Boligpolitisk handlingsplan

Transkript

1 Vedtatt av Bodø bystyre 13. februar 2014, PS-sak 14/10 Boligpolitisk handlingsplan Bodø by fra oven - Foto: Jan Wasmuth

2

3 Innhold Forord Innledning Visjon Om boligpolitisk handlingsplan Bakgrunn, mandat og organisering av planarbeidet Organisering av planarbeidet Nasjonale, regionale og lokale føringer for boligpolitikken Rolleavklaringer, stat, kommune og private aktører Statlig boligpolitikk Fylkesplan for Nordland Lovhjemler Kommunale føringer Målområde 1 Generell boligutvikling Status og utfordringer vedrørende generell boligutvikling Aktuelle boligpolitiske virkemiddel Handlingsdel for målområde 1 - generell boligutvikling Forslag måleindikatorer generell boligutvikling Målområde 2 Boligsosiale forhold Status og utfordringer på det boligsosiale området Aktuelle strategier for ivaretakelse av boligsosiale forhold Handlingsdel til målområde 2 - boligsosiale forhold Forslag måleindikatorer boligsosiale forhold Målområde 3 Organisering, samarbeid og kompetanse Status og utfordringer vedrørende organisering og samarbeid Aktuelle strategier for å styrke organisering og samarbeid Handlingsdel for målområde 3 - organisering, samarbeid og kompetanse Plan for iverksetting av planens handlingsdel Vedlegg 1 Generell boliganalyse for Bodø oktober 2013 Vedlegg 2 Boligsosial analyse for Bodø oktober 2013 Vedlegg 3 Høringsinnspill med kommentarer Boligpolitisk handlingsplan

4 Vintersol på Sand - Foto: Knut Valberg 4 Boligpolitisk handlingsplan

5 Forord Boligpolitisk handlingsplan er Bodøs første helhetlige plan for boligpolitikken og omfatter generell boligutvikling, boligsosiale utfordringer og organisering. Gjennom planen tar kommunen grep om boligutviklingen i byen for å sikre nok boliger, god variasjon i boligtyper og en god sosial profil. Planen er et styrende dokument for Bodø kommunes boligpolitiske arbeid og skal styrke kommunes rolle som premissgiver og aktiv tilrettelegger for boligutviklingen. I denne planen fremheves boligens betydning for god vekst i Bodø. Bodø forventes å være byen i Nord-Norge som får størst befolkningsøkning i årene som kommer. Gjennom kommuneplanens samfunnsdel har Bodø kommune også stadfestet et ønske om fortsatt sterk vekst ved å inkludere befolkningsøkning til innbyggere i 2030 som et av hovedmålene. Utvikling av universitet, næring og tilgang på arbeidskraft fra inn- og utland er områder hvor tilgjengelig bolig står sentralt. Kommunen skal også ivareta bærekraftig utvikling og bidra til at boligstrukturen underbygger gode oppvekstsvilkår og folkehelse. En helhetlig plan for kommunens boligpolitiske arbeid skal bidra til ønsket vekst og en boligutvikling som følger befolkningens boligbehov. Planen fokuserer også på kommunens rolle og ansvar for personer som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Kommunen skal medvirke til å skaffe bolig til disse, enten gjennom kommunale boliger eller ved å bistå med å skaffe privat eid eller leid bolig. Et presset boligmarked medfører desto større utfordringer for de mest vanskeligstilte. Økt boligbygging og utvikling av variert boligstruktur vurderes derfor å være viktig for økt bosetting av vanskeligstilte i egnet bolig. Oppfølging av boligpolitisk handlingsplan er delegert til samfunnskontoret hvor det opprettes ny stilling som boligkoordinator. Boligkoordinator skal samhandle tett med kommunens øvrige avdelinger blant annet gjennom allerede etablert samarbeidsgruppe. Godt samspill mellom private aktører i boligbransjen, Bodø kommune og andre offentlige etater er også sentralt for å nå vedtatte mål. Planen er utarbeidet etter bred deltakelse internt i kommunen. Bodø kommune inngikk fireårig partnerskapsavtale med Husbanken sommeren 2011 hvor utarbeidelse av boligpolitisk handlingsplan er et av samarbeidsområdene. Husbanken skal særlig takkes for sin deltakelse i planarbeidet. Planen har vært til offentlig høring hvor det kom en rekke viktige innspill som har styrket planens innhold. Ole Henrik Hjartøy Ordfører Bodø kommune Boligpolitisk handlingsplan

6 1. Innledning 1.1 Visjon Boligpolitikk kan defineres som all offentlig aktivitet som har til hensikt å sørge for at alle innbyggere har en egen bolig, leid eller eid. Med bakgrunn i dette utledes Bodø kommunes visjon for boligpolitikken slik: Visjon: Bodø har et variert og godt botilbud til alle boligsøkende Hensikten med boligpolitisk handlingsplan er å etablere en helhetlig boligpolitikk for Bodø kommune. Fylkeshovedstaden Bodø er i sterk vekst og har utviklet seg til å bli en moderne mellomstor by med de kvaliteter som en forventer å finne i større byer. Veksten forventes å fortsette. Bodø vil være den kommunen i Nord-Norge med sterkest vekst de neste to tiår. Boligen er ikke bare «tak over hodet», men rammen for et godt og meningsfylt liv, for god helse og for å kunne skape et godt hjem for både barn og voksne. Det trygge hjem er for mange en viktig forutsetning for deltakelse i en rekke samfunnsaktiviteter. I Norge betraktes bolig som et grunnleggende velferdsgode, og boligen er derfor en sentral del av velferdspolitikken. Befolkningsveksten forutsetter en god boligutvikling hvor Bodø både har nok boliger, og boliger som folk ønsker, har råd til og som dekker den enkeltes behov. Boligutviklingen skal underbygge en bærekraftig byutvikling som tar hensyn til miljø-, energi- og transportmessige forhold, i tillegg til at folkehelseperspektivet skal ivaretas. Statlig boligpolitikk legger til grunn at den enkelte har ansvar for å skaffe seg et høvelig boforhold. Kommunene har likevel betydelige forpliktelser overfor personer og husstander som ikke selv er i stand til å ivareta sine behov for en trygg og god bosituasjon i det ordinære boligmarkedet. 1.2 Om boligpolitisk handlingsplan Boligpolitisk handlingsplan er et strategisk og styrende dokument for kommunens boligpolitiske arbeid. Dette er Bodø kommunes første helhetlige boligpolitiske handlingsplan. Tidlige boligsosiale handlingsplaner har primært omfattet området boligsosialt arbeid og ivaretakelse av de mest vanskeligstilte på boligmarkedet. Planen har tre målområder; Målområde 1 i tar for seg den generelle boligutvikling hvor målsetting er økt boligbygging og at utviklingen følger befolkningens behov. Målområde 2 tar for seg boligsosiale forhold med fokus på at flere vanskeligstilte i boligmarkedet bosettes raskere i egnet bolig. Målområde 3 tar for seg kommunens organisering, samarbeid og kompetanse på det boligpolitiske området med målsetting om at kommunens styrker sin rolle som premissgiver og tilrettelegger for boligutviklingen i Bodø. For hvert målområde presenteres aktuelle nøkkeltall, drøfting av situasjonen og aktuelle strategier og tiltak, samt en handlingsdel med konkrete mål, strategier og tiltak. For målområdene 1 og 2 presenteres til slutt i kapitlene forslag til måleindikatorer som skal danne grunnlag for rapporteringssystem innenfor boligpolitikken. Målområde 3 inneholder plan for iverksetting. Det er tre vedlegg til handlingsplanen. Vedlegg 1 er en generell boliganalyse utarbeidet av Bodø kommune og ferdigstilt oktober Analysen viser blant annet forhold som befolkningsutvikling, befolkningsprognoser, boligutviklingen, forventet boligbehov, disponible arealer til bolig og markedsdata. Vedlegg 2 er en boligsosial analyse utarbeidet av Bodø kommune og ferdigstilt oktober Analysen viser blant annet status for boligsøkere, kommunens ivaretakelse av boligsøkere gjennom søknadsbehandling, tildelinger osv. og en rekke ander boligsosiale forhold. Vedlegg 3 inneholder sammendrag av innkomne innspill fra eksterne og interne aktører med kommentar til innspillene. 6 Boligpolitisk handlingsplan

