Gunnesvei rehabiliterings- og byggeprosjekt - utleieboliger

Transkript

1 1 FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for helse og velferd Saksnr.: 2013/1047 Dokumentnr.: 165 Løpenr.: /2014 Dato: Gradering: Klassering: H40 Gunnesvei rehabiliterings- og byggeprosjekt - utleieboliger Fredrikstad kommune Seksjon for Helse og velferd

2 2 Innhold 1.0 ALLE SKAL BO TRYGT OG GODT Bakgrunn GRUNNLAGSDOKUMENTER Lovverk Offentlige utredninger / andre Interne grunnlagsdokumenter MÅL Resultatmål Effektmål Tiltak Målgrupper Bygging av boligene Drift av boligene ØKONOMI Husbankens tilskudd til utleieboliger Bostøtte Økonomisk usikkerhet LOKALISERING Organisering av tjenestene Utforming (fysiske omgivelser) Fysiske omgivelser DIMENSJONERING Boliger Boform Romprogram - Ute og inne Private areal Beboerne Øvrige tilbud i kommunen BRUKERMEDVIRKNING... 9

3 3 1.0 ALLE SKAL BO TRYGT OG GODT Å ha et tilfredsstillende sted å bo er et grunnleggende behov, og en forutsetning for helse, utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. Å ha en adresse er ofte også en forutsetning for å kunne motta nødvendige velferdstjenester. Hjemmet er knyttet til en rekke andre sider ved livet, og har betydning for identitet og sosial tilhørighet. Bolig er også grunnleggende viktig i et folkehelseperspektiv. Det overordnede målet i boligpolitikken er at alle skal bo godt og trygt. Samtidig er bolig et velferdsgode som i Norge i all hovedsak fordeles i markedet. Muligheten til å skaffe seg en god bolig er avhengig av evnene og ressursene til å delta og handle i dette markedet. NOU 2011: 15 «Rom for alle - En sosial boligpolitikk for framtiden»). 1.1 Bakgrunn Kommunen eier 6 trygdeboliger, bygget for eldre, på tomten i Gunnesvei Boligene ble bygget tidlig på 70-tallet og tilfredsstiller ikke dagens krav til omsorgsboliger. Det er ikke aktuelt å oppgradere til omsorgsboliger fordi de ligger uhensiktsmessig plassert i forhold til kommunens tjenestebaser. Fem av boligene var pr. 1.juli 2014 bebodd, en sto tom. Virksomhet bolig i RTD opplyser at leietakerne har «evige» leiekontrakter. Det må lages plan for alternativ bolig i rehabiliteringsfasen, evt. annen varig bolig, for beboerne. På tomten er det ledig ca. ett mål til bygging av nye enheter. Tomten er sentralt beliggende i forhold til de fleste fasiliteter. Det er lange ventelister på utleieboliger. 2.0 GRUNNLAGSDOKUMENTER 2.1 Lovverk Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Lov om kommunale helse og omsorgstjenester Lov om pasient- og brukerrettigheter Lov om husleieavtaler (husleieloven) Lov om plan og byggesaksbehandling Lov om brannvern 2.2 Offentlige utredninger / andre NOU 2011: 15 «Rom for alle - En sosial boligpolitikk for framtiden» Budsjett og handlingsplan for Veileder- universell utforming Forskrift om universell utforming av informasjons - og kommunikasjonsteknologiske (IKT) løsninger Forskrift om brannvern. 2.3 Interne grunnlagsdokumenter Handlingsplan og budsjett for perioden Program- og aktivitetsplan for Husbankens boligsosiale utviklingsprogram (BOSO) i Fredrikstad

