BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

Transkript

1 Sak 05/489 Dok 8585/07 Arkiv F17 SØRREISA KOMMUNE Behandlet av Helse- og sosialutvalget Vedtatt av Kommunestyret

2 INNHOLD BAKGRUNN / GENERELT Hva er en boligsosial handlingsplan Brukere av planen Bakgrunn for planen Planomfang og planfokus MÅLSETTINGER, UTFORDRINGER, TILTAK Målsettinger og strategier Tilgjengelige ressurser og muligheter Hovedutfordringer Tiltak KARTLEGGING / FAKTA / ANALYSER Kartlegging etter Husbankens kartleggingsmetode i 2003 Nykartlegging 2006 Folketall og folketallsframskrivinger Boligmassen / tomtetilbud Kommunens boligmasse og bruk av denne Organisering av det boligsosiale arbeidet Igangsatte og vedtatte arbeider Virksomhetenes behovsvurderinger s.3 s.3 s.3 s.3 s.4 s.5 s.5 s.5 s.6 s.6 s.8 s.8 s.8 s.9 s.10 s.10 s.11 s.11 s.11 Vedlegg: Kostnadsoverslag og finansieringsplan foreslåtte utbyggingstiltak Nærmere informasjon om begrepet ikke tilfredsstillende boforhold Sørreisa kommune FORSLAG TIL 2

3 BAKGRUNN - GENERELT HVA ER EN BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN En boligsosial handlingsplan er en plan som omhandler botiltak for de grupper av befolkningen som har vansker med å skaffe seg eller beholde en tilfredsstillende bolig på egen hånd. Fellesnevneren for disse gruppene er at de har lav eller ingen inntekt og mangel på egenkapital for å kunne eie eller leie tilfredsstillende bolig BRUKERE AV PLANEN Planen retter seg mot og skal brukes av: Kommunens politikere Kommunens administrative ledelse Husbanken Planen skal også nyttes som del av annen planlegging i kommunen og skal nyttes av virksomheter og støtteenheter (medarbeidere) som har eller vil få oppgaver knyttet til boligog tomteforsyning generelt og innenfor boligsosialt arbeid spesielt. BAKGRUNN FOR PLANEN Et overordna mål i norsk boligpolitikk er at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Kommunen har også ansvar for å hjelpe vanskeligstilte med bolig, jfr. lov om sosiale tjenester, lov om kommunehelsetjenesten, div. rundskriv osv. Stortingsmelding 49 (1997/1998) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte oppfordret kommunene til å lage lokale handlingsplaner for bedre å kunne ivareta behov og lovpålagt ansvar. Stortingsmelding nr. 23 (2003/2004) Om boligpolitikk - på veg til egen bolig strategier for å forebygge og bekjempe bostedsløshet og Tiltaksplan mot fattigdom, Stortingsmelding 6 ( ) gir også signaler og stiller krav til kommunenes boligsosiale arbeid. Husbanken har bl.a. som oppgave å gi kommunene faglig bistand m.v. Det har i den sammenheng vært gitt økonomisk bistand til kommunene for å utarbeide boligsosiale handlingsplaner. I 2002 vedtok Regionrådet for Midt-Troms å gå sammen om et prosjekt for utarbeidelse av boligsosiale handlingsplaner. Tilskudd fra Husbanken ble innvilget og prosjektleder tilsatt. Sørreisa kommune FORSLAG TIL 3

