BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2002-2007"

Transkript

1 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

2 INNHOLD BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR STANGE KOMMUNE INNLEDNING... s.4 1. SAMMENDRAG... s.4 2. BEFOLKNING I STANGE... s Folkemengdens bevegelser... s Folkemengdens aldersfordeling... s Folkemengdens aldersfordeling i 10 årsgrupper... s Befolkningsframskrivninger... s Levekår i Stange..... s.8 3. BOLIG I STANGE s Boligbygging s Hvordan bor vi i Stange? s Utleieboliger s.9 4. BOLIGSOSIAL KARTLEGGING s Om kartleggingen s Hva viser funnene - hvem er de vanskeligstilte?... s Nærmere om målgrupper og behov... s Hvordan bor de?... s Hvorfor trenger de ny bolig?... s Hva bør gjøres for de kartlagte gruppene?... s VIRKEMIDLENE... s Oversikt over kommunale utleieboliger... s Organisering av kommunens boligoppgaver... s Samarbeid rundt tildeling/booppfølging... s Husbankens personrettede virkemidler... s Kommunens bruk av virkemidlene... s Etableringslån... s Boligtilskudd... s Husbankens bostøtteordning... s Finansiering v/kommunal bygging og kjøp... s VISJONER FOR BOLIGPOLITIKKEN... s BOLIGSOSIALE UTFORDRINGER... s FORSLAG TIL STRATEGIER OG TILTAK... s Hovedutfordring 1... s Hovedutfordring 2... s Hovedutfordring 3... s Hovedutfordring 4... s.25 Vedtatt i kommunestyre

3 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR STANGE KOMMUNE INNLEDNING I utredningen fra Boligutvalget NOU 2002 : 2 foreslås følgende målsetting for boligpolitikk for vanskeligstilte : Alle skal kunne disponere en god bolig uavhengig av økonomiske, fysiske, helsemessige eller sosiale utfordringer. En god bolig er en bolig som fyller de nødvendige forutsetningene for trygghet, deltakelse og integrasjon i samfunnet. Boligen utgjør et fundament i menneskers livskvalitet. Et godt bomiljø innebærer et godt oppvekstmiljø for barn og ungdom, trygghet og verdige levekår. Hva er en boligsosial handlingsplan? Dette er en plan som omhandler boliger og boligtiltak for de grupper som har vanskeligheter med å skaffe seg, eller beholde, en tilfredsstillende bolig på egen hånd. Planen vil være en viktig del av en samlet kommuneplan Målet med en boligsosial handlingsplan er å gi : økt kunnskap om boligbehovet i kommunen økt kunnskap om statlige virkemidler en mer samkjørt boligpolitikk mellom de enkelte avdelinger/virksomheter bedre utnyttelse av kommunens boligmasse en mer målrettet og effektiv bruk av virkemidler Mandat for utarbeidelse av boligsosial handlingsplan Mandatet er gitt av formannskapet i møte , sak 0038/01, og sier : Gi en beskrivelse og vurdering av generelle befolknings- og boforhold i kommunen Utarbeide en oversikt over behov for ulike typer boliger og andre boligtiltak til vanskeligstilte grupper på boligmarkedet Kartlegge den kommunale boligmassen og utnyttelsen av denne Gjennomgå og vurdere kommunens bruk av Husbankens låne - og tilskuddsordninger Vurdere kommunens organisering av boligoppgavene Lage en plan for framskaffelse av boliger Vurdere tilgjengeligheten til og i boligmassen og evt. fremme tiltak som bedrer tilgjengeligheten 1. SAMMENDRAG Kap. 2 : Sier noe om befolkningssammensetning, aldersfordeling, befolkningsframskrivninger og levekår i Stange. Kap. 3 : Beskriver boforhold i Stange med bakgrunn i Statistisk sentralbyrås folke- og boligtelling i Kommunen har utfordringer når det gjelder lavt antall boliger med livsløpsstandard. Stange kommune disponerer en variert og forholdsvis stor boligmasse (425 boenheter) Kap. 4 : Beskriver den boligsosiale kartleggingen som ble gjennomført i januar Kartleggingen omfatter personer som har vært i kontakt med kommunens hjelpeapparat de siste 6 måneder. 163 husstander ble kartlagt, dvs. ca 0,9 % av innbyggertallet. Enslige utgjør ca 60 % av de kartlagte, og 25 % er over 80 år. Kartleggingen deler inn husstandene i målgruppene : økonomisk vanskeligstilte, flyktninger, bevegelseshemmet/fysisk funksjonshemmet, psykisk utviklingshemmet, psykiatrisk langtidspasient, rusmiddelmisbruker, sosialt vanskeligstilte og personer med annen funksjonshemming. Kun 9 av de kartlagte anbefales tiltak i egen bolig.154 husstander anbefales annen bolig enn de har i dag. Verdt å merke seg er at det i Stange er 37 som er bostedsløse, dvs. bor i institusjon eller ikke har egen eid eller leid bolig. Kap. 5 : Redegjør for hvilke virkemidler som kommunen i sitt løpende boligsosiale arbeid kan benytte for å bistå de vanskeligstilte på boligmarkedet. Her beskrives kommunale utleieboliger, organisering av boligoppgavene og samarbeid rundt boligtildeling og boppfølging. Det gis i tillegg et innblikk i Husbankens personrettede virkemidler og kommunens bruk av disse. Kap. 6 : Sier noe om visjoner : Visjon for boligpolitikk i Stange kommune : Stange skal være en god kommune å bo i, og det skal gis et variert botilbud Visjon for det boligsosiale arbeidet i Stange kommune: Alle skal kunne disponere en god bolig uavhengig av økonomiske, fysiske, helsemessige eller sosiale forutsetninger Kap. 7 : Beskriver kommunens boligsosiale utfordringer Kap. 8 : Beskriver strategier og tiltak for å møte de boligsosiale utfordringene : 4

4 Hovedutfordring 1: Å fremskaffe og finansiere et tilstrekkelig antall boliger med en tilfredsstillende standard og med en rimelig husleie til vanskeligstilte i Stange kommune Tiltak: Bygge 10 psykiatrileiligheter med heldøgnsbemanning Bygge/ombygge 4 boenheter med bemanning for psykisk utviklingshemmede Bygge nye omsorgsboliger Bygge/kjøpe nye ordinære utleieboliger Tilrettelegge tomter til boligsosiale formål Hovedutfordring 2 : Å gjøre vanskeligstilte i stand til å anskaffe og beholde en egnet bolig Tiltak : Utarbeide lokal brosjyre med informasjon om boligvirkemidler som sendes en nærmere bestemt målgruppe, for eksempel alle over 70 år Drive opplæring/informasjon til alle ansatte innen sosialtjeneste, servicekontor og hjemmebasert omsorg Økt satsing på publikumsmottak og saksbehandling - boligsekretær plasseres i servicekontoret Vurdere behovet for å samordne og styrke booppfølging Utarbeide en tilstandsrapport over kommunens boligmasse med en vurdering av behov for tilrettelegging/heis etc. for å gi boligen livsløpsstandard Hovedutfordring 3 : Å organisere boligoppgavene på en hensiktsmessig måte for å gi best mulig hjelp til de som trenger det Tiltak : Samordne boligtildelingen i kommunen ved å lage klare samarbeidsrutiner Avklare ansvarsforhold mellom samarbeidende virksomheter i saker som medfører store utgifter Utarbeide retningslinjer for leie av kommunal bolig Hovedutfordring 4 : Rullering og gjennomføring av planen Tiltak : Rådmannen har ansvar for kontinuerlig oppfølging av planen 5

5 2. BEFOLKNING I STANGE Kunnskap om befolkningens sammensetning og utvikling er viktig for å kunne forutse og tilpasse utviklingen i boligmarkedet. Fra 1975 og fram til 2001 har folkemengden i Stange økt med ca 900 innbyggere. 2.1 Folkemengdens bevegelse Pr Folketall Fødte Døde Netto Innflytting Utflytting Netto De høye tallene i 1999/2000 skyldes til dels innflytting til flyktningemottak. Nedgangen i 2002 skyldes tilsvarende utflytting fra mottaket. Befolkningsveksten har vært vesentlig større enn forutsatt, tilnærmet 0,6 % årlig vekst Befolkningsveksten har vært stigende i perioden I siste 5-årsperiode har det vært en økning i de yngste og de eldste aldersguppene Befolkningsveksten har vært størst i kretsene Hoberg og Stange 2.2 Folkemengdens aldersfordeling 2001 i prosent 0 5 år 6 12 år år år år 80 år + STANGE 7,5 9,2 3,6 64,0 10,0 4,9 FYLKET 6,9 8,9 3,5 63,6 11,9 5,2 LANDET 8,0 9,5 3,6 65,2 9,3 4,4 Befolkningen i Stange har en aldersfordeling som ligger mellom gjennomsnittet for landet og gjennomsnittet for fylket. Befolkningen i Stange er noe yngre enn gjennomsnittet for fylket, og noe eldre enn gjennomsnittet for landet. 6

