RAPPORT FRA STATISTIKK- OG BEREGNINGSUTVALGET I FORBINDELSE MED REVISJON AV HOVEDTARIFFAVTALEN I STATEN VÅREN Innhold

Transkript

1 RAPPORT FRA STATISTIKK- OG BEREGNINGSUTVALGET I FORBINDELSE MED REVISJON AV HOVEDTARIFFAVTALEN I STATEN VÅREN 2018 Innhold 1 Innledning og sammendrag Om arbeidet i Statistikk og beregningsutvalget i staten (SBU)... 1 Beregningsgrunnlag... 1 Anslag og usikkerhetsmarginer ved fordeling av lønnsmasse for de to avtaleområdene Sammendrag og nøkkeltall Sammensetning av utvalget Tariffperioden Nøkkeltall for første avtaleår Hovedtrekk fra hovedtariffoppgjøret pr Lønnsutvikling for det statlige tariffområdet som helhet Lønnsutvikling for gruppene på avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat Lønnsutvikling for gruppene på avtalen med Akademikerne Tariffperioden Nøkkeltall for andre avtaleår Hovedtrekk fra mellomoppgjøret pr Lønnsutvikling for det statlige tariffområdet som helhet Lønnsutvikling for gruppene på avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat Lønnsutvikling for gruppene på avtalen med Akademikerne Lønnsmassen i det statlige tariffområdet Beregningslønnsmassen for det statlige tariffområdet som helhet Beregningslønnsmassen for det statlige tariffområdet for gruppene på avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat Beregningslønnsmassen for det statlige tariffområdet for gruppene på avtalen med Akademikerne... 18

2 6 Vekttabeller for det statlige tariffområdet pr Lønnsfordeling for staten totalt, kvinner og menn Lønnsfordeling for LO Stat, Unio, YS Stat og uorganiserte Lønnsfordeling for Akademikerne Vekttabell kvinner og menn for LO Stat, Unio, YS Stat og uorganiserte Vekttabell, kvinner for LO Stat, Unio, YS Stat og uorganiserte Vekttabell, menn for LO Stat, Unio, YS Stat og uorganiserte Hovedtall for det statlige tariffområdet pr Staten totalt LO Stat, Unio, YS Stat og uorganiserte pr Akademikerne pr Beregnet årslønn pr. og etter utdanningsnivå totalt, og for identiske personer A: staten totalt B: LO Stat, Unio, YS Stat og uorganiserte C: Akademikerne A: Brutto regulativlønn/fastlønn staten totalt B: Brutto regulativlønn LO Stat, Unio, YS Stat og uorganiserte C: Brutto regulativlønn/fastlønn Akademikerne... 35

3 1 Innledning og sammendrag 1.1 Om arbeidet i Statistikk og beregningsutvalget i staten (SBU) Statistikk- og beregningsutvalget i staten (SBU) legger her fram sin rapport foran inntektsoppgjøret i staten i SBU har i den forbindelse også avgitt hovedtall for staten til Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU). Formålet for SBU og TBU er å legge fram det best mulige tallmessige bakgrunnsmateriale og presentere det i en slik form at partene så vidt mulig unngår uenighet om tallgrunnlaget under tarifforhandlingene. Beregningsgrunnlag Tallmaterialet i denne rapporten bygger på lønnsopplysninger som innrapporteres via a-ordningen til bl.a. SSB. Opplysninger fra virksomhetene i det statlige tariffområdet overføres fra Statistisk sentralbyrå (SSB) til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Rapporten legger innrapporterte tall pr til grunn, og beregningene er foretatt på grunnlag av gjennomsnittlig månedslønn i alt pr årsverk eller pr heltidsansatt. Før 2017 besto månedslønn i alt av lønnskomponentene regulativlønn (lønn tilsvarende lønnstrinn), faste tillegg og variable tillegg. I 2017 består månedslønn i alt av fastlønn, faste tillegg og variable tillegg. Grunnen til denne endringen er primært at fastlønn er det begrepet som benyttes i a-ordningen. Fastlønnsbegrepet i a-ordningen omfatter både lønnstrinnsbeløp og kronetillegg som ikke tilsvarer et helt lønnstrinn. Fastlønn er det begrepet som ligger nærmest regulativlønn, samtidig som det også fanger opp at det fra ikke brukes lønnstrinn i hovedtariffavtalen med Akademikerne. Lønnstrinn og regulativlønn inngår fortsatt i tariffavtalen med LO Stat, Unio og YS Stat, og brukes i vekttabellene i kap 6. Overtidsgodtgjørelse inngår ikke i månedslønnstallene. Resultatet av de lokale forhandlingene i 2017 er ikke med i de innrapporterte data pr , men innarbeides i beregningene for årslønnsvekst. Det forutsettes ingen glidning fra registreringstidspunktet og ut året. Ved tariffoppgjøret 2016 ble det inngått én hovedtariffavtale med Akademikerne og tre likelydende hovedtariffavtaler med LO Stat, Unio og YS Stat. SBU beregner derfor også, i tillegg til beregningen av årslønnstall for alle ansatte, årslønnstall for hvert av de to avtaleområdene. Hvilke ansatte som hører under Akademikernes HTA skilles ut med grunnlag i en medlemsliste pr som Akademikerne leverer til SSB. SSB gjør deretter en anonymisert kobling til løpenumrene for hver enkelt ansatt i lønnsopplysningene for det statlige tariffområdet. De løpenumrene, og den tilhørende lønnsmassen, som på denne måten markeres som Akademikermedlemmer, skilles slik ut fra den øvrige lønnsmassen. De uorganiserte følger hovedtariffavtalen med LO Stat, Unio og YS Stat for inneværende periode. Anslag og usikkerhetsmarginer ved fordeling av lønnsmasse for de to avtaleområdene. Det er en tidsforskyvning mellom innhenting av medlemstall og koblingen mot 1