4 BAKGRUNN - GENERELT PLANOMFANG OG HVILKE BEHOV PLANEN FOKUSERER PÅ ER AVGRENSET Av ulike årsaker ble ikke dette arbeidet sluttført. Foreliggende planforslag er ei videreføring og sluttføring av dette arbeidet. Samtidig er den nykartlegginga av personer med utilfredsstillende boligbehov som er grunnlaget for denne planen svært forenklet i forhold til den opprinnelige kartlegginga. Det faktiske antall personer med utilfredsstillende bolig i h.t. Husbankens definisjoner er trolig større enn hva som framgår av denne planen. En person med utilfredsstillende boforhold er en person som av ulike årsaker ikke har en tilstrekkelig tilpasset bolig eller tilstrekkelig bistand, til å kunne fungere optimalt ut fra sine muligheter i egen eller leid bolig. Kartlegginga som ble gjort i forkant av planarbeidet var til dels mangelfull (2003) og behovsgjennomgangen som ble gjort i 2006 fokuserer primært på personer med særlige bolig- og bistandsbehov. Bistandsbehov i forhold til lovpålagte rettigheter, ut over kommunens ansvar for å gi et botilbud til de som har behov for dette er ikke berørt i planen. Sørreisa kommune FORSLAG TIL 4

5 MÅLSETTINGER, UTFORDRINGER OG TILTAK MÅLSETTINGER OG STRATEGIER Målsettinger og strategier for gjennomføring av disse i en sektor- eller virksomhetsplanplan vil, i et plansystem som fungerer fragmentert og hvor tiltak i de ulike planene kommunen har, ikke ses i sammenheng før de prioriteres inn i, eller ofte også ut av økonomiplanen, gjerne framstå som gode ønsker. Hovedmålet i norsk boligpolitikk er: Alle skal kunne bo i en god bolig i et godt bomiljø For kommunen er det sentralt at innbyggerne skal ha Gode levekår, bygd på kvalitet, trygghet, trivsel Bolig er et sentralt fundament i menneskers livskvalitet KOMMUNENS MÅLSETTINGER OG STRATEGIER INNENFOR BOLIGSOSIALT ARBEID Kommunen skal bistå med og bidra til at alle som ønsker det skal kunne eie eller leie en tilfredsstillende bolig Gi tilstrekkelig hjelp til å skaffe bolig til unge og vanskeligstilte (utsatte grupper) Økt informasjon om kommunens og Husbankens virkemidler. Samordnet kommunal rådgivingstjeneste for vanskeligstilte. TILGJENGELIGE RESSURSER BEGRENSER MULIGHETENE Å bistå vanskeligstilte grupper m.h.t. å skaffe en tilfredsstillende bosituasjon er vanskelig fordi Kommunens økonomiske ressurser er begrenset Kommunens muligheter til ytterligere låneopptak er begrenset Ikkekommunale (husbankens) virkemidler er begrenset Kommunens personellmessige ressurser til å bistå er begrenset. Planens målsettinger framstår i stor grad som vilje(til)-mål, mens mulighetene til å realisere disse er begrenset. Det bør derfor også fokuseres på evne-mål, altså målsettinger relatert til hva som kan oppfattes som realistisk å gjennomføre Handlingsprogrammet er et uttrykk for dette. Gjennom plandokumentet skal først og fremst behovet for å drive boligsosialt arbeid i kommunen og å peke på hovedutfordringer i den sammenheng synliggjøres. I stedet for å utarbeide en svært konkret handlingsplan med mange tiltak vil vi i planen foreslå de mest presserende tiltakene som må iverksettes og som derfor bør prioriteres høyt også i Sørreisa kommune FORSLAG TIL 5