7 Tettpakkede Bodø - Foto: Jan Wasmuth 1.3 Bakgrunn, mandat og organisering av planarbeidet Bakgrunn Selv om boligpolitisk handlingsplan er kommunens første boligplan som både inkluderer områdene generell boligutvikling og ivaretakelse av boligsosiale utfordringer er boligpolitikk tidligere behandlet i en rekke ulike plandokumenter. Aktuelle planer: - Kommuneplanens arealdel er det sentrale styringsverktøy for arealbruken, herunder også arealer til bolig- og byutvikling - Årlige perspektivmeldinger har behandlet ulike boligpolitiske forhold - Boligsosial handlingsplan har helhetlig tilnærming til boligsosiale utfordringer - Rusmiddelpolitisk handlingsplans delplan forebygging/brukerbehandling inneholder konkrete boligtiltak rettet mot personer med utfordringer knyttet til rusavhengighet og bolig - Kollektivplan Bodø fokuserer blant annet på bærekraftig byutvikling og effektivt samspill mellom løsninger for kollektivtransport og arealbruk, samt styrking av bykjernen - Klima- og energiplan 2008 fremhever behovet for reduksjon av transport gjennom planlegging av Bodø kommune som en kompakt by Boligpolitisk handlingsplan

8 Mandat Til grunn for igangsetting av arbeid med boligpolitisk handlingsplan ligger Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for I bystyresak PS 11/2 ble inngåelse av partnerskapsavtalen vedtatt. Bystyrevedtaket skisserer blant annet følgende samarbeidsområder: 1. Gjennom ett tverrfaglig samarbeid sikre og utvikle de boligsosiale virkemidlene slik at flest mulig kan få eie egne boliger tilpasset eget behov, jfr. fordelene ved å eie egen bolig sammenliknet med å leie. 2. Bygge og finansiere kommunalt disponible utleieboliger, herunder omsorgsboliger og boligfellesskap for personer og husholdninger som ikke kan eller ønsker å eie egen bolig 3. Arbeide aktivt med å øke antall universelt utformede boliger slik at flere som ønsker det kan fortsette å bo i egen bolig i høy alder, eller når funksjonsevnen reduseres som følge av sykdom. 4. Samarbeide aktivt med å utvikle nye boligområder der det skal legges vekt på effektiv arealbruk og bygging av boliger med lavt energibruk. Partnerskapsavtalen med Husbanken ble inngått sommeren 2011 og skisserer samarbeidsområder knyttet til økt boligpolitisk kompetanse og økt boligpolitisk aktivitet, herunder at partene skal «arbeide for etablering av boligpolitisk handlingsplan, og for å integrere denne i kommunens øvrige planverk.» Om innholdet planen står følgende: «Bodø kommune ønsker å arbeide tverrfaglig, tverretatlig og målrettet på det boligpolitiske fagområdet. Kommunen skal utarbeide en ny boligpolitisk handlingsplan for perioden som skal beskrive kommunens utfordringer og hvordan disse prioriteres løst. Planen skal bl.a. inneholde mål med strategier knyttet til boligsosialt arbeid, boligforvaltning, utbyggingspolitikk, tomtepolitikk, universell utforming og bygninger med lavt energibruk. Byggeprosessene skal være mest mulig miljøvennlig, effektiv og brukervennlig. Folkehelseperspektivet skal ivaretas. Mål, strategier og tiltak fra boligpolitisk plan forutsettes å inngå som sentrale elementer i kommunens overordnede planverk.» Boligpolitisk handlingsplan er listet som en av kommunene prioriterte planer i kommunal planstrategi for Boligpolitisk handlingsplan er her beskrevet som en utdypende strategi- og handlingsplan som skal vedtas av bystyret. I planstrategien står det at planen skal inkludere tema som: - Boligstruktur og tiltak tilpasset kommunens samlede boligbehov - Inkluderer både generelt boligbehov og boligsosiale behov - Arbeidet inngår som del av partnerskapsavtale med Husbanken 1.4 Organisering av planarbeidet Prosjekteier og styringsgruppe: Utarbeidelse av boligpolitisk handlingsplan har vært organisert som prosjekt med rådmannen som prosjekteier og rådmannens ledergruppe som styringsgruppe. Kommunens nettverksgruppe for boligpolitiske spørsmål (NEBOS) har fungert som prosjektgruppe. Gruppen ble etablert av rådmannen høsten Gruppen har i perioden bestått av: Daniel Wie Sandbakk, prosjektleder (samfunnsktr) Randi Høiem, helse- og omsorgsavdelingen (Dag Christer Røberg fram til vinter 2013) Dagfinn Krog, oppvekst- og kulturavdelingen (Audun Kvale fra høst 2013) Kjetil Christensen, teknisk avdeling (Nina Sandvik fram til vår 2012) Hege Eivik Rasmussen, boligkontoret (Christian Kaspersen jan sep 2013) Reidar Skogli, samfunnsktr (fra des 2012) Marit Iversen, Husbanken 8 Boligpolitisk handlingsplan

