Innhold. Barnehagens adresse: Nordbråten barnehage, Setersbergveien 50, 3340 åmot

Transkript

1

2 Innhold SIDE 3 SIDE 4 SIDE 5 SIDE 6 SIDE 7 SIDE 8 SIDE 9,10 OG 11 SIDE 12 INNLEDNING, PLATTFORM OG VISJON PEDAGOGISK GRUNNSYN OG VERDIER OVERSIKT OVER PERSONALET ÅRETS SATSNINGSOMRÅDE BARNS MEDVIRKNING SOSIAL KOMPETANSE RAMMEPLANEN, BARNEHAGENS 7 FAGOMRÅDER DIVERSE INFO Barnehagens adresse: Nordbråten barnehage, Setersbergveien 50, 3340 åmot Telefon og faks: Mobil tlf Rimeroa Mobil tlf Bokstavkroken Mobil tlf Tellestua: Hjemmeside: nordbraten.modum.kommune.no E-post: nordbraten@modum.kommune.no Foreldrenes arbeidsutvalg: kontaktinformasjon finnes på barnehagens hjemmeside 2

3 Innledning Hei og velkommen til et nytt barnehageår. I år vil det bli delt ut avdelingsvise årsplaner. Dette vil innebære at det vil være noe variasjon i hva den enkelte avdeling setter fokus på. I årsplanen fra din avdeling finner du hva de skal jobbe med. Denne delen, kalt del 2 legges kun ut på barnehagen hjemmeside. Den inneholder diverse informasjon som er felles for alle avdelinger. Den vil vise hvilke verdier og holdninger barnehagen legger vekt på i sitt arbeid med barna og foreldrene. Alle barnehager skal etter loven utarbeide en årsplan. Årsplanen bygger på Barnehageloven, Rammeplan for barnehage, Modum kommunes vedtekter, Tilbakemeldinger fra foreldrene, Barnas forutsetninger og Nordbråten barnehages personale. I årsplanen skal du finne informasjon om hva barnehagen tilbyr barn og foreldre. Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet For å ivareta forskjellene på avdelingene blir målene og metodene justert, slik at vi ivaretar hensynet til det enkelte barn og barnegruppe. Plattform Nordbråten barnehage skal være en barnehage for alle, hvor store og små blir sett og hørt. De som jobber i barnehagen skal være engasjert i barna og barnas leik. Visjon: Vi skaper betydningsfulle øyeblikk 3

4 Barnehagens Pedagogiske grunnsyn Verdier Som basis for alle våre verdier, og som grunnleggende holdning ønsker vi at anerkjennelse skal prege oss i møtet med barn og voksne. Med begrepet anerkjennelse mener vi at vi skal møte alle mennesker, små og store med omsorg, likeverd og forståelse uansett hvilken situasjon det mennesket vi møter er i. Vi vil vise omsorg og trygghet, og la de vi møter forstå at vi ønsker dem det aller beste. Vi ønsker at humor og glede skal prege vårt arbeid. Vi tror godt humør gjør hverdagen lettere for alle. Vi vil vise respekt for de vi omgås. Liten og stor skal ha en ekte følelse av å bli respektert for den man er. Vi ønsker å gi barna gode opplevelser. Barnehagen skal være et sted hvor barna får oppleve noe spennende og utfordrende. Barnehagen skal legge til rette for opplevelser og utfordringer som gir barna en følelse av mestring. Anerkjennende kommunikasjon: Hvilke verdier og holdninger står vi for? Hvordan snakker vi med barna, med hverandre og med andre voksne? Selvinnsikt for personalet i hvordan den enkelte av oss formidler verdier og holdninger, hvordan snakker vi med barna, hvordan omgås vi barna, hvordan viser våre handlinger de verdier og holdninger vi står for, er våre handlinger slik som vi ønsker? Mestring Det å oppleve at en mestrer jeg kan, er med på å utvikle et positivt selvbilde. En viktig side er også det vi ikke mestrer, det vi må strekke oss etter. Dette er med på å utvikle et positivt og realistisk selvbilde. Vesentlig for barns utvikling, er dets opplevelse av tillit og trygghet til omgivelsene. Dette vil derfor alltid stå som et overordnet mål for oss. 4

