Hva vet vi om vitensentrenes betydning for faglig formidling og rekruttering? Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva vet vi om vitensentrenes betydning for faglig formidling og rekruttering? Merethe Frøyland Naturfagsenteret"

Transkript

1 Hva vet vi om vitensentrenes betydning for faglig formidling og rekruttering? Merethe Frøyland Naturfagsenteret

2 Vi mener at: Vitensentres betydningen er STOR tar opp naturvitenskapelig tema i en samfunnsaktuell sammenheng gir ikke svaret med engang, men lar publikum erfare det engasjerer og involverer publikum er tilgjengelig både i skole og fritid (foreldre betyr mye for barn og unges valg og læring) fokuserer på lek Lek er kongeveien til læring F. Frøbel, 1826

3 Er meninger = funn? Argumentene om vitensentre og rekruttering om vitensentre og formidling Innfrir vitensentrene?

4 Rekruttering - utfordring Unge velger bort naturfagene De tror på vitenskapen Er interessert i vitenskap MEN det er ikke noe for dem som yrke Sjøberg og Schreiner (2008): Young people, science and Technology. Attitudes, values, interests and possible recruitment. Selected results from recent research

5 Meninger om rekrutteringsproblematikken Ross, Lakin and Callaghan (2004): Teaching secondary science.

6 Vitensentre viktige for skolen Behov for ny læreplan i naturfag: mer fokus på prosessene rundt vitenskapen hvordan forskere arbeider og hvordan kunnskap blir til. Naturfagundervisningen må bli mer autentisk Bruk av arena utenfor skolen koble skolekunnskap og virkelig liv mer autentiske erfaringer = K06? KONKLUSJON: Vitensentre har en sentral rolle å spille Braund, M og Reiss, M (2006): Towards a more Authentic Science Curriculum: The contribution of out-of-school learning. International. Journal of Science Education, V28, N12,

7 Vitensentre - viktig læringsteoretisk Fakta og erfaring lagres ulike steder i hjernen Skolen gir oss fakta og teorier løsrevet fra sammenheng eksplisitt kunnskap Livet utenfor skolen gir oss erfaringer satt i sammenheng implisitt kunnskap Det er den erfaringsbaserte kunnskapen vi bruker til daglig Den erfaringsbaserte kunnskapen er ofte styrt av følelser og motivasjon Utfordring til skolen er å koble eksplisitt og implisitt erfaring KONKLUSJON: Vitensentre setter naturvitenskapelige tema i sammenheng Bjørklund, 2008: Från novis till Expert... Doktoravhandling fra Lindkøpings universitet

8 Jærmuseet: implisitt kunnskap

9 Funn viser at: Læring skjer på vitensenter Generelle funn: Helt klart et læringspotensialet Det kan være forskjell på type lek og utbytte Barn i 3-7 års alderen oppnådde høyere kognitive nivå når utstillingene inviterer til utforskning sammenlignet med utstillinger som inviterer til utenatlæring, fantasi og late som lek etc Rennie, L. (2007): Learning science outside of school. Abell, S.K. og Lederman, N.G. (red): Handbook of Research on Science Learning.

10 Funn viser at: Skolen bruker vitensenterne Tilbud til skolene Tar i mot skoleklasser. Reiser ut til skoler (eks: Vilvite og NordNorsk vitensenter) Utvikler læremateriell. Gjennomfører kurs for lærere. Undersøkelser viser at lærere oppfatter vitensentre som deres filosofiske hjem og at de lar seg inspirere til: å bruke mer hands on å fokusere mer på studentens behov å fokuserer mer på oppgaver som er undersøkende (Honeyman 1998).

11 Innlandet vitensenter: lærere blir inspirert

12 Funn viser at: Usynlige elever blir synlige Når fram til de tause elevene Eks fra Gjøvik Flere dokumenterer at de usynlige elevene blir synlige når klasser beveger seg ut av klasserommet Jorde, A. (2003): Lutvann-undersøkelsen. En case-studie om uteskolens didaktikk. Delrapport 2: En undersøkelse av innhold og metoder i uteskolen på Lutvann skole

13 Funn viser at: Ungdom liker vitensentre Unge har registrert vitensentre som et viktig tiltak (Sjøberg og Schreiner, 2008) Av 11 mulige naturfaglige undervisningsformer mener unge at Vitensentre mest morsomme nr. 5 når det gjelder læringsutbytte. (Braund og Reiss, 2006) De unge får aha-opplevelser fra utstillinger om kropp, dramatisk fysikk og vitenskapens grenseland (Quistgaard 2006)

14 Vi vet at: Vitensentre er et tilbud i fritiden Gir et variert tilbud Fint eksempel fra Teknisk Museum Forskerfabrikken i Grenland

15 Ser det bare lyst ut? 1. Skjer det alltid læring? 2. Er vitensenterbesøk sentrale for skolen? 3. Klarer vitensentrene å formidle et autentisk bilde av naturvitenskapen? 4. Er vitensentrene viktige for unges valg?

