FORSVARLIGHET - (Leder)ansvar og myndighet ALNSF Lederseminar 31. august 2018

Transkript

1 FORSVARLIGHET - (Leder)ansvar og myndighet ALNSF Lederseminar 31. august 2018 Øyvind Nordbø, spesialrådgiver NSF Fag- og helsepolitisk avdeling

2 VILKÅR FOR LEDELSE OG ORGANSIERING Resultatmål Verneombud RAMMER RELASJONER Overenskomster Overordnede Medarbeidere og avtaler KOMPETANSE hos LEDER Mandat: Ledelsesoppgaver og ansvar Lover og Økonomiske og Lederkollegaer Pasienter forskrifter fysiske rammer Styringsprinsipper Politiske føringer Befolkningen TV/HTV Verdigrunnlag Faglige standarder

3 Faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp Helsepersonelloven 4 Forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig..

4 Helsepersonelloven 16.Organisering av virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester Virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter.

5 Spesialisthelsetjenesteloven 2-2.Plikt til forsvarlighet Helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til denne loven skal være forsvarlige. Spesialisthelsetjenesten skal tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud.

6

7 ..kjent med risiko i egen virksomhet; «Tydeliggjøring av virksomhetens ansvar for oppfølging av alvorlige hendelser som ledd i risikostyring» «Ledere på de forskjellige nivåer i organisasjonen har ansvar for å sikre at helsehjelpen er i tråd med lovgivningen. Det innebærer at rammebetingelsene må være slik at det er mulig å oppfylle kravene som følger av det personlige ansvaret. Ansvarsområdet til den enkelte leder må ikke ha et større omfang enn at vedkommende har mulighet til å følge opp». (Kvalitet og pasientsikkerhet 2015; Meld. St 13 ( ) s. 19)

8 Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten 10. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 20. desember 2002 nr om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten

9 Myndighet til å lede; - sikre virkningsfulle og trygge sykepleietjenester

10 «Legemiddelgjennomgang ved sykehjem; 78 % i et fylke og 18 % i et annet fylke.» «Trombolysebehandling innen 40 minutter: 30% av pasientene på ett sykehus og 80 % av pasientene på et annet» STORE «UØNSKEDE» VARIASJONER Rammevilkårene, handlingsrommet, ledelse og tjenestekvalitet, osv (både i kommuner og sykehus)

11 Faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp et utgangspunkt Forsvarlighets -kravet har en dobbel funksjon: - en rettesnor for tjenesten - viser til normer som beskriver hvordan tjenestene bør være. Disse normene utgjør kjernen i forsvarlighetskravet og kan betegnes som god praksis. Normene danner utgangspunkt for å fastlegge hvor grensen mot det uforsvarlige går. Mellom god praksis og forsvarlighetskravets nedre grense, vil det være rom for at kommunen kan utøve skjønn. Det følger imidlertid av forsvarlighetskravet at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang.

12 Helse Bergen: hver tredje pasient i ernæringsmessig risiko Ahus; 47% av eldre pasienter i ernæringsmessig risiko OUS; 57 % av eldre pasienter klassifisert som underernært (Jf. Aftenposten lørdag 21. januar 2017)

13 Pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender ( ): Infeksjoner og skader; GTT målinger: Andel pasientopphold (%) med minst en skade (kategori E - I) UVI 1,8 1,9 Legemiddelrelatert skade 2,2 2,4 Postoperativ sårinfeksjon 1,8 1,4 Kirurgisk komplikasjon 2,0 1,5 Annen infeksjon 1,4 1,7 Nedre luftveisinfeksjon 1,4 1,3 Reoperasjon 0,8 0,7 Blødning 1,1 0,8 Trykksår 0,7 0,9 Postoperativ blødning 0,9 0,7 Øvrige skader 0,5 0,2 Fallskader 0,5 0,8 13,9% (2016) 1 av 7 pasienter

14

15 Olav Molven (2016): kap Kravet om at hjelpen skal være omsorgsfull - preget av respekt, innlevelse, omtanke og vennlighet. - opptre på en måte som ivaretar pasientens verdighet og behov for trygghet. - møtt med vanlig god folkeskikk, også om de opptrer på en spesiell måte; er provoserende eller beruset. - det forventes at helsepersonell ikke uten god grunn handler i strid med etiske retningslinjer som deres egen yrkesorganisasjon har laget om holdninger og atferd. - I kravet er det en moralsk dimensjon knyttet til å være en profesjonell hjelper.

16 Sammenheng mellom pasientsikkerhet og arbeidsmiljø: «Et arbeidsmiljø med gode relasjoner mellom personalgrupper og et velutviklet teamarbeid fører sannsynligvis til bedre og sikrere helsetjenester.» «Det er derfor god grunn til i større grad å integrere arbeidet med arbeidsmiljø og pasientsikkerhet i helsetjenesten og vurdere å ta med begge disse perspektivene i en risikoeller hendelsesanalyse»

17 Sikkerhetskultur Informasjon blir holdt skjult budbringere blir skutt Ingen tar ansvar Brobygging er ikke anerkjent Feil bortforklares Nei takk til nye ideer sikkerhet er bortkastet tid fryktelig med alle disse hendelsene vi har systemer for å håndtere dette vi er på vakt overfor risiko Informasjon innhentes aktivt Trening av budbringere Ansvar tas og deles Brobygging verdsettes Hendelser ses i systemperspektiv Nye ideer er velkomne sikkerhet er integrert i alt vi gjør Patologisk Reaktiv Byråkratisk Proaktiv Generativ Fritt etter Diane Parker Patient safety, NPSA, UK 2006

18 ForBedring 2018 ( medarbeidere): (svarprosent (75,6 79%)) ForBedring kartlegger arbeidsmiljø og pasientsikkerhetskultur: Engasjement, 6 spørsmål (spm.) Teamarbeidsklima, 5 spm. Arbeidsforhold, 3 spm. Sikkerhetsklima, 6 spm. Konflikter, spm. Opplevd lederatferd, 4 spm. Fysisk miljø, 8 spm. Oppfølging, 2 spm. 1 3 Undersøkelse Analyse og benchmark Dialog om resultater 2 4 Handlings-plan 5 Vurdering av effekt av tiltak

19 «øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves».. Norske sykehus er underlagt mellom 36 og 47 lover/ forskrifter som skal sikre faglig forsvarlig helsetjeneste av god kvalitet. Kommunale virksomheter xx Implementering overlatt til virksomhetene (egenkontroll). Håndhevelse av myndighetskravene skjer via tilsyn. Det avdekkes stadig avvik Det er å anta at ikke alle virksomheter har godt nok utviklede systemer for internkontroll. (jf. rapport fra Statens helsetilsyn, 2012)

20

21

22