10. aprilz0l4. RAPPORT FRA BEREGNINGSUTVALGET FOR ENERGTVERT( r KS'

Transkript

1 10. aprilz0l4 RAPPORT FRA BEREGNINGSUTVALGET FOR ENERGTVERT( r KS'

2 Innhold 5 I 2. J Utvalgets medlemmer Tariffoppgi ørene 1996, 1997, 1998, 1999, 2000/2001, 2002, 2003, 2004, 200 5, 2006, 2007, 2008, 2009, 2010, 201 l, 2012 og PAI-registeret Beregningsmetode Lønnsglidning Energiverk i KS' tariffområde Senfuale lønnskomponenter Tabellregister med kommentarer og tabeller

3 7 1. Utvalgets medlemmer Eirik Solberg,leder Knut Bøeo sekretær TrygveNøst Roy Tommy Jensen Per Ole Hansen Bjørn Fornes ØyvindHaldorsen Helge Sørli KS KS KS Bedrift Delta NITO EL &,IT Forbundet Tekna Fagforbundet

4 9 2. Ta riffoppgi øren e 1996, 1997, 1 998, 1999, , 2002, 2003, 2004, 2005, 2006, 2007, 2008, 2009, 2010, 2011, 2012 og Tariffoppgløret 1996 I oppgiøret mellom Kommunenes Sentralforbund og forhandlingssammenslutningene ble det enighet om et kronetillegg på lønnstabellen på kroner med virkning fra Dette ble beregnet til å påvirke gjennomsnittlig årslønnsvekst fra med 2,06 prosent i hele KS tariffområde. I lønnstabellen er annethvert lønnstrinn f.o.m. lønnstrinn 53 t.o.m. lønnstrinn 75 slått saírmen. Lønnstrinn 53 og 54 er blitt nytt lønnstrinn 53, lønnstrinn 55 er nytt lønnstrinn 54, osv. Lønnstrinn 70 er høyeste lønnstrinn. Det ble også enighet om særskilte forhandlinger vedr. innføring av nytt stillingsregulativ. Det ble avsatt 1,8 prosent av lønnsmassen pr i hele KS tariffområde til slike forhandlinger med virkning fra i hele KS-tariffområde. Dette utgjorde 0,75 prosent av årslønnsveksten. Det ble avsatt 0,5 prosent av lønnsmassen pr til lokale forhandlinger etter HTA kap. 5 pkt. 5.1 med virkning fra Dette utgjorde 0,125 av årslønnsveksten. Det ble enighet mellom KS og forhandlingssammenslutningene AF-K og LOK i forhandlingene om nytt stillingsregulativ. Det ble ikke enighet med YS-K. Her ble det særskilt nemnd. Resultatet av nemndbehandlingen var at nytt stillingsregulativ også skulle ha virkningstidspunkt fra for medlemmer av YS-K. Det forutsettes at konkurranseutsatte sektorers behov for spesielle avtalebestemmelser søkes løst i forbindelse med sentrale forbundsvise særavtaleforhandlinger. Det vises til partssammensatte utvalgsarbeider vedrørende energiselskapssektorens særavtaler. Det forutsettes at energiselskapenes behov søkes løst innenfor eksisterende avtalesystem i KS' tariffområde. I forbindelse med forhandlingene om de sentrale forbundsvise særavtalene skal utvalgsarbeidene tas opp til videre behandling. 2.2 T anffoppsiør et I 997 I oppgjøret mellom Kommunenes Sentralforbund og forhandlingssammenslutningene ble det enighet om et kronetillegg på lønnstabellen på kroner for alle trinn med virkning fua I tillegg ble det gitt et varierende kronetillegg på lønnstrinn 7 til og med lønnstrinn 24.Dette tillegget varierte mellom kroner. Sentral Forbundsvis Særavtale (sfs 2701) Kronetillegget ble beregnet til å påvirke giennomsnittlig årslønnsvekst