6 MÅLSETTINGER, UTFORDRINGER OG TILTAK sammenheng med fellesprioriteringer i langtidsbudsjett m.v. Det pekes også på organisatoriske og bemanningsmessige forhold som kan bidra til å styrke kommunens engasjement og initiativ innenfor boligsosialt samarbeid framover, men uten at dette gjøres gjennom konkrete forslag. Dette er endringer m.v. som må bearbeides og følges opp videre etter at planen er vedtatt. HOVEDUTFORDRINGER Hovedutfordringene innenfor boligsosialt arbeid: Skaffe egnet og tilstrekkelig botilbud til vanskeligstilte grupper som har behov for dette. - Unngå midlertidige botilbud lengre enn 3 måneder. - Hindre utkastelser. Større fleksibilitet og bruk av kommunens leilighetsmasse m.h.t. innbyggere som har behov for bolig på sosiale vilkår. Å fange opp og bistå innbyggere som har behov for hjelp i forbindelse med tilpassing av boliger. Sørge for at boligsosiale kriterier legges til grunn i bolig- og tomtepolitikken generelt. Større grad av samordning av boligarbeidet i kommunen. TILTAK Bakgrunnen for hovedutfordringene framgår av behovskartlegging, tallmateriale fra SSB, Husbanken, meldinger og vurderinger/ opplysninger fra kommunens egne virksomheter. Følgende tiltak foreslås: Utbyggingstiltak: - Totalrenovering / ombygging av kommunens 4- mannsbolig i Sørreisa sentrum (Bonhaugvegen) Finansiering: Husbankens låne- og støtteordninger. Ansvarlig for gjennomføring: Rådmannen oppnevner ei egen plangruppe. Gjennomføringstidspunkt: Umiddelbart Tidsfrist for ferdigstillelse av plangruppas arbeid: Kostnadsoverslag og finansieringsplan; se vedlegg - Renovering / tilpassing / ombygging av 15 trygdeboliger i Sørreisa sentrum (Sykehjemsveien). Boligene skal ivareta behov for et samlokalisert botilbud for mennesker med psykiske lidelser og et samlokalisert botilbud for personer med rusproblemer. Finansiering: Husbankens låne- og støtteordninger. Ansvarlig for gjennomføring: Rådmannen Sørreisa kommune FORSLAG TIL 6

7 MÅLSETTINGER, UTFORDRINGER OG TILTAK oppnevner ei egen plangruppe. Gjennomføringstidspunkt: Umiddelbart Tidsfrist for ferdigstillelse av plangruppas arbeid: Administrative og organisatoriske tiltak Sørge for at det i reguleringssammenheng, ved kommunal forskrift om bruk av utbyggingsavtaler og ved utbyggingsavtaler med private utbyggere osv. sikres at et nærmere bestemt antall boenheter / tomter skal selges til priser som ligger innenfor Husbankens kostnadsrammer for oppføringslån. Ansvarlig for gjennomføring: Teknisk sjef. Gjennomføringstidspunkt; fortløpende. Kommunal subsidiering av tomtepris til økonomisk vanskeligstilte og med vilkår for tilbakebetaling ved ev. seinere salg. Tiltaket må behandles / godkjennes av formannskapet. Nærmere retningslinjer / kriterier for subsidiering utarbeides. Ansvarlig for saksforberedelse / gjennomføring: Rådmannen. Gjennomføringstidspunkt: Økonomisk bistand til økonomisk vanskeligstilte for kjøp av rådgivingstjenester i forbindelse med bygging / kjøp av bolig (kontrakter, økonomisk rådgiving, oppfølging av byggearbeidene m.v.): Finansiering ved bruk av kommunens tildelte husbankmidler. Ansvarlig for gjennomføring: Saksbehandler boligsaker. Gjennomføringstidspunkt: Fortløpende. Etablere ei boligsosialt team med representanter fra boligkontor, hjemmetjenesten og sosialkontoret for samordning av tilbud, tjenester og bistand til personer med utilfredsstillende boligforhold, herunder også ansvar for tildeling av Husbankens tilskudd til fordeling i kommunen. Ansvarlig for gjennomføring (etableringa): Rådmannen. Gjennomføringstidspunkt: Innen Informasjonsopplegg - Årlig boligdag - Årlig fellesmøte mellom kommunens tjenestesteder, aktuelle råd og utvalg og lokale byggefirma - Systematisk bruk av kommunebladet Ka skjer - Systematisk bruk av kommunens internettsider. Rullering av boligsosial handlingsplan. Ved behov, men minimum 1 gang hver kommunestyreperiode. Ansvarlig for gjennomføring (igangsetting): Rådmannen Sørreisa kommune FORSLAG TIL 7