9 Norges vakreste? - Foto: Jan Wasmuth Formålet med «prosjekt boligpolitisk handlingsplan» 2 er i prosjektplanen beskrevet som følger: Prosjektet skal sikre at Bodø kommune har en boligpolitisk handlingsplan som benyttes som sentralt styringsverktøy for gjennomføring av boligpolitikken i kommunen for perioden Mål, strategier og tiltak i Boligpolitisk handlingsplan skal; - bidra til å ivareta Bodø som en attraktiv kommune å bo og etablere seg i - bidra til å ivareta vanskeligstilte på Boligmarkedet - bidra til at det i kommune er tilgjengelig boliger til en pris, lokalisering og med en funksjonalitet som reflekterer innbyggernes muligheter og behov - bidra til at flest mulig av kommunens husstander har mulighet til å eie egen bolig tilpasset den enkelte husstands behov og økonomiske forutsetninger - bidra til at det er tilgjengelig leiebolig for kommunens husstander som ikke ønsker eller kan eie egen bolig, tilpasset den enkelte husstands behov og økonomiske forutsetninger - bidra til å øke Bodø kommunes kompetanse på boligområdet - bidra til bedre samhandling av boligpolitiske og boligfaglige spørsmål i kommunen - bidra til bedre utnyttelse av virkemidler på boligområdet 1: 2: Boligpolitisk handlingsplan

10 2. Nasjonale, regionale og lokale føringer for boligpolitikken 2.1 Rolleavklaringer, stat, kommune og private aktører Staten setter mål, fastsetter juridiske og økonomiske rammer og bidrar til kunnskapsutvikling. Kommunal- og regionaldepartementet har ansvar for bolig- og bygningspolitikken. Miljøverndepartementet har ansvar for plandelen i plan- og bygningsloven. Husbanken er statlig gjennomføringsorgan for boligpolitikken og forvalter virkemidler som startlån, grunnlån, bostøtte, tilskuddsordning og i stadig større grad kunnskapsutvikling 3. Private aktører har sentral rolle i boligutviklingen og i dag foregår det meste av boligforsyningen i Norge ved at private utbyggere står for erverv av grunn, klargjør tomt og oppfører boliger som selges til markedspris 4. Private utbyggere står for det meste av detaljplanarbeidet og stod i 2010 for utarbeidelse 73 % av alle reguleringsplanene på landsbasis. Kommunene står for praktisk gjennomføring av boligpolitikken. Regulering gjennom planverk er viktigste virkemidlet kommunene har for å kunne styre boligutviklingen. Videre er det kommunenes rolle å bidra til å skaffe bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet, blant annet gjennom kommunale utleieboliger og forvaltning av de boligsosiale virkemidlene startlån, bostøtte og tilskudd til etablering og tilpasning av bolig. Kommune har også viktig rolle som samfunnsutvikler og tjenesteyter og i ulik grad kan kommunene innta rolle som tomteeier og eiendomsutvikler Statlig boligpolitikk Boligpolitikken er en integrert del av regjeringens velferdspolitikk. Visjon for statlig boligpolitikken er at «alle skal kunne bo trygt og godt». Videre presenterer regjeringen følgende tre mål for boligpolitikken 6 : - Boliger for alle i gode bomiljø - Trygg etablering i eid og leid bolig - Boforhold som fremmer velferd og deltakelse Regjeringens har også utarbeidet konkrete målsettinger for bygningspolitikken, hvor hovedmålene er som følger 7 : - Godt utformede, sikre, energieffektive og sunne bygg - Bedre og mer effektive byggeprosesser 2.3 Fylkesplan for Nordland Arealpolitiske retningslinjer er en del av «fylkesplan for Nordland » som blant annet skal ligge til grunn for «kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen», jf. plan- og bygningsloven av 2008, 8-2. Fylkesplanen har fokus på bærekraftig arealforvaltning gjennom kunnskap og oppdaterte kommuneplaner 8. Fylkesplanen skisser strategier og arealpolitiske retningslinjer for områdene; god planlegging, by- og tettstedsutvikling, naturressurser, kulturminner og landskap, næringsutvikling, kystsoneforvaltning og samt klima og klimatilpasning. Eksempelvis fremheves det at utbygging av boligområder og arbeidsplasser skal i hovedsak skje innenfor by- og tettsteder og at transformasjon og fortetting i by og tettsteder og rundt trafikknutepunkter skal vurderes som virkemidler for å unngå uønsket spredning av bebyggelse. 2.4 Lovhjemler Bodø kommunes ansvar knyttet til ivaretakelse av vanskeligstilt på boligmarkedet, og slik sett kommunens kjernevirksomhet, er regulert gjennom følgende lovhjemler: Helse- og omsorgstjenesteloven Boliger til vanskeligstilte - «Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker» Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 jfr. 3-1 omhandler blant annet kommunens forpliktelser til å yte bistand i forbindelse med botilbud - Bistand inkluderer blant annet helsetjenester i hjemmet og personlig assistanse som praktisk bistand og opplæring Lov om sosiale tjenester i NAV lovens formål - «1. Lovens formål - Formålet med loven 10 Boligpolitisk handlingsplan

11 Foto: Jan Wasmuth er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.» Lov om sosiale tjenester i Nav 13. Samarbeid med andre deler av forvaltningen - Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til at sosiale hensyn blir ivaretatt av andre offentlige organer som har betydning for at formålet med loven blir oppnådd Lov om sosiale tjenester i NAV 15 Boliger til vanskeligstilte - «Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe bolig til vanskeligstilte personer som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet.» Lov om sosiale tjenester i NAV 27 Midlertidig botilbud - «Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud til dem som ikke klarer det selv. Kommunen har primært et medvirkningsansvar for å skaffe bolig Foruten plikt til å finne midlertidig bolig gir både NAV-loven og helse- og omsorgstjenesteloven kommunen medvirkningsansvar til å skaffe bolig. Medvirkningsplikten er ikke nødvendigvis knyttet opp mot etablering i kommunale boliger, men til å skaffe en bolig. Derimot er kommunen forpliktet til å yte nødvendige tjenester den enkelte har behov for knyttet til bosituasjonen. Tjenesten er knyttet til person og ikke til boligen, og gjelder uavhengig av om tjenestemottaker har behov for døgnkontinuerlige tjenester. Den enkelte har ikke rett til å bestemme omfang av tjenestene og hvordan de skal organiseres. Kommunen kan ut fra en forsvarlighets- og hensiktsmessighetsvurdering beslutte at bruker bør få tilbud om tjeneste i institusjon framfor eget hjem. Kommunen har samtidig plikt til å ha et tilbud av institusjonsplasser, men ikke plikt til å ha et tilbud om tilrettelagte boliger/ Boligpolitisk handlingsplan

