10. mars 2014 RAPPORT FRA DET TEKNISKE BEREGNINGS- OG STATISTIKKUTVALG (TBSK) FOR KOMMUNESEKTOREN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "10. mars 2014 RAPPORT FRA DET TEKNISKE BEREGNINGS- OG STATISTIKKUTVALG (TBSK) FOR KOMMUNESEKTOREN"

Transkript

1 . mars RAPPORT FRA DET TEKNSKE BEREGNNGS- OG STATSTKKUTVALG (TBSK) FOR KOMMUNESEKTOREN

2 Forord Det tekniske beregnings- og statistikkutvalget for kommunesektoren legger med dette frem sin rapport. Utvalget har hatt møter i løpet av siste år. nnsamling av datatil denne rapporten foregår i perioden desember foregående år - februar inneværende år. Rapporten blir laget når alle data er mottatt. Datafrade siste oppgavegiverne ble mottatt i slutten av februar. Flere tabeller finnes i publikasjonen Lønns- og personalstatistikk kommunale arbeidstakere - Hovedoversikt pr.... Denne vil være tilgjengelig på KS' nettsider april. tabellregisteret finnes en særmerknad fra YS-K. Se side. TBSK har siste år giennomført følgende Utarbeidet tall til beregning av OU-midler Utarbeidet oversikt over midler til lokale forhandlinger pr.8.. s.

3 nnhold l. Mandat og utvalgets sammensetning Generelle forhold..... Tariffoppgi Øreîe 99, 99, 99, 99, 99, 99, 99, 998, 999, ( ), o g,,, (), og, 8(9), 9, ( l), l, og. PA-registeret Beregningsmetode Lønnsglidning Utvalgets fremtidige arbeid J.. aa J.J. KS tariffområde Rammen for oppgiøret Noen tallstørrelser Sentrale lønnskomponenter Tabellregister med kommentarer og tabeller. Vedlegg Vedlegg SGS Tabellregister med kommentarer og tabeller Begreper i lønns- og personalstatistikken, PAl-registeret og andre lønnsbegreper. Vedlegg ndeksberegninger Vedlegg Tumover mellom kapitler Vedlegg Virkningstidspunkter for lønnsforhandlinger i kap.. ogkap.. Andel av lønnsmasse m.m. og. Vedlegg Kommunesektoren, e-verk, SGS ll Vedlegg Grunnlønnsmasse for beregning av OU-fond s.

4 . Mandat og utvalgets sammensetning TBSK har i sitt arbeid tatt utgangspunkt i pkt. - i Statistikkavtalen for kommunesektoren. Medlemmer i utvalget: Eirik Solberg, leder Rune Soleng, sekretær Knut Bøe Gunnar Owren Karsten Kragh Langfeldt KS KS KS KS KS Helga Melsom Helge Sørli Sveinung Berger Per Engebretsen Rasmus T. Gjestland Svein Sjølie Landsorganisasjonens forhandlingssammenslutning i den kommunale sektor/lok Landsorganisasj onens forhandlingssammenslutning i den kommunale sektor/lok Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - kommune/ YS-K Unio Unio Akademikeme - kommune s.

5 . Generelle forhold. Tariffoppgiøren e 99, 99, 99, 99,99, 99, 99,.998, 999,,,,,, (),, 8(9), 9, ( l), og.. l. Tariffoppeiøret 99 Ved tariffoppgjøret 99 ble det avsatt en pott på, Yomed virkning fra l.l.9.det ble gitt tillegg på lønnstabellen som følger: lønnstrinn l-8 lønnstrinn 9- lønnstrinn l-. k oner. kroner kroner.. T anffopp gløret 99 Ved oppgføret pr...9 godkjente AF-K og YS-K med unntak av Norsk Hjelpepleierforbund forslaget som ble lagt fram av Riksmeglingsmannen. Forslaget innebar bl.a. følgende: stigeendringer og ett lønnstrinnsopprykk for sentralt normerte direkte plasserte stillinger utgiorde,9 Vo pr.. mai til lokale forhandlinger pr. l. mai ble det avsatt, yo. LOK og NHF gikk ut i streik og konflikten endte med tvungen lønnsnemnd. konflikten mellom KS og LOK innebar kjennelsen at meklingsmannens møtebok skulle gjelde som tariffavtale (med unntak av endringer i Kap., $., pkt... og pkt...). Virkningstidspunktet ble satt til. juni. Virkningstidspunktet for resultatet av de lokale forhandlinger ble satt til.. konflikten mellom KS og NHF medførte kjennelsen at hjelpepleier fikk grunnplassering i lønnsrammekode. og hjelpepleier grunnplassering i lønnsrammekode.. Tilleggene ble gjort gjeldende fra. juli. Virkningstidspunktet for resultatet av de lokale forhandlingene ble satt til l. mai. Under meklingen nedsatte Riksmeglingsmannen et partssammensatt utvalg vedrørende tilleggsavtaler for kommuneleger og sykehusleger. KS og Den Norske Lægeforening ble enige om nye tilleggsavtaler for kommuneleger og sykehusleger. De nye bestemmelsene er en del av Riksmeklingsmannens møtebok vedr. tariffavtalen For kommunelegenes del ble de nye bestemmelsene innført fra..9. Kostnadene her ble belastet rammen for lønnsoppg øret 99. Virkningstidspunktet for avtalen for sykehusleger ble satt til. januar 99. KS har beregnet kostnadene av denne avtalen til,l Yo av lønnsmassen i kommunesektoren. Fordi virkningsdatoen ble satt til l. januar 99 ble kostnaden ikke belastet rammen for 99. s.

6 .. Tariffoppeiøret 99 Det ble gitt et generelt tillegg på kr.. pr. dato på alle lønnstrinn. Med virkning fra.. ble det gjort endringer i lønnsrammesystemelstillingsregulativet. Dette innebar at enkelte grupper fikk minst ett lønnstrinnsopprykk. Partene ble enig om en AFP-ordning for -åringer tilsvarende i Lo/f{HO-oppgi øret. TBSK beregnet overhenget fra 99 til 99 til. Vo Løwrsglidningen i 99 ble beregnet til, Yo. KS beregnet kostnadene for avtalen for sykehusleger til, yo av lønnsmassen i kommunesektoren. Tillegget på lønnstabellen utgjorde, Yo pâ ârsløwrsvekstrammen Endringene i lønnsrammesystemel stillingsregulativet innebar tillegg som utgi orde,8 o/o på årslønnsrammen KS beregnet den totale rammen for oppgiørettil, %o.detble da tatt hensyn til forventet lønnsglidning i 99, kostnader i 99 ved ny avtalefestet pensjonsordning og tilleggsavtalen for leger i sykehus som var et resultat av oppgjøreti 99 med virkningsdato. januar 99. DatafraBærum kommune var ikke med i beregningsgrunnlaget for lønnsoppgjøret 99. Det var ikke justeringsoppgjør i Bærum kommune i T anffoppgjøret 99 oppgjøret ble Kommunenes Sentralforbund og forhandlingssammenslutningene enig om et kronetillegg på lønnstabellen på kr.. pr. dato avrundet oppover til nærmeste hele kr.. Dette utgjorde, yo i årslønnsvekstrammen. Lønnstabellen ble utformet med mindre avstand mellom lønnstrinnene. intervallet fra tr. tilltr. ble det lagt ett lønnstrinn mellom hvert av de tidligere lønnstrinn, i intervallet ltr. til ltr. ble det lagt to lønnstrinn mellom hvert av de tidligere lønnstrinn. Lønnstabellen fikk etter dette lønnstrinn. Lønn for lærlinger/unge arbeidstakere ble regulert med samme prosentsats som gjennomsnittet for lønnstabellen. Lønnsrammesystemet ble tilpasset den nye lønnstabellen. Det ble foretatt en "flat" overføring, uten at dette medførte kostnader. Det ble avsatt, yo av lønnsmassen pr.. oktober til lokale forhandlinger etter HTA kap. pkt... Dette utgjorde,o/o i årslønnsvekstrammen. Kommunale toppledere ble løsrevet fra. forhandlingene og fir nå sin lønn vurdert etter kap.. pkt... Skolesjefer og skoleinspektører ble overført fra statlig til KS tariffområde pr...9. Stillinger ved de tidligere statlige landbrukskontorer ble overført pr...9 til KS' tariffområde. s.

7 Det ble iw:jjørt en "sikringsbestemmelse" for arbeidsleder med direkte arbcidslcdcrfunksjon jfr. TA. kap.. pkt.... Dette innebar visse økonorniske konsekvenser. Se pkt... Organistutvalgets anbefalinger i rapport av..9 vedrørende lønnsplasseringer og kompetanseregler ble innarbeidet i Hovedtariffavtalens Kap.. Dette innebar visse økonomiske konsekvenser. Se pkt... De fleste av Hovedtariffavtalens bestemmelser i tidligere kap.,, og 8 ble definert som "sentrale generelle og sentrale forbundsvise særavtaler". Avtalen ble forkastet av AF-forbund. oppgjøret for disse gikk til tvungen lønnsnemnd. Disse fikk med virkning fra. juli det samme generelle tillegget som de øvnge kommuneansatte fikk fra. mai. Kjennelsen medførte at forhandlingene ble gienopptatt og giennomført. november. For øvrig innebar kjennelsen ingen endringer hva gielder de ovennevnte punkter. Høsten 99 ble det gjennomført enrekke sentrale Særavtaleforhandlinger. Disse har virkningsdato l.l.9. Særavtaleforhandlingene vedrørende barnehager m.m. (for enkelte forbund) og branntjenesten er til behandling i nemnd. særavtaleforhandlingene vedrørende helsetjenesten, fysioterapitjenesten, legetjenesten (kommunehelsetjenesten og leger ved sykehus) og e-verk har medført visse økonomiske konsekvenser. Se pkt..... Tariffoppeiøret 99 oppgiøret ble Kommunenes Sentralforbund og forhandlingssammenslutningene LOK og YS-K enige om et kronetillegg på lønnstabellen på. kroner samt et likelønnstillegg og lavtlønnstillegg hver pä kroner. Likelønnstillegget ble gitt til arbeidstakere på stillingskoder hvor kvinneandelen pr...9 var o/o elle.rhøyerc. Lavtlønnstillegget ble gitt arbeidstakere i stillingskoder lønnet etter lønnsramme og som ikke fikk likelønnstillegget. Alle tillegg ble gitt med virkningsdato. mai 99. For hele lønnsmassen ble virkningen på årslønnsvekstrammen når det gialdt kronetillegget, prosent, likelønnstillegget, prosent og lavtlønnstillegget, prosent. Det ble brudd med AF-K. Oppgiøret for disse gikk til tvungen lønnsnemnd. Medlemmer av AF-K fikk med virkning fra. juni 99 de samme tillegg som de øvnge kommuneansatte (ekskl. Norsk Lærerlag) fikk fra. mai. Norsk Lærerlag som er et LOK-forbund forkastet forslaget. De aksepterte forslaget. juni 99. De fikk med virkning fra. juni 99 de samme tillegg som de øvrige kommuneansatte (ekskl. AF-K) fikk fra. mai. Resultatet av de sentrale forbundsvise særavtaler for energisektoren medførte at s.