4 lønnsopplysningene. Medlemstallene innhentes pr 01.05, men kobles til lønnsopplysninger pr fra ett år til det neste. Denne tidsforskyvingen har ingen konsekvenser for totaltallene i tariffområdet. Imidlertid gir dette utvalget utfordringer når vi skal beregne tall etter avtale. Nyansatte eller nyinnmeldte Akademikere som kommer til i perioden mellom oktober det første året til oktober det neste telleåret blir ikke fanget opp som akademikermedlemmer. Det fører altså til at Akademikernes andel av lønnsmassen ikke vokser i samsvar med medlemstilveksten for Akademikerne mellom de to måletidspunktene, og motsvarende; at lønnsmassen for de øvrige blir tilsvarende for stor. For å unngå dette gjør SBU et anslag på hvilken avtale disse nyansatte eller nyinnmeldte skal inngå i. For å anslå andelen nye medlemmer mellom de to avtaleområdene har SBU gjort en forutsetning om at nyansatte Akademikere i hovedsak vil finnes innen yrkesgruppene akademiske yrker eller ledere. Det vil si yrkeskoder (STYRK) som starter med hhv "1" og "2" i statistikken. Korrigeringen i lønnsmassen er gjort med utgangspunkt i andelen Akademikermedlemmer og gjennomsnittlig månedslønn. Det er ikke gjort korrigeringer for de øvrige yrkeskodene som starter med "0" og "3" "9" og som omfatter andre yrkesgrupper. Dette innebærer at det blant annet ikke er justert for nyansatte ingeniører som plasseres i yrkeskode 3. Fordi SBU ikke justerte for nyansatte i yrkeskode 3 i fjor, har utvalget valgt å ikke justere for yrkeskode 3 i år heller. Flertallet i SBU mener denne metoden gir det beste grunnlaget for de anslag som gjøres for lønnsstatistikken. Akademikerne mener det er uheldig at nyansatte i yrkeskode 3 ikke er med i grunnlaget for anslaget, fordi dette ville gitt en mer dekkende beskrivelse av de faktiske forhold. Detaljene i beregningene er gjort likt for begge avtaleområdene: Vi har funnet hva gjennomsnittlig regulativlønn/fastlønn, faste tillegg og variable tillegg er for alle yrkesgrupper unntatt yrkeskode som starter med "1", ledere og "2" akademiske yrker. Deretter har vi funnet gjennomsnittlig regulativlønn/fastlønn, faste tillegg og variable tillegg for de som har yrkeskode som starter med "1", ledere og "2" akademiske yrker og som både er ansatt i 2017 og i 2016 (identiske personer). For disse har vi informasjon om medlemstilhørighet. Deretter har vi funnet de som har yrkeskode som starter med "1", ledere og "2" akademiske yrker i 2017 og som ikke var ansatt i 2016, altså de nyansatte. Av disse vet vi ikke hvem som er Akademikermedlemmer. For å ta hensyn til de nyansatte Akademikerne har vi sett på hvor stor årsverksandel som var Akademiker i yrkeskode som starter med "1" ledere og yrkeskoder som starter med "2" akademiske yrker, i Akademikerne utgjør 34 pst. og LO Stat, Unio, YS Stat og uorganiserte utgjør 66 pst. av disse i De nyansatte er fordelt etter disse prosentsatsene for Det antas at lønnen til de nyansatte, som gjennomsnitt, er lik for Akademikerne og LO Stat, Unio, YS Stat og uorganiserte. Gjennomsnittlig regulativlønn/fastlønn, faste tillegg og variable tillegg er derfor satt lik i begge utregningene. Regulativlønn/fastlønn, faste og variable tillegg for gruppene nevnt i de tre kulepunktene over blir til slutt vektet etter årsverk. Det er disse summene som brukes videre i årslønnsberegningsmodellene. 2

5 Forutsetningene som gjøres har innvirkning på resultatet i beregningene for de ulike avtalene, men har ingen konsekvenser for totaltallene i tariffområdet. På bakgrunn av dette er det knyttet noe usikkerhet for de resultatene utvalget her presenterer for de to avtalene. 1.2 Sammendrag og nøkkeltall Statlig tariffområde totalt Pr omfattet statlig tariffområde årsverk og ansatte. Korrigert for virksomheter som senere har gått ut av tariffområdet, omfatter det statlige tariffområdet pr årsverk og ansatte. sveksten for det statlige tariffområdet som helhet er beregnet til 2,3 pst. Lønnsglidningen er beregnet til 0,3 pst. på årsbasis. Overhenget inn i 2018 er beregnet til 0,7 pst. Beregnet brutto årslønnsmasse pr er på omlag 85,2 mrd. kroner Statlig tariffområde LO Stat, Unio og YS Stat Det er lagt til grunn at avtalen omfatter årsverk og ansatte. sveksten for gruppene på avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat er beregnet til 2,3 pst. Lønnsglidningen er beregnet til 0,3 pst. på årsbasis. Overhenget inn i 2018 er beregnet til 0,6 pst. Beregnet brutto årslønnsmasse pr er på omlag 63,8 mrd. kroner Statlig tariffområde Akademikerne Det er lagt til grunn at avtalen omfatter årsverk og ansatte. sveksten for gruppene på avtalen med Akademikerne er beregnet til 2,1 pst. Lønnsglidningen er beregnet til 0,2 pst. på årsbasis. Overhenget inn i 2018 er beregnet til 0,6 pst. Beregnet brutto årslønnsmasse pr er på omlag 21,4 mrd. kroner. 3

6 2 Sammensetning av utvalget Følgende har deltatt på ett eller flere møter i utvalget: Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Ragnar Ihle Bøhn Marie Gisetstad Andersen Tore Gylver Jørn-Flemming Nordvik LO Stat: Randi Stensaker Dag Westhrin Helge Sørli YS Stat: Odd Jenvin-Steinsvåg Tore Leirfall Akademikerne: Anette Bjørlin Basma Grethe Lunde Unio: Atle Gullestad Rolf E. Stangeland 4

