Innhold Forord Innledning Boligsosial handlingsplan Metode og begrepsdefinisjoner Befolknings og boforhold i Eide kommune Hovedutfordringer

Transkript

1

2 Innhold Forord 1 Innledning 1.1 Bakgrunn 1.2 Mandat for komite 1.3 Organisering av arbeidet 1.4 Fremdrift 2 Boligsosial handlingsplan 2.1 Hva er en boligsosial handlingsplan 2.2 Hvorfor lage en boligsosial handlingsplan 2.3 Overordnet målsetning 2.4 Kommunens ansvar 3 Metode og begrepsdefinisjoner 3.1 Hvem er de vanskeligstilte på boligmarkedet 3.2 Målgrupper 4 Befolknings og boforhold i Eide kommune 4.1 Befolkningsutvikling 4.2 Kommunale utleieboliger 4.3 Tomteforhold i Eide kommune 4.4 Private aktører 4.5 Private leiemarkedet 5 Hovedutfordringer 5.1 Psykisk utviklingshemmet/ fysisk funksjonshemmet 5.2 Eldre 5.3 Flyktninger 5.4 Rusmiddelbrukere 5.5 Personer med psykiske lidelser 5.6 Sosialt vanskeligstilte 6 Økonomiske virkemidler 6.1 Tilskudd til kommuner for etablering, utbedring og bygging av utleieboliger. 6.2 Etablering- og utbedringstilskudd 6.3 Statlig bostøtte 6.4 Startlån 7 Handlingsplan forslag til tiltak 7.1 Tiltak rettet mot personer med psykiske lidelser og/eller rusrelaterte problem, for sosialt og økonomisk vanskeligstilte personer og flyktninger 7.2 Tiltak rettet mot personer med psykisk utviklingshemming og/eller funksjonshemming. 7.3 Tiltak rettet mot eldre og personer med dement 8 Tiltak etter prioritering 1

3 Forord En boligsosial handlingsplan tar for seg boliger og botiltak for personer som har vanskeligheter med å skaffe seg eller beholde en tilfredsstillende bolig på egen hånd. Det er en overordnet boligpolitisk målsetting at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Stortingsmeldingen om boligetablering for unge og vanskeligstilte (St. meld.nr 49, ) oppfordrer alle kommuner til å utarbeide en tverrsektoriell handlingsplan. I tillegg gir St.meld. nr. 23 ( ) Om boligpolitikk på vei til egen bolig strategier for å forebygge og bekjempe bostedsløshet, Tiltaksplan mot fattigdom, St.meld. nr.6 ( ), signaler om kommunens boligsosiale arbeid, og St.meld. nr.47 ( ) Samhandlingsreformen, Rett behandling på rett sted til rett tid Hensikten med planarbeidet er at kommunene skal få et godt styringsredskap at planen skal føre til handling og utvikling. Boligsosial handlingsplan er en plan som omhandler boliger og botiltak for de grupper av befolkningen som har vansker med å skaffe seg eller beholde en tilfredsstillende bolig på egen hånd. Boligsosial handlingsplan tar ikke opp generelle boligpolitikk som arealplanlegging, reguleringsplaner og utbyggingsavtaler osv. Ved å kartlegge de samlede boligbehovene og vurdere virkemidlene, vil kommunen få et grunnlag for å meisle ut strategier og tiltak i boligpolitikken. Bedre oversikt og styring kan slå positivt ut for kommunebudsjettet, blant annet ved at statlige virkemidler utnyttes bedre. Kartleggingen har fokusert på situasjonen og behov for den enkelte gruppe. En boligsosial handlingsplan vil medføre at kommunen får; økt kunnskap om bolig behovet i kommunen økt kunnskap om statlige virkemidler en mer samkjørt boligpolitikk mellom sektorene bedre utnyttelse av kommunens boligmasse mer målrettet og effektiv bruk av virkemidler større effektivitet ved å samordne ressursene 2