12 omsorgsboliger for dem som ikke disponerer et hjem egnet for pleie- og omsorgstjenester. Rettighetsperspektivet knyttet til kommunal bolig er utfyllende drøftet i NOU 2011:15 - Rom for alle 9. Kommunen er samfunnsutvikler I tillegg til å ivareta boligsosiale forpliktelser er kommunen også samfunnsutvikler og forvalter av plan- og bygningsloven (pbl). Det påligger kommunen stort ansvar å medvirke til en boligutvikling med nødvendig differensiering av type, pris og lokalisering av bolig som dekker innbyggeres boligbehov. 2.5 Kommunale føringer Om bærekraftig byutvikling og bystruktur Forslag kommuneplanens samfunnsdel I forslag til kommuneplanen samfunnsdel som skal behandles politisk februar 2014 er følgende mål og strategier knyttet til boligog byutvikling skissert: - Bodø kommune skal bidra aktivt til at det bygges flere studentboliger - Kommunen skal bidra til en offensiv boligpolitikk som vektlegger ulike gruppers behov - Bodø har tilstrekkelig boligbygging og variert og godt botilbud til alle boligsøkende Kommunen skal gjennom en aktiv boligpolitikk være premissgiver og tilrettelegger i boligutviklingen Kommunens boligpolitikk skal bidra til økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet Gjennomføre målrettet bruk av reguleringsplaner, utbyggingsavtaler og dialog med byggenæringen for å sikre ønsket boligutvikling Legge til rette for en betydelig økning av antallet studentboliger i Bodø - Bodø kommune har en bærekraftig areal- og transportplanlegging som fastsetter grunnlaget for utvikling av en miljøvennlig by og framtidsrettede transportsystemer Bruke kommuneplanen som aktivt styringsverktøy for areal- og transportplanleggingen - Bodø fortsetter utviklingen av en kompakt by Bodø skal legge til rette for at den største andelen av veksten i kommunen kan skje innenfor byutviklingsområdet og Tverlandet tettsted Tilrettelegge for boligprosjekt med høy kvalitet og gode byrom med fellesareal og grønn struktur i sentrum og bydelene - Sentrumsområdet av Bodø er en bydel med mange flere boliger og gode kvaliteter på grøntarealer og uterom Planlegge for fortetting og omforming av kvartaler i sentrum Planlegging i sentrum skal legge vekt på å ivareta og utvikle byrom nært sjøen, siktlinjer mot sjøen og gode atkomster til havnepromenaden og sjøen Det skal legges til rette for flere boliger innenfor området for kommunedelplan for Sentrum Sette i gang prosesser for omforming og fornying av boligkvartaler Fortette med kvalitet både arkitektonisk og ved å utvikle gode bomiljø for alle aldersgrupper - Kommunen har nok arealer til offentlig tjenesteyting innen oppvekst-, helse- og omsorgssektorene Planlegging av infrastruktur må følge opp utbyggingstakten i nye boligområder Planlegge for boliger til innbyggere med særlige behov Utvikle en langsiktig strategi for utnytting av kommunale eiendommer - Flyplassområdet er Bodøs nye framtidige bydel Flyplassområdet skal utvikles til en helhetlig bydel med både bolig- og næringsområder - Bodø er en innovativ og framtidsrettet lavutslippsby hvor innbyggerne føler trygghet for naturfarer Gjennom framtidsrettet arealplanlegging skal Bodø tilpasse seg framtidens klima og skape trygghet for innbyggerne Kollektivplan Bodø Tilrettelegge for tiltak som skal underbygge klimamål om karbonnøytralt samfunn, en bærekraftig byutvikling og et godt bymiljø - Det legges opp til økt kollektivbruk og at dette skal skje gjennom effektivt samspill mellom løsninger for kollektivtransport og arealbruk, samt styrking av bykjernen Boligpolitisk handlingsplan

13 Like vakker i vinterdrakt - Foto: Jan Wasmuth Klima- og energiplan 2008 for Bodø kommune - Behovet for reduksjon av transport gjennom planlegging av Bodø kommune som en kompakt by - Nye utbyggingsområder skal lokaliseres slik at det samlede transportbehovet begrenses og bilbruken reduseres - I tillegg skal det vektlegges høye arealutnyttelser og høyere totalkvalitet i eksisterende byggeområder, samt legge til rette for et nøkternt og ressursvennlig arealbruk i nye utbyggingsområder Om boligsosiale forhold: Perspektivmelding Boligbygging og kapasitet i grunnskolen skal samordnes - Når rus/psykiatri-enheten på Stormyra er ferdigstilt skal dette komme som et supplement til de tilbud vi har i dag innenfor rus. Det er ikke aktuelt å avvikle de tilbud vi i dag har i J49 og Natthjemmet Økonomiplan PS 12/193 I vedtaket til økonomiplan for 2013 gir bystyret noen føringer for utvikling av botilbud for vanskeligstilte. Føringene er beskrevet med middels prioritet: - Bystyret ber rådmannen ha fokus på at kommunen skal ha en offensiv rolle for å få realisert tilrettelagte boliger/botilbud som kan redusere indirekte tid i hjemmetjenesten - Fremtidig planlegging av boligtilbud bør lokaliseres i nærheten av eksisterende sykehjem - Aksen mellom Stadiontunet, Sølvsuper og Vollsletta bør ha prioritet Boligpolitisk handlingsplan

