Samarbeid skole og bedrift mange erfaringer i mange rom januar 2011 Merethe Frøyland, Naturfagsenteret

Transkript

1 Samarbeid skole og bedrift mange erfaringer i mange rom januar 2011 Merethe Frøyland, Naturfagsenteret

2 Hvilke forventninger har du? Skriv på det utdelte arket: Navn Institusjon (bedrift eller skole) Hvilke forventninger har du til samlingen? Bedriftsansatt: Hvilke type skolebesøk har dere hatt i bedriften? Lærer: Hvordan/hvor ofte tar du i bruk bedriftsbesøk i din undervisning?

3 Tenk par - del Hvorfor skal skolene besøke bedriftene? Hvorfor skal skoleelever komme til din bedrift? Fin øvelse for å få elever som ikke prater til å bli aktive i timene

4 Mål med samlingen Deltakerne skal få et teoretisk rammeverk for samarbeid mellom skole og bedrift Starte på en skisse til et undervisningsopplegg

5 Mine kilder Boka: Mange erfaringer i mange rom Forskningsprosjekt Samarbeid skole og museum Forskningsprosjekt Bruk av felt i geofagundervisningen

6 Agenda DAG 1: Teoretisk gjennomgang: Hvorfor variert undervisning? Hvorfor mange læringsarena? Undervisningsmodell: Hvordan planlegge egen undervisning? DAG 2: Forts.: Hvordan planlegge egen undervisning? Andres erfaringer med samarbeid

7 Hvilket læringsmiljø skaper dere? To ulike læringsmiljø Den travle bryggen Seiling på det åpne hav Tina Blyth 2006

8 Den travle bryggen Mye aktivitet Målrettet Flytte stoff fra et sted til et annet Ikke mange variabler Lite avgjørelser og problemløsning

9 Seiling på åpent hav Mye aktivitet Målrettet: prøver å komme til et sted Mange variabler Mange problem som må identifiseres underveis Mange avgjørelser og problemløsninger underveis Flere veier fram til målet

10 Eksempler på aktiviteter Travel brygge: elevene skal lære seg definisjonen på mineraler og bergarter og forskjellen på de tre ulike bergartsprosessene Seiling på åpent hav: elevene får i oppgave å gå ut i felt og beskrive noen av de geologiske prosessene som har formet området, basert på de mineraler og bergarter de finner.

11 Hvilke læringsmiljø dyrker fram forståelse? Mange ulike erfaringer med å ta i bruk kunnskap Grunnleggende faglig kunnskap

12 En slik undervisning inneholder En tydelig lærer som: vet hvor hun skal målet ser flere veier fram til målet veileder elevene underveis hjelper elevene til å finne sine svar bistår elevene, slik at de tør å tenke selv bygger elevers selvtillit på egne meninger støtter elevers kreativitet SAMTIDIG, må læreren sørge for at: elevene stadig får faglige påfyll arbeidet eleven gjennomføree er med på å bygge elevens faglige forståelse undervisningen veksler mellom seiling og bryggearbeid

13 som gir elevene mange erfaringer i mange rom Argument: Vi har mange informasjonskanaler Howard Gardner Argument: Det er ikke det samme hvor læringen skjer konteksten har betydning

14 Hvordan stille de gode spørsmål?..som ikke har rett/galt svar..som skaper refleksjon..og som er faglig relevant

15 Gruppearbeid: Om å motivere og inkludere alle QUEST = Questions for: Understanding, Exploring, Seeing and Thinking Ulike perspektiver på objekter/tema: Filosofisk Estetisk Eksperimentelt Logisk/kvantitativt Fortellende Tre prinsipper: Undersøkelser (ingen rett/galt svar) For alle aldre Fremme deltakers egen refleksjon

16 Oppsummering Kan dette brukes? Hvordan gå herfra og til det faglige? Eksempler på overførbare spørsmål? Et eksempel: Historien om steinen og hvor overførbar den ble: Ufarliggjorde temaet Skapte interesse Kunne knyttes til geofaglige stoff

17

18 ..minner om at elevene skal få.. mange erfaringer i mange rom Argument: Vi har mange informasjonskanaler Howard Gardner Argument: Det er ikke det samme hvor læringen skjer konteksten har betydning

19 Hvorfor mange erfaringer?

20 HVORDAN lærer vi? Howard Earl Gardner, Amerikansk psykolog Framsatte teorien om mange intelligenser Sagt på en annen måte: vi har mange informasjonskanaler