4 1 Innledning Boligsituasjonen for de aller fleste i Norge er god. Noen grupper har mindre gode boforhold og større problem med å skaffe bolig enn de andre. Særlig gjelder dette de med kombinasjon av lave inntekter og behov for sosialfaglig eller annen oppfølging fra kommunen. Dårlig fysisk tilrettelagt boligmasse medfører at flere har problemer med å skaffe seg en bolig. Eide kommune har 13 kommunale boliger/leiligheter og leieavtale på hus/leilighet på det private markedet som disponeres. Kommunen har i 2010 registrert 12 nye enkeltpersoner/ familier som har behov for bolig. 1.1 Bakgrunn Boligsosial handlingsplan skal være sentral i utformingen av boligpolitikk i Eide kommune, og den skal danne grunnlaget for helhetlig tenkning og prioritering. Boligsosial handlingsplan for eldre, funksjonshemmede, flyktninger, unge- og vanskeligstilte i Eide kommunen ble vedtatt i kommunestyremøte 14. februar Planen skal revideres og fremlegges for behandling i kommunestyre og omhandler følgende; Kartlegging av vanskeligstilte med boligbehov. Vurdere eksisterende kommunale utleieboliger; funksjonalitet og utbedringsbehov. Behovet for nye kommunale utleieboliger. Kartlegging over boligønske for eldre over 70 år. Behovet for nye omsorgsboliger for eldre. Behov for bygging av samlokaliserte boliger for funksjonshemmede 1.2 Mandat av komité for boligsosial handlingsplan Det ble vedtatt og oppnevnt en komité fra kommunestyret som skulle utarbeide en boligsosial handlingsplan for Eide kommune med fokus på hvordan kommunen skal kunne gi innbyggerne et godt og individ tilpasset boligtilbud. I komiteen har følgende jobbet med planen: Medlemmer Funksjon Representerer Erling Lyngstad Leder Senterpartiet Birgit Leirmo Saksordfører Arbeiderpartiet Martin Toreli Medlem Høyre Rune Strand Medlem Arbeiderpartiet Øystein Nilssen Medlem Fremskrittspartiet Ingunn Finholt Medlem, vara Høyre 1.3 Organisering av arbeidet Organisering av arbeidet; Administrativ deltakelse i planarbeidet har bestått av Merethe W. Nøsen, sosialkonsulent fra sosialtjenesten i Eide kommune, Jorunn Smenes og Elin Morsund sosialkonsulenter fra Nav Eide, Hildegunn Ødegård- leder for resultatenheten hjemmeboende tjeneste og Slettatunet frem til , samt Leif Arild Lervik- leder barn og oppvekst. Pleie og omsorg i Eide kommune er inndelt i tre enheter etter ny omorganisering i Enhetene består av to institusjonsbasert omsorg, en hjemmebasert omsorg og en bo- og habiliteringsenhet som yter tjenester til mennesker med funksjonshemming. Etter at Merethe W. Nøsen sluttet i sin stilling som sosialkonsulent har Jorunn Smenes og nå Elin Morsund ved Nav Eide hatt hovedansvaret for fremdrift av skriving av selve handlingsplanen. 3

5 1.4 Fremdrift Boligsosial handlingsplan for Eide kommune ble vedtatt i kommunestyret den og er rullert første gang i Planen bør rulleres hvert år ved behandling av økonomiplan, samtidig som det sørges for nødvendig koordinering med eksiterende kommuneplan, psykiatriplan, omsorgsplan og ruspolitisk plan m.m. Ved rullering av planen har komiten i perioden fra februar 2009 til august 2010 hatt 14 møter. Komiteen har i tillegg til egne møter, holdt møte med pleie og omsorg og gjennomført befaring av kommunale boliger og bygninger for pleie og omsorg. En har også hatt besøk av prosjektleder Bjørg Rønning fra Nav Fræna der hun informerte om leie før eie. Handlingsplanen bygger på tilbakemeldinger til komiteen fra ulike enheter og spørreundersøkelse. Planen legges ut til offentlig høring og skal behandles i kommunestyret vinter Rulleringen av planen har tatt tid og årsaken er at møtene ikke har vært fulltallig av medlemmene og som igjen har ført til lite fremdrift. Skifte av saksordfører og sekretær har også bidratt til at det har tatt tid før komiteen har kommet i gang igjen. 2 Boligsosial handlingsplan 2.1 Hva er boligsosial handlingsplan Boligsosial handlingsplan er en plan som omhandler boliger og botiltak for de grupper av befolkningen som har vansker med å skaffe seg eller beholde en tilfredsstillende bolig på egen hånd. Boligsosial handlingsplan er ikke en plan kommunen er pålagt å utarbeide. Kommunen har ansvar for å tilrettelegge for bygging av nye boliger, samt fornyelse og utvikling av bomiljøer. Videre har kommunen i lov om sosiale tjenester ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til personer som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, jfr. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen kap Hvorfor lage en boligsosial handlingsplan: Fordi en del grupper i befolkningen ikke klarer å skaffe seg tilfredsstillende bolig i det åpne markedet Fordi mangel på tilfredsstillende bolig rammer hardt for de det gjelder, blant annet barn Fordi mangel på tilfredsstillende bolig slår bena under mange menneskers forsøk på rehabilitering Fordi mangel på bolig medfører dyre og midlertidig innlosjeringersløsninger 2.3 Overordnet målsetting EIDE KOMMUNE SKAL TILRETTELEGGE FOR AT ALLE SKAL HA MULIGHETER FOR Å ETABLERE SEG OG BLI BOENDE I EGEN BOLIG I ET GODT BOMILJØ, UAVHENGIG AV ØKONOMISKE, FYSISKE, HELSEMESSIGE ELLER SOSIALE FORUTSETNINGER. Eide kommunes overordnede mål er at alle skal ha muligheter for å etablere seg og bli boende i egen bolig i et godt bomiljø, utgjør sammen med arbeid, helse og utdanning sentrale elementer i velferdssamfunnet. En god bolig er grunnlaget for en anstendig tilværelse, og vil ofte være avgjørende for innbyggerne helse og deltakelse i arbeidslivet. 4