7 3 Tariffperioden Nøkkeltall for første avtaleår Hovedtrekk fra hovedtariffoppgjøret pr Ved tariffoppgjøret 2016 ble det inngått en hovedtariffavtale med Akademikerne, og tre likelydende hovedtariffavtaler med LO Stat, Unio og YS Stat. Avtalene har samme økonomiske ramme, men ulik profil. De økonomiske hovedtrekkene i avtalen med Akademikerne: Det ble gitt et generelt tillegg på 0,5 pst på hovedlønnstabellen, med virkning fra Det ble avsatt 0,1 pst til fellesbestemmelsene mv pr Det ble avsatt 2,3 pst av lønnsmassen til lokale forhandlinger, med virkning fra De økonomiske hovedtrekkene i avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat: Det ble gitt et generelt tillegg på1,15 pst på hovedlønnstabellen, med virkning fra Det ble avsatt 0,1 pst til fellesbestemmelsene mv pr Det ble avsatt 1,5 pst av lønnsmassen til lokale forhandlinger, med virkning fra Lønnsutvikling for det statlige tariffområdet som helhet Lønnsstatistikken viser at månedsfortjenesten pr. årsverk steg fra kr pr til kr pr. Dette gir en økning på 1,84 pst. 5

8 3.2.1 svekst Beregningene tar utgangspunkt i korrigert gjennomsnittlig månedsfortjeneste som omfatter brutto regulativlønn pr på kr , lokale forhandlinger pr på kr 0, faste tillegg på kr 828 og variable tillegg på kr (korrigert for beregnet kr 46 gitt i fellesbestemmelsene pr 01.05, tilsvarende kr 26 på årsbasis = kr 1 957), gitt som et månedlig gjennomsnitt for perioden til Korrigert gjennomsnittslønn pr (kr addert med faste og variable tillegg for 2016) Korrigert gjennomsnittslønn pr Telling pr (kr ), korrigert for 1,094 pst i generelle tillegg (vektet 1,15 og 0,5 pst addert med fellesbestemmelsene 0,1 pst) Korrigert gjennomsnittslønn pr Telling pr (kr ), korrigert for glidning og lokale tillegg på 1,69 pst. (vektet 1,5 og 2,3 pst. pr 01.07) kr kr kr (4 mnd) (2 mnd) (6 mnd) Gjennomsnittlig årslønn 2016: kr Gjennomsnittlig årslønn 2015: kr svekst : kr svekst fra 2015 til 2016 beregnes til 2,35 pst, avrundet til 2,4 pst Lønnsglidning Lønnsglidning i tariffområdet fremkommer beregningsmessig som forskjellen mellom total lønnsvekst i en periode og lønnsøkning som følger av sentralt fastsatte tarifftillegg. Lønnsglidningen beregnes med utgangspunkt i endring i gjennomsnittlig månedsfortjeneste: Endring fra : kr generelt ( ) 0,99 pst kr fellesbestemmelsene 0,1 pst kr 46 - lokale forhandlinger pst kr 0 - faste og variable tillegg kr 30 Glidning i perioden kr 312 Lønnsglidningen i 2016 legges inn med virkning fra På årsbasis utgjør glidningen 0,34 pst. I tillegg kommer økningen i faste og variable tillegg på 0,07 pst på årsbasis (fra ). Den totale lønnsglidningen i 2016 beregnes til 0,41 pst, avrundet til 0,4 pst på årsbasis. 6

9 3.2.3 Lønnsoverheng inn i 2017 Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av året ligger over gjennomsnittsnivået for året. pr (kr x 12 mnd.) kr Gjennomsnittlig årslønn 2016 kr 561 Overhenget inn i 2017 kr Overhenget inn i 2017 beregnes til 1,52 pst., avrundet til 1,5 pst. 7

10 3.3 Lønnsutvikling for gruppene på avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat Lønnsstatistikken viser at månedsfortjenesten pr. årsverk steg fra kr pr til kr pr. Dette gir en økning på 1,89 pst svekst LO Stat, Unio og YS Stat Beregningene tar utgangspunkt i korrigert gjennomsnittlig månedsfortjeneste som omfatter brutto regulativlønn pr på kr , lokale forhandlinger pr på kr 0, faste tillegg på kr 918 og variable tillegg på kr (korrigert for beregnet kr 45 gitt i fellesbestemmelsene pr 01.05, tilsvarende kr 25 på årsbasis = kr 2 308), gitt som et månedlig gjennomsnitt for perioden til Korrigert gjennomsnittslønn pr (kr addert med faste og variable tillegg for 2015) Korrigert gjennomsnittslønn pr Telling pr (kr ), korrigert for 1,15 pst i generelle tillegg addert med fellesbestemmelsene 0,1 pst Korrigert gjennomsnittslønn pr Telling pr (kr ), korrigert for glidning og lokale tillegg på 1,5 pst. pr kr kr kr (4 mnd) (2 mnd) (6 mnd) Gjennomsnittlig årslønn 2016: kr Gjennomsnittlig årslønn 2015: kr svekst : kr svekst fra 2015 til 2016 beregnes til 2,16 pst, avrundet til 2,2 pst Lønnsglidning LO Stat, Unio og YS Stat Lønnsglidning i tariffområdet fremkommer beregningsmessig som forskjellen mellom total lønnsvekst i en periode og lønnsøkning som følger av sentralt fastsatte tarifftillegg. Lønnsglidningen beregnes med utgangspunkt i endring i gjennomsnittlig månedsfortjeneste: Endring fra : kr generelt ( ) 1,15 pst kr fellesbestemmelsene 0,1 pst kr 45 - lokale forhandlinger pst kr 0 - faste og variable tillegg kr 28 Glidning i perioden kr 260 Lønnsglidningen i 2016 legges inn med virkning fra På årsbasis utgjør glidningen 0,3 pst. I tillegg kommer økningen i faste og variable tillegg på 0,06 pst. på årsbasis (fra ). 8

11 Den totale lønnsglidningen i 2016 beregnes til 0,36 pst, avrundet til 0,4 pst. på årsbasis Lønnsoverheng inn i LO Stat, Unio og YS Stat Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av året ligger over gjennomsnittsnivået for året. pr (kr x 12 mnd.) kr Gjennomsnittlig årslønn 2016 kr Overhenget inn i 2017 kr Overheng inn i 2017 beregnes til 1,43 pst., avrundet til 1,4 pst. 9

