Innhold. Barnehagens adresse:

Transkript

1

2 Innhold SIDE 3 INNLEDNING, PLATTFORM OG VISJON SIDE 4 PEDAGOGISK GRUNNSYN OG VERDIER SIDE 5 OVERSIKT OVER PERSONALET SIDE 6 ÅRETS SATSNINGSOMRÅDE SIDE 7 BARNS MEDVIRKNING SIDE 8 SOSIAL KOMPETANSE SIDE 9,10 OG 11 RAMMEPLANEN, BARNEHAGENS 7 FAGOMRÅDER SIDE 12 DIVERSE INFO SIDE 13 OG 14 SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER SIDE 15 DESEMBER SIDE 16 OG 17 JANUAR, FEBRUAR OG MARS SIDE 18, 19 OG 20 APRIL OG MAI SIDE 21 JUNI SIDE 22 OG 23 JULI, AUGUST OG SEPT Barnehagens adresse: Nordbråten barnehage, Setersbergveien 50, 3340 åmot Telefon og faks: Mobil tlf Rimeroa Mobil tlf Bokstavkroken Mobil tlf Tellestua: Hjemmeside: nordbraten.modum.kommune.no E-post: nordbraten@modum.kommune.no Foreldrenes arbeidsutvalg: kontaktinformasjon finnes på barnehagens hjemmeside 2

3 Innledning Hei og velkommen til et nytt barnehageår. Vi håper at du som leser dette synes det ser spennende ut å være barn i Nordbråten barnehage. Her finner du hva vi skal jobbe med i Nordbråten barnehage dette året. Det er dessverre ikke bilder av alle barna i årsplanen, men gjennom året vil det bli hengt opp flotte bilder av barna deres på avdelingen. Alle barnehager skal etter loven utarbeide en årsplan. Årsplanen bygger på Barnehageloven, Rammeplan for barnehage, Modum kommunes vedtekter, Tilbakemeldinger fra foreldrene, Barnas forutsetninger og Nordbråten barnehages personale. I årsplanen skal du finne informasjon om hva barnehagen tilbyr barn og foreldre. Innholdet skal vise hvilke verdier og holdninger barnehagen legger vekt på i sitt arbeid med barna og foreldrene. Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet For å ivareta forskjellene på avdelingene blir målene og metodene justert, slik at vi ivaretar hensynet til det enkelte barn og barnegruppe. Plattform Nordbråten barnehage skal være en barnehage for alle, hvor store og små blir sett og hørt. De som jobber i barnehagen skal være engasjert i barna og barnas leik. Visjon: Vi skaper betydningsfulle øyeblikk 3

4 Barnehagens Pedagogiske grunnsyn Hvordan kan vi skape den gode barnehage. Barnehagene i Modum kommune har kommet frem til noen verdier vi mener alle kan stå for i forhold til vårt arbeid i barnehagen. Verdier Som basis for alle våre verdier, og som grunnleggende holdning ønsker vi at anerkjennelse skal prege oss i møtet med barn og voksne. Med begrepet anerkjennelse mener vi at vi skal møte alle mennesker, små og store med omsorg, likeverd og forståelse uansett hvilken situasjon det mennesket vi møter er i. Vi vil vise omsorg og trygghet, og la de vi møter forstå at vi ønsker dem det aller beste. Vi ønsker at humor og glede skal prege vårt arbeid. Vi tror godt humør gjør hverdagen lettere for alle. Vi vil vise respekt for de vi omgås. Liten og stor skal ha en ekte følelse av å bli respektert for den man er. Vi ønsker å gi barna gode opplevelser. Barnehagen skal være et sted hvor barna får oppleve noe spennende og utfordrende. Barnehagen skal legge til rette for opplevelser og utfordringer som gir barna en følelse av mestring. Anerkjennende kommunikasjon: Hvilke verdier og holdninger står vi for? Hvordan snakker vi med barna, med hverandre og med andre voksne? Selvinnsikt for personalet i hvordan den enkelte av oss formidler verdier og holdninger, hvordan snakker vi med barna, hvordan omgås vi barna, hvordan viser våre handlinger de verdier og holdninger vi står for, er våre handlinger slik som vi ønsker? Mestring Det å oppleve at en mestrer jeg kan, er med på å utvikle et positivt selvbilde. En viktig side er også det vi ikke mestrer, det vi må strekke oss etter. Dette er med på å utvikle et positivt og realistisk selvbilde. Vesentlig for barns utvikling, er dets opplevelse av tillit og trygghet til omgivelsene. Dette vil derfor alltid stå som et overordnet mål for oss. 4

