Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning (NRHS)

Transkript

1 Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning (NRHS) Deltakere etter liste, bakerst i referatet Godkjent referat Møtedato: 23. og 24. april 2013 Møtetid: Kl den og den Møtested: Høgskolen i Lillehammer Saksnr.: 13/32 Saksliste Sak 1/13 Godkjenning av innkalling og saksliste % Sak 2/13 Godkjenning av årsrapport for NRHS % Sak 3/13 Oppnevning av valgkomité % Sak 4/13 Neste rådsmøte, tid, sted og tema % Sak 5/13 Finansiering av studieprogrammer til barnevernspedagog og sosionom % Sak 6/13 Opptakskrav, vurderingsformer og kvalitet i sykepleierutdanningen % Sak 7/13 Organisering av det helse- og sosialfaglige området i UHR Sak 8/13 Orienteringssaker fra observatørene Sak 9/13 Orienteringssaker fra NRHS/UHR Sak 10/13 Eventuelt Sak 11/13 Orientering om oppfølging av samspillsmeldingen % Sak 12/13 UHRs policy for innovasjon i UH-sektoren og KDs forskningsmelding Sak 13/13 Møte i referansegruppen for SAK-prosjektet «Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene» Alle powerpointpresentasjoner brukt under møtet, er tilgjengelige via følgende lenke: Saksnr. 1/13: Godkjenning av innkalling og saksliste Under sak 12/13 går UHRs innovasjonspolicy ut. Sak 14/13 som ble varslet og ettersendt, behandles etter sak 11/13. Innkalling og saksliste ble godkjent. Det var ingen saker til eventuelt. 1

2 Saksnr. 2/13: Årsrapport for NRHS 2012 Tor Rynning Torp introduserte utkastet til årsrapport. Det ble bedt om synspunkter på hvorvidt rapporten gir et riktig bilde av rådets aktivitet i Bl.a. følgende synspunkter ble fremmet: - Ønsker mer på utfyllende orientering om pkt Mer forklarende tekst for eksempel til informasjon om 22.7 forskningen - NRHS sin henvendelse til KD om praksis i sykepleie etter møtet i Haugesund bør settes inn - diverse teknisk korrektur - Rådsmøtet vedtok det framlagte forslag til årsrapport med de endringer som framkom i møtet. Saksnr. 3/13 Oppnevning av valgkomité Det skal oppnevnes valgkomité som skal fremme forslag på valg av leder og nestleder på rådsmøtet høsten 2013 NRHS oppnevnte Siw Blix, Kjell-Ivar Iversen og Heidi Haavardsen som valgkomité. Innstilling fra komiteen legges fram for rådsmøtet høsten Dersom det til rådsmøtet foreligger opplysninger som tilsier at ny organisering av UHRs helse- og sosialfaglige enheter er nært forestående, avholdes det ikke valg forutsatt at nåværende leder og nestleder samtykker i prolongering Saksnr. 4/13 Fastsetting av rådsmøtet høsten 2013 Neste rådsmøte avholdes oktober 2013 ved Høgskolen i Molde. Hovedtema for møtet er forskning og utvikling, samt oppfølging av samspillsmeldingen. Saksnr. 5/13: Finansiering av studieprogrammene til barnevernspedagog og sosionom Helt siden det nåværende finansieringssystemet for UH-sektoren ble innført har det vært misnøye med kategoriinnplasseringen av utdanning til barnevernspedagog og sosionom. 2

3 NRHS-AU ønsker å ta denne saken opp igjen, og forankre den i UHRs styre for å gi den mer tyngde. I drøftingene ble det fremført en rekke argumenter for at tiden er inne for en generell gjennomgang av kategoriinnplasseringen av alle utdanningene under NRHS. Rådet støttet likevel forslaget om å fremme en egen sak for styret som argumenterer for at UHR stiller seg bak en henvendelse til KD om at det haster å løfte bachelorstudiene i barnevern og sosialt arbeid fra kategori F til en høyere kategori. Det ble også pekt på at NRHS bør se dette i sammenheng med at fellesforumet for alle UHRs helse- og sosialfaglige enheter skal oppnevne en egen gruppe som de blant annet, ønsker skal med på eventuelle økonomiske konsekvenser av samspillsmeldingen. NRHS ber AU oppnevne en gruppe som innen kort tid utarbeider et grunnlag for saksnotat til UHRs styre som begrunner behovet for å fremme et forslag til KD om kategoriheving for bachelorstudiet i sosialt arbeid og bachelorstudiet i barnevern (utdanning til barnevernspedagog og sosionom). NRHS ber AU opprette en gruppe som i et mer langsiktig perspektiv forbereder en sak som angår kategoriinnplasseringen av alle utdanningene under NRHS. Saksnr. 