6 2.4 Kommunens ansvar Kommunens ansvar for vanskeligstilte på boligmarkeder er regulert i Lov om sosiale tjenester m.v. Det er spesielt tre bestemmelser som regulerer dette ansvaret: 15 Boliger til vanskeligstilte Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. 27 Midlertidig husvære: - Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv. Bestemmelsen er ment å omfatte de som av ulike årsaker har et akutt behov for tak over hodet. Kommunens boligpolitisk ansvar omfatter derfor i utgangspunktet alle som kommer i en situasjon der de selv ikke evner å skaffe seg et akseptabelt og verdig boforhold. 18 Stønad til livsopphold. - De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomiske stønad. Bestemmelse gir også rett til bistand til boutgifter, som husleie. 3 Metode, begrepsdefinisjon og målgrupper Kartleggingen som danner grunnlaget for boligsosial handlingsplan er gjort ut i fra en mal utviklet av Husbanken. Husbanken har satt opp følgende kriterier for kartlegging av husstander/personer; Skal omfatte personer/hustander som har vært i kontakt med eller mottatt tjeneste fra det kommunale tjenesteapparatet de siste seks måneder. Kun husstander med utilfredsstillende boforhold skal kartlegges. Opplysningene er registrert på bakgrunn av opplysninger tjenestesteder har om husstandene. Kartleggingen bygger på informasjon fra Nav Eide og Pleie og omsorg (PLO). Det er viktig å merke seg at det er administrasjonen og komité 1 som har foreslått anbefalte boligtiltak, og det er ikke i alle tilfeller dette vil samsvare med brukers ønsker. 3.1 Hvem er de vanskeligstilte på boligmarkedet? For at en husstand skal ansees som vanskeligstilt på boligmarkedet er det tre indikatorer som er avgjørende; At husstanden bor svært dårlig. Det innebærer at en ikke har bolig eller snart vil miste bolig. Det kan også være at boligen er uegnet. At egne muligheter for å skaffe bolig er små. Dette innebærer at inntekt og/eller formue er for lave til å kunne etablere seg, og/eller at det foreligger spesielle behov som gjør etablering vanskelig. Slike problemer kan være diskriminering. At egne muligheter vil være vedvarende små, og/eller at det er barn eller en funksjonshemmet i husstanden. Husbanken har utformet følgende definisjon; Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som i mangel av økonomiske ressurser, med fysisk eller sosialmedisinsk problemer ikke har mulighet til å skaffe eller bli boende i en god bolig i et godt bomiljø. 5

