens boligpolitiske arbeid. Dette er Bodø kommunes første helhetlige boligpolitiske handlingsplan. Tidlige boligsosiale handlingsplaner har primært omfattet området boligsosialt arbeid og ivaretakelse av de mest vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligpolitisk handlingsplan har tre målområder. Målområde 1 tar for seg den generelle boligutvikling hvor målsetting er økt boligbygging og at utviklingen følger befolkningens behov. Målområde 2 tar for seg boligsosiale forhold med fokus å at flere vanskeligstilte i boligmarkedet bosettes raskere i egnet bolig. Målområde 3 tar for seg kommunens organisering, samarbeid og kompetanse for det boligpolitiske arbeidet med målsetting om at kommunens styrker sin rolle som premissgiver og tilrettelegger for boligutviklingen i Bodø. For hvert målområde presenteres aktuelle nøkkeltall, drøfting av situasjonen og aktuelle strategier og tiltak og en handlingsdel med mål, strategier og tiltak. For målområdene 1 og 2 presenteres til slutt i kapitlene forslag til måleindikatorer som skal danne grunnlag for rapporteringssystem innenfor boligpolitikken. 3 Side196

7 Forslag boligpolitisk handlingsplan Det er tre vedlegg til boligpolitisk handlingsplan. Vedlegg 1 er en generell boliganalyse utarbeidet av Bodø kommune og ferdigstilt oktober Analysen viser blant annet forhold som befolkningsutvikling, befolkningsprognoser, boligutviklingen og forventet boligbehov. Vedlegg 2 er en boligsosial analyse utarbeidet av Bodø kommune og ferdigstilt oktober Analysen viser blant annet status for boligsøkere, kommunens ivaretakelse av boligsøkere gjennom søknadsbehandling, tildelinger osv og en rekke ander boligsosiale forhold. VEdlett 3 er Husbankens boligpolitiske analise for Bodø fra Analysen har en bred tilnærming til både boligsosiale og generelle forhold for boligpolitikken. Vedlegg 1 og 2 kan betraktes som en supplering og utdyping av analysen fra Husbanken. 2.3 Bakgrunn, mandat og organisering av planarbeidet Bakgrunn Selv om boligpolitisk handlingsplan er kommunens første boligplan som både inkluderer områdene generell boligutvikling og ivaretakelse av boligsosiale utfordringer er boligpolitikk behandlet i en rekke ulike plandokumenter. Under følger en liste over aktuelle planer. Aktuelt innhold presenteres nærmere i avsnitt om kommunale føringer: - Kommuneplanens arealdel er det sentral styringsverktøy for arealbruken, herunder også arealer til bolig- og byutvikling. - Årlige perspektivmeldinger har behandlet ulike boligpolitiske forhold. - Boligsosial handlingsplan har helhetlig tilnærming til boligsosiale utfordringer. - Rusmiddelpolitisk handlingsplans delplan forebygging/brukerbehandling inneholder konkrete boligtiltak rettet mot personer med utfordringer knyttet til rusavhengighet og bolig. - Kollektivplan Bodø fokuserer blant annet på bærekraftig byutvikling og effektivt samspill mellom løsninger for kollektivtransport og arealbruk, samt styrking av bykjernen. - Klima- og energiplan 2008 fremhever behovet for reduksjon av transport gjennom planlegging av Bodø kommune som en kompakt by. Mandat Til grunn for igangsetting av arbeid med boligpolitisk handlingsplan ligger Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for I bystyresak PS 11/2 ble inngåelse av partnerskapsavtalen vedtatt. Avtalen ble inngått sommeren 2011 etter følgende vedtak i bystyret PS 11/2 Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken: En god bolig er rammen for et godt og meningsfylt liv, for god helse og for å kunne skape et godt hjem for både barn og voksne. Boligen er en viktig forutsetning for å kunne delta i en rekke samfunnsaktiviteter. Boligen er et grunnleggende velferdsgode, og boligen er en sentral del av velferdspolitikken. Personer eller husstander som har lav inntekt, dårlig helse, eller av andre grunner ikke på egen hånd kan skaffe seg egen bolig eller beholde sin bolig i det ordinære boligmarkedet skal prioriteres og få nødvendig bistand fra kommunen og Husbanken. Flest mulig av dem som ønsker det skal kunne etablere seg i egen bolig. Tilgang på rimelig og god bolig skal være et sentralt virkemiddel for å dempe utviklinga i inntekts- og levekårsforskjeller Side197

8 Forslag boligpolitisk handlingsplan Husbanken og kommunen skal samarbeide om å utvikle en bygningspolitikk som er effektiv og helhetlig overfor eiendomsnæringen og husholdninger. Byggeprosessene skal være mest mulig miljøvennlig, effektiv og brukervennlig, samtidig som den skal bidra til god kvalitet og få byggefeil. Utviklingen av bygninger med lavt energibruk er et viktig bidrag til lavere klimautslipp, og skal prioriteres i perioden. Nærmere om konkrete samarbeidsområder: 1. Gjennom ett tverrfaglig samarbeid sikre og utvikle de boligsosiale virkemidlene slik at flest mulig kan få eie egne boliger tilpasset eget behov, jfr. fordelene ved å eie egen bolig sammenliknet med å leie. 2. Bygge og finansiere kommunalt disponible utleieboliger, herunder omsorgsboliger og boligfellesskap for personer og husholdninger som ikke kan eller ønsker å eie egen bolig 3. Arbeide aktivt med å øke antall universelt utformede boliger slik at flere som ønsker det kan fortsette å bo i egen bolig i høy alder, eller når funksjonsevnen reduseres som følge av sykdom. 