5 Rilrs I ønns nemndas kj enne I s e ll - Medlemmer av Norsk Helse- og sosialforbund fikk kronetillegg samt endringer i fellesbestemmelsene fra Andre tillegg ble gitt på datoer som angitt i Riksmeglingsmannens skisse. - Medlemmer av Norsk Ingeniørorganisasjon, Norsk Sykepleierforbund og Norsk Radiografforbund fikk kronetillegg samt endringer i fellesbestemmelsene fra Dessuten innebar kjennelsen at en del stillinger fikk en del lønnsendringer. Virkningstidspunktet var De endrede datoer medførte at kronetilleggets virkning på årslønnsveksten ble endret til2,99 Yo. Sentr al e þrbundsvi s e s ær avtal er (S FS I ) Forhandlinger vedr. SFS 2701 medførte nytt stillingsregulativ med egne stillingskoder. Virkningstidspunkt Virkning på årslønnsveksten pä ca. 0,05 o/o.det ble likeledes avsatt en pott til lokale forhandlinger pr. I Virkning på årslønnsveksten l,0yo. - Kap. 2 - Pensjonsforhold ble prolongert. Bestemmelsene om vakt ble redigert. Overordnet vakt fikk minstebeløp kr. 200,-. For øvrig de samme endringene som i HTA. Det ble også besluttet å innføre nye stillingskoder/-betegnelser for energiselskap som følger SFS 2701 med virkning fra Se vedlegg I i publikasjonen "lønns- og personalstatistikk for arbeidstakere i energiselskap pr. I.l ". 2.4 T ariffopp si ør et I Det ble brudd i forhandlingene i kommunesektoren mellom forhandlingss unmenslutningene AF-K, LOK og YS-K. Disse forhandlingene endte med mekling, mens Akademikerne godtok tilbudet fra KS. Riksmeklingsmannen la frem et forslag Både KS og Forhandlingssammenslutningene AF-K, YS-K og LOK anbefalte forslaget. Ved forhandlingene vedr. SFS 2701 (energiselskap) i 1999 ble det enighet om følgende: -En del justeringer vedr. begynnerlønninger m.m. for en del stillinger -Det ble avsatt 0,083 prosentenheter i årslønnsvekstrammen til lokale forhandlinger etter kap. 5, pkt. 5.1 med virkning fra l.l dvs. 0,5 Yopr.l.ll.1999.

6 T ariffopp siør et 2003 Det ble ikke gitt sentrale tillegg i T anffopp siør et Ved forhandlingene vedr. ny Hovedtariffavtale for everk ble det enighet om følgende: Et generelt tillegg på kr Justeringer i minstelønnssatsene Tilpasning i pensjonsbestemmelsene. De tariffestede pensjonsbestemmelsene tas inn i sin helhet. Partene er enige om at $ 12 skal være i samsvar med Riksmeklingsmannens møtebok for oppgjøret i kommunal sektor per Unntaket er dagens forskjell mht. kjønnsnøytralitet og utstøting av eldre arbeidstakere. Lønnsendringer skjer med virkning fra Tariffopp gj øret 2005 Ved forhandlingene ble det enighet om et generelt tillegg på kr pr. år, med virkning fra Virkning på årslønnsveksten var 0,45 Vo T anffopp gsør et 2006 (2007 \ Det ble gitt et generelt tillegg pâ2.925 kroner med virkningsdato 1. juli Minstelønnssatsene og vakttilleggene økes fra 1. juli Det generelle tillegget er inkludert i endret minstelønn. Lokale lønnstillegg skal gis med virkning fra 1. juli Lokale lønnsforhandlinger skal være giennomført innen l. november Hovedtariffoppgjøret 2006 for energisektoren i KS Bedrift ga en forhandlingsløsning som ble anbefalt av alle de berørte partene. Som resultat av uravstemning blant medlemmene ble det anbefalte forslaget imidlertid ikke godtatt av EL & IT Forbundet. KS Bedrift måtte derfor i mekling med EL & IT for å komme i havn med årets oppgjør. Meklingsresultatet ble godtatt av medlemmene i EL & IT og innebar enkelte mindre endringer i avtaleteksten, i tillegg til et generelt tillegg (5.800kr) med virkning fra l. oktober. For andre enn El & og IT gis et nytt generelt tillegg fra på kr Det ble foretatt visse endringer i pensjonsreglene med virkning fra Medlemmene tilhørende NITO, Tekna, Siviløkonomene og Norges Juristforbund Ër ikke det generelle tillegget og heller ikke endringer i pensjonsreglene pr. 1.I.2007.

7 l Tarifïo ppsiøret 201 I Det ble i Energiavtale I gitt et generelt tillegg på kr. med virkning fral.1.20ll T anffopp gløret Det ble i Energiavtale I gitt følgende tillegg med virkning fra : - Et generelt tillegg på kr. - Økning i minstelønnssatser - Øk ing itillegg foroverordnetogunderordnetvakt 2.17 Tanffoppglwet20l3 Det ble i Energiavtale I gitt følgende tillegg med virkning fra : - Et generelt tillegg pä2195kr. - Økning i minstelønnssatser

8 Lønnsbegreper som beregningsgrunnlae i denne rapporten PAI - registeret inneholder 4 lønnsgrupper: a) grunnlønn pr. månedsverk b) faste tillegg pr. månedsverk c) variable tillegg pr. månedsverk d) variabel overtid pr. månedsverk B-rundskriv nr. 200 fra KS definerer sammenhengen mellom lønnsgruppene og de ulike lønnsgivende punkter i Hovedtariffavtalen. B-rundskriv nr. 200 er en veiledning for oppgavegiverne i deres utfflling av oppgaver til PAI - registeret. Rundskrivet har samme nrilnmer hvert år. Det er kun lønnsgruppene a) - c) som brukes ved beregningene i denne rapporten. Disse lønnsgruppene viser tillegg som arbeidstakerne får for ordinær avtalt arbeidstid. Dessuten er godtgjørelse for avtalt arbeidstid for lengre perioder utover ordinær arbeidstid med. Slik godtgiørelse skal være registrert under faste tillegg pr. månedsverk. Variabel overtid er ikke med.

9 5. Lønnsglidning t9 Lønnsglidning fremkommer beregningsmessig som forskjellen mellom total lønnsøkning i en bestemt periode og tariffmessig sentralt avtalte lønnstillegg i samme periode. (Lønnstillegg gitt i det enkelte energiverk er en del av lønnsglidningen). Lønnsglidning er dermed en resþost. Her vurderes nærrnere viktige faktorer som forklarer nivået på lønnsglidning og lønnsglidningens elementer. Når nivået nå lønnsolidninøen endres vil ooså fnll cnm årslannswelcf no nwerheno hli endref Det oppgitte tall for lønnsglidning i denne rapporten vil dog ikke være en del av det oppgitte tall som er oppgitt for overheng i denne rapporten. Faktorer som kan forklare lønnsglidning 5.1 Strukturendringer Endringer i medlemsmassen kan påvirke lønnsglidningen. Lønnsnivået kan være høyere for nye medlemmer enn ved de energiselskap som allerede er medlemmer. Dette vil føre til høyere lønnsglidning. Dersom nye medlemmer har et lavere lønnsnivå enn de som var i medlemsmassen fra før,vil det derimot føre til en lavere lønnsglidning. 5.2 Ansiennitetsendrine Det er ikke sentrale bestemmelser vedr. ansiennitetsopprykk lenger. Men det kan være lokale avtaler for ansiennitetsopprykk Stillingsendring/lønnsendring Lokalt i det enkelte energiselskap foregår forhandlinger vedrørende stillingsendringer eller annen lønnsendring, f. eks. i form av endring i grunnlønn. Arbeidstakere kan bli tilsatt i en ny stillingskode eller på en annen grunnlønn. Dette er en lokal vurdering hvor mulighetsområdet legges gjennom forhandlinger mellom partene sentralt, men hvor det er partene lokalt som avg ør i hvilken grad det skal gis øktlønn etter bestemmelsene i avtaleverket. 5.4 Gjennomtrekk På den enkelte arbeidsplass kan det være lønnsnivåendringer mellom arbeidstakere som slutter og arbeidstakere som begynner i samme virksomhet. Lønnsendringer kan også skje f.eks. ved at stillingen blir endret til en høyere lønnet stilling. Når f. eks. en arbeidstaker berynner på et høyere lønnsnivå enn den forrige arbeidstakeren, vil det føre til økt lønnsglidning. Det motsatte vil skje hvis arbeidstakeren begynner på lavere lønnsnivå. 5.6 Innrapporterine Det vil som regel være enkelte oppgavegivere som ikke gir oss oppgaver i tråd med rettledningen for utfflling til PAI - registeret. Det kan skje at noen stillinger faller bort for enkelte energiselskap fra ett år til et annet. Det samme kan skje med tillegg som for eksempel

10

11 23 Lønnsvekst som ikke er forårsaket av sentrale tarifftillegg (lønnsglidning) er vektet med 10 % pr. l.l og 90 o/o pr Særskilt om lønnsglidningen Strukturendringer Strukturendringer er drøftet i punkt Når det gjelder lønnsvekst beregnet ut fra uendret energiselskapsstruktur (målt ved identiske energiselskapsskoder, dvs. energiselskap registrert i PAl-registeret både og ), viser statistikken at veksten i gjennomsnittlig månedsfortjeneste var 0,1 prosent lavere enn det lønnsveksten i tabell I viser. For stillinger i energiavtale I var lønnsveksten 0,3 prosentpoenghøyere enn lønnveksten i tabell2. For stillinger i energiavtale II var lønnsveksten 0,1 prosenþoeng høyere enn lønnsveksten i tabell Ansiennitetsøkning Konsekvenser av lokale ansiennitetsendringer er drøftet i pkt Stillingsendring Konsekvenser av slike endringer er drøftet i punkt 5.3. Utvalget har ingen detaljerte opplysninger om lokale forhandlinger, men resultatet av slike forhandlinger kan påvirke lønnsglidningen Gjennomtrekk Konsekvenser av slike endringer er drøftet i punkt I 1 6 personer var ansatt i KS' tariffområde for energiverk både pr og I Disse hadde i dette tidsrommet en lønnsvek st pil 5,2 o/o. Dette betyr at lønnsvekste n I I for identiske arbeidstakere har vært 0,5 prosentpoeng høyere enn lønnsveksten beregnet for alle de som var ansatt henholdsvis pr ogpr For de ansatte som var omfattet av Energiavtale I på begge disse datoene var lønnsøkningen på 5,0 yo, dvs. 0,7 prosentpoenghøyere enn i tabell 2. For de 524 ansatte som var omfattet av Energiavtale II på begge disse datoene var lønnsøkningen på 5,5 yo, dvs. 0,7 prosenþoeng lavere enn i tabell 3.

12 8 TABELLREGISTER MED KOMMENTARER 25 Energiselskap i KS tariffområde Tabell 1. Tabell2 Tabell3 Tabell4. Oversikt over sentrale tallstørrelser i energiselskap. Manedsfortjeneste inneholder grunnlønn, faste og variable tillegg. Variabel overtid er ikke med i manedsfortjeneste. Tabellen inneholder både hoved- og bistillinger. Se tegnforklaringer i tabellen. Oversikt over sentrale tallstørrelser i energiselskap. Stillinger i energiavtale I Manedsfortjeneste inneholder grunnlønn, faste og variable tillegg. Variabel overtid er ikke med i månedsfortjeneste. Tabellen inneholder både hoved- og bistillinger. Se tegnforklaringer i tabellen. Oversikt over sentrale tallstørrelser i energiselskap. Stillinger i energiavtale II Manedsfortjeneste inneholder grunnlønn, faste og variable tillegg. Variabel overtid er ikke med i manedsfortjeneste. Tabellen inneholder både hoved- og bistillinger. Se tegnforklaringer i tabellen. Energiavtale I og II. Stillinger med og uten minstelønn. Ansatte etter årsverk, månedsfortjeneste, grunnlønn, variabel overtid og vekst i manedsfortjeneste. Tall pr. l Tabellen inneholder både hoved- og bistillinger. Flere tabeller for energiselskap i KS' tariffområde finnes i nettpublikasjonen "Lønns- og personalstatistikk for arbeidstakere i energiselskap pr. 1. desember 2013 ".

13 Tabell I Energiavtale I og ll Hovedstillinger og bistillinger. Fastlønte og timelønte Gjennomsnittlig månedsfortjeneste pr. månedsverk inneholder gjennomsnittlig grunnlønn pr. månedsverk, faste tillegg (inkl. fast overtid) pr. månedsverk og variable tillegg pr. månedsverk. Variabel overtid pr. månedsverk er ikke med i tallene. Snitt 2012 Snitt 2013 månedsfortjeneste pr. månedsverk(p r ) grunnlønn pr. månedsverk(pr ) faste og variable tillegg pr. månedsverk (pr ) månedsfortjeneste pr. månedsverk (snitt i året) månedsfortjeneste pr. månedsverk( pr ) grunnlønn pr. månedsverk( pr ) faste og variable tillegg pr. månedsverk (pr ) månedsfortjeneste. pr. månedsverk(snitt i året) Gjennomsnittlig lønnsvekst månedsfortjeneste pr. månedsverk grunnlønn pr. månedsverk Gjennomsnittlig årslønnsvekst (beregnet av månedsfortjeneste) Gjennomsnittlig lønnsglidning i prosent i 2013 (beregnet av månedsfortjeneste) lønnsglidning lagt inn slik: 10 % pà 1.1,90 % pà 1.7 Gjennomsnittlig lønnsoverheng til 2014 (beregnet av månedsfortjeneste) kt kî kr f 616 kr kr kr kr kr ,7% 4,5% 2,4% Registrerte lall pr (inkludert timelønte med minst 14 Uu) antall arbeidstakere antall stillinger 3 4Q2 antall årsverk registrert endring fra forrige år reg strert endring fra forrige år registrert endring fra forrige år -4,6% -4,7% -4,7% Lønnsmasse t 2013 i millioner kroner beregnet ut fra registrerte tall for hovedstillinger og bistillinger samt timelønte med mer 14 timers uke. bereg net med månedsfortjeneste beregnet med grunnlønn beregnet med faste og variable tillegg(eksl. variabel. overtid) Lønnskostnader inkludert sosiale kostnader m.m. (arbeidsgiveravgift, pensjon, merarbeid, sykefravær m.m.) i millioner kroner kr I 764 kr kr 68 kr Tallene baserer seg på registrerte tall for fastlønte og timelønte(timelønte med mer enn 14 Vu.)

14 Tabell 2 Stillinger i energiavtale I Hovedstillinger og bistillinger. Fastlønte og timelønte Gjennomsnittlig månedsfortjeneste pr. månedsverk inneholder gjennomsnittlig grunnlønn pr. månedsverk, faste tillegg (inkl. fast overtid) pr. månedsverk og variable tillegg pr. månedsverk Variabel overtid pr. månedsverk er ikke med i tallene. Snitt 2012 Snitt 2013 månedsfortjeneste pr. månedsverk(p r. 1. I 2. 12\ grunnlønn pr. månedsverk(pr ) faste og variable tillegg pr. månedsverk (pr ) månedsfortjeneste pr. månedsverk (snitt i året) månedsfortjeneste pr. månedsverk( pr ) grunnlønn pr. månedsverk( pr ) faste og variable tillegg pr. månedsverk (pr ) månedsfortieneste. pr. månedsverk(sn itt i året) Gjennomsnittlig lønnsvekst månedsfortjeneste pr. månedsverk grunnlønn pr. månedsverk kr kr kr kr kr kr kr kr , 2o/o 4, 0o/o Gjennomsnittlig årslønnsveksl 2Q (bereg net av månedsfortjeneste) Gjennomsnittlig lønnsglidning i prosent i 2013 (beregnet av månedsfortjeneste) lønnsglidning lagt inn slik: 10 % påt 1.1, 90 % påt 1.7 Lønnsglidning i ,1 0/o Lønnsqlidninq i ,3% Snitt lønnsqlidninq ,2% Gjennomsnittlig lønnsoverheng til 2014 (bereg net av månedsfortjeneste) Registrerte tall pr , inkludert timelønte antall arbeidstakere antall stillinger antall årsverk Lønnsmasse i 2013 i millioner kroner beregnet ut fra registrerte tall for hovedstillinger og bistillinger samt t melønte med mer 14 timers uke. beregnet med månedsfortjeneste beregnet med grunnlønn beregnet med faste og variable tillegg(eksl. variabel. overtid) registrert endring fra forrige år registrert endring fra forrige år registrert endring fra forrige år l-%l 3.8 % -4,9% -4,9% -4,9% kr kr kr 111 Lønnskostnader inkludert sosiale kostnader m.m. (arbeidsgiveravgift, pensjon, merarbeid, sykefravær m.m.) i millioner kroner kr Tallene baserer seg på registrerte tall for fastlønte og timelønte(timelønte med mer enn 14!u.)

