LOKAL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN LYNGEN KOMMUNE

Transkript

1 LOKAL BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR LYNGEN KOMMUNE Alle skal kunne bo i en god bolig - i et godt bomiljø Vedtatt i kommunestyret:

2 1. INNLEDNING BAKGRUNN FOR HANDLINGSPLANEN 3 2. BEFOLKNING OG BOFORHOLD INNBYGGERTALL OG BEFOLKNINGSUTVIKLING EKSISTERENDE BOLIGMASSE OG TOMTERESERVER KOMMUNALE BOENHETER UTBYGNINGER I KOMMUNEN -03. PLANLAGTE OG IVERKSATTE UTBYGGINGER ORGANISERING AV UTLEIEVIRKSOMHETEN I LYNGEN FORHOLDET TIL ANDRE PLANER HUSBANKENS VIRKEMIDLER 7 3. KARTLEGGING AV DE VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET BAKGRUNN FOR KARTLEGGINGSARBEIDET DE VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET STATUS BOLIGSITUASJON FOR LYNGEN KOMMUNE KONKLUSJON OG HOVEDUTFORDRINGER HOVEDSATSINGSOMRÅDER OG TILTAK BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN OPPFØLGING OG RULLERING AV BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 17 2

3 1. INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN FOR HANDLINGSPLANEN Overordnet mål i norsk boligpolitikk er at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. I Stortingsmelding 49 (1997/98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte blir kommunene oppfordret til å lage lokale handlingsplaner for å bedre ivareta behov og lovpålagt ansvar ovenfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Som vanskeligstilte menes i først og fremst husstander som står uten egnen bolig, som har bolig der leieforholdet står i fare for å opphøre, eller som har en lite egnet bolig. Dette kan være personer som er: - økonomisk vanskeligstilte - psykisk utviklingshemmede - bevegelseshemmede - personer med andre funksjonshemninger - rusmiddelmisbrukere - personer med psykiske lidelser - sosialt vanskeligstilte - eldre - unge i etableringsfasen - flyktninger Hovedmål i norsk boligpolitikk : Alle skal kunne bo i en god bolig- i et godt bomiljø. Gjennom målrettet planarbeid kan kommunene bistå vanskeligstilte og unge i etableringsfasen med å etablere seg og bli boende i bolig, dette som et ledd i en helhetlig boligpolitikk. Den overordnede statlige målsetningen er at kommunene lager en samlet plan for kommunens arbeid for at unge og vanskeligstilte skal kunne etablere seg og bli boende i en bolig. Husbanken har bl.a. fått i oppgave å gi kommunene faglig bistand for å legge opp strategier for utnyttelse av virkemidlene. En boligsosial handlingsplan vil medføre at kommunen får: - Økt kunnskap om boligbehovet i kommunen. - Økt kunnskap om statlige virkemidler - En mer samkjørt boligpolitikk mellom sektorene - Bedre utnyttelse av kommunens boligmasse - En mer målrettet og effektiv bruk av virkemidler - Større effektivitet ved å samordne ressursene Arbeidet med å utarbeide boligsosiale handlingsplaner som prosjekt ble behandlet i og vedtatt av kommunestyret sak 70/01: Lyngen kommune skal i løpet av våren 02 ha utarbeidet en boligsosial handlingsplan. Denne skal behandles i kommunestyret innen juni-02. Rådmannen får mandat til å sette ned en tverrsektoriell prosjektgruppe som skal ha ansvar for planarbeidet. Det skal utpekes en prosjektleder som har ansvar for å utarbeide planen. Det vises til prosjektets mandat og organisering. Vedlegg 1. 3

4 2 BEFOLKNING OG BOFORHOLD 2.1 INNBYGGERTALL OG BEFOLKNINGSUTVIKLING Opplysningene er hentet ut fra tabeller laget av Husbanken basert på tall fra SSB høst De faktiske tallene kan derfor avvike noe fra tallene som er brukt i planen. Se vedlagte oversikt over folkemengdens bevegelse i perioden tabell 1, og tabell 2 over registrert befolkning og fremskrivninger 2001 til Kilde: SSB. Vedlegg nr.2 og 3 Antall innbyggere i Lyngen kommune var pr på 3189 personer. ( Pr på 3176.) I dag bor omtrent 33% av befolkningen på tettstedene Lyngseidet og Furuflaten (tettsteder etter SSB`s definisjon). Resten bor spredt eller i mindre bygdesamfunn med mindre spredning. Hovedtyngden av befolkningen er i aldersgruppen 50 til 59 år. Dernest i aldersgruppen 19 til 35 år. Lyngen kommune har fra 1980 frem til 2002 hatt en negativ befolkningsutvikling på 698 personer (18 %). Den negative befolkningsutviklingen har fortsatt med små svingninger, og synes å fortsette fremover mot Fra 2000 til 2020 forventes en nedgang i folketallet på ca 209 personer (10%) gitt at nedgangen fortsetter som nå. Den største reduksjonen forventes i aldersgruppen 19 til 35 år. Det er disse som flytter ut for å utdanne seg, og for få flytter tilbake. Mangel på arbeidsplasser, især kvinnearbeidsplasser synes å være en medvirkende årsak til dette. Andel befolkning i yrkesaktiv alder går ned med ca 10 %, samtidig øker andel eldre over 67 år med 17 % frem mot Tross positivt fødselsoverskudd, så er fraflyttingen større enn tilflyttingen. 2.2 EKSISTERENDE BOLIGMASSE OG TOMTERESERVER Opplysningene hentet fra SSB`s Folke og boligtelling Pr nov 2001 er det oppført 1289 boliger i kommunen derav 1191 eneboliger. Av dette eier 1034 egen bolig og 255 leier bolig. I gjennomsnitt bor det 2,5 personer i hver bolig. Av eneboliger er det boliger der rullestolbruker ikke kan komme inn uten hjelp. Den private boligmassen i Lyngen vurderes ellers å ha alminnelig god standard. Prisene for tomt til selvkost, vurderes som gunstig for boligetablering. Det samme må sies om kjøp av eksisterende bolig, som ofte selges for priser langt under kostnader til tilsvarende ny bolig. Fraflyttede boliger: De fleste boligene som ikke lengre brukes til helårsbolig, holdes i familien og brukes til ferie- og fritidsbolig. Det merkes økt etterspørsel på bolig med tilhørende småbruk både til bolig og fritids formål. Kommunen fører en restriktiv politikk m.h til fritak fra bo- og driveplikt. Tomtereservene: Generelt er det greit å få tomt i Lyngen kommune, der den enkelte i vesentlig grad selv kan velge hvor den vil bygge. I kommunens saksbehandling blir alle søknader om boligtomter prioritert og får stort sett en positiv kommunal behandling, også på typiske jordbruksarealer kan det gis tillatelse om fradeling til boligformål. 4