12 3.4 Lønnsutvikling for gruppene på avtalen med Akademikerne Lønnsstatistikken viser at månedsfortjenesten pr. årsverk steg fra kr pr til kr pr. Dette gir en økning på 1,54 pst svekst Akademikerne Beregningene tar utgangspunkt i korrigert gjennomsnittlig månedsfortjeneste som omfatter brutto regulativlønn pr på kr , lokale forhandlinger pr på kr 0, faste tillegg på 506 og variable tillegg på kr 743 (korrigert for beregnet kr 50 gitt i fellesbestemmelsene pr 1. mai, tilsvarende kr 28 på årsbasis = kr 715), gitt som et månedlig gjennomsnitt for perioden til Korrigert gjennomsnittslønn pr (kr addert med faste og variable tillegg for 2016) Korrigert gjennomsnittslønn pr Telling pr (kr ), korrigert for glidning og lokale tillegg på 2,3 pst. pr kr Korrigert gjennomsnittslønn pr Telling pr (kr ), korrigert for 0,50 pst i generelle tillegg addert med felleskr kr (4 mnd) (2 mnd) (6 mnd) Gjennomsnittlig årslønn 2016: kr Gjennomsnittlig årslønn 2015: kr svekst : kr svekst fra 2015 til 2016 beregnes til 2,49 pst, avrundet til 2,5 pst Lønnsglidning Akademikerne Lønnsglidning i tariffområdet fremkommer beregningsmessig som forskjellen mellom total lønnsvekst i en periode og lønnsøkning som følger av sentralt fastsatte tarifftillegg. Lønnsglidningen beregnes med utgangspunkt i endring i gjennomsnittlig månedsfortjeneste: Endring fra : kr generelt ( ) 0,5 pst kr fellesbestemmelsene 0,1 pst kr 50 - lokale forhandlinger ,3 pst kr 0 - endring faste og variable tillegg kr 64 Glidning i perioden kr

13 Lønnsglidningen i 2016 legges inn med virkning fra På årsbasis utgjør glidningen 0,41 pst. I tillegg kommer økningen i faste og variable tillegg på 0,13 pst. på årsbasis (fra ). Den totale lønnsglidningen i 2016 beregnes til 0,54 pst, avrundet til 0,5 pst. på årsbasis Lønnsoverheng inn i Akademikerne Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av året ligger over gjennomsnittsnivået for året. pr (kr x 12 mnd.) kr Gjennomsnittlig årslønn 2016 kr Overhenget inn i 2017 kr Overheng inn i 2017 beregnes til 1,72 pst, avrundet til 1,7 pst. 11

14 4 Tariffperioden Nøkkeltall for andre avtaleår Hovedtrekk fra mellomoppgjøret pr De økonomiske hovedtrekkene i avtalen med Akademikerne: Det ble avsatt 0,85 pst av lønnsmassen til lokale forhandlinger, med virkning fra De økonomiske hovedtrekkene i avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat: Det ble gitt et generelt tillegg på 0,33 pst på hovedlønnstabellen, med virkning fra Det ble avsatt 0,02 pst til LR 2, 3 og 4 pr Det ble avsatt 0,80 pst av lønnsmassen til lokale forhandlinger, med virkning fra Lønnsutvikling for det statlige tariffområdet som helhet Lønnsstatistikken viser at månedsfortjenesten pr. årsverk steg fra kr pr til kr pr Dette gir en økning på 2,35 pst svekst Beregningene tar utgangspunkt i korrigert gjennomsnittlig månedsfortjeneste som omfatter brutto regulativlønn pr på kr , lokale forhandlinger pr på kr 787, faste tillegg på kr 863 og variable tillegg på kr 2 017, gitt som et månedlig gjennomsnitt for perioden til Korrigert gjennomsnittslønn pr kr (4 mnd) Korrigert gjennomsnittslønn pr Telling pr (kr ), korrigert for 0,23 pst i generelle tillegg (vektet mlm avtalene og addert med 0,02 pst for LR) Korrigert gjennomsnittslønn pr Telling pr (kr ), korrigert for glidning og lokale tillegg på 0,85 pst. pr i avtalen med LO, Unio og YS Korrigert gjennomsnittslønn pr Telling pr (kr ), korrigert for glidning og lokale tillegg på 0,80 pst. pr i avtalen med Akademikerne. kr (2 mnd) kr (3 mnd) kr (3 mnd) Gjennomsnittlig årslønn 2017: kr Gjennomsnittlig årslønn 2016: kr svekst : kr svekst fra 2016 til 2017 beregnes til 2,34 pst, avrundet til 2,3 pst. 12

15 4.2.2 Lønnsglidning Lønnsglidning i tariffområdet fremkommer beregningsmessig som forskjellen mellom total lønnsvekst i en periode og lønnsøkning som følger av sentralt fastsatte tarifftillegg. Lønnsglidningen beregnes med utgangspunkt i endring i gjennomsnittlig månedsfortjeneste: Endring fra : kr generelt ( ) 0,23 pst kr sentrale tiltak 0,02 pst kr 7 - lokale forhandlinger 2016 LO, Unio og YS 1,5 pst kr lokale forhandlinger 2016 Akademikerne 2,3 pst kr faste og variable tillegg kr 69 Glidning i perioden kr 130 Lønnsglidningen i 2017 legges inn med virkning fra På årsbasis utgjør glidningen 0,14 pst. I tillegg kommer økningen i faste og variable tillegg på 0,15 pst på årsbasis (fra ). Den totale lønnsglidningen i 2017 beregnes til 0,29 pst, avrundet til 0,3 pst på årsbasis Lønnsoverheng inn i 2018 Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av året ligger over gjennomsnittsnivået for året. pr (kr x 12 mnd.) kr Gjennomsnittlig årslønn 2017 kr Overhenget inn i 2018 kr Overhenget inn i 2018 beregnes til 0,67 pst, avrundet til 0,7 pst. 13

