10. april20l4 RAPPORT FRA BEREGNINGSUTVALGET FOR ENERGIVERK I KS' TARIFFOMRÅDE (BEKS)

Transkript

1 10. april20l4 RAPPORT FRA BEREGNINGSUTVALGET FOR ENERGIVERK I KS' TARIFFOMRÅDE (BEKS)

2 Forord Beregningsutvalget for energisektoren legger med dette frem sin rapport. Beregningsutvalget for energiverk i KS' tariffområde ble startet i februar 1997.Hvert år siden har utvalget lagt frem en rapport. For mer detaljerte opplysninger vedrørende energiselskap i KS' tariffområde viser beregningsutvalget til publikasjonen "lønns- og personalstatistikk for arbeidstakere i energisektoren pr ".

3 Innhold 5 I Utvalgets medlemmer Tariffoppgj øteme 1996, 1997, 1 998, 1999, , 2002, 2003, 2004, 200 5, 2006, 2007, 2008, 2009, 20 10, 201 l, g PAI-registeret Beregningsmetode Lønnsglidning Energiverk i KS' tariffområde Sentrale lønnskomponenter Tabellregister med kommentarer og tabeller

4

5 7 1. Utvalgets medlemmer Eirik Solberg,leder Knut Bøe, sekretær TrygveNøst Roy Tommy Jensen Per Ole Hansen Bjørn Fornes Øyvind Haldorsen Helge Sørli KS KS KS Bedrift Delta NITO EL &,IT Forbundet Tekna Fagforbundet

6

7 9 2. Ta riffoppgi øren e 199 6, 1997, 1 998, 1999, , 2002, 2003, 2004,2005, 2006,2007,2008, 2009,2010, 2011, 2012 og T anffopp glør et I 99 6 I oppgiøret mellom Kommunenes Sentralforbund og forhandlingssammenslutningene ble det enighet om et kronetillegg på lønnstabellen på kroner med virkning fra Dette ble beregnet til å påvirke gjennomsnittlig årslønnsvekst fra med 2,06 prosent i hele KS tariffområde. I lønnstabellen er annethvert lønnstrinn f.o.m. lønnstrinn 53 t.o.m. lønnstrinn 75 slått sammen. Lønnstrinn 53 og 54 er blitt nytt lønnstrinn 53, lønnstrinn 55 er nytt lønnstrinn 54, osv. Lønnstrinn 70 er høyeste lønnstrinn. Det ble også enighet om særskilte forhandlinger vedr. innføring av nytt stillingsregulativ. Det ble avsatt 1,8 prosent av lønnsmassen pr i hele KS tariffområde til slike forhandlinger med virkning fra i hele KS-tariffområde. Dette utgjorde 0,75 prosent av årslønnsveksten. Det ble avsatt 0,5 prosent av lønnsmassen pr til lokale forhandlinger etter HTA kap. 5 pkt. 5.1 med virkning fra Dette utgjorde 0,125 av årslønnsveksten. Det ble enighet mellom KS og forhandlingssammenslutningene AF-K og LOK i forhandlingene om nytt stillingsregulativ. Det ble ikke enighet med YS-K. Her ble det særskilt nemnd. Resultatet av nemndbehandlingen var at nytt stillingsregulativ også skulle ha virkningstidspunkt fra for medlemmer av YS-K. Det forutsettes at konkurranseutsatte sektorers behov for spesielle avtalebestemmelser søkes løst i forbindelse med sentrale forbundsvise særavtaleforhandlinger. Det vises til partssammensatte utvalgsarbeider vedrørende energiselskapssektorens særavtaler. Det forutsettes at energiselskapenes behov søkes løst innenfor eksisterende avtalesystem i KS' tariffområde. I forbindelse med forhandlingene om de sentrale forbundsvise særavtalene skal utvalgsarbeidene tas opp til videre behandling. 2.2TanffoWgSøret 1997 I oppgiøret mellom Kommunenes Sentralforbund og forhandlingssammenslutningene ble det enighet om et kronetillegg på lønnstabellen pä2.500 kroner for alle trinn med virkning fra I tillegg ble det gitt et varierende kronetillegg på lønnstrinn 7 til og med lønnstrinn 24.Dette tillegget varierte mellom kroner. Sentral Forbundsvis Særavtale (SFS 2701) Kronetillegget ble beregnet til å påvirke giennomsnittlig årslønnsvekst