5 Kommunen legger til rette for boligbygging spredt og i egne boligfelt gjennom arealplanen og i reguleringsplaner. I det ligger en viss styring vedrørende fortetting til de mest bebodde områder. I arbeidet med å redusere fraflyttinga/øke innbyggertallet har det også stor betydning at vi får fram flere byggeklare industritomter. I arbeidet med revidering av arealplanen arbeides det for lettest mulig godkjenning av boligtomter i hele kommunen. 2.3 KOMMUNALE BOENHETER I dette avsnitt er det fokusert på kommunale boenheter, og private boenheter som kommunen disponerer. Lyngen kommune eier og leier ut følgende boenheter: Solhov bosenter Bo- og servicesenter Nord-Lenangen Omsorgsboliger Sollia Lyngseidet Eldreboliger: Sollia Lyngseidet 4 enkeltrom med fellesareal (Dårlig tilpasset fysisk funksjonshemmede). 4 leiligheter i underetg. Fordelt på 2 bygg. (Uhensiktsmessig plassert i forhold til tilgjengelighet til fellesareal). 4 små leiligheter. Ikke tilpasset fysisk funksjonshemmede. 8 omsorgsboliger(ferdig apr.03) 4 omsorgsboliger 12 trygdeboliger (unge og eldre funksjh.) 4 leiligheter fordelt i 2 hus (dårlig standard.) Ordinære kommunale utleieboliger: Lyngseidet Nedre Jensvoll 5 leiligheter Lyngseidet Parkveien 8 leiligheter(4 rekkehus a 2 leiligheter.) Mellomveien 4 leiligheter eneboliger Prestesommerseth 9 leiligheter ( 2 rekkehus a 4 leiligheter, derav 2 hybler). Skoleveien 1 Leilighet enebolig Sør-Lenangen 3 leiligheter eneboliger Lenangsøra 2 leiligheter i enebolig Selnes lærerbolig 2 leiligheter i enebolig(dårlig standard). Furuflaten 1 enebolig ( liten 51 m2) Private omsorgsboliger: Solbakken rekkehus 4 omsorgsboliger( private. Ferdig i Boligene og beboerne holdes utenom kartleggingen). Furuflaten 3 omsorgsboliger ( private eier Lyngsdalen sanitetsforening. Ferdig i 1997). Kommunen har fortrinnsrett til utleie av private omsorgsboliger i 20 år etter ferdigstilling, henholdsvis 2020 og 2017). Dette i henhold til husbankens krav jfr. tilskuddsordningene. 5

6 Private utleieboliger: Bo- og servicesenter Lyngseidet 12 enkle rom med fellesareal. (registrert som hybler) og 2 leiligheter. (Eier Lyngen Røde Kors). 2.4 UTBYGNINGER I KOMMUNEN 03. PLANLAGTE OG IVERKSATTE UTBYGGINGER Lenangen bo- og servicesenter 8 nye omsorgsboliger med heldøgns omsorg, ferdigstillet i april 03. (Tatt i bruk etter at kartlegging ble foretatt). Lyngseidet omsorgssenter påbegynt høsten omsorgsboliger med heldøgns omsorg, ferdig i des sykehjemsplasser. Planlagt bygging av boliger for unge funksjonshemmede: 11 omsorgsboliger. Det vises til ks.sak 58/00, ks. sak.20/01 og ks.sak 46/01, med tilhørende behovsutredninger. Alle omhandler bygging av omsorgsboliger for brukergruppen psykisk utviklingshemmede. Vedtatt å bygge 10 boenheter + en avlastningsbolig. Planlagt plassering av boligene er nedre Jensvoll. 2.5 ORGANISERING AV UTLEIEVIRKSOMHETEN I LYNGEN. Tiltaksteamet behandler søknader om bolig, tilhørende omsorg og sosial. Den enkelte avdeling er ansvarlig for at det skrives leieavtale, samt er behjelpelig med søknad om bostøtte. Sosialavdelingen har ansvar for utleie av Haugjord gården, Nilletun og Lærerbolig på Selnes. Egen sekretær ved helse og omsorg tar seg av fakturering for boligene disponert av Tiltaksteam og sosialavdeling Sekretær i administrasjonen har ansvar for de øvrige kommunale boligene. Behandler søknader, leiekontrakter og har ansvar for fakturering av disse. Boligsekretær er også kommunens kontaktmann for Husbanken og er behjelpelig med søknader om bostøtte, startlån/etableringslån og andre støtteordninger som finansieres via Husbanken. Vaktmester tilknyttet de ulike avdelinger har ansvar for etterkontroll og vedlikehold av alle boenheter. 2.6 FORHOLDET TIL ANDRE PLANER Lyngen kommune har følgende andre planer der boligspørsmål er berørt: Handlingsplan for eldreomsorgen / pleie- og omsorgsplan for for Lyngen kommune. Vedtatt i Ks Ks sak 046/01 vedtatt