8 tidligere sentralt regulerte bestemmelser/lokale avtaler om blant annet smusstillegg og høydetillegg for en del stillingskoder, ble erstattet av T-trinn med virkningstidspunkt. mai 99. Virkningen av dette på årslønnsveksten var, prosent. Lønnsendringer som følge av sentrale særavtaleforhandlinger høsten 99 påvirket årslønnsvekstrammen med, prosent. Disse endringene hadde virkningstidspunkt..9 (fr. punkt. Sentrale særavtaleforhandlinger pr...9)... T afiffoppgløret 99 oppgiøret mellom Kommunenes Sentralforbund og forhandlingssammenslutningene ble det enighet om et kronetillegg på lønnstabellen på. kroner med virkning fra..9. Dette ble beregnet til å påvirke gjennomsnittlig årslønnsvekst fra med, prosent. Likelønns- og lavtlønnstillegget som ble iw:djørtved forhandlingene i 99, ble tatt bort. lønnstabellen er annethvert lønnstrinn f.o.m. lønnstrinn t.o.m. lønnstrinn slått sammen. Lønnstrinn og er blitt nytt lønnstrinn, lønnstrinn er blitt nytt lønnstrinn, osv. Høyeste lønnstrinn ble etter dette lønnstrinn. Det ble også enighet om særskilte forhandlinger vedr. innføring av nytt stillingsregulativ. Det ble avsatt,8 prosent av lønnsmassen i 99 til slike forhandlinger med virkning fra.8.9. Dette utgjorde, prosent på årslønnsveksten. Det ble avsatt, prosent av lønnsmasse i 99 til lokale forhandlinger etter HTA kap. pkt.. med virkning fra..9. Dette utgjorde, prosent på årslønnsveksten. Det ble enighet mellom KS og forhandlingssammenslutningene AF-K og LOK i forhandlingene om nytt stillingsregulativ. Det ble ikke enighet med YS-K. Her ble det særskilt nemnd. Resultatet av nemndbehandlingen var at nytt stillingsregulativ også skulle ha virkningstidspunkt fra.8.9 for YS-K medlemmer Det ble foretatt noen mindre endringer i stillingsregulativet. Forhandlinger vedr. sentrale forbundsvise særavtaler for leger ved sykehus (SFS ) medførte bl.a. endringer i godtgjørelse for pliktig utvidet arbeidstid/frivillig utvidet arbeidstid (PUA/FUA). Virkningstidspunkt for disse endringene var.8.9. Virkningen av endringen i pliktig utvidet arbeidstid/frivillig utvidet arbeidstid (PUA/FUA) på årslønnsveksten er beregnet til, prosent... T anffoppqløret 99 forhandlingene mellom Kommunenes Sentralforbund og forhandlingssammenslutningene - ble det brudd. Riksmeglingsm Ìnnen la frem et forslag. mai 99 som partene godtok. Forslaget innebar et kronetillegg på kroner. på alle lønnstrinn på hovedlønnstabellen. tillegg ble det gitt et varierende kronetillegg på lønnstrinn til og med lønnstrinn.dette tillegget varierte mellom og 9 kroner. Tilleggene på hovedlønnstabellen ble gitt med virkning fra..9. s. 8

9 Det ble avsatt, prosent av årslønnsveksten til lokale forhandlinger etter HTA kap., pkt... Virkningstidspunkt ble satt til..99. Det utgjorde, prosent av lønnsmassen i 99. Det er gjennomført forhandlinger ved Sentral Forbundsvis Særavtale (SFS ). Se rapport fra beregningsutvalget for e-verk. Det er giennomført forhandlinger vedr. en del andre særavtaler. De fleste av disse hadde virkningstidspunkt..99. Kirkelig sektor ble eget tariffområde fra Tariffoppqiøret 998 forhandlingene mellom Kommunenes Sentralforbund og forhandlingssammenslutningene ble det brudd. Riksmeglingsmannen la frem et forslag Forslaget ble forkastet av Akademikernes fellesorganisasjon - seksjon kommune, Norsk Helse- og Sosialforbund og Det Norske Maskinistforbund og med disse ble det konflikt. Rilrs me gl ings mannens skis s e : - På hovedlønnstabellen ble det gitt et generelt tillegg på kr.. på alle lønnstrinn. tillegg ble det gitt et kronebeløp (harmoniseringstillegg) varierende fra kr. til kr.. på hovedlønnstabellen (lønnstrinnene- o9-). Virkningstidspunkt var..98. Virkning på årslønnsveksten , prosent. - Sentrale tiltak i form av lønnsrammejusteringer innebar blant annet at alle i lønnsramme ble overført til lønnsramme, atbegynnerlønn og topplønn ble hevet på mange lønnsrammer og at det i noen lønnsrammer ble gitt opprykk til høyere lønnsrammekode etter års lønnsansiennitet. Virkningstidspunkt var Virkning på årslønnsveksten ,9 o/o. - Det ble avsatt, prosent av årslønnsveksten til lokale forhandlinger etter HTA kap., pkt... Virkningstidspunktet var Dette utgjorde,8 prosent pr. dato (lønnsnivåheving). - fellesbestemmelsene ble kvelds- og nattillegget (pgr..a) hevet med kroner på alle lønnstrinn.lørdags- og søndagstillegg ble hevet til kr. 8 pr. time. Tilleggene for delt vakt ble endret. Virkningstidspunkt Virkning på årslønnsveksten, yo - Pensjonsbestemmelsene ble endret. Knekkpunktet ble opphevet pr Fra..999 er pensjonsordningen endret til å omfatte flere arbeidstakere, samt at merarbeid inngår i beregningsgrunnlaget. Endringen i pensjonsordningen fra..999 er beregnet til omtrent- millioner kr. som en tilleggskostnad i 999. Dette innebærer en økning i lønnskostnadene pä,8 prosent fra 998 til999. s. 9

10 Konflikten: - Konflikten ble avsluttet som følge av lowedtak om bruk av tvungen lønnsnemnd. Norsk Helse- og Sosialforbund (YS-K), Norsk Sykepleierforbund (AF-K), Norsk ngeniørorganisasjon (AF-K) og Norsk Radiografforbund (AF-K) ble behandlet av Rikslønnsnemnda. Øvrige medlemmer av AF-K aksepterte Rikslønnsnemndas kjennelse med virkning fra..98. Det Norske Maskinistforbund (YS-K) aksepterte Riksmeklingsm ìnnens forslag med virkning fral Rilcs ø nn s ne mndas kj e nne s e : - Medlemmer av Norsk Helse- og sosialforbund fikk kronetillegg samt endringer i fellesbestemmelsene fra Andre tillegg ble gitt på datoer som angitt i Riksmeglingsmannens forslag. Virkninger på årslønnsveksten av kronetillegg etter Rikslønnsnemndas kjennelse var, Yo - Medlemmer av Norsk ngeniørorganisasjon, Norsk Sykepleierforbund og Norsk Radiografforbund fikk kronetillegg samt endringer i fellesbestemmelsene fra Dessuten innebar kjennelsen at en del stillinger fikk lønnsendringer. Virkningstidspunktet var Virkning på årslønnsveksten, yo. Utvalget har beregnet at lønnsmassen for medlemmene av NHS utgiør prosent av den totale lønnsmassen i KS-tariffområde. Andelen fornsf er prosent, NRF, prosent, NTO,9 prosent og Det Norske Maskinistforbund, prosent. Arbeidstakere i andre forbund i AF-K som ikke er nevnt her, utgjør, prosent. Sentr ale forbundsví s e s ær avt al er (S FS) Det har vært forhandlinger vedr. flere sentrale forbundsvise særavtaler(sfs) i 998 To av dem er: - Sentral forbundsvis særavtale for kommuneleger og turnusleger (SFS) Endring i satser for beredskapsgodtgiøring, innføring av et nytt tillegg - stabilitetstillegg m.m.. Virkningstidspunkt var Virkning på årslønnsveksten ,Yo. - Sentral forbundsvis særavtale for leger i sykehus (SFS ) Endring i sats for generell beredskap etter plan, generell beredskap, laboratorietillegg og vakttillegg. Virkningstidspunkt Virkning på årslønnsveksten ,o/o. - Sentral forbundsvis særavtale for e-verk (SFS ), se Rapport fra beregningsutvalget for e-verk i KS' tariffområde (BEKS). Virkning av pott avsatt til lokale forhandlinger og justering av stillingsregulativ pr på årslønnsveksten er beregnet til, % i KS tariffområde sett under ett. s.

11 ..9 T ariffoppgjøret 999 Det ble brudd i forhandlingene mellom forhandlingssammenslutningene AF-K, YS-K, LOK og KS. Disse forhandlingene endte med mekling. Akademikerne og KS ble enige om en avtale natt til. mai. Avtalen innebar blant annet at det gjennomføres lokale forhandlinger innenfor en ramme pâ, prosent med virkning fra Riksmeklingsmannen la frem et forslag Både KS og Forhandlingssarnmenslutningene AF-K, YS -K og LOK anbefalte forslaget. Riksmeklingsmarutens forslag : Det ble avsatt, Vo av årslønnsveksten til lokale forhandlinger etter HTA kap., pkt... Virkningstidspunktet var Dette utgjorde,yo pr. dato (lønnsnivåheving.) Det ble iwført ny minimumsavlønning pr for arbeidsleder/fagleder, samt et tillegg på to lønnstrinn høyere enn dem de er satt til å lede, med visse unntak. Arbeidstakere ansatt pr i lønnsstruktur skal ha minst en lønnsramme høyere enn stillingens grunnplassering når de nyttigglør spesialutdanning. Visse endringer i lønnsrammene pr når deg gjelder begynnerlønn. Hovedtillitsvalgt fikk ny minstelønn - lønnstrinn l - fra Virkning på årslønnsveksten av de tre siste strekpunktene er,9 %o og,yo pr. dato. Enkelte særavtaler er endret i 999 uten at dette har økonomiske konsekvenser av nevneverdig betydning. For øvrig vises til rapporten fra beregningsutvalget for e-verk (BEKS) angående Sentral forbundsvis særavtale for e-verk - SFS...l Tariffopps i ør et Det ble brudd i forhandlingene mellom forhandlingssammenslutningene AF-K, YS-K, LOK, Akademikerne og KS. Det ble også brudd de med füttstående organisasjonene Norsk Lærerlag, Norges ngeniørorganisasjon (NTO) og Norges Farmaceutiske Forening og KS. Riksmeklingsmannen \a.. kl. frem en -åúigavtaleskisse som ble forkastet av Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vemepleiere (FO), Det norske maskinistforbund (DNMF) og Norsk Lærerlag (NL). Konfliktene varte til. juni for FO,. juni for DNMF og 8. august for NL. For DNMF ble konflikten avsluttet som følge av lowedtak om bruk av tvungen lønnsnemnd. FO avsluttet streiken. jttri etter at meklingsmannen hadde lagt fram nytt forslag til s.

12 løsning. Konflikten med NL gikk til megling. Denne endte med at NL godtok Riksmeklingsmannens skisse av.. med et tilleggsforslag om heving av lønrt for pedagogisk leder. Riksmeklingsmannens avtaleskisse :. år: Det ble avsatt, yo av årslønnsveksten 999- til lokale forhandlinger etter Hovedtariffavtalens kap., pkt... Virkningstidspunkt.8.. Dette utgjorde l,l o/o pr. dato (lønnsnivåheving). Det ble gitt et likt kronetillegg på lønnstabellen til alle på kr.,-. Virkning på årslønnsveksten,vo. Virkningstidspunkt... Dette utgiorde, prosent pr. dato (lønnsnivaheving). Det ble gitt ny minimumslønnsrammekode for en rekke stillinger i lønnsstruktur og. Arbeidstakere tilsatt pr.. i mange faglederstillinger i lønnsstruktur fikk ny minimumslønn. Arbeidstakere med kortere ansiennitet i lønnsstruktur fikk lønnsopprykk.. Virkningen på årslønnsveksten v ar. %o. Virkningstidspunktet var... Virkning pr. dato, prosent. Antall feriedager ble utvidet med dager i. Virkning på den økonomiske ramme 999- varpå,8yo.. är: Annet: Det ble avsatt, Vo av årslønnsveksten -til lokale forhandlinger etter Hovedtariffavtalens kap., pkt... Virkningstidspunkt... Dette utgjør,9 o/o pr. dato (lønnsnivaheving). Det ble giu et likt kronetillegg på lønnstabellen til alle på kr.,-. Virkning på årslønnsveksten, prosent. Virkningstidspunkt... Dette utgsør,9 prosent pr. dato (nivålønnsvekst). Ny minimumslønnsrammekode for flere stillinger i lønnsstruktur l. Opprykk til høyere lønnsrammekode etter l8 år for en del stillinger i lønnsstruktur og. Virkning på årslønnsveksten -, yo. Virkningstidspunkt... Virkning pr. dato, prosent. Antall feriedager blir utvidet med ytterli gere dager i. Virkning på den økonomiske ramme - er,8yo. E-verkene fikk sin egen Hovedtariffavtale fua... Denne erstatter SFS. Det ble giort en del endringer i SFS Særavtale for sykehusleger og SFS Særavtale for leger og turnusleger i kommunehelsetjenesten pr.... s.