6/13: Opptakskrav, vurderingsformer og kvalitet i sykepleierutdanningen Per Olav Aamodt, NIFU, presenterte undersøkelsen, bestilt av NSF. NSFs utgangspunkt var en bekymring for kvaliteten i sykepleierutdanningene Spredningene og ulikhetene er det viktigste å trekke fram: hvordan kan dette brukes til videre arbeid? Hvilke problemstillinger bør følges opp av UHR-NRHS? NSF v/jarle Grumstad, begrunnet oppdraget til NIFU med at NSF har vært opptatt av utdanningene og deres utvikling i over 100 år, og fortsatt vil være det. Målet med undersøkelsen er å skape grunnlag for debatt. Fravær av debatt og engasjement vil være det minst ønskete utfallet av oppdraget. Kjell Ivar Iversen kommenterte rapporten, og fikk tilslutning fra salen på at rapporten både var god og nyttig ikke bare for sykepleierutdanningene, men også for de øvrige helse- og sosialfagutdanningene fordi den tematiserer utfordringer som også angår disse. NSO og NSF-student er bekymret for konsekvenser for studentene av at utdanningene er så forskjellige, både i innhold, undervisningsformer og antall og typer av vurderingsformer: Vil de stille på likt grunnlag når de søker jobb? Det ble også opplyst at NSF-student nå gjennomfører en fellestest i naturvitenskaplige emner. Testen er frivillig men det er et spørsmål om og hvordan den vil bli brukt. 3

4 Det ble opplyst at ledernettverket for sykepleierutdanningene, SUFAL, har satt i gang et nasjonalt arbeid for utvikling av omforente læringsutbyttebeskrivelser for bachelorstudiet i sykepleie. Det ble også opplyst at UHRs karakterpaneler i 2013 for alle helse- og sosialfagutdanningene vil arbeide med mange av spørsmålene som er stilt i rapporten knyttet til bruken av de to karakterskalaene. Diskusjonen tas til orientering. Evt. ønsker om ytterligere oppfølging av rapporten eller problemstillinger som utledes av denne, oversendes NRHS-AU for videre behandling. Saksnr. 7/13: Organisering av det helse- og sosialfaglige området i UHR Tor Rynning Torp innledet kort om bakgrunn og behovet for å vurdere ny organisering for å møte framtiden mer effektivt og tverrfaglig (se lenke s.1 til PP-presentasjonen). En arbeidsgruppe med representanter fra UHRs helse- og sosialfaglige enheter samt NSO, har arbeidet siden høsten 2012 og nærmer seg en avslutning. Gruppens forslag skal ut på høring og skal behandles i styret i UHR. Hovedforslaget nå er en modell med to arenaer for nasjonal koordinering: nasjonal fagstrategisk enhet (NFE) og nasjonale fag- og profesjonsspesifikke enheter (NFPE). Denne modellen fikk generell tilslutning fra rådsmøtet i NRHS. Institusjonsrepresentasjon er hovedprinsippet for UHRs fakultetsmøter, råd og utvalg, men ikke i arbeidsutvalgene for disse enhetene, der slike er etablert. I drøftingen av denne saken ble det klart at rådsmøtet mente at måten arbeidsutvalget for et nytt NFE er foreslått sammensatt på, er uheldig: Utdanningsstruktur kan ikke legges til grunn for representasjon i et arbeidsutvalg. Innplassering av oppfølgingsansvaret for floraen av mastergrader på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet i en ny struktur, fremstår fortsatt som en utfordring. Dette må ses i sammenheng med diskusjonen om hva som skal være det organiserende prinsipp på NFPE-nivå: fagområde eller utdanning. NRHS vedtok å støtte en modell hvor alle institusjonene er representert med minst en representant, men hvor representasjonen i tillegg er vektet for å sikre at mangfoldet i sektoren gjenspeiles. Momenter som fremkom i drøftingene overbringes til arbeidsgruppen for ny organisering av det helse- og sosialfaglige området i UHR 4

