Pasientsikkerhet som utfordring for helsetjenestene
|
|
- Lars-Erik Samuelsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Først av alt: ikke gjør skade! Hippocrates b.c. Pasientsikkerhet som utfordring for helsetjenestene Sikkerhetsdagene NTNU 2005 Anders Baalsrud Prosjektleder, Sosial- og helsedirektoratet 1
2 Sikre og trygge tjenester Det er god kvalitet når risikoen for feil og uønskede hendelser er redusert til et minimum og pasientene stoler på oss. 2
3 Professor Peter F. Hjort 2004: Konsekvenser av uheldige hendelser i norske sykehus 2100 dødsfall pr. år tilfeller av permanent invaliditet ekstra liggedøgn i sykehus 1,6 2,2 milliarder kroner i ekstra kostnader Alvorlige konsekvenser for helsepersonellet, ukjent omfang Konsekvenser for pårørende (av pasienter og helsepersonell) Tillitsbrudd mellom publikum og helsetjenestene 3
4 Noen dødsårsaker i Norge Selvmord ca 500 Transportulykker Branner Jord- og snøskred < 15 Ulv 0 Usikker mat? Uønskede hendelser i sykehus I helsetjenesten forøvrig? 4
5 Hvor farlig er helsetjenesten? Totalt antall tapte liv per år Moderat til høy ris iko (>1/1000) Helsetjenester Strikkhopping Fjellklatring Lav ris iko Kjø re bil Charte r fly Kje mis k produksjon S væ rt lav ris iko Rute fly Jernbane Ato mkraft Antall hendelser per dødsfall Leape LL, Brennan TA, Laird N, Lawthers AG, Localio AR, Barnes BA, Hebert L, Newhouse JP, Weiler PC, Hiatt H. The nature of adverse events in hospitalized patients. Results of the Harvard Medical Practice Study II. N Engl J Med Feb 7;324(6):
6 Stol på oss, vi vet hva vi gjør 6
7 Hovedkonklusjoner - To err is human Pasientsikkerhetsproblemet er stort Feil og uhell skyldes vanligvis ikke den enkelte helsearbeider De fleste skader som påføres pasienter skyldes systemsvikt 7 4
8 Medisinsk virksomhet Håndarbeid - ferdigheter Utøvelse av skjønn, ofte på mangelfullt grunnlag Komplisert samhandling Berører pasienter som oppviser biologisk variasjon Skal være godt nok, ikke godt for enhver pris Ofte vanskelig å kommunisere Emosjonelt vanskelig for personalet å skade en pasient 8
9 Lær av dine feil..og fortell om det til andre! 9
10 Som sagt, så gjort? Uten sikkerhet ville det ikke være etisk grunnlag for å utføre risikofyllt medisinsk behandling En stor del av de daglige prosedyrer i helsetjenesten utføres for å ivareta sikkerhet for pasienten Avansert sykehusmedisin representerer noe av det mest avanserte mennesker har gjort det til innenfor vitenskap og teknologi. 10
11 11
12 12
13 Results - classification Operative and procedural 40% Therapeutic Diagnostic 15% 17% Obstetric Medication 9% 8% Others Treatment of Fractures Falls Anaesthesia 4% 3% 2% 1% Schiöler, T. et al. 0% 10% 20% 30% 40% 50% 13
14 Schiøler,T. et al., Ugeskrift for leger 2003: Gjennomgang av journaler fra i 17 danske sykehus 1097 innleggelser 176 hendelser fordelt på 114 innleggelser (9% av alle innleggelser). 40% av hendelsene ble vurdert til å være forebyggbare Hendelsene økte liggetiden med gjennomsnitt 7 døgn for berørte innleggelser Hendelsene forårsaket varig men ved 30 av innleggelsene Resultatene er i tråd med tilsvarende internasjonale studier Validitet? Metoden mister hendelser som ikke er dokumentert i journal Metoden inkluderer hendelser der pasientforhold (alder, grunnlidelse etc.) er vesentlige risikofaktorer Forebyggbarhet er vanskelig å vurdere 14
15 14,0% 12,0% 10,0% Studies focusing on preventability non preventable preventable 8,0% 6,0% 4,0% 2,0% 0,0% AUS UK NZ DK Schiöler, T. et al. 15
16 Gjennomgang av 3745 journaler med funn av 255 adverse events (7,5% av alle innleggelser) i sykehus i Kanada. Preventability? 1. Virtually no evidence 2. Slight to modest evidence 3. Preventability not quite likely ( less than 50/50, but close call ) 4. Preventability more than likely ( more than 50/50, but close call ) 5. Strong evidence 6. Almost certain evidence Baker et. Al.: The Canadian Adverse Events Study: the incidence of adverse events among hospital patients in Canada. JAMC / CMAJ 2004; 170(11),
17 Ekte Komplikasjoner Påregnelig risiko Bristol case Ikke forebyggbart U-unngåelige hendelser og resultater Påvirkbar påregnelig risiko Forebyggbart To Err Is Human U-unngåelige feil og resultater Påvirkbare feil Feil og forsømmelser Pasientadministrative Legemidler Prøvesvar Etc 0 - toleranse 17
18 Harrison: Textbook of medicine, 1990 Oversatt til 12 språk 2500 sider? Iatrogenic harm : ¼side 18
19 Ledelsesfokus? Mindre enn 5 helseforetak rapporterte uønskede hendelser i pasientbehandlingen i årsrapportene til sine styrer i Styring? Helseforetakene har ikke oversikt over kostnader som følge av uønskede pasienthendelser. Risikoforståelse og prioritering? Helseforetakene har i liten grad gjort overgripende risikoanalyser som grunnlag for sin prioritering. Ressurser og kompetanse? Helseforetakene har i liten grad eget, kompetent personale til å ivareta håndtering av uønskede hendelser. Dette arbeidet har ofte lav prestisje og gjennomslagskraft i virksomheten.? 19
20 Ledelsesfokus? Mindre enn 5 helseforetak rapporterte uønskede hendelser i pasientbehandlingen i årsrapportene til sine styrer i 2003.? Styring? Helseforetakene har ikke oversikt over kostnader som følge av uønskede pasienthendelser. Risikoforståelse og prioritering? Helseforetakene har i liten grad gjort overgripende risikoanalyser som grunnlag for sin prioritering. Ressurser og kompetanse? Helseforetakene har i liten grad eget, kompetent personale til å ivareta håndtering av uønskede hendelser. Dette arbeidet har ofte lav prestisje og gjennomslagskraft i virksomheten. 20
21 Kr. Tapskostnader Tiltakskostnader } Betalingsvilje for sikre tjenester Sikkerhetstiltak 21
22 Ledelsesfokus? Mindre enn 5 helseforetak rapporterte uønskede hendelser i pasientbehandlingen i årsrapportene til sine styrer i Styring? Helseforetakene har ikke oversikt over kostnader som følge av uønskede pasienthendelser.? Risikoforståelse og prioritering? Helseforetakene har i liten grad gjort overgripende risikoanalyser som grunnlag for sin prioritering. Ressurser og kompetanse? Helseforetakene har i liten grad eget, kompetent personale til å ivareta håndtering av uønskede hendelser. Dette arbeidet har ofte lav prestisje og gjennomslagskraft i virksomheten. 22
23 Risikomatrise - akseptkriterier Konsekvens-score Sannsynlighetsscore Svært sannsynlig / kontinuerlig (flere pr. år) Meget sannsynlig / periodevis (noen få pr. år) Sannsynlig / flere enkelttilfeller (årlig - hvert 3. år) Lite sannsynlig / Enkelttilfelle (hvert år) Svært lite sannsynlig / ingen tilfeller (< hvert 10. år) Ubetydelig Mindre alvorlig Alvorlig Kritisk Katastrofal Grønn (lav risiko): Gul (middels risiko): Rød (høy risiko): Aksepteres uten ytterligere tiltak, åpenbare risikoreduserende tiltak bør vurderes. Risikoreduserende tiltak må vurderes. I utgangspunktet ikke akseptabelt, risikoreduserende tiltak må iverksettes. Overingeniør Thomas SHDir J. Riiser, / Aba kvalitets- 20. september og HMS-avdelingen 2005 Dnr HF, november
24 Risikokart Overingeniør Thomas SHDir J. Riiser, / Aba kvalitets- 20. september og HMS-avdelingen 2005 Dnr HF, november
25 Ledelsesfokus? Mindre enn 5 helseforetak rapporterte uønskede hendelser i pasientbehandlingen i årsrapportene til sine styrer i Styring? Helseforetakene har ikke oversikt over kostnader som følge av uønskede pasienthendelser. Risikoforståelse og prioritering? Helseforetakene har i liten grad gjort overgripende risikoanalyser som grunnlag for sin prioritering.? Ressurser og kompetanse? Helseforetakene har i liten grad eget, kompetent personale til å ivareta håndtering av uønskede hendelser. Dette arbeidet har ofte lav prestisje og gjennomslagskraft i virksomheten. 25
26 Lovgrunnlaget I motsetning til andre sikkerhetsområder (brannvern, strålevern, medisinsk utstyr, arbeidsmiljø, el-sikkerhet etc.) er det i helselovgivningen ikke noe godt fungerende lovkrav om meldeplikt til myndighet for en enkelte helsearbeider om farlige forhold og hendelser eget personale med spesifikk kompetanse og evt. myndighet på pasientsikkerhetsområdet etc. 26
27 Fylkeslegenes landsomfattende tilsyn i 2000 med internkontrollen i sykehus med hovedvekt på kvalitetsutvalgenes funksjon Områder for forbedring : Bedre kjennskap til kvalitetssystemet hos ledere og ansatte Klarere fordeling av ansvar og oppgaver for melding og behandling av avvik Mer systematisk tilbakemelding til melder og avdeling i avviksbehandlingen Bedre kartlegging av områder med stor risiko og sårbarhet Større bevissthet og tydeliggjøring av hvilke myndighetskrav som gjelder Bedre systematisering av avvikshendelser for bruk i kvalitetsforbedrende arbeid. Videre utvikling og implementering av kvalitetssystemet Hva om dette var et flyselskap? 27
28 Danmark, våren 2000 Politiken,
29 29
30 Helsepersonellet er blinde for feilene som gjøres Med 100 dødsfall per dag i amerikanske sykehus opplever det enkelte sykehus bare 6 dødsfall pr. år Selv mindre alvorlige hendelser opplever den enkelte helsearbeider meget sjelden. Sykepleiere og leger undervurderer forekomsten av medisinske feil Helsetjenestene vet for lite Våre ideer om årsaker og tiltak er uvitenskapelige og underutviklede Bad people cause bad errors. Skyld, straff, moral, samvittighet. Helseledere klarer ikke å prioritere Trange budsjetter ukjente kostnader Andre konkurrerende hensyn og oppgaver Sikkerhetsarbeid i helsetjenestene er vanskelig Vanskelig å forbedre noe som er bra. Involverer forandringer i etablert systemer, komplekse organisasjoner og støttesystemer Involverer mennesker med ulike agendaer og tilvendte tenkemåter 30
31 Helsepersonellet er blinde for feilene som gjøres Med 100 dødsfall per dag i amerikanske sykehus opplever det enkelte sykehus bare 6 dødsfall pr. år Selv mindre alvorlige hendelser opplever den enkelte helsearbeider meget sjelden. Sykepleiere og leger undervurderer forekomsten av medisinske feil Helsetjenestene vet for lite Våre ideer om årsaker og tiltak er uvitenskapelige og underutviklede Bad people cause bad errors. Skyld, straff, moral, samvittighet. Helseledere klarer ikke å prioritere Trange budsjetter ukjente kostnader Andre konkurrerende hensyn og oppgaver Sikkerhetsarbeid i helsetjenestene er vanskelig Vanskelig å forbedre noe som er bra. Involverer forandringer i etablert systemer, komplekse organisasjoner og støttesystemer Involverer mennesker med ulike agendaer og tilvendte tenkemåter 31
32 Helsepersonellet er blinde for feilene som gjøres Med 100 dødsfall per dag i amerikanske sykehus opplever det enkelte sykehus bare 6 dødsfall pr. år Selv mindre alvorlige hendelser opplever den enkelte helsearbeider meget sjelden. Sykepleiere og leger undervurderer forekomsten av medisinske feil Helsetjenestene vet for lite Våre ideer om årsaker og tiltak er uvitenskapelige og underutviklede Bad people cause bad errors. Skyld, straff, moral, samvittighet. Helseledere klarer ikke å prioritere Trange budsjetter ukjente kostnader Andre konkurrerende hensyn og oppgaver Sikkerhetsarbeid i helsetjenestene er vanskelig Vanskelig å forbedre noe som er bra. Involverer forandringer i etablert systemer, komplekse organisasjoner og støttesystemer Involverer mennesker med ulike agendaer og tilvendte tenkemåter 32
33 Helsepersonellet er blinde for feilene som gjøres Med 100 dødsfall per dag i amerikanske sykehus opplever det enkelte sykehus bare 6 dødsfall pr. år Selv mindre alvorlige hendelser opplever den enkelte helsearbeider meget sjelden. Sykepleiere og leger undervurderer forekomsten av medisinske feil Helsetjenestene vet for lite Våre ideer om årsaker og tiltak er uvitenskapelige og underutviklede Bad people cause bad errors. Skyld, straff, moral, samvittighet. Helseledere klarer ikke å prioritere Trange budsjetter ukjente kostnader Andre konkurrerende hensyn og oppgaver Sikkerhetsarbeid i helsetjenestene er vanskelig Vanskelig å forbedre noe som er bra. Involverer forandringer i etablert systemer, komplekse organisasjoner og støttesystemer Involverer mennesker med ulike agendaer og tilvendte tenkemåter 33
34 Hjertelig velkommen til vårt sykehus! Jeg kan forsikre Dem om at vi samvittighetsfullt rapporterer alle våre pasientskader og at våre ISO-godkjente avvikssystemer er i skjønneste orden 34
35 Brattebø,G. Paulsen,P: Medisinske feil, Haldningar hjå medisinerstudentar, UiB/HUS
36 36 Brattebø,G. Paulsen,P: Medisinske feil, Haldningar hjå medisinerstudentar, UiB/HUS 2005
37 37 Brattebø,G. Paulsen,P: Medisinske feil, Haldningar hjå medisinerstudentar, UiB/HUS 2005
38 Vi kommer alle til å gjøre feil... Vi utfører håndarbeid Vi utøver skjønn Vi har lov til å gjøre farlige ting Vi arbeider med biologi som viser naturlig variasjon ingen er syke på samme måte Avansert medisin er vanskelig å organisere og lede Vi er mennesker 38
39 Vi gjør flere feil enn vi er klar over... Fordi Pasienten vet ikke selv at han / hun er feilbehandlet Pasienten tør ikke si fra - går til en annen lege Munnkurvsmekanismer: helsepersonellet vegrer seg for å si fra oppover eller til hverandre Lederen din vil ofte ikke si fra til deg Vi mangler ofte systematiske rutiner for oppfanging av kvalitetssvikt 39
40 Bad apples er gullskatten i forbedringsarbeidet! 40
41 Årsaker Uklare, manglende, feilaktige eller ikke tilgjengelige retningslinjer Bevisst tilsidesettelse av retningslinjer Svikt i kunnskaper Svikt i opplæring Svikt i hand-off Arbeidspress, vakter, Rolleuklarheter Manglende kunnskap om risiko Manglende ledelsesfokus Sviktende sikkerhetskultur Tap Omdømme Helse / død Økonomisk tap Human kapital etc. 41
42 Årsaker Uklare, manglende, feilaktige eller ikke tilgjengelige retningslinjer Bevisst tilsidesettelse av retningslinjer Svikt i kunnskaper Svikt i opplæring Svikt i hand-off Arbeidspress, vakter, Rolleuklarheter Manglende kunnskap om risiko Manglende ledelsesfokus Sviktende sikkerhetskultur Hendelser X Tap Omdømme Helse / død Økonomisk tap Human kapital etc. 42
43 Årsaker Uklare, manglende, feilaktige eller ikke tilgjengelige retningslinjer Bevisst tilsidesettelse av retningslinjer Svikt i kunnskaper Svikt i opplæring Svikt i hand-off Arbeidspress, vakter, Roller, uklarheter, funksjonelle? Manglende kunnskap om risiko Ledelsesfokus? Sikkerhetskultur? Etc. Permer, utdaterte, unødvendige, uforståelige, inkomplette, bla bla bla - innhold kvalitets-system er noe tull, Jeg vet best selv, retningslinjene er faglig uholdbare, Nyansatte, ny teknologi, vedlikehold av kunnskap Bemanning? Unødvendige oppgaver? Underrapportering, varslerproblematikk, underkommunikasjon, utilstrekkelig konsekvensanalyse Det er farlig å være pasient, åpenhet?, vi må slutte med all denne rapporteringen Ansvar for egen læring, språk, vikarer, innleid personell, vaktordninger Muntlig/skriftlig, forstyrrelser, vaktskiftet / rapport Lege / sykepleier Lege / jordmor Underordnet / overordnet Ledermøter, årsrapporter, medarbeidersamtaler, prioritering 43
44 Årsaker Uklare, manglende, feilaktige eller ikke tilgjengelige retningslinjer Bevisst tilsidesettelse av retningslinjer Svikt i kunnskaper Svikt i opplæring Svikt i hand-off Arbeidspress, vakter, Rolleuklarheter Manglende kunnskap om risiko Manglende ledelsesfokus Sviktende sikkerhetskultur Hendelser X Tap Omdømme Helse / død Økonomisk tap Human kapital etc. 44
45 Elementer i en internkontroll Del-årsak Barrieresvikt Baken- Hendelse Hendelse for- liggende Utløsende Årsak Tap årsaker Medvirkende faktorer Analyse: Taps-årsaksanalyse (DnV) Root cause analysis Sveitserost-modellen Tiltak: Lage og kommunisere læringsinformasjon for endringsprosesser Org. / redesign / microsystems Pareto kost/nytte 45
46 Årsaksanalyse fenotype Hvem? Hva? Hvor? Når? genotype Hvorfor? Hvordan? Lett digitaliserbare opplysninger Vanskelig digitaliserbare opplysninger (fritekst) 46
47 Review of Critical Incidents 37 incidents over 3 years Communication 22/37 (60%) telephone miscommunication, junior- senior, interhospital, verbal, written Roles and Responsibilities 21/37 (57%) hierarchy, failure to challenge, inappropriate delegation, territorial/tribal disputes Loss of Situational Awareness 22/37(60%) machine interface, distractions, interruptions, high workload Bryony Strachan, Principle Investigator, St Michael s Hospital, Bristol The SaFE study 47
48 Når mennesker gjør feil... feilhandling tilsiktet utilsiktet overtredelse misforståelse gjøre det man ikke skal rutine i beste mening begrunnet unntak sabotasje styringssystemet, innhold / tilgjengelighet kompetanse ferdigheter Instrumentell feilhandling kompleks oppgave uaktsomhet (p)sykdom ikke gjøre det man skal tilgang til eller kunnskap om styringssystemet varsling neglect 48
49 Person eller system? Systemårsak foreligger når årsaken til en hendelse er uavhengig av hvem som var involvert Personårsak foreligger når årsaken til en hendelse er knyttet til konkrete involverte personer De fleste avvik har både person- og systemårsaker En personårsak som kunne vært eliminert med systemtiltak er helt eller delvis også en systemårsak Personårsaker blir ofte overfokusert når årsaksanalysen er mangelfull 49
50 Diagram for vurdering av ansvar (culpa) ved usikre handlinger(1) Var Var handlingen handlingen i i tråd tråd med med intensjon? intensjon? Ja Ble resultat Ble resultat som som planlagt? planlagt? Ja Sabotasje, Sabotasje, skadeverk skadeverk etc etc Nei Nei Nei Bruk Bruk av av rusmiddel rusmiddel eller eller legemiddel? legemiddel? Ja Sykdom? Sykdom? Ja Bevisst Bevisst Bestått Bestått Nei overtredelse overtredelse av av Nei substitu- substitu- Ja sikkerhetsprosedyrer? sikkerhetsprosedyrersjonstestsjonstest? (2) (2) Ja Ja Var prosedyrer Var prosedyrer tilgjengelige, tilgjengelige, anvendbare, anvendbare, adekvate og adekvate og korrekte? korrekte? Nei Rusmisbruk Rusmisbruk Gal Gal / / ulovlig ulovlig medikamentbruk medikamentbruk Mulig Mulig grov grov uansvarlighet uansvarlighet Systemutløst Systemutløst overtredelse overtredelse Mulig Mulig uakt- uaktsomhetsfeisomhetsfeil Mangel på Mangel på trening, trening, seleksjon eller seleksjon eller erfaring? erfaring? Systemfeil Systemfeil Hendelig Hendelig uhell, men uhell, men trening eller trening eller rådgivning er rådgivning er nødvendig nødvendig Tidligere Tidligere usikre usikre handlinger? handlinger? Hendelig Hendelig uhell uhell (2) Neil Johnstons substitution test. Flight Deck, Spring 1995, pp Nei Nei Ja Ja (1) In James Reason: Managing the Risks of Organisational Accidents, Ashgate 1997,p 209 Nei
51 Målene i strategien er at tjenestene: Er virkningsfulle Er sikre og trygge Involverer brukerne og gir dem innflytelse Er samordnet og preget av kontinuitet Utnytter ressursene på en god måte Er tilgjengelige og rettferdig fordelt 51
52 World Alliance for patient safety S peak up if you have questions or concerns, it`s your right to know P ay attention to the care you are receiving E ducate yorself about your diagnosis, tests and treatment A sk a trusted family member or friend to be your advocate K now what medications you take and why you take them U se a health care provider that evaluates itself against safety standards P articipate in all decisions about your care 52
53 WHAT DO PATIENTS WANT WHEN THINGS DO GO WRONG? - 34% wanted apology / explanation - 23% an enquiry into causes - 17% support in coping with result - 11% financial compensation - 6% disciplinary action 53
54 In Denmark adverse events Complaints Danish Medical Association, February 2003 Poulsen, J. et. al 54
55 Hjertelig velkommen til sykehuset! Av hensyn til ditt eget velvære vil vi be deg spørre vårt personale om de har vasket hendene før du blir undersøkt og om de har dobbeltkontrollert sprøytene du skal få. 55
56 Noen konklusjoner at arbeidet med å analysere og lære av uønskede hendelser på langt nær er godt nok i norske helsetjenester at det er behov for en betydelig kulturendring og prioritering av pasientsikkerhet hos ledere i norske helsetjenester. at pasientsikkerhet må inn i den helsefaglige utdanningen at lovverket som regulerer dette arbeidet ikke står i forhold til den risiko som helsesektoren håndterer på sine pasienters vegne at det sannsynlig er behov for et non- punitivt register- og analysesystem for å utvikle og distribuere læringsinformasjon fra uønskede pasienthendelser, tilknyttet et uavhengig fagmiljø 56
57 Veien videre Tilsynssystemet Klagesystemet Det kompenserende system Det lærende systemet 57
58 Nasjonalt register for pasientsikkerhet? Ja, fordi : Norge er et lite land Det er nødvendig å sette sammen årsaks- og læringsdata nasjonalt, ikke bare i tjenestene (jmf. bl. a. Peter F. Hjorts rapport) Alternativet til et nasjonalt register er regionale eller lokale registre (med samme begrunnelse som et nasjonalt register) Kommunehelsetjenesten må inkluderes Et nasjonalt register kan holde høy kvalitet Sensitive data kan sikres bedre i en sentral struktur Kostnadene pr. foretak kan bli langt lavere enn ved lokale / regionale eller lokale løsninger 58
59 Nasjonalt register for pasientsikkerhet? Nei, fordi: Det er lite dokumentasjon på at nasjonale registersystemer i seg selv skaper bedre sikkerhet Det er begrenset tro på nytten og nødvendigheten av et nasjonalt registersystem ute i helsetjenestene Helsetjenestene er allerede avkrevet en rekke ressurskrevende rapporteringsrutiner Avviks- og hendelsesregistre er konstruert med feil fokus 59
60 Patient safety reporting systems Output: Production and distribution of learning information to the health care Input: Collecting, classification and analysis of data on patient safety events from the health care Health care services 60
61 Nasjonalt register for pasientsikkerhet? Ja allikevel, fordi: Det er mulig å designe et register skreddersydd for læringsinformasjon Det kan kombineres med et nasjonalt kompetansesenter (på linje med en rekke andre sikkerhetsområder) Hvis gode sikkerhetskulturer og rutiner kan implementeres av helsevirksomhetene selv uten nasjonale tiltak, så ville de har gjort det for lengst.. 61
62 Veien videre i tjenestene Lederfokus på pasientsikkerhet Opprusting av kvalitetsutvalget Avviksrapporteringssystemer? Samordning av klage / NPE og meldesystemet 62
63 Utgiftsgapet øker i helsetjenestene Kr Utgifter generert av befolkningens alderssammensetning } Utgifter generert av medisinens utvikling Helsetjenestens faktiske utgifter BNP (Direktør Bjørn Inge Larsen, SHD)
64 Morgengry fra Mount Meru,Tanzania, september 2002 Slagskyggen krymper og forsvinner snart i morgenlyset Tre tusen meter under oss trekker morgentåken seg vekk fra fjellfoten og blottlegger savannen for en ny dag 64
Pasientsikkerhet. Noen forslag til nasjonale tiltak. Anders Baalsrud Prosjektleder Sosial- og helsedirektoratet
Pasientsikkerhet Noen forslag til nasjonale tiltak Anders Baalsrud Prosjektleder Sosial- og helsedirektoratet aba@shdir.no 1 Nasjonale tiltak 1. Styrke pasientsikkerhet som fag i helseutdanningene 2. Styrke
DetaljerRevisjon av system for rapportering, håndtering og oppfølging av uønskede hendelser
Revisjon av system for rapportering, håndtering og oppfølging av uønskede hendelser Internkontroll Rapportering, håndtering og oppfølging av uønskede hendelser er en vesentlig del av helseforetakenes
DetaljerPasientsikkerhet i Norge Ut av Tornerosesøvnen? Anders Baalsrud Avdelingssjef ISE/Helsefaglig støtte Rikshospitalet HF
Pasientsikkerhet i Norge Ut av Tornerosesøvnen? Anders Baalsrud Avdelingssjef ISE/Helsefaglig støtte Rikshospitalet HF Ut av tornerosesøvnen? 2 En slags oppvåkning 1984 Krav om internkontroll i Tilsynsloven
DetaljerStyring og ledelse. 10.nov 2018 Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1
Styring og ledelse - om betydningen for pasientsikkerhet og kvalitet - om en egen forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten 10.nov 2018 Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1
DetaljerHeretter heter vi Fylkesmannen
Heretter heter vi Fylkesmannen Men Statens helsetilsyn har fremdeles overordnet faglig styring for tilsyn med: helse- og omsorgstjenester i kommunene spesialisthelsetjenesten sosiale tjenester i arbeids-
DetaljerNår EPJ består av flere systemer - påvirker det utøvelsen av sykepleie? Bente Christensen prosjektleder pasientforløp
Når EPJ består av flere systemer - påvirker det utøvelsen av sykepleie? Bente Christensen prosjektleder pasientforløp NSFs ehelse konferanse 16-17 februar 2017 Mangelfull kommunikasjon og manglende informasjon
DetaljerPasientsikkerhet og Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring
Pasientsikkerhet og Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring Lasse Johnsen Juridisk rådgiver Kvalitetsavdelingen stab HOV Oversikt Rettslige rammer for kvalitet og pasientsikkerhet i kommunens helse-
DetaljerLitt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015
Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler
DetaljerHvordan sikre at pasienten er i trygge hender i spesialisthelsetjenesten?
Helse- og omsorgsdepartementet Hvordan sikre at pasienten er i trygge hender i spesialisthelsetjenesten? Legenes forening for kvalitet og pasientsikkerhet, 15.november, Park Inn Gardermoen Foto: Stig Marlon
DetaljerLedelse og kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgssektoren
Ledelse og kvalitetsforbedring Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgssektoren Hvorfor ny forskrift? Uklarhet knyttet til ansvar, ledelse og organisering For lite systematikk for
DetaljerHvorfor og hvordan skal styrene etterspørre pasientsikkerhet?
Hvorfor og hvordan skal styrene etterspørre pasientsikkerhet? Bjørn Erikstein Ekspedisjonssjef Spesialisthelsetjenesteavdelingen - SHA 2 first, do no harm! Nasjonal strategi for kvalitetsheving i sosial-
DetaljerHvorfor alt dette fokuset på uønskede hendelser?
Hvorfor alt dette fokuset på uønskede hendelser? - og et mulig alternativ. Karina Aase Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Universitetet i Stavanger uis.no Den 5. nasjonale konferansen for omsorgsforskning,
DetaljerLitt om pasientsikkerhet og e-helse. Anders Baalsrud Leder Stab pasientsikkerhet Oslo universitetssykehus
Litt om pasientsikkerhet og e-helse Anders Baalsrud Leder Stab pasientsikkerhet Oslo universitetssykehus 1 2 Dødsårsaker i Norge (SSB / internasjonale studier) Hjerte-/karsykdommer (I00-I99) Ondartede
DetaljerPasientsikkerhet og kvalitet i lovverk (Holde orden i eget hus)
Pasientsikkerhet og kvalitet i lovverk (Holde orden i eget hus) Lasse Johnsen Høgskolelektor (jurist) Høgskolen i Østfold Seniorrådgiver Fylkesmannen i Østfold Oversikt! * Litt fra nasjonale føringer *
DetaljerHvordan skape en god kvalitets og sikkerhetskultur? Sven Erik Gisvold Professor / Overlege Anestesi/ Akuttklinikken, St Olavs Hospital
Hvordan skape en god kvalitets og sikkerhetskultur? Sven Erik Gisvold Professor / Overlege Anestesi/ Akuttklinikken, St Olavs Hospital 1 2 I kjølevannet av 22.juli og A-hus - Planer blir utarbeidet og
DetaljerFaglig forsvarlige helsetjenester sikkerhet, styring og involvering
Faglig forsvarlige helsetjenester sikkerhet, styring og involvering Høstkonferansen i Telemark Vrådal 21. oktober 2016 Assisterende direktør Heidi Merete Rudi, Statens helsetilsyn Statlige virkemidler
DetaljerLedelse og. kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helseog omsorgssektoren
Ledelse og kvalitetsforbedring Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helseog omsorgssektoren Kari Annette Os, seniorrådgiver Avd kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet Helsedirektoratet Forskrifter
DetaljerAlvorlige hendelser innen obstetrikk
Alvorlige hendelser innen obstetrikk Forelesning på Spesielle emner innen gynekologi og obstetrikk Universitetet i Tromsø 10. april 2014. Lars T. Johansen Seniorrådgiver Statens helsetilsyn Kan vi forhindre
DetaljerKvalitetsforbedring. Elisabeth Arntzen 24.september 2013
Kvalitetsforbedring Elisabeth Arntzen 24.september 2013 Brukerens behov skal være førende Gode, verdige og rettferdige tjenester til alle som trenger det, når de trenger det. mandag, 30. september 2013
DetaljerSAK NR ORIENTERING OM ARBEIDET MED PASIENTSKADER OG UØNSKEDE HENDELSER
Sykehuset Innlandet HF Styremøte 23.02.17 SAK NR 017 2017 ORIENTERING OM ARBEIDET MED PASIENTSKADER OG UØNSKEDE HENDELSER Forslag til VEDTAK: Styret tar informasjonen om status for arbeidet med uønskede
DetaljerOrganisering av kvalitetsutvalg og pasientsikkerhetsutvalg
Organisering av kvalitetsutvalg og pasientsikkerhetsutvalg Organisering av Kvalitets- og pasientsikkerhetsstrukturen i Vestre Viken HF Helseinstitusjoner som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven,
DetaljerPasientsikkerhet og kvalitet i lovverk (Holde orden i eget hus)
Pasientsikkerhet og kvalitet i lovverk (Holde orden i eget hus) Lasse Johnsen Høgskolelektor (jurist) Høgskolen i Østfold Seniorrådgiver Fylkesmannen i Østfold Oversikt! * Litt fra nasjonale føringer *
DetaljerEvaluering av helsehjelpen ved uheldige hendelser i fødselsomsorgen
Evaluering av helsehjelpen ved uheldige hendelser i fødselsomsorgen Kvinneklinikken OUS Ullevål 14.05.19 Lars T. Johansen Statens helsetilsyn 14. mai 2019 ltj 1 «Uønsket hendelse» «...en utilsiktet skade
DetaljerTILSYNSERFARINGER. Åshild Vistnes van der Veen
TILSYNSERFARINGER Åshild Vistnes van der Veen 16.10.14 1 Fylkesmannen som Helsetilsynsloven 2: tilsynsmyndighet Fylkesmannen skal føre tilsyn med helse- og omsorgstjenesten i fylket og med alt helsepersonell
DetaljerOslo universitetssykehus HF
Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 17. mars 2010 Dato møte: 24. mars 2010 Saksbehandler: Direktør for kvalitet, pasientsikkerhet og kontinuerlig forbedring SAK 34/2010 INTERNREVISJONSPLAN
DetaljerStyresak Pasienthendelser og tilsynssaker i NLSH i 2014
Direktøren Styresak 4-15 Pasienthendelser og tilsynssaker i NLSH i 14 Saksbehandler: Terje Svendsen og Eystein Præsteng Larsen Saksnr.: /172 Dato: 6.2.15 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Ikke trykt vedlegg:
DetaljerAvviksbehandling Fra teori til praksis
Avviksbehandling Fra teori til praksis Elisabeth Arntzen Statens helsetilsyn 23. mai 2013 1 En god arbeidsplass - arbeidsglede Lykkes med oppgavene. Ajour med problemene. Gjøre forbedringer hele tiden.
DetaljerKan dere som ledere lære noe av tilsynsmyndighetene sin kunnskap og erfaringer. Solstrand 25.04.2016 Fylkeslege Helga Arianson
Kan dere som ledere lære noe av tilsynsmyndighetene sin kunnskap og erfaringer Solstrand 25.04.2016 Fylkeslege Helga Arianson 1 Min målsetting for dagen At dere forstår litt mer av : Styringssystem Faglig
DetaljerKvalitetsutvalget behandler hver sak individuelt, men ser i tillegg på sammenhenger og trender på klinikknivå og på tvers i foretaket.
Direktøren Styresak 86-14 Pasienthendelser og tilsynssaker pr. 31.8.14 NLSH HF Saksbehandler: Terje Svendsen og Eystein Præsteng Larsen Saksnr.: /172 Dato: 29.9.14 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Ikke
DetaljerMal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet
Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet (april 2008) 1 Innledning Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid innebærer at arbeidsgiver skal kartlegge farer og problemer og på
DetaljerDen nye meldeordningen
Den nye meldeordningen NSFLIS Fagkongress Stavanger 26.nov 2014 Den nye meldeordningen v/ Hans Ole Siljehaug, Anestesilege og rådgiver, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Ass fagdirektør Helse
DetaljerHVEM ER PASIENT- OPPLÆREREN. Jan Ole Bolsø Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring
HVEM ER PASIENT- OPPLÆREREN Jan Ole Bolsø Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring For få år siden var 80 prosent av aktiviteten ved våre sykehus knyttet til akutt medisinsk behandling.
DetaljerSikkerhetskultur. Fra måling til forbedring. Jens Chr. Rolfsen 301012
Fra måling til forbedring Jens Chr. Rolfsen Innhold Perspektiver på sikkerhet Rammeverk for vurdering av sikkerhetskultur Et praktisk eksempel Kultur og endringsevne 2 Perspektiver på sikkerhet Sikkerhet
DetaljerForskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten. Sundvollen Julie Wendelbo SFF/ USHT
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten Sundvollen 27.02.19 Julie Wendelbo SFF/ USHT Hvilken faktor Er viktigst??? Maher, Gustafson og Evans, 2004 og 2007 National Health
DetaljerDet biologiske prinsipp
Folkehelse Folkehelse er samfunnets helse Helse i alt vi gjør Health care is vital to all of us some of the time, but public health is vital to all of us all of the time Det biologiske prinsipp Vår hjerne
DetaljerBeslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.
Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken
DetaljerMelding av hendingar kvifor og korleis?
Melding av hendingar kvifor og korleis? NKK-møtet Solstrand, 9. mars 2016 Geir Sverre Braut Forskingsavdelinga, Helse Stavanger, SUS / HSH / UiS /Htil Innleiande merknader Kva er hendingar? Berre det uønskte?
DetaljerHvordan kan kvalitetsindikatorer Kunnskapsesenterets bidratilåovervåke nye PPT-mal pasientsikkerhet? Liv H. Rygh, seniorrådgiver, dr.
Hvordan kan kvalitetsindikatorer Kunnskapsesenterets bidratilåovervåke nye PPT-mal pasientsikkerhet? Liv H. Rygh, seniorrådgiver, dr. philos Hva er kvalitetsindikatorer? A measurable element that provides
DetaljerSaksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010. Saksbehandler: Anne Husebekk
Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010 HF Saksbehandler: Anne Husebekk Kvalitetsstrategi STYRESAK Innstilling til vedtak Styret vedtar kvalitetsstrategien
DetaljerRetningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser
Dok.id.: 1.2.2.2.13.0 Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede Utgave: 1.00 Skrevet av: VB Gjelder fra: 18.02.2013 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 1. Formål
DetaljerForsvarlige helsetjenester kan tilsyn bidra?
Forsvarlige helsetjenester kan tilsyn bidra? Oslo 15. oktober 2007 Fylkeslege Helga Arianson Fylkeslege Helga Arianson 1 Hva er tilsyn? Tilsyn er all aktivitet eller virkemiddelbruk som iverksettes for
DetaljerRegistrere melding og behandle registrerte meldinger 01.06. 15 09.07.2015 1
Registrere melding og behandle registrerte meldinger 01.06. 15 09.07.2015 1 Dagens agenda - Hva myndighetskrav sier om hensikten med å registrere meldinger - Registrere melding - Behandle melding - Organisering
DetaljerForskrift ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
Forskrift ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Hilde Skredtveit Moen, seniorrådgiver Kristiansand 220118 Foto: Stig Marlon Weston Agenda Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring
DetaljerMeldinger og tilsyn nasjonalt og internasjonalt. Jørgen Holmboe Prosjektleder Statens helsetilsyn
Meldinger og tilsyn nasjonalt og internasjonalt Jørgen Holmboe Prosjektleder Statens helsetilsyn Det begynte i Sverige Forveksling av legemiddel ved Mariasjukhuset i 1936 4 pasienter døde Januar 1937 kongelig
DetaljerStyresak Pasienthendelser, tilsyn og NPE-saker NLSH HF
Direktøren Styresak 68-2015 Pasienthendelser, tilsyn og NPE-saker 1.1-31.5 2015 NLSH HF Saksbehandler: Terje Svendsen og Eystein Præsteng Larsen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 05.06.2015 Dokumenter i saken:
DetaljerStyresak Pasienthendelser og tilsynssaker i 2013 NLSH HF
Direktøren Styresak -14 Pasienthendelser og tilsynssaker i 13 NLSH HF Saksbehandler: Terje Svendsen og Eystein Præsteng Larsen Saksnr.: /172 Dato: 6.2.14 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Ikke trykt vedlegg:
DetaljerVariasjon i helsetjenestene. De kloke valgene. Overdiagnostikk, overbehandling. «Choosing Wisely»
Variasjon i helsetjenestene Overdiagnostikk, overbehandling De kloke valgene «Choosing Wisely» Variasjon i helsetjenestene - Overdiagnostikk/behandling - Underdiagnostikk/behandling Norsk forening for
DetaljerKrav til ledelse og kvalitet
Krav til ledelse og kvalitet - forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Ny forskrift 1. januar 2017
DetaljerPasientsikkerhet og statistikk
Pasientsikkerhet og statistikk Hva viser statistikken vår? Ida Bukholm Medholdssaker i NPE Svikt i behandling Svikt i diagnostikk Infeksjon Vaksinasjon Unntaksbestemmelsen Svikt i pleie Informasjonssvikt
DetaljerLæring av hendelser og ulykker. Hvorfor er det så vanskelig i helsetjenesten
Læring av hendelser og ulykker Hvorfor er det så vanskelig i helsetjenesten Hvorfor er det så vanskelig Synet på ulykker helsetjeneste er uansett en risiko Samfunnet leter etter syndebukker Helsepersonellets
DetaljerUTFORDRINGER INTERNKONTROLL INTERNKONTROLL SOM SVAR KONTROLLKOMPONENTER KONTROLLMÅLSETTING. INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial)
UTFORDRINGER INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial) Stavanger april 2012 Olav Molven Virksomheten mangler en felles fremgangsmåte for å vurdere risiko og tilhørende (intern)kontroll. Virksomheten
DetaljerTilsyn i eldretjenesten hvor svikter det og hva kan dere gjøre bedre
Tilsyn i eldretjenesten hvor svikter det og hva kan dere gjøre bedre Lars E. Hanssen, direktør Statens helsetilsyn NSH-konferanse: Helsetjenester til eldre, 26. og 27.september 2011 1 Tilsyn med tjenester
DetaljerRISIKOANALYSE (Grovanalyse)
RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard NS 5814 er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,
DetaljerRISIKOANALYSE (Grovanalyse)
RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,
DetaljerArbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret
Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret Ida Øygard Haavardsholm Rådgiver/advokatfullmektig Avdeling for jus og arbeidsliv Rettslig
Detaljer30.10.2014 HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER UØNSKEDE HENDELSER ER EN DEL AV. Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt
HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt Rettslig ansvar - reaksjoner og straff Lovregulering av avvikshåndtering Rett og plikt til å melde
DetaljerKrav til ledelse og kvalitet
Krav til ledelse og kvalitet - ny forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Helse- og omsorgskonferansen i Hordaland 11 mai 2017 Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring
DetaljerGOD VIRKSOMHETSSTYRING. Helhetlig plan for virksomhetsstyring 2014
GOD VIRKSOMHETSSTYRING Helhetlig plan for virksomhetsstyring 2014 Hovedoppgavene som Sykehuset Innlandet HF skal legge til rette for, er å planlegge, organisere og fremme: Kjerneprosesser Pasientbehandling
DetaljerPASIENTKLAGER, PASIENTSKADER OG PASIENTSIKKERHET PÅ OPERASJONSAVDELINGEN
PASIENTKLAGER, PASIENTSKADER OG PASIENTSIKKERHET PÅ OPERASJONSAVDELINGEN Renata Norton Anestesisykepleier, Volvat Medisinske Senter Oslo Student, Master i Folkehelsevitenskap Universitet for Miljø og Biovitenskap
DetaljerFremragende behandling
St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Revidert 16.12.16 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge.
Detaljer«Fremtidens helsetjeneste i et samfunnsperspektiv.» KS Helseledersamling april 2019 Sverre B. Midthjell Seniorrådgiver, Helse Midt-Norge RHF
«Fremtidens helsetjeneste i et samfunnsperspektiv.» KS Helseledersamling - 25. april 2019 Sverre B. Midthjell Seniorrådgiver, Helse Midt-Norge RHF Offentlig helsevesen i verdenstoppen Ni utviklingstrekk
DetaljerEtter alle utredningene hvor ble det av samhandlingen?
Etter alle utredningene hvor ble det av samhandlingen? Jan Erik Nilsen Daglig leder/ overlege Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin Oslo universitetssykehus HF Om akuttmedisin - rapporter
DetaljerIntegrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology
Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,
DetaljerJournalanalyser for å avdekke pasientskader
Journalanalyser for å avdekke pasientskader Resultater fra journalundersøkelse på Akershus universitetssykehus i 2007 Pasientsikkerhetssjef Helge Svaar Pasientsikkerhetskonferansen 10.september 2008 Begreper
DetaljerFagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak. Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap
Fagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Viktig for fagutvikling Definere beste praksis (standardiserte behandlingsforløp)
DetaljerMedisinsk support og bedõmning på distans Lindholmen 25 oktober 2017 Tove Grøneng & Gerd Magna Wold.
Medisinsk support og bedõmning på distans Lindholmen 25 oktober 2017 Tove Grøneng & Gerd Magna Wold http://www.advancedmedicalsupport.com Senior start-up Etablert 2015, kun 5 personer ansatt 150 års erfaring
DetaljerPasientsikkerhet ved norske sykehus
Pasientsikkerhet ved norske sykehus Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt for å gi anbefalinger om framtidig meldesystem for utilsiktede hendelser i spesialisthelsetjenesten 1. Arbeidsgruppas mandat og
DetaljerHvordan ser pasientene oss?
Hvordan ser pasientene oss? Safio Bilqeyr Jimale og Arild Aambø Migrasjonshelse PMU 2018 Hva gruer du mest for når du skal til legen? Konsultasjonstiden strekker ikke til Legene ser bare det som er interessant
DetaljerHVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch
HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch 08.06.17 Implementering handler om å omsette kunnskap fra forskning til praksis. Flottorp et al. Implementeringsforskning: vitenskap for
DetaljerRoller og ansvar. Hva er behandlingsansvarlig og hva er en databehandler? Thea Rølsåsen, faglig prosjektleder
Roller og ansvar. Hva er behandlingsansvarlig og hva er en databehandler? Thea Rølsåsen, faglig prosjektleder Temaer: Hvorfor er roller og ansvar viktig? Behandlingsansvarlig Databehandler og forholdet
DetaljerLedelsens gjennomgang av kvalitets- og HMS -systemet ved St. Olavs Hospital HF 2009
Ledelsens gjennomgang av kvalitets- og HMS -systemet ved St. Olavs Hospital HF 2009 Formål Den øverste ledelsen ved foretaket går årlig gjennomorganisasjonens system for kvalitetsstyring for å sørge for
DetaljerHva er hemmeligheten med vellykket implementering?
Hva er hemmeligheten med vellykket implementering? Sjekkliste for organisatorisk beredskap Hege Andersen, PhD, Leder Kontinuerlig forbedring UNN HF Førsteamanuensis, Institutt for statsvitenskap, UiT Norges
DetaljerSlik tilsynet ser det
Slik tilsynet ser det Varselordning og undersøkelsesenhet tilsyn for sikrere tjenester og økt pasientsikkerhet Salem, Bergen 10. desember 2013 Heidi Merete Rudi, assisterende direktør Statens helsetilsyn
DetaljerLedelsesforskriften til bry, eller en strategi for pasientsikkerhet?
Ledelsesforskriften til bry, eller en strategi for pasientsikkerhet? Mars 2018 Fylkeslege Helga Arianson Pasientsikkerhet Hva er det for deg der du jobber? Hvorfor valgte dere å arbeide med de temaene
DetaljerEller: Åssen melde åssen lære åssen endre? Lars E Hanssen Statens helsetilsyn NSH 4. februar 2011
Meldinger etter spesialisthelsetjenesteloven 3-3 fra 1993 Eller: Åssen melde åssen lære åssen endre? Lars E Hanssen Statens helsetilsyn NSH 4. februar 2011 Legeforeningen og Sykepleierforbundet går mot
DetaljerStyresak /4 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for Dokument 3:2 ( ), informasjon
Møtedato: 14. desember 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 2.12.2016 Styresak 157-2016/4 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2015
DetaljerMelders hendelsesbeskrivelse: Under innleggelsen her har pas fått legemiddelet Selo-Zok (depot tbl) og ikke Metoprolol (tbl), som han vanligvis
Melders hendelsesbeskrivelse: Under innleggelsen her har pas fått legemiddelet Selo-Zok (depot tbl) og ikke Metoprolol (tbl), som han vanligvis bruker. 3 dager etter innleggelsen ble det oppdaget at disse
DetaljerHva er årsakene til alvorlige hendelser som er meldt i den nye meldeordningen?
Trondheim 26.september 2012 Hva er årsakene til alvorlige hendelser som er meldt i den nye meldeordningen? Øystein Flesland, seksjonsleder Bakgrunn for ny meldeordning Våre oppgaver Enkeltsvar Analyser
DetaljerN y ttige? For hvem? Fagdirektør Eldar Søreide, Stavanger universitetssjukehus
Gleder og utfordringer med meldesystemer får man gjort noe i eget hus? N y ttige? For hvem? Fagdirektør Eldar Søreide, Stavanger universitetssjukehus Lærende organisasjoner Hvorfor meldesystemer? Hva er
DetaljerPasientsikkerhet og kvalitet i lovverk (Holde orden i eget hus)
Pasientsikkerhet og kvalitet i lovverk (Holde orden i eget hus) Lasse Johnsen Høgskolelektor (jurist) Høgskolen i Østfold Seniorrådgiver Fylkesmannen i Østfold Oversikt! Litt fra nasjonale føringer Pasientsikkerhet
DetaljerStatlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten
Statlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten Kurs HMED4101/SYKVIT41314 «Kvalitet og pasientsikkerhet», Universitetet i Oslo 15. februar 2016 Ragnar Hermstad Avdelingsdirektør, avd. for spesialisthelsetjenester
DetaljerKompetanse i pasientopplæring
Kompetanse i pasientopplæring Perspektiv fra pasienter med erfaring fra pasientopplæring i hjertebehandling Dr. Margrét Hrönn Svavarsdóttir Førsteamanuensis NTNU Gjøvik, Seksjon for sykepleie og Universitet
DetaljerBEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF
BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre
DetaljerRegistrere melding og behandle registrerte meldinger
Registrere melding og behandle registrerte meldinger 09.05. 16 06.06.2016 1 Dagens agenda - Hva myndighetskrav sier om hensikten med å registrere meldinger - Registrere melding - Behandle melding - Organisering
DetaljerSamarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter?
Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter? 17.11.2017 Mette Haaland-Øverby (medforsker, NK LMH) Kari Fredriksen (leder for lærings- og mestringssenteret
DetaljerMagnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie. Østfold fylkesmøte 23.03.2011 Tonje Houg
Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie Østfold fylkesmøte 23.03.2011 Tonje Houg Kunnskapsmål Hva er Magnet? Hvorfor Magnet? Hvordan skal vi få det til? Om prosjektet Kort sagt
DetaljerTryggere helsetjenester hvordan kommer vi dit. Bjørn-Inge Larsen, Helsedirektør
Tryggere helsetjenester hvordan kommer vi dit Bjørn-Inge Larsen, Helsedirektør Pasientsikkerhetskonferansen 2010 2 Pasientsikkerhetskonferansen 2010 3 Pasientsikkerhetskonferansen 2010 4 Kompleksiteten
DetaljerKunnskapsesenterets nye PPT-mal
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kunnskapsbasert praksis - pasientsikkerhet og kvalitet Unni Krogstad, seniorforsker, dr. philos oktober 14 Hva betyr kunnskapsbasert? Pasientsikkerhet - hva vet vi om det?
DetaljerNasjonale føringer og tilsynserfaringer v/fagansvarlig Lena Nordås
Nasjonale føringer og tilsynserfaringer v/fagansvarlig Lena Nordås Nasjonale føringer og publikasjoner Tilsynserfaringer Oppsummering Spørsmål? Stortingsmeldinger Legemiddelmeldingen (St.meld.nr.18, 2004-2005)
DetaljerStyremøte 15. juni 2016 i Sørlandet sykehus HF. Styresak
Oppfølging Informasjon og kommunikasjon Tiltak for å ha styring og kontroll Etablere målsettinger og risikovurdere Styrings- og kontrollmiljø Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle
DetaljerTverrfaglig simulering i helsefagutdanningene Stine Gundrosen, Medisinsk SimulatorSenter
Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. Tverrfaglig simulering i helsefagutdanningene Stine Gundrosen, Medisinsk SimulatorSenter St. Olavs Hospital Klinikk for Anestesi- og
DetaljerSAKSFREMLEGG. Ledelsens gjennomgang av kvalitets- og HMS-systemet ved St. Olavs Hospital 2016
Sentral stab Fagavdelingen SAKSFREMLEGG Sak 15/17 Ledelsens gjennomgang av kvalitets- og HMS-systemet ved St. Olavs Hospital 2016 Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 16.02.2017 Saksansvarlig:
DetaljerLindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?
1 Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? Stein Kaasa Oslo University Hospital and University of Oslo 2 Professor Stein Kaasa 3 Where
DetaljerHva kan vi lære av uønskede hendelser og hvordan
Hva kan vi lære av uønskede hendelser og hvordan Hans-Petter Næss fagsjef Undersøkelsesenheten Statens helsetilsyn 3. november 2017, Hans-Petter Næss Foredrag av Statens helsetilsyn 1 Varselordningen 3-3a
DetaljerNoen meldeplikter (ikke uttømmende)
Meldeplikter Avgrenses mot opplysningsplikter for eksempel Hpl 32 og 33 Opplysningsplikt og meldeplikt fattes ofte som det samme. (i alle fall i daglig tale) varsel? Regner med at dere hadde noe om dette
DetaljerSamlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen.
1 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens
DetaljerStyret ved Vestre Viken HF 015/
Saksfremlegg Risikovurdering 3. tertial 2011 Dato Saksbehandler Direkte telefon Vår referanse Arkivkode 22.02.12 Jan Reidar Bergwitz-Larsen 913 67 503 Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 015/2012
DetaljerEt stykke igjen til likeverdige tjenester
Dagssamling Bærum DPS Asker kulturhus, 22. mai 2019 Et stykke igjen til likeverdige tjenester Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2017 2018, spesialisthelsetjenester til pasienter med psykisk lidelse
DetaljerVarsel og tilsyn etter alvorlige hendelser ledelse i vonde dager
Varsel og tilsyn etter alvorlige hendelser ledelse i vonde dager NSH lederkonferanse Kongressenteret 9. februar 2018 Assisterende direktør Heidi Merete Rudi, Statens helsetilsyn Statlige virkemidler Lover
DetaljerNasjonal faglig retningslinje og veileder om utredning av demenssykdom, medisinsk behandling og oppfølging av personer med demens og deres pårørende
Nasjonal faglig retningslinje og veileder om utredning av demenssykdom, medisinsk behandling og oppfølging av personer med demens og deres pårørende Oslo 12. mars 2014 Berit Kvalvaag Grønnestad Vedtak
Detaljer