16 1. Funn viser Læring - Ingen automatikk Flere undersøkelser viser at: Det skjer ikke alltid Noen ganger lærer publikum andre ting enn det de ansatte hadde tenkt Noen ganger tar det tid før læring skjer - læringsutbytte modnes med tiden Rennie, L. (2007): Learning science outside of school. In Abell, S.K. and Lederman, N.G. (eds): Handbook of Research on Science Learning, p

17 2. Funn viser: hva et godt samarbeid med skole er Følgende gir et bra læringsutbytte Bruker oppgaver eller aktiviteter som bare kan gjennomføres på vitensenteret. Oppgaver som løses sammen med andre elever. Undervisning på vitensenteret kobles tett til skoleundervisningen. Kvaliteten på undervisningsoppleggene: Ikke valgfri oppgaver Begrenset valgfri oppgaver Helt valgfri oppgaver Begrenset valgfri oppgaver fungerer best Bamberger, Y. og Tal, T. (2007): Learning in a personal-context: levels og choice in a freechoice learning environment in science and natural history museums. Science Education 91(1):

18 Funn viser at: Dette skjer sjelden Lærere tar seg sjelden tid til å forberede og bearbeide besøket Pedagogene på vitensentrene kjenner læreplanen, men lite til skolen, sjelden evaluering Pedagogene Bruker mye guiding og/eller foredrag Stiller ofte spørsmål som utfordrer på et lavt kognitivt nivå Svarer ofte på spørsmålene selv Bruker mange faguttrykk som sjelden eller aldri blir definert Eller slipper elevene løs helt valgfri oppgaver Frøyland og Langholm (2009), Bamberger og Tal (2006), Sørensen og Kofod (2003), Andersen med flere (2000), Griffin og Symington (1997), Rennie og McClafferty (1995)

19 Tiltak: Adopter en skole Adopter en skole i lokalmiljøet: lær dem å kjenne utvikle opplegg sammen Å kunne læreplanen er ikke nok: skolekulturene, elevene og lærerne er like viktig Dette har vi prøvd med støtte fra ABMutvikling: Skole og vitensentre samarbeidet tett Gjorde aktiviteter i klasserom og på vitensenteret Flere besøk Vitensenterpedagog besøkte skolen Evaluerte underveis En sluttpresentasjon elevene laget en utstilling, holdt omvisning el Frøyland og Langholm (in prep)

20 3. Funn viser at Vitensentre hyller vitenskapen Vi mener Vitensentre formidle prosesser framfor produkter Funn viser at: Kommunisere prinsipper/produkter ikke prosesser Fokusere på konklusjonene og ikke veien fram til konklusjonene Setter ikke vitenskap og teknologi inn i en kontekst (Bradburne et. al, 2000) Vi mener vitensentre setter naturvitenskapen inn i samfunnsaktuelle tema Funn viser at: Presentere naturvitenskapen som lett og uproblematisk (Champagne, 1974) Publikum tror at naturvitenskap er ufeilbarlig og kan løse alle problem etter et besøk på vitensenter (Rennie og Williams, 2002 og 2006)

21 Funn viser at Det er mulig men vanskelig å problematisere Ansatte på nordiske vitensentre ønsker å ta opp: Kontroversielle tema Samfunnsverdier Ikke-vestlig vitenskap Vitenskapelige prosesser Men utstillingene deres viser: Den fantastiske naturvitenskapen Produktene framfor prosess Naturvitenskapen som uproblematisk De som problematiserer naturvitenskapelige emner oppnår læring fordi publikum: Relaterer dette til seg selv Blir følelsesmessig engasjert Stimulerer til dialog mellom publikum Skaper refleksjon hos de besøkende Pedretti 1999, 2000, 2001, 2003 og 2004 Davidsson og Jakobsson (2007): Different Images of Science at Nordic Science Centre. International Journal of Science Education Vol. 29, No. 10, pp

22 Tiltak Lag utstillinger som involverer og tar hensyn til publikums erfaringer, meninger og kunnskaper Museumsprosjektet BRUDD

23 4. Funn viser at Vitensentre når ikke helt fram til de unge Ungdommer på vitensenter syntes noen utstillinger var morsomme, men selve læringsutbytte var ikke stort Unge savnet utstillinger: som har flere svar som tar deres meninger på alvor som skal løses sammen med andre Quistgaard, N. (2006): Oplevelse og udbyttet af skolebesøkg på teknik- og naturvitenskapscenter. MONA N1, Fors, V. (2006): The Missing Link in Learning in Science Centres. Doktoravhandling ved Luleå Universitet

24 Tvilsomt at vitensentre bidrar til rekruttering Imaget til faget er viktig for unges valg Vitensentre klarer sjelden å skape et annerledes image rundt naturvitenskapen sammenlignet med skolen Vitensentre skaper sjelden det image unge identifiserer seg med

25 Tørk støv av Oppenheimers visjon Hans mål var at science centrene skulle demonstrere og involvere folk i vitenskapelige prosesser og støtte seg på Dewey som sa learning by doing. I ettertid har ansatte på vitensentre forenklet dette til enkeltstående hands on oppgaver (Vaike 2006) Vi må tilbake til Dr. Frank Oppenheimer s visjon først da kan vi: bidra til å gi et annet bilde av naturvitenskapen motivere de unge bygge opp elevers implisitte kunnskap