5 Her er vi som jobber i Nordbråten barnehage Tellestua Marit Holth Anne Halvorsen Sonja Hagen Linn Anita Line Ellingsen førskolelærer/ assistent ped.barnepleier/ Djupvik assistent pedagogisk leder assistent + 10% assistent avdlingsleder Bokstavkroken Kjetil Ramberg Liv Jacobsen Nina Dahlen Cecilie Aunmo Aina Moen førskolelærer/ assistent Barne og ungd assistent assistent arbeider/assistent pedagogisk leder Rimeroa Kristin Mørk Hilde Stefferud Anne W. Brenna Inger M Ødenes førskolelærer/ assistent assistent assistent pedagogisk leder Trond Aa Caroline Bjørkevik Magne Tandberg Per Sønsteby Sognelien Lærekandidat vaktmester førskolelærer/styrer Lærling Tellestua Bokstavkroken Vikarer Guri R Grøtjorden, Guro Trøseng, ann Kristin Kårmo, Emilie B Magnussen, Marthe Dalen Nye vikarer kan komme inn i løpet av året. 5

6 Satsningsområde: Vi ønsker å fortsette med fokus på leken i barnehagen, inkludering og den voksnes rolle Leken er en grunnleggende livs- og læringsform som barna kan utrykke seg gjennom. Lek Lek er en viktig del av den pedagogiske hverdagen til barna. Her jobber vi kontinuerlig med sosial kompetanse, fysisk fostring, anerkjennende kommunikasjon, humor, glede, ros, trygghet, vennskap Lek utgjør en sentral del av små venners samvær. Rollelek øker barns sosiale kompetanse. Barnas evne til å leve seg inn i andres roller og perspektiver blir sentrale både når de skal utføre egen rolle og når de må samordne dem med de andres roller og synspunkter. I lek trenes samarbeidsevner, ungene må kunne lytte til de andre, forhandle om leketema, gjøre avtaler om roller, vente på tur, inngå kompromisser, hjelpe og dele med hverandre, samt gi utrykk for egne innfall og ideer. (Kari Lamer, Du og jeg og vi to ) Mål: Vi skal legge fysisk og organisatorisk til rette for variert lek. Vi skal inspirere til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse. I et lekefellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. Vi satser på dette for å gi barna et bredt utvalg av erfaringsmuligheter og øke kompetansen og mestringsfølelsen i de forskjellige lekformene og det sosiale samspillet som foregår i lek. Fysisk tilrettelegging handler om hvordan rom er innredet, hva slags utstyr som er tilgjengelig og hva utelekeplassen inneholder. Organisatorisk tilrettelegging er hvordan vi deler barna i grupper, hvordan de voksne fordeler seg, planlegging av tidspunkter og bruk av rom. Fantasi gir form til tanker og følelser og i mange av lekformene er det viktig og kunne late som om. Ved å oppmuntre og inspirere og gi positive tilbakemeldinger, vil vi stimulere til mestringsfølelse og troen på at de kan. Livsutfoldelse og skaperglede henger nøye samme med mestringsfølelse. Forskjellige lekformer: Rollelek, Konstruksjonslek, Samlek Symbollek, Regellek, Parallell lek, Funksjonslek-kroppslig lek, Sansemotorisk lek, Bevegelseslek Digital lek 6