7 3.2 Målgrupper De kartlagte husstandene er inndelt i ulike kategorier med såkalte målgruppekjennetegn definert av Husbanken; fysisk funksjonshemmede, psykisk utviklingshemmede, personer med psykisk lidelse, rusmiddelmisbrukere, økonomisk og/eller sosialt vanskeligstilte og flyktninger. Økonomisk vanskeligstilte; som av økonomiske årsaker har problemer med å skaffe seg eller beholde egnet bolig. Rusmisbrukere: har vært i kontakt med behandlingsapparatet for sitt rusproblem eller har et kjent rusproblem, som gjør det vanskelig for å etablere/ opprettholde et stabilt forhold på det ordinære boligmarked. Sosialt vanskeligstilte: Personer som ikke naturlig hører inn under andre kategorier, men som har boligproblemer. Eldre: Over 70 år med fysisk eller andre funksjonshemminger. Flyktninger: Personer som har fått opphold på humanitær eller politisk grunnlag. Personer med psykisk lidelse: Psykiske vansker er ofte normale reaksjoner forbundet med en vanskelig livssituasjon. Psykiske lidelser referer til psykiske vansker av en slik type eller grad at det kvalifiserer til en diagnose. Fysisk funksjonshemmede: Personer som har nedsatt funksjonsevne, sykdom eller skade og må ha fysisk tilrettelegging for å fungere i bosituasjon. Psykisk utviklingshemmede: Dette er en samlebetegnelse for en lang rekke forskjellige tilstander med høyt forskjellig årsaksforhold. Grunner til at den enkelte ikke mestrer å løse boligproblemet er komplisert og ofte sammensatte, og må sees i sammenheng med situasjonen på boligmarkedet, arbeidsmarkedet, andre områder som helse, rus etc. 4 Befolknings - og boforhold i Eide Kommune 4.1 Befolkningsutviklingen I følge SSB 1 er innbyggertallet i Eide per ; Fremskrevet folkevekst i Eide kommune har middelvekst (MMMM 2 ), dvs. et folketall i Eide i år 2030 vil ligge på ca 3600 innbyggere. En økning i aldersgruppene år kan tyde på at kommunen har mange i etableringsfasen og med et godt botilbud i kommunen kan det føre til at de blir boende i kommune. Aldersgrupper År 0-5 år 6-15 år år år år år år 90 år + Totalt MMMM står for mellomnivå for hhv fruktbarhet, levealder, innenlands mobilitet og nettoinnvandring. L (lav), M (mellom), H (høy), K (konstant) eller 0 (ingen flytting). 6

8 4.2 Kommunale utleieboliger Nav Eide har ansvar for leiekontrakt av de kommunale boligene som er til utleie for de sosialt vanskeligstilte. Tiltaksnemda tildeler ledige leiligheter i Eide borettslag (Mobo). Når det gjelder de boligene kommunen eier har de ansvar for vedlikehold av boligene. Boliger Type Antall Beboere Husleie Ansvar boenhet Bjørklia Omsorgsboliger bygget i 12 Eldre 5.330,- PLO omsorgsboliger kjede m/felles gang Slettatunet Omsorgsboliger 7 Eldre 4.330,- PLO omsorgssenter 4.515,- Lauvhaugen Omsorgsboliger 12 Eldre 5.290,- PLO omsorgsboliger 4.800,- Eide borettslag Omsorgsboliger 8 Eldre PLO Mikalmarka boligtjeneste Rabben øst/vest Solåsen Visnes komm. Utleiebolig Omsorgsboliger med felles tun, samt 1 avlastningsleil. Vertikaldelt enebolig m/3 soverom 3 leiligheter i ett bygg, m/2 rom Boligkompleks m/ 6 leiligheter. (4 m/ettrom) 16 P.U , ,- 2 Sosiale Årsaker 3 Sosiale Årsaker 2 4 PLO 4.750,- NAV 3.050, ,- Sosiale årsaker NAV NAV Rabben Mobo Enebolig m/2 soverom 1 Sosiale årsaker 4.750,- NAV Slettatunet, Bjørklia, Lauvhaugen og Mobo omsorgsboliger Pleie og omsorg har 39 boliger som tildeles eldre ut fra ulike hjelpebehov. Boligene eies av Eide kommune, i tilegg har tiltaksnemda mulighet til å innstille personer til ledige leiligheter i Eide borettslag (Mobo). Slettatunet 7

9 Bjørklia Lauvhaugen Mikalmarka boligtjeneste Mikalmarka boligtjeneste har 16 boenheter etter at de nye omsorgsboligene sto ferdig januar 2010, samt en avlastningsleilighet. Den eldste delen av Mikalmarka 8

10 Den nye delen av Mikalmarka ligger bak eksisterende bebyggelse. Rabben øst/vest Rabben øst/vest er en vertikaldelt bolig, sentralt beliggende i Rabben boligfelt. Begge boligene har tre soverom, carport og balkong. Boligene ble bygd i 1977 og ble i 2007/08 total renovert og fremstår i dag med god standard. Boligen tildeles av Nav Eide. 9

11 MOBO Rabben Kommunen eier en MOBO 3- romsleilighet og som disponeres av Nav Eide. Boligen er bygd i 1997, og ble oppgradert i 2007/08. Boligen er i god stand. Solåsen Boligen inneholder tre leiligheter, en i sokkelen, og to i 1.etasje. Boligen disponeres av Nav Eide. Boligen er bygd i 1980, bærer preg av slitasje og akutt behov for utbedring. Visnes kommunale utleiebolig Den kommunale bygningen er opprinnelig bygget som eldre bolig i 1977 og ligger 5 km utenfor sentrum. Boligen inneholder 4- ett romsleiligheter i sokkelen og 2 større leiligheter på ca. 75 m2 i hovedetasjen. Utleie av boligen tildeles av Nav Eide. Boligen var slitt og hadde omfattende behov for oppgradering. Det var vedtatt oppgradering og i april 2010 startet oppgraderingen av Visnes kommunale utleieboliger opp. Visnes kommunale utleieboliger vil være innflyttningsklare i september