26 Årsak?: De ansatte kan lite om læring Hva vet ansatte om publikums læring? De fleste refererte til egen personlige erfaringer og lite til observasjoner av publikum eller vitenskapelige undersøkelser 11 av 17 påpekte helt konkret at de manglet vitenskapelig kunnskap om publikums utbytte selv om de var ansvarlige for å lage utstillinger De kan vitenskapen om naturen, men ikke vitenskapen om publikum og læring!! MEN når det kom til den vitenskapelige kunnskapen refererte de til vitenskapelige arbeider og forskeres kunnskap Davisson og Jakobsson (2009): Staff Members Ideas about Visitors Learning at Science and Technology Centres. International Journal of Science Education. V31, N1,

27 Tiltak 1: Kollokviegrupper Start kollokvier Bli kjent med litteraturen Utdann hverandre gjennom foreningen

28 Tiltak 2: Bli kjent med publikumet ditt! Publikumsundersøkelser kan hjelpe deg til å bli kjent med ditt publikum potensialet på ditt vitensenter Det nytter ikke å spørre læreren når det er elevenes meninger dere er ute etter

29 Refleksjon 1: Hva styrer deres valg? Hva kan du om læringsteorier? Hvilke læringsteorier preger din praksis? Hva vet du om publikums læring?

30 Refleksjon 2: Hvilke spor setter dere? Hva tar publikum med seg? Hvilket image skaper dere av naturvitenskapen?

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Mange erfaringer i mange rom Merethe Frøyland Naturfagsenteret Hva skal til for at unge blir motivert og engasjert og lærer? Målet = dybde forståelse Å forstå innebærer å forstå et kunnskapsområde (kunnskap)

Detaljer

Læring ved bruk av ulike læringsarenaer. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Læring ved bruk av ulike læringsarenaer. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Læring ved bruk av ulike læringsarenaer Merethe Frøyland Naturfagsenteret Hva skal til for at unge blir motivert og engasjert til å lære? Og faktisk lærer? Målet = dybde forståelse Å forstå innebærer å

Detaljer

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Western Graduate School of Research (WNGER), november 2010 ElevForsk Hvordan kan elever bli mer forskende

Detaljer

Samarbeid skole og bedrift mange erfaringer i mange rom januar 2011 Merethe Frøyland, Naturfagsenteret

Samarbeid skole og bedrift mange erfaringer i mange rom januar 2011 Merethe Frøyland, Naturfagsenteret Samarbeid skole og bedrift mange erfaringer i mange rom 20.- 21. januar 2011 Merethe Frøyland, Naturfagsenteret Hvilke forventninger har du? Skriv på det utdelte arket: Navn Institusjon (bedrift eller

Detaljer

- hva har vi lært så langt?

- hva har vi lært så langt? - hva har vi lært så langt? Formidlersamlingen, 3. februar Merethe Frøyland, Dagny Stuedahl og Ingrid Eikeland med tre forskerspørsmål Hvordan kan vitensenterne fungere bedre som læringsarena? Hvilken

Detaljer

Sats på VITENSENTRENE

Sats på VITENSENTRENE Sats på VITENSENTRENE Vi hadde besøk fra Karmsund rett før jul. Da kom en entusiastisk rektor og fortalte om en elev. Eleven var deprimert og det var første gang på ½ år de hadde sett han smile. Rektors

Detaljer

INTERAKTIVITET. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

INTERAKTIVITET. Merethe Frøyland Naturfagsenteret INTERAKTIVITET Merethe Frøyland Naturfagsenteret Missforståelse «Learning by doing» - å gjøre er det samme som å forstå Dewey sa egentlig - "learn to know by doing and to do by knowing Det er ikke bare

Detaljer

Læring i vitensentre og museer med fokus på naturfagdidaktikk

Læring i vitensentre og museer med fokus på naturfagdidaktikk Læring i vitensentre og museer med fokus på naturfagdidaktikk Konferanse i Bergen 6.-7. september 2012 Vilvite Universitetsmuseet i Bergen Flybuss til Flesland Flybuss fra Flesland Rica Hotel Flybuss til

Detaljer

5E-modellen og utforskende undervisning

5E-modellen og utforskende undervisning Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og

Detaljer

UNDERVISNING FOR NATURFAGLIG KAPITAL. Motiverer flere og flere ulike elever i naturfag

UNDERVISNING FOR NATURFAGLIG KAPITAL. Motiverer flere og flere ulike elever i naturfag UNDERVISNING FOR NATURFAGLIG KAPITAL Motiverer flere og flere ulike elever i naturfag 1 Noen elever sliter med å se på naturfag som noe som er relevant for deres liv og som er for dem. Dette kan gjøre

Detaljer

Realfagskommune - Nes. Cato Tandberg HiOA

Realfagskommune - Nes. Cato Tandberg HiOA Realfagskommune - Nes Cato Tandberg HiOA Realfag for barn mellom 1 år og 8 år Barnehagen Natur, Helse og Bevegelse Turdag Språk, tekst og matematikk Rammeplan, temahefter Natur, miljø og teknikk Antall,

Detaljer

Vi klekker ut fremtidens forskere!