8 med 0,71 prosent. l0 Det ble avsatt 0,29 prosent av årslønnsvekstrammen til lokale forhandlinger etter kap. 5 pkt. 5.1 med virkning fra Datolønnsveksten utgiorde 1,16 prosent. Det ble enighet med flertallet av arbeidstakerorganisasjonene som har partsrettighet vedr. SFS 2701, mens det ble brudd med NEKF. Nemndas kjennelse gav s ürme resultat som med de øwige arbeidstakerorganisasjonene. 2.3 Tariffoppgiøret I forhandlingene mellom Kommunenes Sentralforbund og Forhandlingss mrmenslutningene ble det brudd. Riksmeglingsmannen la frem et forslag. Forslaget ble forkastet av Akademikernes fellesorganisasjon - seksjon kommune. Forslaget ble også forkastet av Norsk Helse- og Sosialforbund og Det Norske Maskinistforbund. Det ble konflikt med de som forkastet forslaget. Rilcsme gl ingsmonnens s kís s e : - På hovedlønnstabellen ble det giu et generelt tillegg på kr på alle lønnstrinn. I tillegg ble det gitt et kronebeløp (harmoniseringstillegg) varierende fra kr. 100 til kr på hovedlønnstabellen (lønnstrinnene2-13 o926-35). Virkningstidspunkt var Virkning på årslønnsveksten ,07 prosent. - Sentrale tiltak i form av lønnsrammejusteringer innebar blant annet at alle i lønnsramme I ble overført til lønnsramme 2, at begynnerlønn og topplønn ble hevet på mange lønnsrammer og at det i noen lønnsrammer ble gitt opprykk til høyere lønnsrammekode etter 16 års lønnsansiennitet. Virkningstidspunkt var Virkning på årslønnsveksten ,5 yo. - I fellesbestemmelsene ble kvelds- og nattillegget ($ 5.41) hevet med I kroner på alle lønnstrirn.lørdags- og søndagstillegg ble hevet til kr. 18 pr. time. Tilleggene for delt vakt ble endret. Virkningstidspunkt Konflikten: Konflikten ble avsluttet som følge av lowedtak om tvungen lønnsnemnd. Norsk Helse- og Sosialforbund (YS-K), Norsk Sykepleierforbund (AF-K), Norges Ingeniørorganisasjon (AF-K) og Norsk Radiografforbund (AF-K) ble behandlet av Rikslønnsnemnda. Øvnge medlemmer av AF-K aksepterte Rikslønnsnemndas kj ennelse med virkningstidspunkter kj ennelsen innebar. Det Norske Maskinistforbund (YS-K) aksepterte Riksmeglingsmannens forslag med virkning fra

9 Rilçs lønns nemndas þ ennel s e : ll - Medlemmer av Norsk Helse- og sosialforbund fikk kronetillegg samt endringer i fellesbestemmelsene fra Andre tillegg ble gitt på datoer som angitt i Riksmeglingsmannens skisse. - Medlemmer av Norsk Ingeniørorganisasjon, Norsk Sykepleierforbund og Norsk Radiografforbund fikk kronetillegg samt endringer i fellesbestemmelsene fra Dessuten innebar kjennelsen at en del stillinger fikk en del lønnsendringer. Virkningstidspunktet var De endrede datoer medførte at kronetilleggets virkning på årslønnsveksten ble endret til2,99 o/o. Sentr al e forbundsví s e s ær avtal er (S F S I ) Forhandlinger vedr. SFS 2701 medførte nytt stillingsregulativ med egne stillingskoder. Virkningstidspunkt Virkning på årslønnsveksten pãt ca. 0,05 Yo.Det ble likeledes avsatt en pott til lokale forhandlinger pr Virkning på årslønnsveksten ,0 yo. - Kap. 2 - Pensjonsforhold ble prolongert. Bestemmelsene om vakt ble redigert. Overordnet vakt fikk minstebeløp kr. 200,- For øvrig de samme endringene som i HTA. Det ble også besluttet âinrtføre nye stillingskoder/-betegnelser for energiselskap som følger SFS 2701 med virkning fra Se vedlegg 1 i publikasjonen "lønns- og personalstatistikk for arbeidstakere i energiselskap pr. I.l ". 2.4 T aåffopp siør et I 999 Det ble brudd i forhandlingene i kommunesektoren mellom forhandlingss mrmenslutningene AF-K, LOK og YS-K. Disse forhandlingene endte med mekling, mens Akademikeme godtok tilbudet fra KS. Riksmeklingsmannen la frem et forslag Både KS og Forhandlingssammenslutningene AF-K, YS-K og LOK anbefalte forslaget. Ved forhandlingene vedr. SFS 2701 (energiselskap) i 1999 ble det enighet om følgende: -En del justeringer vedr. begynnerlønninger m.m. for en del stillinger. -Det ble avsatt 0,083 prosentenheter i årslønnsvekstrammen til lokale forhandlinger etter kap. 5, pkt. 5.1 med virkning fra dvs. 0,5 Yopr