12 4.3 Tomteforhold i Eide kommune I følge kommuneplanen ble det i året 2001 og 2002 oppført mange boliger i Eide sentrum, og dette gir stort utslag på antall nye boenheter for disse årene. Erfaring viser at gode valgmuligheter over boligtomter og utvikling av nye boligfelt, har en positiv effekt på byggeaktiviteten. Kommunen vil tilrettelegge for boligbygging og byggeklare tomter i alle kretser. Byggeklare tomter pr. d.d Kommunale tomter ledig; Vevang boligfelt 3 tomter Lyngstad boligfelt 8 tomter Vassgård 3-4 tomter Ytre Eide boligfelt 3 tomter Hamna boligområde 2 tomter Private boligtomter; Furuhaugen boligfelt Øvergarden og Storhaugen boligfelt Akslia boligfelt Framtidige tomter: Kommunale boligtomter Teigene boligfelt Utvidelse av Halåsbakken boligfelt Øvre Bolli boligfelt Private boligfelt Andersgardskogen boligfelt Midteide boligfelt 4.4 Private aktører Mobo Eide borettslag har åtte boenheter som eies og drives av Mobo. Boligene tildeles ut i fra hjelpebehov, etter samme kriterier som omsorgsboliger. Resultatenhet PLO samarbeider med Mobo i tildeling av bolig. Beinhaugen Block Watne har oppført nybygg med 41 boenheter i Beinhaugen, som ligger nært til alle servicetilbud i kommunen. Fem hus med 5 tre - romsleilighet på 70 m2 i hver. Fire hus med 16 ungdomsboliger. Alle boligene er selveierboliger og er et godt tilbudt til unge i etableringsfasen. Eide kommune har i stor grad vært en aktiv medspiller for videre utlån av startlån for denne målgruppen. 11

13 Svanviken Eiendom Svanviken Eiendom eier 14 boenheter i ulike størrelser. Svanviken Eiendom har hatt ledig boligmasse til utleie av både hus og leiligheter. Nav Eide har per i dag et formalisert samarbeid med Svanviken Eiendom. Samarbeidet har ført til at noen av de vanskeligstilte på boligmarkede har fått en bolig eller leilighet. 4.5 Det private leiemarkedet Husleie- og eie nivået på nye/brukte boliger er høyt, særlig sentrumsnært. Nav Eide erfarer at det er vanskelig å få leie private boliger i Eide for vanskeligstilte. Komiteen håper det private leiemarkedet åpner seg for flere. 5 Hovedutfordringer For å få fram en god beskrivelse av situasjonen i Eide og behovene til de grupper som faller utenfor det ordinære boligmarkedet, har det vært gjennomført en kartlegging som vi mener gir et godt grunnlag for å vurdere behov og relevante tiltak. Kjennetegn som er mest fremtredende for husstandens boligbehov etter aldersfordeling år år år år Rus Psykiatri Sos.vans Lavt funksj.nivå