4 Boligsosial handlingsplan Fredrikstad kommune

5 3.0 MÅL Mål for prosjektet er delt opp i effektmål og resultatmål, som angir hhv. langsiktig og kortsiktig effekt av prosjektet. Oppnåelsen av resultatmålene danner forutsetningen for å oppnå effektmålene. Mål for prosjektet er delt opp i effektmål og resultatmål. 3.1 Resultatmål Prosjektet er gjennomført i henhold til milepælplan. 4 nye utleieboliger er ferdigstilt og tas i bruk per august eldre utleieboliger er ferdig rehabilitert per desember Effektmål 5 Utleieboligene med adresse Gunnesvei 1-11 og nye enheter inngår i kommunens helhetlige botilbud til vanskeligstilte, og er tilrettelagt med livsløpsstandard og for enkel forvaltning og vedlikehold innenfor budsjettets rammer. Beboerne opplever å være godt integrert i nærmiljøet. 3.3 Tiltak Tiltakene i prosjektet er inndelt i resultatløp som gjenspeiles i milepælplanen MÅLGRUPPER Målgruppen er vanskeligstilte på boligmarkedet i Fredrikstad. - Boligenes målgruppe tilsier ingen spesielle krav til utforming. Det er viktig med gode utearealer. - Kriterier for tildeling: Kommunens ordinære kriterier for tildeling av kommunale boliger BYGGING AV BOLIGENE - Delta i forprosjekt og følge byggeprosessen. - Finansiering: I hht. vedtatt investeringsplan og tilskuddsmidler fra Husbanken - Prosjektleder deltar i forprosjekt og byggeprosjekt fram til ferdigstillelse DRIFT AV BOLIGENE Organisering: Boligene forvaltes og driftes av seksjon Regulering og teknisk drift (RTD) v/ virksomhet BOFU (boligforvaltning og utvikling). Seksjon Helse og velferd (HOV) v/ tildelelingskontoret tildeler boligene.

6 4.0 ØKONOMI Utleieboliger er i handlingsplanen budsjettert som selvfinansierende investeringer, finansiert med husleieinntekter, fondsmidler og tilskudd fra Husbanken. I handlingsplan for ligger prosjektet inne i investeringsbudsjettet med utbygging av 4 nye enheter og et budsjett på 4 millioner kroner. I forslaget til hplan/budsjett er bruttorammen for bygging av de nye enhetene oppjustert til 10,5 millioner og rammen for rehabiliteringsprosjektet er 3,6 millioner kroner Husbankens tilskudd til utleieboliger I Husbankens retningslinjer heter det: «Utmålingen av tilskudd skal være fleksibel og basert på økonomien i det prosjektet det gis tilskudd til. Maksimalt tilskudd skal ikke overstige differansen mellom kostnadsdekkende husleie og antatt husleie og vil normalt ikke overstige 20 % av godkjente prosjektkostnader. Prosentsatsen kan være inntil 40 % når det gis tilskudd til utleieboliger til flyktninger, barnefamilier og andre prioriterte grupper. Høy tilskudds utmåling vil særlig være aktuelt ved boliger med spesiell tilpasning, lokalisering eller tilrettelegging av tjenesteareal» Det forutsettes fra Husbanken at boliger som finansieres med tilskudd til utleieboliger, skal ha funksjonell og god standard. Retningslinjene framhever følgende kvaliteter: boenhetene skal ikke ha institusjonsliknende preg antall boenheter som lokaliseres sammen skal ikke være for høyt boenhetene bør plasseres i ordinære bomiljøer ulike brukergrupper skal ikke samlokaliseres på en uheldig måte 4.2 Bostøtte Bostøtten tar sikte på å redusere boutgiftene for private husstander. Ordningen er rettighetsbasert, og skal sikre husstander med lav inntekt og høye boutgifter en hensiktsmessig bolig. Bostøtten skal sikre at disse husstandene kan bli boende i boligen, eller kan etterspørre en bedre bolig enn de ellers kunne ha gjort uten bostøtte. Alle som er over 18 år kan ha rett til bostøtte, men med noen unntak. Bostøtte beregnes på bakgrunn av husstandens inntekter og boutgifter. 4.3 Økonomisk usikkerhet Det er foretatt justering av kostnader for bygging av nye enheter og lagt inn midler til rehabilitering i forslag til hplan/budsjett (se over) Det vurderes at dette er tilstrekkelige midler til gjennomføring, dersom det oppnås tilskudd fra Husbanken, som forutsatt.