15 Tabell 3 Stillinger i energiavtale ll Hovedstillinger og bistillinger. Fastlønte og timelønte Gjennomsnittlig månedsfortjeneste pr. månedsverk inneholder gjennomsnittlig grunnlønn pr. månedsverk, faste tillegg (inkl. fast overtid) pr. månedsverk og variable tillegg pr. månedsverk. Variabel overtid pr. månedsverk er ikke med i tallene. Snitt 2012 månedsfortjeneste pr. månedsverk(p r ) grunnlønn pr. månedsverk(pr ) faste og variable tillegg pr. månedsverk ( pr ) månedsfortjeneste pr. månedsverk (snitt i året) Snitt 2013 månedsfortjeneste pr. månedsverk( pr ) grunnlønn pr. månedsverk( pr ) faste og variable tillegg pr. månedsverk (pr ) månedsfortjeneste. pr. månedsverk(snitt i året) Gjennomsnittlig lønnsvekst månedsfortjeneste pr. månedsverk grunnlønn pr. månedsverk (#\ kr 54 8ô3 kr kr kr kr kr kr kr ,2% 5,90/o Gjennomsnittlig årslønnsvekst (beregnet av månedsfortjeneste) Gjennomsnittlig lønnsglidning i prosent i 2013 (beregnet av månedsfortjeneste) lønnsglidning lagt inn slik: 1A % pà 1.1,90 % pà Yo 3,5 Yo Gjennomsnittlig lønnsoverheng til (beregnet av månedsfortjeneste) Í-T"/;l Registrerte lall pr , inkludert timelønte antall arbeidstakere antall stillinger antall årsverk registrert endr ng fra forrige år registrert endr ng fra forrige år reqistrert endring fra forrige år -3,4% -3,4% -3,3% Lønnsmasse 2013 i millioner kroner beregnet ut fra registrerte tall for hovedstillinger og bistillinger samt t melønte med mer l4 timers uke. beregnet med månedsfortjeneste beregnet med grunnlønn beregnet med faste og variable tillegg(eksl. variabel. overtid) kr 385 kr 354 kr 31 Lønnskostnader inkludert sosiale kostnader m.m. (arbeidsgiveravgift, pensjon, merarbeid, sykefravær m.m.) i millioner kroner kr 500 Tallene baserer seg på registrerte tall for fastlønte og timelønte(timelønte med mer enn 14 t/u.)

16 TABELL 4 ENERGIAVTALE I OG II. STILLINGER MED OG UTEN MINSTELøNNSBESTEMMELSER Ansatte etter årsverk, månedsfortjeneste, grunnlønn, variabel overtid og vekst i månedsfortjeneste. TaIl pr Ârsverk Månedsfortj en - este Grunn - Iønn Variabel overtid vekst i måneds - fortj enste I alt r7% Energiavtale I - med minstelønn - uten minstelønn 't9 4 t2% 4,3% 4,6% Energiavtale II tl t2%