Vi klekker ut fremtidens forskere! Vi klekker ut fremtidens forskere! Forskerfabrikken stimulerer barns interesse for naturvitenskap og forskning. Flere tusen barn har gått på Forskerfabrikkens forskerkurs. Men barna mister ikke denne interessen

Detaljer

Den naturlige skolesekken

Den naturlige skolesekken Den naturlige skolesekken og skolehager 27.1.2012 Eldri Scheie 1 Den naturlige skolesekken (DNS) Organisering Hva kjennetegner DNS Relasjoner til strategiplaner og læreplan Skolehager og DNS 2 Organisering

Detaljer

Forskning om digitalisering - en innledning

Forskning om digitalisering - en innledning Forskning om digitalisering - en innledning I FIKS har vi foretatt en gjennomgang (review) av internasjonal forskning på skoler og klasser der alle elevene har hver sin digitale maskin, ofte kalt en-til-en-klasserom.

Detaljer

Eksterne aktører i Den naturlige skolesekken

Eksterne aktører i Den naturlige skolesekken Eksterne aktører i Den naturlige skolesekken Nasjonal konferanse i Den naturlige skolesekken Utdanning for bærekraftig utvikling Fredag 16. september 2016 Samling for eksterne aktører Eksterne aktører

Detaljer

17.03.2016. Barn + stein og fossiler noe magisk skjer. Undring. Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo

17.03.2016. Barn + stein og fossiler noe magisk skjer. Undring. Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo Barn + stein og fossiler noe magisk skjer Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo Undring 1 2 3 Formidlingen av geologi En av de første vitenskapene unger støter

Detaljer

Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering?

Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering? Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering? Helene M. Storebø Opheim Inger Taasen Høgskolen i Oslo og Akershus Skandinavisk konferanse om simulering Gjøvik 10.april

Detaljer

Forord Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag

Forord Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag Innhold Forord...9 Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag....11 Idafossilet et eksempel på hvordan forskere jobber...11 Utvikling

Detaljer

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Sesjon 13 - Naturfag for yrkesfag og bruk av mobil som pedagogisk verktøy Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Mette Nordby, Universitetet for miljø- og biovitenskap Gerd Jørgensen, Hønefoss

Detaljer

Samarbeid med eksterne aktører i undervisning for bærekraftig utvikling. 17. september 2014

Samarbeid med eksterne aktører i undervisning for bærekraftig utvikling. 17. september 2014 Samarbeid med eksterne aktører i undervisning for bærekraftig utvikling 17. september 2014 Forankring? Samarbeid med eksterne aktører og Generell del av læreplanen «Det miljøbevisste menneske» «Undervisningen

Detaljer

KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST

KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST S TIFTELSEN N ORDNORSK VITENSENTER STRATEGI- OG UTVIKLINGSPLAN 2011-2015 1) INNLEDNING Nordnorsk vitensenter (heretter kalt Vitensenteret) ble stiftet 29.08.02.

Detaljer

Evaluering av vitensenterprogrammet. Gardermoen 22.04.2010 Sigurd Nielsen Ringve Museum

Evaluering av vitensenterprogrammet. Gardermoen 22.04.2010 Sigurd Nielsen Ringve Museum Evaluering av vitensenterprogrammet Gardermoen 22.04.2010 Sigurd Nielsen Ringve Museum Bakgrunn Nasjonalt vitensenterprogram med regioninndeling og programstyre (bl.a Forskningsrådet/ABMu) Styrking av

Detaljer

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Sesjon Eksterne aktører, 9. februar Lene Halvorsen lene.halvorsen@naturfagsenteret.no Velkommen Tildelt midler 2017/18 Besøkssenter

Detaljer

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? Majken Korsager og Peter van Marion Trondheim 15.11.2012 The Rocard Expert Panel ) Doris Jorde Leder av Naturfagsenteret

Detaljer

Intervensjonsforskning. - aksjonsforskning eller design-basert klasseromsforskning?

Intervensjonsforskning. - aksjonsforskning eller design-basert klasseromsforskning? Intervensjonsforskning - aksjonsforskning eller design-basert klasseromsforskning? Mette Nordby mette.nordby@nmbu.no 10.06.16 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Først litt om aksjonsforskning

Detaljer

Samarbeid med eksterne aktører: nøkkelfaktor i FNs tiår for UBU:

Samarbeid med eksterne aktører: nøkkelfaktor i FNs tiår for UBU: Samarbeid med eksterne aktører: nøkkelfaktor i FNs tiår for UBU: Multi-stakeholder bringing together people with different backgrounds, values, perspectives, knowledge and experience, from both inside

Detaljer

Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret Flere læringsarena Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisnings- modellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen (TfU)

Detaljer

Naturfagsenteret. Merethe Frøyland 1. Februar 2016

Naturfagsenteret. Merethe Frøyland 1. Februar 2016 Naturfagsenteret Merethe Frøyland 1. Februar 2016 Hvem er Naturfagsenteret? Vi er et av 10 nasjonale sentre styrt av Utdanningsdirektoratet Vi representerer et sammensatt fag, Naturfag er: Fysikk Kjemi

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Hvordan kommuniserer utstillingen med publikum?