6 2.3 Folkemengdens aldersfordeling 2001 i 10 årsgrupper Aldersfordeling i 10-årsgrupper, Hovedtyngden av befolkningen ligger i årskullene mellom 30 og 59 år. Det er særlig grunn til å merke seg den lave andelen av befolkningen i gruppen år. Dette skyldes stor netto utflytting Netto innflytting er særlig merkbar i aldersgruppene 30-39, 0-9 og år Det er en jevn fordeling av menn og kvinner i alle aldersgruppene fram til 60 år I gruppen over 80 år utgjør kvinner nesten 2/3 av befolkningen (ca. 63%) 7

7 2.4 Befolkningsframskrivninger Statistisk sentralbyrå (SSB) har laget framskrivninger av folkemengden utifra forskjellige forutsetninger. Disse framskrivningene er laget med basis i nasjonale trender og deretter brutt ned på kommunenivå. For kommunene er det så tatt utgangspunkt i historiske tall. SSB opererer med tre alternative framtidstall, et høyt, et middels og et lavt alternativ. I 2001 var Stange for eksempel oppe i prognosetall for Poenget er at disse tallene ikke er videre brukbare i den lokale planleggingen, og de tas derfor ikke inn i denne planen. I Stange kommunes helse - og sosialplan fram til 2005 står det : " Når det gjelder antall eldre, ventes en økning i de eldste aldersgruppene. I gruppen år er det ventet en økning på 48 % fra 1996 til 2010 (324 personer). Aldersgruppen over 90 år viser den prosentvis største økningen i samme periode, med 65 %. Et viktig mål for eldre er å oppleve trygghet. Det er derfor viktig at eldre får dekket nødvendige behov for å opprettholde et fullverdig liv selv om det oppstår helsemessige problemer/funksjonssvikt. Disse behovene vil i hovedsak være knyttet til : - en trygg bosituasjon og nødvendige pleie - og omsorgstjenester " Arbeidsledigheten har gått ned de siste årene Arbeidsledigheten ligger i Stange i 2001 på 2,4 % i aldersgruppen år, 1,3 % under landsgjennomsnittet For aldersgruppen år ligger arbeidsledigheten i 2001 på 1,8 % - dette er 0,6 % under landsgjennomsnittet Andre kjennetegn ved kommunen: Befolkningen har en noe høyere andel av innbyggerne som er uføretrygdede enn landet forøvrig Færre har høyere utdanning sett i forhold til landsgjennomsnittet. Disse trekkene finnes også i sammenlignbare kommuner i fylket Barnehagedekningen ligger på ca 63 %, på linje med landsgjennomsnittet, men lavere enn for Hedmark fylke Når det gjelder kommuneøkonomien har Stange kommune dårligere økonomi enn sammenlignbare kommuner - i år 2000 netto driftsutgifter pr. innbygger på kr , fylkesgjennomsnittet lå på kr og landsgjennomsnittet var kr (Tall fra SSB 2000) 2.5 Levekår i Stange Arb Arbeidsledighet Stange 3,6 % 2,8 % 2,7 % 2,3 % Hedmark 3,3 % 2,7 % 2,7 % 2,4 % 8

8 3. BOLIG I STANGE 3.1 Boligbygging Kommuneplanen forutsatte bygging av 90 boliger i Stange pr. år i planperioden ( ) Et gjennomsnitt for årene viser at det totalt for Stange er bygd 77 boliger pr.år, flest i Stange sentrum og Ottestad I år 2001 ble det igangsatt bygging av 170 boliger i Stange Kommune Tendens: Flere vil bo i sentrum, det bygges funksjonelle selveierleiligheter i Stange sentrum og i Ottestad Snittpris på enebolig i Stange var i 1999 ca kr , i år 2000 var den ca kr og i år 2001 ca kr dvs. en økning på ca kr på 3 år (tallene er hentet fra Statens Kartverk) Prisøkningen er størst i Ottestad og Stange, noe lavere i andre deler av kommunen. Totalt er prisene høyere enn gjennomsnittet i fylket Snittprisen på leiligheter i Stange var i 1999 kr , mens den i 2001 var på kr , dvs. en økning på ca kr Årsaken til denne økningen er et større enkeltprosjekt med høy standard i Stangebyen som gir uforholdmessig høy pris i Stange, faktisk høyere enn Hamar (tallene er hentet fra salg i regi av Hedmark Eiendom AS) 3.3 Utleieboliger Ca 10 % av boligene i Stange er private utleieboliger Ca 93 % av disse blir leid ut av privatpersoner Størsteparten av disse er utleieleligheter i eneboliger eller i hus tilknyttet gårdsdrift Ca 3/4 av utleieenhetene er på mellom 50 og 124 m2 Det finnes kun enkelte utleieboliger eid av private boligselskaper (ca 50) (Alle tallene er hentet fra SSB folke - og boligtellingen i Stange - prøvetelling 2000) Hamar og omegn boligbyggelag har 294 leiligheter i Stange. Av disse er kun 25 tilknyttet heis. I ca 120 av disse leilighetene bor personer over 60 år eller uføre. Dette understreker at veldig få leiligheter i Stange er boliger med livsløpsstandard. Kommunen eier og disponerer 425 utleieboliger, hvor det i hovedsak er bosatt vanskeligstilte grupper Private aldersboligstiftelser disponerer 115 utleieleiligheter 3.2 Hvordan bor vi i Stange Kommune? Årstall Antall boliger totalt Av det totale antall boliger i Stange er 77 % frittliggende eneboliger Ca 10 % er rekkehus, tomannsbolig eller hus i kjede Litt over 60 % av boligene har to etasjer eller mer Over halvparten av boligene har byggeår mellom 1946 og 1980, og de fleste av disse er bygd mellom 1960 og 1980 Det bor i gjennomsnitt 2,4 personer i hver bolig, en nedgang på 0,3 fra , 5 % av husholdningene er en - personhusholdning, dvs. at 2212 personer bor alene, av disse er ca halvparten over 67 år Bare 14 % av boligene har livsløpsstandard 9

9 4 BOLIGSOSIAL KARTLEGGING 4.1 Om kartleggingen Kartleggingen er et innspill, et øyeblikksbilde som sier noe om behov, og som kan danne grunnlag for prioriteringer for det boligsosiale arbeidet framover. Husbankens kartleggingsmetode ble benyttet med tillatelse fra Datatilsynet. Det er viktig å være oppmerksom på at de som inngår i kartleggingen er personer som har vært i kontakt med hjelpeapparatet i løpet av de siste 6 måneder. Man kan derfor ikke se bort fra at det finnes endel personer med boligproblemer som ikke er med i registreringen, fordi de ikke er kjent for hjelpeapparatet. Blant annet er gruppen ungdom i etableringsfasen ikke " fanget opp " via denne kartleggingen. Registreringen begrenser seg til husstander med umiddelbare og/eller store problemer. En må derfor anta at denne kartleggingen og analyse beskriver de mest synlige boligtrengende husstandene, og at ikke alle boligsosiale utfordringer er fanget opp av materialet. Følgende 10 tjenestesteder deltok i kartleggingen som fant sted i uke 3 og 4 i Flyktningetjenesten Eiendoms - og boligavdelingen Sosialavdeling/barnevern Psykiatritjenesten Ergoterapi /fysioterapiavdelingen Hjemmebaserte tjenester Stange Hjemmebaserte tjenester Romedal Hjemmebaserte tjenester Ottestad Konsulent funksjonshemmede Helsestasjonene Totalt 163 husstander er registrert, ca 0,9 % av innbyggertallet. Dette er noe lavere (0,1 %) enn andre kommuner som har foretatt kartleggingen. Kartleggingen omfatter totalt 286 personer, derav 81 barn. Registreringen er basert på at husstandene oppfyller minst ett av følgende kriterier: => At husstanden er uten egen eid eller leid bolig => At husstanden har et leieforhold som står i fare for å opphøre => At husstanden har en åpenbart uegnet bolig => At husstanden har store bistands- og oppfølgingsbehov, som krever en annen bolig, eller særlig oppfølging for å beholde nåværende bolig 10

10 4.2 Hva viser funnene - hvem er de vanskeligstilte? Antall husstander etter alder og type husstand: Husstandstype Under Totalt Par med barn Par uten barn Enslig med barn Enslig mann Enslig kvinne Annet Totalt (Gruppen annet er brukt på de husstander som ikke passer i ovenstående kategorier. Det kan f.eks være voksne barn som bor hjemme, og har forsørgeransvar. Det kan også være andre samboerformer som søsken, kollektiv, eller andre slektninger som bor sammen) Alderssammensetning 67 % av husstandene er over 35 år 40 personer er over 80 år 26 personer i kartleggingen er under 25 år Husstandssammensetning Enslige personer utgjør 60 % av gruppen Enslige med barn er flere enn par med barn 31 husstander har barn - dette dreier seg om 81 barn under 18 år I tillegg kommer barn og unge som er registrert som egen husstand -13 unge mellom 14 og 19 år. De fleste av disse er psykisk utviklingshemmede som bor hjemme hos foreldre eller i institusjon Økonomi Ca 75 % av husstandene har kun sosialhjelp eller inntekt under grense for bostøtte Inntektsforholdene er så lave at husstandene av den grunn vil ha betydelige problemer med å etablere seg i egen bolig uten bistand fra det offentlige, i form av billig bolig, finansieringshjelp og/eller bostøtte 11