8 SØRREISA KOMMUNE NOTAT KARTLEGGING ETTER HUSBANKENS KART- LEGGINGSMETODE 2003 NYKARTLEGGING AV PERSONER MED IKKE TILFREDSSTILLENDE BOFORHOLD 2006 Kartlegginga gjennomført i 2003 og etter Husbankens kart-leggingsmetode registrerte 26 husstander med utilfredsstillende boforhold. Samla var nærmere 70 personer berørt, hvorav nærmere 30 barn under 18 år. 10 av de registrerte husstandene med samla 45 personer, hvorav 25 barn var flyktninger. Dårlig økonomi var i utgangspunktet årsaken til at boligforholdene ble betrakta som utilfredsstillende. Denne gruppa er ikke lenger aktuell i sammenheng med kommunens boligsosiale arbeid. Kartlegginga i 2003 viste at det utenom etablerte flyktninger var 16 husstander med utilfredsstillende boforhold. Dette omfatta 22 personer, hvorav 3 personer under 18 år. En ny gjennomgang (forenklet opplegg) ultimo 2006 viste at kommunen kjenner til / har registrert 12 husstander med utilfredsstillende boligbehov. Totalt omfatter dette 20 personer. Aldersspredninga mellom 20 og 70 år. Antall barn som berøres er lite. Antall husstander / personer i de ulike målgruppene (jfr. Husbankens kategorier) er lite. Ca. halvparten kommer inn under gruppene rusmiddelbrukere / sosialt vanskeligstilte. Alle de 12 kartlagte / registrerte husstandene har behov for et annet botilbud enn de har i dag. 8 av de registrerte husstandene er uten eid eller leid bolig, men bor hos venner / bekjente, pensjonat, campinghytte, privat hybelhus osv. Alle disse står i fare for å miste botilbudet, de fleste fordi de ikke har kontrakt eller bare kortidskontrakt. Tre husstander leier kommunalt, men boligen er uegnet. 8 husstander bor i uegnet bolig 3 på grunn av manglende tilpassing til bevegelseshemmede og 3 på grunn av trangboddhet / helsefarlig standard. De tre boligene som er leid av kommunen tilhører disse kategoriene. 3 av husstandene har så store bistands- og oppfølgingsbehov at det er behov for annen bolig, mens tre husstander står i fare for å miste boligen på grunn av manglende boevne. Totalt 12 husstander trenger annet / bedre botilbud 3 ordinære boenheter 7 ordinære boenheter m. oppfølging fra tjenesteapp. 1

9 1 boenhet samlokalisert uten bemanning 1 boenhet samlokalisert m. noe bemanning Oppfølgings- bistandsbehovet til husstandene varierer 11 husstander totalt har oppfølgingsbehov 5 husstander tilsyn / kontakt flere ganger pr. uke 3 husstander praktisk hjelp / miljøtiltak 1-5 timer pr.uke 3 husstander med ulik grad av oppfølging hver dag (tilsyn og / eller praktisk hjelp) FOLKETALL OG FOLKE- TALLSFRAMSKRIVINGER Folketall og folketallsframskrivinger (middels nasjonal vekst) Totalt år år år år Over 79 år Tilgjengelige tall for 2007 i ulike aldersgrupper korresponderer ikke fullt ut med tallene for folketallsframskrivinger. Folketallsframskrivinga er et av de mest nytta alternativene SSB har utarbeida og som også Husbanken legger til grunn i sin statistikkpakke. Folketallsframskrivingene for Sørreisa er relativt positive (det faktiske folketallet pr litt lavere enn framskrivinga tilsa). Folketallet i aldersgruppa år vil øke jamt fram til 2020 (+ 78 personer), hvilket innebærer at mange unge skal etablere seg i årene som kommer. En kommunal bolig- og tomtepolitikk som ivaretar denne gruppa er viktig. Også aldersgruppa år øker jamt fram mot 2025 (+ 100 personer eller 40%). Mange av innbyggerne i denne aldersgruppa vil ha ulik grad av bistandsbehov, men vil med boligsosiale tiltak som fysisk tilrettelegging / tilpassing supplert med bistand kunne bo i egen bolig. I kommunens boligsosiale planlegging og arbeid bør det fokuseres på og 2