13 Virkning på arslønnsveksten 999 -, %. Virkning pr. dato,o/o. Det ble også gjort lønnsmessige endringer i andre særavtaler. Pr... ble det gjort visse lønnsmessige endringer i SF Særavtale for leger og turnusleger i kommunehelsetjenesten... øret Det ble brudd mellom Kommunenes Sentralforbund på den ene siden og LOs forhandlingssammenslutning, Utdanningsgruppenes hovedorganisasj on og Yrkesorganisasjonenes sentralforbund på den andre siden. Det ble oppnådd enighet mellom Kommunenes Sentralforbund og Akademikeme. Riksmeglingsmannen la frem en skisse.mai. Hovedpunktene i skissen var: : -ett generelt tillegg på kr. fra. mai. Virkning på årslønnsveksten - l,yo - økt minstelønn fra. mai for ufaglærte, fagarbeidere, høyskoleutdannede og høyskoleutdannede med ytterligere spesialutdanning. Virkning på årslønnsveksten -,Yo. - en pott til lokale forhandlinger på, prosent pr.. mai. Virkning på årslønnsveksten -,Yo. - endringer i fellesbestemmelsene (økte satser kvelds- og nattillegg) pr.. mai.. Virkning på årslønnsveksten -,lyo. Akademikeme har i ettertid sluttet seg til meklingsforslaget. Under meklingen ble en også enige om et nytt lønnssystem som Akademikerne godtok allerede under forhandlingene. Mange stillinger ble füstilt. Mesteparten av disse fristilte stillingene er ikke omfattet av det generelle tillegget, de nye minstelønnssatsene eller de avsatte pottene til de lokale forhandlingene. De skal ft lønnen fastsatt lokalt. Lønnstrinnstabellen, T-tabellen og lønnsrammesystemet utgår - økt minstelønrtfra l. juli etter års ansiennitet for ufaglærte, fagarbeidere, høyskoleutdannede og høyskoleutdannede med ytterligere spesialutdanning. Virkning på årslønnsveksten -, yo. - en pott til lokale forhandlinger på, prosent pr.. januar. Virkning på årslønnsveksten - l,o/o... T ariffopp gjør et Det som ble avtalt i med virkning i ble gjennomført. tillegg ble partene enig om følgende klausul om etterregulering: Partene er enige om, på bakgrunn av det inntektspolitiske samarbeidet og uttalelsene i Kontaktutvalget. januar, å opptaforhandlinger i januar/februar om s.

14 eventuelle lønnstilleggfor arbeidstakere i KS'hovedtarffimråde. Partene er enige om at sihemålet med disseforhøndlingene er å gi arbeidstakerne i KS'hovedtarffimråde enfaktisk lønnsutvikling innenfor den samme ramme på årsbasis (-) somfor indu s tr i e n (gj e nno m s ni t t i g ar b e i der e o g funksj onær e r) i N H O -b e dr ifi er. Forhandlingene føres med utgangspunh i tall fra Telcnisk Beregningsutvalgs (BU) foreløpige rapport. Eventuelle tillegg av lønnsmessig art gis med virhtingfra L januar. Dersom awiket er mindre enn, prosentpoengforetas det ingen endringer. Forhandlíngene skal være fullført innen utgangen av februar... Tariffoppgjøret (og ) lønnsoppgsøretidd i KS-området ble KS, LOs forhandlingssammenslutning, Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og Akademikeme, herunder også Norges ngeniørorganisasjon etter mekling enige om følgende hovedpunkter: et generelt tillegg på kr. med virkning fra l. mai Minstelønnssatsene for alle stillingsgrupper med års tjenesteansiennitet ble hevet med kr. inkludert det generelle tillegget med virkning fra. mai. Minstelønnssatsene for de samme stillingsgruppene med lavere tjenesteansiennitet enn l år ble hevet med mellom kr. og 8. Det ble innført minstelønnssatser etter,, 8 og års tjenesteansiennitet. Undervisningsstillinger ble innfaset med minstelønnsgrupper etter,, 8, og år. Det ble avsatt en pott til lokale forhandlinger på,9 prosent med virkning fra. mai. Lørdags- og søndagstillegget ble økt. et generelt tillegg på kr. med virkning fra. januar til alle stillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse. Minstelønnssatsene for alle stillingsgrupper med års tjenesteansiennitet ble hevet med kr. inkludert det generelle tillegget med virkning fra. januar Minstelønnssatsene for undervisningsstillinger med års tjenesteansiennitet ble hevet med kr. inkludert det generelle tillegget med virkning fra. januar. Ledere i kapittel og stillinger i kapittel skal fortsatt forhandle om sin lønn lokalt i den enkelte kommune. Det var enighet om at de lokale tilleggene skulle virke fra l. mai med mindre partene lokalt ble enige om noe annet. Det ble foretatt en opprydding i stillingskodene, slik at det ikke lenger er duplikater på stillingsbetegnelser mellom kap. og kap. i Hovedtariffavtalen. s.

15 ..l T anffoppsjøret KS, LO-kommune, Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og Akademikerne, herunder også Norges ngeniørorganisasjon og Den Norske Jordmorforening ble enige om et forhandlingsresultat. april. For ansatte med hovedsakelig sentral lønnsdannelse (kap. ) ble det enighet om et generelt tillegg på kr fra. mai og en oppjustering av minstelønnssatser (ikke full lønnsansiennitet.) Dette kom i tillegg til allerede avtalte tillegg fra. januar. Virkningen på årslønnsveksten - for tillegg gitt l.l. var, Yo og for tillegg gin..,yo...l T ariffoppsiøret (\ hovedoppgsøreti ble det brudd i forhandlingene mellom KS, LO-kommune, Unio, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - kommune, og Akademikerne - kommune. Oppgførene gikk deretter til mekling. Den. mai satte Riksmeklingsmannen fram et forslag til avtale som senere ble vedtatt av partene. Forslaget hadde følgende hovedpunkter for kap. i Hovedtariffavtalen: Det ble gitt et generelt tillegg pã, prosent av arbeidstakers grunnlønn eller minst kr. per år til alle stillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse med virkning fra. mai. Gjennomsnittlig slo tilleggene ut med omlag, prosent per l. mai. Det ble avsatt en pott til lokale forhandlinger pã, prosent med virkning fra. mai. Det ble foretatt endringer i minstelønnssatser fra l. mai som tilsvarte, prosent per dato. KS-området (kap. ) ble det under hovedoppgjøreti også enighet om et generelt tillegg på kr pr. år til alle stillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse med virkning fra. mai. Minstelønnssatsene økes med det generelle tillegget fra samme dato. Dette tillegget bidrar til årslønnsveksten fra til med, prosentpoeng. For Akademikernes medlemmer i KS-området og en del andre grupper, fastsettes lønnen gjennom lokale lønnsforhandlinger i den enkelte kommune og frlkeskommune uten noen sentral ramme. Virkningsdato for lønnstillegg er. mai, men kan fravikes, jfr. Hovedavtalen...l T anffoppqøret i Tarifforhandlingene om regulering. avtaleår, mellomoppgiøret, ble sluttført ved midnatt den. apnl. Forhandlingsresultatet innebærer to økonomiske elementer; et generelt lønnstillegg og j ustering av minstelønnssatsene i Hovedtariffavtalens s.

16 kapittel. Generelle lønnstillegg og endringer i minstelønn ble gjort gjeldende med virkning fra. mai. Det ble ikke avsatt midler til lokale forhandlinger etter HTA kap.a.. tariffoppgiøret ble det avtalt et generelt tillegg på k.,- som gis til ansatte i stillinger som omfattes av HTA kapittel med virkning fra l. mai. Virkningen av dette er,prosent pr. dato. Det ble avtalt et generelt tillegg på, o/o av den enkeltes grunnlønn. Virkningen av dette er, prosent pr. dato. Det ble foretatt minstelønnsjusteringer som tilsvarer, yo pr. dato... Tariffooo øreti8c9\ Det ble brudd i forhandlingene mellom KS og LO Kommune, Unio, Yrkesorganisasj onenes Sentralforbund Kommune og Akademikeme Kommune. Oppgjørene gikk til mekling.den. mai ble det satt frem et meklingsforslag som LO Kommune, YS Kommune og Akademikerne Kommune anbefalte. Meklingsforslaget ble 8 juni vedtatt av alle parter unntatt Det norske maskinistforbund som meldte plassfratredelse fra. jwi. KS og Maskinistforbundet inngikk en enighetsprotokoll juri uten ytterligere økonomiske elementer enn det som fulgte av det anbefalte meklingsforslaget. Unio forkastet forslaget og tok medlemmer ut i streik.. Etter ny mekling kom KS og Unio den. juni til enighet om en tilleggsprotokoll til meklingsforslaget av.ma De andre organisasjonene aksepterte/anbefalte også tilleggsprotokollen. Unio avsluttet etter dette streiken. Økonomiske tillegg for Unios medlemmer gis fra l. mai 8. For ansatte som følger forhandlingsbestemmelsene i kap. ga meklingsforslaget følgende tillegg i 8: - et generelt tillegg. mai påt, prosent av den enkeltes grunnlønn per.. april 8 - endringer i minstelønnssatser per. mai (generelle tillegg inkludert i de nye satsene) inkludert at alle arbeidstakere med minimum års lønnsansiennitet ikke ha lavere grunnlønn enn kr 9,- i % stilling. - en pott pä, prosent til lokale forhandlinger per. l. mai 8 - endringer i Fellesbestemmelsene, dvs. satser for kvelds- og nattillegg, lørdags- og søndagstillegg samt utvidelse av tidsrom for utbetaling av helligdagstillegg. Meklingsforslaget inkluderer også tillegg i9. Fra. mai 9 gis det et generelt tillegg pâ, o/opâden enkeltes grunnlønn eller minimum kr. 9.. tillegg blir også minstelønnssatser øþjfra samme dato. Minstelønnsnivåetved} ars ansiennitet på kr.. fra. mai for stillinger uten særskilt krav til utdanning, skal i fremtida reguleres med den prosentvise endringen per. l. mai i folketrygdens grunnbeløp. s.

17 Lokale lønnstillegg gitt ved lokale forhandlinger etter HTA kap., pkt..a. pr...8 skal i sin helhet komme i tillegg til ny minstelønn pr...9 (avtalt pr...8) for berørte arbeidstakere...l 8 Tariffoppeiøret 9 Forhandlingene pr...9 endte med brudd med alle forhandlingssammenslutningene. Mekling startet. mai og ble avsluttet. juni. Det ble ikke avtalt terligere sentrale lønnsjusteringer enn det som ble avtalt ved oppgiøret i 8. Sentral generell særavtale (SGS) ll - Særavtale for konkurranseutsatte bedrifter Det ble under hovedtariffoppgiøret 8 etablert en særavtale for de konkurranseutsatte bedriftene med medlemskap i KS Bedrift. Avtalen giøres gjeldende tua..9. Særavtalen gjelder for arbeidstakere tilsatt i bedrifter innen revisjon og teknisk sektor med medlemskap i KS Bedrift (Revisjon, Vann- ogavløp, Renovasjon, Eiendom, Parkering og KT)...9 øretl C}ll\ Hovedoppgjøret gikk til mekling. Den. mai ble det brudd i meklingen og det ble iverksatt streik. Den 9. juni møttes partene til ny mekling og meklingsmannen la fram et forslag som partene anbefalte og som partene senere godkjente. Forslaget hadde følgende økonomiske hovedpunkter: - Et generelt tillegg på kr.,- til ansatte i stillinger med krav om høyskoleutdanning i kapittel 8. Virkningsdato... - Et generelt tillegg pã,prosent eller minst kr. fra. juli til alle ansatte på hovedtariffavtalens kapittel. - Et generelt tillegg på, prosent til undervisningsstillinger i Hovedtariffavtalens kapittel C. Tilleggene ble gitt med virkning fra. juni. - Det ble avsatt,8 prosent av lønnsmidlene til lokale forhandlinger i henhold til hovedtariffavtalens kapittel, pkt..a.l med virkning fra.8. og, prosent av lønnsmidlene med virkning fra l. januar. - Minstelønnssatsene i kapittel ble regulert med de generelle tilleggene. Enkelte minstelønnssatser ble ytterligere hevet, mest for dem med års ansiennitet og mer. Virkningstidspunkt Arbeidstakere med minimum års lønnsansiennitet skal ikke ha lavere grunnlønn enn. kroner. Virkningstidspunktet behandles av arbeidsretten våren. Beløpet skal deretter reguleres med den prosentvise endringen pr.. av folketrygdens grunnbeløp basert på den foregående G-regulering... T ariffopp gl øret Det ble giu et generelt tillegg pä, prosent eller minst kr. pr. år fra. til stillinger i kap.. s.