5 Saksnr. 8/13: Orienteringssaker fra observatørene Orienteringssaker fra observatørene (se lenke s.1 til alle PP-presentasjoner brukt i møtet) Helsedirektoratet v/anne Solsvik Hovedpoeng: 1) Samspillsmeldingen Som en oppfølging av Samspillsmeldingen, iverksatte Helsedirektoratet en kartlegging av synspunkter på praksisstudiene, basert på kvalitative intervju med veiledere og praksiskoordinatorer i tjenestene. Resultatet er nettopp kommet ut som NIFU-rapport 2013 nr. 14. Et tema som ble nevnt spesielt, er at samarbeidsmidlene oppleves som for lite tilgjengelige særlig for kommunene og mindre praksissteder ses som et problem at skolene eier midlene og legger føringene. Tjenestene og praksisfeltet ønsker å komme tidligere inn i disse beslutningsprosessene. Helsedirektoratet har bedt NIFU bruke materialet til å utvikle et forslag til en «kvalitetspakke for praksis», basert på x punkter som kan legges til grunn for drøfting av aktuelle kvalitetsindikatorer for praksisstedet og -studier. 2) Styrking av personell i Norge, utdannet utenfor EØS: Helsedirektoratet skal lage et forslag til tilleggsforskrift for sykepleiere, leger, tannleger og helsefagarbeidere. Felles kurs i nasjonale fag for disse yrkesgruppene er aktuelt 3) Oppdraget under Kompetanseløftet: Kampanje for å rekruttere helsepersonell til kommunene, særlig sykepleiere. Opplæringsprogram i aktiv omsorg for allerede ansatte alle fylker. 30sp (4x7,5) kjøres som pilot i Vestfold. BLD v/eirik Gundersen Hovedpoeng: 1) Endringer i barneloven: Ny stortingsmelding og lovproposisjon Evaluering av barnevernreformen Befring-rapporten om kompetansebehov samt flere andre dokumenter ligger til grunn for forslag om felles kunnskapsgrunnlag for bl.a. barnevern, helsestasjon og barnehage. 2) Nasjonale kvalitetsmål tydelig fram: ønsker faglige anbefalinger som støtte for god praksis: også UH-sektoren må bidra inn i dette arbeidet. 3) Nå får Bufdir også ansvar for veiledning til kommunene. 4) Ønsket og uønsket ulikhet mellom utdanningene til barnevernet. Aktuelt tema for Samarbeidsforumet med UHR/NRHS, en viktig arena for dette. Også ønske om at dette forumet følger opp den nye veilederordningen for nyutdannete i barnevernet. KD v/lena Engfeldt Hovedpoeng: 1) Behov og søkertall: søkere, svak økning fra i fjor. Liten nedgang av kvinneandelen, men nesten 60 % fortsatt. Helsefag (som også omfatter sosialfag, jfr. SO og SSB) har en økning på 0,95. Voldsom økning til reseptar og bioingeniør forklaring? 2) Tilstandsrapporten UH-sektoren lanseres i mai. 5

6 3) Nordisk ministerrådsprogram: Temaet er Holdbar nordisk velferd. Arbeidsledighet blant unge et hett tema. Fokus på erfaringsutveksling mellom nordiske land mht. modeller og erfaringer i Norden. Første møte i august. KD åpen for innspill av relevans, ex om nordiske mastergrader, forskning, velferdsteknologi. 4) Annet: KD oppfordrer til innspill fra UHR/ NRHS mht. finansiering/ finansieringskategorier nå, ettersom Forskningsmeldingen signaliserer at hele finansieringsordningen for UH-sektoren skal opp til ny vurdering. Saksnr. 