10 2.5 T anffopp gl ør et 2000 I 200 I t2 Fra og med ble SFS 2701 erstattet med Hovedtariffavtalen for energisektoren (energiavtalen). Ved forhandlingene vedr. ny Hovedtariffar tale for energiselskap ble det enighet om følgende: fu zooo: kronetillegg pr. l. juni 2000 på kr pr. år. Virkning på årslønnsveksten 0,97 o/o. minstelønnsjusteringer pr. 1. juni Virkning på årslønnsveksten 0,05 yo. pott til lokale forhandlinger I Yo pr. l. november. Virkning på årslønnsveksten 0,17 Vo. Den offentlige lønnstabell utgår 2 ekstra feriedager f.o.m. år Virkning på den økonomiske årsvekstrammen 0,82Yo. fu zoor: kronetillegg pr. l. juni på kr ,- pr. år. Virkning på årslønnsveksten 0,43o/o pott til lokale forhandlinger.0,4yo pr. l. desember. Virkning på årslønnsveksten 0,03Yo. 2 nye feriedager f.o.m. ån Virkning på den økonomiske årsvekstrammen 0,82Yo. 2.6 T anffopp gl ør et 2002 Ved forhandlingene vedr. ny Hovedtariffavtale for energiselskap ble det enighet om følgende: kronetillegg pr. 1. j,ùil2002 på kr ,- pr. år. Virkning på årslønnsveksten ,46Yo. minstelønnsjusteringer pr. I. jwi2002. Virkning på årslønnsveksten ,lYo. Endringer i fellesbestemmelsene pr. 1. juni Virkning på årslønnsveksten ,25o/o.

11 t3 2.7 T ariffopp si ør et 2003 Det ble ikke gitt sentrale tillegg i T anffopp gl ør et Ved forhandlingene vedr. ny Hovedtariffavtale for everk ble det enighet om følgende: Et generelt tillegg på kr Justeringer i minstelønnssatsene Tilpasning i pensjonsbestemmelsene. De tariffestede pensjonsbestemmelsene tas inn i sin helhet. Partene er enige om at $ 12 skal være i samsvar med Riksmeklingsmannens møtebok for oppgiøret i kommunal sektor per Unntaket er dagens forskjell mht. kjønnsnøytralitet og utstøting av eldre arbeidstakere. Lønnsendringer skjer med virkning fra T anffopp gl ør et Ved forhandlingene ble det enighet om et generelt tillegg på kr pr. år, med virkning fra Virkning på årslønnsveksten var 0,45 Vo T anffopp gl ør et 2006 (2007 ) Det ble gitt et generelt tillegg pä2.925 kroner med virkningsdato 1. juli Minstelønnssatsene og vakttilleggene økes fra l. juli Det generelle tillegget er inkludert i endret minstelønn. Lokale lønnstillegg skal gis med virkning fra l. juli Lokale lønnsforhandlinger skal være giennomført innen 1. november2006 Hovedtariffoppgjøret 2006 for energisektoren i KS Bedrift ga en forhandlingsløsning som ble anbefalt av alle de berørte partene. Som resultat av uravstemning blant medlemmene ble det anbefalte forslaget imidlertid ikke godtatt av EL & IT Forbundet. KS Bedrift måtte derfor i mekling med EL & IT for å komme i havn med årets oppgiør Meklingsresultatet ble godtatt av medlemmene i EL & IT og innebar enkelte mindre endringer i avtaleteksten, i tillegg til et generelt tillegg (5.800kr) med virkning fra l. oktober. For andre enn El & og IT gis et nytt generelt tillegg fua päþ,r Det ble foretatt visse endringer i pensjonsreglene med virkning fra Medlemmene tilhørende NITO, Tekna, Siviløkonomene og Norges Juristforbund ffir ikke det generelle tillegget og heller ikke endringer i pensjonsreglene pr