18 Minstelønnsgarantien ble hevet tilsvarende. Pr. mai skulle arbeidstakere med minst års ansiennitet ikke ha lavere lønn enn kr., en økning på k. 8. Som en del av lønnsoppgjøreti ble det avsatt,o/o til lokale forhandlinger pr. l. januar... T anffopp gl øret Det ble brudd i forhandlingene. april og oppgjøret gikk til mekling. Den. mai ble det konstatert at partene sto så langt fra hverandre at Meklingsmannen ikke hadde grunnlag for å legge frem et forslag til løsning og LOK, YS-K og Unio gikk ut i streik Frivillig mekling ble innledet. juni og et meklingsforslag som ble anbefalt av partene førte til at streiken ble avsluttet samme dag. Forslaget hadde følgende økonomiske hovedpunkter: - De generelle tilleggene gis med virkning fra. juni, dagen da streiken ble avsluttet. - Et generelt tillegg pä, prosent eller minst kr pr år for alle ansatte i Hovedtariffavtalens kap.. - Minstelønnssatsene i kap. ble hevet med mer enn det generelle tillegget. - Minstelønnsnivået ved års ansiennitet på kr 8 fra. juni skalheretter reguleres med den prosentvise endringen pr.. mai i folketrygdens grunnbeløp, basert på foregående års G-regulering - Lørdags- og søndagstillegget (minstesatser) ble økt med kr pr. time. - Det ble avsatt, prosent til lokale forhandlinger med virkning fra. august}l i henhold til Hovedtariffavtalens kap., pkt..a.. Partene ble enige om å ha en gjennomgang av lønnsutviklingen i for arbeidstakeme i KS-området sammenlignet med lønnsutviklingen for arbeidere og funksjonærer i industrien i NHO-bedrifter når rapporten <Grunnlaget for inntektsoppgjørene > fra TBU foreligger. Gjennomgangen skal inngå i grunnlagsmaterialet for mellomoppgiøret i, og reflekteres i de tillegg som gis fra. mai... TariffoppgJøret Det ble gitt et generelt tillegg pä, prosent eller minst kr. pr. år fra. til stillinger ikap.. Minstelønnsgarantien ble hevet. Pr.. mai skulle arbeidstakere med minst års ansiennitet ikke ha lavere lønn enn kr.., en økning på kr.. s. 8

19 . PAl-registeret.. Lønns- og personalstatistikk PAl-registeret er et lønns- og personalregister som inneholder individopplysninger om arbeidstakere i kommunesektoren... Omfang PAl-registeret inneholder data for arbeidstakere i fulkeskommuner, kommuner og andre virksomheter som er medlemmer i KS. Registeret inneholder følgende typer til setning s - avløwingsformer : arbeidstakere i hovedstilling som mottar fast lønn pr. måned arbeidstakere i bistilling som mottar fast lønn pr. måned timelønte Registeret inneholder også i en viss utstrekning tillitsvalgte og arbeidstakere på sysselsettingstiltak. Vi viser til lønns- og personalstatistikken for kommunale ansatte - Hovedoversikt... Omfang av data til bruk i denne rapporten Det er kun data for medlemmer som følger KS tariffområde som blir brukt i denne rapporten. Everk med egne tariffavtaler er ikke med. Tallstønelsene i denne rapporten bygger på opplysninger fra arbeidstakere både r hovedstilling og bistilling som motta fast lønn pr. måned. Timelønte er også inkludert i de fleste tabeller. Hvis ikke noe annet fremgår av tabellhodet, omfatter tabellen både hovedstillinger og bistillinger. Politikere, tillitsvalgte, arbeidstakere på sysselsettingstiltak, unge arbeidstakere og lærlinger er ikke med i beregningene i denne rapporten. Arbeidstakere i bistilling som mottar fast lønn ble fra og med lønnsoppgjøreti 99 tatt med i lønnsmassen... Lønrtsbe sreoer som i denne rapporten PAl-registeret inneholder lønnsgrupper: a) grunnlønn pr. månedsverk b) faste tillegg pr. månedsverk c) variable tillegg pr. månedsverk d) variabel overtid pr. månedsverk B-rundskriv nr. fra KS definerer sammenhengen mellom lønnsgruppene og de ulike lønnsgivende punkter i Hovedtariffavtalen. B-rundskriv nr. er en veiledning s. 9

20 for oppgavegiverne i deres utfylling av oppgaver til PAl-registeret. Rundskrivet har samme nufitmerhvert år. Det er kun lønnsgruppene a) - c) som brukes ved beregningene i denne rapporten. Disse lønnsgruppene viser tillegg som arbeidstakerne für for ordinær avtaltarbeidstid. Variabel overtid er ikke med.... Utvikling Se avsnittet om endringer i statistikfcgrunnlag/begreper i publikasjonen Lønns- og personalstatistikk for kommunale arbeidstakere - Hovedoversikt. s.

21 . Beregningsmetode De konsekvensberegningene som brukes ved lønnsoppgjørene viser prosentvis endring i gjennomsnittlig manedsfortjeneste pr. månedsverk fra et år til et annet. Slike konsekvensberegninger tar derfor kun hensyn til endringer i giennomsnittlig lønnsnivå for arbeidstakeme... Endring i faste og variable tillegg som følge av lønnsendringer Beregninger av lønnsendringer medfører indirekte tilleggslønnsøkninger for mange arbeidstakere. Årsaken er at disse har lønnstillegg utover grunnlønn. Blant disse tilleggstypene er: kvelds-/nattillegg Dette tillegget er avhengig av grunnlønnsivået. Kronebeløpet stiger med økende lønn. Dette er det største tillegget. helligdagstillegg Dette tillegget er avhengig av grunnlønnsnivået. Tillegget er høyere jo høyere grunnlønn arbeidstakeren har. hjemmevakt Dette tillegget kan være avhengig av grunnlønnen. så fall kan tillegget være høyere jo høyere grunnlønn arbeidstakeren har. Ved lønnsberegninger må det tas hensyn til endringer i slike tillegg. Det er utarbeidet særskilte koeffrsienter til bruk i disse beregningene. Disse varierer med ulike stillingskoder og grunnlønn hvor samme type beregning skal utføres. Utvalget har ikke vurdert denne beregningsmåten eller foretatt noen analyse av koeffisientenes størrelse, men benyttet anslag fra KS. Nærmere detaljer om lokale forhandlinger fastsettes særskilt i B-rundskriv hvert år det sentralt er avsatt pott til lokale forhandlinger... Nøkkeltall Når tariffområdet endrer seg fordi nye grupper av arbeidstakere kommer til eller fordi grupper går ut av tariffområdet, må tallmaterialet for foregående og inneværende år gjøres mest mulig likt m.h.t. virksomheterþersonelltyper. Når dette skjer vil tall oppgitt i tidligere rapporter ikke stemme med tall i inneværende rapport. Dette skjedde ved overføring av sykehusene til Staten, ved overføring av undervisningspersonell fra Staten og ved overføring av konkurranseutsatte virksomheter til egen særavtale... Bruk av tabellene i denne rapporten tabeller som viser lønnsvekst fra et år til et annet er lønnsveksten ikke oppgitt når endringen i antall årsverk har vært mer enn +-yo. Se også kommentarer først i tabellregisteret. s.

22 . Lønnsglidning Lønnsglidning fremkommer beregningsmessig som forskjellen mellom total lønnsøkning i en bestemt periode og tariffmessige avtalte lønnstillegg snrnme periode Lønnsglidning er dermed en restpost. Her vurderes nænnere viktige faktorer som forklarer nivået på lønnsglidning og lønnsglidningens elementer. Når nivået på lønnsglidningen endres, vil også tall som arslønnsvekst og overheng bli endret. Det oppgitte tall for lønnsglidning vil dog ikke være en del av det oppgitte tall for det beregnede overheng. Faktorer som kan forklare lønnsglidning.. Strukturendringer Endringer i lønnsmassesammensetningen mellom (eller mellom etater innen) fylkeskommuner, kommuner, forretningsdrift og andre virksomheter fra en telling til en annen kan påvirke lønnsglidningen. Ansatte i forretningsdrift har for eksempel høyere gjennomsnittlig lønnsnivå enn ansatte i kommuner. Dersom andelen ansatte i kommuner øker i forhold til andelen ansatte i forretningsdrift, vil dette isolert kunne føre til en lavere lønnsglidning. Et annet eksempel er at det kan være lavere vekst i antall årsverk ved barnehager enn i andre sektorer. Hvis det gjennomsnittlige lønnsnivået er lavere i denne sektoren enn det gjennomsnittlige lønnsnivået i KS-tariffområde, vil lønnsglidningen øke... Ansiennitetsendring følge Hovedtariffavtalens ansiennitetsbestemmelser fär en del arbeidstakere automatisk øktlømt avhengig av ansiennitetslengde. Dette følger av Hovedtariffavtalens lønns- og stillingsregulativ. mange stillinger vil arbeidstakeme kunne faøktlønnf. eks etter, 8, og evt. års lønnsansiennitet... Stillingsendring Lokalt i den enkelte kommune eller fylkeskommune foregår lokale forhandlinger vedr stillingsendringer. Arbeidstakere kan få ny stillingskode/-betegnelse med en høyere avlønning. Dette er en lokal vurdering hvor mulighetsområdet legges gjennom forhandlinger mellom partene sentralt, men hvor det er partene lokalt som fastsetter lønnen innenfor gjeldende avtaleverk... Endrineer i sentrale generelle og forbundsvise særavtaler Mellom KS og partene/arbeidstakerorganisasjonene er det en rekke sentrale generelle og forbundsvise særavtaler. Endringer i satser for godtgjøring vil virke på nivået for lønnsglidning dersom dette ikke er særskilt beregnet. s.

23 .. dentiske arbeidstakere/virkninger av at arbeidstakere begl nner og slutter På den enkelte arbeidsplass kan det være lønnsnivåendringer mellom arbeidstakere som slutter og arbeidstakere som begynner i samme stilling. Lønnsendringer kan også skje f. eks. ved at stillingen blir endret til en høyere stilling for å sikre rekruttering. Når f. eks. en arbeidstaker begynner ihøyere lønn enn den forrige arbeidstakeren, vil det føre til økt lønnsglidning. Dersom arbeidstakeren begynner i lavere lønn, vil det føre til lavere lønnsglidning. Med giennomtrekk menes virkninger på lønnsnivâet av at arbeidstakere slutter og begynner. Dersom arbeidstakere med høyerc lønn enn gjennomsnittet slutter, vil gjennomsnittlig lønnsnivå gå ned... nnrapportering Det vil som regel være enkelte oppgavegivere som ikke gir oss oppgaver i tråd med rettledningen for utûlling av oppgaver til PAl-registeret. Det kan skje at en del stillinger, evt. hele institusjoner, faller bort for enkelte kommuner/fylkeskommuner fra ett år til et annet. Det samme kan skje med tillegg som kvelds- og nattillegg. Slike bortfall kan påvirke nivået for lønnsglidningen. Det kan også skje at tillegg som er gitt ved forhandlinger ikke blir rapportert. prinsippet skal PAl-registeret pr... inneholde alle arbeidstakere fra de virksomheter som skal gi oppgaver til PAl-registeret, samt alle lønnsendringer som erlskal være foretatt for disse arbeidstakerne siden forrige telling.. Utvalgets fremtidige arbeid Utvalget vil undersøke virkningstidspunktene for lokale forhandlinger knyttet til kap..ogkap.ihta. Utvalget vil høsten se næñnere på strukturendringer. Utvalget vil etter behov gjøre beregninger for andre utvalg i KS tariffområde. Utvalget vil før lønnsoppgjøretl komme med nærmere vurdering av beregning av pott til lokale forhandlinger. s.