21 Mange informasjonskanaler Mange intelligenser, Gardner, 1999 ABC 123 Språklig Logisk-matematisk Visuell-romlig Musikalsk Kroppslig Naturalistisk Interpersonlig Intrapersonlig

22 Hva betyr det for undervisningen? OBS: Intelligens er ikke det samme som læringsstiler Antallet er ikke viktig, MEN: at det er flere enn en at de er likestilt og at vi er forskjellige sammensatt Det betyr variert undervisning FORDI: nå alle elevene utfordre alle alle blir både utfordret og opplever mestring alle får flere erfaringer innenfor samme tema

23 Hvorfor mange rom?

24 Hovedpoeng: Det er ikke likegyldig HVOR man underviser Konteksten, sammenhengen kunnskapen blir satt inn i er også viktig

25 Begrunnelse 1: Mer autentisk undervisning Behov for ny læreplan i naturfag: mer fokus på prosessene rundt vitenskapen hvordan forskere arbeider og hvordan kunnskap blir til. Undervisningen må bli mer autentisk Bruk av arena utenfor skolen koble skolekunnskap og virkelig liv mer autentiske erfaringer = K06? KONKLUSJON: bedriftene har en sentral rolle å spille Braund, M og Reiss, M (2006): Towards a more Authentic Science Curriculum: The contribution of out-of-school learning. International. Journal of Science Education, V28, N12,

26 Begrunnelse 2: Eksplisitt og implisitt kunnskap Teoretisk kunnskap og erfaringsbasert kunnskap lagres ulike steder i hjernen Den erfaringsbaserte kunnskapen bruker vi til daglig den første vi tyr til er mer hardfør er ofte styrt av følelser og motivasjon lagres som bilder av situasjonen konteksten er derfor viktig Skolen gir oss fakta og teorier (ofte løsrevet fra sammenheng) eksplisitt kunnskap Livet utenfor skolen gir oss erfaringer satt i sammenheng implisitt kunnskap Vi behøver både eksplisitt og implisitt kunnskap for å forstå Utfordring til skolen er å koble eksplisitt og implisitt erfaring UT av klasserommet Bjørklund, 2008: Från novis till Expert... Doktoravhandling fra Lindkøpings universitet

27 Et eksempel: Identifisering av plante Hva fokuserte læreren på? Lærer underviste elevene hvordan de kunne gjenkjenne en plante ved hjelp av detaljer på planten (den riktige teoretisk identifiseringen eksplisitt kunnskap) Selv gjenkjente han planten med å se på miljøet rundt implisitt kunnskap Hva kunne han fokusert på? Han kunne undervist elevene den teoretiske identifiseringen inne i klasserommet Og satt ord på sin implisitte kunnskapen ute i felt Elevenes erfaring med at planten ikke alltid hadde alle de karakteristiske egenskapene at teoretisk kunnskap har sine begrensninger

28 Å skifte læringsrom..setter kunnskapen inn i nye sammenhenger..bryter de sosiale rollene i klassen..endrer dialogene..gir andre erfaringer..bygger både eksplisitt og implisitt kunnskap

29 Men forutsetter..grundig forarbeid og etterarbeid (en tredeling)..at elevene er aktive dvs mer enn ekskursjon, mer enn bedriftsbesøk før sommerferien et besøk/en tur som er med på å bidra til elevenes forståelse

30

31 Målet er å bidra til at elevene forstår Læring er forståelse og ikke repetisjon Læring tar tid Konsentrere rundt et tema og gå i dybden Bruke flere virkemidler i flere læringsmiljø

32 Å forstå er for eksempel: å kunne forklare å finne bevis og eksempler å kunne generalisere å kunne overføre å komme med analoger å presentere temaet på en ny måte

33 Å forstå innebærer å forstå et kunnskapsområde (kunnskap) å forstå metodene som ble brukt for å komme fram til kunnskapen (metode) å forstå meningen med kunnskapen og hva den har å gjøre med deg (hensikt) å forstå hvordan du skal formidle kunnskapen videre til andre (form) Ulike grader av forståelse I begynnelsen da du ble presentert for kunnskapsområdet, før du hadde gjort noen erfaringer, hadde du en naiv forståelse, en ureflektert forståelse. Etter hvert som du gjorde deg noen erfaringer, ble kjent med kunnskapsområdet, ble din forståelse lik en nybegynners forståelse. Med mer erfaring og veiledning når forståelsen din et lærlingnivå. Til slutt kan du bruke forståelsen i ukjente situasjoner, og den har blitt en del av deg. Da har du nådd en mesters forståelse.