7 Handlingsplan for psykisk helsearbeid i Lyngen kommune HOU sept. 03, og ks. Vedtak 031/02 den Rehabiliteringsplan for Lyngen kommune Ks. 20/03. Omsorgsboliger for funksjonshemmede på Solbakken. Ks vedtak sak 020/01. Kommuneplan med arealdel for Lyngen Handlingsplan for eldreomsorgen og senere ks. Vedtak har vedtatt omsorgsboliger med heldøgnspleie i ytre Lyngen 8 stk som er ferdigstillet i april 03, og nytt omsorgssenter på Lyngseidet, med 30 sykehjemsplasser ( derav 16 plasser tiltenkt aldersdemente) og i tilknytning til sykehjemsplassene 8 omsorgsboliger i et bofellesskap. Videre skal det bygges 16 omsorgsboliger i 3 etage på omsorgssenteret. Derav 5 boliger til psykisk syke). Det nye omsorgssenteret på Lyngseidet er under utbygging og ventes ferdig ved utgangen av 05. Når dette ferdigstilles forventer en at alle eldre over 67 år skal ha et tilfredsstillende botilbud som er hensiktsmessig, og som gir størst mulig rom for egenmestring. Handlingsplan for psykisk helsearbeid.. Det er planlagt at kommunen skal bygge 5 omsorgsboliger i tilknytning til omsorgssenter på Lyngseidet og 4 omsorgsboliger i et bofellesskap. Det vises også til Ks vedtak Rehabiliteringsplan for Lyngen kommune: Et mål med rehabilitering er m.a. at behov for tunge institusjonsplasser blir redusert. Dette vil føre til at det over tid blir mer behov for hjemmebaserte tjenester. Økt omfang av rehabilitering i egne boliger medfører økt behov for egnede boliger for funksjonshemmede. Så langt som mulig bør rehabiliteringen skje i brukerens eget nærmiljø, for det er der brukeren skal mestre daglige gjøremål. Omsorgsboliger for funksjonshemmede på Solbakken. Det er ikke utarbeidet egen plan, men behov er registrert. Det vises til Ks.den sak 020/01. Kommunen har vedtatt å bygge 10 boenheter med tilhørende fellesareal på Solbakken. I tilknytning til disse planlegges det en avlastningsenhet med mulighet for avlastning for inntil 4 personer samtidig. Dagens boliger er upraktiske og lite hensiktsmessige plassert, samt lite egnet funksjonshemmede. I tillegg er det for få boliger ut fra behovet. Kommuneplan med arealdel for Lyngen. I den nye kommuneplanen, med arealdelen vil områder/ tomter etc i forhold til fremtidig utbygging for funksjonshemmede bli ivaretatt. 2.7 HUSBANKENS VIRKEMIDLER Tallene er hentet fra Husbankens statistikk , tabell 8 og 10. Startlån (tidligere etableringslån) gis både til nybygg og til restaureringer. Startlånet utgjør ofte egenkapitalen der husbyggerne slipper å gå i annen bank å oppta 2. prioritetslån med høyere rente. Lånet kan også gis som utbedringslån for å stimulere til fornyelse av boliger og bomiljø for å fremme bolig- og miljøkvalitet, samt skal også legge til rette for boligbasert omsorg og tjene sosiale og kulturhistoriske hensyn. Lyngen kommune har i perioden gitt følgende startlån/etableringslån: 1997: Innvilget fra Husbanken kr Kr er overført fra tidligere år. Kr er tilbakebetalt fra tidligere lån. Disponibelt i alt kr til utlån. Lån gitt til enkeltpersoner lånesøknader i alt og alle innvilget. (9 etablering i ny bolig og 7 etablering i brukt bolig). 8 utlånt til ungdom i etableringsfasen, og 8 lån til økonomisk/sosialt vanskeligstilte. Kr overført til neste år. 7