24

25 KS TARrFFonnnÅnn

26 . KS tariffområde Med KS tariffområde menes i denne rapporten KS tariffområde eksklusive e-verk og eksklusive virksomheter som følger SGS t.. Beregninger av rammen for oppgiøret m.m. (Kap. a).. Sammensetningen av rammen ved de sentrale forhandlinger i lønnsoppgjøret sammenlignet med lønnsbegrepene i denne rapporten TBSK har utført egne beregninger for de sentrale lønnskomponentene ved lønnsoppgsøret. Disse beregningene gjelder arbeidstakere som følger forhandlingsbestemmelsene i kap., ikke arbeidstakere som følger kap. og kap.. Som nevnt under punkt.. defineres forrige års ramme av følgende komponenter: Anslag for rammen under lønnsoppgjøreti}l a) Overheng till b) Anslag lønnsglidning i (gi.sn. siste ar) c) Generelt tillegg pr... d) Garantibeløp Årslønnsvekstramme -, o/o,yo,/o,9/ Datolønnsvekst t..-..,o/o,8yo,lyo.a slønnsvekstranme - Nivålønnsvekst l.. -..,/,/ Kap C Generelt tillegg pr...,/,yo Alle punktene kommer inn under de lønnsgruppene som vi bruker ved beregning av lønnsstørrelsene nevnt under punkt..bäde tillegg på generelle tillegg og lokale forhandlinger påvirker gjennomsnittlig grunnlønn samt gjennomsnittet av faste tillegg og variable tillegg... Økonomiske stønelser Virkningen på lønnsveksten av at arbeidstakere med minimum års lønnsansiennitet ikke skal ha lavere grunnlønn enn i % stilling utgjør,yo pr. dato. Dersom garantitillegget gis pr... vil virkningen på årslønnsveksten utgøre,o/o. Beregninger er giort isolert av eventuelle andre lønnstillegg. s.

27 Beløpet skal reguleres med den prosentvise endringen pr. l. mai av folketrygdens grunnbelerp (G) basert på foregående års G-regulering. Bestemmelsen gielder forholdsmessig for deltidsansatte,janfør HTAkap., $.... Sentrale generelle og forbundsvise særavtaler Kostnadene vedrørende endringer i de sentrale generelle og forbundsvise særavtalene (SGS, SFS), har TBSK vurdert. Det er tatt hensyn til disse vurderingene i beregningene. s.

28 . Noen hovedtall Statistikken som brukes i denne rapporten (fastlønte og timelønte stillinger), viser at i KS tariffområde (iflg. HTA) tabell..var det pr... 9 årsverk utført av 9 8 arbeidstakere. Disse arbeidstakerne hadde 8 9 stillinger (hovedstillinger og bistillinger). Når det gjelder årsverk (hovedstillinger og bistillinger) er dette en økning på, % i forhold til l.l..detvar 9 årsverk pr... s månedsfortjeneste som andel av menns månedsfortjeneste var 9 prosent. Ulikt lønnsnivå for kvinner og menn skyldes i hovedsak ulik stillingsplassering og utdanning. Dersom like mange kvinner som menn hadde vært assistenter eller ledere ffi.ffi., ville andelen vært 98 prosent. Se tabell.. o9... Tabell..d, som bare omhandler stillinger lørnet etter kapittel i Hovedtariffavtalen, viser at arbeidstakere har en giennomsnittlig månedsfortjeneste pr. månedsverk pr.l.l.l på kr. korrigert for vandring mellom kapitlene. (Data for timelønte er inkludert her). Dette tilsvarer en økning pâ, %o fra samme tidspunkt foregående år, basert påjusterte tall. For kvinner var vekst i manedsfortjeneste pr. månedsverk.. -l.. pä,yo, mens den for menn var pã, yo. kapittel var det en vekst i manedsfortjenesten på, yo for kvinner og, %o for menn (registrerte tall). Se tabell.....total lønnsmasse Lønnsmassen basert på manedsfortjeneste er beregnet til milliarder kr. eksklusive sosiale kostnader. De totale lønnskostnader inkludert sosiale kostnader er beregnet til milliarder kr. s. 8

29 . Sentrale lønnskomponenter for beregning av sentrale lønnsstørrelser..a Alle ansatte Av tabell.. fremgår at årslønnsveksten - var,yo. Lønnsglidning i er beregnet til,/ og overhengtil til,yo...b Stillineer som følser forhandlingsbestemmelsene i kapittel Å slønnsvekst - er beregnet til, Yo. Lønnsglidning i er beregnet til, o/o og lønnsoverheng til er beregnet til,9yo. (Lønnsglidning er lagt inn i henhold til Vedlegg A)...c Stillinger som følger forhandlingsbestemmelsene i kapittel Beregningene i forbindelse med lønnsoppgiøret baserte seg på den arbeidstakennasse som var i PAl-registerets beregningslønnsmasse pr.... Av tabell..d fremgår at gjennomsniulig manedsfortjeneste pr. årsverk for hele har økt med, o/o fra foregående år. Lønnsoverheng til er beregnet til, o, mens lønnsglidningen i er beregnet til, %. Gjennomsniulig lønnsglidning de siste tre år er, %o. Lønnsmassen for er beregnet til millioner, mens årslønnsmassen for kommunesektoren som fremgår av kommuneregnskapets lønnskostnader er pä ca. milliarder kroner. dette tallet inngår også sosiale kostnader samt lønn for arbeid som ikke er registrert i PAl-registeret. Kommuneregnskapstallene samsvarer i hovedsak med de tall som brukes i Nasjonalregnskapet. (Tallene inkluderer ikke Oslo). Forstillingersom følger kapiuel Bvar årslønnsveksten-,9voogfor stillinger som var lønnet etter kap. C var årslønnsveksten -, yo. Tallene inneholder alle fylkeskommuner, alle kommuner og praktisk talt alle andre medlemmer i KS. Lønnsvekst som ikke er forårsaket av sentrale tarifftillegg (lønnsglidning) er vektet slik: %pr.l. %pr....d Stillinser som følser forhandlinesbestemmelsene i kapittel Ä.rslønnsveksten - er beregnet til, o/o. Lømsglidningen i er beregnet til, o/o og overheng til er beregnet til, %. (Se vedlegg 8) Tillegg som er gitt i henhold til HTA kap. pkt. defineres som lønnsglidning. s. 9

30 Særskilt om lønnsglidningen.. Strukturendringer Strukturendringer er drøftet i punkt.... Stnrkturendringer kan for eksempel bestå i at virksomheter kommer til eller forsvinner, eller at det er større vekst i årsverk i en sektor enn i de øvnge. Ved samme virksomhetsstruktur (l- siffer tjenestestedskode) som pr. l.l.lvile endring i giennomsnittlig manedsfortjeneste vært: Kapittel Alle kapitler Kap. Kæ. Kap b Kap c Kap Endring, prosentpoeng lavere Uendret, prosenþoeng høyere Uendret Uendret Uendret.. Ansiennifetsendringer (kap. ) Konsekvenser av ansiennitetsendringer er drøftet i ptj..... Stillingsendring Konsekvenser av slike endringer er ûøftet i punkt... Forutsatt s ilnme stillingsstruktur som pr... ville endring i giennomsnittlig manedsfortj eneste pr. månedsverk vært: Kapittel Alle kapitler Kap. Kap. Kap b Kap c Kap Endring, prosenþoeng lavere, prosentpoeng høyere Uendret, prosentpoeng lavere, prosenþoeng lavere Uendret s.

31 Strukturendringer hatt størst virkning på lønnsveksten fra til i kapittel8 Uten strukturendringer ville årslønnsveksten vært i underkant av, prosentpoeng lavere... Endringer i sentrale generelle og forbundsvise særavtaler Konsekvenser av slike endringer er wrdertipkt... Endringer i bruken av slike avtaler kan føre til en kostnadsøkning. Dette kan føre til større lønnsglidning...ldentiske arbeidstakere/virkning av at arbeidstakere berynner og slutter Konsekvenser av slike endringer er drøftet i punkt.. dentiske arbeidstakere : Lønnsvekst for arbeidstakere som var ansatt i Ks-tariffområde både pr... og.. (identiske arbeidstakere) var: Kapittel Kap.,; Kap.: B: C: Kap.: Månedsfort-ieneste,8yo, o/o,8 o/o l,o/o,yo Grunnlønn,Vo l,ïyo l,gyo,/o,o/o Lønnsveksten for identiske arbeidstakere er høyere enn det som en vanlig gj ennomsnittsberegning viser for alle kapitler. Arbeidstakere som begynner og slutter: Ansatte som slutter og begynner kan virke på lønnsveksten. Ansatte som slutter kan ha lavere lønn enn de som begynte og omvendt. Dersom ansatte som slutter har lavere lønn enn de som begynner vil dette isolert føretilhøyere lønnsvekst og lønnsglidning. Se Tabell.. om hvordan dette påvirker lønnsveksten i de ulike kapitlene... nnrapportering Konsekvenser av endringer i innrapportering er drøftetipunkt.. Utvalget vil peke på at forskyvninger i innrapporteringen er normale, men dette vil ikke påvirke utviklingen i observert lønnsvekst sett sammenhengende over flere ar. Utvalget har derfor valgt å bruke registrerte tall korrigert for forskyvninger som utvalget vet om... Arbeidstakere i kommunal sektor totalt De totale lønnskostnadene for kommuneforvaltningen anslås til å være omtrent milliarder kroner i. Disse lønnskostnadene inkluderer også ansatte i Oslo s.

32 kommune. Sosiale kostnader er med. Lønnskostnadsveksten - for kommunesektoren er foreløpig beregnet til % Årslønnsveksten for hele sektoren inkludert Oslo var, prosent. s.

2.1.11 Tariffoppgjøret 2002 2.1.12 Tariffoppgjøret 2003

2.1.11 Tariffoppgjøret 2002 2.1.12 Tariffoppgjøret 2003 2.1.11 Tariffoppgjøret 2002 Det ble brudd mellom Kommunenes Sentralforbund på den ene siden og LOs forhandlingssammenslutning, Utdanningsgruppenes hovedorganisasjon og Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

Detaljer

9. mars 2012 RAPPORT FRA DET TEKNISKE BEREGNINGS- OG STATISTIKKUTVALG (TBSK) FOR KOMMUNESEKTOREN

9. mars 2012 RAPPORT FRA DET TEKNISKE BEREGNINGS- OG STATISTIKKUTVALG (TBSK) FOR KOMMUNESEKTOREN 9. mars 2012 RAPPORT FRA DET TEKNISKE BEREGNINGS- OG STATISTIKKUTVALG (TBSK) FOR KOMMUNESEKTOREN Forord Det tekniske beregnings- og statistikkutvalget for kommunesektoren legger med dette frem sin rapport.

Detaljer

9. mars 2012 RAPPORT FRA DET TEKNISKE BEREGNINGS- OG STATISTIKKUTVALG (TBSK) FOR KOMMUNESEKTOREN

9. mars 2012 RAPPORT FRA DET TEKNISKE BEREGNINGS- OG STATISTIKKUTVALG (TBSK) FOR KOMMUNESEKTOREN 9. mars RAPPORT FRA DET TEKNSKE BEREGNNGS- OG STATSTKKUTVALG (TBSK) FOR KOMMUNESEKTOREN Forord Det tekniske beregnings- og statistikkutvalget for kommunesektoren legger med dette frem sin rapport. Utvalget

Detaljer

10. mars 2010 RAPPORT FRA DET TEKNISKE BEREGNINGS- OG STATISTIKKUTVALG (TBSK) FOR KOMMUNESEKTOREN

10. mars 2010 RAPPORT FRA DET TEKNISKE BEREGNINGS- OG STATISTIKKUTVALG (TBSK) FOR KOMMUNESEKTOREN 10. mars 2010 RAPPORT FRA DET TEKNISKE BEREGNINGS- OG STATISTIKKUTVALG (TBSK) FOR KOMMUNESEKTOREN Forord Det tekniske beregnings - og statistikkutvalget for kommunesektoren legger med dette frem sin rapport.