5 Satsningsområde: «Friskus» - friske barn i sunne barnehager Vi skal i år satse ekstra på et felles kommunalt satsningsområde som har fått navnet «Friskus» Satsningen skal ha innhold som setter fokus på fysisk aktivitet, helse og kosthold med mer Det er et mål å øke den fysiske aktiviteten og få et bevisst forhold til kosthold. Mye av dette vil skje gjennom leik og aktiviteter som barna skal oppleve som lystbetont. Det faktiske innholdet kommer vi til å jobbe med utover høsten og mye vil handle om voksenrollen og hvordan vi kan legge til rette for og inspirere til de målene vi setter oss. Lek Lek er en viktig del av den pedagogiske hverdagen til barna. Her jobber vi kontinuerlig med sosial kompetanse, fysisk fostring, anerkjennende kommunikasjon, humor, glede, ros, trygghet, vennskap I lek trenes samarbeidsevner, ungene må kunne lytte til de andre, forhandle om leketema, gjøre avtaler om roller, vente på tur, inngå kompromisser, hjelpe og dele med hverandre, samt gi utrykk for egne innfall og ideer. (Kari Lamer, Du og jeg og vi to ) Mål: Vi skal legge fysisk og organisatorisk til rette for variert lek. Fysisk aktivitet skal være en del av hverdagen i Nordbråten bhg Vi satser på dette for å gi barna et bredt utvalg av erfaringsmuligheter og øke kompetansen og mestringsfølelsen i de forskjellige lekformene og det sosiale samspillet som foregår i lek. Fysisk tilrettelegging handler om hvordan rom er innredet, hva slags utstyr som er tilgjengelig og hva utelekeplassen inneholder. Organisatorisk tilrettelegging er hvordan vi deler barna i grupper, hvordan de voksne fordeler seg, planlegging av tidspunkter og bruk av rom. Ved å oppmuntre og inspirere og gi positive tilbakemeldinger, vil vi stimulere til mestringsfølelse og troen på at de kan. Livsutfoldelse og skaperglede henger nøye samme med mestringsfølelse. Forskjellige lekformer: Rollelek, Konstruksjonslek, Samlek Symbollek, Regellek, Parallell lek, Funksjonslek-kroppslig lek, Sansemotorisk lek, Bevegelseslek Digital lek Inkludering Utestenging i leken hindrer vennskap, gode relasjoner og utviklingsmuligheter i fellesskapet. Derfor er det viktig å arbeide aktivt med at alle er inkludert. 5

6 Den voksnes rolle Dette handler om hvordan vi aktivt skal jobbe med en bevisstgjøring av vår rolle. Hvordan vi skaper trygghet, lytter, inspirerer, utfordrer, oppmuntrer, er deltagende, legger til rette for ved å finne frem ting, utstyr, innrede rom osv. Vi jobber med bevisstgjøring av hvordan vi fremstår som rollemodeller Dette er ting vi jobber også med på personalmøter og planleggingsdager. Dokumentasjon En del av dokumentasjonen vil være med opphengte tidslinjer på avdelingen og ved å bruke digitale fotorammer. Barns medvirkning. Barns følelsesmessige utrykk skal bli tatt på alvor. Barn må støttes til å undre seg og stille spørsmål. De må oppmuntres aktivt til å gi utrykk for sine tanker og meninger og møte anerkjennelse for sine utrykk. Barns rett til medvirkning krever tid og rom for å lytte og samtale. Barnehagen må organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns medvirkning. Slik kan barn bli motiverte til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen. Barna må erfare tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til hele gruppa. 6

7 Sosial kompetanse Vi kan gjerne kalle dette for ferdigheter i å være sammen med andre Barnehagen satser mye på å gi barna trening og positive erfaringer med det å være sammen med andre. Mye av jobbingen med sosial kompetanse går på en bevisstgjøring av hvordan våre handlinger virker inn på andre. - Hva tror du de andre føler når du gjør sånn? - Hva føler du når den..gjør sånn mot deg - Snakke om hvordan ting føles når noe oppstår Å sette fokus på hvordan handlingene virker må ikke bare gjøres med det som kan være vondt og leit, men kanskje også spesielt når handlinger virker godt og bra, f eks å oppleve at mine handlinger kan gjøre andre glade. For å bli kjent med hva kulturen og omgivelsene forventer, blir det viktig at barn får tilbakemelding på handlingene sine, at vi voksne setter grenser for hva som er akseptert adferd og hva som ikke er det. Og for at vi voksne skal sette grenser på en måte som fremmer utviklingen, er det viktig at vi er bevisste våre egne verdier, holdninger og handlemåter Kari Lamer deler i sin bok Du og jeg og vi to sosial kompetanse inn i 5 hovedområder: Empati og rolletaking: Forståelse for andres perspektiver, følelser og tanker. Prososial atferd: Positive sosiale handlinger f.eks å hjelpe, dele, støtte, anerkjenne, oppmuntre, inkludere, vise omsorg for.. Selvkontroll: Å kunne utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever turtaking, kompromisser og felles avgjørelser. Selvhevdelse: Å ta initiativ i forhold til andre, f. eks deltakelse i samtaler, leik og felles aktiviteter. Hevde sine egne ønsker og behov på en god måte. Leik, glede og humor: Å føle glede og kunne slappe av, spøke og ha det moro. Forstå leikesignaler og følge leikens skjulte regler om enighet, gjensidighet og turtaking. 7