9/13: Orienteringssaker fra NRHS/UHR 1) NRHS og NAV et dialogforum Hensikt: bidra til kvalitet og relevans i utdanningene med utgangspunkt i NAVs behov: Kunnskapsstrategi, kompetansestrategi brakt inn i utvalget til diskusjon. Neste møte i mai 2013 også da evaluering av dette utvalget og av dialogen mellom flere velferdsutvalg. Hanne Thommesen erstatter nå Kjell Ivar Iversen dette samarbeidsorganet. NAVs kunnskapsstrategi nå til høring, «landes» nærmere sommeren. 2) Nytt samarbeidsorgan mellom NRHS og barnevernsektoren ble åpnet i april av statsråd Inga Marte Torkildsen. Det er et viktig bidrag til tettere dialog mellom UH-sektoren og barnevernet. Organet er bredt sammensatt. NRHS-AU oppnevnt Kjell Ivar som leder i 2 år, med Bufdir som sekretariat. BLD, Bufetat, Bufdir, fylkesmennene, KD, KS og NSO er med. Helsetilsynet signalisert at de også vil delta. Mandatarbeid pågår. Utveksling av saker som er viktig for partene står sentralt. Prioriteringsdiskusjoner kommer. Organet skal arrangere en årlig utdanningskonferanse, og er for øvrig konstruert etter samme lest som NAV-samarbeidet. Det er tanker om å samordne slike tiltak noe, ettersom til dels samme målgrupper er aktuelle for begge samarbeidsorganene. Dynamisk feed-backsløyfe mellom UH-sektor og praksisfelt er et stikkord for hva man ønsker å oppnå. Forventningsavklaringer viktig derunder diskusjon om hvordan få koplet aktiviteten i utvalgene og aktiviteten i for eksempel NRHS. Det er en utfordring å få brakt det som skjer, inn i organer som kan påvirke beslutninger. Særlig konferansene blir viktige her. NRHS og NRHS-AU viktige kanaler for å få fram info og endringsbehov. KD opplyste at man der ikke har kapasitet til å sitte permanent i disse samarbeidsorganene, men at man ønsker informasjon og dialog mellom møtene, evt. for direkte oppfølging ved behov. Fra salen ble det uttrykt bekymring over en ukoordinert framvekst av stadig nye videreutdanninger og andre studier på initiativ fra andre sektordepartementer og direktorater. Dette synes å skje i stedet for å satse på å utvikle eksisterende utdanninger. Og det forventes at de nye satsingene skal gi studiepoeng og driftes av UH. Da er det risiko for at konkurranse om penger og faglige ressurser kan gå ut over kvalitetsutvikling av de eksisterende utdanningene. 6

7 NAV presiserte i denne sammenheng at man der er mer interessert i å bidra til utvikling av noen mer robuste kompetansemiljøer «som kan noe om NAV» - heller enn å spre ressursene mer tilfeldig på interesserte høgskoler. Det var generell oppslutning i Rådet om at utfordringer og muligheter mht. EVU- og oppdragsvirksomhet bør bli et tema på et senere rådsmøte. Saksnr. 11/13: Orientering om oppfølging av samspillsmeldingen Lena Engfeldt er nå koordinator i KD for oppfølgingsarbeidet etter Samspillsmeldingen (se lenke s.1 til PP-presentasjonen). Arbeidet er ikke teamorganisert, det skjer i linjeorganisasjonen. Det er mange prosesser på gang som skal understøtte retningen i meldingen. Prosesser og oppdrag settes ut internt og eksternt. UHR er viktig som oppdragstaker. Det er totalt 36 oppfølgingspunkter. De generelle tiltakene som gjelder mange/alle utdanninger, har prioritet. 