4. Samarbeide aktivt med å utvikle nye boligområder der det skal legges vekt på effektiv arealbruk og bygging av boliger med lavt energibruk. Med bakgrunn i dette bystyrevedtaket ble partnerskapsavtalen inngått Avtalen skisserer samarbeidsområder knyttet til økt boligpolitisk kompetanse og økt boligpolitisk aktivitet, herunder at partene skal «arbeide for etablering av boligpolitisk handlingsplan, og for å integrere denne i kommunens øvrige planverk.» Om innholdet i planen står følgende: «Bodø kommune ønsker å arbeide tverrfaglig, tverretatlig og målrettet på det boligpolitiske fagområdet. Kommunen skal utarbeide en ny boligpolitisk handlingsplan for perioden som skal beskrive kommunens utfordringer og hvordan disse prioriteres løst. Planen skal bla inneholde mål med strategier knyttet til boligsosialt arbeid, boligforvaltning, utbyggingspolitikk, tomtepolitikk, universell utforming og bygninger med lavt energibruk. Byggeprosessene skal være mest mulig miljøvennlig, effektiv og brukervennlig. Folkehelseperspektivet skal ivaretas. Mål, strategier og tiltak fra boligpolitisk plan forutsettes å inngå som sentrale elementer i kommunens overordnede planverk.» Boligpolitisk handlingsplan er listet som en av kommunene prioriterte planer i kommunal planstrategi for Boligpolitisk handlingsplan er her beskrevet som en utdypende strategi- og handlingsplan som skal vedtas av bystyret. I planstrategien står det at planen skal inkludere tema som: - Boligstruktur og tiltak tilpasset kommunens samlede boligbehov. - Inkluderer både generelt boligbehov og boligsosiale behov - Arbeidet inngår som del av partnerskapsavtale med Husbanken 2.4 Organisering av planarbeidet Styringsgruppe: Utarbeidelse av boligpolitisk handlingsplan har vært organisert som prosjekt med rådmannen som prosjekteier. Rådmannens ledergruppe har vært styringsgruppe for prosjektet. 5 Side198

9 Forslag boligpolitisk handlingsplan Prosjektgruppe Kommunens «nettverksgruppe for boligpolitiske spørsmål» har fungert som prosjektgruppe for arbeidet. Gruppen ble etablert av rådmannen og rådmannens ledergruppe høsten Gruppen har i perioden bestått av: Daniel Wie Sandbakk, prosjektleder (samfunnskontoret) Randi Høiem, helse- og omsorgsavdelingen (Dag Christer Røberg fram til vinter 2013) Dagfinn Krog, oppvekst og kulturavdelingen Kjetil Christensen, teknisk avdeling (Nina Sandvik til vår 2012) Hege Eivik Rasmussen, boligkontoret (Christian Kaspersen jan 2013-sep 2013) Reidar Skogli, samfunnskontoret (fra des 2012) Marit Iversen, Husbanken Formålet med boligpolitisk handlingsplan er i prosjektplanens 2 beskrevet som følgende: Prosjektet skal sikre at Bodø kommune har en boligpolitisk handlingsplan som benyttes som sentralt styringsverktøy for gjennomføring av boligpolitikken i kommunen for perioden Mål, strategier og tiltak i Boligpolitisk handlingsplan skal; - bidra til å ivareta Bodø som en attraktiv kommune å bo og etablere seg i. - bidra til å ivareta vanskeligstilte på Boligmarkedet. - bidra til at det i kommune er tilgjengelig boliger til en pris, lokalisering og med en funksjonalitet som reflekterer innbyggernes muligheter og behov. - bidra til at flest mulig av kommunens husstander har mulighet til å eie egen bolig tilpasset den enkelte husstands behov og økonomiske forutsetninger. - bidra til at det er tilgjengelig leiebolig for kommunens husstander som ikke ønsker eller kan eie egen bolig, tilpasset den enkelte husstands behov og økonomiske forutsetninger. - bidra til å øke Bodø kommunes kompetanse på boligområdet. - bidra til bedre samhandling av boligpolitiske og boligfaglige spørsmål i kommunen. - bidra til bedre utnyttelse av virkemidler på boligområdet. 3. Nasjonale, regionale og lokale føringer for boligpolitikken 3.1 Rolleavklaringer, stat, kommune og private aktører. Staten setter mål, fastsetter juridiske og økonomiske rammer og bidrar til kunnskapsutvikling. Kommunal- og regionaldepartementet har ansvar for bolig- og bygningspolitikken. Miljøverndepartementet har ansvar for plandelen i plan- og bygningsloven. Husbanken er statlig gjennomføringsorgan for boligpolitikken og forvalter virkemidler som startlån, grunnlån, bostøtte, tilskuddsordning og i stadig større grad kunnskapsutvikling 3. Private aktører har sentral rolle i boligutviklingen og i dag foregår det meste av boligforsyningen i Norge ved at private utbyggere står for erverv av grunn, klargjør tomt og oppfører boliger som selges til markedspris 4. Private utbyggere står for det meste av detaljplanarbeidet og stod i 2010 for utarbeidelse 73 % av alle reguleringsplanene på landsbasis. Kommunene står for praktisk gjennomføring av boligpolitikken. Regulering gjennom planverk er viktigste virkemidlet kommunene har for å kunne styre boligutviklingen. Videre er det kommunenes Side199

10 Forslag boligpolitisk handlingsplan rolle å bidra til å skaffe bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet, blant annet gjennom kommunale utleieboliger og forvaltning av de boligsosiale virkemidlene startlån, bostøtte og tilskudd til etablering og tilpasning av bolig. Kommune har også viktig rolle som samfunnsutvikler og tjenesteyter og i ulik grad kan kommunene innta rolle som tomteeier og eiendomsutvikler Statlig boligpolitikk. Boligpolitikken er en integrert del av regjeringens velferdspolitikk. Visjon for statlig boligpolitikken er at «alle skal kunne bo trygt og godt». Videre presenterer regjeringen følgende tre mål for boligpolitikken: - Boliger for alle i gode bomiljø - Trygg etablering i eid og leid bolig - Boforhold som fremmer velferd og deltakelse Regjeringens har også utarbeidet konkrete målsettinger for bygningspolitikken, hvor hovedmålene er som følger 6 : - Godt utformede, sikre, energieffektive og sunne bygg - Bedre og mer effektive byggeprosesser. 3.3 Fylkesplan for Nordland Arealpolitiske retningslinjer er en del av «fylkesplan for Nordland » som blant annet skal ligge til grunn for «kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen», jf. plan- og bygningsloven av 2008, 8-2. Fylkesplanen har fokus på bærekraftig arealforvaltning gjennom kunnskap og oppdaterte kommuneplaner 7. Fylkesplanen skisser strategier og arealpolitiske retningslinjer for områdene; god planlegging, by- og tettstedsutvikling, naturressurser, kulturminner og landskap, næringsutvikling, kystsoneforvaltning og samt klima og klimatilpasning. Eksempelvis fremheves det at utbygging av boligområder og arbeidsplasser skal i hovedsak skje innenfor by- og tettsteder og at transformasjon og fortetting i by og tettsteder og rundt trafikknutepunkter skal vurderes som virkemidler for å unngå uønsket spredning av bebyggelse. Videre pekes det på fortetting med kvalitet og god stedsforming, attraktive og tilgjengelige utearealer og infrastruktur som fremmer miljøvennlig transport. Fylkesplanen peker på at det skal legges til rette for tilstrekkelig antall egnede boliger for å imøtekomme dagens og fremtiden boligbehov, samt at bolig og fysisk bomiljø skal ha gode løsninger og tilgjengelighet for alle. Andre områder som fremheves er boligutvikling som sikrer; trygg ferdsel til lek, grønnstruktur, forbindelser til naturområder, grøntområder, parker, gang- og sykkeltraseer og turdrag innen og mellom boligområder. 3.4 Lovhjemler Bodø kommunes ansvar og slik sett kommunens kjernevirksomhet knyttet til ivaretakelse av vanskeligstilt på boligmarkedet er regulert gjennom følgende lovhjemler: Helse- og omsorgstjenesteloven Boliger til vanskeligstilte Side200

11 Forslag boligpolitisk handlingsplan o «Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 jfr. 3-1 omhandler blant annet kommunens forpliktelser til å yte bistand i forbindelse med botilbud o Bistand inkluderer blant annet helsetjenester i hjemmet og personlig assistanse som praktisk bistand og opplæring. Lov om sosiale tjenester i NAV lovens formål o «1. Lovens formål - Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.» Lov om sosiale tjenester i Nav 13. Samarbeid med andre deler av forvaltningen o Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til at sosiale hensyn blir ivaretatt av andre offentlige organer som har betydning for at formålet med loven blir oppnådd. Lov om sosiale tjenester i NAV 15 Boliger til vanskeligstilte o «Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe bolig til vanskeligstilte personer som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet.» Lov om sosiale tjenester i NAV 27 Midlertidig botilbud o «Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud til dem som ikke klarer det selv. Kommunen har primært et medvirkningsansvar for å skaffe bolig. Foruten plikt til å finne midlertidig gir både NAV-loven og helse- og omsorgstjenesteloven kommunen medvirkningsansvar til å skaffe bolig. Medvirkningsplikten er ikke nødvendigvis knyttet opp mot etablering i kommunale boliger, men til å skaffe en bolig. Derimot er kommunen forpliktet til å yte nødvendige tjenester den enkelte har behov for knyttet til bosituasjonen. Tjenesten er knytte til person og ikke til boligen, og gjelder uavhengig av om tjenestemottaker har behov for døgnkontinuerlige tjenester. Den enkelte har ikke rett til å bestemme omfang av tjenestene og hvordan de skal organiseres. Kommunen kan ut fra en forsvarlighets- og hensiktsmessighetsvurdering beslutte at bruker bør få tilbud om tjeneste i institusjon framfor eget hjem. Kommunen har samtidig plikt til å ha et tilbud av institusjonsplasser, men ikke plikt til å ha et tilbud om tilrettelagte boliger/omsorgsboliger for dem som ikke disponerer et hjem egnet for pleie- og omsorgstjenester. Rettighetsperspektivet knyttet til kommunal bolig er utfyllende drøftet i NOU 2011:15 - Rom for alle 8 Kommunen er samfunnsutvikler I tillegg til å ivareta boligsosiale forpliktelser er kommunen også samfunnsutvikler og forvalter av plan- og bygningsloven (PBL). Det påligger kommunen stort ansvar å medvirke til en boligutvikling med nødvendig differensiering av type, pris og lokalisering av bolig som dekker innbyggeres boligbehov. 3.5 Kommunale føringer Om bærekraftig byutvikling og bystruktur Kommuneplanens arealdel I gjeldende arealdel for fremhever blant annet følgende: - I utbyggingsområdene som avsettes til bolig, næring, offentlige formål skal det være en høy utnyttingsgrad. - Videreføring av strategi om kompakt by. - Fortetting av sentrum og sentrumsnære områder slik at bykvaliteter ivaretas og forsterkes. Det skal tilrettelegge for flere mennesker i sentrum, og etableres gode og sikre forbindelser mellom bydelene i og opp mot sentrumsområdet. Dette skal bidra til mindre transportarbeid Side201

12 Forslag boligpolitisk handlingsplan og danne grunnlag for gode kollektivløsninger i tråd med nasjonale målsetninger om bærekraftig byutvikling. Det skal fremheves at en slik byutviklingsstrategi er også ressursbesparende ved at allerede utbygde områder effektiviseres. Kommunal planstrategi I forbindelse med arbeidet med kommunal planstrategi er blant annet følgende utfordringer og momenter presentert: - Ved utarbeiding av ny samfunnsdel og arealdel bør det settes særlig fokus på planlegging av de overordnede rammene for bystrukturen og utviklingen av helhetlige bydeler både i de mer sentrale delene av kommunen, og for lokalsentrene i kommunens ytterdistrikter. Det vil si dimensjonering og lokalisering av type bolig- og næringsbebyggelse ut fra langsiktige behov, samt tydeligere definering av de ulike bydelenes rolle og funksjon i Bodøsamfunnet. Dette omfatter bl.a. utbyggingstetthet, hvilke type tjenester og kvaliteter det skal satses på innenfor de ulike områdene, samordning av tjenester og grad av universell utforming mm. Dette vil være avgjørende både for å kunne oppnå mer felles målrettet kommunal ressursbruk, og helhetlig planlegging av bolig- og næringsutvikling sett i sammenheng med utvikling av fysisk infrastruktur og tjenestetilbud. I dette ligger også muligheten til utvikling av gode bomiljø i et forebyggende perspektiv. - I arbeidet med kommuneplanens arealdel for legges det opp til videreføring av kompakt byutvikling. Konsentrert byvekst er en viktig forutsetning for samordning av arealbruk og transporttilbud. Tetthet er en forutsetning for en rekke ressursbesparende løsninger innenfor mange felter; transport, kollektiv, varmeforsyning og avfallshåndtering. Tetthet alene er likevel ikke tilstrekkelig for å oppnå en mer bærekraftig utvikling. Det stilles også krav til funksjonelle kompleksitet og opplevelsesmessig tetthet som forutsetning for at det skapes møtesteder som støtter den sosiale og kulturelle utvekslingen. - Fortetting som biltrafikkreduserende vil ha mest effekt når det skjer i gangavstand fra sentrum. I arbeidet med planstrategi vises det til studier som peker på at avstand til hovedsentrum i en by eller region er den boliglokaliseringsfaktoren som påvirker reiselengder og bilandeler sterkest. Avstand til sekundære sentra eller jernbanestasjon påvirker også reiseatferd, men i mindre grad. Tetthet innenfor et boligområde påvirker i liten grad reiseatferd. - Kommunen har per i dag ingen overordnet politikk eller plan for hvilken type boligbebyggelse som skal prioriteres, plan for hvilken type boligbebyggelse som skal prioriteres elle struktur for lokalisering av ulike boligtyper. Erfaring tilsier at det er behov for en mer aktiv tilrettelegging for å sikre at boligbyggingen kan skje i takt med den øvrige utviklingen i kommunen. Kommunen har i denne forbindelse startet arbeidet med en ny boligpolitisk handlingsplan.» Perspektivmeldingen Her fremheves det at Bodø kommune skal være en attraktiv kommune å bo og etablere seg i, og at dette blant annet innebærer: - En tilrettelagt boligutbygging som bidrar til at kommunen oppfattes å ha et konkurransedyktig boligmarked i forhold til konkurrerende kommuner - Et tjenestetilbud som tilrettelegger for å kunne bo hjemme så lenge som mulig gjennom fokus på egen mestring. - Det bør legges sterkere kommunale føringer til utbyggerne om hvor det kan bygges og hvor det bør ventes til kommunale planer (bl. a. skolebygg) for området er vedtatt. - Kommunens utbyggingsprogram bør vedtas som en del av økonomiplanen, og skal sikre en balansert boligstruktur, angi utbyggingsrekkefølger og gi retningslinjer for kommunens engasjement i tilrettelegging av nye boliger, særlig i forhold til en effektiv utnyttelse av sosial og teknisk infrastruktur. 9 Side202

13 Forslag boligpolitisk handlingsplan Kollektivplan Bodø Tilrettelegge for tiltak som skal underbygge klimamål om karbonnøytralt samfunn, en bærekraftig byutvikling og et godt bymiljø. - Det legges opp til økt kollektivbruk og at dette skal skje gjennom effektivt samspill mellom løsninger for kollektivtransport og arealbruk, samt styrking av bykjernen. Klima- og energiplan 2008 for Bodø kommune - Behovet for reduksjon av transport gjennom planlegging av Bodø kommune som en kompakt by. - Nye utbyggingsområder skal lokaliseres slik at det samlede transportbehovet begrenses og bilbruken reduseres. - I tillegg skal det vektlegges høye arealutnyttelser og høyere totalkvalitet i eksisterende byggeområder, samt legge til rette for et nøkternt og ressursvennlig arealbruk i nye utbyggingsområder. Om boligsosiale forhold: Perspektivmelding Boligbygging og kapasitet i grunnskolen skal samordnes - Når rus/psykiatri-enheten på Stormyra er ferdigstilt skal dette komme som et supplement til de tilbud vi har i dag innenfor rus. Det er ikke aktuelt å avvikle de tilbud vi i dag har i J49 og Natthjemmet. Økonomiplan PS 12/193 I vedtaket til økonomiplan for 2013 gir bystyret noen føringer for utvikling av botilbud for vanskeligstilte. Føringene er beskrevet med middels prioritet: - Bystyret ber rådmannen ha fokus på at kommunen skal ha en offensiv rolle for å få realisert tilrettelagte boliger/botilbud som kan redusere indirekte tid i hjemmetjenesten. - Fremtidig planlegging av boligtilbud bør lokaliseres i nærheten av eksisterende sykehjem. - Aksen mellom Stadiontunet, Sølvsuper og Vollsletta bør ha prioritet. - Det vises til arbeidet med utarbeidelse av Boligpolitisk handlingsplan. 4. Målområde 1 Generell boligutvikling Hovedmål 1 Boligutviklingen i Bodø følger befolkningens boligbehov med tanke på antall boliger, type boliger som bygges og lokalisering av nye boliger. Boligutviklingen skal bidra til gode bomiljø og underbygge et folkeperspektiv og en helhetlig og bærekraftig areal-, miljø-, transport- og energiplanlegging. 4.1 Status og utfordringer vedrørende generell boligutvikling Befolkningsutviklingen og befolkningssammensetning Bodø har hatt stor befolkningsvekst siden tidlig på 80-tallet. Fødselsoverskudd, innflytting fra utlandet og innflytting fra øvrige Nordlandskommuner bidrar til veksten, mens Bodø alle år mister befolkning til resten av Norge. Saltenkommunene og Lofoten bidrar mest til innflyttingen fra Nordland. I ca. halvparten av de siste tjue årene er det innflytting fra utlandet som har bidratt til positive flyttetall. Innflytting fra utlandet har vært markant høyere siden 2007 enn foregående år, noe som kan ha sammenheng med lavkonjunktur i Europa med økt arbeidsinnvandring spesielt fra Øst-Europa. Tabell 4-1 viser befolkningsutviklingen siden Side203

14 Forslag boligpolitisk handlingsplan Tabell 4-1 Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling Folketall pr. 1. jan Fødselsoverskudd Nettoflytting Befolkningsvekst Bodø har en relativt ung befolkning sammenlignet med resten av landet, med flere i de yngste aldersgruppene og færre i de eldste. Derimot blir vi stadig eldre og de siste ti årene er det aldersgruppen år har hatt desidert størst vekst i andel av befolkningen, noe som indikerer at eldrebølgen er noe forsinket for Bodø, men definitivt er på vei. Sentrum og Rønvik er de største bydelene i Bodø, og huser sammen med Alstad 65 % av befolkningen. 85 % av veksten de siste ti årene har kommet i disse tre bydelene. Sentrum, Rønvik, Alstad, Hunstad, Mørkved og Tverlandet huser 93 % av Bodøs innbyggere. Disse områdene omtales i arbeidet med kommende arealdel til kommuneplanen som byutviklingsområdet. 37 % av husstandene i Bodø består av en person, og utgjør sammen husstander med to personer hele 58 % av alle husstandene. De siste ti årene har hele 77 % av økning i antall husstander kommet blant husstander på en og to personer. Samtidig blir vi stadig færre personer i hver bolig og i 2011 bodde det i snitt 2,25 personer pr. bolig. Sentrum har klart færrest personer pr. bolig med i underkant av 2 personer pr. bolig, mens øvrige bydeler har rundt 2,5. Sentrum har den eldste befolkningen blant de folkerike bydelene, med snittalder på i overkant av 41. Dette er klart høyere enn Alstad, Hunstad, Mørkved og Tverlandet hvor snittalderen ligger rundt 35 år. Dette henger nok både sammen med at boligstrukturen i bydelene gjør at det bor flere barn og flerperson-husholdninger i bydelene rundt sentrum, samt at prisnivået på bolig er høyere nærmere sentrum, som favoriserer eldre med bedre kjøpekraft. Det er også bygget en god del sentrumsnære boligblokker i høy prisklasse de siste årene som antas å ha bidratt til å opprettholde høy snittalder i sentrum. Det er bygget 3142 boliger siden 2001, hvorav 76 % er leiligheter, 13 % eneboliger og 11 % småhus. Fram til finanskrisen rundt 2008 ble det bygget tilstrekkelig antall boliger til å dekke opp for befolkningsutviklingen og flere utbyggere ble sittende med usolgte boliger. Fra 2009 har boligbyggingen ligget på et svært lavt nivå, og i snitt ca. 200 boliger for lite hvert år. Tabell 4-2: Boligbygging og boligbehov Snitt Eneboliger Småhus Leiligheter Sum alle fullførte boliger Befolkningsvekst Boligbehov (befolkningsvekst/2,24) Differanse bygde boliger og behov Siden 2001 er det blitt færre eneboliger i Bodø, blant annet på grunn av fortetting og omforming av områder med enebolig til blokk- eller småhusbebyggelse. Likevel utgjør fortsatt 39 % av boligmassen er eneboliger, mens småhus utgjør 32 % og leiligheter 24 %. 11 Side204

15 Forslag boligpolitisk handlingsplan Bodø har relativt få små boliger, hvor kun 7 % av boligene er under 60 kvm og kun 20 % er under 80 kvm. Sentrum og Rønvik har best variasjon mellom ulike boligtyper. Bydelene Alstad, Hunstad, Mørkved har også en viss variasjon, men her dominerer likevel eneboliger og småhus. For øvrige områder dominerer enebolig, med noe småhusbebyggelse i tillegg. Forventet befolkningsutvikling og behov for boligbygging Det bygges for få boliger i Bodø. Beregninger tilsier behov for å bygge boliger årlig fram mot 2030 for å holde tritt med forventet befolkningsutvikling. De siste fire årene er det bygd 137 boliger i snitt, men med gradvis økning siste par årene. Til og med oktober 2013 er det fullført kun 107 boliger og meldt igangsetting på 156 boliger, slik at det ser ikke ut som boligbyggingen har skutt fart så langt. Manglende boligbygging har vært en trend i de større pressområdene i Norge i perioden etter finanskrisen i Det antas at manglende boligbygging er den viktigste årsaken til den kraftige prisstigningen på bolig de siste årene. Boligprisene i Bodø steg med ca. 30% fra 2. kvartal 2010 til 2. kvartal 2013, mens leiepriser steg med ca. 33%. Til sammenligning utgjør tre års lønnsvekst kun 12%. Presset i boligmarkedet er markant i Bodø. Valg av befolkningsprognose: Bodø har vokst betraktelig de siste årene og forventes å fortsette veksten de kommende to tiår. Tidligere prognoser har vært for lave. Eksempelvis antok man i 2006 at Bodø hadde innbyggere i 2021, noe vi allerede blir tidlig i I den videre presentasjonen er prognose for høy nasjonal vekst fra statistisk sentralbyrå (SSB) benyttet ved beskrivelse av ulike utviklingstrekk. I tillegg er SSBs prognose for normalutvikling og middels vekst også presentert. I pågående arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel vurderes en målsetting om bodøværinger i Derfor er prognose for slik utvikling også presentert. Tabell 4-3 viser alternative befolkningsprognoser og antatt årlig behov for boligbygging basert på kommunens egen analyse for boligbyggingsbehovet. Analysen er presentert i vedlegg 1 til denne handlingsplanen. Tabell 4-3: Befolkningsprognoser og behov boligbygging Behov boligbygging pr. år Behov boligbygging pr. år i SSB høy vekst SSB middel vekst Befolkningssammensetning mot 2030: SSBs prognose for høy vekst og Bodøværinger i 2030 gir blant annet følgende utviklingstrekk: Barn i barneskolealder vil øke jevnt mot 2030 med total økning på 30 % eller ca personer. Barn i ungdomsskolen er tilnærmet uforandret fram mot 2020, men øker igjen fra , med total økning på 7 % eller 426 personer. Endring blant yrkesaktive har jevn økning hele perioden, og samlet ca 16 % eller 6000 personer. Den yngste gruppen pensjonister øker betraktelig fram mot 2025, men får noe lavere vekst de siste fem årene. Samlet øker denne gruppen 41 % eller 2850 personer fram mot Den eldste gruppen pensjonister øker en del fram mot 2020, men får så kraftig økning fram mot Samlet øker denne gruppen mest, med 48 % eller 1550 personer fram mot Side205

16 Forslag boligpolitisk handlingsplan Det er ikke utarbeidet prognoser som viser befolkningsendring fordelt på aldersgrupper ved målsetting om Bodøværinger i I høringsutkast til kommuneplanens samfunnsdel heter det at et mål på innbyggere er krevende, men ikke umulig å nå. Avgjørende for å nå dette målet er å øke innflytting (spesielt arbeidsinnvandring), økt boligbygging, vekst i den private sysselsettingen som har stagnert i de senere år og utviklingen av Universitetet i Nordland. Det vurderes derfor sannsynlig at vekst vil komme blant yrkesaktive og barn til yrkesaktive, mens befolkningen over 67 år vil være relativt uendret. En slik utvikling vil for øvrig føre til flere personer i yrkesaktiv alder pr. pensjonist. Bærekraftig byutvikling hvor skal vi bygge, og for hvem? Bydelene Sentrum, Rønvik og Alstad har stått for 85 % av befolkningsveksten i Bodø de siste ti årene. Bydelene Hunstad og Mørkved har stått for 14 % av veksten. Bodø forventes å vokse raskt også de kommende to tiårene. Hvor veksten vil komme i årene som kommer vil primært avhenge av boligbyggingen. Bodø har for tiden regulerte arealer til ca boliger. 77 % av arealene er på Alstad, Hunstad og Mørkved/Støver, mens Sentrum og Rønvik kun har 12% av boligreserven pr. tiden. Dette tilsier en dreining av befolkningsveksten østover fra Sentrum/Rønvik/Alstad til Alstad/Hunstad/Mørkved. Bodø skal ha en bærekraftig byutvikling og en slik dreining av befolkningsutviklingen ut av sentrum og de helt sentrumsnære områdene forutsetter bolig- og næringsetablering rundt tydelige lokalsenterstrukturer og at det utvikles gode forbindelse fra sentrum til bydelene. Samtidig er det viktig å se på potensialet for flere boliger i sentrum enn det allerede er regulert. Boliger i sentrum vil være viktig for å redusere transportbehovet. Samtidig kan flere folk i sentrum være viktig for å skape et mer levende sentrum og styrke grunnlaget for handelsnæringen. Sentrum har en voksen befolkning bestående av mange små husholdninger. Boligstrukturen påvirker slike forhold. Hvis det er et mål med en mer differensiert befolkning i sentrum med flere unge og barnefamilier må også boligbyggingen være tilpasset de yngre sine muligheter og behov. I arbeidet med ny arealdel til kommuneplan har fortetting av sentrum stort fokus. Analyser gjort av kommunens byplankontor tilsier at det er flere områder og kvartaler som både kan fortettes og omformes slik at arealene utnyttes bedre. Bestemmelser som muliggjør omforming av større kvartaler, kombinasjon av næring og bolig, differensierte bestemmelser knyttet til for eksempel byggehøyde er aktuelle tiltak som vurderes i det pågående arbeidet med ny arealdel. Bodø har boligreserve på 4500 boliger basert på konkrete vedtatte reguleringsplaner. Med befolkningsutvikling mot innbyggere varer dette i 10 år. Skulle utvikling som peker mot den innbyggere i 2030 varer reserven i 7 år. Bodø har relativt godt med regulerte boligarealer og det ferdigstilles stadig nye detaljreguleringsplaner. I 2012 ble det regulert 279 nye boliger. I tillegg til regulerte boligarealer er det pekt ut flere mulige nye boligområder på kortere og lengre sikt. For sentrum og de mest sentrumsnære områdene er det få nye arealer som kan utnyttes til bolig på kort sikt. Foruten nevnte tiltak for fortetting av sentrum har alle aktuelle sentrumsnære arealer en lengre tidshorisont. Flyplass-området har potensial til å bli Bodøs neste store område for bolig, næring og rekreasjon når forsvaret trekker seg ut. Dette ligger nok år fram i tid. Rønvikjordene er også et større sentrumsnært område med potensiale for mange boliger, men som nylig er avklart uaktuell som bolig de kommende årene. Andre mulige utbyggingsområder for bolig innenfor byutviklingsområdet ligger på Tverlandet, Nordsia og gjennom ytterligere fortetting på Mørkved. I tillegg til tilgjengelige arealer påvirkes boligbyggingen også av andre faktorer som påvirker enten tilbud eller etterspørsel etter bolig. Nivå på tilrettelegging av nødvendig infrastruktur, kollektivtilbudet, skoleutbygging, attraktive lokalsenter, endringer i preferanser i markedet, konkurrerende byggeprosjekter som legger beslag på arbeidskraft i byggenæringen, rentenivå, 13 Side206

17 Forslag boligpolitisk handlingsplan konjunktursvingninger, oljepris osv. eksempler på forhold som kan påvirke byggetakten i ulike områder. Det er primært private som eier og utvikler boligområder. Hvor og hvordan bor Bodøværingen? 37 % bor alene, og 58 % av husholdningene består av 1 eller 2 personer. Husholdninger med 1 eller 2 personer har stått for 77 % av økningen i antall husholdninger de siste ti årene. Det bor 2,25 person pr. bolig i Bodø, en nedgang fra 2,35 i Vi blir altså stadig færre pr. bolig, og den store økningen i små husholdninger forklarer dette. Det bor desidert færrest pr. bolig i sentrum (1,92), dernest Rønvik (2,19) 53 % av husholdningene bor i Sentrum og Rønvik, noe som også innebærer at områdene har halvparten av alle boliger i Bodø. Områdene har størst spredning i fordeling av ulike boligtyper, men med overvekt av leiligheter og tomannsboliger. Sentrum har desidert færrest personer pr. bolig med Rønvik på god andreplass. Det er forholdsmessig store antallet leiligheter forklarer dette, samtidig som tilgjengelige boliger, spesielt nye boliger, er i en prisklasse hvor primært eldre med barn ute av hjemmet har råd til å kjøpe. Sentrum og Rønvik har også klart høyest gjennomsnittsalder blant de folkerike områdene, med snittalder på henholdsvis 39 og 41 år. 40 % av husholdningene bor på Alstad, Hunstad og Mørkved. I disse områdene er det en viss spredning i type boliger, men klart overtall av Eneboliger. Alstad, Hunstad og Mørkved har snittalder på ca. 35 år. 6 % av husholdningene bor på Tverlandet. Med noen unntak domineres området av eneboliger og småhus. Det er svært få leiligheter på Tverlandet, men likevel et leiemarked i form av sokkelleiligheter- 7 % bor i distriktsområdene Skjerstad, Saltstraumen, Værran, Kjerringøy og ytre deler av Nordsia. Her dominerer eneboliger totalt boligstrukturen. Distriktsområdene har høyest snittalder, men med Saltstraumen som utpeker seg med snittalder på 40 år, som er betraktelig lavere enn øvrige distriktsområder. Saltstraumen har hatt positiv befolkningsutvikling de siste årene og har fått økning i elevtallet i skolen. Kjerringøy har hatt nøytral utvikling, mens øvrige distriktsområder har hatt befolkningsnedgang. 24 % av boligmassen er leiligheter, til tross for at hele 75 % av nybygde boliger siden 2001 har vært leiligheter. 71 % av boligmassen er eneboliger, tomannsboliger eller rekkehus. Kun 7 % av boligene er under 60kvm mens 63 % er over 100kvm. Ulike grupper med utfordringer i boligmarkedet Unge De yngste unge rundt 20-årene er i en fase der utflytting fra foreldrehjemmet skjer for første gang. Ofte skjer utflyttingen over lengre tid, ved at man flytter inn og ut flere ganger. De eldre unge rundt 30 år er i etableringsfase på mer permanent basis, hvor kjøp av bolig er mer aktuelt for de unge. For de fleste unge er likevel leiemarkedet det mest aktuelle, noe som kan gjøre etableringen ekstra sårbart fordi man i Norge har et eierdominert boligmarked. Eksempelvis eier 80 % i Bodø sin egen bolig eller andel i borettslag. Flere unge i etableringsfasen blir boende i sentrum av de store byene lengre nå enn tidligere. Årsaken er lengre utdanningsløp og lengre tid til å skaffe jobber og etablere familie enn tidligere. Det er langt flere som leier blant unge enn øvrige befolkning, og unge bor i mange tilfeller trangere enn de har behov for. Krav til egenkapital på 15 % og høye priser på båe eid og leid bolig gjør det utfordrende for mange unge komme inn i boligmarkedet. Et velfungerende og forutsigbart leiemarked med priser som er overkommelig er viktigste behov for unge på boligjakt. 14 Side207

18 Forslag boligpolitisk handlingsplan Eldre Økningen blant eldre beboere forventes å få betydning også for etterspørselen etter bolig. Langt de fleste pensjonister bor i husholdning på en eller to personer. I forbindelse med forskningsprosjektet «framtidige eldres boligpreferanser» 9 ble 1900 personer i alderen år over hele landet intervjuet. Her følger noen av funnene fra forskningsprosjektet: - De eldste i utvalget, de som befant seg i 70-årsalderen ville helst bli boende der de bodde. - De yngre i gruppen, som befant seg i 50- og 60-årsalderen, ønsket å flytte mer sentrumsnært med tilgang på byfunksjoner, service, fellesskapsløsninger og offentlig kommunikasjon like i nærheten av det stedet de bodde. Et flertall av disse ønsket å pendle mellom boligen sin og fritidsbolig. - De yngre ønsket bofelleskap, boservice, felles svømmebasseng, felles trimrom, oppholdsrom og andre fellesskapsløsninger. - Flere ønsket å bo i omsorgsbolig enn på sykehjem, forutsatt at de fikk nødvendige tjenester. Studenter Størstedelen av studentene leier bolig, selv om en del studenter eier bolig selv eller bor hos foreldre. Også for studentene fremstår leiemarkedet som svært presset, og økning i studentmassen medfører økt press på det generelle leiemarkedet i Bodø. Studentsamskipnaden disponerer 576 hybler og leiligheter, noe som utgjør 10,41 studenter pr. bolig. Dette er langt lavere dekning enn eksempelvis Oslo (7,5), Kristiansand (6,97), Tromsø (6,64), Trondheim (6,6) og Bergen (6,06). Studentsamskipnaden i Nordland antyder at det er behov for å bygge opp mot 1000 nye studentboliger i Bodø fram mot Lokalisering av studentboliger. Det er ulike perspektiver på riktig lokalisering av studentboliger. En kartlegging gjort av Studentsamskipnaden tilsier at studentene selv ønsker å bo i gangavstand til campus. Et annet perspektiv er at studentene i større grad bør ta større del i bybildet i sentrum, noe som ville talt for sentrumsnære studentboliger. I et miljøperspektiv vil studentboliger i gang- og sykkelavstand til campus være fordelaktig. Økt tilfang av studentboliger i Bodø vurderes som svært viktig både for studentene og Bodøs for Bodøs status som studentby. Økt tilfang vurderes også å lette presset på øvrig leiemarked. 600 nye studentboliger utgjør økning i andel leieboliger totalt i Bodø på 13 %. Boligsøkere med spesielle behov Også blant boligsøkere med spesielle behov er det flest små husholdninger med behov for små boenheter. Kartlegging viser at 68 % bor alene og 12 % av husstandene består av to personer. Blant 649 søkere til startlån i perioden jan 2012 til mai 2013 etterspurte 67 % eller 435 søkere 1- eller 2- roms leilighet. 23% eller 150 søkere etterspurte 3-roms, mens 10% eller 64 etterspurte 4-roms. Bodøs distriktsområder «Det sku bo folk i husan Husan e som folk Folk treng hus og hus treng folk I all si tid» Side208

19 Forslag boligpolitisk handlingsplan Denne teksten av Kari Bremnes oppsummerer godt utfordringene på boligmarkedet i Bodøs distriktsområder. Det er svært mange boliger som står tomme hele eller deler av året fordi de er fraflyttet eller benyttes om fritidsboliger. Samtidig erfarer mange potensielle tilflyttere at det er vanskelig å skaffe seg en bolig. Det er tilnærmet ingen boliger til leie, får boliger legges ut for salg og det kan oppleves risikofylt å investere i selvbygd bolig før man er trygg på at det er på landet man ønsker å bo. Selv om det er tilgjengelig tomter for boligbygging i alle Bodøs distriktsområder er det ikke nødvendigvis slik at tomtene fremstår som attraktive for alle. Noen har svært lokale preferanser for hvor boligen skal ligge på grunn av stedstilhørighet eller annet, eller det er ikke tilgjengelig. Det er etterspurt såkalte prøvebo-ordning både i kommunedel Skjerstad, på Kjerringøy og i Værran for potensielle tilflyttere som ønsker å leie bolig en periode for å «prøve» om de vil bosette seg permanent. 4.2 Aktuelle boligpolitiske virkemiddel I regjeringens boligmelding «byggje bu leve» presenteres en rekke tiltak kommunene kan iverksette for å få gjennomført ønsket boligbygging 10 : - Bruke områderegulering til å sikre større, mer helhet og bedre lokaliserte boligområder. - Kreve felles reguleringsplanlegging for flere eiendommer innenfor et område. - Kommunene kan avvise regulering av enkelteiendommer og kreve at grunneierne regulerer et område i sammenheng. - Stille særlige krav om omforming og fornying av eksisterende areal og bygninger i planene. Dette er en videreføring av virkemidler fra byfornyingen. - Kjøpe tomter for å påvirke utviklingen av byggeprosjekter. - Legge til rette for kommunikasjon og koordinering mellom grunneiere, utbyggere og andre interessenter. Kommunene kan for eksempel initiere avtaler om planlegging, finansiering, urbant jordskifte m.m. - Benytte utbyggingsavtaler som virkemiddel for å klargjøre finansiering og framdrift i byggeprosjekter. - Frita et område for eiendomsskatt for en periode eller boligbygging for å stimulere til utbygging av området. En god boligutvikling er viktig for at vekstkommunen Bodø skal utvikle seg i ønsket retning. Selv om kommunenes mulighet til å påvirke boligutviklingen er begrenset kan kommunene benytte seg av de reelle virkemidlene som er tilgjengelig for å styre utviklingen i størst mulig grad. Under følger en gjennomgang av aktuelle virkemidler og en vurdering av hvordan virkemidlene i større eller mindre grad kan påvirke utviklingen i Bodø. Målrettet regulering Kommunenes arealplanleggingssystem trekkes fram som kommunenes mest sentrale virkemiddel for å styre innretningen av nybyggingen 11. Kommuneplanens arealdel er en vesentlig del av kommunens langsiktige plangrunnlag og skal vise sammenhengen mellom samfunnsutviklingen, behov for vern og utbygging og framtidig arealbruk. Kommuneplanens overordnede retningslinjer for den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling vil gå fram av kommunal planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Arealdelen skal fastlegge hva de forskjellige arealene skal kunne brukes til, slik at det blir lettere å utarbeide mer detaljerte planer for enkeltområder, og slik at det raskt og enkelt kan fattes beslutninger i enkeltsaker i tråd med kommunale mål og nasjonal Side209