7 Inkludering Utestenging i leken hindrer vennskap, gode relasjoner og utviklingsmuligheter i fellesskapet. Derfor er det viktig å arbeide aktivt med at alle er inkludert. Den voksnes rolle Dette handler om hvordan vi aktivt skal jobbe med en bevisstgjøring av vår rolle. Hvordan vi skaper trygghet, lytter, inspirerer, utfordrer, oppmuntrer, er deltagende, legger til rette for ved å finne frem ting, utstyr, innrede rom osv. Vi jobber med bevisstgjøring av hvordan vi fremstår som rollemodeller Dette er ting vi jobber også med på personalmøter og planleggingsdager. Dokumentasjon En del av dokumentasjonen vil være med opphengte tidslinjer på avdelingen og ved å bruke digitale fotorammer. Barns medvirkning. Barns følelsesmessige utrykk skal bli tatt på alvor. Barn må støttes til å undre seg og stille spørsmål. De må oppmuntres aktivt til å gi utrykk for sine tanker og meninger og møte anerkjennelse for sine utrykk. Barns rett til medvirkning krever tid og rom for å lytte og samtale. Barnehagen må organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns medvirkning. Slik kan barn bli motiverte til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen. Barna må erfare tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til hele gruppa. 7

8 Sosial kompetanse Vi kan gjerne kalle dette for ferdigheter i å være sammen med andre Barnehagen satser mye på å gi barna trening og positive erfaringer med det å være sammen med andre. Mye av jobbingen med sosial kompetanse går på en bevisstgjøring av hvordan våre handlinger virker inn på andre. - Hva tror du de andre føler når du gjør sånn? - Hva føler du når den..gjør sånn mot deg - Snakke om hvordan ting føles når noe oppstår Å sette fokus på hvordan handlingene virker må ikke bare gjøres med det som kan være vondt og leit, men kanskje også spesielt når handlinger virker godt og bra, f eks å oppleve at mine handlinger kan gjøre andre glade. Utgangspunktet for å utvikle sosial kompetanse er konkrete opplevelser i samvær med andre. Og barnehagebarnets naturligste samværsform er gjennom leiken. I leiken får barnet erfaringer i sosial kompetanse ved å samarbeide, snakke sammen, komme i konflikt, løse konflikt, oppleve at egne ønsker og andres ønsker ikke alltid er like For å bli kjent med hva kulturen og omgivelsene forventer, blir det viktig at barn får tilbakemelding på handlingene sine, at vi voksne setter grenser for hva som er akseptert adferd og hva som ikke er det. Og for at vi voksne skal sette grenser på en måte som fremmer utviklingen, er det viktig at vi er bevisste våre egne verdier, holdninger og handlemåter Kari Lamer deler i sin bok Du og jeg og vi to sosial kompetanse inn i 5 hovedområder: Empati og rolletaking: Forståelse for andres perspektiver, følelser og tanker. Prososial atferd: Positive sosiale handlinger f.eks å hjelpe, dele, støtte, anerkjenne, oppmuntre, inkludere, vise omsorg for.. Selvkontroll: Å kunne utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever turtaking, kompromisser og felles avgjørelser. Selvhevdelse: Å ta initiativ i forhold til andre, f. eks deltakelse i samtaler, leik og felles aktiviteter. Hevde sine egne ønsker og behov på en god måte. Leik, glede og humor: Å føle glede og kunne slappe av, spøke og ha det moro. Forstå leikesignaler og følge leikens skjulte regler om enighet, gjensidighet og turtaking. 8

9 Årsplanen tar utgangspunkt i rammeplan for barnehager Av innhold er det i rammeplanen omtalt 7 fagområder som skal være utgangspunkt for barnehagens planlegging. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjeldent opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg, og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. I sosialt samspill i lek og hverdagsaktiviteter skjer det ofte en spontan kommunikasjon knyttet til fagområdene. At barn får rike, felles opplevelser og del i kunnskaper på mange områder, er også en forutsetning for at det skal bli god lek og et godt samspill mellom barna. De 7 fagområdene er: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Kommunikasjon, språk og tekst Kommunikasjon skaper et opplevelsesfelleskap. Hele sanseapparatet; syn, hørsel, lukt, smak og følesans tas i bruk for å kunne ta del i følelser, opplevelser og kunnskaper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, dikt, rim, regler og sanger. Tilegnelsen av språket er helt sentralt i barnehagebarnets utvikling. Vesentlige sider av kulturoverføringen er knyttet til språket, både skriftlig og muntlig. Sanger, eventyr, historier, rim, regler, tekstskapning, snakke sammen om opplevelser, høytlesing, fortellinger, vitser, gåter, kroppsspråk,rolleleik, spille spill. Kropp, bevegelse og helse I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv og kjenne. Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna: Får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. Videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk, finmotorikk, rytme og motorisk følsomhet. 9