14 3. Målområde 1 Generell boligutvikling Hovedmål 1: Boligutviklingen i Bodø følger befolkningens boligbehov med tanke på antall boliger, type boliger som bygges og lokalisering av nye boliger. Boligutviklingen skal bidra til gode bomiljø og underbygge et folkeperspektiv og en helhetlig og bærekraftig areal-, miljø-, transport- og energiplanlegging. 3.1 Status og utfordringer vedrørende generell boligutvikling Befolkningsutviklingen og befolkningssammensetning Bodø har hatt stor befolkningsvekst siden tidlig på 80-tallet. Fødselsoverskudd, innflytting fra utlandet og innflytting fra øvrige Nordlandskommuner bidrar til veksten, mens Bodø alle år mister befolkning til resten av Norge. Saltenkommunene og Lofoten bidrar mest til innflyttingen fra Nordland. I ca. halvparten av de siste tjue årene er det innflytting fra utlandet som har bidratt til positive flyttetall. Innflytting fra utlandet har vært markant høyere siden 2007 enn foregående år, noe som kan ha sammenheng med lavkonjunktur i Europa med økt arbeidsinnvandring spesielt fra Øst-Europa. Tabell 3-1 viser befolkningsutviklingen siden Bodø har en relativt ung befolkning sammenlignet med resten av landet, med flere i de yngste aldersgruppene og færre i de eldste. Derimot blir vi stadig eldre og de siste ti årene er det aldersgruppen år har hatt desidert størst vekst i andel av befolkningen, noe som indikerer at eldrebølgen er noe forsinket for Bodø, men definitivt er på vei. Sentrum og Rønvik er de største bydelene i Bodø, og huser sammen med Alstad 65 % av befolkningen. 85 % av veksten de siste ti årene har kommet i disse tre bydelene. Sentrum, Rønvik, Alstad, Hunstad, Mørkved og Tverlandet huser 93 % av Bodøs innbyggere. Disse områdene omtales i arbeidet med kommende arealdel til kommuneplanen som byutviklingsområdet. 37 % av husstandene i Bodø består av én person, og utgjør sammen med husstander med to personer hele 58 % av alle husstandene. De siste ti årene har hele 77 % av økning i antall husstander kommet blant husstander på en og to personer. Samtidig blir vi stadig færre personer i hver bolig og i 2011 bodde det i snitt 2,25 personer pr. bolig. Sentrum har klart færrest personer pr. bolig med i underkant av 2 personer pr. bolig, mens øvrige bydeler har rundt 2,5. Sentrum har den eldste befolkningen blant de folkerike bydelene, med snittalder på i overkant av 41. Dette er klart høyere enn Alstad, Hunstad, Mørkved og Tverlandet hvor snittalderen ligger rundt 35 år. Dette henger nok både sammen med at boligstrukturen i bydelene gjør at det er flere barnefamilier og flerperson-husholdninger i bydelene rundt sentrum, samt at prisnivået på bolig er høyere nærmere sentrum, som favoriserer eldre med bedre kjøpekraft. Det er også bygget en god del sentrumsnære boligblokker i høy prisklasse de siste årene som antas å ha bidratt til å opprettholde høy snittalder i sentrum. Det er bygget 3142 boliger siden 2001, hvorav 76 % er leiligheter, 13 % eneboliger og 11 % småhus. Fram til finanskrisen rundt 2008 ble det bygget tilstrekkelig antall boliger til å dekke opp for Befolkningsutvikling Tabell Folketall pr. 1. jan Fødselsoverskudd Nettoflytting Befolkningsvekst Boligpolitisk handlingsplan

15 Stort utviklingspotensiale - Foto: Jan Wasmuth befolkningsutviklingen. Flere utbyggere ble endog sittende med usolgte boenheter. Fra 2009 har boligbyggingen ligget på et svært lavt nivå, og i snitt ca. 200 boliger for lite hvert år. Siden 2001 er det blitt færre eneboliger i Bodø, blant annet på grunn av fortetting og omforming av områder med enebolig til blokkeller småhusbebyggelse. Likevel utgjør fortsatt 39 % av boligmassen eneboliger, mens småhus utgjør 32 % og leiligheter 24 %. Bodø har relativt få små boliger, hvor kun 7 % av boligene er under 60 kvm og kun 20 Boligbygging og boligbehov Tabell Snitt Eneboliger Småhus Leiligheter Sum alle fullførte boliger Befolkningsvekst Boligbehov (befolkningsvekst/2,24) Differanse bygde boliger og behov Boligpolitisk handlingsplan