11 Målgrupper i % Målgrupper Vi ser at de største gruppene er fysisk funksjonshemmede, sosialt vanskeligstilte og psykiatriske langtidspasienter Blant de fysisk funksjonshemmede utgjør de eldste hovedtyngden 13 av husstandene har økonomisk vanskeligstilt som primærkjennetegn 10 av husstandene har flyktning som primærkjennetegn 37 av husstandene har bevegelseshemmet/ fysisk funksjonshemmet som primærkjennetegn 13 av husstandene har psykisk utviklingshemmet som primærkjennetegn 24 av husstandene har psykiatrisk langstidspasient som primærkjennetegn 17 av husstandene har rusmiddelmisbruker som primærkjennetegn 25 av husstandene har sosialt vanskeligstilt som primærkjennetegn 24 husstander har annen funksjonshemming som primærkjennetegn 12

12 4.3 Nærmere om målgruppenes situasjon og behovene de har Målgruppe 1: Økonomisk vanskeligstilte 8 av de 13 registrerte husstandene er barnefamilier hvor det bor 14 barn Flesteparten bor med usikre leieforhold eller med dårlig boligstandard Behov: Utleieboliger Målgruppe 2: Flyktninger 10 husstander trenger i h.h.til kartleggingens kriterier større boliger pga trangboddhet, dette er familier med mange barn som bor i kommunale boliger 9 av de kartlagte er førstegangsetablerte flyktninger i Stange kommune. Behov: 10 større utleieboliger med 5-6 rom I tillegg kommer behov ved mottak av nye flyktninger framover Kommunen eier og disponerer i dag 39 boenheter for flyktninger Målgruppe 3: Bevegelseshemmet/ Fysisk funksjonshemmet Kun 4 av de 37 registrerte er under 32 år, resten er eldre bevegelseshemmede (se eget punkt) Hovedproblemet er at de trenger ny bolig pga at nåværende bolig ikke er tilrettelagt for funksjonshemmede. Kun for 3 av de kartlagte husstandene foreslås å utbedre nåværende bolig. Behov: Tilrettelagte leiligheter med livsløpsstandard Behov: Alle de som her er kartlagt, vil trenge bolig innen 5 år Flertallet vil ha behov for en ordinær bolig med oppfølging fra tjenesteapparatet Fire personer vil trenge en samlokalisert enhet med døgnbemanning i løpet av de neste 5 åra Kommunen eier og disponerer 53 utleieleiligheter i til sammen 12 bofellesskap for mennesker med psykisk utviklingshemming. Disse har heldøgnsbemanning. Kan forvente ledighet i egen boligmasse i perioden (sammenstilling av tall fra SSB og Habiliteringstjenesten i Hedmark) Målgruppe 6 : Psykiatrisk langtidspasient Til sammen 8 av de 24 kartlagte bor i institusjon og trenger bolig. Av disse er 5 fra andre kommuner, som for tiden er bosatt i institusjon og med ønske om å bosette seg i Stange 11 personer trenger samlokalisert enhet med bemanning 13 trenger en ordinær bolig/omsorgsbolig med oppfølging fra tjenesteapparatet Behov: Kartleggingen viser sammenfall i forhold til "Rullering av handlingsplan for personer med langvarige psykiske lidelser" når det gjelder behov for bemannede leiligheter, men noe avvik fra planen når det gjelder bygging av utleieleiligheter/omsorgsboliger. Kartleggingen viser behov for 13 leiligheter/omsorgsboliger, planen anslår behovet til ca 20. Disse tallene er ikke statiske. Når det gjelder de 5 personene som er bosatt i institusjon og som ønsker å bosette seg i Stange, er dette uavklart og tas ikke inn i forslagene til tiltak Kommunen eier og disponerer 10 leiligheter i 2 bofelleskap for psykiatriske langtidspasienter Målgruppe 4 : Psykisk utviklingshemmet De fleste av de 13 kartlagte er unge og bor hjemme hos foreldrene eller får tilbud i institusjon utenfor kommunen Vi har i tillegg en gruppe på 6 unge personer med andre funksjonshemninger som trenger oppfølging videre framover 13

13 Målgruppe 7 : Rusmiddelmisbrukere 17 kartlagte husstander Flertallet av de kartlagte er enslige menn mellom 30 og 40 år med utilfredsstillende boforhold 3 bor i institusjon og trenger et tilbud når de utskrives 12 lever kun av sosialhjelp Behov: 1 trenger en samlokalisert bolig med døgnbemanning 16 trenger en ordinær bolig med eller uten oppfølging fra tjenesteapparatet Det er bygd 5 omsorgsleiligheter for rusmiddelmisbrukere i Vallset i 2001 som ledd i opptrapping innenfor kommunens psykiatriplan Eldre bevegelseshemmede/andre funksjonshemninger 55 personer innen disse kategoriene er over 70 år Av disse bor 47 i egen bolig som er uegnet, hvorav 4 mangler bad/wc og de fleste ikke er tilrettelagt for bevegelseshemmede For ca 10 av disse privatboligene er standarden så dårlig at det kan medføre helsefare å bo der I tillegg opplyser distriktslederne at pr står til sammen 85 personer på ventelistene til bo- og service sentrene/omsorgsboligene. Kun et mindretall av disse er antagelig registrert som vanskeligstilte og inngår i kartleggingen Kommunen har disse botilbudene innenfor pleie- og omsorgstjenesten i dag : 54 leiligheter i bo- og servicesenter 50 omsorgsleiligheter I tillegg finnes 6 private aldersboligstiftelser med i alt ca 115 utleieleiligheter. Romedal aldersboliger med 6 leiligheter Ottestad aldersboliger med 18 leiligheter Stange aldersboliger med 64 leiligheter Vallset aldersboliger med 11 leiligheter Tangen aldersboliger med 10 leiligheter Åsbygda aldersboliger med 7 leiligheter I tillegg har kommunen 148 sykehjemsplasser Målgruppe 8 : Sosialt vanskeligstilte 25 av de kartlagte husstandene tilhører denne målgruppen Materialet omfatter 7 barn 9 personer er over 80 år Behov: Alle i denne gruppen anbefales ny ordinær leiebolig med og uten oppfølging fra hjelpeapparatet Behov: For 20 av de som er kartlagt innen gruppen eldre fore slås døgnbemannet botilbud For de andre (ca 35) foreslås tilpasset bolig med og uten oppfølging fra hjelpeapparatet 14

14 Nåværende bosituasjon for de kartlagte 4.4 Hvordan bor de? 53 av de registrerte eier sin egen bolig 28 leier kommunalt 19 leier privat 25 av de kartlagte bor hos foresatte 17 oppholder seg i institusjon, derav 5 fra andre kommuner De som oppholder seg i institusjon, tilhører målgruppene psykisk utviklingshemmet, psykiatrisk langtidspasient og rusmiddelmisbruker 20 personer er uten bolig Bostedsløse 37 av de kartlagte personene er midlertidig bostedsløse. Det vil si at dette er personer som ikke disponerer egen eid/leid bolig, men er henvist til tilfeldige boalternativ hos for eksempel venner eller slektninger. Tallet omfatter også personer som oppholder seg på institusjoner og som ikke har eget bosted ved utskrivelse. Dette gjelder 17 personer. Ca 20 personer er bostedsløse pga vanskelig økonomi, rusmisbruk eller sosiale forhold. Disse har en gjennomsnittsalder på 33 år, kun 5 av disse er under 25 år 4.5 Hvorfor trenger de ny bolig? De vanligste problemene er at boligen ikke er tilpasset bevegelseshemmet i husstanden Boligene har dårlig standard eller er trangbodd For 10 av husstandene er tilgjengeligheten dårlig 37 er bostedsløse 6 boliger mangler bad/wc 15

15 4.6 Hva bør gjøres for de kartlagte gruppene? Dette er anbefalinger som de som har utført kartleggingen gir. Målgruppe Tiltak Tiltak annen bolig Totalt Totaltantall egen bolig antall annen bolig Ordinær bolig uten oppfølging Ordinær bolig med oppfølging Samlokalisert bolig uten bemanning Samlokalisert bolig med dag/kveld bemanning Samlokalisert bolig med døgnbemanning Økonomisk vanskeligstilt Flyktning 1.gang Flyktning tilflyttet Fysisk funksjonshemmet Psykisk utviklingshemmet Psykiatrisk langtidspasient Rusmiddelmisbruker Sosialt vanskeligstilt Annen funksjonshemming TOTALT Ca 95 % av husstandene blir anbefalt annen bolig Kun for 9 av husstandene blir det foreslått tiltak i egen bolig til tross for at 53 eier sin egen bolig 93 husstander trenger ordinær bolig 61 husstander trenger samlokaliserte boliger 41 av disse husstandene anbefales samlokalisert bolig med bemanning, derav 25 med heldøgnsbemanning som fordeler seg slik : 12 psykiatriske langtidspasienter trenger bolig med bemanning Ca 20 eldre som er bevegelseshemmet eller har andre funksjonshemninger anbefales bemannet botilbud 4 i gruppen psykisk utviklingshemmede/andre funksjonshemninger trenger bolig med døgnbemanning innen 5 år 16