10 Får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider Kunnskap om menneskekroppen I leik og bevegelse erfarer de kroppens muligheter, øver og prøver ut egne ferdigheter. Turer, aktiviteter, sangleiker, leiker, aking, ski, skøyter Kosthold, sunn og usunn mat, Hygiene, håndvask, vasking av leiker med barna Blodomløp, hjerte, lunger, mage, tarmer.. Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen må gi barna mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å utrykke seg estetisk. Gi barna muligheter for sansing, opplevelser, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Fagområdet handler om, musikk, dans, drama, bevegelse, forming, billedkunst og håndverk, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Kunnskap om materialer, redskaper og teknikker. Fantasi, kreativ tenking og skaperglede. Formingsaktiviteter, tegne, skrive, male, modellering, bygge og lage ting, snekre, eksperimentere, Pynte opp rundt oss inne og ute, utstilling av arbeider Natur, miljø og teknikk Fagområdet natur, miljø og teknikk handler om barnehagebarnets forhold til naturen. Barnehagen skal bidra til at barn blir kjent med planter, dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål å utvikle barnas kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Ved å gi barn gode opplevelser og erfaringer i naturen, skaper vi gode forutsetninger for at de som voksne vil ønske å bruke og ta vare på naturen. La barna oppleve naturen og mangfoldet, skogturer, uteleik, gårdsbesøk, så frø, kjøkkenhage, bålkos, mat ute, utforske og studere ting ute Lære å iakta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verdenen. Spikke, sage, hogge, binde, knyte, veve, så og høste 10

11 Etikk, religion og filosofi Dette området behandler barns utvikling av identitet og kulturell tilhørighet gjennom samspill med medmennesker og nærmiljø. Overføring av normer og verdier står sentralt i kulturformidlingen. Vise hensyn, vise omsorg, hjelpe hverandre, si noe pent om hverandre, samarbeide, toleranse, rettferdighet, sannhet, ærlighet, respekt for liv, høytidstradisjoner, kultur og tradisjonsformidling. Respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet Anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortelling. Nærmiljø og samfunn Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være det første skritt for å få innsikt i og erfaringer med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. sine tanker og meninger og møte anerkjennelse for sine utrykk. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Bruke nærmiljøets ressurser til gode opplevelser og læringsmuligheter. Antall, rom og form Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforsking og legge til rette for tidlig og god stimulering. Utforske og leke med tall og former, mønster, størrelser og mål. Sørge for at barna har tilgang til og tar i bruk ulike typer spill, teknologi, tellemateriell, klosser, leker og formingsmateriell og tilby materiell som gir barna erfaringer med klassifisering, ordning, sortering og sammenligning. Sosial kompetanse, empati og våre verdier vil alltid være med uansett hvilket fagområde det jobbes med. 11

12 Diverse Informasjon Ideer til innhold Her finner dere mange ideer til aktivitetsvalg gjennom året. Disse punktene er ment som en idebank, det er ikke sikkert vi velger å gjennomføre alt, men det er et utgangspunkt og vil bli tilpasset den enkelte avdeling. Merkedager/spesielle dager Her finner dere f.eks luciafeiring, nissefest, kirkebesøk og lignende, og hvem som kan delta på dette. Er det noe med religiøst innhold dere foreldre ikke vil at barnet skal delta på, si ifra på avdelingen. Smøremåltid Det er smøremåltid til lunsj mandag, tirsdag og onsdag. Annenhver tirsdag og onsdag bytter vi ut smøremåltidet med felles salatbar på kjøkkenet En gang pr.mnd er det varm mat. Planleggingsdager 2013: mandag 12. august, onsdag 13. november 2014: torsdag 2. januar, tirsdag 22.april, fredag 13. juni,og mandag 11.august På planleggingsdager er barnehagen stengt. Gymsal Vi har mulighet til å benytte gymsalen på Buskerud skole tirsdager kl , torsdager kl og fredager kl Foreldresamtaler Hvert barn får tilbud om 2 samtaler i løpet av barnehageåret. Dette blir organisert litt forskjellig på avdelingene. Hver avdeling vil gi nærmere beskjed om dette. Foreldremøte Arrangeres 1-2 ganger i året. Møtedager Hver avdeling har møte 1 time pr uke. Disse står merket av på ukeplanene. Når avdelingens faste personale er i møte, hjelper øvrig personale til. På møtedager blir det lagt til rette for leik og aktiviteter inne og ute. Aldersinndelte grupper Torsdager deler vi barna i grupper etter alder. Barn og voksne fra Bokstavkroken, Tellestua og Rimeroa er da sammen på disse gruppene. Egen plan for dette blir delt ut. 12