16 4.3 Lønnsutvikling for gruppene på avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat Lønnsstatistikken viser at månedsfortjenesten pr. årsverk steg fra kr pr til kr pr Dette gir en økning på 2,1 pst svekst LO Stat, Unio og YS Stat Beregningene tar utgangspunkt i korrigert gjennomsnittlig månedsfortjeneste som omfatter brutto regulativlønn pr på kr , lokale forhandlinger pr på kr 670, faste tillegg på kr 949 og variable tillegg på kr 2 391, gitt som et månedlig gjennomsnitt for perioden til Korrigert gjennomsnittslønn pr kr (4 mnd) Korrigert gjennomsnittslønn pr Telling pr (kr ), korrigert for 0,30 pst i generelle tillegg addert med sentrale tiltak 0,02 pst Korrigert gjennomsnittslønn pr Telling pr (kr ), korrigert for glidning og lokale tillegg på 0,80 pst. pr Gjennomsnittlig årslønn 2017: kr Gjennomsnittlig årslønn 2016: kr svekst : kr svekst fra 2016 til 2017 beregnes til 2,32 pst, avrundet til 2,3 pst. kr kr (2 mnd) (6 mnd) Lønnsglidning LO Stat, Unio og YS Stat Lønnsglidning i tariffområdet fremkommer beregningsmessig som forskjellen mellom total lønnsvekst i en periode og lønnsøkning som følger av sentralt fastsatte tarifftillegg. Lønnsglidningen beregnes med utgangspunkt i endring i gjennomsnittlig månedsfortjeneste: Endring fra : kr generelt ( ) 0,30 pst kr sentrale tiltak 0,02 pst kr 9 - lokale forhandlinger ,5 pst kr faste og variable tillegg kr 89 Glidning i perioden kr 71 Lønnsglidningen i 2017 legges inn med virkning fra På årsbasis utgjør glidningen 0,08 pst. I tillegg kommer økningen i faste og variable tillegg på 0,19 pst. på årsbasis (fra ). Den totale lønnsglidningen i 2017 beregnes til 0,27 pst, avrundet til 0,3 pst. på årsbasis. 14

17 4.3.3 Lønnsoverheng inn i LO Stat, Unio og YS Stat Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av året ligger over gjennomsnittsnivået for året. pr (kr x 12 mnd.) kr Gjennomsnittlig årslønn 2017 kr Overhenget inn i 2018 kr Overheng inn i 2018 beregnes til 0,57 pst, avrundet til 0,6 pst. 15

18 4.4 Lønnsutvikling for gruppene på avtalen med Akademikerne Lønnsstatistikken viser at månedsfortjenesten pr. årsverk steg fra kr pr til kr pr Dette gir en økning på 2,5 pst svekst Akademikerne Beregningene tar utgangspunkt i korrigert gjennomsnittlig månedsfortjeneste som omfatter brutto regulativlønn pr på kr , lokale forhandlinger pr på kr 1 157, faste tillegg på kr 577 og variable tillegg på kr 766, gitt som et månedlig gjennomsnitt for perioden til Korrigert gjennomsnittslønn pr kr (6 mnd) Korrigert gjennomsnittslønn pr Telling pr (kr ), korrigert for glidning pr Korrigert gjennomsnittslønn pr Telling pr (kr ), korrigert for lokale tillegg på 0,85 pst. pr Gjennomsnittlig årslønn 2017: kr Gjennomsnittlig årslønn 2016: kr svekst : kr svekst fra 2016 til 2017 beregnes til 2,13 pst, avrundet til 2,1 pst. kr kr (3 mnd) (3 mnd) Lønnsglidning Akademikerne Lønnsglidning i tariffområdet fremkommer beregningsmessig som forskjellen mellom total lønnsvekst i en periode og lønnsøkning som følger av sentralt fastsatte tarifftillegg. Lønnsglidningen beregnes med utgangspunkt i endring i gjennomsnittlig månedsfortjeneste: Endring fra : kr generelt ( ) kr 0 - sentrale tiltak kr 0 - lokale forhandlinger ,3 pst kr endring faste og variable tillegg kr 94 Glidning i perioden kr 17 Lønnsglidningen i 2017 legges inn med virkning fra På årsbasis utgjør glidningen 0,02 pst. I tillegg kommer økningen i faste og variable tillegg på 0,18 pst, på årsbasis (fra ). Den totale lønnsglidningen i 2017 beregnes til 0,20 pst, avrundet til 0,2 pst. på årsbasis. 16

19 4.4.3 Lønnsoverheng inn i Akademikerne Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av året ligger over gjennomsnittsnivået for året. pr (kr x 12 mnd.) kr Gjennomsnittlig årslønn 2017 kr Overhenget inn i 2018 kr Overheng inn i 2018 beregnes til 0,64 pst, avrundet til 0,6 pst. 17

20 5 Lønnsmassen i det statlige tariffområdet Lønnsmassen i det statlige tariffområdet er beregnet pr årsverk og på årsbasis pr Lønnsmassen er beregnet for det statlige tariffområdet som helhet og for de som tilhører hhv. avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat og avtalen med Akademikerne. Det er gjort et påslag for vakanser på 2 pst, ut fra antall heltidsansatte og deres lønnsmasse. Det er forutsatt ingen lønnsglidning fra og ut året. Samtlige regulativlønte/fastlønte arbeidstakere i det statlige tariffområdet er med i årslønnsmassen. Overenskomstlønte, timelønte eller personer på leder- og dommerlønnssystemet er ikke medregnet. 5.1 Beregningslønnsmassen for det statlige tariffområdet som helhet Lønnsmasse brutto: Lønnsmasse fastlønn: kroner kroner 5.2 Beregningslønnsmassen for det statlige tariffområdet for gruppene på avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat Lønnsmasse brutto: Lønnsmasse fastlønn: kroner kroner 5.3 Beregningslønnsmassen for det statlige tariffområdet for gruppene på avtalen med Akademikerne Lønnsmasse brutto: Lønnsmasse fastlønn: kroner kroner 18

21 Årsverk 6 Vekttabeller for det statlige tariffområdet pr Fordelingen av nyansatte mellom de to avtalene er gjort på samme måte som i beregningene foran. Lønnsfordelingen framstilles i diagram etter lønnsintervall i kroner. I tillegg framstilles lønnsfordelingen for LO, Unio, YS og uorganiserte i vekttabeller. Alle oversiktene i kapittel 6 viser et høyere antall årsverk enn det som oppgis i Sammendrag nøkkeltall. Dette skyldes et påslag for vakanser på 2 pst av heltidsansatte. Overenskomstlønte, timelønte eller personer på leder- og dommerlønnssystemet er ikke med i oversiktene. 6.1 Lønnsfordeling for staten totalt, kvinner og menn Lønnsfordeling staten totalt ÅrsverkMenn ÅrsverkKvinner ÅrsverkAlle 19