14 5.1 Psykisk utviklingshemmede/ fysisk funksjonshemmede Det er registrert fire personer i denne målgruppen som har behov for annen bolig på grunn av bistandsbehov, eller på grunn av trangboddhet. Disse bor i dag hos foresatte. Gruppen er i en ung alderskategori og vil sannsynligvis kvalifisere for å få innvilget stønad som ung uføre. Mange vil i praksis ha muligheter for å kunne eie egen bolig. Med bakgrunn i kartleggingen vil en av disse fire personer ha behov for bolig med døgnbemanning (dag/ aften/ natt) samlokalisert med andre med stort hjelpebehov. Med samlokalisert bolig menes det bolig med flere boenheter under samme tak, med plass til fellesareal og personal/ nattevaktrom. 5.2 Eldre Søkere på omsorgsboliger per er tolv personer. Jfr. tidligere boligkartlegging har Eide kommune behov for et utvidet tilbud for eldre demente. Noen eldre bor i uegnede eneboliger, med flere plan. Enkelte innenfor denne gruppen kan, av medisinske grunner, ikke bo i egen bolig lenger. Det er viktig å poengtere at eldre bør få flytte inn i omsorgsboliger mens de er i såpass form at de kan innrette seg etter de nye forholdene. Blir boligene tildelt for sent, blir konsekvensen at de blir for pleietrengende til å kunne mestre å bo alene, noe som igjen øker presset på institusjonene. Etter en samlet vurdering vil det være behov for 12 nye omsorgsboliger. Våren 2010 ble det gjennomførte en ny kartlegging om hvor eldre over 70 år vil bo. I gruppen som ble kartlagt var svarprosent ca. 80 % og av de var det 89 % som svarte, at de ville bo hjemme så lenge som mulig. Må de flytte, vil de bo sentralt i sentrumsnær bolig i Eide. 5.3 Flyktninger Kommunen har per ingen bosatte flyktninger med integreringstilskudd. Flyktninger er klart definert innenfor gruppen vanskeligstilte på boligmarkedet. Med bakgrunn i at IMDI har anmodet Eide kommune om å bosette nye flyktninger har kommunen vedtatt 3 å bosette 15 flyktninger i Iverksetting av bosetting skal skje i takt med kommunens evne til å fremskaffe tilfredsstillende boliger. 5.4 Rusmiddelbrukere Det er registrert ti enslige personer i denne målgruppen og to par, som har behov for bolig. Noen er registret uten bolig og er innkvartert midlertidig hos venner/familie og evt. andre løsninger. Noen har egen bolig hvor denne er utilfredsstillende, resten leier kommunalt eller på privat marked. Alle personer mottar midlertidig/varig trygdeytelse. Alle kan bo i en ordinær bolig, men med tilknyttet oppfølging i ulik grad fra kommunen. Oppfølging fra hjelpeapparatet kan være hjemmesykepleie, psykiatritjenesten og/eller fra Nav Eide sin bo- oppfølgingstjeneste. 5.5 Personer med psykiske lidelser Det er registrert fjorten personer som trenger annen bolig eller behov for utbedring/tilpasning av bolig med eventuell bo- oppfølging i denne målgruppen. Aldersmessig består denne gruppen av fem personer mellom år, fire personer mellom år, fire personer mellom år og en person mellom år. Som det fremgår omhandler dette i hovedsak en yngre 3.Vedtatt på kommunestyremøte

15 gruppe. Fire personer leier kommunal bolig og fem personer leier privat. To eier egen bolig, men har behov for utbedring/tilpasning. To personer bor hos sine foresatte og en er bostedsløs. Når det gjelder inntekt er noen på økonomisk sosialhjelp og trygdeytelse. Gruppen personer med psykiske lidelser er en variabel gruppe både diagnosemessig, aldersmessig og i forhold til livsfaser. De har problemer med selv å finne egnede boligløsninger på det ordinære boligmarkedet. Innenfor gruppen er det varierende grad av oppfølgingsbehov; fra mindre, til svært omfattende behov. 5.6 Sosialt og økonomisk vanskeligstilte I gruppen sosialt vanskeligstilte er det ti personer. Dette er mennesker som er i en økonomisk situasjon som tilsier at de ikke evner økonomisk til å stå på boligmarkedet uten økonomisk hjelp og støtte. En mindre gruppe av de er enslige, men de fleste er i en familiesituasjon, og av disse igjen er det mange aleneforsørgere. 6 Økonomiske virkemidler 6.1 Tilskudd til kommuner for etablering, utbedring og bygging av utleieboliger. Det finnes en rekke tilskuddsordninger innenfor ulike departementers ansvarsområder. Tilskuddene kan benyttes av kommuner og andre samarbeidspartnere. Husbanken har i 2009 en større satsning på å stimulere kommunene til å bygge boliger for sosialt vanskeligstilte, der målet i 2009 er bygging av 3000 utleieboliger til vanskeligstilte, mot 1000 i I vår region omhandler dette 300 boliger. Iflg. Kommunaldepartementet kan det bevilges opptil 40 prosent til boligprosjekter som omhandler gruppen sosialt vanskeligstilte som trenger oppfølging. Tilskudd tildeles etter søknad til Husbanken. 6.2 Etablering og utbedringstilskudd Tilskudd brukes som hjelp for å skaffe, eller tilpasse bolig for gruppene funksjonshemmede, unge i etableringsfasen, flyktninger og andre vanskeligstilte. Tilskuddene er sterkt behovsprøvd, der husstandens samlede situasjon og økonomi legges til grunn. Det er kommunen som tildeler tilskuddet. Saksbehandlingen er tillagt Nav Eide. For 2010 har ikke Eide kommune fått tildelt tilskudd til etablering - og utbedringstilskudd. 6.3 Statlig bostøtte Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som administreres i samarbeid med Husbanken og kommunen. Formålet med ordningen er å hjelpe husstander med lave inntekter og høye boutgifter. For å få bostøtte må husstanden være støtteberettiget ut fra spesielle kriterier satt av Husbanken. Bostøtte gis til husstander i leide og eide boliger. I Eide kommune ble det tildelt bostøtte med samlet utbetalt kr ,- i var det i alt ca. 70 søkere av bostøtte, 4 av de fikk avslag. Fra gjør kriteriene for å få Bostøtte det mulig for flere å få glede av støtteordningen. Kommunal - og Regionaldepartementet forventer at endringene vil medføre at flere får bostøtte. 6.4 Startlån Startlån er en av kommunens viktigste virkemidler for å hjelpe til å skaffe eller beholde egen bolig. Startlån er en ordning som kan søkes av alle, personer som har problemer med å få lån i privat bank eller å skaffe egenkapital for å etablere seg. Lånet er behovsprøvd og skal medvirke til at husstander med svak økonomi, som unge etableringsfasen, barnefamilier, enslige 14