13 September, oktober og november Mål: Gi barna en god oppstart i barnehagen. Etablere vennskap Barna skal få gode og varierte opplevelser i naturen Tema: Trygghet og vennskap. Høst og uteliv Fokus: Tilvenning av nye barn Språk og sosial kompetanse Ideer til innhold: Leikegrupper Høytlesning Spill Sangstund Sangleiker, ringleiker Bruke instrumenter Turer i skog og nærmiljø Høst: Hente grønnsaker på landbruksskolen Grevlingene koker grønnsakssuppe til de andre barna i gapahuken Hinderløype Natursti Bærtur Sopptur Frukt og grønnsakstrykk Lage høstbilde ute i skogen Lage bondegård av naturmaterialer Magisk høstsamling ute i skogen (felles i uke 41) Fargejakt på høstfarger Lage felles årskart i farger Naturvev ute i skogen Lage farge av naturmaterialer 19. september starter vi med aldersinndelte grupper 1 dag i uka, på torsdager. 13

14 Sept Gruppestart 20 fotografering Foreldremøte 25 varm mat fårikål Fotografering Foreldremøte 20 sept. 24. sept. Okt sept 1 okt Skolens høstferie Magisk høstsamling Frukt- og Høsttakkefest grønnsaksuke FN- dagen Byttekveld Varmmat: Kjøttpudding mm 31 1 nov 29. okt organiserer FAU Byttekveld. Her blir det muligheter til å bytte, selge og kjøpe brukt utstyr som ski, skøyter, leker, bøker osv Eget skriv fra FAU kommer. Nov Eventyr og fortelleruke Eventyr- og fortelleruke Varmmat: Fiskeboller mm RR baker til lysfrokost 26 TS baker til lysfrokost 27 BK baker til lysfrokost 28 Lysfrokost nov. inviterer vi alle familier til lysfrokost 14

15 Desember Tema: Adventstid og juleforberedelser Mål: Formidle juletradisjoner og skape en rolig og stemningsfull førjulstid Ideer til innhold: Det blir adventssamling på avdelingen hver dag, med tenning av lys, julekalender, fortellinger og julesanger. Felles julesamlinger på kjøkkenet hver mandag Juleaktiviteter, lage julepynt, julegaver, bake julekaker Luciafeiring, Julebord, Nissefest Formidle juleevangeliet Lage snølykter Nissepostkasse, spennende brev fra nissen med beskjeder og oppgaver. Sprellenisse, en nisse som gjør små artige sprell Julefortellinger: Snekker Andersen, Den lille bygda som glemte det var jul, Julegaven, Nissetoget, Jul i Bakkebygrenda Tigergruppa henter og pynter juletre Desember Fellessamling 3 Bake Juleevangeliet ( TS ) Tenning av pepperkaker julegran v/arild Løvik og julebord 50 9 Fellessamling Bake 13 Lucia ( BK ) lussekatter Fellessamling Nissefest ( RR ) juleaften Bhg er stengt Nyttårsaften Bhg er stengt 25 første juledag Bhg er stengt * Lørdag 14 des arrangerer FAU juletrefest. Eget skriv kommer. Merkedager/spesielle dager: Julebord: for de som har dag. Nissefest: barn som ikke har dag blir invitert i den tiden arrangementet varer. NB! Husk påmelding til romjulen, slik at vi vet hvor mange som kommer. Fokus: Denne tiden kan for mange bli mer hektisk enn vi ønsker. Vi ønsker å formidle en rolig og stemningsfull førjulstid med julemusikk, levende lys og fine historier juledag Bhg er stengt 27 15