12 t4 2.1 I T anffoppsløret 2007 Det ble gitt et kronetillegg pr. 1. januar 2007 päkr.2875 (fremforhandlet i 2006) til alle unntatt EI&IT, NITO, TEKNA, Juristene og Siviløkonomene. Dette ga en virkning på årslønnsveksten på 0,18 prosent. Videre ble det gitt et kronetillegg pr. 1. april på kr til alle unntatt NITO, TEKNA, Juristene og Siviløkonomene. Virkningen på årslønnsveksten var l,l5 prosent. Minstelønnssatsene ble hevet fra samme dato. 2. I 2 T ariffopp gl ør et Hovedtarifforhandlingene i 2008 resulterte i en tydeliggjøring av at det nå er to adskilte tariffavtaler: en for EL&IT Forbundet, Fagforbundet, Delta, Det Norske Maskinistforbund, Parat og Universitets- og Høyskoleutdannedes forbund, og en for NITO, Tekna, Siviløkonomene og Norges Juristforbund. For den del av avtalen som omfatternito, Tekna, Siviløkonomene og Norges Juristforbund, ble det ikke giu sentrale tillegg eller lønnsjusteringer. All lønnsdannelse skal skje lokalt. Det er foretatt endringer av enkelte tariffbestemmelser, og det er enighet om samme løsning på AFP og pensjon som i den andre avtalen. Av hensyn til rapportering og statistikk er det laget nye stillingskoder og stillingsbetegnelser i denne avtalen. For den andre avtalen som omfatter EL&IT Forbundet, Fagforbundet, Delta, Det Norske Maskinistforbund, Parat og UHF, er det gitt et generelt tillegg på kr. 7000,- med virkning fra 1. juli. Minstelønnssatser er justert fra samme dato. Det er ellers foretatt endringer i en del andre tariffbestemmelser, og partene anbefaler samme løsninger på AFP og tjenestepensjon som i kommunal sektor T anffopp eiør et endte oppgiøret med EL&IT Forbundet, Fagforbundet, Delta, Det Norske Maskinistforbund, Parat og UHF med megling. Resultatet ble bl.a. et generelt tillegg på kr med virkning fra 1. juli I 4 T ariffopp si ør et 20 I 0 Det ble i Energiavtale I gitt følgende tillegg med virkning fra et generelt tillegg på kr. -økning i minstelønnssatsene -tillegget for underordnet vakt ble økt til 200 kr./time

13 15 2. I 5 Tariffoppgiøret 201 I Det ble i Energiavtale I gitt et generelt tillegg på kr. med virkning fra T anffopp gløret Det ble i Energiavtale I gitt følgende tillegg med virkning fra : - Et generelt tillegg på kr. - Økaing i minstelønnssatser - Øþ,nng i tillegg for overordnet og underordnet vakt 2.17 T anffoppgløret 2013 Det ble i Energiavtale I gitt følgende tillegg med virkning fra : - Et generelt tillegg pä2195kr. - Økingiminstelønnssatser

14 3. PAI-REGISTERET t6 3.1 Lønns- oe personalstatistikk PAl-registeret er et lønns- og personalregister som inneholder individopplysninger om arbeidstakere i KS-tariffområde. Dessuten er opplysninger om ansatte i Oslo kommune med. 3.2 Omfane i PAl-reeisteret PAl-registeret inneholder data for arbeidstakere i fulkeskommuner, kommuner, energiselskap og andre virksomheter som er medlemmer i KS. Registeret inneholder følgende typer tilsettings-/avlønningsformer: arbeidstakere i hovedstilling som mottar fast lønn pr. måned arbeidstakere i bistilling som mottar fast lønn pr. måned timelønte Registeret inneholder også i en viss utstrekning tillitsvalgte og arbeidstakere på sysselsettingstiltak. Vi viser til nettpublikasjonene <Lønns- og personalstatistikk for kommunale arbeidstakere - Hovedoversikt> og <Lønns- og personalstatistikk for arbeidstakere i energiselskap>. 3.3 Omfang av data til bruk i denne rapporten Det er kun data for medlemmer som følger KS tariffområde som blir brukt i denne rapporten. Tallstørrelsene i denne rapporten bygger på opplysninger fra arbeidstakere både i hovedstilling og bistilling som mottar fast lønn pr. måned samt timelønte med minst 14 timers arbeidstid pr. uke og faste timelønte som arbeider mindre enn 14 timer pr. uke. Styremedleffiner, tillitsvalgte, arbeidstakere på sysselsettingstiltak samt unge arbeidstakere, lærlinger og tilfeldige timelønte som arbeider mindre enn l4 timer pr uke er ikke med i beregningene i denne rapporten. Slike opplysninger brukes etter behov. Arbeidstakere i bistilling som mottar fast lønn ble tatt med i lønnsmassen fra og med lønnsoppgiøreti Timelønte arbeidstakere med minst 14 timers arbeidsuke ble inkludert i lønnsmassen fra lønnsoppgjøreti2004. Faste timelønte som arbeider mindre enn 14 timer pr. uke er med fra og med 2009.

15 Lønnsbegreper som beregninesgrunnlag i denne rapporten PAI - registeret inneholder 4 lønnsgrupper: a) grunnlønn pr. månedsverk b) faste tillegg pr. mfuredsverk c) variable tillegg pr. månedsverk d) variabel overtid pr. månedsverk B-rundskriv nr. 200 fra KS definerer sammenhengen mellom lønnsgruppene og de ulike lønnsgivende punkter i Hovedtariffavtalen. B-rundskriv nr. 200 er en veiledning for oppgavegiverne i deres utfulling av oppgaver til PAI - registeret. Rundskrivet har samme nummer hvert år. Det er kun lønnsgruppene a) - c) som brukes ved beregningene i denne rapporten. Disse lønnsgruppene viser tillegg som arbeidstakerne für for ordinær avtalt arbeidstid. Dessuten er godtgjørelse for avtalt arbeidstid for lengre perioder utover ordinær arbeidstid med. Slik godtgiørelse skal være registrert under faste tillegg pr. månedsverk. Variabel overtid er ikke med.