8 1998: Innvilget fra Husbanken kr Kr er overført fra 97. Kr er tilbakebetalt fra tidligere lån. Disponibelt i alt kr lånesøknader i alt ( 4 etablering i ny bolig og 5 etablering i brukt bolig). 4 lån til ungdom i etableringsfase og 4 lån til økonomisk/sosialt vanskeligstilte. Kr overført til neste år. 1999: Innvilget fra Husbanken kr Kr overført fra forrige år. Dispinibelt i alt kr Lån gitt til enkeltpersoner kr lånesøknader i alt( 3 etablering i ny bolig, 2 etablering i brukt bolig). 4 utlån til ungdom i etableringsfase og en vanskeligstilt. Kr overføres til neste år. 2000: Innvilget Innvilget fra Husbanken Kr overført fra 99. Disponibelt i alt kr Lån til enkeltpersoner 9 søknader innvilget ( 4 etablering i ny bolig og 5 etablering i brukt bolig). 6 lån til ungdom i etableringsfase og 3 lån til vanskeligstilt. Kr 970 overføres til neste år. 2001: Innvilget fra Husbanken kr , overført fra forrige år Lån til etablerere 9 husstander til sammen i ny bolig og 5 etablert i brukt bolig. 2002: Innvilget fra Husbanken kr , overført fra forrige år kr Lån til etablerere kr til 10 husstander. 4 i ny bolig og 6 etablert i brukt bolig. Alle som har søkt har fått lån i denne perioden, ingen avslag. Det er en generell oppfatning at ordningen med etableringslån har fungert godt i og med at kommunen stort sett har fått de pengene den har hatt bruk for. Lyngen kommune ligger på en 4 plass (av 9 kommuner) med hensyn til bruk av gjennomsnittlig etableringslån pr innbygger i 4 års perioden (Husbanken , tabell 9). Boligtilskudd til tilpasning gis til kommunene etter søknad. Det er anledning til å bruke av dette ( opptil 20%) til avsetning til tap på startlån/etableringslån. Tilskuddene (opp til pr person) gis i forbindelse med utbedring/tilpasning slik at for eksempel funksjonshemmede kan bo i sin heim. Lyngen kommune har i perioden hatt følgende boligtilskudd til tilpasning: 1997: Innvilget kr innfrielser godkjent på nytt kr , av dette settes det av til tap av tilpasningstilskudd. Totalt til disposisjon , 18 søknader innvilget, derav 15 til eldre og 3 til funksjonshemmede, alle i inntektsgruppe under : Innvilget kr i annulerte tilskudd avsatt til tap av tilpasningstilskudd kr Totalt til disposisjon kr innvilget til enkeltpersoner. 22 søknader, 6 avslag og 16 søknader innvilget til utbedring av brukte boliger til 14 eldre og 2 funksjonshemmede. Kr ikke disponert. 1999: Innvilget kr fra 98, + annulerte tilskudd kr avsatt til tap kr Totalt til disposisjon kr søknader til utbedring fordelt på 13 eldre og 3 vanskeligstilte. 2000: Innvilget kr annulerte tilskudd kr , tap tilpasningstilskudd. Totalt til disposisjon kr søkere, 4 avslag. 14 tilskudd til utbedring av bolig, 11 eldre og 3 vanskeligstilte. 2001: Innvilget kr annulerte tilskudd kr , avsatt til tap kr Totalt til disposisjon kr søkere fordelt på 14 eldre og 2 funksjonshemmede. 2002: Innvilget kr annulerte tilskudd kr avsatt tiltap kr Disponibelt kr søknader fordelt på 14 eldre og 1 funksjonshemmet. 8

9 Av 74 søkere i perioden 97 til 00 fikk 10 avslag, i hovedsak p.g.a. bedre økonomi enn andre søkere. Lyngen kommune har vært bra på å benytte seg av Husbankens støtteordninger. Omfang av dette vil også til en viss grad avhenge av antall nye bosettinger. Boligtilskudd til etablering er penger kommunen får til disposisjon etter søknad til Husbanken. Ordningen med boligtilskudd skal bidra til at grupper med svak økonomi blant funksjonshemmede og særlig vanskeligstilte skal kunne skaffe seg en nøktern og hensiktsmessig bolig. Både unge og eldre kan få tilskudd. De unge har ofte behov i en vanskelig etableringsfase, de eldre har behov når det er påkrevd med utbedringer og tilpasninger av boligen. Fra 1996 var det også mulig for unge førstegangsetablerere med svak økonomi å få tilskudd. Videre skal tilskuddet bidra til at eldre og funksjonshemmede kan bli boende i en bolig som er tilrettelagt for deres behov. Lyngen kommune administrerer tildelingen av boligtilskuddene selv, og har derfor anledning til å avsette inntil 20% av tildelingen fra Husbanken til eventuelle fremtidige tap på etableringslån/startlån. Fra 1997 er det innvilget fra husbanken i boligtilskudd til etablering følgende: kr , Avsatt til tapsfond kr kr , kr kr. 0.- kr kr kr kr kr kr kr Antall søkere er ikke spesifisert i og med at søkerne til boligtilskudd til tilpasning og etablering er slått sammen. Behov for tilskudd er langt større enn det som tildeles fra Husbanken. Prosjekteringstilskudd til utbedring av egen bolig. Tildeles etter søknad direkte fra Husbanken. Husbanken er også behjelpelig med tegning. Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene. I perioden 1997 til og med 2000 har bostøtteordningen resultert i følgende for Lyngen kommune: 1997: innvilget bostøtte kr? søknader innvilget. Gjennomsnittlig støttebeløp kr Støttebeløp pr innbygger kr : innvilget bostøtte kr? søknader innvilget. Gjennomsnittlig støttebeløp kr Støttebeløp pr innbygger kr : innvilget kr søknader innvilget. Gjennomsnittlig støttebeløp kr Støttebeløp pr innbygger kr : innvilget kr søknader innvilget. Gjennomsnittlig støttebeløp kr Støttebeløp pr innbygger kr : Innvilget bostøtte kr ca 110 søkere. 2002: Innvilget bostøtte kr ca 110 søkere. 9

10 Sammenlignet med andre kommunen ligger Lyngen kommune høyt (3 plass av 9 kommuner) når det gjelder antall husstander med bostøtte pr 1000 innbyggere. Dette samsvarer med at det er mange funksjonshemmede, og også en stor andel eldre med minstepensjon som eneste inntekt. Det sier også noe om hvor aktiv kommunen er til å opplyse om ordningen slik at flest mulig kan nyttegjøre seg denne. 3 KARTLEGGING AV DE VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET 3.1 BAKGRUNN FOR KARTLEGGINGSARBEIDET De som har foretatt kartleggingen i Lyngen kommune er representanter for helse-, sosial- og omsorgsavdelingen, i samarbeid sekretær i administrasjon og boligsekretær. Kartleggingen er foretatt ved at 2 i arbeidsgruppa, i samarbeid med personell fra de enkelte avdelinger har deltatt i kartleggingen av brukerne. Kommunen har tatt utgangspunkt i opplysninger om husstandene med et boligproblem som de forskjellige avdelingene kjenner til, samt til henvendelser til kommunen fra personer med boligproblemer. Det kan ikke utelukkes at det kan være flere husstander som har et boligproblem. Kartleggingen ble foretatt i juni 02, og det tas derfor forbehold om at det er kommet endringer i boligsituasjonen for flere av de som er kartlagt. Kommunen har også bygd ferdig og tatt i bruk 8 nye omsorgsboliger, samt er startet opp med å bygge nytt omsorgssenter med 30 sykehjemsplasser og 24 nye omsorgsboliger. Dette vil en komme tilbake til under konklusjon og korrigere for. For at en husstand skal ansees som vanskeligstilt på boligmarkedet er det tre indikatorer som er avgjørende: - At de bor dårlig. Det innebærer at boligen er uegnet, og at en ikke har bolig eller snart vil miste bolig. - At egne muligheter for å skaffe bolig er små. Dette innebærer at inntekt og formue er for lav til å etablere seg og/eller at en har spesielle behov som gjør etablering vanskelig. - At egne muligheter vil være vedvarende små, og /eller at det er barn eller en funksjonshemmet i familien. - At boligen medfører at egne ressurser ikke blir utnyttet maksimalt, noe som fører til reduksjon av funksjonsevne på kort og lang sikt. Kartleggingen som ble foretatt i juni 02, viser at det er 101 husstander som kan regnes som vanskeligstilte på boligmarkedet i Lyngen. Kartleggingen omfatter også 6 beboere på sykehjemmet som strengt tatt ikke trenger være der, men som mangler funksjonell bolig med heldøgns omsorg. Videre omfatter kartleggingen beboere ved Lenangen bo- og servicesenter som trenger en mer funksjonell bolig, for å være mer selvhjulpen i forhold til sin funksjonshemning. Det samme gjelder ved Lyngseidet bo- og servicesenter, der det ikke er rom for utføring av andre ADL funksjoner enn personlig hygiene. Når det gjelder gruppen eldre over 67 år vil hele denne aldersgruppen i løpet av 2005 ha fått mer tilfredsstillende boforhold i forbindelse med bygging av nytt omsorgssenter på Lyngseidet. 10

11 3.2 DE VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET Aldersgruppe og type husstand: Hvilken aldersgruppe og type husstand som ble registrert, går frem av følgende figur. Til sammen ble det registrert 101 husstander. Registrerte husstander etter alder og type husstand: 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % < 16 Totalt Totalt Ikke oppgitt Par med barn Enslig med barn Annet Enslig kvinne Enslig mann Par uten barn Diagrammet viser at husstandene som har et boligproblem, befinner seg innenfor de fleste husstandstyper og i alle aldre. Kolonnen annet: innebærer husholdninger der voksne barn bor hjemme, søsken, kollektiv etc. Kolonnen under 16. bes sett bort i fra, da den er misvisende. Registrerte husstander etter målgruppekjennetegn : Diagramet viser følgende fordeling av målgruppene som er kartlagt: 1 Økonomisk vanskeligstilte 4%. 3 Fysisk funksjonshemmede 33%. 3 Psykisk utviklingshemmede 14 %. 4. psykiatrisk langtidssyke 14 %. 11

12 5 Rusmiddelmisbrukere 14 %. 6 Sosialt vanskeligstilte 8 %. 7 Annen funksjonshemning 12 %. 8 Flyktninger 1% Av de kartlagte er det 51 personer med en kombinasjon av flere problemstillinger ( dobbeldiagnoser). Nåværende bosituasjon: Denne tabellen viser den nåværende bosituasjonen til de som er kartlagt: Har bolig: Leier privat 2 Har bolig: Eier egen bolig 24 Har bolig: Bor hos foresatte 28 Uten bolig: Innkvartert privat 2 Uten bolig. Innkvartert kommunalt 16 ** Har bolig: Leier kommunalt 18 Uten bolig: Midlertidig i institusjon 7 * ** 16 Korrigering: Av disse er det 10 som har egen bolig, men denne er ikke egnet grunnet omsorgsbehov og funksjonsnivå. De må derfor bo kommunalt, i boliger som heller ikke alltid er tilpasset deres behov. 7 * Korrigering: Av disse er det 5 som har egen bolig, men som de grunnet omsorgsbehov og funksjonsnivå ikke kan bo i. Oversikten viser at av 101 kartlagte har 59 egen bolig, 10 har ikke bolig og 28 bor hos foresatte. Det er i denne gruppen også et stort behov for egen bolig. Målgruppene og deres inntekt: Antall husstander Målgruppe 1. kjennetegn Inntekt Kun sosialhj elp Inntekt under grense for bostøtte Inntekt under grense for boligtilsk udd Inntekt over grensen for boligtilsk udd Ikke oppgitt Totalt Økonomisk vanskeligstilt Fysisk funksjonshemmet Psykisk utviklingshemmet Psykiatrisk langtidspasient Rusmiddelmisbruker Sosialt vanskeligstilt Annen funksjonshemming Flyktning 1. gangsetablert Totalt Tabellen viser at de fleste av de kartlagte også er vanskeligstilt økonomisk. Enda flere ville vært vanskeligstilt økonomisk om de ikke bodde sammen med foreldre. Mulige tiltak/ oppsummering av boligbehov: Nåværende bolig: Fysisk tilpasning og oppfølging 4 2 fysisk funksjonshemmet 3 psykisk syke og p.utv.h. Annen bolig: Ordinær bolig uten oppfølging 3 1 fysisk funksjonsh. 3 sosialt vanskeligstilte) Ordinær bolig med oppfølging fra hjelpeapparatet 39 4 økonom.v. 5 fysisk. Funksjh. 12

13 6 psyk. langtidssyke 14 rusmisbrukere 5 sos. vanskeligst. 4 andre funksjh. Samlokalisert bolig med oppfølging dag/kveld 11 7 fys. funksj.h. 2 psyk. utvh. 1 Psykistri. 1 annen funksjh. Samlokalisert enhet med døgnbemanning fys. funksjh. 10 psykisk utviklingsh. 5 psyk langtids pas. 8 annen funksjonsh. Totalt behov for annen bolig 96 5 brukere kan fortsette å bo i egen bolig med fysisk tilrettelegging av denne. 3 brukere kan bo i ordinær bolig uten oppfølging. Her har det vært en stor økning i boligbehov etter at kartleggingene er foretatt. 39 brukere kan bo i annen bolig med oppfølging. I denne gruppen finner vi både fysisk funksjonshemmede, økonomisk vanskeligstilte, psykisk syke, rusmisbrukere, sosialt vanskeligstilte og andre funksjonshemninger. 11 brukere har behov for samlokalisert bolig med personell dag/aften. Disse vil kunne klare seg utenfor en personellbase på natt, dersom de kan tilkalle hjelp selv. I denne brukergruppen finner en flest fysisk funksjonshemmede, men også psykisk syke og psykisk utviklingshemning. 42 brukere har behov for boliger med heldøgnsbemanning. Disse trenger tilsyn og eller bistand hele døgnet. Denne brukergruppen har de største funksjonshemninger og de mest omfattende pleiebehov. Hvem bor i de ordinære kommunale boligene pr okt. 03.? Av totalt 35 kommunale boliger, bebor 12 vanskeligstilte 10 leiligheter. 19 ansatte/andre (16/3) bebor de andre boligene og 1 leilighet er ledig. 5 boliger ikke til disp. (Derav 2 ikke beboelig og 2 boliger utlagt for salg, og 1 bolig skal brukes til barnehage). 1 bolig er ledig Oversikt over brukerbehov sett opp mot kommunens boligmasse, se vedlegg STATUS BOLIGSITUASJON FOR LYNGEN KOMMUNE. Kommunen har 35 leiligheter/boenheter ( derav 2 hybelleiligheter) for alle aldersgrupper Standard: Av disse er 9 boenheter (3 eneboliger og 6 leiligheter av svært dårlig standard, og det bør foretas enten omfattende renovering eller sanering. Videre bør 12 av boenhetene (4 eneboliger, 6 leiligheter og 2 hybler ) renoveres og pusses opp. 13 boenheter har god standard (4 eneboliger og 9 leiligheter), men også de fleste av disse trenger å pusses opp. Boligene er fordelt med 21 boenheter i regionen Lyngseidet, og de øvrige er fordelt: med henholdsvis 3 i SørLenangen, 2 på Lenangsøra, 2 på Selnes og 1 på Furuflaten. Av disse er det vedtatt å selge 2 eneboliger på Lyngseidet, og en i Sør- Lenangen. Boliger for funksjonshemmede og eldre som eies av kommunen og disponeres av Tiltaksteamet Her er det tilgjengelig 36 leiligheter og 4 hybler med fellesareal (Solhov- bosenter for 4 funksjonshemmede). De 4 unge funksjonshemmede bor i et tidligere hybelhus som er ombygget til bokollektiv. Bygningen er ikke dimensjonert for funksjonshemmede. Det er trangt og uhensiktsmessig, 13

14 samt at flere multifunksjonshemmede trenger bolig med heldøgnsomsorg. Det er søkt og vedtatt politisk bygging av 10 nye boliger for gruppen psykisk utviklingshemmede. Standard på 36 leiligheter: 8 av leilighetene, derav 4 ved Lenangen bo og servicesenter er pusset opp, disse egner seg godt for eldre uten fysisk funksjonshemning. 4 av leilighetene ligger på Lyngseidet to i hver bolig. Det er svært dårlig standard på disse, grunnet mugg/sopp under bygget. Renovering hjelper ikke, og beboerne får plager fra dette. De resterende 30 leilighetene er det god standard på, og de er godt vedlikeholdt. Av disse er det 12 omsorgsboliger. ( 8 av disse ved Lenangen bo- og servicesenter, ble tatt i bruk i april 03, og 4 på Lyngseidet, ved sykehjemmet). Private leiligheter/hybler som kommunen disponerer via Tiltaksteamet Lyngseidet bo- og servicesenter eies av Lyngen Røde kors og drives av kommunen. Her er det 12 hybler med fellesareal, og to leiligheter for eldre. Det er god standard bygningsmessig. Boformen gir lite rom for privatliv og ADL-funksjoner, noe som kan føre til institusjonalisering av beboerne. Deler av bygget ligger i et område som er betegnet som rasfarlig henhold til NGI`s beregninger. Kommunen holder på å bygge nytt omsorgssenter og ved utgangen av 2005 vil beboerne her flytte i egne omsorgsboliger. Lyngen Røde Kors har tilbudt kommunen å overta bygget, og ber om at det fortrinnsvis bør benyttes til humanitære tjenester. Lyngsdalen sanitetsbolig: 3 omsorgsboliger på Furuflaten. Boligene eies av sanitetsforeningen og disponeres av kommunen. Det er vanskelig å få målgruppen som er eldre å bo her, da de fleste ønsker seg nær en personalbase. Solbakken rekkehus: 4 funksjonshemmede har bygget egne omsorgsboliger på Lyngseidet. Her har kommunen fortrinnsrett på disposisjon av boligen, dersom noen av disse faller i fra. Kommunens disposisjonsrett varer i 20 år etter at boligene er ferdigstillet, noe som har sammenheng med Husbankens tilskuddsordninger. Dagens boligfordeling ut fra befolkningstall: Tar en utgangspunkt i omsorgsboliger som kommunen disponerer for pleie, omsorg- og sosiale formål er fordelingen av boliger henholdsvis 30% (12) og 70% (28) fordelt på ytreog indre Lyngen. Inkluderes de privateide boenhetene er fordelingen henholdsvis 20% (12) og 80% (49). Tilbudet om kommunal leilighet er ulikt fordelt i de enkelte kretsene, og om kommunen selger boligen i Sør-Lenangen, vil kommunen stå med få kommunale leiligheter tilbake i en region som samlet dekker 30 % av folketallet. Kommunen har pr fått flere vanskeligstilte på boligmarkedet. Det er størst press på kommunale boliger i og rundt kommunesenteret. 4 KONKLUSJON OG HOVEDUTFORDRINGER: Kommunen må fortløpende vurdere sin boligmasse ut fra faktiske behov, både i forhold til kommunalt ansatte og i forhold til vanskeligstilte og eventuelt andre grupper i samfunnet. Gjennom handlingsplanen for eldreomsorg og handlingsplan for psykiatri vil kommunen langt på vei få oppfylt sine forpliktelser med hensyn til bolig, ovenfor eldre. Psykisk syke, som trenger heldøgns omsorg vil også være delvis ivaretatt. Disse vil få et brukbart boligtilbud når det nye omsorgssenteret er ferdig ved utgangen av

15 Det er noe vanskeligere for den gruppen mellom 25 og 67 år når det gjelder mulighetene for leie av ordinær kommunal bolig. Behovet for bolig i denne gruppen er økende. Mange i denne gruppen er enslige og har behov for en liten boenhet. Enkelte av disse leier bolig hos private. For gruppen med rusproblemer og psykiatri er det små muligheter for private leieforhold. Den gruppen som peker seg ut som aller vanskeligst stilt boligmessig er de unge multifunksjonshemmede som har behov for egne leiligheter, samtidig som de har behov for fellesrom og personell tilgjengelig hele døgnet. Flere mangler et tilbud og dagens tilbud tilfredsstiller ikke behovene til et eget hjem. I kommende år vil det derfor være viktig å vurdere disse gruppenes behov spesielt, ikke minst når det gjelder det offentliges ansvar i tilknytning til det å legge til rette for at enhver skal ha fullverdige boforhold. Den fremtidige satsingen fra det offentliges side i Lyngen kommune vil derfor gjelde følgende områder: - Boliger for psykisk utviklingshemmede både samordnet for de som trenger kontinuerlig overvåking av personell, og frittstående for de som kan bo nær personellbasen. - Boliger for spesielle grupper av vanskeligstilte (psykiatri og rus) - Ordinære gjennomgangsboliger for en/to husholdning ( ansatte, unge i etableringsfase). - Flest mulig av de vanskeligstilte skal settes i stand til å eie sin egen bolig. - Boligtilpasning for de som trenger dette. - Oppfølging skjer gjennom de ulike avdelingene som har ansvar for helse-, sosial- og omsorgstjenestene i kommunen. - Vedlikehold av kommunale boliger. Det må settes av ressurser for opprustning av de kommunale boligene. Basert på kartleggingen og ny viten om boligbehov de siste to år, samt at en må innhente data og analyse av dagens situasjon, gir dette følgende utfordringer for neste 4 årsperiode: 1. Lyngen kommune skal utrede og ta stilling til nybygging/ombygging av boliger for psykisk utviklingshemmede. 2. Fremskaffe og finansiere nøkterne rimelige boliger til vanskeligstilte grupper og første gangs etablerende ungdom. Planlegge et fast antall boenheter pr år dersom behovet fortsetter å øke slik det har gjort de siste årene. 3. Bygge 4 boenheter som kan fungere som boliger og gjennomgangsboliger for særlig vanskeligstilte grupper. 4. Utarbeide vedlikeholdsplan for kommunale boliger, som rulleres med årsbudsjett. 5. HOVEDSATSINGSOMRÅDER OG TILTAK Visjon: Å skape gode levekår for innbyggerne i Lyngen kommune bygd på kvalitet, trygghet og trivsel. Visjonen inkluderer at det er egnet leilighet eller bolig for alle som måtte ønske det i kommunen. Boligen /leiligheten utgjør et fundament i menneskers livskvalitet. 15

16 HOVEDMÅL 1: Lyngen kommune skal utrede og ta stilling til nybygging/ombygging av boliger for psykisk utviklingshemmede. Strategi: a) Konkretisere nærmere behovet hos de aktuelle brukerne. mars- 04. b) Finne egnet tomt for eventuelle nye boliger, med mulighet for fellesareal, samt plass for avlastningsbolig. Mars april 04 c) Finne egnet tomt til formålet og innarbeide dette i arealplanen. Juni -04 d) Brukermedvirkning ivaretas gjennom informasjon og samhandling. e) Ombyggingen /nybygg delfinansieres via Husbankens virkemidler. Informasjon på første møte med Husbanken april 04. f) Få med utbyggings/ombyggingsplan i kommunens handlingsprogram HOVEDMÅL 2: Fremskaffe og finansiere nøkterne rimelige boliger til vanskeligstilte grupper og første gangs etablerende ungdom. Strategi: a) Vurdere renovering og ombygging av eventuelle ledige boliger på Solhov jfr hovedmål 1. Juni 04. b) Vurdere ombygging av Lyngseidet bo- og servicesenter til gjennomgangsboliger. Mai 04. c) Vurdere nybygging av små boenheter, og plassering av disse. Mai 04. d) Egnede tomter til formålet. Mai 04. g) Utbyggingen/ombyggingen delfinansieres via Husbankens virkemidler. f) Få med utbyggings/ ombyggingsplan i kommunens handlingsprogram HOVEDMÅL 3. Bygge 4 boenheter som kan fungere som boliger og gjennomgangsboliger for særlig vanskeligstilte grupper Strategi: a) Konkretisere nærmere behovet hos de aktuelle brukerne. mars- 04. b) Finne egnet tomt for eventuelle nye boliger. c) Benytte Husbankens virkemidler for å finansiere boligene. d) Innarbeides i kommunens handlingsprogram HOVEDMÅL 4: Pusse opp og renovere kommunale boliger i løpet av Strategi: a) Kartlegge nærmere behov for renovering og utarbeide en vedlikeholdsplan som arbeides inn i kommunens Handlingsprogram for

17 6 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN Hovedmål 1,2 og 3 må utredes nærmere. Dersom det blir nybygg må en regne med en kostnad på m2. Administrasjonssjefen er ansvarlig for at det utarbeides kostnadsoverslag, og iverksettes tiltak for å oppfylle nevnte mål. Tiltak Beskrivelser Tidsplan Ansvarlig Kostnad 2005 Hovedmål 1. Bygging av boenheter for psykisk utviklingshemmede. Utarbeide forprosjekt/kostnadso verslag. Godkjenning forprosjekt. Egnet tomt innarbeidet i arealplan. Husbanksøknad. Anbudsinnhentning. Byggestart. Ferdigstillelse. Mai/juni 04. Sept. 04. Juni-04 Okt-04. januar 05 mars-05 januar -06 Administrasjonssjefen Kostnad 2006 Kostnad 2007 Kostnad 2008 Hovedmål 2. Bygge 5 6 nye boenheter for en/to husholdn. Utarbeide forstudie/kostnadsove rslag. Vurdere både Solhov og Lyngseidet bo- og servicesenter, alternativt nybygg. Godkjenning av forprosjekt. Husbanksøknad. Anbudsinnhentning. Bygge start. Ferdigstillelse. Av vente hovedmål 1. tomt. Juni 04 Sept. 04 okt. 04 nov.-04 mars 05 okt. -05 Administrasjonssjefen. Hovedmål 3. Bygge 4 boenheter med mulighet for fellesareal. Godkjenning av forprosjekt. Husbanksøknad. Anbudsinnhentning. Bygge start. Ferdigstillelse. Av vente hovedmål 1. tomt. Juni 04 Sept. 04 okt. 04 nov.-04 mars 05 okt. 05 Administrasjonssjefen. Hovedmål 4. Pusse opp/totalrenovere kommunale boliger. Kartlegging og kostnadsoverslag Sept.- 04 Teknisk avd

18 6.1 OPPFØLGING OG RULLERING AV BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Administrasjonsjefen har gjennom sine fagansvarlige ansvar for gjennomføring av de enkelte tiltak i denne handlingsplanen. Dette gjelder både de utfordringer som ligger i å omprioritere ressurser og å få innarbeidet tiltak som krever ekstern økonomisk inndekning i økonomiplanen. Planens handlingsdel rulleres årlig i sammenheng med kommunens handlings- og økonomiplan, samtidig koordineres også med handlingsplan i psykiatri og handlingsplan for eldreomsorgen. Hovedrullering av den boligsosiale handlingsplanen gjennomføres innen utgangen av

19 AKTUELL LITTERATUR: Internett: St. meld. nr 49 ( ) Om boligetablering unge og vanskeligstilte. St. meld. nr 25 ( ) Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene. St. meld. nr 8 ( ) Om handlingsplan for funksjonshemmede. St. meld. nr 50 ( ) Utjamningsmeldinga Rundskriv U-10/2002 boligsosialt arbeid bistand til å mestre et boforhold. 19

20 VEDLEGG KOMMUNALE BOLIGER FORDELT PÅ 5 BRUKERGRUPPER: Merknad Solhov hybler Lenangen avd YL 4 8 (4+8) Sollia omsorgsb. 4 Sollia leiligheter 16 4 leil. dårlig stand. Ord. Komm. 30 Her bor 12 Priv. Furuflaten 3 vanskelst. Lyngseidet BSS hybler + 2 leil. Boliger tils =8 Borte i 05 Egen bolig til rette-legges Ordinær bolig Tilrettelagt Bokollektiv uten oppf. bolig m/oppf. bemannet OmsorgsbolDøg n bemanning Ordinaær bolig dag/aften Behov Har bolig 30* Ord.kom.bolig -12** Under ut- -24 bygging. Mangler tilfredsstillende bolig pr sept. 02. Mulighet for utbedring. Oppfølges *** 10**** (+4) reduksjon sykehj. 34til 30 pl. * 30 kommunale boliger derav 1 ledig. **12 beboere i kommunale boliger har behov for oppfølging. ***4 brukere har behov for boliger i et fellesskap. **** 14 til sammen med heldøgns behov, inkl. reduksjon sykehjem 4 plasser. 20