25 av disse gjelder UHutdanningene. Tidsrammen er åpen dette tar tid. «Samspillsrådet» hadde sitt første møte Rådet har en sentral rolle mht. progresjon og retning. Det har 16 medlemmer. Det skal gi råd til departementene, sikre koordinering, informasjonsflyt og forankring i egne organisasjoner. Det skal møtes 2 ganger i året. Deltakerne skal også kunne konsulteres mellom møtene. Akkurat nå har rådets medlemmer til behandling flere dokumenter, bl.a. et utkast til oppdragsbeskrivelse og mandat for prosjekt kvalitet i praksis, et nasjonalt prosjekt som KD ønsker å sette ut som oppdrag til UHR. Praksisstudiene har prioritet. Mange del-prosjekter. Prosjekt om lovverk og finansiering er et departementsprosjekt. Det starter opp i mai og skal levere i tide til budsjettprosessen Utvikling av en «kvalitetspakke» av tiltak for forbedring og styring av praksisstudiene blir trolig satt ut som oppdrag til UHR. Utvikling av kvalitetsindikatorer for å kunne følge utviklingen over tid står sentralt. Sertifisering av praksissteder og stimulering til økt bruk av tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) i praksisstudiene er også viktige tema i dette. Oppdragsdokumentet er under utvikling nå. Felles innhold KD ser dette som et rent faglig prosjekt. Ikke et mål at alle utdanninger skal ha et likt innholdselement. Poenget er å identifisere hvilke tema som skal være dekket opp med felles læringsmål i alle utdanninger, selv om det innarbeides og integreres i det profesjonsspesifikke læringsforløpet. KD ser på økt bruk av TPS som en særlig viktig bro mellom teori og praksis. Også dette prosjektet er det ønske om å sette ut som oppdrag til UHR. Det er ikke avklart om arbeidet skal ende ut i en felles forskrift og/eller fortsatt bruk av rammeplaner 7

8 System for kompetansekrav Fase 1: Starter nå i mai, skal foregå tverrdepartementalt og handler om å utvikle selve systemet og strukturen for identifisering og utforming av nasjonale kompetansekrav for de forskjellige profesjonsutdanningene. Fase 2: Utforming av innholdet, dvs de faglige kravene og kriteriene, for faktiske kompetansekrav per utdanningstype. Her skal sektorene inn på utøvende nivå: tjenestene skal fastsette kompetansekravene og KD skal bidra til å sikre at utdanningene utvikler utdanningene for å møte disse kravene. Arbeidet skal bidra til en tydeligere avklaring av roller og ansvar mellom partene med hensyn til bruken av de to læringsarenaer osv. KD ser også på erfaringer fra andre land mht. hvordan dette kan gjøres. Y-vei med tilrettelegging. Flere UH-institusjoner har vist interesse for å prøve ut dette. 1 mill. kroner avsatt til dette. KD vil gi oppdraget til 2 institusjoner, etter visse kriterier og kjennetegn ved institusjonene Saksnr. 12/13: Meld. St. 18 ( ). KDs forskningsmelding samt UHRs policydokument om innovasjon i UH-sektoren Meldingen ble lagt fram av Bente Lie fra KD (se lenke s.1 til PP-presentasjonen). I spørsmålsrunden etter presentasjonen ble særlig følgende tema berør: - Forskerskoler - Behovet for rekrutteringsstillinger og stipendiatstillinger - Finansiering av høgskoler og nye universiteter - Virkemidler for forskningssvake områder - Utdanningsforskning Presentasjonen av KDs forskningsmelding ble tatt til orientering. Rådsmøtet drøfting av sentrale temaer innen forskning og utvikling legges til grunn for forberedelsene til rådsmøtet høsten Saksnr. 13/13: Møte i referansegruppe vedr. SAK-prosjektet «Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene» Kristin Ravnanger, styringsgruppeleder, innledet til saken. Ketil Jarl Halse, leder av prosjektgruppen, innledet nærmere om prosjektets innretning og organisering. Trine Grønn, prosjektkoordinator, redegjorde for hovedelementene i prosjektplanen (se lenke s.1 til PPpresentasjonen). Referansegruppen ga prosjektgruppe og styringsgruppe ros for å ha lagt opp til et spennende prosjekt som kan gi støtet til viktige faglige, pedagogiske og organisatoriske utviklingsprosesser. 8