16 4. Beregningsmetode t8 De konsekvensberegningene som brukes ved lønnsoppgiørene viser prosentvis endring i giennomsnittlig manedsfortjeneste pr. årsverk fra et år til et annet. Slike konsekvensberegninger viser kun endringer i giennomsnittlig lønnsnivå for arbeidstakerne. 4.1 Endring i faste og variable tilleee som følee av endrineer i erunnlønnsendrine Beregninger av grunnlønnsendringer m.m. kan medføre indirekte tilleggslønnsøkninger for mange arbeidstakere.,å,rsaken er at disse har lønnstillegg utover grunnlønn. Dette kan gielde: kvelds-/ nattillegg /trelligdagstillegg/hj emmevakt Tilleggene kan være avhengig av grunnlønnen. Tillegget kan øke med økende grunnlønn Ved lønnsberegninger må det tas hensyn til endringer i slike tillegg. Det er utarbeidet særskilte koeffrsienter til bruk i disse beregningene. Disse varierer med ulike stillingskoder og grunnlønn hvor samme type beregning skal utføres. Utvalget har ikke vurdert denne beregningsmåten eller foretatt noen analyse av koeffisientenes størrelse, men benyttet anslag fra KS.

17 5. Lønnsglidning t9 Lønnsglidning fremkommer beregningsmessig som forskjellen mellom total lønnsøkning i en bestemt periode og tariffrnessig sentralt avtalte lønnstillegg i samme periode. (Lønnstillegg gitt i det enkelte energiverk er en del av lønnsglidningen). Lønnsglidning er dermed en resþost. Her vurderes nærrnere viktige faktorer som forklarer nivået på lønnsglidning og lønnsglidningens elementer. Nar nivået på lønnsglidningen endres. vil også tall som årslønnsvekst og overheng bli endret. Det oppgitte tall for lønnsglidning i denne rapporten vil dog ikke være en del av det oppgitte tall som er oppgitt for overheng i denne rapporten. Faktorer som kan forklare lønnsglidning 5.1 Strukturendringer Endringer i medlemsmassen kan påvirke lønnsglidningen. Lønnsnivået kan være høyere for nye medlemmer enn ved de energiselskap som allerede er medlemmer. Dette vil føre til høyere lønnsglidning. Dersom nye medlemmer har et lavere lønnsnivå enn de som var i medlemsmassen fra før,vil det derimot føre til en lavere lønnsglidning. 5.2 Ansiennitetsendring Det er ikke sentrale bestemmelser vedr. ansiennitetsopprykk lenger. Men det kan være lokale avtaler for ansiennitetsopprykk. 5.3 Stillingsendrine/lønnsendring Lokalt i det enkelte energiselskap foregår forhandlinger vedrørende stillingsendringer eller annen lønnsendring, f. eks. i form av endring i grunnlønn. Arbeidstakere kan bli tilsatt i en ny stillingskode eller på en annen grunnlønn. Dette er en lokal vurdering hvor mulighetsområdet legges gjennom forhandlinger mellom partene sentralt, men hvor det er partene lokalt som avg ør i hvilken grad det skal gis øktlønn etter bestemmelsene i avtaleverket. 5.4 Giennomtrekk På den enkelte arbeidsplass kan det være lønnsnivåendringer mellom arbeidstakere som slutter og arbeidstakere som begynner i samme virksomhet. Lønnsendringer kan også skje f.eks. ved at stillingen blir endret til en høyere lønnet stilling. Nar f. eks. en a beidstaker begynner på et høyere lønnsnivå enn den fonige arbeidstakeren, vil det føre ttl økt lønnsglidning. Det motsatte vil skje hvis arbeidstakeren begynner på lavere lønnsnivå. 5.6 Inmapportering Det vil som regel være enkelte oppgavegivere som ikke gir oss oppgaver i tråd med rettledningen for utfrlling til PAI - registeret. Det kan skje at noen stillinger faller bort for enkelte energiselskap fra ett år til et annet. Det samme kan skje med tillegg som for eksempel

18 20 hjemmevakt. Slike bortfall kan påvirke nivået for lønnsglidningen. I prinsippet skal PAI - registeret pr inneholde opplysninger om alle arbeidstakere hos medlemmer i KS, bl.a. alle lønnsendringer som erlskal være foretatt for disse arbeidstakerne siden fonige telling. Utvalget vil peke på at forsþvninger i innrapporteringen er normal og vil ikke påvirke utviklingen i observert lønnsvekst sett sammenhengende over flere år. Utvalget har derfor valgt à bruke registrerte tall. Utvalget mener likevel det er viktig å fortsette arbeidet med å forbedre PAI - registeret også på dette området.