34 MEN ingen når et punkt der han eller hun forstår alt det er å forstå om et bestemt emne.

35

36 Hvordan planlegge en slik undervisning?

37 En pedagogisk tilnærming Teaching for understanding (TfU) MÅL: å forstå

38 Teaching for Understanding (TfU) 1. Genererende tema/rike tema (Generative Topics) 2. Mål for forståelse (Understanding Goals) 3. Demonstrasjoner av forståelse (Performance of Understanding) 4. Løpende vurdering (Ongoing Assessment) Gode spørsmål Hva skal eleven forstå? Hvordan skal du hjelpe eleven til å forstå? Hvordan vet du at eleven forstår? Kan elevene gjennomføre aktiviteten uten å forstå?

39 1. Valg av rike/genererende tema Sentralt for faget (K06) og bedriften Interessant for eleven og deg Emnet er mulig å gjøre tilgjengelig for elever ved hjelp av mange og varierte virkemidler Sørger for flere mulige koblinger til elevens tidligere erfaringer. Motiverende MI-teorien Ausubel: finn ut hva barn kan og undervis derfra

40 ..eksempel på et rikt tema Hvordan ser verdenskartet ut? - Geografi Hvor finnes vulkaner og hvorfor? - Vulkanologi Vitenskapsmannen Alfred Wegener - Vitenskapshistorie Klimaendringer gjennom tiden - Metrologi Hvor er det jordskjelv og hvorfor? Spor etter aktivitet knyttet til platetektonikk i ditt lokale miljø? Kartlegging av havbunnen - Geofysikk Hvorfor vulkaner og jordskjelv? (Platetektonikk) Hvordan blir fjell til? - Strukturgeologi Fossilers utbredelse - Paleontologi Dyr og planters utvikling - Evolusjon Jorda er i stadig endring - Geologi Hvordan ble teorien om platetektonikk til? - Vitenskapsteori

41 Gruppearbeid med partner Velg et tema Er det relevant for skole og bedriften? Er det rikt/genererende? I tilfelle, hvordan?

42 2. Mål - hva skal eleven forstå? Målene kan utrykkes gjennom påstander eller spørsmål Utsagn som elevene skal.. Åpne spørsmål som kan stilles direkte til elevene Lettere å engasjere elever i spørsmål MEN Påstander er ofte de mest tydelige Dette punktet må man stadig komme tilbake til er det sammenheng mellom mål og aktiviteter?

43 Ulike type mål Målene kan formuleres slik at man kommer tilbake til dem gjennom hele prosjektet slike kalles throughlines. Andre kan være formulert mer detaljert, og elevene når dem etter hvert gjennom prosjektet.

44 Målene: skal være tydelige og klart formulert. kan presenteres for andre (elever, foreldre etc.) kan være flere for å vise hvordan ulike delemner henger sammen med hovedemnet. skal være sentrale i forhold til emnet representerer det elevene må forstå for å kunne gå dypere inn i materien dekker det grunnleggende innenfor temaet skal hjelpe elev og lærer til å være fokusert og ikke drive med ting som er perifere i forhold til hovedemnet.

45 Et sluttprodukt Kanskje kan målet være formulert som et sluttprodukt som elevene skal fremføre?

46 Elever som ressurs: Jakten på skadedyr

47 Gruppearbeid med partner Ta utgangspunkt i temaet dere har valgt og diskuter: Hva ønsker dere at elevene forstår etter at dere er ferdige med undervisningen? Formuler minst et læringsmål (dette behøver ikke være det/de endelige det tar tid å utarbeide gode læringsmål) Tenk på følgende: Hva skal elevene forstå når dere er ferdige med opplegget? Kan elevene forstå målene? Er de målbare? Dekker de temaet Bruk gjerne tankekart

48 Gruppearbeid med andre grupper Gå sammen med en annen gruppe. Presenter tema og målene for hverandre: Hvorfor har dere valgt det temaet Hvordan er det genererende? Dekker målene det dere ønsker eleven skal ta med seg når prosjektet er slutt?