Hvordan kommuniserer utstillingen med publikum? Hvordan kommuniserer utstillingen med publikum? Erfaringer og funn fra studier ved 8 vitensentre i Norge. Ida Marie Bøe, VilVite Bergen Vitensenter Introduksjon Vitensentrene i Norge Utvite, forskningsprosjekt

Detaljer

Studentpraksis i den tredje verden

Studentpraksis i den tredje verden Studentpraksis i den tredje verden Morgendagens helsearbeidere i nord 6-7.april 2011 Kirsti Henriksen sykepleieutdanningen IHO Bakgrunn: Økende trend innen vestlige sykepleierutdanninger å ha praksis i

Detaljer

Skole og museum bør samarbeide bedre

Skole og museum bør samarbeide bedre UNDERSØGELSER NORDISK MUSEOLOGI 2009 2, S. 92-109 Skole og museum bør samarbeide bedre MERETHE FRØYLAND* OG GURI LANGHOLM** Titel: Schools and museums should work more closely together. Abstract: The objective

Detaljer

Flerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

Flerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Flerspråklighet, relasjoner og læring Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Espen Egeberg 2018 Tospråklig læring Kunnskap/erfaring via s1 Kunnskap/erfaring via s2 Felleskunnskap/erfaring/ferdigheter

Detaljer

Med mattebriller ute. 3. samling 20. april Kari Seljenes Indrøy 2009

Med mattebriller ute. 3. samling 20. april Kari Seljenes Indrøy 2009 Med mattebriller ute 3. samling 20. april 2009 Plan for dagen Med mattebriller ute Teoretisk gjennomgang Rammeplanen Med fokus på de yngste i barnehagen Planlegging, gjennomføring og evaluering Oppsummering

Detaljer

UB-lærer evaluering. Vår ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE

UB-lærer evaluering. Vår ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE UB-lærer evaluering Vår 2018 Undersøkelsen Utført av Ungt Entreprenørskap Norge Ble sendt ut i perioden 8. mars - 5. april 2018 til alle UB-lærere 783 UB-lærere i skoleåret 2017/18 292 UB-lærere besvarte

Detaljer

Hva er bra med dagens skole som vi må beholde?

Hva er bra med dagens skole som vi må beholde? Referat fra paneldebatt under konferansen 21st Century Learning & Future Classroom Dagskonferanse Hvilke ønsker har du for fremtidens skole? Gi noe til hver elev. Motivasjon - mestring - muligheter. Vi

Detaljer

Mange erfaringer i mange rom en undervisningsmodell Av Merethe Frøyland

Mange erfaringer i mange rom en undervisningsmodell Av Merethe Frøyland Mange erfaringer i mange rom en undervisningsmodell Av Merethe Frøyland Undervisningsmodellen Mange erfaringer i mange rom ble presentert for deltakerne i Energiskolene på første samling. Målet var at

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN for VISUELL KUNST

LOKAL LÆREPLAN for VISUELL KUNST LOKAL LÆREPLAN for VISUELL KUNST Felles pedagogisk plattform Dette står vi for som lærere 1. Vi vil at elevene skal få lære, oppleve, skape og formidle kunst og kultur gjennom egen aktivitet og i fellesskap

Detaljer

Barn og unges mediebruk en arena for læring?

Barn og unges mediebruk en arena for læring? Barn og unges mediebruk en arena for læring? Forord: Mitt arbeid med oppgaven: I begynnelsen av arbeidet med denne oppgaven reflekterte jeg rundt om hvilket tema jeg ønsket å skrive om, og hvilke tema

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

Implementering av utviklingsarbeid i skolen

Implementering av utviklingsarbeid i skolen Implementering av utviklingsarbeid i skolen Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Hamar 26.10.2009 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge som visjon å skape en bedre

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

Plan for etablering og gjennomføring av Lektor2-opplegg

Plan for etablering og gjennomføring av Lektor2-opplegg Lektor2-ordningen Mål: å øke elevenes interesse for realfag og øke deres kunnskap innen realfag Gjennom å anskueliggjøre bruken av kunnskap ved å involvere eksterne fagpersoner direkte i undervisningen

Detaljer

Klar for å lære! 27. september Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi. e-post:

Klar for å lære! 27. september Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi. e-post: Klar for å lære! 27. september 2016 Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi e-post: mari.rege@uis.no twitter: @marisrege Elevundersøkelsen 76 prosent rapporterer at de alltid har noen å være sammen med

Detaljer

Slipp kunnskapen løs!