19

20 6. Energiselskap i KS tariffområde 22 6.I Noen tallstørrelser Statistikken som brukes i denne rapporten, viser at pr ble årsverk utførtav arbeidstakere (timelønte og fastlønte). Lærlinger er ikke med i lønnsmassen til bruk for beregningene. Det er registrert 118 lærlinger ved energiselskap i KS' tariffområde. Av tabell I fremgår at arbeidstakere i energiselskap har en giennomsnittlig manedsfortjeneste pr. månedsverk pr på kr (data for hovedstillinger og bistillinger). Dette tilsvarer en økning pä4,7 o/ofra samme tidspunkt foregående år. Disse tallene gielder alle arbeidstakere ved de energiselskapene som er med i tellingene henholdsvis og Se for wngpkt og Angående ikke-registrerte lønnsendringer, se punkt 7 6.2Økonomisk ramme for Enereiavtale I a) b) c) Overheng til20l3 Anslag for lønnsglidning i 2013 (gj.snitt 3 siste år) Generelt tillegg pr Â,rslønnsvekstramme ,4 yo 2,0vo 0,2yo Datolønnsvekst 1.r t ,5 yo 0,45 o/o Ärslønnsvekstramme Nivålønnsvekst ,6Vo 4,0 v" 7. Sentrale lønnskomponenter Beregningene i forbindelse med rammen for lønnsoppg øret 2013 baserte seg på den arbeidstakeínasse ved energiselskap som var i PAl-registerets beregningslønnsmasse i Beregnìnger Av tabell I fremgår at giennomsnittlig månedslørn pr. årsverk for hele 2013 (årslønn) har økt med 4,3 Yo fra foregående år. I perioden har økningen vært 4,7 Yo. Lønnsoverhengtil20l4 er beregnet til2,l o/o, mens lønnsglidningen i 2013 er beregnet til2,4 %. Lønnsmassen for 2013 er beregnet til1764 millioner. Sosiale kosûrader er ikke med i dette tallet. Inkludert sosiale kosûrader er lønnskostnadene pä2 120 millioner kroner. Tallene inneholder alle arbeidstakere i energiselskap som er en del av KS- tariffområde.

21 23 Lønnsvekst som ikke er forårsaket av sentrale tarifftillegg (lønnsglidning) er vektet med 10 % pr. l.l og 90 Yo pr Særskilt om lønnsglidningen Strukturendringer Strukturendringer er drøftet i punkt Når det gjelder lønnsvekst beregnet ut fra uendret energiselskapsstruktur (målt ved identiske energiselskapsskoder, dvs. energiselskap registrert i PAl-registeret både ogi.i2.20l3), viser statistikken at veksten i gjennomsnittlig manedsfortjeneste var 0,1 prosent lavere enn det lønnsveksten i tabell I viser. For stillinger i energiavtale I var lønnsveksten 0,3 prosenþoeng høyere enn lønnveksten i tabell 2.For stillinger i energiavtale II var lønnsveksten 0,1 prosenþoeng høyere enn lønnsveksten i tabell Ansiennitetsøkning Konsekvenser av lokale ansiennitetsendringer er drøftet i pkt Stillingsendring Konsekvenser av slike endringer er drøftet i punkt 5.3. Utvalget har ingen detaljerte opplysninger om lokale forhandlinger, men resultatet av slike forhandlinger kan påvirke lønnsglidningen Gjennomtrekk Konsekvenser av slike endringer er drøftet i punkt personer var ansatt i KS' tariffområde for energiverk både pr og Disse hadde i dette tidsrommet en lønnsvekstpï S,2Yo.Dette betyr at lønnsveksten for identiske arbeidstakere har vært 0,5 prosentpoeng høyere enn lønnsveksten beregnet for alle de som var ansatt henholdsvis pr ogpr For de ansatte som var omfattet av Energiavtale I på begge disse datoene var lønnsøkningen på 5,0 Vo, dvs. 0,7 prosenþoeng høyere enn i tabell 2. For de 524 ansatte som var omfattet av Energiavtale II på begge disse datoene var lønnsøkningen på 5,5 o/o, dvs. 0,7 prosenþoeng lavere enn i tabell 3.

22 7.1.5 InnrapporterÍng 24 Konsekvenser av slike endringer er drøftet i punkt 5.6 BEKS kjenner ikke til at det er mangler i rapporteringen for tellingen i Konklusjon. Arbeidstakere ansatt bâde og (identiske arbeidstakere) har litt høyere lønnsvekst enn giennomsnittstallene viser (Jfr. pkt. 7.1.a). Dette gielder totalt og for Energiavtale I, men ikke for Energiavtale II. Endring i energiselskapstrukturen fra til I har medført en noe høyere lønnsvekst ûfr.pkt ) når vi ser alle stillinger under ett. Det samme gielder for stillinger i Energiavtale II, men ikke for Energiavtale I.