7 7 5.0 LOKALISERING Lokalisering og utvikling av bomiljøet og stedsutvikling er vurdert med hensyn til innbyggernes ønsker og behov. Boligtilbudet bidrar til at beboerne skal kunne delta i ulike aktiviteter, ivareta sosiale relasjoner og nyttiggjøre seg det offentlige servicetilbud og tjenester på egne premisser. Den valgte tomten er lokalisert med god tilgang til offentlige tjenester, servicefunksjoner, handel og aktivitetstilbud. Beliggenhet: Boligene plasseres i et miljø med blanding av ordinære boliger, friluftsområder, skole, butikker o.a. Nærhet til rekreasjonsområde (Glommastien) Gangavstand til lokalt sentrum med butikker, post, lege, apotek, frisør osv. Kort vei til skole og idrettshall Sentralt plassert i forhold til offentlig transport. Umiddelbar nærhet til busstoppested for «Glommaringen» - bussforbindelse tur/retur Sarpsborg på begge sider av Glomma med åtte avganger i timen. Lekeplass på området Boligene: De nye boenhetene skal inneha 2 soverom. Kravene for universell utforming ivaretas. Personalrom Ikke aktuelt Målgruppa som det skal bygges for er vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligene utformes med universell standard. 5.1 Organisering av tjenestene Det skal ikke være tjenester tilknyttet boligprosjektet. Den enkelte beboer vil motta tjenester etter individuelle behov og etter søknad. 5.2 Utforming (fysiske omgivelser) De fysiske omgivelsene danner rammene rundt hverdagslivet. Livskvaliteten er en subjektiv opplevelse og har både fysiske og psykiske dimensjoner. Det finnes sosiale aspekter som handler om hvordan miljøet kan bidra til å sikre den enkeltes muligheter for å forholde seg til og/ eller være i samspill med andre FYSISKE OMGIVELSER Boligenes plassering på tomteområde Tomtens terreng imøtekommer beboerne behov På samme området planlegges det for bilparkering, sykkelparkering og elbilpunkter. Planløsning Planløsningen ivaretar behovet for og retten til et privatliv. Planløsning ivaretar prinsipper for universell utforming innendørs og utendørs Byggeskikk Bygget må tilpasses utvendig til de andre bygningene i nærmiljøet.

8 8 6.0 DIMENSJONERING 6.1. Boliger De kommunale boligene er et viktig virkemiddel i det boligsosiale arbeidet. En profesjonell boligforvaltning skaper forutsigbarhet, kvalitet i boligtilbudet, trygghet for leietakere og lokalmiljø og fleksibilitet i tjenestetilbudet BOFORM Valg av boform Utleieboliger med universell utforming. Størrelse behov for fellesarealer og tjenestebase. Ikke aktuelt 6.2. Romprogram - Ute og inne PRIVATE AREAL Generelt - innendørs Boenhetene har kommunal standard, i hht. vedtatt bygghåndbok for Fredrikstad kommune Generelt utendørs Tilpasses Husbankens krav. 6.3 Beboerne Målgruppe Vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligenes størrelse og tilrettelegging gjør at de er aktuelle for flere grupper. Ved tildeling av boligene vil sammensetning av beboere bli nøye vurdert. 6.4 Øvrige tilbud i kommunen Offentlige tilbud jobb, kultur, aktiviteter Boligene har nærhet til mange lokale tilbud og god tilgang til sentrale tilbud gjennom nærhet til kollektivtransport. Aktiviteter knyttet til botilbudet Ikke aktuelt. Øvrige tilbud til målgruppen Ingen spesielle behov.

9 9 7.0 BRUKERMEDVIRKNING Gode løsninger kan bare lykkes ved hjelp av klare målsettinger, tverrfaglig kompetanse, samarbeide og en god organisert planprosess. Ved bygging av ordinære utleieboliger uten personalbaser eller spesielle tilpasningsbehov er det representanter fra tjenesteapparatet som er med i prosjektgruppen, og anses å ivareta kompetansen om behov.

10 10