8 Årsplanen tar utgangspunkt i rammeplan for barnehager Av innhold er det i rammeplanen omtalt 7 fagområder som skal være utgangspunkt for barnehagens planlegging. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjeldent opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg, og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. I sosialt samspill i lek og hverdagsaktiviteter skjer det ofte en spontan kommunikasjon knyttet til fagområdene. At barn får rike, felles opplevelser og del i kunnskaper på mange områder, er også en forutsetning for at det skal bli god lek og et godt samspill mellom barna. De 7 fagområdene er: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Kommunikasjon, språk og tekst Kommunikasjon skaper et opplevelsesfelleskap. Hele sanseapparatet; syn, hørsel, lukt, smak og følesans tas i bruk for å kunne ta del i følelser, opplevelser og kunnskaper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, dikt, rim, regler og sanger. Tilegnelsen av språket er helt sentralt i barnehagebarnets utvikling. Vesentlige sider av kulturoverføringen er knyttet til språket, både skriftlig og muntlig. Sanger, eventyr, historier, rim, regler, tekstskapning, snakke sammen om opplevelser, høytlesing, fortellinger, vitser, gåter, kroppsspråk,rolleleik, spille spill. Kropp, bevegelse og helse I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv og kjenne. Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna: Får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. 8

9 Videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk, finmotorikk, rytme og motorisk følsomhet. Får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider Kunnskap om menneskekroppen I leik og bevegelse erfarer de kroppens muligheter, øver og prøver ut egne ferdigheter. Turer, aktiviteter, sangleiker, leiker, aking, ski, skøyter Kosthold, sunn og usunn mat, Hygiene, håndvask, vasking av leiker med barna Blodomløp, hjerte, lunger, mage, tarmer.. Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen må gi barna mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å utrykke seg estetisk. Gi barna muligheter for sansing, opplevelser, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Fagområdet handler om, musikk, dans, drama, bevegelse, forming, billedkunst og håndverk, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Kunnskap om materialer, redskaper og teknikker. Fantasi, kreativ tenking og skaperglede. Formingsaktiviteter, tegne, skrive, male, modellering, bygge og lage ting, snekre, eksperimentere, Pynte opp rundt oss inne og ute, utstilling av arbeider Natur, miljø og teknikk Fagområdet natur, miljø og teknikk handler om barnehagebarnets forhold til naturen. Barnehagen skal bidra til at barn blir kjent med planter, dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål å utvikle barnas kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Ved å gi barn gode opplevelser og erfaringer i naturen, skaper vi gode forutsetninger for at de som voksne vil ønske å bruke og ta vare på naturen. La barna oppleve naturen og mangfoldet, skogturer, uteleik, gårdsbesøk, så frø, kjøkkenhage, bålkos, mat ute, utforske og studere ting ute Lære å iakta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verdenen. Spikke, sage, hogge, skru/mekke binde, knyte, veve, så og høste 9

10 Etikk, religion og filosofi Dette området behandler barns utvikling av identitet og kulturell tilhørighet gjennom samspill med medmennesker og nærmiljø. Overføring av normer og verdier står sentralt i kulturformidlingen. Vise hensyn, vise omsorg, hjelpe hverandre, si noe pent om hverandre, samarbeide, toleranse, rettferdighet, sannhet, ærlighet, respekt for liv, høytidstradisjoner, kultur og tradisjonsformidling. Respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet Anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortelling. Nærmiljø og samfunn Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være det første skritt for å få innsikt i og erfaringer med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Bruke nærmiljøets ressurser til gode opplevelser og læringsmuligheter. Antall, rom og form Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforsking og legge til rette for tidlig og god stimulering. Utforske og leke med tall og former, mønster, størrelser og mål. Sørge for at barna har tilgang til og tar i bruk ulike typer spill, teknologi, tellemateriell, klosser, leker og formingsmateriell og tilby materiell som gir barna erfaringer med klassifisering, ordning, sortering og sammenligning. Sosial kompetanse, empati og våre verdier vil alltid være med uansett hvilket fagområde det jobbes med. 10

11 Diverse Informasjon Merkedager/spesielle dager Her finner dere f.eks luciafeiring, nissefest, kirkebesøk og lignende, og hvem som kan delta på dette. Er det noe med religiøst innhold dere foreldre ikke vil at barnet skal delta på, si ifra på avdelingen. Smøremåltid Det er smøremåltid til lunsj mandag, tirsdag og onsdag. Annenhver tirsdag og onsdag bytter vi ut smøremåltidet med felles salatbar på kjøkkenet En gang pr.mnd er det varm mat. Planleggingsdager 2014: mandag 11. august, tirsdag 18. november 2015: fredag 2. januar, tirsdag 7.april, fredag 12. juni og mandag 10.august På planleggingsdager er barnehagen stengt. Gymsal Vi har mulighet til å benytte gymsalen på Buskerud skole onsdager i lik uke kl Og torsdager kl Foreldresamtaler Hvert barn får tilbud om 2 samtaler i løpet av barnehageåret. Dette blir organisert litt forskjellig på avdelingene. Hver avdeling vil gi nærmere beskjed om dette. Foreldremøte Arrangeres 1gang i året. Møtedager Hver avdeling har møte 1 time pr uke. Disse står merket av på ukeplanene. Når avdelingens faste personale er i møte, hjelper øvrig personale til. På møtedager blir det lagt til rette for leik og aktiviteter inne og ute. Aldersinndelte grupper Torsdager deler vi barna i grupper etter alder. Barn og voksne fra Bokstavkroken, Tellestua og Rimeroa er da sammen på disse gruppene. Egen plan for dette blir delt ut. Med hilsen fra alle oss i Nordbråten barnehage, ønsker vi alle et veldig godt barnehageår! 11