16 5. VIRKEMIDLENE Med dette menes virkemidler som kommunen i sitt løpende boligsosiale arbeid kan benytte for å bistå de vanskeligstilte på boligmarkedet til å etablere seg i og/eller bli boende i en bolig. Virkemidler kan blant annet være kommunens egen boligmasse og husbankens personrettede økonomiske virkemidler. I følge husbankens opplysninger er leiemarkedet de unges arena. Yngre og eldre er overrepresentert blant de som leier bolig. Motivet er ofte økonomisk, og det er en midlertidig boform. Andelen utleieboliger i Norge er halvert de siste 30 årene. Bare 4 % av boligmassen i Norge formidles utenom det kommersielle markedet, EU - gjennomsnittet er 18 %, Sverige og Danmark ligger på over 20 %. Dette betyr at de fleste som vil skaffe seg bolig, enten eie eller leie, må ut på det kommersielle markedet, hvor prisene ofte er så høye at mange mennesker ikke greier boutgiftene sine. 5.1 Oversikt over kommunale utleieboliger Betegnelse Type bolig Sted Antall boenheter Rekrutteringsboliger Enebolig, tomannsbolig Hele kommunen 6 Presteboliger 4 Boliger sosialkontoret disponerer Enebolig, tomannsbolig, blokkleilighet, brakke Hele kommunen 68 Midlertidig disponering Leiligheter, enebolig Stange, Ottestad, Espa 4 Ungdomsboliger Leiligheter Stange 8 Hybler/hybelleiligheter Ottestad 51 Flyktningeboliger Leiligheter, enebolig, tomannsbolig Stange, Ottestad 39 Bofellesskap for psykisk utviklingshemmede Leiligheter m/ bemanning + fellesareale Stange, Ottestad 53 Boliger for psykiatriske langtidspasienter Leiligheter Stange 10 Bo - og servicesenter Leiligheter + fellesareale Ottestad, Vallset 49 Lille Kjonerud bofellesskap Leiligheter m/ bemanning + fellesarealer Ottestad 18 Omsorgsboliger Leiligheter noen m/ fellesareale Utleieboliger (Godtland) Stange, Ilseng, Tangen, Ottestad, Vallset 61 2-roms, 3-roms og 4 - roms blokkleiligheter - 31 av disse leies ut til Sanderud og Sentralsykehuset Ottestad 54 Totalt antall

17 Stange kommune har en stor, variert og fleksibel boligmasse til utleie Totale leieinntekter utgjør ca 15.5 millioner kroner i år 2002 Det er god utnyttelse av boligene, utleiegraden er ca 98 % Ingen av boligene har heis Deler av boligmassen har behov for rehabilitering. Dette er særlig eldre boliger som over mange år kun har hatt et enklere vedlikehold, men mangler en mer omfattende rehabilitering. I noen tilfeller kan det være riktig å sanere bygningene for så å bygge nye og mer tidsmessige boliger og samtidig utnytte tomtegrunnen bedre Husleie (inkl. komm. avgifter) i kommunale utleieboliger : Ca kr for hybelleilighet Ca kr for eksisterende ungdomsboliger i Stange sentrum Ca kr for omsorgsboliger/boog servicesenterleilighet Mellom kr og kr for resterende boliger avhengig av størrelse og standard Utredningen fra boligutvalget NOU 2002 : 2 går inn for at økt tilbud av ikke - kommersielle gjennomgangsboliger til unge og førstegangsetablerende får økt oppmerksomhet. Ungdomsboliger I Stange bygges 51 ungdomsboliger i Ottestad som ferdigstilles i 2002 /2003. Målgruppa er unge under 30 år i etableringsfasen. Botiden er 5 år, og beboerne tilbys en frivillig spareordning med god uttelling på etableringslån, dersom de bosetter seg i kommunen i ettertid. Interessen for boligene som er under bygging, viser at det er udekte behov på området. Dette er boliger som kommunen eier. Kommunen har tildelingsrett og fastsetter husleien. 18

18 5.2 Organisering av kommunens boligoppgaver Kommunen har i dag en eiendoms - og boligavdeling som har ansvar for: Utleie, forvaltning, drift og vedlikehold (FDV - oppgaver) av kommunens bygningsmasse (totalt ca m2), herunder renholds - og vaktmestertjeneste Nybygg/byggherre. Avdelingen er tillagt ansvaret for å skaffe lokaler til nye virksomheter med nybygg, til bygg, rehabilitering, kjøp eller leie Tomter. Avdelingen er delegert ansvaret for kjøp og salg av eiendommer Avdelingen har også ansvar for Husbankens låne- og tilskuddsordninger Kommunestyret har vedtatt at fra skal alle kommunens boligeiendommer samles i et kommunalt boligforetak med eget styre. Foretaket får alle leieinntektene og driftsutgiftene. Kommunen kan som eier av foretaket ta ut evt. utbytte/overskudd. De øvrige funksjonene blir en forvaltning-/driftsenhet med ansvar for de øvrige oppgaver som beskrevet. 5.3 Samarbeid rundt tildeling av bolig og booppfølging Boligtildeling, inngåelse av husleiekontrakter og oppfølging er i hovedsak boliginspektørens ansvar. Dette fungerer bra. Alle som leier, har tidsbestemte husleiekontrakter, bortsett fra i boligene som pleie- og omsorgstjenesten disponerer. Inntak Boliginspektøren har i hovedsak ansvar for koordinering og inntak i den kommunale boligmassen. Boliginspektør og sosialtjenesten/flyktningtjenesten samarbeider om inntak i de boligene som disse disponerer. Pleie - og omsorgstjenesten har ansvar for inntak i bo - og servicesentrene, omsorgsboligene og bofellesskapene. Det er her utarbeidet kriterier for inntak. For å integrere flere grupper i de kommunale boligene er det viktig å ha et nært samarbeid med alle berørte virksomheter. Inntaket bør i hovedsak fortsette som nå, da bolig er en viktig del av de tiltakene som vanskeligstilte grupper har behov for. I tillegg må det tas hensyn til kriterier for inntak som Husbanken har satt ved tildeling av lån og tilskudd. Booppfølging I dag drives boveiledning av forskjellige grupper ansatte utifra sammensatte, individuelle behov hos beboerne. Innen rusomsorg, psykiatri, flyktningetjeneste, tjenesten for utviklingshemmede og hjemmebaserte tjenester drives boveiledning som en del av hjelpetiltakene. Når det gjelder ren booppfølging er det boliginspektøren og en vaktmesterstilling i en del av boligmassen som ivaretar dette. Samarbeidet mellom de ulike avdelingene går stort sett bra, men et problemområde kan være ansvarsfordeling når beboere ikke betaler husleie eller store ødeleggelser finner sted. Dette bør klargjøres nærmere i avtale mellom virksomhetene. 19

19 5.4 Husbankens personrettede virkemidler Virkemiddel Formål Bruksområde Målgruppe Etableringslån Skal medvirke til at Oppføring av ny bolig Enkeltpersoner med husstander med svak Kjøp av brukt bolig svak økonomi, økonomi og/eller spesielle Utbedring av bolig eller spesielle behov behov får muligheter til å skaffe seg en nøktern bolig Kjøpslån Skal medvirke til at Til kjøp av brukt bolig, Enkeltpersoner: husstander med spesielle til videreutleie Med fysisk/psykisk behov kan skaffe seg en funksjonshemming, nøktern, høvelig bolig Unge i etableringsfasen, Barnefamilier Boligtilskudd til Skal medvirke til at husstander Til etablering eller Enkeltpersoner : etablering med svak økonomi skal få utbedring av egen bolig Fysisk og psykisk egnet bolig Til etablering av funksj.hemmede innskuddsfrie utleieboliger Husstander i sosial krisesituasjon Unge i etableringsfasen Lån til oppføring Skal medvirke til å dekke Til finansiering av nye Alle over 18 år av bolig behovet for nye, gode, rimelige boliger og nøkterne boliger Lån til utbedring Skal medvirke til fornyelse Til videreutlån til utbedring For husstander med av boliger og bomiljø av boliger for husstander et sosialt behov med et sosialt behov Boligtilskudd til Skal bidra til at eldre og Til videretildeling fra Funksjonshemmede tilpasning av bolig funksjonshemmede får en bolig kommunen som selv Personer over 60 år som fungerer i forhold til fastsetter regler Sosialt bevegelsesvansker eller Kan gis til nødvendig vanskeligstilte funksjonshemming spesialtilpasning av ny bolig Prosjekterings- Skal bidra til at husstander med Prosjektering, inntil 15 Enkeltpersoner hvor: tilskudd spesielle behov kan skaffe seg timers arkitektbistand Ett husstandsmedlem hensiktsmessige boligløsninger er funksjonshemmet, eller husstanden kvalifisererer til utbedringslån Bostøtte Gjøre det mulig for husstander Behovsprøvd reduksjon av Eldre, uføre og med lave inntekter og høye boutgifter administrert av barnefamilier boutgifter å opprettholde eller kommunens servicekontor forbedre boforhold Kommunen har en boligsekretær ansatt som ivaretar Husbankens låne- og tilskuddsordninger. 20

20 5.5 Kommunens bruk av virkemidlene Husbankens lån- og tilskuddsordninger tildeles i Stange kommune etter det til enhver tid gjeldende regelverk i Husbanken Etableringslån Etableringslån er den ordningen som er mest benyttet i kommunen. Låneopptaket omfatter både etablering og utbedring av bolig, og har de siste åra økt fra 3 til10 millioner (1999 til 2001) Behovet og etterspørselen er økende De fleste søknadene blir innvilget. Unge i etableringsfasen og uføre utgjør den største målgruppa Etableringslån til kjøp av brukt bolig, nyoppføring og utbedring er mest benyttet Dette oppleves som en bra ordning, spesielt for søkere i etableringsfasen Maks. beløp pr. utlån ligger på kr Antall innvilgede etableringslån de siste 5 år : Årstall Antall innvilgede lån Kommuner som opptar lån i Husbanken til videreutlån, har nå fått anledning til å avsette inntil 20 % av tildelte tilskuddsmidler til tapsfond. Tapsfondet kan benyttes til å dekke tap på lån gitt etter Stange kommune har hittil avsatt 10 % til tapsfondet hvert år. Tapsfondet utgjør for Stanges vedkommende pr kr I tillegg til disse personrettede virkemidlene benytter kommunen Husbankens forskjellige finansieringsordninger ved bygging av for eksempel omsorgsboliger, flyktningeboliger, utleieboliger for vanskeligstilte og ungdomsboliger Husbankens bostøtteordning Husbankens bostøtteordning setter mange husstander, som ellers ville hatt problemer, i stand til å klare sine boutgifter - den gir botrygghet. For selveide og leide boliger gjelder normalt regelen at boligen skal være husbankfinansiert for å gi rett til bostøtte (unntaket er barnefamilier) Dersom kommunen tilrettelegger husbankfinansierte boliger for disse gruppene, vil en av effektene være at netto boutgifter blir redusert, gjennom at husstanden blir berettiget bostøtte. En utvidelse av ordningen til å omfatte flere grupper er foreslått i årets utredning fra boligutvalget. Bruk av Husbankens bostøtteordning Årstall Antall mottakere Samlet stønadsbeløp i 3. termin Boligtilskudd til etablering og tilpasning Kommuner som administrerer låneordningene på vegne av Husbanken, får også tildelt tilskuddsmidler til etablering og tilpasning av bolig. Eiendoms - og boligavdelingen v/ boligsekretæren sluttbehandler søknadene. Rammene til disse tilskuddene oppleves som romslige. Dette kan bety at tilskuddene er dårlig kjent i målgruppa, eller at søkerne ikke fyller vilkårene da tilskuddsmidlene er strengt behovsprøvede midler. Begge tilskuddene oppleves som gode for å løse behovene til ulike grupper. I 2001 fordelte kommunen ca kr i boligtilskudd til etablering til kommunens innbyggere Gjennomsnittlig støttebeløp pr. mottaker ligger i 2001 på ca pr. år. For å nyttiggjøre seg av ordningen på best mulig måte, er det viktig at ulike virksomheter i kommunen samarbeider og koordinerer sitt arbeid med bostøtte. I Stange er det servicekontoret som ivaretar dette arbeidet, og det oppleves som en god løsning Når det f.eks gjelder boligtilskudd til tilpasning fikk 24 husstander i kommunen innvilget til sammen kr i De fleste av disse er funksjonshemmede 21

21 5.6 Finansiering ved kommunal bygging og kjøp av boliger Omsorgsboliger Husbanken finansierer kapitalkostnadene med kr pr. boenhet. Det gis et oppstartingstilskudd på kr og et kompensasjonstilskudd på kr over 20 år etter Husbankens rentesatser. Antall boliger til eldre og psykiatriske langtidspasienter vurderes og behandles av fylkeslegen Boliger til vanskeligstilte Når det gjelder finansiering av boliger til vanskeligstilte grupper gir Husbanken 30 % tilskudd Flyktningeboliger Til flyktningeboliger har det vært gitt 30 % tilskudd, men det kan gis inntil 50 % For å kunne gjennomføre de foreslåtte tiltakene i denne planen er kommunen avhengig av gode finansieringsordninger og romslige rammer i Husbanken. 6 VISJONER FOR BOLIGPOLITIKKEN Visjon for boligpolitikk i Stange kommune : Stange skal være en god kommune og bo i, og det skal gis et variert botilbud Visjon for det boligsosiale arbeidet : Alle skal kunne disponere en god bolig uavhengig av økonomiske, fysiske, helsemessige eller sosiale forutsetninger 7 BOLIGSOSIALE UTFORDRINGER Kartleggingen viser at Stange kommune har 163 husstander som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Basert på kartleggingen, tidligere planer, innhentede data og analyse av dagens situasjon, gir dette for en 5 - års periode 4 hovedutfordringer som beskrevet under. Under hver hovedutfordring følger et sett av foreslåtte strategier og konkrete tiltak. Hovedutfordring 1 Å fremskaffe og finansiere et tilstrekkelig antall boliger med en tilfredsstillende standard og med en rimelig husleie til vanskeligstilte i Stange kommune Hovedutfordring 2 Å gjøre flere vanskeligstilte i stand til å anskaffe og beholde et egnet botilbud Hovedutfordring 3 Å organisere boligoppgavene på en hensiktsmessig måte for å gi best mulig hjelp til de som trenger det Hovedutfordring 4 Rullering og oppfølging av planen 22

22 8. FORSLAG TIL STRATEGIER OG TILTAK Strategier beskriver veien som skal forseres for å møte hovedutfordringene som er beskrevet, dvs de veivalgene som må tas. Tiltak er mer konkrete aktiviteter som må gjennomføres i planperioden som følge av de strategier som blir valgt. 8.1 Hovedutfordring 1 Å fremskaffe og finansiere et tilstrekkelig antall boliger med en tilfredsstillende standard og med en rimelig husleie til vanskeligstilte i Stange kommune Det er viktig for kommunen å ha et tilstrekkelig antall boliger som man disponerer selv. Kommunen har i de fleste tilfeller behov for å ha boliger der man har full råderett over virkemidlene. Det er dessverre slik at noen har brukt opp sine muligheter i det private leiemarkedet, eller ikke har ressurser til å skaffe seg sin egen bolig. Kommunen har et spesielt ansvar etter Sosialtjenesteloven for å avhjelpe situasjonen for disse. I tillegg anbefaler sentrale myndigheter at det er behov for å styrke leiemarkedet, særlig et ikke- kommersielt leiemarked. Strategier : Skaffe de vanskeligstilte gruppene et tilfredsstillende botilbud i kommunal regi med bakgrunn i kartleggingen og tidligere vedtatte planer Planlegge og tilrettelegge for tomter som er aktuelle for utbygging/ombygging/fortetting Bruke eksisterende kommunale boligmasse fleksibelt Når planen skal realiseres bør det legges vekt på en spredt lokalisering og et begrenset antall boenheter på hvert enkelt sted, tilpasset lokale forhold. Det bør tilstrebes en større bredde i tildelingen, slik at flere grupper kan bo sammen. I rullering av handlingsplanen for personer med lang varige psykiske lidelser er det foreslått bygging av 5 leiligheter med heldøgnsbemanning og 5 leiligheter i nær tilknytning med tilgang på bemanning. I tillegg foreslås for denne gruppa ca 20 leiligheter i omsorgsbolig eller ordinære utleieleiligheter med livsløpsstandard hvor beboerne får bistand etter behov Bygging av enhet til mennesker med psykisk utviklingshemming kan ivaretas ved å bruke/ombygge eksisterende bofellesskap når det blir ledighet, eller ved å bygge nytt. Dette må vurderes fortløpende. Her er bistandsbehovet den største utfordringen. Det er ventelister på leilighet i omsorgsbolig, og en videre utbygging vil være nødvendig for å møte behovene. Flere brukergrupper vil kunne øke sin mulighet til å greie seg i egen bolig og få dekket et behov for trygghet og sosial kontakt gjennom et slikt botilbud 154 av de kartlagte husstandene blir anbefalt annen bolig, av disse blir flertallet anbefalt ordinær bolig. Når det tas hensyn til pågående bygging av 51 utleieleiligheter for ungdom, og sirkulasjon i nåværende boligmasse, synes det realistisk å bygge/kjøpe ordinære utleieboliger med livsløpsstandard Tiltak: Bygge 10 psykiatrileiligheter med heldøgnsbemanning/tilgang på bemanning Bygge/ombygge 4 boenheter med bemanning for psykisk utviklingshemmede Bygge nye omsorgsboliger Bygge/kjøpe nye ordinære utleieboliger Tilrettelegge tomter til boligsosiale formål 23

23 Priseksempel bygging av nye boliger Stange kommune har over flere år gjennomført rimelige byggeprosjekter. Byggekostnadene har variert med standard og tomtekostnader. Priseksempler kan være som følger : Nye leiligheter (44-65 m2) i blokk med etasjeskiller i betong, koster i snitt kr. kr Dette gir en gjennomsnittlig månedlig husleie på kr (kostnadsdekkende) 4-5 romsleiligheter på Kolstad har kostet ca kr.1 million pr.stk. Disse har en månedlig husleie ca kr , (ikke kostnadsdekkende) Små leiligheter blir dyrere pr. m2 fordi bad og kjøkken samt grunnlagsinvesteringer i tomt, ledningsnett m.m. er dyrt og må fordeles på få m2. Større leiligheter med flere soverom blir rimeligere pr. m 2 På grunn av prisen og behovene etterspørres små og rimelige boliger For å oppnå en akseptabel kostnadsdekkende husleie er det en forutsetning at Husbanken gir tilskudd for å redusere kapitalkostnadene. Slike tilskudd er normalt 30 % for vanskeligstilte grupper. For flyktningeboliger har Husbanken også gitt % boligtilskudd 8.2 Hovedutfordring 2 Å gjøre flere vanskeligstilte i stand til å anskaffe og beholde et egnet botilbud Strategier: Å intensivere innsatsen med å tilrettelegge eksisterende boliger ved å styrke informasjons- og veiledningstjenesten til tjenesteytere og publikum Å gi god publikumsrettet informasjon og synliggjøre Husbankens og kommunens ulike boligvirkemidler og øke utnyttelsen av disse, slik at flest mulig kan komme over i egen bolig Refinansiering for å bistå husstander som har problemer med å betjene gjeld og som står i fare for å miste boligen Utbedring av egne utleieboliger Å drive boligmassen på en måte som gjør at husleien holdes på et rimelig nivå Tiltak: Utarbeide lokal brosjyre med informasjon om boligvirkemidler som sendes en nærmere bestemt målgruppe, for eksempel alle over 70 år Drive opplæring/informasjon til alle ansatte innen sosialtjeneste, servicekontor og hjemmebasert omsorg Økt satsing på publikumsmottak og saksbehandling - boligsekretær plasseres i servicekontoret Vurdere behovet for å samordne og styrke booppfølging Utarbeide en tilstandsrapport over kommunens boligmasse med en vurdering av behov for tilrettelegging/heis etc. for å gi boligen livsløpsstandard 24

24 8.3 Hovedutfordring 3 Å organisere boligoppgavene på en hensiktsmessig måte for å gi best mulig hjelp til de som trenger det Tiltak : Samordne boligtildelingen i kommunen ved å lage klare samarbeidsrutiner Avklare ansvarsforhold mellom samarbeidende virksomheter i saker som medfører store utgifter Utarbeide retningslinjer for leie av kommunal bolig 8.4 Hovedutfordring 4 Rullering og gjennomføring av planen Strategier: Tiltakene i planen integreres i budsjett - og økonomiplan rulleres hvert 2. år ved at det utarbeides mer detaljerte byggeprogram som innarbeides i økonomiplanen Tiltak : Rådmannen har ansvar for kontinuerlig oppfølging av planen. 25

25 Notater: 26

26 2336 Stange Tlf DMT

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune 7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand Økonomiske virkemidler fra Husbanken v/fagdirektør Roar Sand Kommunen kan spare millioner Utredning og prosjekteringstilskudd Boligtilskudd til tilpassing Statlig boligtilskudd Startlån/boligtilskudd Investeringstilskuddet

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/7427-2 60718/15 12.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 03.09.2015 Innvandrerrådet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE Generelt Det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe bolig, men kommunen kan i noen tilfeller tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte

Detaljer

3.0 HOVEDUTFORDRINGER Det er totalt registrert 28 personer i Eide som har det vanskelig på boligmarkedet.

3.0 HOVEDUTFORDRINGER Det er totalt registrert 28 personer i Eide som har det vanskelig på boligmarkedet. 1.0 INNLEDNING MANDAT Det skal utarbeides boligsosial og boligstrategisk handlingsplan for flyktninger, funksjonshemmede, unge og vanskeligstilte i n. Planen skal legges frem for politisk behandling innen

Detaljer

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger KRITERIER OG VEILEDER for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger Innhold KRITERIER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV BOLIG... 2 1 Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandlingen...

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Vedlegg IV Analyse av startlån

Vedlegg IV Analyse av startlån Vedlegg IV Analyse av startlån Prioritering av startlån til de varig vanskeligstilte Startlåneordningen ble etablert i 2003. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede er for varig vanskeligstilte

Detaljer

1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2

1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2 1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2 2.1 Befolkning og bosetting...2 2.2 Befolkningsframskrivning...2 2.3 Kommunale utleieboliger...3 2.3.1 Andre boliger i kommunen...3

Detaljer

Retningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug kommune

Retningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug kommune Retningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug 1. Virkeområde Retningslinjene skal legges til grunn ved søknadsbehandling og tildeling av kommunalt disponerte utleieboliger i Alstahaug. 2. Formålet med

Detaljer

MÅLSELV KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

MÅLSELV KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN INNHOLD: SIDE 1. Bakgrunn/ generelt. 3 1.1 Hva er en Boligsosial handlingsplan. 3 1.2 Brukere av planen. 3 1.3 Bakgrunn for planen. 3 1.4 Planomfang og hvilke behov planen fokuserer på er begrenset. 4

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Vedlegg 2 21.10.2011 Pri Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Realisering Kap Tiltak Ansvarlig 2012 2013 2014 2015 2016 2017 5.4 1 Det må utarbeides en elektronisk boligoversikt som er

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Orkdal kommune etter tredje kvartal 2014 1 Innholdsfortegnelse 1 Boligutvikling... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Status... 3 1.2.1 Fakta om tjenesteområdet... 3 1.3

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer

4. Kartlegging av vanskeligstilte i Tromsø kommune

4. Kartlegging av vanskeligstilte i Tromsø kommune 4. Kartlegging av vanskeligstilte i Tromsø kommune 4.1 Metode og utvalg Kartleggingen ble gjennomført som et ledd i kommunens arbeid med å utforme en plan for oppfølging av vanskeligstilte med behov for

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE 2003-2006. Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE 2003-2006. Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02 1 1 INNLEDNING...3 1.1 BAKGRUNN FOR HANDLINGSPLANEN...3 2 SAMMENDRAG...4 3 BESKRIVELSE AV NÅSITUASJONEN...5 3.1 INNBYGGERTALL

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

Boligsosiale faktaark. Askim kommune

Boligsosiale faktaark. Askim kommune Boligsosiale faktaark Askim kommune 2 Boligsosiale faktaark 3 Innledning Boligsosialt faktaark er utarbeidet i forbindelse med kommunens boligsosiale arbeid. Dokumentet gir en presentasjon av utvalgt statistikk

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus - Bystyresalen Møtedato: 12.10.2004 Klokkeslett: 1000 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Vedtatt i Skaun kommunestyre 21.03.07, sak 26/07 ESA: 07/135 Utleiebolig - retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling av kommunale

Detaljer

Oslo kommune Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud og Bydel Stovner. Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen

Oslo kommune Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud og Bydel Stovner. Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen Oslo kommune Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud og Bydel Stovner Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen 2007 2009 Prosjektarbeid Klar begynnelse Klart mandat Klar slutt Forankring Mål Kartlegging

Detaljer

Vestvågøy kommune. Boligsosial handlingsplan (2002-2006)

Vestvågøy kommune. Boligsosial handlingsplan (2002-2006) Vestvågøy kommune Boligsosial handlingsplan (2002-2006) Forord. Hva er en boligsosial handlingsplan? Det er en plan som omhandler boliger og botiltak for de grupper av befolkningen som har vansker med

Detaljer

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Fagdag boligtilpasning Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Husbankens rolle supplere der markedet svikter Øke etterspørselsevnen til vanskeligstilte grupper Øke forsyningen av rimelige boliger Øke forsyningen

Detaljer

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydel Alna Bydel Stovner, Bydel Grorud. Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydel Alna Bydel Stovner, Bydel Grorud. Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen Oslo kommune Bydel Bjerke Bydel Alna Bydel Stovner, Bydel Grorud Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen 2007 2009 Prosjektarbeid Klar begynnelse Klart mandat Klar slutt Forankring Forankring

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning Boligsosialt faktaark Bærum kommune Alle skal kunne bo godt og trygt Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er en ny strategisk satsing fra Husbanken Region øst overfor større kommuner med store boligsosiale

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-2011

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-2011 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-2011 Alle skal kunne disponere en god bolig uavhengig av økonomiske, fysiske, helsemessige eller sosiale utfordringer En god bolig er en bolig som fyller de nødvendige forutsetningene

Detaljer

VURDERING AV TOLGA KOMMUNES EIENDOMSMASSE RAPPORT FRA BOLIGKOMITÉEN JUNI 2010 MELDING OM POLITISK VEDTAK - VURDERING AV TOLGA KOMMUNES EIENDOMSMASSE

VURDERING AV TOLGA KOMMUNES EIENDOMSMASSE RAPPORT FRA BOLIGKOMITÉEN JUNI 2010 MELDING OM POLITISK VEDTAK - VURDERING AV TOLGA KOMMUNES EIENDOMSMASSE VURDERING AV TOLGA KOMMUNES EIENDOMSMASSE RAPPORT FRA BOLIGKOMITÉEN JUNI 2010 Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 09/828 Saksbehandler: Kjetil Brodal MELDING OM POLITISK VEDTAK - VURDERING AV TOLGA KOMMUNES EIENDOMSMASSE

Detaljer

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Investeringstilskudd Alle skal bo godt og trygt Tilskuddet er Husbankens oppdrag ifm. Omsorgsplan 2015 og Omsorg 2020: Det skal bidra til å fornye

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN LURØY KOMMUNE 2002-2005 Et prosjekt i samarbeid med Den Norske Stats Husbank og Helgeland Regionråd. Vedtatt: (dato) INNHOLD 1 INNLEDNING Side 3 1.1 Bakgrunn for handlingsplanen

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Tynset kommune. Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012. Innhold

Boligsosial handlingsplan Tynset kommune. Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012. Innhold Boligsosial handlingsplan Tynset kommune Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012 Innhold 1 11. 6 vedlegg 2 1. Innledning Boligsosial handlingsplan er en temaplan og må inngå som del av kommunens

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-2011

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-2011 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-2011 Alle skal kunne disponere en god bolig uavhengig av økonomiske, fysiske, helsemessige eller sosiale utfordringer En god bolig er en bolig som fyller de nødvendige forutsetningene

Detaljer

kunnskapsgrunnlag - Hadsel

kunnskapsgrunnlag - Hadsel kunnskapsgrunnlag - Hadsel Innhold INNLEDNING OG BAKTEPPE... 4 1 DEMOGRAFI OG BEFOLKNINGSUTVIKLING... FOLKEMENGDE OG BEFOLKNINGSVEKST PR. UTGANGEN AV 4. KVARTAL 217... ANTALL INNBYGGERE ETTER ALDER 217...

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst. Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet

Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst. Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet Alle skal bo godt og trygt 1. Innledning I tillegg til foranalysen og øvrig kunnskapsgrunnlag, er det

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL OMSORGSBOLIG

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL OMSORGSBOLIG Gjeldende fra 01.11.17 RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL OMSORGSBOLIG Kommunen kan tilby kommunal omsorgsbolig til personer som har behov for en tilpasset bolig grunnet sykdom, alder eller funksjonshemming,

Detaljer

GODE BOLIGER FOR ALLE

GODE BOLIGER FOR ALLE En fremtidsrettet boligpolitikk: GODE BOLIGER FOR ALLE Politisk notat nr. 05/14 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Brukeren i sentrum Å ha et godt sted og bo er grunnleggende for trygghet og tilhørighet.

Detaljer

Forslag til endrede retningslinjer for startlån

Forslag til endrede retningslinjer for startlån KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg 05.06.2013 011/13 HDU Kommunestyret 20.06.2013 058/13 HDU Saksansv.: Tom Østhagen Arkiv:K1-243 : Arkivsaknr.:

Detaljer

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 06.01.2012 1553/2012 2011/2133 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/2 Eldrerådet 23.01.2012 12/2 Råd for funksjonshemmede 24.01.2012 12/2

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

«Boliger som er gode å bli gamle i» Om grunnlaget for Husbankens satsing. Bård Øistensen, administrerende direktør

«Boliger som er gode å bli gamle i» Om grunnlaget for Husbankens satsing. Bård Øistensen, administrerende direktør «Boliger som er gode å bli gamle i» Om grunnlaget for Husbankens satsing Bård Øistensen, administrerende direktør Husbankens rolle er å supplere 1. Bidra til å øke etterspørselsevnen til vanskeligstilte

Detaljer

Husbankkonferansen 2015. Dag 2-1. oktober Startlån Vigdis Ulleberg

Husbankkonferansen 2015. Dag 2-1. oktober Startlån Vigdis Ulleberg Husbankkonferansen 2015 Dag 2-1. oktober Startlån Vigdis Ulleberg De statlige virkemidlene Kommunale boliger er et kommunalt virkemiddel Startlån Bostøtte Tilskudd til kommunale boliger Grunnlån kommunale

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014 Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Startlån 2014 Ramme: kr 20 mrd. - grunnlån og startlån (ca 7 mrd til startlån) Tildeling/delutbetalinger

Detaljer

Boligsosiale faktaark. Oslo kommune

Boligsosiale faktaark. Oslo kommune Oslo kommune 2 3 Innledning Husbanken skal sette kommunene og deres samarbeidspartnere i best mulig stand til å gjennomføre en helhetlig og lokalt tilpasset politikk for vanskeligstilte på boligmarkedet.

Detaljer

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Lørenskog kommune INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Foto: Vidar Bjørnsrud Kommunale boliger i borettslag og sameier Boligkontoret får fra tid til annen henvendelser og

Detaljer

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 Vedtatt av kommunestyret 02.11.2006 Revidert forslag vedtatt av kommunestyret 11.09.2008 INNHOLD 1. 1.1 1.2 1.3 1.4 2. 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 3. 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 4. 4.1

Detaljer

Alle skal bo godt og trygt

Alle skal bo godt og trygt Alle skal bo godt og trygt Presentasjon av Husbankens virkemidler Geir Aasgaard 24. okt. 2013 1 Husbanken er underlagt KRD - Kommunal og regional Departementet Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Sak 05/489 Dok 8585/07 Arkiv F17 SØRREISA KOMMUNE Behandlet av Helse- og sosialutvalget 07.06.07 Vedtatt av Kommunestyret 11.10.07 INNHOLD BAKGRUNN / GENERELT Hva er en boligsosial handlingsplan Brukere

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig

Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig NAV STRAND STRAND KOMMUNE Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig Vedtatt av Strand kommunestyre 28.10.2009 sak 47/09 Utleiebolig retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling

Detaljer

Høringsforslag vedtatt av kommunestyret 16.12.15 Bolig- og eiendomsplan for Hurdal kommune 2016-2020

Høringsforslag vedtatt av kommunestyret 16.12.15 Bolig- og eiendomsplan for Hurdal kommune 2016-2020 Høringsforslag vedtatt av kommunestyret 16.12.15 Bolig- og eiendomsplan for Hurdal kommune 2016-2020 Innhold Innledning Nasjonale, regionale og lokale føringer for boligpolitikken Målområde 1 Bærekraftig

Detaljer

Alle skal bo godt og trygt

Alle skal bo godt og trygt Alle skal bo godt og trygt Husbankens økonomiske virkemidler Britt-Nina Borge Ane Brorstad Mengshoel Husbanken en velferdsaktør på boligområdet 1. Vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Prioritert tiltaksliste Tidsplan

Prioritert tiltaksliste Tidsplan Boligsosial handlingsplan 2013-2030 Prioritert tiltaksliste Tidsplan PRIORITERT TILTAKSLISTE MED TIDSPLAN ORGANISERT ETTER BASIS OG MÅL FOR DET BOLIGSOSIALE ARBEID. 1. FREMSKAFFELSE AV BOLIGER 1.1 Kommunens

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Vedtatt Bystyresak nr. 85/15 i møte den 03.09.2015 Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1 Virkeområde Disse retningslinjene skal legges til grunn

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Innhold Forord Innledning Boligsosial handlingsplan Metode og begrepsdefinisjoner Befolknings og boforhold i Eide kommune Hovedutfordringer

Innhold Forord Innledning Boligsosial handlingsplan Metode og begrepsdefinisjoner Befolknings og boforhold i Eide kommune Hovedutfordringer Innhold Forord 1 Innledning 1.1 Bakgrunn 1.2 Mandat for komite 1.3 Organisering av arbeidet 1.4 Fremdrift 2 Boligsosial handlingsplan 2.1 Hva er en boligsosial handlingsplan 2.2 Hvorfor lage en boligsosial

Detaljer

Skjema 13: Kommunalt disponerte boliger - 2009

Skjema 13: Kommunalt disponerte boliger - 2009 Skjema 13: Kommunalt disponerte - 2009 Opplysninger om kommunen 1 Hva er kommunens navn? 2 Hva er kommunenummeret? 3 Har kommunen administrative bydeler? Nei Gå til 7 4 Rapporterer de administrative bydelene

Detaljer

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge

Detaljer

13. Boliger som kommunen disponerer 2015

13. Boliger som kommunen disponerer 2015 som kommunen har leid inn til fremleie. Herunder innleid fra selskap og 13. Boliger som kommunen disponerer 2015 Opplysninger om kommunen 1. Hva er kommunens navn? 2. Hva er kommunenummeret? 3. Har kommunen

Detaljer

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014 Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Startlån 2014 Ramme: kr 20 mrd - grunnlån og startlån (ca 7 mrd til startlån) Tildeling/delutbetalinger

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN LEIRFJORD KOMMUNE 2002-2005 Et prosjekt i samarbeid med Den Norske Stats Husbank og Helgeland Regionråd. Vedtatt: 28.05.02 INNHOLD 1 INNLEDNING Side 3 1.1 Bakgrunn for handlingsplanen

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2012-2020

Detaljer

3. Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandling

3. Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandling TRONDHEIM KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Vedtatt av Trondheim bystyre 15.12.2011 1. Virkeområde Retningslinjene skal legges til grunn ved søknadsbehandling

Detaljer

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Bolig for (økt ) velferd Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Visjon: Alle skal bo godt & trygt Nasjonale mål & innsatsområder En særlig innsats mot barnefamilier

Detaljer

Husbankens ordninger overfor boligbyggelag

Husbankens ordninger overfor boligbyggelag Husbankens ordninger overfor boligbyggelag Husbanken v/ Britt Nina Borge og Torben Blindheim Granfos, Lysaker 02.05.16 Husbankens rolle Husbanken er ingen generell boligbank Husbankens rolle er å supplere

Detaljer

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER UKM 2012. Utsikten Kunstsenter. BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER Kvinesdal kommune 2016 2021 Status, utfordringer og satsingsområder Vedtatt: Innhold 1.0 Innledning 2 1.1 Mandat 2 1.2

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 27.10.2014 Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtetid: 10:00 Møteinnkalling for Eldrerådet Forfall meldes til telefon 99 59 09 02. Varamedlemmer møter bare etter nærmere

Detaljer

Boligsosial handlingsplan for Kautokeino kommune. Innledning

Boligsosial handlingsplan for Kautokeino kommune. Innledning Boligsosial handlingsplan for Kautokeino kommune Innledning I St. meld nr. 49 (1997-98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte oppfordres kommunene til å utarbeide lokale boligsosial handlingsplaner.

Detaljer

Bolig sosial handlingsplan

Bolig sosial handlingsplan Bolig sosial handlingsplan Driftskomiteen 15.02.12 - Bolig sosial handlingsplan - Lars Kverkild 1 Målgrupper Personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Mål for programmet Statlige mål 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene 3. Økt boligsosial kompetanse

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Boligsosiale faktaark. Sarpsborg kommune

Boligsosiale faktaark. Sarpsborg kommune Sarpsborg kommune 2 3 Innledning Boligsosialt utviklingsprogram ble igangsatt i 29 som en strategisk satsing fra Husbanken Region øst overfor større kommuner med store boligsosiale utfordringer. er utarbeidet

Detaljer

Urban boligplanlegging for alle

Urban boligplanlegging for alle Urban boligplanlegging for alle Virkemidler for en god boligplanlegging Seminar, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Karin Lindgård Konst. Regiondirektør Husbanken øst «Bolig er på en måte alt men det er vanskelig

Detaljer

Prosjektrapport Barn og unge i kommunale utleieboliger

Prosjektrapport Barn og unge i kommunale utleieboliger Prosjektrapport Barn og unge i kommunale utleieboliger 2016 2017 Sak nr. 2016/1905 1 Innhold 1. Innledning..Side 3 2. Organisering, målgruppe og mål Side 4 3. Trygghet i de kommunale utleieboligene...side

Detaljer

Høringsutkast Boligsosial handlingsplan for Strand kommune

Høringsutkast Boligsosial handlingsplan for Strand kommune Høringsutkast Boligsosial handlingsplan for Strand kommune 1 + 1. Innledning... 4 1.1. rollefordeling i boligpolitikken... 5 1.2. kartlegging... 5 1.3. Presisering av målgruppene:... 6 2. Status i dag...

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 18/ DRAMMEN Hilde Hovengen (FRP) har stilt følgende spørsmål til rådmannen:

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 18/ DRAMMEN Hilde Hovengen (FRP) har stilt følgende spørsmål til rådmannen: DRAMMEN KOMMUNE Spørsmål nr. 32 Til : Fra : Rådmannen Hilde Hovengen (FRP) Vår referanse Arkivkode Sted Dato 18/189-32 DRAMMEN 27.06.2018 Hilde Hovengen (FRP) har stilt følgende spørsmål til rådmannen:

Detaljer

Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken

Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken HB 8.B.1 - Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken - Side 1 av 4 HB 8.B.1 06.2008 Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken Innhold: 1 Formål 2 Hva kan det gis tilskudd til 3 Hvem kan det gis

Detaljer

MERÅKER KOMMUNE. Boligsosial handlingsplan. Vedtatt av Meråker Kommunestyre 22.03.2010, i sak 20/10.

MERÅKER KOMMUNE. Boligsosial handlingsplan. Vedtatt av Meråker Kommunestyre 22.03.2010, i sak 20/10. MERÅKER KOMMUNE Boligsosial handlingsplan Vedtatt av Meråker Kommunestyre 22.03.2010, i sak 20/10. INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING... 4 Del Ι: Befolkning og boforhold 2.0 FOLKEMENGDENS BEVEGELSE I MERÅKER

Detaljer

Boligsosial handlingsplan

Boligsosial handlingsplan Boligsosial handlingsplan 2010-2015 Innledning... 2 1 Sammendrag... 3 2 Evaluering av boligsosial handlingsplan fra 2002 2007... 4 3 Bakgrunnsdata... 5 3.1 Befolkningen i Stange... 5 3.2 Levekår i Stange...

Detaljer

Kunsten å se hele bildet

Kunsten å se hele bildet Kunsten å se hele bildet Om boligpolitikk i Malvik kommune Malvik kommune har gjennom mange år utmerket seg med en aktiv boligpolitikk, og har vist at mange vanskeligstilte på boligmarkedet kan hjelpes

Detaljer

Antall boliger som er bygget/kjøpt i 2009 ligger mellom 30-45 boliger i de fire byene. Dette vitner om en lav tilgang på nye boliger.

Antall boliger som er bygget/kjøpt i 2009 ligger mellom 30-45 boliger i de fire byene. Dette vitner om en lav tilgang på nye boliger. Dato: 12. august 2010 BBB /10 Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF Vedr. KOSTRA-tall for 2009 pr. 15.06.2010 for N: Bolig AUOI BBB-1602-200800610-24 Hva saken gjelder: BBB har gjennomgått tallene

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 01.06.2016 034/16 Kommunestyret 16.06.2016 046/16

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 01.06.2016 034/16 Kommunestyret 16.06.2016 046/16 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FE - 613, TI - &30 Arkivsak: JournalpostID: 16/4178 Saksbehandler: Anne-Margrethe Simonsen Dato: 22.05.2016 Retningslinjer for kommunalt boligtilskudd Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

Plan for boligutvikling for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune

Plan for boligutvikling for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune Plan for boligutvikling for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. 2015. Innledning Formål Denne planen skal være et redskap som kan brukes for å bedre bomiljø og levekår for innbyggerne

Detaljer

Meld.St 17 (2012-2013)

Meld.St 17 (2012-2013) Meld.St 17 (2012-2013) Byggje-bu-leve Ein bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS KOMMUNAL- OG FORVALTNINGSKOMITÉ avgitt 30. april 2013 30.04.13

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum Boligsosiale hensyn Vedlegg 2.5.11 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Høringsutgave Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...

Detaljer

Kapittel 2. Grunnkrav for å få leie kommunal bolig

Kapittel 2. Grunnkrav for å få leie kommunal bolig Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger i Sigdal kommune. Vedtatt: * Sigdal kommunes holdning er at det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe seg egen egnet bolig, men kommunen kan i noen

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig i Lier kommune

Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig i Lier kommune Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig i Lier kommune Vedtatt i kommunestyret: 06.02.18 Kommunale boliger tildeles etter Lov om sosiale tjenester i NAV 15 eller Helse- og omsorgstjenesteloven 3-7.

Detaljer

Med betjeningsevne forstås at søkerne skal disponere et beløp lik eller større enn SIFO-satsen

Med betjeningsevne forstås at søkerne skal disponere et beløp lik eller større enn SIFO-satsen LØTEN KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN Gjeldende fra 01.06.2016 1. Innledning Retningslinjene bygger på forskrift om startlån fra Husbanken, sist endret 1. januar 2016 (FOR-

Detaljer