22 Årsverk 6.2 Lønnsfordeling for LO Stat, Unio, YS Stat og uorganiserte Lønnsfordeling LO, Unio, YS og uorganiserte ÅrsverkMenn ÅrsverkKvinner ÅrsverkAlle 20

23 Årsverk 6.3 Lønnsfordeling for Akademikerne Lønnsfordeling Akademikerne ÅrsverkMenn ÅrsverkKvinner ÅrsverkAlle 21

24 6.4 Vekttabell kvinner og menn for LO Stat, Unio, YS Stat og uorganiserte Ltr Årsverk Årsverk akkumulert Pst Andel akkumulert Ltr Årsverk Årsverk akkumulert Pst Andel akkumulert ,58 236,58 0,21 % , ,82 63,81 % 20 42,02 42,02 0,24 % , ,26 66,27 % 21 61,81 61,81 0,30 % , ,16 68,69 % ,32 193,32 0,47 % , ,51 71,22 % ,75 311,75 0,74 % , ,91 73,94 % ,69 256,69 0,96 % , ,33 76,38 % ,52 130,52 1,08 % , ,82 78,66 % ,46 172,46 1,23 % , ,58 80,96 % ,25 442,25 1,62 % , ,74 82,93 % ,12 273,12 1,85 % , ,95 84,93 % ,73 365,73 2,17 % , ,72 86,37 % ,56 239,56 2,38 % , ,46 87,96 % ,07 264,07 2,62 % , ,51 89,24 % ,98 246,98 2,83 % , ,12 90,51 % ,69 422,69 3,20 % , ,88 91,81 % ,86 322,86 3,48 % , ,63 92,89 % ,83 511,83 3,93 % , ,71 93,87 % ,27 399,27 4,28 % , ,15 94,82 % ,05 533,05 4,75 % , ,88 95,55 % ,21 760,21 5,41 % , ,04 96,39 % ,54 893,54 6,19 % , ,50 96,96 % ,61 966,61 7,04 % , ,48 97,50 % , ,78 8,26 % , ,78 97,94 % , ,22 9,90 % , ,73 98,37 % , ,66 11,29 % , ,85 98,71 % , ,90 12,72 % , ,52 98,97 % , ,58 14,50 % , ,41 99,16 % , ,40 16,21 % , ,00 99,33 % , ,82 18,14 % , ,72 99,47 % , ,47 20,48 % , ,87 99,58 % , ,91 23,54 % , ,64 99,69 % , ,55 27,19 % 92 93, ,54 99,77 % , ,61 30,41 % 93 69, ,32 99,83 % , ,99 34,88 % 94 42, ,14 99,87 % , ,46 38,73 % 95 41, ,64 99,91 % , ,79 42,89 % 96 24, ,10 99,93 % , ,47 46,61 % 97 22, ,64 99,95 % , ,52 49,85 % 98 15, ,18 99,96 % , ,52 53,07 % 99 22, ,08 99,98 % , ,26 55,91 % 100 1, ,78 99,98 % , ,14 58,36 % , ,99 100,00 % , ,77 61,40 % ,99 22

25 6.5 Vekttabell, kvinner for LO Stat, Unio, YS Stat og uorganiserte Ltr Årsverk Årsverk akkumulert Pst Andel akkumulert Ltr Årsverk Årsverk akkumulert Pst Andel akkumulert 19 79,40 79,40 0,14 % , ,21 68,08 % 20 14,90 94,30 0,17 % , ,71 70,64 % 21 30,59 124,89 0,22 % , ,00 73,09 % 22 80,17 205,06 0,36 % , ,39 75,65 % 23 90,82 295,88 0,52 % , ,12 78,35 % 24 68,08 363,95 0,64 % , ,82 80,73 % 25 33,78 397,73 0,70 % , ,87 82,76 % 26 37,76 435,49 0,77 % , ,63 84,85 % ,19 540,68 0,96 % , ,25 86,64 % 28 63,13 603,81 1,07 % , ,54 88,42 % 29 69,62 673,43 1,19 % , ,54 89,65 % 30 61,96 735,39 1,30 % , ,68 91,02 % 31 52,34 787,73 1,39 % , ,17 92,00 % 32 59,94 847,67 1,50 % , ,76 92,92 % 33 95,84 943,51 1,67 % , ,90 93,90 % , ,91 1,86 % , ,43 94,74 % , ,44 2,17 % , ,28 95,49 % , ,79 2,42 % , ,06 96,21 % , ,23 2,78 % , ,59 96,75 % , ,84 3,26 % , ,89 97,38 % , ,81 3,90 % , ,66 97,79 % , ,62 4,61 % , ,41 98,18 % , ,84 5,71 % , ,97 98,52 % , ,75 7,19 % , ,48 98,82 % , ,00 8,51 % , ,08 99,05 % , ,88 9,78 % , ,42 99,24 % , ,70 11,46 % 87 84, ,33 99,39 % , ,64 13,44 % 88 70, ,86 99,51 % , ,78 15,70 % 89 59, ,24 99,62 % , ,00 18,56 % 90 40, ,80 99,69 % , ,82 22,04 % 91 37, ,32 99,76 % , ,44 26,64 % 92 37, ,73 99,82 % , ,48 30,64 % 93 24, ,14 99,87 % , ,49 36,30 % 94 14, ,75 99,89 % , ,51 41,21 % 95 19, ,35 99,93 % , ,31 45,96 % 96 9, ,45 99,94 % , ,38 50,10 % 97 13, ,71 99,97 % , ,82 53,53 % 98 5, ,80 99,98 % , ,81 57,05 % 99 4, ,56 99,98 % , ,93 59,94 % 100 0, ,56 99,98 % , ,22 62,51 % 101 9, ,74 100,00 % , ,41 65,68 % ,74 23