9 1. Prosjektplanen Det ble stilt spørsmål om ikke brukere/brukerorganisasjoner bør involveres i prosjektet. Dette medførte en del diskusjon, både for og imot brukerdeltakelse overhodet, og evt. hvor og når. Hovedinntrykket fra diskusjonen er at det ikke er gitt at det er relevant å trekke inn brukere av tjenestene i prosjektet, i hvert fall ikke i første fase: Her handler det om å få i gang et faglig avklaringsprosjekt, tett på forskningsfronten og i lys av tjenestenes uttrykte kompetansebehov og forventninger til utdanningene. Man må kunne anta at tjenestene da ivaretar brukerperspektivet i sine vurderinger av hvilken kompetanse som etterspørres hos de nyutdannete. Så i dette prosjektet er det studenten som er sluttbrukeren for UH-institusjonene: Hva skal studenten lære og hvilke fellesfaglige og særfaglige kompetansekrav skal ligge til grunn for utviklingen av de aktuelle utdanningene? Det ble også stilt spørsmål om hvorfor SPS gjennomfører en kvantitativ survey når det er så utforskende spørsmål som skal besvares? - Det ble klargjort at prosjektet også omfatter flere kvalitative elementer: o o o SPS-undersøkelsen skal også omfatte kvalitative intervju med et utvalg respondenter de lokale, UH-ledete arbeidsgruppene skal arbeide med spørsmål og problemstillinger som vil få fram et rikt materiale av mer kvalitativ art. Som det ble sagt fra salen, er det en spennende utfordring å legge til rette for at en tverrprofesjonell gruppe av fagpersonell setter ord på egne tankemodeller og praksis, noe som i liten grad gjøres lokalt SPS vil sammenstille de lokale UH-rapportene med både kvantitative og kvalitative individdata for å få fram et så nyansert bilde som mulig Det internasjonale kunnskapsgrunnlaget og forskningsfronten ble etterlyst. - Dette ligger også inne i oppdraget til SPS. I det ene av to prosjekter skal de gjøre en sammenstilling av forskningsbasert litteratur om sosialfagene og sosialfaglig arbeid, og de skal gjøre sammenligninger av utdanningsmodeller bl.a. fra Storbritannia og Danmark. Avgrensingen av sosialfaglig kompetanse/sosialfaglig arbeid er ikke enkelt, bl.a. i forhold til helsepersonells arbeid på dette området, som for eksempel ergoterapeuters arbeid i miljøterapeutiske stillinger mm. Hvordan vil prosjektet håndtere dette? - KDs oppdrag er avgrenset til BSV-utdanningene. Innenfor denne rammen er det opp til de lokale arbeidsgruppene å identifisere hva sosialfaglig kompetanse er og hvordan utdanningene legger opp til utvikling av slik kompetanse hos sine studenter, i lys av utfordringer og kompetansebehov for yrkesfelt det utdanner til. Vernepleie er nettopp kombinasjonen av sosialfaglig og helsefaglig kompetanse: vanskelig å skille dette fra hverandre for den utdanningen - Det er ikke noe mål for prosjektet å holde dette fra hverandre: Poenget er at utdanningene utfordres til å sette ord på hvordan sosialfaglig kompetanse kan forstås, i lys av hver av utdanningsretningene og de praksisfeltene de samspiller med for så å se på hva som er forskjellig og hva som er profesjonsspesifikt. Vernepleierutdanningen bidrar da med en ekstra dimensjon historisk og praktisk 9

10 2. Mandat for UH-ledete arbeidsgrupper: Behovet for et stramt og presist mandat ble påpekt. Det bør ikke være alt for store variasjoner i det arbeidet som skal gjøres i de lokale gruppene. - For å koordinere prosjektet best mulig på lokalt nivå er det lagt opp til møte med de som skal lede de lokale gruppene i oppstarten av arbeidet i siste del av august. Dette vil det bli orientert om i brevet som skal sendes til institusjonene nå. Tidsplanen virker noe for stram, men det var enighet om at den bør være slik for ikke å la prosessene pågå for lenge heller: Det skal