16 Januar, februar og mars Mål: Gi barna gode erfaringer og varierte opplevelser av vinteren. Bidra til at barna får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Gi barna gode erfaringer og utfordringer gjennom å legge til rette for, engasjere og inspirere til meningsfull lek. Tema: Vinter, fysisk utfoldelse i snøen og kroppen vår. Fokus: Fysisk fostring og helse. Prosjekt: Utforske snø, skileiker, sunnhetsuke. Ideer til innhold JANUAR: Ut å ake, gå på ski Snølykt, snøhule, labirynt, snøborg, islykter Snøskulpturer i skogen våres, avslutte prosjektet me en magisk samling. Dyrespor Lage fuglemat Magisk vintersamling(inne) Gymsal, tradisjonsleiker og aktiviterer FEBRUAR: Ut å ake, gå på ski. Engler i snøen. Skøyter. Curling, bowling Kroppen vår. Sunnhetsuke. Gymsal, tradisjonsleiker og aktiviterer MARS: Skiskyting Snøballkasting på blikkbokser. Bygge snøborg Farge snøfigurer, male på snø. Utevinteruke. Ut å ake, gå på ski Gymsal, tradisjonsleiker og aktiviterer Flaskebakke INNEAKTIVITETER: Vinterbilder/male på lerret. Lage snøkrystaller/klippe, lime. Magisk samling. Ta med snø inn og utforske. Jakte på blå og hvite ting. Spill. Lese bøker. Dataspill ( Josefine om vinteren ). Lage vinterdans. Lage et magisk rom med tøy, plast o.l som henger fra taket. Massasje. Sansene våre; kjenne på kaldt/varmt, smake på surt, søtt og bittert. 16

17 Januar første nyttårsdag Bhg er stengt 2 Plandag Bhg er stengt BK og TS baker rundstyker 28 Tomatsuppe Foreldrekaffe Uke 5. Is, snø og skulpturer 31. januar: Vi ønsker å ha en magisk rundtur med foreldrene i vinterskogen. Hvor vi har laget is/snøskulpturer. Hver avdeling har ansvar for å lage skulpturer. + en fra hver avd ordner ute til foreldrekaffe Februar Samedagen Karneval Vegetarpizza skolens vinterferie lage fastelavensris Karneval 14.feb: Barn som ikke har dag er velkommen i den tiden arrangementet varer. UKE 9: Skolens vinterferie. 28 Bake fastelavensboller Mars Ovnsbakt laks m/tilbehør Uke 11: Vinteruke. Vi satser på flotte snøforhold og har spennende aktiviteter som aking, ski, skiskyting, flaskebakke, snøballkasting på blink, mm Uke 12 og 13: sansene våre, kroppen vår og sunnhetsuke 17

18 April og mai Mål: Gi barna muligheter for lek, livsutfoldelse og gode opplevelser Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang Tema: Vår, norsk kultur og tradisjonsleker Fokus: Farger Prosjekt: Ideer til innhold: Norske tradisjonsleker: Ringleker (ta den ring, slå på ring) Regelleker (tampen brenner, boksen går, stiv heks, Bro bro brille, rødt og grønt lys, fisken i det røde hav, hauk og due, haien kommer) Hoppe paradis, tau og strikk Kaste på stikka Spille kubb Øve på underholdning til sommerfesten. (mai) Skolebarna besøker de skolene de skal begynne på. Turer i skog og mark Bondekultur: Møte dyr, lam, Besøke Landbruksskolen, se på traktorer og annen redskap Plante og så i trekantbedet Aktiviteter med farger: Maleaktiviteter, ute og inne Forske med farger Male med føttene og hendene Kroppsmaling Lage farge av forskjellige materialer (rødbeter, løk osv) Fokus på farger i naturen Lage eget kritt Tegne med kullstift Male med sugerør, kuler, kjevle Påskeaktiviteter: Plante karse Lage kyllinger av forskjellige materialer Male på egg 18