23 8 TABELLREGISTER MED KOMMENTARER 25 Energiselskap i KS tariffområde Tabell I Tabell2 Tabell3 Tabell4 Oversikt over sentrale tallstørrelser i energiselskap. Manedsfortjeneste inneholder grunnlønn, faste og variable tillegg. Variabel overtid er ikke med i månedsfortjeneste. Tabellen inneholder både hoved- og bistillinger. Se tegnforklaringer i tabellen. Oversikt over sentrale tallstørrelser i energiselskap. Stillinger i energiavtale I Manedsfortjeneste inneholder grunnlønn, faste og variable tillegg. Variabel overtid er ikke med i månedsfortjeneste. Tabellen inneholder både hoved- og bistillinger. Se tegnforklaringer i tabellen. Oversikt over sentrale tallstørrelser i energiselskap. Stillinger i energiavtale II Manedsfortjeneste inneholder grunnlønn, faste og variable tillegg. Variabel overtid er ikke med i manedsfortjeneste. Tabellen inneholder både hoved- og bistillinger. Se tegnforklaringer i tabellen. Energiavtale I og II. Stillinger med og uten minstelønn. Ansatte etter årsverk, månedsfortjeneste, grunnlønn, variabel overtid og vekst i manedsfortjeneste. Tall pr. l Tabellen inneholder både hoved- og bistillinger. Flere tabeller for energiselskap i KS' tariffområde finnes i nettpublikasjonen "Lønns- og personalstatistikk for arbeidstakere i energiselskap pr. l. desember 2013 ".

24

25 Tabell I Energiavtale I og ll Hovedstillinger og bistillinger. Fastlønte og timelønte Gjennomsnittlig månedsfortjeneste pr. månedsverk inneholder gjennomsnittlig grunnlønn pr. månedsverk, faste tillegg (inkl. fast overtid) pr. månedsverk og variable tillegg pr. månedsverk. Variabel overtid pr. månedsverk er ikke med itallene. Snitt 2012 månedsfortjeneste pr. månedsverk(p r ) grunnlønn pr- månedsve rk(pr ) faste og variable tillegg pr. månedsverk ( pr ) månedsfortjeneste pr. månedsverk (snitt i året) kî kî kr 1 61ô kr Snitt 20'13 månedsfortjeneste pr. månedsverk( pr ) grunnlønn pr. månedsverk( pr ) faste og variable tillegg pr. månedsverk (pr ) månedsfortjeneste. pr. månedsverk(snitt i året) Gjennomsnittlig lønnsvekst månedsfortjeneste pr. månedsverk grunnlønn pr. månedsverk Gjennomsnittlig årslønnsvekst (beregnet av månedsfortjeneste) Gjennomsnittlig lønnsglidning i prosent i 2013 (beregnet av månedsfortjeneste) lønnsglidning lagt inn slik: 10 % pà 1.1, 90 % påt 1.7 (#\ kr kr kr kr ,7% 4,5% 4,3 0/o 2,4 0/o Gjennomsnittlig lønnsoverheng til 2014 av ma Registrerte tall pr (inkludert timelønte med minst 14 Uu) antall arbeidstakere antall stillinger antall årsverk registrert endr ng fra forrige år registrert endring fra forrige år registrert endring fra forrige år 1-4,60/o -4,7% -4,7Yo LØnnsmasse i 2013 i millioner kroner beregnet ut fra registrerte tall for hovedstillinger og bistillinger samt timelønte med mer 14 timers uke. beregnet med månedsfortjeneste beregnet med grunnlønn beregnet med faste og variable tillegg(eksl- variabel. overtid) Lønnskostnader inkludert sosiale kostnader m.m. (arbeidsgiveravgift, pensjon, merarbeid, sykefravaer m.m.) i millioner kroner kr kr kr 68 kr 2 12O Tallene baserer seg på reg strerte tall for fastlønte og timelønte(timelønte med mer enn 14 tlu.)