Detaljer

1. mars 2013 RAPPORT FRA DET TEKNISKE BEREGNINGS. OG STATISTIKKUTVALG (TBSK) FOR KOMMUNESEKTOREN

1. mars 2013 RAPPORT FRA DET TEKNISKE BEREGNINGS. OG STATISTIKKUTVALG (TBSK) FOR KOMMUNESEKTOREN . mars RAPPORT FRA DET TEKNSKE BEREGNNGS. OG STATSTKKUTVALG (TBSK) FOR KOMMUNESEKTOREN Forord Det tekniske beregnings- og statistikkutvalget for kommunesektoren legger med dette fíem sin rapport. Utvalget

Detaljer

10. april 2015 RAPPORT FRA BEREGNINGSUTVALGET F'OR ENERGIVERI( I KS' TARIFFOMRÅDE @EKS)

10. april 2015 RAPPORT FRA BEREGNINGSUTVALGET F'OR ENERGIVERI( I KS' TARIFFOMRÅDE @EKS) 10. april 2015 RAPPORT FRA BEREGNINGSUTVALGET F'OR ENERGIVERI( I KS' TARIFFOMRÅDE @EKS) Forord Beregningsutvalget for energisektoren legger med dette frem sin rapport. Beregningsutvalget for energiverk

Detaljer

Rapport fra det tekniske beregnings- og statistikkutvalg (TBS) for KAs tariffområde

Rapport fra det tekniske beregnings- og statistikkutvalg (TBS) for KAs tariffområde Rapport fra det tekniske beregnings- og statistikkutvalg (TBS) for KAs tariffområde 10. juni 2015 Forord Det tekniske beregnings- og statistikkutvalget for KA s tariffområde (TBS) legger med dette fram

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING. Hjemmel:

Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 12/1290-2 Arkivnr.: Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under

Detaljer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Mellomoppgjøret pr. 1. mai 2013 Iverksetting og kommentarer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Mellomoppgjøret pr. 1. mai 2013 Iverksetting og kommentarer B-rundskriv nr.: B/03-2013 Dokument nr.: 13/00766-1 Arkivkode: 510 Dato: 03.05.2013 Saksbehandler: Kjersti Myklebust Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten Mellomoppgjøret pr. 1. mai 2013 Iverksetting

Detaljer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten B-rundskriv nr: 11/2010 Saksnr: 10/01565-1 Arkivkode: 515 Dato: 30.8.2010 Saksbehandler: Analyse og økonomi Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten BEREGNING AV LØNNSMASSE, MIDLER OG DISPONERING

Detaljer

Lønns- og forhandlingssystemet i staten

Lønns- og forhandlingssystemet i staten Lønns- og forhandlingssystemet i staten Lov om offentlige tjenestetvister av 18. juli 1958 nr. 2 trådte i kraft 5. september 1958. Loven innførte tariffavtalesystemet i statlig sektor. Lønns- og arbeidsvilkår

Detaljer

MELLOMOPPGJØRET 1. MAI 2013

MELLOMOPPGJØRET 1. MAI 2013 MELLOMOPPGJØRET 1. MAI 2013 KS TILBUD NR. 3 30. april 2013 kl. 17.30 Mellomoppgjøret pr. 1. mai 2013 1. Økonomi A. HTA kapittel 4 Generelt tillegg Det gis et generelt tillegg på 0,75 % av den enkeltes

Detaljer

Lønnsplassering Sykepleiere

Lønnsplassering Sykepleiere Lønnsplassering Sykepleiere Spekter helse KS Oslo kommune Staten LØNNSPLASSERING SYKEPLEIERE GJELDER FRA SPEKTER HELSE KS OSLO KOMMUNE STATEN FORORD Forhandlingsavdelingen i Norsk Sykepleierforbund har

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 2 29. april 2013 kl. 10.00 Dette kravet erstatter i sin helhet krav nr. 1. Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i

Detaljer

A-01/08: Tariffrevisjonen pr. 1.5.2008 - Riksmeklingsmannens forslag til løsning sendes med dette medlemmene til uravstemning

A-01/08: Tariffrevisjonen pr. 1.5.2008 - Riksmeklingsmannens forslag til løsning sendes med dette medlemmene til uravstemning A-01/08: Tariffrevisjonen pr. 1.5.2008 - Riksmeklingsmannens forslag til løsning sendes med dette medlemmene til uravstemning A- rundskriv nr: 1/2008 Saksnr: 08/00789-4 Arkivkode: 517 Dato: 27.5.2008 Saksbehandler:

Detaljer

Tariffguide for nybegynnere

Tariffguide for nybegynnere Tariffguide for nybegynnere 2 Tariffguide for nybegynnere Tariffavtaler, lønnsramme, overheng, glidning og uravstemning? Du har hørt ordene, men hva ligger i begrepene? Denne brosjyren gir en kortfattet

Detaljer

Akademikerne kommune. Lokale forhandlinger etter HTAs kap. 3.4 og kap. 5.2 (kortversjon) Foredragsholdere: Jon Ole Whist, Legeforeningen

Akademikerne kommune. Lokale forhandlinger etter HTAs kap. 3.4 og kap. 5.2 (kortversjon) Foredragsholdere: Jon Ole Whist, Legeforeningen Akademikerne kommune Lokale forhandlinger etter HTAs kap. 3.4 og kap. 5.2 (kortversjon) Foredragsholdere: Jon Ole Whist, Legeforeningen Temaer som bl.a. vil bli berørt Kort om Akademikerne Gjennomføring

Detaljer

PROTOKOLL. Dato: 18.04, 23.04, 29.04 og 30.04.2013 Sted: Kommunenes Hus Parter: KS og Unio Sak: Mellomoppgjøret 1. mai 2013

PROTOKOLL. Dato: 18.04, 23.04, 29.04 og 30.04.2013 Sted: Kommunenes Hus Parter: KS og Unio Sak: Mellomoppgjøret 1. mai 2013 PROTOKOLL Saks.nr. 13-00722-2 Arkivkode: 512 Dato: 18.04, 23.04, 29.04 og 30.04.2013 Sted: Kommunenes Hus Parter: KS og Unio Sak: Mellomoppgjøret 1. mai 2013 Til stede: KS: Sigrun Vågeng, Per Kristian

Detaljer

Tariffrevisjonen pr. 01.05.2015 resultatet kan iverksettes

Tariffrevisjonen pr. 01.05.2015 resultatet kan iverksettes Tariffrevisjonen pr. 01.05.2015 resultatet kan iverksettes Partene har forhandlet om en regulering for 2. avtaleår, jf. HTA kapittel 4 pkt. 4.4. Forhandlingsresultatet er nå vedtatt av KAs styre og av

Detaljer

Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på. Thorbjørnrud hotell 30.05.2016 kl. 08:00-08:30

Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på. Thorbjørnrud hotell 30.05.2016 kl. 08:00-08:30 Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Thorbjørnrud hotell 30.05.2016 kl. 08:00-08:30 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl. 8.00 Møtet

Detaljer

Lønnsplassering Sykepleiere GJELDER FRA 2012. Spekter helse KS Oslo kommune Staten

Lønnsplassering Sykepleiere GJELDER FRA 2012. Spekter helse KS Oslo kommune Staten Lønnsplassering Sykepleiere GJELDER FRA 2012 Spekter helse KS Oslo kommune Staten LØNNSPLASSERING SYKEPLEIERE GJELDER FRA 2012 SPEKTER HELSE KS OSLO KOMMUNE STATEN FORORD Forhandlingsavdelingen i Norsk

Detaljer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten TARIFFREVISJONEN PR 1.5.2010 DET ANBEFALTE FORSLAGET ER VEDTATT

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten TARIFFREVISJONEN PR 1.5.2010 DET ANBEFALTE FORSLAGET ER VEDTATT B-rundskriv nr: 9/2010 Saksnr: 10/00377-7 Arkivkode: 510 Dato: 5.7.2010 Saksbehandler: KS Forhandling og tariff Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten TARIFFREVISJONEN PR 1.5.2010 DET ANBEFALTE

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE TOLGA KOMMUNE MØTEINNKALLING Møtested: Malmplassen Gjestegård Møtedato: 21.06.2012 Tid: kl. 09.00 KOMMUNESTYRET Saksnr. Tittel SAKLISTE 57/12 TARIFFREVISJONEN 2012 - URAVSTEMNING Tolga, 14.juni 2012 Ragnhild

Detaljer

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år.

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Tariffordboken Avtalefestet pensjon (AFP) Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Datotillegg Brukes for å markere at et lønnstillegg

Detaljer

TARIFFREVISJONEN. Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjons tariffområde. 1.mai 2012

TARIFFREVISJONEN. Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjons tariffområde. 1.mai 2012 DOK 2 14.JUNI 2012 KL 14.00 TARIFFREVISJONEN Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjons tariffområde 1.mai 2012 Fagforbundet Musikernes fellesorganisasjon Fellesorganisasjonen Delta Kateketforeningen

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Lokale forhandlinger. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Lokale forhandlinger. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Lokale forhandlinger Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Resultat, protokoller, tabeller, møteboka Gå inn på din medlemsgruppe og velg «lønnsoppgjøret 2012» s2 Resultat,

Detaljer

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Lokale forhandlinger 2012 Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Hva vi skal snakke om: Økonomisk ramme Parter Hjemler Forberedelser Fremgangsmåte Roller og oppførsel Tariffoppgjøret

Detaljer

Beretning fra Sentralt forhandlingsutvalg høsten 2009 våren 2011

Beretning fra Sentralt forhandlingsutvalg høsten 2009 våren 2011 Beretning fra Sentralt forhandlingsutvalg høsten 2009 våren 2011 Sammensetning Sentralt forhandlingsutvalg (SF) har i perioden høsten 2009 våren 2011 hatt følgende sammensetning: Jan Theien, Akershus (leder),

Detaljer

Resultatene i den enkelte landsoverenskomst følger nedenfor. Protokollen i sin helhet kan du laste ned her.