19 Ulike formingsaktiviteter: Lage bondegård av ulike materialer, Lage skovlehjul Presse blomster Lage seljefløyte Lage barkebåter Forslag til kulturaktiviteter: Fokus på Kittilsen Jobbe med litteratur fra Kittilsens bilder Tur til Blaafarveværket Lokal litteratur, sang og musikk Kunstnerhuset Undre seg over ulike malerier laget av lokale kunstnere Gjøre barna oppmerksomme på forandringer i naturen, undre seg over dette Utforske naturen som våkner om våren Insekter og småkryp Rompetroll Hinderløype Utstilling på sommerfesten Uke 19 og 20 Idrettsuke: Bevisstgjøring av egen kropp (sanser, kroppens funksjoner) Hinderløype, natursti, sanseløype, ringleker, hekkeløp, balldag (fotball, håndball, basketball, kaste på blink, kaste på blikkbokser), 60-meter, kubb, crokket, boccia, spydkast, sykkeldag, høydehopp, lengdehopp, 19

20 April mars 1 april Kirkebesøk Påskefrokost Skjærtorsdag 18 langfredag påskedag Bhg stengt 22 Plandag Bhg er stengt Kjøttkaker m/poteter og grønnsaker april inviterer vi alle familier til påskefrokost Bhg er stengt Bhg er stengt NB! Husk påmelding til påskeuka, slik at vi vet hvor mange som kommer. Kirkebesøk 08/4 kl (avtalt med Arild Løvik) Mai 18 1 mai Bhg er stengt Idrettsuke Idrettsuke idrettsdag uteuke Spekemat og eggerøre Kr himmelfart Bhg er stengt 30 Vi forbereder oss til 17. mai, med pynt, historie, tradisjoner og leiker. Uteuke i uke 21 I denne uken flytter vi barnehagen ut. Som i fjor har vi valgt sette opp lavvoer ved Gaustad leirsted og satser friskt på en uteuke med mange spennende aktiviteter. Egen info kommer 20

21 Juni Mål: Gi barna gode sommeropplevelser Tema: Sommer Fokus: Tilvenning for barn fra Rimeroa som skal til BK og TS Ideer til innhold Blomsterkranser Turer til Blåfarveværket Lage saftis og smoothies Vann og badeaktiviteter Såpebobler Øve til sommerfesten Turer i skog og mark Juni Overnatting for 5 Overnatting for 6 Tigrene Tigrene Sommerfest 13 plandag Bhg er stengt Grillmat juni drar vi på overnattingstur med de eldste barna, vi fisker og ror og mye mer 12. juni inviterer vi alle familier til sommerfest i barnehagen 21

22 Juli Denne måneden er feriemåned, mange barn og voksne avikler ferie. Det er derfor ikke satt opp noe spesielt tema for denne måneden. Egen månedsplan for juli vil bli delt ut. Mye av aktivitetene vil foregå ute, med leik, små turer, bading og kos i sommerværet Vi ruster opp barnehagen, rydder og vasker, og gjør klart til neste barnehageår NB! Det blir ikke smøremåltider i juli, så hele måneden må barna ha med nistepakker. Juli juni 1 juli aug August /September august starter nytt barnehageår og fokus blir da tilvenning av nye barn Tema: Tilvenning, trygghet og vennskap Høst Mål: At barna blir trygge og kjent med det å være i barnehagen Hjelpe barna i å etablere vennskap Skape gode samtaler Oppleve hva naturen gir oss Ideer til innhold: Gjøre klart til nytt barnehageår Leik ute og inne i barnehagen. Små turer for å bli kjent med hverandre og i barnehagens nærmiljø Dele barna i små grupper, og ha forskjellige leikegrupper Sang og sangleiker Vi samler materialer vi finner i skogen. Bruke naturmaterialer til å lage ting Høste inn bær 22

23 August Plandag Bhg er stengt September Fokus: Jobbe for at alle nye opplever å bli tatt godt i mot i barnehagen. Med hilsen fra alle oss i Nordbråten barnehage, ønsker vi alle et veldig godt barnehageår! 23