Slipp kunnskapen løs! Slipp kunnskapen løs! Forskningskommunikasjon - Hva, hvorfor og hvordan? Audun Farbrot På Twitter: @afarbrot Blogg: forskningskommunikasjon.com Slideshare: slideshare.net/afarbrot LinkedIN: linkedin.com/in/audunfarbrot

Detaljer

BUDDING SCIENCE AND LITERACY

BUDDING SCIENCE AND LITERACY BUDDING SCIENCE AND LITERACY Et moderat forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådets program Utdanning 2020 Marianne Ødegaard Merethe Frøyland Sonja Mork En longitudinell studie av å bruke utforskende

Detaljer

Spørreskjema til elever med 2BI

Spørreskjema til elever med 2BI Spørreskjema til elever med 2BI A1. Kjønn: Jente Gutt A2. Har noen av dine foreldre/foresatte utdanning i realfag (ingeniør, fysikk, kjemi, biologi, biokjemi, matematikk, geofag, astronomi e.l.) fra universitet

Detaljer

Budding Science and Literacy

Budding Science and Literacy Budding Science and Literacy BUDDING SCIENCE AND LITERACY Utdanning 2020 prosjektledersamling 5. mars 2010 Marianne Ødegaard Merethe Frøyland og Sonja M. Mork En longitudinell studie av å bruke undersøkende

Detaljer

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen Digital tavler kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen IKT som kulturfenomen teknologisk kompetanse er eit like viktig kulturelt fenomen som litteratur og litterær

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Samarbeid mellom lærere og formidlere ved klassebesøk til eksterne arenaer

Samarbeid mellom lærere og formidlere ved klassebesøk til eksterne arenaer Marlene Mothes Samarbeid mellom lærere og formidlere ved klassebesøk til eksterne arenaer En studie av hvordan samarbeid og kommunikasjon mellom lærere og formidlere kan ha innvirkning på utfallet av et

Detaljer

Nasjonal konferanse UTVIDede læringsrom

Nasjonal konferanse UTVIDede læringsrom Nasjonal konferanse UTVIDede læringsrom Den naturlige skolesekken 1. November 2011 Snurr film: Noen smakbiter fra en kommende film om Natursekken Smakbit 1 Smakbit 2 Den naturlige skolesekken (DNS) Hva

Detaljer

Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre

Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre Velkommen! Norsk Teknisk Museum er nasjonalmuseet for teknologi, industri, vitenskap og medisin. Museet holder interessante og lærerike utstillinger, aktiviteter

Detaljer

Kan vurderingshandling være the missing link i elevvurderingsteori? Bidrag til en didaktikk for tilpasset opplæring. Stephen Dobson og Kari Nes

Kan vurderingshandling være the missing link i elevvurderingsteori? Bidrag til en didaktikk for tilpasset opplæring. Stephen Dobson og Kari Nes Kan vurderingshandling være the missing link i elevvurderingsteori? Bidrag til en didaktikk for tilpasset opplæring Stephen Dobson og Kari Nes Vårt teoretisk og praktisk-basert spørsmål: Hvordan makter

Detaljer

Museumsformidling - å løfte blikket over fengselsmuren

Museumsformidling - å løfte blikket over fengselsmuren Museumsformidling - å løfte blikket over fengselsmuren - Munch Museet, Teknisk museum og Telemuseet har prøvd ut sine læringsprogram for innsatte i Oslo fengsel. Hvordan har deltagelse i Museum fengselsprosjektet

Detaljer

Dr. Per-Edvin Persson Direktör, Heureka, Finlands vetenskapscenter, Vanda, Finland

Dr. Per-Edvin Persson Direktör, Heureka, Finlands vetenskapscenter, Vanda, Finland Dr. Per-Edvin Persson Direktör, Heureka, Finlands vetenskapscenter, Vanda, Finland Evalueringen av Norges vitensenter i sammandrag Vitensenterkonferensen, Oslo, 11.11.2009 De regionale vitensentrene i

Detaljer

MEG SELV I MØTE MED BARNS LEK OG UNDRING

MEG SELV I MØTE MED BARNS LEK OG UNDRING RAMMER OG KRAV FOR PRAKSIS BLPRA 1 HØSTSEMESTER 2018 MEG SELV I MØTE MED BARNS LEK OG UNDRING 1. FAGLIG INNHOLD I PERIODEN I følge profesjonsprogresjon i undervisning og praksis er selvinnsikt og selvrefleksjon

Detaljer

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i

Detaljer

Innhold. Forord Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag Kapittel 2 Kjennetegn på undervisning som gir dyp forståelse... 38

Innhold. Forord Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag Kapittel 2 Kjennetegn på undervisning som gir dyp forståelse... 38 Forord... 13 Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag... 17 Liv Oddrun Voll og Anne Holt Den lærende hjernen... 18 Mentale modeller som hierarkiske strukturer... 18 Hjernens organisering i nettverk............................

Detaljer

Hvem er elevene med stort læringspotensial? Vi går igjennom disse fire punktene:

Hvem er elevene med stort læringspotensial? Vi går igjennom disse fire punktene: Kjære lærer, Tusen takk for at du tar deg tid til å identifisere elever med stort læringspotensial i realfag som skal delta i prosjekt LUR ved Mailand VGS. Før du fyller ut den vedlagte sjekklisten, ber

Detaljer

De regionale vitensentrene

De regionale vitensentrene De regionale vitensentrene Et viktig virkemiddel i den nasjonale realfagssatsingen Foto: Vitensenteret Sørlandet Samling 2 for realfagskommuner 26. 27. november 2015 2015: 9 regionale vitensentre som dekker

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

FORSKERFØTTER OG LESERØTTER

FORSKERFØTTER OG LESERØTTER FORSKERFØTTER OG LESERØTTER EN KLASSEROMSSTUDIE AV UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER OG LESE-, SKRIVE- OG MUNTLIGE FERDIGHETER I NATURFAG Koder til bruk i videoanalyse av naturfagundervisning av Marianne Ødegaard,