leveres en rimelig kortfattet rapport med fokus på essensielle poeng i forhold til mandatet, og da er det en fordel å ha en noe stram tidsplan. Det ble påpekt at oppdraget kan virke litt defensivt at det bare spørres etter hva som kjennetegner f.eks. en god sosionom i dag. Er det mulig heller å etterspørre hva som bør kjennetegne en god sosionom, barnevernspedagog og vernepleier i framtida? - Prosjektgruppen vil vurdere en justering av mandatet på dette punktet (jfr. utkast til oppgave 1 i mandatet til UH-ledete grupper) Dette er nå lagt opp som et bottom-up-prosjekt. Hvordan trekker man inn at det er tydelige krav og forventninger til mer nasjonale føringer på innholdet i disse utdanningene og til forskningen i UH-sektoren - jfr. diverse politiske dokumenter og meldinger fra aktuelle sektordepartementer. Disse forventningene må jo føre til omfattende arbeid med hva det er mulig å oppnå på 3 år (bachelorutdanningen) som igjen vil bety vanskelige avveininger av hva som skal inn og hva som da må ut? - Det ble presisert at disse diskusjonene ikke er aktuelle i prosjektets første fase, da det her handler mer om å etablere et mer felles kunnskapsgrunnlag for senere diskusjoner innad og på tvers av utdanningene og med helse- og velferdstjenestene, om nettopp innhold og organisering - Men parallelt med de lokale prosessene vil prosjektet legge til rette for innspill om slike nasjonale og tjenestespesifikke forventninger til hvilke kompetansekrav man ønsker at disse utdanningene skal utvikles i forhold til. Det er dette den foreslåtte innspillsgruppa skal bidra med. Det er lagt opp til at tjenestenes innspillsgruppe (TIG) skal levere innspill som skal kunne brukes av de lokale arbeidsgruppene: Er dette et godt grep? Hvordan vil det virke inn på de lokale prosessene at det kommer slike «bestillinger»? Er ikke dette en anledning for UHinstitusjonene og utdanningene til selv å drøfte relevans og utviklingsmuligheter ut fra hvor de står i dag? - Prosjektgruppen ser det som hensiktsmessig å se nærmere på organiseringen av dette. 3. Mandatet til en helse- og velferdstjenestens innspillsgruppe (TIG) Det foreslåtte mandatet for tjenestenes innspillsgruppe er omfattende, og vil krever mye ressurser. En innspillsgruppe kan være en god ide, men mandatet for en slik gruppe bør utarbeides i samarbeid med de foreslåtte instansene. - Prosjektgruppen vil bruke noe mer tid på å finne en god modell for dialogen med representanter for kunnskaps- og kompetanseutviklingsmiljøene i helse- og velferdstjenestene i prosjektet. 10

11 - Det kan være aktuelt å organisere denne dialogen også på andre måter enn som en egen innspillsgruppe, og prosjektgruppen vil vurdere disse mulighetene. Etablereres en egen gruppe, vil man utvikle mandatet ut fra dialog med partene som ønskes inn i gruppen. 4. Informasjonsstrategien Hvis det er behov for en møtearena i slutten av november 2013 eller begynnelsen av 2014, vil Høgskulen i Sogn og Fjordane gjerne legge opp til dette, i forbindelse med at de da er vertskap i Sogndal for sosionomutdanningens 25års jubileum. - Prosjektgruppen takket for innspillet, og vil vurdere dette i lys av øvrige planer for møtepunkter underveis i arbeidet 1) Vedtatt prosjektplan tas til etterretning. Styringsgruppen tar med seg innspill og kommentarer i det videre arbeidet med å få igangsatt aktivitetene som er beskrevet i prosjektplanen 2) Mandatet til de UH-ledete arbeidsgruppene er i tråd med prosjektets mål og hensikt, og kan ferdigstilles i tråd med innspillene fra referansegruppen 3) Forslaget om en egen innspillsgruppe (TIG) og mandatet for denne, må det arbeides videre med. Alternative samspillsmodeller bør vurderes. Skal det etableres en slik innspillsgruppe, må mandatet utvikles på basis av en dialog med de aktuelle aktørene. 