26 Tabell 2 Stillínger i energiavtale I Hovedstillinger og bistillinger. Fastlønte og timelønte Gjennomsnittlig månedsfortjeneste pr. månedsverk inneholder gjennomsnittlig grunnlønn pr. månedsverk, faste tillegg (inkl. fast overtid) pr. månedsverk og variable tillegg pr. månedsverk. Variabel overtid pr. månedsverk er ikke med i tallene. Snitt 20'12 månedsfortjeneste pr. månedsverk(p r \ grunnlønn pr. månedsve rk(pr ) faste og variable tillegg pr. månedsverk ( pr ) månedsfortjeneste pr. månedsverk (snitt i året) Snitt 2013 månedsfortjeneste pr. månedsverk( pr ) grunnlønn pr. månedsverk( pr ) faste og variable tillegg pr. månedsverk (pr ) månedsfortjeneste. p r. månedsverk(sn itt i å ret) Gjennomsnittlig lønnsvekst månedsfortjeneste pr. månedsverk grunnlønn pr. månedsverk kr kç kr kr 41 23'l kr kr kr kr ,2% 4,0% Gjennomsnittlig årslønnsvekst (bereg net av månedsfortjeneste) Gjennomsnittlig lønnsglidning i prosent i 2013 (beregnet av månedsfortjeneste) lønnsglidning lagt inn slik: 10o/opà 1.1,90 %pà 1.7 Lønnsglidning i ,1 0/o o/o i 2012 I Gjennomsnittlíg lønnsoverheng til 2014 (bereqnet av månedsfortieneste Registrerte tall pr , inkludert timelønte antall arbeidstakere antall stillinger antall årsverk 2 82Q Lønnsmasse i 2013 i millioner kroner beregnet ut fra registrerte tall for hovedstillinger og bistillinger samt timelønte med mer 14 timers uke. beregnet med månedsfortjeneste beregnet med grunnlønn beregnet med faste og variable tillegg(eksl. variabel. overtid) registrert endring fra forrige år registrert endr ng fra forrige år registrert endring fra forrige år f-f"tl 3.8 o/o 4,9%o -4,9% -4,90/o kr I 381 kr 1 27Q kr'l,11 Lønnskostnader inkludert sosiale kostnader m.m. (arbeidsgiveravgift, pensjon, merarbeid, sykefravær m.m.) i millioner kroner klf 795 Tallene baserer seg på registrerte tall for fastlønte og timelønte(timelønte med mer enn 14 Uu.)

27 Tabell 3 Stillinger i energiavtale ll Hovedstillinger og bistillinger. Fastlønte og timelønte Gjennomsnittlig månedsfortjeneste pr. månedsverk inneholder gjennomsnittlig grunnlønn pr. månedsverk, faste tillegg (inkl. fast overtid) pr. månedsverk og variable tillegg pr. månedsverk. Variabel overtid pr. månedsverk er ikke med i tallene. Sn tt 2012 månedsfortjeneste pr. månedsverk(p r ) grunnlønn pr. månedsverk(pr ) faste og variable tillegg pr. månedsverk (pr ) månedsfortjeneste pr. månedsverk (snitt i året) kr kr kr kr Snitt 2013 månedsfortjeneste pr. månedsverk( pr ) grunnlønn pr. månedsverk( pr ) faste og variable tillegg pr. månedsverk (pr ) månedsfortjeneste. pr. månedsverk(snitt i året) Gjennomsnittlig lønnsvekst kr kr kr kr månedsfortjeneste pr. månedsverk 6,20/o nnlønn månedsverk à 9o/o Gjennomsnittlig årslønnsveksl (beregnet av månedsfortjeneste) Gjennomsnittlig lønnsglidning i prosent i 2013 (beregnet av månedsfortjeneste) lønnsglidning lagt inn slik: 10%pà 1.1,90 %pà 1.7 à 3.5 o/o Gjennomsnittlig lønnsoverheng til 2014 (bereqnet av månedsfortieneste) l-7"/ã Registrerte tall pr , inkludert timelønte antall arbeidstakere antall stillinger antall årsverk registrert endring fra forrige år registrert endring fra forrige år registrert endring fra forrige år -3,4% -3,40/o -3,30/o Lønnsmasse i 2013 i millioner kroner beregnet ut fra registrerte tall for hovedstillinger og bistillinger samt timelønte med mer '14 timers uke. beregnet med månedsfortjeneste beregnet med grunnlønn beregnet med faste og variable tillegg(eksl. variabel. overtid) kr 385 kr 354 kr 31 Lønnskostnader inkludert sosiale kostnader m.m. (arbeidsgiveravgift, pensjon, merarbeid, sykefravær m.m.) i millioner kroner kr 500 Tallene baserer seg på registrerte tall for fastlønte og timelønte(timelønte med mer enn 14 Uu.)

28 TABELL 4 ENERGIAWALE I OG II. STILLINGER MED OG UTEN MINSTELøNNSBESTEMMELSER Ansatte etter årsverk, nånedsfortjeneste, grunnlønn, variabel overtid og vekst i månedsfontjeneste. TalI pr Arsverk Månedsfort j en - este Grunn - Lønn Variabel overtid Vekst i nåneds - fortj enste I a1t % Energiavtale I - med minstelønn - uten minstelønn 't O r& 4r3% 4,6% Energiavtale II r2*