26 6.6 Vekttabell, menn for LO Stat, Unio, YS Stat og uorganiserte Ltr Årsverk Årsverk akkumulert Pst-andel akkumulert Ltr Årsverk Årsverk akkumulert Pst-andel akkumulert ,17 157,17 0,27 % , ,61 59,64 % 20 27,12 184,30 0,32 % , ,54 62,00 % 21 31,22 215,51 0,37 % , ,16 64,40 % ,15 328,67 0,57 % , ,12 66,89 % ,93 549,60 0,95 % , ,79 69,63 % ,61 738,21 1,28 % , ,51 72,14 % 25 96,74 834,95 1,44 % , ,95 74,66 % ,70 969,65 1,68 % , ,95 77,15 % , ,70 2,26 % , ,49 79,31 % , ,69 2,62 % , ,41 81,52 % , ,80 3,14 % , ,18 83,16 % , ,40 3,44 % , ,78 84,96 % , ,13 3,81 % , ,34 86,54 % , ,17 4,13 % , ,35 88,16 % , ,02 4,70 % , ,97 89,77 % , ,48 5,07 % , ,19 91,08 % , ,77 5,65 % , ,43 92,30 % , ,69 6,10 % , ,09 93,46 % , ,30 6,67 % , ,29 94,39 % , ,90 7,51 % , ,16 95,43 % , ,47 8,44 % , ,84 96,16 % , ,28 9,41 % , ,08 96,83 % , ,83 10,76 % , ,81 97,37 % , ,15 12,54 % , ,25 97,94 % , ,56 14,01 % , ,77 98,38 % , ,58 15,59 % , ,11 98,70 % , ,34 17,47 % , ,08 98,94 % , ,80 18,92 % , ,14 99,15 % , ,47 20,52 % 89 98, ,48 99,32 % , ,73 22,35 % 90 91, ,07 99,48 % , ,81 25,01 % 91 82, ,32 99,62 % , ,75 27,74 % 92 56, ,81 99,72 % , ,31 30,18 % 93 45, ,18 99,80 % , ,30 33,50 % 94 28, ,39 99,85 % , ,74 36,30 % 95 21, ,29 99,89 % , ,74 39,90 % 96 15, ,65 99,91 % , ,13 43,21 % 97 9, ,93 99,93 % , ,21 46,26 % 98 10, ,38 99,95 % , ,74 49,17 % 99 18, ,53 99,98 % , ,88 51,98 % 100 1, ,22 99,98 % , ,74 54,31 % , ,26 100,00 % , ,32 57,22 % ,26 24

27 7 Hovedtall for det statlige tariffområdet pr Staten totalt Heltid. Deltid. Årsverk År Ansatte i alt Heltid Deltid Årsverk Deltidbrøk 1) ,4 % ,4 % Alle endr endr ,6-3,6-4,4-3, ,8 % ,5 % Kvinner endr endr ,8-1,3-4,6-1, ,3 % ,7 % Menn endr endr ,3-5,4-4,0-5,3 1) Note til deltidsbrøk: Beregningen er lik (årsverk minus heltid)/deltid Månedslønn pr årsverk , kroner År Mnd.lønn i alt Br.reg.lønn/fastlønn Faste tillegg Variable tillegg Overtidsgodt Alle endr ,4 2,4 4,2 1,7-5, Kvinner endr ,2 2,1 10,0 3,0 2, Menn endr ,7 2,6 3,9 2,8-7, Månedslønn pr heltidsansatt , kroner År Mnd.lønn i alt Br.reg.lønn/fastlønn Faste tillegg Variable tillegg Overtidsgodt Alle endr ,3 2,3 4,3 1,2-5, Kvinner endr ,1 2,1 9,9 2,2 1, Menn endr ,7 2,7 4,0 2,5-7,1 Noter til tabellene og 7.1.3: Månedslønn i alt er summen av brutto regulativlønn, faste og variable tillegg for For 2017 er månedslønn i alt summen av fastlønn, faste og variable tillegg. Variabel overtidsgodtgjørelse inngår ikke i månedsfortjenesten Kvinners andel av menns lønn heltidsansatte. Menn = 100 År Mnd.fortj. i alt, alle 90,8 91,0 91,3 91,7 92,3 90,0 90,3 89,9 90,2 89,7 Brutto regulativlønn/fastlønn, alle 93,7 93,9 94,9 95,5 96,0 96,0 96,3 96,3 96,4 95,8 25

28 7.2 LO Stat, Unio, YS Stat og uorganiserte pr Heltid. Deltid. Årsverk År Ansatte i alt Heltid Deltid Årsverk Deltidbrøk 1) ,0 % ,3 % Alle endr endr ,0 % -4,7 % -7,3 % -5,0 % ,1 % ,9 % Kvinner endr endr ,9 % -2,4 % -6,1 % -2,7 % ,5 % ,4 % Menn endr endr ,9 % -6,7 % -9,2 % -6,7 1) Note til deltidsbrøk: Beregningen er lik (årsverk minus heltid)/deltid Månedslønn pr årsverk , kroner År Mnd.lønn i alt Br.reg.lønn/fastlønn Faste tillegg Variable tillegg Overtidsgodt Alle endr ,1 % 2,1 % 3,4 % 2,5 % -5,6 % Kvinner endr ,0 % 1,9 % 5,6 % 3,8 % 2,9 % Menn endr ,5 % 2,4 % 4,1 % 3,8 % -7,0 % Månedslønn pr heltidsansatt , kroner År Mnd.lønn i alt Br.reg.lønn/fastlønn Faste tillegg Variable tillegg Overtidsgodt Alle endr ,1 % 2,1 % 3,2 % 2,0 % -6,3 % Kvinner endr ,9 % 1,8 % 5,4 % 2,8 % 1,6 % Menn endr ,5 % 2,4 % 4,2 % 3,4 % -7,5 % Noter til tabellene og 7.2.3: Månedslønn i alt er summen av brutto regulativlønn, faste og variable tillegg for For 2017 er månedslønn i alt summen av fastlønn, faste og variable tillegg. Variabel overtidsgodtgjørelse inngår ikke i månedsfortjenesten Kvinners andel av menns lønn - heltidsansatte. Menn = 100 År Månedsfortjeneste i alt, alle 89,4 88,8 Brutto regulativlønn, alle/fastlønn, alle 97,0 96,4 26