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Spørsmålsbank for emneevaluering

Spørsmålsbank for emneevaluering Spørsmålsbank for emneevaluering Undervisning enig Læreren evner å gjøre undervisningen 1 2 3 4 5 6 engasjerende. Læreren evner å gjøre vanskelig stoff forståelig Læreren setter teori i kontekst / gjør

Detaljer

super:bit Arendal, mai 2019

super:bit Arendal, mai 2019 super:bit Gratis elevkurs, lærerkurs og utstyr til programmering I 2020 kommer nye læreplaner der programmering inngår som et nytt element i flere fag. Vitensenterforeningen, en felles forening for landets

Detaljer

VilVite - Bergen Vitensenter AS. Vitenregnskap 2009

VilVite - Bergen Vitensenter AS. Vitenregnskap 2009 VilVite - Bergen Vitensenter AS Vitenregnskap 2009 Bergen Vitensenter AS Vitenregnskap 2009 ÅRSRAPPORT VILVITE 2009 VilVite har som formål å skape økende og positiv oppmerksomhet rundt naturvitenskaplige

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN for TEATER

LOKAL LÆREPLAN for TEATER LOKAL LÆREPLAN for TEATER Felles pedagogisk plattform Dette står vi for som lærere 1. Vi vil at elevene skal få lære, oppleve, skape og formidle kunst og kultur gjennom egen aktivitet og i fellesskap med

Detaljer

Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging

Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging Sinus matematikkseminar Oslo, 17. mars 2017 Svein Aastrup, Statped midt 1 Utgangspunkt for all kartlegging: At man, naar det i Sandhet skal lykkes

Detaljer

Klasserommet utenfor. Om friluftsliv, uteskolen og fysisk aktivitet og om hvordan vi kan tenke for å få det til.. Eivind Sæther, HiNT

Klasserommet utenfor. Om friluftsliv, uteskolen og fysisk aktivitet og om hvordan vi kan tenke for å få det til.. Eivind Sæther, HiNT Klasserommet utenfor Om friluftsliv, uteskolen og fysisk aktivitet og om hvordan vi kan tenke for å få det til.. Eivind Sæther, HiNT Det store klasserommet utenfor har ei lang historie.. Aristoteles (384-322

Detaljer

KRAFTFULL FYSIKKTIME Fra ingeniør til lærer for en dag

KRAFTFULL FYSIKKTIME Fra ingeniør til lærer for en dag KRAFTFULL FYSIKKTIME Fra ingeniør til lærer for en dag Elever ved Elvebakken videregående skole omdanner energi ved hjelp av en peltonturbin. Trenger flere med energi Når dagens elever i videregående skole

Detaljer

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Alle elever har rett til å møte entusiastiske lærere som hjelper dem så langt som mulig på veien mot læring. Å lede og differensiere læringsaktiviteter

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

5E modellen. engage, explain, explore, extend, evaluate

5E modellen. engage, explain, explore, extend, evaluate 5E - modellen 5E modellen engage, explain, explore, extend, evaluate Den norske 5E-modellen bygger på 5E-modellen utviklet av BSCS (Biological Sciences Curriculum Study) på 1980-tallet. 5E-modellen er

Detaljer

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2008 Oppnådde resultater og viktige hendelser i 2008: 1. Besøkstallene for de regionale vitensentrene har i 2008 økt med vel 100.000 til 520.000

Detaljer

Hvordan kan stipendiater på NHM samarbeide med lærere og elever om undervisning?

Hvordan kan stipendiater på NHM samarbeide med lærere og elever om undervisning? Hvordan kan stipendiater på NHM samarbeide med lærere og elever om undervisning? Eksempler fra samarbeidsprosjekt mellom Hersleb VGS og NHM Av: Kari Beate Remmen, Lene L. Delsett, og Kristin Vesterkjær

Detaljer

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold 2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten

Detaljer

KUNNSKAPSSTATUS Bibliografi over norske vitensenterstudier 2003 2010. Vitensenterprogrammet

KUNNSKAPSSTATUS Bibliografi over norske vitensenterstudier 2003 2010. Vitensenterprogrammet KUNNSKAPSSTATUS Bibliografi over norske vitensenterstudier 2003 2010 Vitensenterprogrammet KUNNSKAPSSTATUS Bibliografi over norske vitensenterstudier 2003-2010 Av: Snorre Nordal (Universitetet for miljø-

Detaljer

LESING I NATURFAG. Marianne Ødegaard Naturfagsenteret Universitetet i Oslo

LESING I NATURFAG. Marianne Ødegaard Naturfagsenteret Universitetet i Oslo LESING I NATURFAG Marianne Ødegaard Naturfagsenteret Universitetet i Oslo Lesesenteret ved UiS, Stavanger 13. november 2009 BUDDING SCIENCE AND LITERACY Et moderate forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådets

Detaljer

Hvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Hvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret Hvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisningsmodellen: Mange erfaringer i mange rom En måte å organisere undervisningen (TfU) En måte å anvende læringsarena (energibedrift)