Resultatene i den enkelte landsoverenskomst følger nedenfor. Protokollen i sin helhet kan du laste ned her. Nr: 15/2015/BW Dato: 17.06.2015 Sendt til: Virke-medlemmer som er bundet av: Landsoverenskomst for barnehager, Landsoverenskomst for utdanning, Landsoverenskomst for helse og sosial tjenester, Landsoverenskomst

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2015 VIRKE, HUK-OMRÅDET

TARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2015 VIRKE, HUK-OMRÅDET TARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2015 VIRKE, HUK-OMRÅDET KRAV 1 2.6.2015 UNIOS ORGANISASJONER: Norsk Sykepleierforbund Utdanningsforbundet Forskerforbundet Norsk Fysioterapeutforbund Norsk Ergoterapeutforbund Akademikerforbundet

Detaljer

TARIFFREVISJONEN. Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjons tariffområde. 1.mai 2012

TARIFFREVISJONEN. Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjons tariffområde. 1.mai 2012 DOK 1 14.JUNI 2012 TARIFFREVISJONEN Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjons tariffområde 1.mai 2012 Fagforbundet Musikernes fellesorganisasjon Fellesorganisasjonen Delta Kateketforeningen Det

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR LØNNSUTVALGET

MØTEINNKALLING FOR LØNNSUTVALGET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR LØNNSUTVALGET TID: 18.06.2014 - etter formannskapsmøtet STED: FORMANNSKAPSSALEN Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE 10/5478. I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 10/1386 I Saksbehandler: Ingrid K. Alterskjær

FAUSKE KOMMUNE 10/5478. I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 10/1386 I Saksbehandler: Ingrid K. Alterskjær SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 10/5478 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 10/1386 I Saksbehandler: Ingrid K. Alterskjær Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Sak nr.: I KOMMUNESTYRE Dato: 17.06.2010 I TARIFF PR. 01.05.10

Detaljer

ARBEIDSGIVERREPRESENTANTENE

ARBEIDSGIVERREPRESENTANTENE Agdenes kommune MØTEINNKALLING ARBEIDSGIVERREPRESENTANTENE Utvalg: ADMINISTRASJONSUTVALGET Møtested: Rådhuset Møtedato: 10.09.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post:

Detaljer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Tariffrevisjonen pr. 1.5.2012 - det anbefalte forslaget er vedtatt

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Tariffrevisjonen pr. 1.5.2012 - det anbefalte forslaget er vedtatt B-rundskriv nr.: B/06-2012 Dokument nr.: 11/02117-24 Arkivkode: 510 Dato: 05.07.2012 Saksbehandler: KS Forhandling Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten Tariffrevisjonen pr. 1.5.2012 - det anbefalte

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Hovedtariffavtalen. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte

Hovedtariffavtalen. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Hovedtariffavtalen Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Lov- og avtalesystemet Stortinget Lover Parter Tariffavtaler Del A Forhandlingsordninger Hovedavtalen

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET 2014 LANDSOVERENSKOMST FOR BARNEHAGER

TARIFFOPPGJØRET 2014 LANDSOVERENSKOMST FOR BARNEHAGER Nr: 38/2014/CFA Dato: 23.06.2014 Sendt til: Medlemmer som er bundet av Landsoverenskomst for Barnehager. TARIFFOPPGJØRET 2014 LANDSOVERENSKOMST FOR BARNEHAGER Virke og arbeidstakerorganisasjonene ble 13.

Detaljer

Saksbehandler: Steinar Moen Arkivnummer: 512 Dato: 14. august 1998

Saksbehandler: Steinar Moen Arkivnummer: 512 Dato: 14. august 1998 Saksbehandler: Steinar Moen Arkivnummer: 512 Dato: 14. august 1998 Tariffrevisjonen pr 01.05.1998 forslaget vedtatt Vi viser til rundskriv nr 17/98. KA s medlemmer har ved uravstemming vedtatt det anbefalte

Detaljer

P R O T O K O L L. 2. Opplæring Partene er enige om at det skal gjennomføres felles partsopplæring i overenskomstene.

P R O T O K O L L. 2. Opplæring Partene er enige om at det skal gjennomføres felles partsopplæring i overenskomstene. P R O T O K O L L Til protokollen 1. Utvalg Seniorpolitikk Det nedsettes et partssammensatt utvalg s skal vurdere og eventuelt foreslå ulike virkemidler for å få eldre arbeidstakere til å stå lenger i

Detaljer

Personalforum Møre og Romsdal

Personalforum Møre og Romsdal Personalforum Møre og Romsdal Quality Hotel Alexandre, Molde 20. januar 2016 Karsten K. Langfeldt, KS Forhandling - bestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår for alle Hovedtariffavtalen arbeidstakere i

Detaljer

Kollektiv arbeidsrett - en innføring

Kollektiv arbeidsrett - en innføring Kollektiv arbeidsrett - en innføring Tillitsvalgtkurs Modul 1 Region Helse Midt Trondheim, 04.-05. mars 2015 Spesialrådgiver/advokat Kristin Krogvold Rådgiver/advokatfullmektig Jan Eikeland Jus og arbeidsliv

Detaljer

Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser

Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser 3.2 Lokal lønnspolitikk siste setning endres slik: Arbeidstakere i foreldrepermisjoner og andre lønnede permisjoner skal gis muligheter for lønnsutvikling

Detaljer

Forhandlingsøkonomi, lønnsdannelse og det inntektspolitiske samarbeidet i Norge

Forhandlingsøkonomi, lønnsdannelse og det inntektspolitiske samarbeidet i Norge Forhandlingsøkonomi, lønnsdannelse og det inntektspolitiske samarbeidet i Norge Sandefjord, 12. juni 2014 Spesialrådgiver Karsten Kragh Langfeldt Stammespråket Ramma Årslønnsvekst Disponibel ramme Lønnsoverheng

Detaljer

Det kongelige Fornyings- og administrasjonsdepartement PM 2006-11 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet 2006 mv.

Det kongelige Fornyings- og administrasjonsdepartement PM 2006-11 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet 2006 mv. Det kongelige Fornyings- og administrasjonsdepartement PM 2006-11 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet 2006 mv. Dato: 31.05.2006 Til: Statsforvaltningen og Riksrevisjonen Gjelder:

Detaljer

Rapport. fra partssammensatt utvalg som har sett på lønnssystemet. Partene i KA-området. 24. april 2012

Rapport. fra partssammensatt utvalg som har sett på lønnssystemet. Partene i KA-området. 24. april 2012 Rapport fra partssammensatt utvalg som har sett på lønnssystemet 24. april 2012 Partene i KA-området Mandat og sammensetning Ved tariffrevisjonen pr. 01.05.2010 ble det etter forhandlinger/iht. Riksmeklingsmannens

Detaljer

Forhandlingsøkonomi Modul II alle tariffområder

Forhandlingsøkonomi Modul II alle tariffområder Forhandlingsøkonomi Modul II alle tariffområder Soria Moria 19. 21. november 2013 Henrik Skomedal Pål Alm-Kruse Rådgiver/forhandlingsøkonom Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Temaer som vil

Detaljer

Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Inderøy Rådhus, møterom: Skarnsundet. Dato: 23.06.2014 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Inderøy Rådhus, møterom: Skarnsundet. Dato: 23.06.2014 Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 23.06.2014 Tidspunkt: 09:00 Inderøy Rådhus, møterom: Skarnsundet Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 74124200. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

Sendt til: Medlemmer som er omfattet av Landsoverenskomst for Virksomheter 26 og 27.

Sendt til: Medlemmer som er omfattet av Landsoverenskomst for Virksomheter 26 og 27. TARIFFnytt Nr: 41/2014/MS Dato: 23.06.2014 Sendt til: Medlemmer som er omfattet av Landsoverenskomst for Virksomheter 26 og 27. TARIFFOPPGJØRET 2014 LANDSOVERENSKOMST FOR VIRKSOMHETER 26 OG 27 Virke og

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET 2014 LANDSOVERENSKOMST FOR UTDANNING

TARIFFOPPGJØRET 2014 LANDSOVERENSKOMST FOR UTDANNING Nr: 39/2014/MS Dato: 23.06.2014 Sendt til: Medlemmer s er fattet av Landsoverenskst for utdanning. TARIFFOPPGJØRET 2014 LANDSOVERENSKOMST FOR UTDANNING Virke og arbeidstakerorganisasjonene ble 13. juni

Detaljer

De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret

De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret Dir. Carla Botten-Verboven, Norsk Industri Sammenligning av nivået på lønnskostnadene per timeverk Gjennomsnittlige lønnskostnader per time i industrien 55 % høyere

Detaljer

Forhandlingshjemler i statens tariffområde

Forhandlingshjemler i statens tariffområde Forhandlingshjemler i statens tariffområde C-kurs stat Lokale forhandlinger i statens tariffområde Dublin 2.10. 5.10.2012 advokat/rådgiver Bente A. Kvamme Tariffområder Statlig sektor KS Oslo Kommune Spekter

Detaljer

Hvordan påvirke lønnsutviklingen?

Hvordan påvirke lønnsutviklingen? kunnskap gir vekst Hvordan påvirke lønnsutviklingen? FAPs seminar15. 16. mars 2012 v/frank O. Anthun Forskerforbundets lønnsstrategi Lønnsgapet skal fjernes. Lønnsutviklingen innen vår sektor skal være

Detaljer

4. mars 2015 RAPPORT FRA DET TEKNISKE BEREGNINGS- OG STATISTIKKUTVALG (TBSK) FOR KOMMUNESEKTOREN

4. mars 2015 RAPPORT FRA DET TEKNISKE BEREGNINGS- OG STATISTIKKUTVALG (TBSK) FOR KOMMUNESEKTOREN . mars RAPPORT FRA DET TEKNSKE BEREGNNGS- OG STATSTKKUTVALG (TBSK) FOR KOMMUNESEKTOREN Forord Det tekniske beregnings- og statistikkutvalget for kommunesektoren legger med dette frem sin rapport. Utvalget

Detaljer

MØTEINNKALLING ARBEIDSGIVERREPRESENTANTENE

MØTEINNKALLING ARBEIDSGIVERREPRESENTANTENE Agdenes kommune MØTEINNKALLING ARBEIDSGIVERREPRESENTANTENE Utvalg: ADMINISTRASJONSUTVALGET Møtested: Rådhuset Møtedato: 22.09.2010 Tid: kl. 13.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer

Detaljer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Mellomoppgjøret pr. 1.mai 2015 - Iverksetting og kommentarer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Mellomoppgjøret pr. 1.mai 2015 - Iverksetting og kommentarer B-rundskriv nr.: B/3-2015 Dokument nr.: 15/00727-3 Arkivkode: 0 Dato: 02.06.2015 Saksbehandler: KS Forhandling Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten Mellomoppgjøret pr. 1.mai 2015 - Iverksetting

Detaljer

Forhandlingsøkonomi 2015. Dagens temaer. Men først. (2013-tall) Temakurs B-delsforhandlinger

Forhandlingsøkonomi 2015. Dagens temaer. Men først. (2013-tall) Temakurs B-delsforhandlinger Forhandlingsøkonomi 2015 Temakurs B-delsforhandlinger Gardermoen, 11. mars 2015 Henrik Leinonen-Skomedal Rådgiver/forhandlingsøkonom Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Dagens temaer Lønnsforhandlinger

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Fra hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Torsdag 8. april 2010 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2010 1. Økonomisk ramme 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Vefsn kommune stemmer JA til meklingsforslaget vedrørende tariffrevisjonen pr 01.05.2014

Vefsn kommune stemmer JA til meklingsforslaget vedrørende tariffrevisjonen pr 01.05.2014 VEFSN KOMMUNE Saksbehandle Kari Bjørnli Tlf: 75 10 11 80 Arkiv: 515 r: Arkivsaksnr.: 14/129-15 TARIFF 2014 - URAVSTEMMING Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune stemmer JA til meklingsforslaget vedrørende

Detaljer

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg 18.01.2016 kl. 18:0016/00034 Formannskapssalen 18.01.2016Partssammensatt utvalg MØTEINNKALLING Dato: 18.01.2016 kl. 18:00 Sted: Formannskapssalen Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret i 2014

Hovedtariffoppgjøret i 2014 Hovedtariffoppgjøret i 2014 Informasjonskonferanser juni 2014 Hege Mygland Elin Kværnø Mål for dagen: informasjon om resultatet i uravstemningsperioden Tilbakeblikk Hovedtariffavtalen Økonomi; avtalte

Detaljer

KSE 0 PROTOKOLL UNID. Saks.nr. 12/01738-4 Dato: 06.11/12.12.2012 Arkivkode: Sted: Vika Parter: KS og UNIO Sak: SGS 1020 OU-midler.

KSE 0 PROTOKOLL UNID. Saks.nr. 12/01738-4 Dato: 06.11/12.12.2012 Arkivkode: Sted: Vika Parter: KS og UNIO Sak: SGS 1020 OU-midler. KSE 0 PROTOKOLL Saks.nr. 12/01738-4 Dato: 06.11/12.12.2012 Arkivkode: Sted: Vika Parter: KS og UNIO Sak: SGS 1020 OU-midler Til stede: KS: UNIO Hege Mygland Torfinn Thomassen Unni Green Silje Tangen iohs

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2014

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2014 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2014 KS TILBUD NR. 3 30. april 2014 kl. 10.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR. 1.5. 2014 KS opprettholder krav/tilbud nr. 1 og 2 av hhv. 3. og 24. april 2014 med mindre annet fremkommer.

