Faglig forsvarlige helsetjenester sikkerhet, styring og involvering

Transkript

1 Faglig forsvarlige helsetjenester sikkerhet, styring og involvering Høstkonferansen i Telemark Vrådal 21. oktober 2016 Assisterende direktør Heidi Merete Rudi, Statens helsetilsyn

2 Statlige virkemidler Lover og forskrifter Finansiering Organisering Utdanning HOD Råd/veiledning Helse Nord RHF Helse Midt- Norge RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF

3 Helsetilsynets plass i helseforvaltningen 3

4 Tilsynsrollen iflg St meld nr 17 ( ) Tilsynsbegrepet i vid forstand: All aktivitet eller virkemiddelbruk som iverksettes for å følge opp et lovverks intensjoner Kjernen i tilsynsrollen: Konkret kontroll av etterlevelse av en norm fastsatt av Stortinget (undersøke, bedømme, reagere) Myndighetsutøvelse 4

5 Verdigrunnlag Tilsynsvirksomheten bygger på følgende verdigrunnlag: ethvert menneskes krav på integritet og rettssikkerhet barnevernstjenester til barnets beste likeverdige tjenester for alle åpenhet og forutsigbarhet i forvaltning og tjenester Statens helsetilsyn fører tilsyn med all helsetjeneste og helsepersonell Lover og forskrifter = samfunnets krav til tjenestene på vegne av brukerne 5

6 Forsvarlig virksomhet er å planlegge for gode tjenester ivaretar pasientsikkerheten avdekker og håndterer risiko involverer dem det gjelder 6

7 Kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid et ansvar for ledere på alle nivå fagfolk har høye standarder for hva de mener er god/god nok kvalitet arbeidet har vært drevet fram av og i fagmiljøene, etter hvert en sterkere organisatorisk forankring nasjonalt kvalitet et forhold mellom hvilken tjeneste som ytes og hva som forventes 7

8 Kravet til forsvarlig virksomhet den juridiske forankringen av etikken i fagene Spesialisthelsetjenesteloven 2-2. Plikt til forsvarlighet Helsetjenester som tilbys eller ytes i hht til denne loven skal være forsvarlige. Spesialisthelsetjenesten skal tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud 9. januar 2014 Foredrag Kunnskapssenteret 8

9 Krav til forsvarlig virksomhet 2 Helse og omsorgstjenesteloven 4-1: Helse og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter denne loven skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at: a) den enkelte pasient/bruker gis et helhetlig og koordinert ho-tilbud b) den enkelte gis et verdig tjenestetilbud c) tjenesten og personell blir i stand til å overholde sine plikter d) tilstrekkelig kompetanse sikres

10 Krav forsvarlig virksomhet 3 Helsepersonelloven 4: Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan ventes ut ifra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig 10

11 God praksis og forsvarlig virksomhet God praksis Forsvarlig praksis Uforsvarlig (ulovlig) virksomhet 11

12 Forsvarlighetskravet - todelt funksjon Ikke alle avvik fra god praksis gir uforsvarlig virksomhet.. 12

13 God praksis og forsvarlig virksomhet Fag kompetanse Organisering Prosedyrer/ fremgangsmåter Risiko håndtering Beredskap/ nødprosedyrer Overvåking/ feilvarsling Utstyr og materialer Bemanning 13

14 Forsvarlighetskravet - todelt funksjon Risikoanalyse Ikke alle avvik fra god praksis gir uforsvarlig virksomhet. Ledelsen og de ansatte må vite hvor det er risiko og svake punkter. 14

15 Internkontroll eget lovkrav Internkontroll skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med kravene i lovgivingen, jf helsetilsynsloven 3. Oppgaver og mål for virksomheten og utviklingsarbeidet Ansvars- og oppgavefordeling Tilgang til lover og forskrifter Nødvendige kunnskaper og ferdigheter, utnytting av medarbeidernes erfaringer Erfaringer fra pasienter og pårørende Oversikt over områder med fare for svikt Prosedyrer, inkludert korrigering av avvik Systematisk gjennomgang av internkontroll 15

16 Risikovurderinger - styring Hva er det vi gjør i vår virksomhet (oppgaver, prosesser) Hva av dette kan svikte/gå galt Når kan konsekvensene av svikt bli stor Hvilke tiltak må vi sette inn for å øke sikkerheten der risikoen er for stor Dvs. helt naturlige tankeprosesser for fagfolk men ledelsen må ta ansvaret for systematikken og implementeringen 16

17 Risikoanalyse av kreftbehandling 2009 Konsekvenser Utdypende definisjoner, se tabell 3 Katastrofal: Tap av liv. Svært alvorlig skade Høygradig invaliditet Svært alvorlig: Irreversibel helseskade. Tap av leveår. Prognosetap. Alvorlig: Reversibel helseskade. Uheldige belastninger. Moderate skader. Mindre alvorlig: Lettere, forbigående helseskade uten varig men - Diagnostikk Strålebehandling Kirurgi Radiologi Volum- kvalitet Infeksjoner - Patologi Henvisning Kompetanse Komplikasjoner Kommunikasjon Palliasjon Overbehandling Kontinuitet Pasient- Arbeidsmiljø informasjon Ikke alvorlig: Ingen påvist helseskade Svært usannsynlig (Sjeldnere enn hvert år) Usannsynlig Lite sannsynlig Sannsynlig Svært sannsynlig (ukentlig) Sannsynlighet for at hendelsen inntreffer i en region (RHF)

18 Pasientsikkerhet Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser God pasientsikkerhet innebærer å lære av uønskede hendelser og aktivt forebygge at de gjentar seg. Strukturer og kultur i tjenesten 18

19 Pasientsikkerhetskultur En kultur preget av åpenhet og sikkerhetstenkning Felles ønske om å forstå hvordan brukerne kan få best mulige tjenester innenfor de eksisterende rammene og uten unødige skader Kontinuerlig vurdering og diskusjon: hvordan er tjenestene våre egentlig, hvordan kan det bli tryggest mulig Prosedyrer er ikke nok! de må også samsvare med praksis Når sikkerhet er en naturlig del av alle faglige vurderinger og diskuteres i kollegiet, snakker vi om en sikkerhetskultur 19

20 Når noe går galt Erkjennelse åpenhet og aksept Hva har skjedd sammen vet personell og pasient/bruker Hvordan kunne det skje - tilretteleggelsen Hvordan skal vi øke sikkerheten for at det ikke skjer igjen - tiltak IKKE hvem har gjort feil syndebukkjakt øker ikke sikkerhet og kvalitet tvert om! Avvikshåndteringen skal skape ENDRING 20

21 Tjenester av god kvalitet kjennetegnes av at de er virkningsfulle (f.x fører til en helsegevinst) trygge og sikre (unngår uønskede hendelser) involverer brukerne og gir dem innflytelse er samordnet og preget av kontinuitet utnytter ressursene på en god måte er tilgjengelige og rettferdig fordelt 21

22 Pasientens/brukerens tjeneste med meg, ikke om meg Godheten i tjenesten defineres like mye av brukeren som av fagfolk! 22

23 Brukernes krav og forventninger Resultat av behandlingen Fravær av uønskede hendelser eller skader Ventetid Geografisk nærhet til tjenestene Valgmuligheter Informasjon Mulighet for medvirkning Helse- og omsorgspersonellets oppførsel Andre forhold relatert til service 23

24 Morderiske krav anorektisk støtte. Ukjent om forventninger fra overordnet

25 men størst blant dem er kompetansen. Fritt etter Paulus første brev til Kor. 13,13 (Det nye testamentet)

26 Lykke til og takk for meg