29 7.3 Akademikerne pr Heltid. Deltid. Årsverk År Ansatte i alt Heltid Deltid Årsverk Deltidbrøk 1) ,0 % ,0 % Alle endr endr ,5 % 0,8 % 9,0 % 1,0 % ,1 % ,0 % Kvinner endr endr ,4 % 2,2 % 3,7 % 2,3 % ,6 % ,6 % Menn endr endr ,7 % -0,6 14,5 % -0.2 % 1) Note til deltidsbrøk: Beregningen er lik (årsverk minus heltid)/deltid Månedslønn pr årsverk , kroner År Mnd.lønn i alt Br.reg.lønn/fastlønn Faste tillegg Variable tillegg Overtidsgodt Alle endr ,5 % 2,4 % 14,0 % 3,1 % -4,3 % Kvinner endr ,4 % 2,2 % 30,2 % 1,7 % -1,3 % Menn endr ,6 % 2,5 % 7,4 % 4,3 % -5,4 % Månedslønn pr heltidsansatt , kroner År Mnd.lønn i alt Br.reg.lønn/fastlønn Faste tillegg Variable tillegg Overtidsgodt Alle endr ,6 % 2,4 % 14,2 % 3,3 % -3,9 % Kvinner endr ,4 % 2,3 % 30,5 % 2,2 % -1,3 % Menn endr ,8 % 2,7 % 7,8 % 4,5 % -4,7 % Noter til tabellene og 7.3.3: Månedslønn i alt er summen av brutto regulativlønn, faste og variable tillegg for For 2017 er månedslønn i alt summen av fastlønn, faste og variable tillegg. Variabel overtidsgodtgjørelse inngår ikke i månedsfortjenesten Kvinners andel av menns lønn - heltidsansatte. Menn = 100 År Månedsfortjeneste i alt, alle 92,5 92,2 Brutto regulativlønn, alle/fastlønn, alle 94,3 93,9 27

30 8 Beregnet årslønn pr. og etter utdanningsnivå totalt, og for identiske personer 8.1-A: staten totalt Basert på månedslønn for heltidsansatte, kroner Beregnet årslønn er basert på månedslønn pr * 12 mnd. Alle Alle gj.snitt gj.snitt gj.snitt Vekst Prosent Grunnskole ,8 % Videregående ,1 % ,2 % ,0 % Uoppgitt ,6 % Totalt ,3 % Identiske personer alle Grunnskole , Videregående , , , Uoppgitt , Totalt , Kr Alle Kvinner gj.snitt 28 gj.snitt gj.snitt Vekst Prosent Grunnskole ,2 % Videregående ,0 % ,8 % ,9 % Uoppgitt ,6 % Totalt ,1 % Identiske personer, kvinner Grunnskole , Videregående , , , Uoppgitt , Totalt , Kr

31 Alle Menn gj.snitt gj.snitt gj.snitt Vekst Prosent Grunnskole ,1 % Videregående ,4 % ,6 % ,2 % Uoppgitt ,4 % Totalt ,7 % Identiske personer, menn Grunnskole , Videregående , , , Uoppgitt , Totalt , Kr 29

32 8.1-B: LO Stat, Unio, YS Stat og uorganiserte Basert på månedslønn for heltidsansatte, kroner Beregnet årslønn er basert på månedslønn pr * 12 mnd. Alle Identiske personer alle gj.snitt gj.snitt gj.snitt Vekst Prosent Grunnskole , Videregående , , , Uoppgitt , Totalt , Kr Identiske personer, kvinner Kvinner gj.snitt gj.snitt gj.snitt Vekst Prosent Grunnskole , Videregående , , , Uoppgitt , Totalt , Kr Identiske personer, menn Menn gj.snitt gj.snitt gj.snitt Vekst Prosent Grunnskole , Videregående , , , Uoppgitt , Totalt , Kr 30

33 8.1-C: Akademikerne Basert på månedslønn for heltidsansatte, kroner Beregnet årslønn er basert på månedslønn pr * 12 mnd. Alle Identiske personer alle gj.snitt gj.snitt gj.snitt Vekst Prosent Grunnskole , Videregående , , , Uoppgitt , Totalt , Kr Identiske personer, kvinner Kvinner gj.snitt gj.snitt gj.snitt Vekst Prosent Grunnskole , Videregående , , , Uoppgitt , Totalt , Kr Identiske personer, menn Menn gj.snitt. gj.snitt. gj.snitt Vekst Prosent Grunnskole , Videregående , , , Uoppgitt , Totalt , Kr 31

34 8.2-A: Brutto regulativlønn/fastlønn staten totalt Basert på brutto regulativlønn/fastlønn for heltidsansatte, kroner Beregnet årslønn er basert på brutto regulativlønn/fastlønn pr * 12 mnd. Alle Alle Brutto reg. lønn. pr år Brutto reg. lønn. pr år Brutto reg. lønn/fastlønn. pr år Vekst Prosent Grunnskole ,5 % Videregående ,2 % ,8 % ,0 % Uoppgitt ,4 % Totalt ,3 % Identiske personer alle Grunnskole , Videregående , , , Uoppgitt , Totalt , Kr Alle Kvinner Brutto reg. lønn. pr år Brutto reg. lønn/fastlønn pr år Vekst Fastlønn Prosent Kr Grunnskole ,3 % Videregående ,9 % ,6 % ,9 % Uoppgitt ,6 % Totalt ,1 % Identiske personer, kvinner Grunnskole , Videregående , , , Uoppgitt , Totalt ,

35 Alle Menn Brutto reg. lønn. pr år Fastlønn Brutto reg. lønn/fastlønn pr år Vekst Brutto reg. lønn. pr år Grunnskole ,6 % Videregående ,4 % ,1 % ,3 % Uoppgitt ,1 % Totalt ,7 % Identiske personer, menn Grunnskole , Videregående , , , Uoppgitt , Totalt ,