16 % er under 80 kvm. Sentrum og Rønvik har best variasjon mellom ulike boligtyper. Bydelene Alstad, Hunstad, Mørkved har også en viss variasjon, men her dominerer likevel eneboliger og småhus. For øvrige områder dominerer enebolig, med noe småhusbebyggelse i tillegg. Forventet befolkningsutvikling og behov for boligbygging Det bygges for få boliger i Bodø. Beregninger tilsier behov for å bygge boliger årlig fram mot 2030 for å holde tritt med forventet befolkningsutvikling. De siste fire årene er det bygd 137 boliger i snitt, men med gradvis økning siste par årene. Til og med oktober 2013 er det fullført kun 107 boliger og meldt igangsetting på 156 boliger. Boligbyggingen ser altså ikke ut til å ha skutt fart så langt. tillegg er SSBs prognose for normalutvikling med middels vekst også presentert. I forslag til kommuneplanens samfunnsdel presenterer målsetting om bodøværinger i Derfor er prognose for slik utvikling også presentert. Tabell 3-3 viser alternative befolkningsprognoser og antatt årlig behov for boligbygging basert på kommunens egen analyse for boligbyggingsbehovet. Analysen er utfyllende presentert i vedlegg 1 til denne handlingsplanen. øker denne gruppen mest, med 48 % eller 1550 personer fram mot 2030 Det er ikke utarbeidet prognoser som viser befolkningsendring fordelt på aldersgrupper ved målsetting om Bodøværinger i I høringsutkast til kommuneplanens samfunnsdel heter det at et mål på innbyggere er krevende, men ikke umulig å nå. Avgjørende for å nå dette målet er å øke innflytting (spesielt arbeidsinnvandring), økt boligbygging, vekst i den private Befolkningsprognoser og behov boligbygging Tabell Behov boligbygging pr. år Behov boligbygging pr. år i SSB høy vekst SSB middel vekst Manglende boligbygging har vært en trend i de større pressområdene i Norge i perioden etter finanskrisen i Det antas at manglende boligbygging er den viktigste årsaken til den kraftige prisstigningen på bolig de siste årene. Boligprisene i Bodø steg med ca. 30 % fra 2. kvartal 2010 til 2. kvartal 2013, mens leiepriser steg med ca. 33 %. Til sammenligning utgjør tre års lønnsvekst kun ca.12 %. Presset i boligmarkedet er markant i Bodø. Valg av befolkningsprognose: Bodø har vokst betraktelig de siste årene og forventes å fortsette veksten de kommende to tiår. Tidligere prognoser har vært for lave. Eksempelvis antok man i 2006 at Bodø hadde innbyggere i 2021, noe vi allerede blir tidlig i I den videre presentasjonen er prognose for høy nasjonal vekst fra statistisk sentralbyrå (SSB) benyttet ved beskrivelse av ulike utviklingstrekk. I Befolkningssammensetning mot 2030: SSBs prognose for høy vekst og Bodøværinger i 2030 gir blant annet følgende utviklingstrekk: Barn i barneskolealder vil øke jevnt mot 2030 med total økning på 30 %, eller 1800 personer Barn i ungdomsskolen er tilnærmet uforandret fram mot 2020, men øker igjen fra , med total økning på 7 % eller 426 personer Endring blant yrkesaktive har jevn økning hele perioden, og samlet 16 % eller 6000 personer Den yngste gruppen pensjonister øker betraktelig fram mot 2025, men får noe lavere vekst de siste fem årene. Samlet øker denne gruppen 41 % eller 2850 personer fram mot 2030 Den eldste gruppen pensjonister øker en del fram mot 2020, men får så en kraftig økning fram mot Samlet sysselsettingen som har stagnert i de senere år og utviklingen av Universitetet i Nordland. Det vurderes derfor sannsynlig at vekst vil komme blant yrkesaktive og barn til yrkesaktive, mens befolkningen over 67 år vil være relativt uendret i antall. En slik utvikling vil for øvrig føre til flere personer i yrkesaktiv alder pr. pensjonist. Bærekraftig byutvikling hvor skal vi bygge, og for hvem? Bydelene Sentrum, Rønvik og Alstad har stått for 85 % av befolkningsveksten i Bodø de siste ti årene. Bydelene Hunstad og Mørkved har stått for 14 % av veksten. Bodø forventes å vokse raskt også de kommende to tiårene. Hvor veksten vil komme i årene som kommer vil primært avhenge av boligbyggingen. Bodø har for tiden regulerte arealer til ca boliger Boligpolitisk handlingsplan

17 Et sentrum med liv og sykkel - Foto: Jan Wasmuth % av arealene er på Alstad, Hunstad og Mørkved/Støver, mens Sentrum og Rønvik kun har 12 % av boligreserven pr. tiden. Dette tilsier en dreining av befolkningsveksten østover fra Sentrum/Rønvik/Alstad til Alstad/Hunstad/Mørkved. Bodø skal ha en bærekraftig byutvikling og en slik dreining av befolkningsutviklingen ut av sentrum og de helt sentrumsnære områdene forutsetter bolig- og næringsetablering rundt tydelige lokalsenterstrukturer og at det utvikles gode forbindelse fra sentrum til bydelene. Samtidig er det helt sentralt å utnytte potensialet for flere boliger i sentrum enn det allerede er regulert. Boliger i sentrum vil være viktig for å redusere transportbehovet. I tillegg kan flere folk i sentrum bidra til et enda mer levende sentrum og styrke grunnlaget for handel og kultur. Sentrum har en voksen befolkning bestående av mange små husholdninger. Boligstrukturen påvirker slike forhold. For å nå målsetting om en mer differensiert befolkning i sentrum med flere unge og barnefamilier må også boligbyggingen være tilpasset yngre sine muligheter og behov. Arbeidet med ny arealdel til kommuneplan har stort fokus på fortetting av sentrum. Analyser gjort av kommunens byplankontor tilsier at det er flere områder og kvartaler som både kan fortettes og omformes slik at arealene utnyttes bedre. Bestemmelser som muliggjør omforming av større kvartaler, kombinasjon av næring og bolig, differensierte bestemmelser knyttet til for eksempel byggehøyde er aktuelle tiltak som vurderes i det pågående arbeidet med ny arealdel. Bodø har boligreserve på ca boliger basert på konkrete vedtatte reguleringsplaner. Med befolkningsutvikling mot innbyggere varer dette i 10 år. Skulle utvikling som peker mot innbyggere i 2030 varer reserven i 7 år. Bodø har relativt godt med regulerte boligarealer og det ferdigstilles stadig nye detaljreguleringsplaner. I 2012 ble det regulert 279 nye boliger. I tillegg til regulerte boligarealer er det pekt ut flere mulige nye boligområder på kortere og lengre sikt. For sentrum og de mest sentrumsnære områdene er det få nye arealer som kan utnyttes til bolig på kort sikt. Foruten nevnte tiltak for fortetting av sentrum har alle aktuelle sentrumsnære arealer en lengre tidshorisont. Flyplass-området har potensial til å bli Bodøs neste store område for bolig, næring og rekreasjon når forsvaret trekker seg ut. Dette ligger nok tiår fram i tid. Rønvikjordene er også et større sentrumsnært område med potensiale for mange boliger, men som nylig er avklart uaktuell som bolig de kommende årene. Andre mulige utbyggingsområder for bolig innenfor byutviklingsområdet ligger på Tverlandet, Nordsia og gjennom ytterligere fortetting på Mørkved. Også andre faktorer enn tilgjengelige arealer påvirker enten tilbud eller etterspørsel etter bolig. Nivå på tilrettelegging av nødvendig infrastruktur, kollektivtilbudet, skoleutbygging, attraktive bydelsenter, endringer av preferanser i markedet, konkurrerende byggeprosjekter som legger beslag på arbeidskraft i byggenæringen, rentenivå, konjunktursvingninger, oljepris osv. er eksempler på forhold som kan påvirke byggetakten i ulike områder. Boligpolitisk handlingsplan

18 Hvor og hvordan bor Bodøværingen? 37 % bor alene, og 58 % av husholdningene består av 1 eller 2 personer Husholdninger med 1 eller 2 personer har stått for 77 % av økningen i antall husholdninger de siste ti årene Det bor 2,25 person pr. bolig i Bodø, en nedgang fra 2,35 i Vi blir altså stadig færre pr. bolig, og den store økningen i små husholdninger forklarer dette Det bor desidert færrest pr. bolig i sentrum (1,92), dernest Rønvik (2,19) 53 % av husholdningene bor i Sentrum og Rønvik, noe som også innebærer at områdene har halvparten av alle boliger i Bodø. Områdene har størst spredning i fordeling av ulike boligtyper, men med overvekt av leiligheter og tomannsboliger. Sentrum har desidert færrest personer pr. bolig med Rønvik på god andreplass. Det er forholdsmessig store antallet leiligheter forklarer dette, samtidig som tilgjengelige boliger, spesielt nye boliger, er i en prisklasse hvor primært eldre med barn ute av hjemmet har råd til å kjøpe. Sentrum og Rønvik har også klart høyest gjennomsnittsalder blant de folkerike områdene, med snittalder på henholdsvis 39 og 41 år 40 % av husholdningene bor på Alstad, Hunstad og Mørkved. I disse områdene er det en viss spredning i type boliger, men klart overtall av Eneboliger. Alstad, Hunstad og Mørkved har snittalder på ca. 35 år 6 % av husholdningene bor på Tverlandet. Med noen unntak domineres området av eneboliger og småhus. Det er svært få leiligheter på Tverlandet, men likevel et leiemarked i form av sokkelleiligheter 7 % bor i distriktsområdene Skjerstad, Saltstraumen, Værran, Kjerringøy og ytre deler av Nordsia. Her dominerer eneboliger totalt boligstrukturen. Distriktsområdene har høyest snittalder, men med Saltstraumen som utpeker seg med snittalder på 40 år, som er betraktelig lavere enn øvrige distriktsområder. Saltstraumen har hatt positiv befolkningsutvikling de siste årene og har fått økning i elevtallet i skolen. Kjerringøy har hatt nøytral utvikling, mens øvrige distriktsområder har hatt befolkningsnedgang 24 % av boligmassen er leiligheter, til tross for at hele 75 % av nybygde boliger siden 2001 har vært leiligheter 71 % av boligmassen er eneboliger, tomannsboliger eller rekkehus Kun 7 % av boligene er under 60kvm mens 63 % er over 100kvm Ulike grupper med utfordringer i boligmarkedet Unge De yngste unge rundt 20 år er i en fase der utflytting fra foreldrehjemmet skjer for første gang. Ofte skjer utflyttingen over lengre tid, ved at man flytter inn og ut flere ganger. De eldre unge rundt 30 år er i etableringsfase på mer permanent basis, hvor kjøp av bolig er mer aktuelt. For de fleste unge er likevel leiemarkedet det mest aktuelle, noe som kan gjøre etableringen ekstra sårbart fordi man i Norge har et eier-dominert boligmarked. Eksempelvis eier 80 % i Bodø sin egen bolig eller andel i borettslag. Flere unge i etableringsfasen blir boende i sentrum av de store byene lengre nå enn tidligere. Årsaken er lengre utdanningsløp og lengre tid til å skaffe jobber og etablere familie enn tidligere. Det er langt flere som leier blant unge enn øvrige befolkning, og unge bor i mange tilfeller trangere enn de har behov for. Krav til egenkapital på 15 % ved lån til bolig og høye priser på både eid og leid bolig gjør det utfordrende for mange unge komme inn i boligmarkedet. Et velfungerende og forutsigbart leiemarked med priser som er overkommelig er viktigste behov for unge på boligjakt. Eldre Økningen blant eldre beboere forventes å få betydning også for etterspørselen etter bolig. Langt de fleste pensjonister bor i husholdning på en eller to personer. I forbindelse med forskningsprosjektet «framtidige eldres boligpreferanser» 10 ble 1900 personer i alderen år over hele landet intervjuet. Her følger noen av funnene fra forskningsprosjektet: - De eldste i utvalget, de som befant seg i 70-årsalderen ville helst bli boende der de bodde - De yngre i gruppen, som befant seg i 50- og 60-årsalderen, ønsket å flytte mer sentrumsnært med tilgang på byfunksjoner, service, fellesskapsløsninger og offentlig kommunikasjon like i nærheten av det stedet de bodde. Et flertall av disse ønsket å pendle mellom boligen sin og fritidsbolig - De yngre ønsket bofelleskap, boservice, felles 18 Boligpolitisk handlingsplan

19 svømmebasseng, felles trimrom, oppholdsrom og andre fellesskapsløsninger - Flere ønsket å bo i omsorgsbolig enn på sykehjem, forutsatt at de fikk nødvendige tjenester Studenter Størstedelen av studentene leier bolig. Noen eier selv eller bor hos foreldre. Også for studentene fremstår leiemarkedet som svært presset, og økning i studentmassen medfører økt press på det generelle leiemarkedet i Bodø. Studentsamskipnaden disponerer 576 hybler og leiligheter, noe som utgjør 10,41 studenter pr. bolig. Dette er langt lavere dekning enn eksempelvis Oslo (7,5), Kristiansand (6,97), Tromsø (6,64), Trondheim (6,6) og Bergen (6,06). Studentsamskipnaden i Nordland antyder at det er behov for å bygge opp mot 1000 nye studentboliger i Bodø fram mot Det er ulike perspektiver på riktig lokalisering av studentboliger. En kartlegging gjort av Studentsamskipnaden tilsier at studentene selv ønsker å bo i gangavstand til campus. Et annet perspektiv er at studentene i større grad bør ta del i bybildet i sentrum, noe som ville talt for sentrumsnære studentboliger. I et miljøperspektiv vil studentboliger i gang- og sykkelavstand til campus nok være fordelaktig. Økt tilfang av studentboliger i Bodø vurderes som svært viktig både for Bodøs status som studentby. Økt tilfang vurderes også å lette presset på øvrig leiemarked. Realiseres de planlagte 600 nye studentboligene på Mørkved utgjør dette en økning i andel leieboliger totalt i Bodø på 13 % Boligsøkere med spesielle behov Også blant boligsøkere med spesielle behov er det flest små husholdninger med behov for små boenheter. Kartlegging viser at 68 % bor alene og 12 % av husstandene består av to personer. Blant 649 søkere til startlån i perioden jan 2012 til mai 2013 etterspurte 67 % eller 435 søkere 1- eller 2-roms leilighet. 23 % eller 150 søkere etterspurte 3-roms, mens 10% eller 64 etterspurte 4-roms. Bodøs distriktsområder «Det sku bo folk i husan Husan e som folk Folk treng hus og hus treng folk I all si tid» Denne teksten av Kari Bremnes oppsummerer godt utfordringene på boligmarkedet i Bodøs distriktsområder. Svært mange boliger står tomme hele eller deler av året fordi de er fraflyttet eller benyttes om fritidsboliger. Samtidig erfarer mange potensielle tilflyttere at det er vanskelig å skaffe seg en bolig. Det er tilnærmet ingen boliger til leie, få boliger legges ut for salg og det kan oppleves risikofylt å investere i selvbygd bolig før man er trygg på at det er på landet man ønsker å bo. Selv om det er tilgjengelig tomter for boligbygging i alle Bodøs distriktsområder er det ikke nødvendigvis slik at tomtene fremstår som attraktive for alle. Det er etterspurt såkalte prøvebo-ordning både i kommunedel Skjerstad, på Kjerringøy og i Værran for potensielle tilflyttere som ønsker å leie bolig en periode for slik å kunne «prøve» om de vil bosette seg permanent. 3.2 Aktuelle boligpolitiske virkemiddel I regjeringens boligmelding «byggje bu leve» presenteres en rekke tiltak kommunene kan iverksette for å få gjennomført ønsket boligbygging 11 : - Bruke områderegulering til å sikre større, mer helhet og bedre lokaliserte boligområder - Kreve felles reguleringsplanlegging for flere eiendommer innenfor et område - Kommunene kan avvise regulering av enkelteiendommer og kreve at grunneierne regulerer et område i sammenheng - Stille særlige krav om omforming og fornying av eksisterende areal og bygninger i planene. Dette er en videreføring av virkemidler fra byfornyingen - Kjøpe tomter for å påvirke utviklingen av byggeprosjekter - Legge til rette for kommunikasjon og koordinering mellom grunneiere, utbyggere og andre interessenter. Kommunene kan for eksempel initiere avtaler om planlegging, finansiering, urbant jordskifte m.m. 10: 11: Boligpolitisk handlingsplan

20 - Benytte utbyggingsavtaler som virkemiddel for å klargjøre finansiering og framdrift i byggeprosjekter - Frita et område for eiendomsskatt for en periode eller boligbygging for å stimulere til utbygging av området En god boligutvikling er viktig for at vekstkommunen Bodø skal utvikle seg i ønsket retning. Selv om kommunenes mulighet til å påvirke boligutviklingen er begrenset kan altså kommunene benytte seg av de reelle virkemidlene som er tilgjengelig for å styre utviklingen i størst mulig grad. Under følger en gjennomgang av aktuelle virkemidler og en vurdering av hvordan virkemidlene i større eller mindre grad kan påvirke utviklingen i Bodø. Målrettet regulering Kommunenes arealplanleggingssystem trekkes fram som kommunenes mest sentrale virkemiddel for å styre innretningen av nybyggingen 12. Kommuneplanens arealdel er en vesentlig del av kommunens langsiktige plangrunnlag og skal vise sammenhengen mellom samfunnsutviklingen, behov for vern og utbygging og framtidig arealbruk. Kommuneplanens overordnede retningslinjer for den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling vil gå fram av kommunal planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Arealdelen skal fastlegge hva de forskjellige arealene skal kunne brukes til, slik at det blir lettere å utarbeide mer detaljerte planer for enkeltområder, og slik at det raskt og enkelt kan fattes beslutninger i enkeltsaker i tråd med kommunale målsettinger og nasjonal arealpolitikk. Arealdelen er et virkemiddel for å sikre at arealbruken i kommunen bidrar til å nå de målene som blir vedtatt for kommunens utvikling 13. Det er kommunene selv som fatter vedtak om bindende arealplan, og som derfor selv legger det vesentlige grunnlaget for formingen og utviklingen av det fysiske miljøet. Reguleringsplanen er det formelle grunnlaget for å få tillatelse til å bygge. Loven fastlegger at det skal ligge godkjent reguleringsplan til grunn for alle «større» bygge- og anleggstiltak. Reguleringsplan er også kommunens redskap for å avklare arealbruken og sammenhenger i arealbruksendringer i større områder, i større detalj enn det som ligger i kommuneplanen. Det er i selve reguleringsvedtaket at innholdet i de konkrete boligutbyggingene skjer. Selv om private utfører mye av arbeidet med å lage en reguleringsplan, skal planen vedtas i kommunen. Kommunen har myndighet til å avvise utbyggers forslag og til å stille betingelser for å innvilge byggetillatelse. Bodø kommune skal vedta ny strategisk samfunnsdel februar 2014 og ny arealdel til kommuneplanen senere i I den forbindelse er det viktig at kommunen sikrer ønsket utvikling gjennom definering av den konkrete arealbruken. Videre er det viktig at bestemmelsene sikrer at kommunen har mulighet til å benytte både reguleringsplaner og utbyggingsavtaler som et aktivt verktøy for å styrke mulighet for ønsket boligstruktur i de konkrete utbyggingene. I handlingsdel for målområde 1 er det derfor inkludert strategier og tiltak som skal bidra til at kommunens arealplanleggingssystem kan benyttes enda mer aktivt. Målrettet bruk av utbyggingsavtaler Kommunene har rett til å etablere såkalte utbyggingsavtaler med utbyggere. Avtalene har utviklet seg til å bli et sentralt virkemiddel i kommunenes utbyggingspolitikk 14. Avtalene utdyper de betingelser som kommunen stiller for å tillate et utbyggingsprosjekt og bygger på en frivillig aksept av de plikter og rettigheter som inngår i avtalen. I praksis er avtalene et resultat av forhandlinger mellom utbygger og kommune. Avtalene og forhandlingene omfatter konkrete utbyggingsprosjekter og gjensidig fordeling av plikter og rettigheter knyttet til realiseringen av byggeprosjektet. Avtalene kan omfatte bestemmelser om utforming og størrelse på boligene, finansieringsform, utbyggers ansvar for fellesinnretninger i prosjektet, kommunal forkjøpsrett etc. Ifølge Plan- og bygningsloven kan en utbyggingsavtale regulere antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til bygningers utforming der det er hensiktsmessig. Avtalen kan også regulere at kommunen eller andre skal ha fortrinnsrett til å kjøpe en andel av boligene til markedspris. Bodø kommune benytter utbyggingsavtaler og prinsipper for når avtale skal benyttes vedtatt av bystyret. Handlingsdel til målområde 1 inneholder tiltak som styrker bruk av utbyggingsavtaler. Kommunal eiendomsutvikling og aktiv tomtepolitikk Det aller meste av boligforsyningen skjer i dag ved at private utbyggere står for grunnerverv og klargjøring 20 Boligpolitisk handlingsplan