16 forsørgere, funksjonshemmede og andre vanskeligstilte husstander, skal kunne skaffe seg en nøktern og egnet bolig. Lånet kan gå til kjøp av bolig, bygging og refinansiering. Eide kommune administrerer midler fra Husbanken til videre utlån, og i 2009 ble det utlånt kr ,-. Saksbehandling av startlån er i hovedsak tillagt Servicekontoret. Det var 9 personer som søkte startlån i 2009 og de fikk kr ,- i midler. I 2010 har Eide kommune kr ,- disponibelt til å dele ut låne midler. Pr er renten på 2.75 %. 7 HANDLINGSPLAN forslag til tiltak Ut fra forarbeid i planen har komiteen kommet frem til de områder som skal vektlegges i det videre arbeid. Grunnlaget for valg av områder er tilbakemeldinger som status og utfordringer fra forskjellige enheter og kartlegging som gir et godt bilde av situasjonen i Eide. Behovene til de grupper som faller utenfor det ordinære boligmarkedet, gir grunnlag for å vurdere behov og relevante tiltak. 7.1 Tiltak rettet mot personer med psykiske lidelser og/eller rusrelaterte problem, for sosialt - og økonomisk vanskeligstilte personer, flyktninger. Ansvar for oppfølging Nav Eide Psykiatritjenesten har pr. i dag ca 45personer i Eide kommune som de har oppfølging på. 14 er registrert på boligmarkedet med psykiske lidelser og/ eller andre sosialt vanskeligstilt som trenger bolig eller har behov for utbedring/ tilpasning av bolig med eventuell bo- oppfølging. 5 av de er i aldersgruppe år. - 1 er uten bolig ( bostedsløse) - 2 bor hos foreldre - 4 leier kommunalt - 5 leier kortsiktig privat - 2 eier egen bolig som har behov for utbedring/ tilpassning Gruppen personer med psykiske lidelser er en variabel gruppe både diagnosemessig, aldersmessig og i forhold til livsfaser. Noen i gruppen har psykiske lidelser som hovedproblem, andre som et sekundært problem og noen har rus/ psykisk lidelser som dobbelt diagnose. Rusmiddelbrukere: det er 14 personer under denne gruppen. Fire enslige i målgruppen rusmiddelbrukere som har behov for annen bolig. Av disse tre er det registrert en uten bolig. Alle kan bo i en ordinær bolig, men med oppfølging i ulik grad fra kommunen/ Nav. - 2 er uten bolig (bostedsløs) - 2 bor hos foresatte / familie - 4 leier kommunalt - 6 leier kortsiktig Det er 10 sosialt og økonomisk vanskeligstilte i kommunen som trenger hjelp for å kunne etablere seg på boligmarkedet. I gruppen sosialt vanskeligstilte er tolv personer som er registret under økonomisk sosialhjelp. Dette er mennesker som er i en økonomisk situasjon som tilsier at de ikke har evner økonomisk til å stå på boligmarkedet uten hjelp og støtte. - 1 leier kommunalt - 9 leier privat/kortsiktig 15