4) Referansegruppen ser positivt på de foreslåtte elementene i en informasjonsstrategi for åpenhet i prosjektprosessen. 5) Andre momenter som framkom i diskusjonene underveis i referansegruppemøtet tas med i det videre arbeidet med å utvikle prosjektet. Saksnr. 14/13: Vitenskapelig publisering opprettelse av publiseringsutvalg for NRHS Tor Rynning Torp redegjorde for saken og forslaget til oppretting av et eget publiseringsutvalg for NRHS-området. Det var ingen kommentarer til forslaget. Rådet vedtok å opprette et eget publiseringsutvalg innenfor helse- og sosialfag. Mandatet som ble vedtatt i mars 2011, gjøres gjeldende for utvalget ooo

12 Deltakerliste møte i NRHS april 2013, Høgskolen i Lillehammer Etternavn Fornavn og evt. mellomnavn Institusjon Tittel/funksjon Rådsmedlemmer Blix Siw Høgskolen i Finnmark Instituttleder 1 1 Grøndahl Terje Høgskolen i Østfold Studieleder 0 1 Haavardsen Heidi Viviann Høgskolen i Molde Dekan 1 1 Halse Ketil Jarl Høgskulen i Volda Dekan 1 1 Halvorsen Anne Universitetet i Agder Instituttleder 1 1 Halvorsen Eva Marie Høgskulen i Sogn og Fjordane Dekan 1 1 Iversen Anette Christine Universitetet i Bergen Førsteamanuensis 1 1 Iversen Kjell Ivar Høgskolen i Lillehammer Dekan 1 1 Kiik Riina NTNU Instituttleder 1 1 Kraver Inger Johanne Høgskolen i Vestfold Dekan 1 1 Kringeland Tone Høgskolen Stord/Haugesund Studieleder 1 1 Leksen Hans-Jørgen Høgskolen i Sør-Trøndelag Dekan 1 1 Lian Roger Høgskolen i Gjøvik Dekan 1 1 Lid Else Marie Høgskulen i Nesna Instituttleiar 1 1 Lio Aina Hildrum Høgskolen i Nord-Trøndelag dekan 1 1 Lorentsen Ramona Høgskolen i Telemark Instituttleder 1 1 Luteberget Laila Diakonhjemmet Høgskole Studieleder 1 1 Narten Synnøve Høgskolen i Østfold Dekan 1 0 Pettersen Vivi-Ann Høgskolen i Harstad Instituttleder 1 1 Ravnanger Kristin Høgskolen i Bergen Dekan 1 1 Sunde Sven Inge Høgskolen i Hedmark Dekan 1 1 Thommesen Hanne Universitetet i Nordland Dekan 0 1 Administrasjon- og Torsteinson Ingrid Haraldsplass diakonale høgskole utdanningsleder 1 1 Vevatne Kari Universitetet i Stavanger Instituttleder 1 1 Waaler Nina Høgskolen i Oslo og Akershus Dekan 1 1 Studenter Aldrin Eirik Norsk studentorganisasjon Studentrepresentant 1 1 Fredheim Martin Norsk studentorganisasjon Studentrepresentant 1 0 Eksterne medlemmer Grumstad Jarle Unio/Norsk sykepleierforbunde Ass. fagsjef 1 1 Ånestad Gunvor Helse Sør-Øst RHF Prosjektdirektør

13 Etternavn Fornavn og evt. mellomnavn Institusjon Tittel/funksjon Observatører Bergene Trond Arbeidsgiverforeningen Spekter Spesialrådgiver 1 0 Engfeldt Lena Kunnskapsdepartementet Seniorrådgiver 1 1 Espelid Jon Helse- og omsorgsdepartementet Rådgiver 1 0 Grut Eli BLD Avdelingsdirektør 1 0 Gundersen Eirik BLD Rådgiver 1 1 Langeng Per Inge Arbeids- og velferdsdirektoratet Seniorrådgiver 1 1 Lyssand Anita Helse Bergen/Helse Vest Fagsjef 1 0 Løchen Hege Arbeids-og velferdsdirektoratet Seniorrådgiver 1 1 Pettersen Anna Norsk Radiografforbund Forbundsleder 1 1 Riis Bente Oslo kommune/helseetaten Seksjonsleder 1 1 Romsland Grace Inga Helse Sør-Øst Fagsjef sykepleie 1 1 Øverås Siv NFR Seniorrådgiver 1 1 Solsvik Anne Helsedirektoratet Seniorrdågiver 1 1 Andre Jenssen Dag Høgskolen i Oslo og Akershus Dekan 0 1 Lie Bente Kunnskapsdepartementet Avdelingsdirektør 0 1 Yttri Gunnar Høgskulen i Sogn og Fjordane Dekan 0 1 UHRs sekretariat Grønn Trine UHR Seniorrådgiver 1 1 Torp Tor Rynning Universitets- og høgskolerådet Seniorrådgiver