Detaljer

Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser

Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser KS krav/tilbud nr. 3 av 28. april 2010 kl. 16.00 Vedlegg 3 KS forslag til endringer fremkommer i kursiv og gjennomstreket tekst. Kommentarer er merket med fet understrek. Kapittel 3 Generelle lønns- og

Detaljer

Hovedtariffavtalen. Kurs i avtaleforståelse modul 2 PBL

Hovedtariffavtalen. Kurs i avtaleforståelse modul 2 PBL Hovedtariffavtalen Kurs i avtaleforståelse modul 2 PBL Hovedtariffavtalen (HTA) HTA inneholder følgende kapitler: 1. Fellesbestemmelser 2. Pensjonsforhold og personalforsikring 3. Lønnssystem 4. Forhandlingsbestemmelser

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET

HOVEDTARIFFOPPGJØRET HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR. 1. MAI 2012 KA KRAV/TILBUD NR. 1 18. JUNI 2012 KLOKKEN 11:00 HOVEDLINJER FOR REVSÌSJONEN AV HTA PER 01.05.2012 Kirkelig sektor opplever, som mange andre sektorer, økt konkurranse

Detaljer

Kollektiv arbeidsrett - en innføring

Kollektiv arbeidsrett - en innføring Kollektiv arbeidsrett - en innføring Tillitsvalgtkurs Modul 1 Rikshospitalet, 13. og 14. januar 2016 Spesialrådgiver/advokat Synne Bjørvik Staalen Jus og arbeidsliv Hva er kollektiv arbeidsrett? Individuell

Detaljer

I. Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet fra 1. mai 2009

I. Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet fra 1. mai 2009 Det kongelige Fornyings- og administrasjonsdepartement PM 2009-11 I. Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet II. Offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor Dato: 15.06.2009

Detaljer

Hovedtariffavtalen. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte

Hovedtariffavtalen. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Hovedtariffavtalen Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Lov- og avtalesystemet Stortinget Lover Parter Tariffavtaler Del A Forhandlingsordninger Hovedavtalen

Detaljer

N o t a t 002 / 2 0 1 0. Rapport om arbeidsmarkedet Juli 2010

N o t a t 002 / 2 0 1 0. Rapport om arbeidsmarkedet Juli 2010 N o t a t 002 / 2 0 1 0 Rapport om arbeidsmarkedet Juli 2010 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er de analyser som lages av OECD, Statistisk

Detaljer

SENTRAL GENERELL SÆRAVTALE VEDRØRENDE. SGS 1010 Følge av pasient/klient/bruker/elev. Mellom KS og

SENTRAL GENERELL SÆRAVTALE VEDRØRENDE. SGS 1010 Følge av pasient/klient/bruker/elev. Mellom KS og SENTRAL GENERELL SÆRAVTALE VEDRØRENDE SGS 1010 Følge av pasient/klient/bruker/elev Mellom KS og LO-Kommune EL & IT-forbundet Fagforbundet Fellesforbundet Fellesorganisasjonen Musikernes fellesorganisasjon

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret KS 2014 Lokale forhandlinger. Arbeidslivsavdelingen i Delta

Hovedtariffoppgjøret KS 2014 Lokale forhandlinger. Arbeidslivsavdelingen i Delta Hovedtariffoppgjøret KS 2014 Lokale forhandlinger Arbeidslivsavdelingen i Delta Resultat økonomi Generelt tillegg til alle på 2,15 % Minimum kr. 8.500 Virkningsdato: 1.5.2014 Endringer i minstelønnstabellen

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2014. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 2. 10. april 2014 kl. 12.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2014. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 2. 10. april 2014 kl. 12.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET Pr. 1. mai 2014 KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 2 10. april 2014 kl. 12.00 2 Dette kravet erstatter Akademikernes krav nr. 1 Innledning Regjeringen har fornyelse og effektivisering

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2011. KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2011. KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2011 KS tariffområde KRAV NR. 1 27. april 2011 kl. 12.00 Innledning Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i KS, kap. 4.A.4 Regulering 2. avtaleår Før utløpet av 1. avtaleår skal

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2010. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 4. 29. april 2010 - kl 14.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2010. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 4. 29. april 2010 - kl 14.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET Pr. 1. mai 2010 KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 4 29. april 2010 - kl 14.00 Akademikerlønninger i kommunal sektor Fornyelse av offentlig sektor er en politisk prioritert

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN. Forhandlinger. Introduksjon til forhandlinger i privat sektor og Spekter

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN. Forhandlinger. Introduksjon til forhandlinger i privat sektor og Spekter START INTRO GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN Forhandlinger Introduksjon til forhandlinger i privat sektor og Spekter Hovedtemaer 1. Forhandlinger eller drøftinger 2. Forhandlinger

Detaljer

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer:

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer: Arkivsaksnr.: 14/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014 STRATEGIDEBATT Hjemmel: Forhandlingsordningen i kommunal sektor Rådmannens innstilling: Formannskapet

Detaljer

SGS 1010: Følge av pasient/klient/bruker/elev 1

SGS 1010: Følge av pasient/klient/bruker/elev 1 SGS 1010: Følge av pasient/klient/bruker/elev 1 1 - Hjemmel Denne særavtalen er inngått med hjemmel i Hovedavtalen del A 4-3 og Arbeidsmiljøloven (aml) kapittel 10. Hovedtariffavtalens (HTA) bestemmelser

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET 2012 LANDSOVERENSKOMST FOR UTDANNING

TARIFFOPPGJØRET 2012 LANDSOVERENSKOMST FOR UTDANNING Nr: 32/2012/MP Dato: 19.06.2012 Sendt til: VIRKE-medlemmer omfattet av Landsoverenskomst for utdanning TARIFFOPPGJØRET 2012 LANDSOVERENSKOMST FOR UTDANNING Virke og arbeidstakerorganisasjonene ble 13.

Detaljer

Mellomoppgjøret 2013 Energiavtalene

Mellomoppgjøret 2013 Energiavtalene Mellomoppgjøret 2013 Energiavtalene KS Bedriftenes Møteplass 2013 Rådgiver Bjørg Åse Wølneberg Avtalestrukturen - forhandlingsordning HOVEDAVTALE Del A: Forhandlingsordningen, tvistebest. Etc. Del B: Medbestemmelse

Detaljer

Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon Tariffrevisjonen pr 01.05.1998 krav/tilbud nr 4 Side 1 av 9

Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon Tariffrevisjonen pr 01.05.1998 krav/tilbud nr 4 Side 1 av 9 Tariffrevisjonen pr 01.05.1998 krav/tilbud nr 4 Side 1 av 9 I LØNNSJUSTERINGER 1. Lønnstabell Det gis tillegg på lønnstabellen i samsvar med vedlegg 1 med virkning fra 01.05.1998. Justeringene innebærer

Detaljer

Hovedtariffavtalen i Staten

Hovedtariffavtalen i Staten Hovedtariffavtalen i Staten Grunnkurs for tillitsvalgte Gabels Hus 9.- 10. september 2015 advokat/ sektoransvarlig stat Anette Bjørlin Basma 1 Hva er Hovedtariffavtalen (HTA)? Regulerer lønns- og arbeidsvilkår

Detaljer

-HOVEDAVTALE -HOVEDTARIFFAVTALE -I KS-OMRÅDET. -v/liv Torill Evenrud, sektoransvarlig kommune -liv@econa.no

-HOVEDAVTALE -HOVEDTARIFFAVTALE -I KS-OMRÅDET. -v/liv Torill Evenrud, sektoransvarlig kommune -liv@econa.no -HOVEDAVTALE -HOVEDTARIFFAVTALE -I KS-OMRÅDET -v/liv Torill Evenrud, sektoransvarlig kommune -liv@econa.no 1 Disposisjon 1. Oversikt over avtaleverket 2. Hovedavtalen del B A. Samarbeid og medbestemmelse

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

TIPS TIL LOKALE FORHANDLINGER

TIPS TIL LOKALE FORHANDLINGER Forhandlingshefte Lederen har ordet: Innhold: Leder... 3 BFs lønnspolitikk slår fast at bibliotekarer skal sikres lønns- og arbeidsvilkår som anerkjenner og verdsetter deres utdanning, kompetanse, funksjon

Detaljer

Tariffoppgjøret Uravstemning Staten informasjonsmateriell og stemmeblankett

Tariffoppgjøret Uravstemning Staten informasjonsmateriell og stemmeblankett Tariffoppgjøret 2016 Uravstemning Staten informasjonsmateriell og stemmeblankett Si din mening. Bruk stemmeseddelen! Merk deg ditt forbunds stemmefrist! LO Stat - Møllergata 10, 0179 Oslo - Telefon: 23

Detaljer

Private Barnehagers Landsforbund - Arbeidsgiverseksjonen

Private Barnehagers Landsforbund - Arbeidsgiverseksjonen Fagforbundet Utdanningsforbundet Delta Private Barnehagers Landsforbund - Arbeidsgiverseksjonen Hovedtariffoppgjøret 1.mai 2012 oo000oo Dokument 2 11. juni kl 16.45 Foreslåtte endringer i fete typer, kursiv

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor. Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen

Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor. Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen Parats tariffundersøkelse Gjennomført i perioden 28. september 16.

Detaljer

Debattnotat. Hovedtariffoppgjøret 2016. KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Debattnotat KA 2016

Debattnotat. Hovedtariffoppgjøret 2016. KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Debattnotat KA 2016 Debattnotat Hovedtariffoppgjøret 2016 KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter Forord Gjeldende hovedtariffavtale (HTA) på KA-området utløper 30.04.2016. Det vil si at våren 2016 er det som

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2006. KS tariffområde

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2006. KS tariffområde HOVEDTARIFFOPPGJØRET Pr. 1. mai 2006 KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1 3. april 2006 - kl 13.00 Innledning Fornyelse av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave nedfelt bl.a. i

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret Pr. 1. mai 2014

Hovedtariffoppgjøret Pr. 1. mai 2014 Y R K E S O R G A N I S A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D K O M M U N E Hovedtariffoppgjøret Pr. 1. mai 2014 Dok. 3 29. april kl. 10:00 Innledning YS Kommunes målsetting for lønnsutviklingen

Detaljer

Den 10. oktober 2006 avsa Arbeidsretten dom i sak nr. 19/2005, lnr. 27/2006:

Den 10. oktober 2006 avsa Arbeidsretten dom i sak nr. 19/2005, lnr. 27/2006: ARBEIDSRETTEN Den 10. oktober 2006 avsa Arbeidsretten dom i sak nr. 19/2005, lnr. 27/2006: Landsorganisasjonen i Norge, med Musikernes fellesorganisasjon (advokat Einar Stueland) mot KS (KS Advokatene

Detaljer

Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune

Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune Krav nr. 3, 26. april 2012, kl.09.30 Unio viser til krav 1 og 2 og opprettholder disse. Hovedtariffoppgjøret 2012 må fremme likelønn og

Detaljer

Virke og arbeidstakerorganisasjonene ble 15. august 2014 enige om en ny Landsoverenskomst for tariffperioden 1. mai 2014-30. april 2016.

Virke og arbeidstakerorganisasjonene ble 15. august 2014 enige om en ny Landsoverenskomst for tariffperioden 1. mai 2014-30. april 2016. Nr: 53/2014/BW Dato: 18.08.2014 Sendt til: Medlemmer på HUK-området TARIFFOPPGJØRET 2014 LANDSOVERENSKOMST FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN Virke og arbeidstakerorganisasjonene ble 15. august 2014 enige om

Detaljer

TARIFF 2016. Debatthefte

TARIFF 2016. Debatthefte TARIFF 2016 Debatthefte Innledning Våren 2016 er det klart for et nytt hovedtariffoppgjør, og det skal forhandles om både lønn og andre vilkår i tariffavtalen. Arbeidstidsavtalen for lærere vil ikke bli

Detaljer

Hovedtariffavtalen i Staten

Hovedtariffavtalen i Staten Hovedtariffavtalen i Staten Modul I Raddison BLU Gardermoen Advokat/ spesialrådgiver Kristin Krogvold Hva er Hovedtariffavtalen (HTA)? En avtale mellom sentrale parter i statlig sektor Regulerer lønns-

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer