BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN
|
|
- Brynjulf Dale
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN TRÆNA KOMMUNE Et prosjekt i samarbeid med Den Norske Stats Husbank og Helgeland Regionråd. Vedtatt: (dato)
2 INNHOLD 1 INNLEDNING side Bakgrunn for handlingsplanen 3 2 SAMMENDRAG 4 3 BESKRIVELSE AV NÅSITUASJONEN Innbyggertall og befolkningsutvikling Eksisterende boligmasse og tomtereserver Framtidas boligbehov Kommunale boliger Organisering Forholdet til andre planer Husbankens virkemidler 8 4 KARTLEGGING AV VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET Bakgrunn for kartleggingsarbeidet De vanskeligstilte på boligmarkedet Boligproblemet 11 5 KARTLEGGINGENS ANBEFALINGER 12 6 HOVEDSATSNINGSOMRÅDER OG TILTAK 13 7 OPPFØLGING OG RULLERING AV BOLIGSOSIAL 15 HANDLINGSPLAN VEDLEGG Vedlegg 1 Mandat Vedlegg 2 Prosjektets organisering 2
3 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN FOR HANDLINGSPLANEN Overordnet mål i norsk boligpolitikk er at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Stortingsmelding 49 (1997/98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte, oppfordret kommunene til å lage lokale handlingsplaner. Dette for at kommunene bedre kan ivareta sine behov og sitt lovpålagte ansvar overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Som vanskeligstilte menes først og fremst husstander som står uten egen bolig, som har bolig der leieforholdet står i fare for å opphøre, eller som har en lite egnet bolig. Dette kan være personer som er: * økonomisk vanskeligstilte * flyktninger * psykisk utviklingshemmede * bevegelseshemmede * personer med andre funksjonshemninger * rusmiddelmisbrukere * personer med psykiske lidelser * sosialt vanskeligstilte * eldre * unge i etableringsfasen. Hovedmål i norsk boligpolitikk: Alle skal kunne bo i en god bolig - i et godt bomiljø Gjennom målrettet planarbeid kan kommunene bistå vanskeligstilte og unge i etableringsfasen med å etablere seg i og bli boende i bolig, innenfor en helhetlig boligpolitikk. Husbanken har bl.a. fått i oppgave å gi kommunene faglig bistand for å legge opp strategier for utnyttelse av virkemidlene. 3
4 En boligsosial handlingsplan vil medføre at kommunen får: Økt kunnskap om boligbehovet i kommunen Økt kunnskap om statlige virkemidler Mer samkjørt boligpolitikk mellom sektorene Bedre utnyttelse av kommunens boligmasse Mer målrettet og effektiv bruk av virkemidlene Større effekt ved å samordne ressursene. Arbeidet med å utarbeide boligsosiale handlingsplaner som prosjekt, ble behandlet i og vedtatt av Ytre Helgeland Regionråd i januar Prosjektet startet opp med felles prosjektleder for kommunene Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Rødøy og Træna. Prosjektets varighet ble satt til ett år. Pr. september 2001 sluttet også kommunene Vega og Vevelstad seg til, slik at prosjektet omfattet ni kommuner.. Det vises for øvrig til Prosjektets mandat i Vedlegg 1 og Organisering i Vedlegg 2. 2 SAMMENDRAG Nåsituasjonen: Prognosene for befolkningsutviklingen viser en stabil trend. Fra 1999 til 2010 er det anslått en befolkningsøkning på 23 personer. Det er forholdsvis lett å skaffe seg tomt for å bygge hus i Træna kommune. For de som av en eller annen grunn ikke ønsker å bygge, er det vanskelig å skaffe seg bolig. Dette på bakgrunn av at Træna kommune har en generell boligmangel. Særlig i forbindelse med høysesong for fiskerinæringen kan det være problematisk å skaffe boliger til alle. En slik situasjon på boligmarkedet gjør at det blir spesielt problematisk for vanskeligstilte å skaffe seg bolig, da disse har tendens til å havne bakerst i boligkøen. Når det gjelder Husbankens virkemidler har Træna kommune stort sett nok midler for å dekke behovet. Boligstilskudd til tilpasning er lite brukt, mens etterspørselen etter etableringslån har vist økende tendens. Kommunen må i 2002 søke om midler til etableringslån. Kartleggingsresultater: Det er kartlagt åtte vanskeligstilte i Træna kommune. Disse finner man blant målgruppene økonomisk vanskeligstilte, fysisk funksjonshemmede, psykiatriske langtidspasienter og sosialt vanskeligstilte. Fem av de kartlagte har også et sekundært målgruppekjennetegn, dvs. at de har to typer problem. Av de åtte vanskeligstilte er det fire som eier egen bolig, mens de øvrige fire har et leieforhold. Av type boligproblemer er det registrert at boligen ikke er tilpasset bevegelseshemming, boligen mangler eget bad/wc eller at boligen er i dårlig standard/tilstand. Det er også kartlagt husstander der nåværende bolig i seg selv kan være generelt i orden, men den type problem vedkommende har, gjør at de får problemer på boligmarkedet. Av kartleggingen anbefales fem over i annen ordinær bolig, hvorav fire har behov for oppfølging fra hjelpeapparatet. Tre husstander anbefales tilpassing av nåværende bolig. Hovedsatsningsområder og tiltak: Av konkrete hovedsatsningsområder og tiltak, er hovedmålet at forholdene skal legges til rette slik at vanskeligstilte får verdige boforhold. Det legges opp til en intensiv og mer aktiv 4
5 informasjon til alle husstander i Træna kommune om Husbankens bostøtte-, låne- og tilskuddsordninger. For psykiatriske langtidspasienter anbefales det å bygge tre boenheter. Dette er i samsvar med behovet som er avdekket også i psykiatriplanen. Økonomisk og sosialt vanskeligstilte er slått sammen og vurdert i samme mål- og tiltaksgruppe. De unge er også sett i sammenheng her, ikke fordi de er sosialt vanskeligstilte, men fordi de unge ofte har svak økonomi. Også her er et av tiltakene mer aktiv informasjon om Husbankens virkemidler. Videre er ett av tiltakene å motivere nybyggere til å bygge bolig med utleiemuligheter, samt at kommunen må generelt være mer aktiv når det gjelder private utleiere for å tilknytte seg leiekontrakter. De eldre og funksjonshemmede skal gis hjelp og tilskudd slik at de kan tilpasse sine heim for at de kan bo lengst mulig heime. Boligsosial handlingsplan skal rulleres hvert fjerde år. 3 BESKRIVELSE AV NÅSITUASJONEN 3.1 INNBYGGERTALL OG BEFOLKNINGSUTVIKLING Opplysningene som følger er hentet ut fra tabeller laget av Husbanken basert på tall fra Statistisk Sentralbyrå høsten De faktiske tallene (2001/2002) kan derfor avvike noe fra tallene som er brukt i denne planen. Det gjøres bl.a. oppmerksom på at de faktiske innbyggertallene pr var 474 innbyggere. Antall innbyggere i Træna kommune var pr personer. Hovedtyngden av befolkningen ligger i aldersgruppen år der det var 163 personer ): 35 %. Deretter følger gruppen barn, 0-18 år med i alt 117 personer. Alderssammensetning 200 Antall personer Serie år 19-35år år år > 81 år Siden 1996 og fram til 1999 har det vært fødselsoverskudd. 30 ble født, mens 28 døde. Træna kommune har siden 1996 hatt netto utflytting. 144 personer er flyttet ut og 111 flyttet inn, dvs. en avgang på 33 personer i løpet av fire år. I likhet med alle andre utkantkommuner har Træna hatt nedgang i befolkningsantallet. Totalt har det vært en nedgang på 31 personer i perioden , dvs. ca. 10 %. Dette vurderes til å være en relativ stor avgang i forhold til sammenlignbare kommuner. 5
6 Prognosene for befolkningsutviklingen viser imidlertid en positiv trend. Det er anslått en befolkningsøkning på 23 personer fra 1999 og fram til Befolkningsframskrivning Innbyggere Som den grafiske framstillingen viser, er det en sterk økning de første to årene, for så å flate ut og deretter å ha en svak nedgang. Den største økningen forventes i aldersgruppen år, fra 163 personer i 1999 til 197 personer i 2010, dvs. 34 personer. Det er imidlertid verdt å merke seg at aldersgruppen år har nedgang. Denne gruppen er anslått å reduseres fra 110 personer i 1999 til 92 personer i Også aldersgruppen år er anslått å få en liten nedgang fra 58 til 51 personer i samme tidsrom. Befolkningsframskrivning aldersgrupper Antall personer år 19-35år år år > 81 år Det er registrert 37 ektepar uten barn. Det er flest barnefamilier, i alt 23, som har ett barn, 16 familier har to barn, 11 familier har tre barn og fem familier mer enn tre barn. 192 personer er registrert i annen familietype. 3.2 EKSISTERENDE BOLIGMASSE OG TOMTERESERVER Pr er det i følge statistikken registrert i alt 206 boliger. Sett i sammenheng med befolkningsstatistikken på 466 personer i 1999, bor det i gjennomsnitt 2,2 personer i hver bolig. Dette er i tråd med øvrige kommuner på Helgeland. Private boliger og fraflyttede boliger: Av de 151 boligene som er registrert i tilknytning til kommunale avgifter, er det på Husøy 16 som har utleiemuligheter. Imidlertid leier ikke alle ut. I følge kontakter med næringslivet i Træna kommune, er det i sammenheng med å skaffe tilstrekkelig arbeidskraft også problemer med å skaffe bolig til de ansatte. Husmangelen i form av utleieboliger er derfor til tider et stort problem. Træna Rorbuferie har i perioder avhjulpet boligmangelen ved å leie ut hyttene sine på månedsbasis utenom turistsesongen. På Selvær er det fem personer som leier bolig. To boliger/leiligheter er ledige. 6
7 17 boliger benyttes kun som fritidshus. Boliger som står tomme og ikke betaler kommunale avgifter, har kommunen ikke oversikt over. Tallene er hentet fra register over hvem som betaler kommunale avgifter. Det er derfor ingen garanti for at de er riktige. Den private boligmasse i Træna vurderes å ha alminnelig god standard. Tomtereservene: Træna kommune har fire seks tomter. Disse er våren 2001 ikke opparbeidet. Tomtereserver hos private har Teknisk etat ikke oversikt over. 3.3 FRAMTIDAS BOLIGBEHOV Med bakgrunn i arbeidskraftbehovet sett i sammenheng med fiskeribedriften i kommunen, er det behov for boliger/utleieboliger. Ut over dette mener prosjektgruppa i forbindelse med Boligsosiale handlingsplaner at Træna kommune ikke har tilstrekkelige kommunale leiligheter. 3.4 KOMMUNALE BOLIGER Træna kommune har fire leiligheter/boliger hvor to og to er bygd sammen. En enebolig med sokkelleilighet pluss en enebolig som er i svært dårlig forfatning. To leiligheter i tilknytning til barnehagen. Det finnes også eldreboliger i form av rekkehus, to enheter med to leiligheter i hver. Disse er i stor grad tilrettelagt for funksjonshemmede. Når barnehagen blir omorganisert vil kommunen få ledig en treroms-leilighet. Det er imidlertid pr. januar 2002 uklart når tid den blir ledig, og om kommunen har økonomi til oppussing. Kommunen holder på å bygge en bolig med to leiligheter som vil bli ferdig i løpet av våren/sommeren. Alle kommunale leiligheter er pr. januar 2002 opptatt av kommunalt ansatte, mens en av leilighetene i eldreboligene er ledig. De kommunale leilighetene kan tildeles kommunens øvrige innbyggere ved ledighet, men pr. i dag er det ikke tilstrekkelig leiligheter til kommunalt tilsatte. Det finnes ventelister, men disse er ikke reelle da folk etter muntlig henvendelse ikke søker skriftlig når de får beskjed om at alt er opptatt. Som nevnt under kapittel 3.3 Framtidas boligbehov, er prosjektgruppa av den formening at kommunen ikke har nok kommunale leiligheter. Kommunen trenger boliger til vanskeligstilte, herunder personer med psykiske problemer og rus. 3.5 ORGANISERING Træna kommune har ikke eget boligkontor. Til dette er kommunen for liten. De kommunale leilighetene tildeles av rådmannen, mens eldreboligene tildeles av pleie- og omsorgsleder. Det er teknisk etat som tar seg av vedlikehold av boligene. Kommunen disponerer selv ordningene med etableringslån og tilskudd til tilpasning. Søknadene blir behandlet fortløpende, og det finnes kommunale retningslinjer for tildeling. Det er formannsskapet/driftsstyret som har vedtaksmyndighet i disse sakene, og sosialkonsulenten er saksbehandler. Eventuelle klager behandles av ei kommunal klagenemnd. Når det gjelder booppfølging for de vanskeligstilte, har Træna kommune ingen erfaring med dette. Det er få tilfeller, og prosjektgruppa ser ikke noe framtidig behov for å bruke store 7
8 ressurser på dette området. Det er ikke laget rutiner i forbindelse med et slikt tiltak - noe som prosjektgruppa mener bør gjøres. 3.6 FORHOLDET TIL ANDRE PLANER Av følgende tilgjengelige planer: - Barne- og ungdomsplan (1985) - Handlingsplan for eldreomsorgen (1998) - Handlingsplan for tjenestetilbud for mennesker med psykiske lidelser (2000) - Alkoholpolitisk plan (1997) - Plan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv (2000) er det bare Handlingsplan for eldreomsorgen som tar opp fremtidig boligbygging. Denne sier at Træna kommune på sikt må vurdere å bygge flere omsorgsboliger, men at andre alternativer må vurderes først (kjøp, ombygging, tilpasning av private boliger). Handlingsplan for mennesker med psykiske lidelser henviser til eldreomsorgen. Prosjektgruppa er kjent med at Psykiatrigruppa jobber med bygging av nye boliger. Det er snakk om to treroms-leiligheter, eventuelt en tredje fireroms-leilighet i tillegg. 3.7 HUSBANKENS VIRKEMIDLER Etableringslån gis både til nybygg og restaureringer. Etableringslånet utgjør ofte egenkapitalen der husbyggerne slipper å gå i annen bank å oppta 2.prioritetslån med høyere rente. Lånet kan også gis som utbedringslån for å stimulere til fornyelse av boliger og bomiljø for å fremme bolig- og miljøkvalitet, samt skal også legge til rette for boligbasert omsorg og tjene sosiale og kulturhistoriske hensyn. Træna kommune har i perioden hatt følgende etableringslån: 1997: Det er ikke tatt opp lån dette året. I alt kr fra tidligere år er utlånt. I alt to søknader, begge innvilget. Gitt til to ungdommer i etableringsfasen. 1998: Det er ikke tatt opp lån dette året. I alt kr fra tidligere år er utlånt. I alt to søknader, begge innvilget. Gitt til en ungdom i etableringsfasen og en økonomisk/- sosialt vanskeligstilt. 1999: Det er ikke tatt opp lån dette året. I alt kr fra tidligere år utlånt. Fire søknader, samtlige innvilget. Gitt til fire ungdommer i etableringsfasen. 2000: Innvilget kr I alt kr utlånt. En søknad fra ungdom, som ble innvilget. Boligtilskudd til tilpasning gis til kommunene etter søknad. Maksbeløp kr Det er anledning til å bruke av dette (opp til 20 %) til avsetning til tap på etableringslån. Tilskuddene (opp til kr ) gis i forbindelse med utbedring/tilpasning slik at for eksempel funksjonshemmede kan bo i sin heim. Træna kommune har i perioden hatt følgende boligtilskudd til tilpasning: 1997: Innvilget kr Fire søknader, ett avslag. Gitt til tre eldre. 1998: Innvilget kr Ingen søknader. 1999: Innvilget kr Ingen søknader. 2000: Ikke mottatt boligtilskudd dette året. Ingen søkere. Boligtilskudd til etablering er penger kommunen får til disposisjon etter søknad til Husbanken. Både unge og eldre kan få og det er ingen tilbakebetalinger. De unge har ofte behov i en vanskelig etableringsfase, de eldre har behov når det er påkrevd utbedringer og 8
9 tilpasninger av boligen. Træna kommune har ikke registrert søkere til denne type tilskudd. Prosjekteringstilskudd er tilskudd til prosjektering av nødvendig ombygging (godkjent arkitekt, maksbeløp kr ). Siden 1996 er det ikke registrert at noen har benyttet seg av dette i Træna kommune. Bostøtte er midler Husbanken tildeler den enkelte person etter fylte 18 år. Ordningen blir kanalisert gjennom Sosialkontoret. Bostøtte kan gis til minstepensjonister og personer med inntekt opp til 30 % i tillegg. Inntekten og utgiftene er avgjørende. I perioden 1997 til og med 2000 har bostøtteordningen resultert i følgende for Træna kommune: 1997: Innvilget kr søknader. 20 innvilget, 2 avslag. Gjennomsnittlig støtte pr. år er kr pr. person. 1998: Innvilget kr søknader. 16 innvilget, 2 avslag. Gjennomsnittlig støtte pr. år kr pr. person. 1999: Innvilget kr søknader. 16 innvilget, 2 avslag. Gjennomsnittlig støtte pr. år kr pr. person 2000: Innvilget kr søknader. 23 innvilget, 5 avslag. Gjennomsnittlig støtte pr. år kr pr. person. Bostøtten er gitt til gruppene eldre, uføre og enslige foreldre med lave inntekter. Generelt: Træna kommune har stort sett nok midler. Boligtilskudd til tilpasning er lite brukt, mens etterspørselen etter etableringslån har vist økende tendens. Kommunen må i 2002 søke om midler til etableringslån fra Husbanken. 4 KARTLEGGING AV DE VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIG- MARKEDET 4.1 BAKGRUNN FOR KARTLEGGINGSARBEIDET De som har vært med i kartleggingsarbeidet i Træna kommune er representanter for sosialkontor, hjemmebasert omsorg, teknisk etat samt en politisk representant. Det har vært seks møter i kommunens prosjektgruppe, samt at kommunens koordinator i dette arbeidet, sosialkonsulent Vivi-Ann Berg, har deltatt på seks møter i styringsgruppa. Kartleggingen har tatt utgangspunkt i opplysninger om husstandene med et boligproblem som de forskjellige avdelingene kjenner til. Det kan derfor ikke utelukkes at det kan være flere husstander som har et boligproblem, men som kommunen ikke kjenner til og dermed ikke er registrert. For at en husstand skal anses som vanskeligstilt på boligmarkedet er det tre indikatorer som er avgjørende: At de bor svært dårlig. Det innebærer at boligen er uegnet, at en ikke har bolig eller snart vil miste bolig. 9
10 At egne muligheter for å skaffe bolig er små. Dette innebærer at inntekt og formue er for lav til å etablere seg, og/eller at en har spesielle behov som gjør etablering vanskelig. At egne muligheter vil være vedvarende små, og/eller at det er barn eller en funksjonshemmet i familien. Det er registrert til sammen åtte husstander (enslige og familier) som er vanskeligstilte på boligmarkedet i Træna. 4.2 DE VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET Træna er en liten og oversiktlig kommune og det er bare åtte som er kartlagt. Hensynet til anonymiseringen er streng, og man har derfor ikke funnet det forsvarlig å presentere kartleggingsresultatet på samme måte som andre kommuner. Det vil ikke framgå hvor mange det er i de forskjellige målgruppene, hvor gamle de er og heller ikke deres inntekt. Grupper av vanskeligstilte er derfor slått sammen. Aldersgruppe og husstand: 4 Antall husstander etter alder og type husstand 3 Antall 2 Serie Alder Diagrammet viser at husstandene som har et boligproblem, befinner seg i de fleste aldersgrupper. Den største husstandstypen er enslige, hvorav enslige menn utgjør fire i alderen 20 til over 80 år. Den nest største gruppen er godt voksne enslige kvinner. Disse utgjør tre husstander. Under kategorien Annet, som vi finner en av, kan det være for eksempel voksne barn som bor hjemme og har forsørgeransvar, eller andre samboerformer der for eksempel slektninger bor sammen og i utgangspunktet ikke ønsker dette. Hvilke målgrupper (type problem) tilhører de? Blant de åtte kartlagte, finner vi målgruppekjennetegn som økonomisk vanskeligstilte fysisk funksjonshemmede psykiatrisk langtidspasienter og sosialt vanskeligstilte. 10
11 Det gjøres oppmerksomt på at av de åtte vanskeligstilte, er det fem som også har et sekundært målgruppekjennetegn, dvs. at de har to typer problem. Dette kan være både økonomisk og sosialt vanskeligstilt samt annen funksjonshemming. Nåværende bosituasjon: Denne tabellen viser den nåværende bosituasjonen til de som er kartlagte: Boligsituasjon Antall Har bolig: Leier privat 3 Har bolig: Eier egen bolig 4 Har bolig: Bor hos foresatte 1 Som oversikten viser, er det ingen i Træna kommune som er bostedsløse. Halvparten av de som er kartlagt som vanskeligstilt på boligmarkedet eier sin egen bolig. De øvrige har et leieforhold, enten ved at de leier privat eller at de bor hos foresatte. Målgruppene og deres inntekt: Inntekt Antall Kun sosialhjelp 1 Inntekt under øvre grense for bostøtte 5 Inntekt under øvre grense for boligtilskudd 2 Tabellen viser at de fleste av de kartlagte også har det vanskelig økonomisk. 1 har kun sosialhjelp. Den største gruppen, som utgjør fem husstander, har inntekt under øvre grense for bostøttetak, dvs. inntil ca. kr for en til to-persons husholdninger. To har inntekt under øvre grense for boligstilskudd, dvs. ca kroner. Man gjør oppmerksom på at opplysningene om inntekt ikke er lett tilgjengelige. Det er derfor i de fleste tilfeller antakelser og skjønn,etter beste evne, som er lagt til grunn under kartleggingsarbeidet. 4.3 BOLIGPROBLEMET Følgende diagram viser hva boligproblemet består i: 4 Type boligproblem 3 Antall Ikke oppgitt Ikke tilpasset beveg.hemming Mangler eget bad/wc Dårlig standard/tilstand 11
12 Tre av husstandene har et boligproblem som ikke er oppgitt. Det betyr at selve boligen de bor i nødvendigvis ikke er noe stort problem, men at den målgruppen de tilhører er et problem i seg selv på boligmarkedet. Det er her mer snakk om selve boevnen til den enkelte som er problemet, enn selve boligen. Tre har boliger som ikke er tilpasset funksjonshemming og to har boliger som enten mangler eget bad/wc eller at den har dårlig standard. 5 KARTLEGGINGENS ANBEFALINGER Under kartleggingen ble det også vurdert hvilken ny boligsituasjon som kan være best for den enkelte, dvs. enten å legge forholdene til rette for å bli boende i nåværende bolig eller over i annen bolig. Man gjør oppmerksom på at disse vurderingene ble gjort for å skaffe et øyeblikksbilde av situasjonen. Anbefalingene er ikke fulgt slavisk senere i prosessen, der tiltakene for den enkelte målgruppe ble utformet. Nåværende bolig Annen bolig Fysisk tilpassing og oppfølging fra hjelpeapparatet 3 Ordinær bolig uten oppfølging 1 Ordinær bolig m/oppfølging fra hjelpeapparatet 4 Totalt 3 5 Av oversikten går det fram at tre anbefales å bli boende i nåværende bolig. Det er kun fysisk tilpassing som er nødvendig. Disse tre har imidlertid behov for hjelp og oppfølging fra hjelpapparatet for å kunne fortsette å bli boende. De øvrige fem anbefales over i annen bolig. Den ene har kun behov for ordinær bolig. De resterende fire anbefales over i ordinær bolig, men har i tillegg behov for oppfølging fra hjelpeapparatet. 12
13 6 HOVEDSATSNINGSOMRÅDER OG TILTAK Generelt vedrørende dagens boligmarked: Det er et faktum at Træna kommune har en generell boligmangel, spesielt under høysesongen for fiskerinæringen. De vanskeligstilte på boligmarkedet vil derfor få en ytterligere forverret situasjon, i og med at det er stor sannsynlighet for at de vil havne bakerst i boligkøen. ALLE VANSKELIGSTILTE HOVEDMÅL 1: TRÆNA KOMMUNE MÅ LEGGE FORHOLDENE TIL RETTE SLIK AT DE VANSKELIGSTILTE FÅR VERDIGE BOFORHOLD Strategi : Kommunen må informere om og benytte seg maksimalt av Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Tiltak Tidsplan Finansiering Ansvarlig 1.Gjennom kommunens avis, Utposten, som går ut til alle husstandene, gis det informasjon om Husbankens virkemidler fire ganger i året Innenfor ordinært Driftsbudsjett. Sosialkontoret. 2. Tilsatte i hjemmetjenesten gis informasjon om hvilke låneog tilskuddsordninger som finnes, slik at de kan informere videre til aktuelle kandidater som de treffer i sin jobb Innenfor ordinært driftsbudsjett. 13
14 Sosialkontoret i samarbeid med hjemmetjenesten PSYKIATRISKE LANGTIDSPASIENTER HOVEDMÅL 2: PSYKIATRISKE LANGTIDSPASIENTER GIS ET BOTILBUD SOM ER TRYGT OG GODT Det vises til eksisterende psykiatriplan som pr. februar 2002 var under revidering. Strategi : Det bygges hensiktsmessige boliger i et trygt bomiljø der hjelpeapparatet er lett tilgjengelig. Tiltak Tidsplan Finansiering Ansvarlig 1. Træna kommune bygger tre boenheter. Dette er i tråd med behovet kartleggingen avdekket samt målsettingen i psykiatriplanen Søkes innarbeidet i kommunens økonomiplan. Helsesjefen. ØKONOMISK OG SOSIALT VANSKELIGSTILTE HOVEDMÅL 3: TRÆNA KOMMUNE SKAL LEGGE FORHOLDENE TIL RETTE SLIK AT SOSIALT- OG ØKONOMISK VANSKELIGSTILTE, HERUNDER UNGDOM, FÅR MULIGHETEN TIL Å KOMME INN PÅ BOLIGMARKEDET 14
15 Strategi: Kommunen skal være aktiv i sin råd- og veiledningstjeneste med den hensikt at denne gruppen kan skaffe seg bolig. Tiltak Tidsplan Finansiering Ansvarlig 1. Aktiv informasjon om og bruk av Husbankens virkemidler vedr. etabl.lån, støtte- og tilskuddsordninger Innenfor ordinært driftsbudsjett. Sosialkontoret. 2. Motivere nybyggere til å bygge hus med utleiemuligheter Innenfor ordinært driftsbudsjett. Teknisk etat. 3. Kontakt med det private boligmarkedet med hensikt å inngå leieavtaler for vanskeligstilte Innenfor ordinært driftsbudsjett. Sosialkontoret. ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE 15
16 HOVEDMÅL 4: DE ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE SKAL KUNNE BO I SINE HJEM SÅ LENGE SOM MULIG Strategi : Være behjelpelig slik at de som ønsker det, fortsatt kan bo hjemme. Tiltak Tidsplan Finansiering Ansvarlig 1. Være aktiv med å gi informasjon om Husbankens virkemidler i tilknytning til tilpasninger og utbedringer. 2. Gi opplysninger om muligheten til å låne hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen Innenfor ordinært driftsbudsjett. Innenfor ordinært driftsbudsjett. Sosialkontoret. Hjemmetjenesten. 7 OPPFØLGING OG RULLERING AV BOLIGSOSIAL 16
17 HANDLINGSPLAN For hvert tiltak er det utpekt ansvarlig. Dette kontor eller avdeling har ansvaret for å følge opp de tiltak som de har fått ansvaret for. Det anses som viktig at alle kommunale planer ses i sammenheng. De tiltak som er relevant, tas derfor inn i øvrige aktuelle planer etter hvert som disse rulleres. Boligsosial handlingsplan rulleres av kommunestyret hvert fjerde år. Kommunestyret bør i denne sammenheng ta stilling til om ny kartlegging av situasjonen på boligmarkedet er nødvendig. MANDAT VEDLEGG 1 FOR UTARBEIDELSE AV BOLIGSOSIALE HANDLINGSPLANER YTRE HELGELAND REGIONRÅD Bakgrunn I St.meld. nr. 49, (1997/98) om Boligetablering for unge og vanskeligstilte er kommunene oppfordret til å utarbeide lokale handlingsplaner for boligetablering. Husbanken vil være en viktig aktør i dette målrettede arbeidet. Overordnet målsetting Den boligsosiale handlingsplanen skal ta for seg vanskeligstilte på boligmarkedet. Det skal utarbeides en samlet plan for kommunens arbeid slik at unge og vanskeligstilte skal kunne etablere seg og bli boende i en bolig. Planen må også sees i sammenheng med kommunenes øvrige planprosesser og plandokumenter. Utarbeidingen av kommunens boligsosiale handlingsplan organiseres som et prosjekt gjennom Ytre Helgeland Regionråd. Prosjektet startet og avsluttes Det skal utarbeides en plan for hver av kommunene Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Rødøy og Træna kommuner. Styringsgruppa består av Harry Mikalsen, Alstahaug, Wenche Gulbrandsen, Dønna, Svein Chr. Wiig, Herøy, Anna-Lisa Bårdgård, Leirfjord, Rune Bang, Lurøy, Anny Lauritzen, Rødøy og Vivi-Ann Berg, Træna kommune. I september 2001 kom Hilde Rakvaag, Vega, og Bjørn R. Jensen, Vevelstad kommune, med. 17
18 Styringsgruppa har ansvaret for at det settes av nødvendige ressurser til prosjektet, at prosjektets framdrift sikres, samt at mål og føringer for prosjektet ivaretas. Styringsgruppas leder er Rune Bang, Lurøy. Prosjektleder for arbeidet er Margrethe Herset. Prosjektlederen har ansvaret for gjennomføringen av prosjektet. Prosjektlederen leder den enkelte kommunes prosjektgruppe og rapporterer jevnlig om framdriften til styringsgruppa. Prosjektgrupper utpekes i hver kommune. Kontaktperson for gruppa i kommunen er den som kommunen har valgt som representant i Styringsgruppa. Prosjektgruppa utfører praktiske oppgaver som tilfaller prosjektet i nært samarbeid med og støtte fra prosjektleder. Prosjektgruppa og prosjektleder skal: - gi en beskrivelse og vurdering av generelle befolknings- og boforhold i kommunen - utarbeide en oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre boligtiltak til vanskeligstilte grupper i boligmarkedet - kartlegge den kommunale boligmassen og vurdere utnyttelsen av denne - vurdere generell utbygging og arealutnyttelse i kommunen - gjennomgå og vurdere kommunens bruk av låne- og tilskuddsordninger - lage en samlet plan for framskaffelse av boliger og behov for booppfølging til vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette medfører blant annet å vurdere muligheter for ombygging, kjøp, salg og endret disponering av den kommunale boligmassen, og foreslå eventuelle nybygg. Politisk behandling Prosjektleder legger fram forslag til handlingsplan for den enkelte kommunes rådmann. Rådmannen har ansvaret for at planen får politisk behandling. Sandnessjøen, Rune Bang, styringsgruppas leder 18
19 VEDLEGG 2 ORGANISERING Prosjektet har vært følgende organisert: YTRE HELGELAND REGIONRÅD STYRINGSGRUPPE PROSJEKTGRUPPER Det er Ytre Helgeland Regionråd som står som eier av prosjektet. Prosjektleder har rapportert til Styringsgruppa som har bestått av en representant fra hver kommune. 19
20 I tillegg har det i hver kommune vært opprettet ei prosjektgruppe. I Træna kommune har denne bestått av Vivi-Ann Berg, Sosialkontoret Wenche Myhre, Teknisk etat Irene Mathisen, Hjemmebasert omsorg Randi Jørgensen, Politisk representant 20
BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN
BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN RØDØY KOMMUNE 2002-2005 Et prosjekt i samarbeid med Den Norske Stats Husbank og Helgeland Regionråd. Vedtatt: (dato) INNHOLD 1 INNLEDNING Side 3 1.1 Bakgrunn for handlingsplanen
DetaljerBOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN
BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN LEIRFJORD KOMMUNE 2002-2005 Et prosjekt i samarbeid med Den Norske Stats Husbank og Helgeland Regionråd. Vedtatt: 28.05.02 INNHOLD 1 INNLEDNING Side 3 1.1 Bakgrunn for handlingsplanen
DetaljerBOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN
BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN DØNNA KOMMUNE 2002-2005 Et prosjekt i samarbeid med Den Norske Stats Husbank og Helgeland Regionråd. Vedtatt: (dato) INNHOLD 1 INNLEDNING Side 3 1.1 Bakgrunn for handlingsplanen
DetaljerBOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE 2003-2006. Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02
BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02 1 1 INNLEDNING...3 1.1 BAKGRUNN FOR HANDLINGSPLANEN...3 2 SAMMENDRAG...4 3 BESKRIVELSE AV NÅSITUASJONEN...5 3.1 INNBYGGERTALL
DetaljerBOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN
BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN LURØY KOMMUNE 2002-2005 Et prosjekt i samarbeid med Den Norske Stats Husbank og Helgeland Regionråd. Vedtatt: (dato) INNHOLD 1 INNLEDNING Side 3 1.1 Bakgrunn for handlingsplanen
Detaljer1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2
1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2 2.1 Befolkning og bosetting...2 2.2 Befolkningsframskrivning...2 2.3 Kommunale utleieboliger...3 2.3.1 Andre boliger i kommunen...3
Detaljer3.0 HOVEDUTFORDRINGER Det er totalt registrert 28 personer i Eide som har det vanskelig på boligmarkedet.
1.0 INNLEDNING MANDAT Det skal utarbeides boligsosial og boligstrategisk handlingsplan for flyktninger, funksjonshemmede, unge og vanskeligstilte i n. Planen skal legges frem for politisk behandling innen
DetaljerOverhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER
Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan
DetaljerBoligsosial handlingsplan Vadsø kommune
Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som
DetaljerRetningslinjer for tildeling av kommunale boliger
Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Vedtatt i Skaun kommunestyre 21.03.07, sak 26/07 ESA: 07/135 Utleiebolig - retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling av kommunale
DetaljerKriterier for tildeling av bolig
Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål
DetaljerHelhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan. Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken
Helhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken Hvorfor boligsosial planlegging? 2 Behov for planlegging av botilbud
DetaljerBOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN
BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2004-2007 VARDØ KOMMUNE 1.0 INNLEDNING I St. meld. nr. 49 (1997-98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte oppfordres kommunene til å utarbeide lokale handlingsplaner
DetaljerKlæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11
BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 Vedtatt av kommunestyret 02.11.2006 Revidert forslag vedtatt av kommunestyret 11.09.2008 INNHOLD 1. 1.1 1.2 1.3 1.4 2. 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 3. 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 4. 4.1
DetaljerAverøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE
Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune
DetaljerBOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020
Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2012-2020
DetaljerRetningslinjer for tildeling av kommunal bolig
NAV STRAND STRAND KOMMUNE Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig Vedtatt av Strand kommunestyre 28.10.2009 sak 47/09 Utleiebolig retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling
DetaljerBOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov
BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov
DetaljerRetningslinjer for boligtilskudd. Lunner kommune
Retningslinjer for boligtilskudd Lunner kommune Gjelder fra 01.01.2014 Innhold: 1. Formål.2 2. Hvem kan få boligtilskudd?...2 3. Hva kan det gis tilskudd til?...2 4. Nøktern bolig.2 5. Tilskudd til tilpasning
DetaljerGjennomføring av boligpolitikken
Startlån Gjennomføring av boligpolitikken Mål for bolig og bygningspolitikken o Boliger for alle i gode bomiljø o Trygg etablering o Boforhold som fremmer velferd og deltakelse o Bedre og mer effektive
DetaljerVedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018
9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert
DetaljerBoligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.
Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.
DetaljerNOTAT uten oppfølging
Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene
DetaljerBERG KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN
2009-2013 INNHOLD: side 1. Generelt/ bakgrunn. 3 1.1 Hva er en Boligsosial handlingsplan. 3 1.2 Brukere av planen. 3 1.3 Bakgrunn for planen. 3 1.4 Planomfang og hvilke behov planen fokuserer på er begrenset.
DetaljerStartlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >
DetaljerFlora kommune Bustadsosialt velferdsprogram. Etablering av boligkontor i Flora kommune
Etablering av boligkontor i Flora kommune 1 Etablering av boligkontor i Flora kommune 3 Hovedformål med å opprette et boligkontor. Bidra til at alle husstander skal kunne disponere en god bolig i et godt
DetaljerMÅLSELV KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN
INNHOLD: SIDE 1. Bakgrunn/ generelt. 3 1.1 Hva er en Boligsosial handlingsplan. 3 1.2 Brukere av planen. 3 1.3 Bakgrunn for planen. 3 1.4 Planomfang og hvilke behov planen fokuserer på er begrenset. 4
DetaljerForskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune
Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner
DetaljerBoligstrategi for Birkenes kommune Vedtatt i kommunestyret Boligstrategi for Birkenes kommune
Boligstrategi for Birkenes kommune 2018-2040 Vedtatt i kommunestyret 08.11.2018 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning og bakgrunn... 3 2 Punktene i boligstrategien... 3 2.1 Å eie sin egen bolig skal være
DetaljerBoligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning
Boligsosialt faktaark Bærum kommune Alle skal kunne bo godt og trygt Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er en ny strategisk satsing fra Husbanken Region øst overfor større kommuner med store boligsosiale
DetaljerHvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE
Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal
DetaljerBOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN
VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus - Bystyresalen Møtedato: 12.10.2004 Klokkeslett: 1000 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes
DetaljerHusbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling
Husbankens låne- og tilskuddsordninger Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Ordninger Startlån Boligtilskudd Boligtilskudd til etablering Boligtilskudd
DetaljerBoligsosial handlingsplan for Kautokeino kommune. Innledning
Boligsosial handlingsplan for Kautokeino kommune Innledning I St. meld nr. 49 (1997-98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte oppfordres kommunene til å utarbeide lokale boligsosial handlingsplaner.
Detaljer7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune
7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet
Detaljer1. Gjennomgå og vurdere tiltakene som ble vedtatt i Boligsosial Melding 1997, og med bakgrunn i denne skal prosjektet:
8. VEDLEGG Vedlegg 8.1 Mandatet til prosjektgruppa Bakgrunn Oppfølging av vedtak i Tromsø formannskap 6. august 2001 Overordnet målsetting Lage en samlet plan for kommunens arbeid for at unge og vanskeligstilte
DetaljerVedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549
Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-
DetaljerVEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON
VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON 1. INNLEDNING Kommunestyret i Gjøvik kommune vedtok i møtet den 28.10.2010 at kommunen skulle søke opptak i Husbankens Boligsosiale utviklingsprogram. Husbanken har innvilget
DetaljerAlle skal bo godt og trygt
Alle skal bo godt og trygt Presentasjon av Husbankens virkemidler Geir Aasgaard 24. okt. 2013 1 Husbanken er underlagt KRD - Kommunal og regional Departementet Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy
DetaljerNOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden
NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Mariann Blomli, sekretariatsleder Boligsosialt utviklingsprogram 13. september 2011 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt
DetaljerOslo kommune Bydel Bjerke Bydel Alna Bydel Stovner, Bydel Grorud. Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen
Oslo kommune Bydel Bjerke Bydel Alna Bydel Stovner, Bydel Grorud Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen 2007 2009 Prosjektarbeid Klar begynnelse Klart mandat Klar slutt Forankring Forankring
DetaljerSkjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia
Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.06. 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.06. Behandlet i styringsgruppen:
DetaljerBoligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009
Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager
DetaljerBOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN TORSKEN KOMMUNE
2009-2013 for Vi skal skape fremtidens bygdesamfunn Torsken - mer enn god fisk Utarbeidet: Oktober 2008 Neste oppdatering: Oktober 2012 Av: Lillian Nikolaisen i samarbeid med NAV, PLO-tj. og Rådmannens
DetaljerKristiansund kommune
Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen
DetaljerRetningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger
Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Vedtatt av rådmannen 17.01.2013 Innledende bestemmelser. 1 Virkeområde Disse retningslinjene skal legges til grunn for søknadsbehandling og
DetaljerBoligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum
Boligsosiale hensyn Vedlegg 2.5.11 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Høringsutgave Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...
DetaljerSosial boligpolitikk Demografiske utfordringer Tilgjengelige boliger
Sosial boligpolitikk Demografiske utfordringer Tilgjengelige boliger Kristin Myraunet Hals og Anne Camilla Vaalund Husbanken Midt-Norge Regional plan- og byggesakskonferanse 27.11.2018 Foto: A.C.Vaalund
DetaljerØkonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand
Økonomiske virkemidler fra Husbanken v/fagdirektør Roar Sand Kommunen kan spare millioner Utredning og prosjekteringstilskudd Boligtilskudd til tilpassing Statlig boligtilskudd Startlån/boligtilskudd Investeringstilskuddet
DetaljerSaksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret
DetaljerBolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken
Bolig for (økt ) velferd Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Visjon: Alle skal bo godt & trygt Nasjonale mål & innsatsområder En særlig innsats mot barnefamilier
DetaljerBoligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum
Boligsosiale hensyn Vedlegg 2.5.11 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Revidert etter høring Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...
DetaljerKommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012
Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Mabel Johansen Regiondirektør Husbanken Region vest Husbankens hovedsatsingsområder Fremskaffe boliger
DetaljerMØTEINNKALLING. Husnemnda. Side1. Møtedato: Steinkjer rådhus, Arve Skjeflo i Servicetorget. Tidspunkt: 09:00-11:00
MØTEINNKALLING Husnemnda Møtedato: 28.05.2013 Møtested: Steinkjer rådhus, Arve Skjeflo i Servicetorget Tidspunkt: 09:00-11:00 Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf. 74169104 eller e-post: gerd.hammer@steinkjer.kommune.no
DetaljerBoligsosiale faktaark. Askim kommune
Boligsosiale faktaark Askim kommune 2 Boligsosiale faktaark 3 Innledning Boligsosialt faktaark er utarbeidet i forbindelse med kommunens boligsosiale arbeid. Dokumentet gir en presentasjon av utvalgt statistikk
DetaljerUrban boligplanlegging for alle
Urban boligplanlegging for alle Virkemidler for en god boligplanlegging Seminar, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Karin Lindgård Konst. Regiondirektør Husbanken øst «Bolig er på en måte alt men det er vanskelig
DetaljerRETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE
RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE Generelt Det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe bolig, men kommunen kan i noen tilfeller tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte
DetaljerRetningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger
Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Vedtatt Bystyresak nr. 85/15 i møte den 03.09.2015 Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1 Virkeområde Disse retningslinjene skal legges til grunn
DetaljerBoligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15
Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold
DetaljerBård Misund Morten Myking
Bård Misund Morten Myking Stjørdal 19.10.2016 Boligsosial arbeid og planlegging Molde kommune fra 2009 1. Plan- og utviklingsstyret oppnevnt som styringsgruppe i møte 03.11.09. 3b. Kommunale boliger Antall:
DetaljerAlle skal bo godt og trygt
Alle skal bo godt og trygt Husbankens økonomiske virkemidler Britt-Nina Borge Ane Brorstad Mengshoel Husbanken en velferdsaktør på boligområdet 1. Vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg
DetaljerBoligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten
Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted
DetaljerBoligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019
Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Orkdal kommune etter tredje kvartal 2014 1 Innholdsfortegnelse 1 Boligutvikling... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Status... 3 1.2.1 Fakta om tjenesteområdet... 3 1.3
DetaljerBolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder
Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med
DetaljerBOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN
BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN ALSTAHAUG KOMMUNE 2002-2005 Et prosjekt i samarbeid med Den Norske Stats Husbank og Helgeland Regionråd. Vedtatt: (dato) INNHOLD 1 INNLEDNING Side 3 1.1 Bakgrunn for handlingsplanen
DetaljerKARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013
KARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013 Metode og gjennomføring Målgruppe: Husbanken Region Midt Norges programkommuner Metode: webundersøkelse Tema for undersøkelsen: prioriterte boligsosiale oppgaver Gjennomføring:
DetaljerBoligmelding
Orientering til komite for helse og sosial Boligmelding 2014-2020 03.12.2014 Temaene i meldingen Kommunens organisering Nasjonale mål og føringer Lokale føringer Demografiske utviklingstrekk Kommunens
DetaljerPlan for boligutvikling for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune
Plan for boligutvikling for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. 2015. Innledning Formål Denne planen skal være et redskap som kan brukes for å bedre bomiljø og levekår for innbyggerne
DetaljerNOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden. Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli
NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie
DetaljerBoligsosial Handlingsplan
Boligsosial Handlingsplan 2008-2012 HASVIK KOMMUNE Politisk behandlet i Formannskapet 20.06.08, Sak 59/08 Politisk behandling i Kommunestyret 30.06.08 Sak 24/08 Utarbeidet av: Aslaug Olsen, Camilla Svendsen,
DetaljerHusbankkonferansen Bolig for velferd
Husbankkonferansen 2017 Bolig for velferd Nasjonale mål for boligpolitikken Boliger for alle i gode bomiljø Trygg etablering i eid eller leid bolig Boforhold som fremmer velferd og deltakelse 2 Vanskeligstilte
DetaljerBOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-2011
BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-2011 Alle skal kunne disponere en god bolig uavhengig av økonomiske, fysiske, helsemessige eller sosiale utfordringer En god bolig er en bolig som fyller de nødvendige forutsetningene
DetaljerBodø kommunes retningslinjer for startlån
Bodø kommunes retningslinjer for startlån 1. Formål Formålet med startlånet er at det skal bidra til gode løsninger for varig vanskeligstilte på boligmarkedet slik at disse kan få et trygt og godt boforhold.
DetaljerBOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2002-2007
BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2002-2007 INNHOLD BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR STANGE KOMMUNE 2002-2007 INNLEDNING... s.4 1. SAMMENDRAG... s.4 2. BEFOLKNING I STANGE... s.6 2.1 Folkemengdens bevegelser... s.6
DetaljerProsjektrapport Barn og unge i kommunale utleieboliger
Prosjektrapport Barn og unge i kommunale utleieboliger 2016 2017 Sak nr. 2016/1905 1 Innhold 1. Innledning..Side 3 2. Organisering, målgruppe og mål Side 4 3. Trygghet i de kommunale utleieboligene...side
DetaljerSkjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia
Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.12.2014 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.12.2014 Behandlet i
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. Kommunal boligrådgivning Arkivsaksnr.: 10/39972
Saksframlegg Kommunal boligrådgivning Arkivsaksnr.: 10/39972 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar saken om kommunens satsning på boligrådgivning
DetaljerRevidering av boligsosial handlingsplan i Overhalla kommune
Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2008/753-23 Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Revidering av boligsosial handlingsplan i Overhalla kommune 2012-2020. Utvalg Utvalgssak
DetaljerHUSBANKENS VIRKEMIDLER
Kongsvinger 03.10.2014 HUSBANKENS VIRKEMIDLER Seniorrådgiver Geir Aasgaard Husbanken er underlagt Kommunal og moderniseringsdpt. Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy 10. okt. 2014 2 Organisasjonskart
DetaljerInnhold Forord Innledning Boligsosial handlingsplan Metode og begrepsdefinisjoner Befolknings og boforhold i Eide kommune Hovedutfordringer
Innhold Forord 1 Innledning 1.1 Bakgrunn 1.2 Mandat for komite 1.3 Organisering av arbeidet 1.4 Fremdrift 2 Boligsosial handlingsplan 2.1 Hva er en boligsosial handlingsplan 2.2 Hvorfor lage en boligsosial
DetaljerVeien til egen bolig
Veien til egen bolig Sortland kommune er deltaker i prosjektet Ungdom i Svevet, sosialt arbeid rettet mot ungdom i lokale samfunn 2007-2010. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet,
Detaljer4. Kartlegging av vanskeligstilte i Tromsø kommune
4. Kartlegging av vanskeligstilte i Tromsø kommune 4.1 Metode og utvalg Kartleggingen ble gjennomført som et ledd i kommunens arbeid med å utforme en plan for oppfølging av vanskeligstilte med behov for
DetaljerUtfordringer i Vesterålen og bruken av boligvirkemidler
Utfordringer i Vesterålen og bruken av boligvirkemidler - effekter og muligheter Mona Liss Paulsen og Linn Edvardsen Møte i Vesterålen regionråd 21. november 2008 25-Nov-08 1 Boligen er et sted vi trekker
DetaljerBoligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter
Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Frivolltun bo- og omsorgssenter 1 1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse... 2 2. Innledning... 2 3. Hva har skjedd siden forrige boligsosiale handlingsplan?...
DetaljerBOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-2011
BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-2011 Alle skal kunne disponere en god bolig uavhengig av økonomiske, fysiske, helsemessige eller sosiale utfordringer En god bolig er en bolig som fyller de nødvendige forutsetningene
DetaljerBolig som forutsetning for god rehabilitering
Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer
DetaljerOslo kommune Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud og Bydel Stovner. Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen
Oslo kommune Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud og Bydel Stovner Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen 2007 2009 Prosjektarbeid Klar begynnelse Klart mandat Klar slutt Forankring Mål Kartlegging
DetaljerBoligsosiale hensyn i boligplanlegging. Cathrine Nedberg, kommune og marked, Husbanken Drammen 25.mars 2019
Boligsosiale hensyn i boligplanlegging Cathrine Nedberg, kommune og marked, Husbanken Drammen 25.mars 2019 Alle skal bo trygt og godt! Husbankens samfunnsoppdrag er å forebygge at folk blir vanskeligstilte
Detaljer3. Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandling
TRONDHEIM KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Vedtatt av Trondheim bystyre 15.12.2011 1. Virkeområde Retningslinjene skal legges til grunn ved søknadsbehandling
DetaljerHusbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling
Husbankens låne- og tilskuddsordninger Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Finansiering av bolig Startlån Betjenes med renter og avdrag Boligtilskudd
DetaljerBOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN SURNADAL KOMMUNE SURNADAL KOMMUNES LOKALE BOLIGSOSIALE HANDLINGSPLAN - ET PROSJEKT INITIERT AV HUSBANKEN
BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN SURNADAL KOMMUNE SURNADAL KOMMUNES LOKALE BOLIGSOSIALE HANDLINGSPLAN - ET PROSJEKT INITIERT AV HUSBANKEN UTARBEIDET 2002-2003 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Side 4 Tiltakssammendrag
DetaljerBosetting av flyktninger Husbankens tilbud
Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte
DetaljerBoligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene
Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan
DetaljerNOU 2011:15 Rom for alle
NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet
DetaljerBosetting av flyktninger
Bosetting av flyktninger Hva kan Husbanken bidra med? Morten Sandvold avdelingsdirektør «Bolig er roten til alt godt» Bolig som den fjerde velferdspilaren Boligøkonomi, boligstandard og bomiljøkvalitet
DetaljerRetningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken
HB 8.B.1 - Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken - Side 1 av 4 HB 8.B.1 06.2008 Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken Innhold: 1 Formål 2 Hva kan det gis tilskudd til 3 Hvem kan det gis
DetaljerStartlån. en gunstig låneordning fra kommunen
Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 17/302
SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 17/302 KOMMUNALE BOLIGER Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyrets vedtak (ks 53/17) om bygging av 4 nye boliger
DetaljerMinihus Leknes Vegard Dybvik Seniorrådgiver Husbanken Bodø
Minihus Leknes 28.04.2016 Vegard Dybvik Seniorrådgiver Husbanken Bodø Husbanken er opptatt av: At det utvikles et variert tilbud av egnede boliger i kommunene At utleieboliger skal være av god kvalitet
DetaljerSaksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER
Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne
Detaljer