FORSVARLIGHET; Om faglig kompetent og omsorgsfull sykepleie. NSF Lederkonferanse Kongsberg Øyvind Nordbø, NSF Fag- og helsepolitisk avdeling

Transkript

1 FORSVARLIGHET; Om faglig kompetent og omsorgsfull sykepleie NSF Lederkonferanse Kongsberg Øyvind Nordbø, NSF Fag- og helsepolitisk avdeling

2 Faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp et utgangspunkt Forsvarlighets -kravet har en dobbel funksjon: - en rettesnor for tjenesten - viser til normer som beskriver hvordan tjenestene bør være. Disse normene utgjør kjernen i forsvarlighetskravet og kan betegnes som god praksis. Normene danner utgangspunkt for å fastlegge hvor grensen mot det uforsvarlige går. Mellom god praksis og forsvarlighetskravets nedre grense, vil det være rom for at kommunen kan utøve skjønn. Det følger imidlertid av forsvarlighetskravet at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang.

3

4 Lover/forskrifter om forsvarlighet; Pasient- og brukerrettighetsloven (PBRL) Kommune- og omsorgstjenesteloven (KOTL) Spesialisthelsetjenesteloven (SHTL) Helsepersonell loven (HPL)

5 PBRL 2-1a: Rett til nødvendig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste: Pasient og bruker har rett til øyeblikkelig hjelp fra kommunen, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-5. Pasient og bruker har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Pasient og bruker har rett til et verdig tjenestetilbud i samsvar med helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 første ledd, bokstav b. (HOTL 4-1 :«den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud»)

6 PBRL 2-1a: Rett til nødvendig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste Henvisningen til helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 viser at retten til et verdig tjenestetilbud faller inn under, og er en del av, det generelle forsvarlighetskravet. Et tjenestetilbud som ikke oppfyller grunnleggende verdighetskrav, vil heller ikke kunne oppfattes som et forsvarlig tjenestetilbud.

7 HPL; Kap. 2. Krav til helsepersonells yrkesutøvelse 4. Forsvarlighet «Noen pasientgrupper vil større grad enn andre være prisgitt helsepersonellets behandling og pleie, og for personellgrupper som er i befatning med disse pasientgruppene det vil det kunne kreves at det utvises en særlig respekt og omsorg for at helsehjelpen skal vurderes som omsorgsfull. Kravet kan også ses i sammenheng med helse- og omsorgstjenestens plikt til å tilrettelegge for et verdig tjenestetilbud, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 første ledd bokstav b) og pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a tredje ledd»

8 Olav Molven (2016): kap Kravet om at hjelpen skal være omsorgsfull - preget av respekt, innlevelse, omtanke og vennlighet. - opptre på en måte som ivaretar pasientens verdighet og behov for trygghet. - møtt med vanlig god folkeskikk, også om de opptrer på en spesiell måte; er provoserende eller beruset. - det forventes at helsepersonell ikke uten god grunn handler i strid med etiske retningslinjer som deres egen yrkesorganisasjon har laget om holdninger og atferd. - I kravet er det en moralsk dimensjon knyttet til å være en profesjonell hjelper.

9

10

11 Helse Bergen: hver tredje pasient i ernæringsmessig risiko Ahus; 47% av eldre pasienter i ernæringsmessig risiko OUS; 57 % av eldre pasienter klassifisert som underernært (Jf. Aftenposten lørdag 21. januar 2017)

12 Marit Storli,, O. Ingebrigtsen, S. Nakrem (2016)

13 - Fall; den hyppigste ulykkestypen blant eldre mennesker; Hoftebrudd utgjør den vanligste årsaken til innl. på kir-ortoped.avd. (9000 h brudd i Norge/år) - Nesten 1 av 5 pasienter får trykksår. - Mangelfull ernæring muskelmasse forsvinner - En av syv som får urinveisinfeksjon i sykehjem dør. - Forskning viser at hvert 10. dødsfall pga luftveisinfeksjoner i sykehjem skyldes mangelfull munnhygiene

14 Pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender ( ): Infeksjoner og skader; GTT målinger: Andel pasientopphold (%) med minst en skade (kategori E - I) UVI 1,8 1,9 Legemiddelrelatert skade 2,2 2,4 Postoperativ sårinfeksjon 1,8 1,4 Kirurgisk komplikasjon 2,0 1,5 Annen infeksjon 1,4 1,7 Nedre luftveisinfeksjon 1,4 1,3 Reoperasjon 0,8 0,7 Blødning 1,1 0,8 Trykksår 0,7 0,9 Postoperativ blødning 0,9 0,7 Øvrige skader 0,5 0,2 13,9% (2016)

15

16 Myndighet til å lede; - sikre virkningsfulle og trygge sykepleietjenester

17 Sikkerhetskultur Informasjon blir holdt skjult budbringere blir skutt Ingen tar ansvar Brobygging er ikke anerkjent Feil bortforklares Nei takk til nye ideer sikkerhet er bortkastet tid fryktelig med alle disse hendelsene vi har systemer for å håndtere dette vi er på vakt overfor risiko Informasjon innhentes aktivt Trening av budbringere Ansvar tas og deles Brobygging verdsettes Hendelser ses i systemperspektiv Nye ideer er velkomne sikkerhet er integrert i alt vi gjør Patologisk Reaktiv Byråkratisk Proaktiv Generativ Fritt etter Diane Parker Patient safety, NPSA, UK 2006

18

19 Sammenheng mellom pasientsikkerhet og arbeidsmiljø: Helsetjenesten har til nå ofte håndtert arbeid med hhv pasientsikkerhet og arbeidsmiljø hver for seg. Forskning viser imidlertid at pasientsikkerhet henger sammen med arbeidsmiljøet. Et arbeidsmiljø med gode relasjoner mellom personalgrupper og et velutviklet teamarbeid fører sannsynligvis til bedre og sikrere helsetjenester. Det er derfor god grunn til i større grad å integrere arbeidet med arbeidsmiljø og pasientsikkerhet i helsetjenesten og vurdere å ta med begge disse perspektivene i en risiko- eller hendelsesanalyse

20

21

22