Detaljer

Språk og skriveferdigheter

Språk og skriveferdigheter Språk og skriveferdigheter Barneskole 5 til 10 år Barneskole Vi gir deg løsninger innenfor alle fagområder som; leseferdighet, matematikk, naturfag, samfunnsfag og design og ingeniørfag. Alltid med fokus

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Ungdomsmedvirkning. Greåker vgs science linja 2.trinn - INSPIRIA 2013-2014

Ungdomsmedvirkning. Greåker vgs science linja 2.trinn - INSPIRIA 2013-2014 Ungdomsmedvirkning Greåker vgs science linja 2.trinn - INSPIRIA 2013-2014 Hvorfor I Kunnskap om publikumsgruppen Hva opplever ungdom som engasjerende? Hva opptar ungdom? Hvordan opplever ungdom vitensentre

Detaljer

Regional DNS samling. BODØ våren 2016

Regional DNS samling. BODØ våren 2016 Regional DNS samling BODØ våren 2016 Onsdag (rom «Pauline Skar») Program 12:15-12:30 Registrering og kaffe. Velkommen til samling 12:30-13:15 Lunsj 13:15 14:30 Utforskende undervisning og læring. Eksempler

Detaljer

Inspirasjon fra læringsteori - utfordringer og muligheter

Inspirasjon fra læringsteori - utfordringer og muligheter Inspirasjon fra læringsteori - utfordringer og muligheter Læring? Men hvordan skal de få det til da? Alle elevene tenkere jo at det er et sted man går bare for å ha det gøy. Johannes 12 år Læring i vitensentre

Detaljer

QUT Digital Repository: http://eprints.qut.edu.au/

QUT Digital Repository: http://eprints.qut.edu.au/ QUT Digital Repository: http://eprints.qut.edu.au/ Lysne, Dag Atle and Nykvist, Shaun S. and Lloyd, Margaret M. (2008) Can webblogg be used to link student's practical activities to the use of theoretical

Detaljer

Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha?

Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha? Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha? Presentasjon av to ulike modeller for etterutdanning i naturfag, erfaringer fra deltakere og diskusjon Kirsten Fiskum, Majken Korsager, Sonja

Detaljer

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET Det nasjonale dekanmøtet i medisin Grand Hotell 7. juni 2011 Arne Skodvin Fagområdet for universitetspedagogikk, Universitetet i Oslo Kort innledning To rammeverk

Detaljer

TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB. Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG)

TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB. Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG) TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG) Hvorfor kontaktet vi UMB? Fra læreplanen i ToF: Opplæringen skal

Detaljer

Sluttrapport NAT2000 va ren 2014

Sluttrapport NAT2000 va ren 2014 Sluttrapport NAT2000 va ren 2014 Endringer: Hvilke endringer var planlagt fra forrige gang? Nye lærere i biologi Resultat: Utskiftning av deler av biologipensum. Samarbeidet mellom lærerne har vært meget

Detaljer

Slipp kunnskapen løs!

Slipp kunnskapen løs! Slipp kunnskapen løs! - Forskningskommunikasjon i tradisjonelle og sosiale medier Audun Farbrot Fagsjef forskningskommunikasjon Handelshøyskolen BI Twitter: @afarbrot Blog: forskningskommunikasjon.com

Detaljer

Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar

Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar 13.10.17 Skolelederdagen Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no Practices of data use in

Detaljer

Invitasjon til Newton nettverksmøte

Invitasjon til Newton nettverksmøte Invitasjon til Newton nettverksmøte TRONDHEIM 14. - 15. MAI 2009 Vi samler på nytt engasjerte realfagsvenner for å inspirere og motivere til ytterligere innsats for å bedre realfagenes stilling i skolen.

Detaljer

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil

Detaljer

Campusundervisning og fleksible nettstudier: det beste fra begge verdener i begge verdener

Campusundervisning og fleksible nettstudier: det beste fra begge verdener i begge verdener Campusundervisning og fleksible nettstudier: det beste fra begge verdener i begge verdener Anders Nome, Leder Læringsteknologi Tove Kristiansen, Leder Nettstudier Foto:kristiania.no Foto:studenttorget.no

Detaljer

dyktige realister og teknologer.

dyktige realister og teknologer. Lokal innovasjon og utvikling forutsetter tilstrøm av dyktige realister og teknologer. Rollemodell.no motiverer unge til å velge realfag Din bedrift trenger flere dyktige realister og teknologer. Ungdom

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp som vilkår for deltakelse i barnefellesskap for de yngste barna i barnehagen. Statpedkonferansen 2016

Spesialpedagogisk hjelp som vilkår for deltakelse i barnefellesskap for de yngste barna i barnehagen. Statpedkonferansen 2016 Spesialpedagogisk hjelp som vilkår for deltakelse i barnefellesskap for de yngste barna i barnehagen Statpedkonferansen 2016 Spesialpedagogisk hjelp: en annerledes barnehagehverdag B Spesialpedagog Assistent/

Detaljer

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans?

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Nord-Trøndelag fylkeskommune, 11.3.2014 Anne Sigrid Haugset og Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling Todelt prosjektet «Yrkesretting og relevans

Detaljer