17 Tiltak 1: Utbedre Solåsen. Kostnadsramme; kr ,- eksl mva. 4 Solåsen er i dag brukt som bolig for vanskeligstilte personer i boligmarkedet. Boligen inneholder 3 leiligheter. Leilighetene er romslige, og har 2 soverom. Boligen egner seg for mindre familieenheter, og arbeidsgruppen går inn for at leilighetene benyttes av målgruppen sosialt vanskeligstilte, men kan også benyttes av andre målgrupper. Det forutsettes at boligen utbedres. Tiltak 2; Bygge 8 nye boenheter tiltenkt sosialt vanskeligstilte; kr Bygge fire samlokaliserte boliger med to boenheter som vil gi 8 nye boenheter; Fire boliger med 2 boenheter med 2-roms og samlet på 50 m2, Totalkostnad kr , - 5 Komité 1 tar ikke stilling til tomteplassering. 7.2 Tiltak rettet mot personer med psykisk utviklingshemmede og/eller fysisk funksjonshemming. Ansvar for oppfølging; Resultatenhet Bo, habilitering og aktivisering 7.3 Tiltak rettet mot eldre og personer med dement. Ansvar for oppfølging; Resultatenhet Pleie og omsorg For gruppen eldre og demente er det per åtte personer som søker omsorgsboliger. Etter kartlegging som komiteen har gjennomført våren 2010 for eldre fra 70 år i Eide om hvor de vil bo, er det 89 % som har svart at de vil bo hjemme så lenge de klarer og må de flytte vil de bo nærmest Eide sentrum. Det er viktig å poengtere at eldre bør få flytte inn i omsorgsbolig mens de er i en slik form at de kan innrette seg etter de nye forhold. Tiltak 4; Bygge 12 nye omsorgsboliger som er tilknyttet et fellesareal, sentrumsnært. Bygge12 nye omsorgsboliger for eldre sentrumsnært i Eide. Alternative tomter i området er i nærheten av Eide sykehjem, som også er regulert for kommunale formål. Boligene bør være i tilknytning til pleie- og omsorgsavdelingen, for å kunne utnytte ressurser i forhold til bemanning. Mange ser det som positivt at boligene ligger nær sentrum, med tanke på matombringing, innkjøp, kirke, pensjonist kafé etc. Tiltak 5; Ombygging av Slettatunet post 1 til en dementavdeling. Ombygging av Slettautnet post 1 til dement avdeling med oppfølging. Ombygging er ikke prosjektert og kostnadsberegnet. 8 Tiltak etter prioritering Med utgangspunkt i komiteens forarbeid i planen er det satt opp en handlingsplan for videre fremdrift. Boligsosiale handlingsplan skal behandles i Kommunestyret og det er her viktig at priorterte tiltak i planen legges inn i kommunens Budsjett og økonomiplan. 4 Solåsen og Rabben øst/vest kostnadsberegnet av Hammerø & Storvik prosjekter AS, som også har utarbeidet tilstandsrapport på begge boliger. 5 Beregnet med en enhetspris per m2 med kr ,-. 16

18 / 2011 Helse - og omsorgsplanen for Eide kommune skal omfatte alt helse- og omsorgsarbeid i kommunen, dvs. en plan for alle fra år; helsestasjon, fastlege, pleie og omsorg. Den boligsosiale handlingsplanen er en plan som omhandler boliger og botiltak for de grupper av befolkningen som har vansker med å skaffe seg eller beholde en tilfredsstillende bolig på egen hånd. Komiteen ser behovet for felles tiltak i begge planer. Boligsosial handlingsplan Forslag til tiltak Stipulert med en enhetspris per m2 med kr ,-. (2010) År Tjeneste Tiltak Kostnad i investering og drift NAV Etablering av flyktninger til Eide kommune NAV NAV Utbedre kommunale bolig, Solåsen Bygge 2 samlokalisert bolig med 4 boenheter Investering Renovering av bygg ca. kr Investering Oppføring av 2 bygg ca kr ,- PLO Eldre PLO Eldre 12 omsorgsboliger Investering Oppføring av leiligheter ca. kr Drift Bemanning Ombygging av Slettaunet post 1 gjøres om til boenhet for demente Investering Ombygging ikke prosjektert og kostnadsberegnet NAV Bygge 2 samlokalisert bolig med 4 boenheter Investering Oppføring av 2 bygg ca kr ,- PLO Psyk.funksj. Bygge 4 leiligheter Investering Oppføring av 4 leiligheter ca. kr Drift Bemanning NAV Bygge 2 samlokalisert bolig med 4 boenheter Investering Oppføring av 2 bygg ca kr ,- NAV Bygge/ kjøpe boliger leie før eie Investering Oppføring av fire boliger NAV Bygge/ kjøpe boliger leie før eie Investering Oppføring av fire boliger 17