10 etableres system som ivaretar og sikrer at dette kan gjøres. Den boligsosiale kartlegginga som ble gjennomført i 2003 hadde også som mål å kartlegge ikke tilfredsstillende boforhold som vanskelig / lite egnet tilgjengelighet, mangelfullt tilpassede boliger, bad osv. Kommunens bistandsapparat, så som hjemmetjenesten m.v. var i den sammenheng involvert. Det ble ikke registrert husstander som hadde kontakt med kommunens bistandsapparat i kartleggingsperioden og hvor boligforholdene ble vurdert som utilfredsstillende m.h.t. dårlig tilgjengelighet, mangelfull tilpassing, dårlige sanitære forhold osv. BOLIGMASSEN I SØRREISA Folke- og boligtellinga fra 2001 er den som med størst grad av sikkerhet kan gi informasjon om boligstandard m.v. Det ble da registrert boliger / boenheter. 25% av disse var bygd før Hoveddelen av boliger bygd før 2001 er frittliggende eneboliger. Det bygges nå i snitt boliger i året. Hoveddelen av disse er også frittliggende eneboliger. Det bygges i liten grad mindre boliger og boliger for utleie. Av bebodde leiligheter / boliger i 2001 var 264, eller 19% mindre enn 80 kvadratmeter. Bare 93 av disse var bygd i perioden Det private utleiemarkedet for mindre leiligheter er svært lite. Hoveddelen av aleneboende personer i 2001 var kvinner over 67 år (161 personer). Av boliger i 2001 var boliger utilgjengelig for rullestolbrukere uten hjelp. (nærmere 85%). Dette omfattet ca personer, hvorav 360 var over 67 år. TOMTETILBUD Tallene fra folke- og boligtellinga viser først og fremst at det innenfor boligsosialt arbeid, i tillegg til å sikre et tilfredsstillende boligtilbud til grupper som ut fra ulike årsaker har behov for dette, må fokuseres på forebyggende tiltak ved å sikre / bistå med tilrettelegging av både eldre og nye boliger, slik at disse får en standard og ei tilgjengelighet som gjør at de som ønsker det kan bo i egen bolig så lenge som mulig. 3

11 Det er 45 klargjorte tomter i Sørreisa i dag, de fleste i sentrum, samt 19 regulerte, men ikke klargjorte boligtomter. Dette tilsvarer 3-4 års boligproduksjon. KOMMUNENS BOLIGMASSE OG BRUK AV DENNE Kommunen eier 48 boliger totalt - 21 av boligene er omsorgsboliger - 27 gjennomgangsboliger (vanskeligstilte / kommunalt ansatte / andre behov Kommunens boliger er lokalisert til Straumen. Mange av boligene bygd rundt 1970 (+ - ). Svært varierende bygningsmessig standard og lite tilpassing m.h.t. brukervennlighet / funksjonalitet / tilgjengelighet i forhold til dagens krav. Brannsikring i h.t. dagens standard ikke tilfredsstillende. En 4-mannsbolig ikke i bruk på grunn av bygningsteknisk forfall. Stiftelsen Sørbo disponerer 33 leiligheter og hybler i Sørreisa sentrum, Skøelv og Galtnes. Kommunens boligmasse, sammen med tilbudet Sørbo representerer, er tilstrekkelig til å ivareta kommunens forpliktelser til å skaffe / bistå med bolig, men det er nødvendig med omfattende opprusting / istandsetting og oppgradering av deler av boligmassen for å gi et tilbud i tråd med målsettinger, intensjoner og krav. Det er også nødvendig å gjøre bygningsmessige ombygginger og tilpassinger av deler av boligmassen for å få et godt samlokalisert botilbud til personer / grupper som har behov for dette. ORGANISERING AV DET BOLIGSOSIALE ARBEIDET Flere instanser og virksomheter har oppgaver knytta til boligsosialt arbeid og behandler saker i den sammenheng Pleie- og omsorgstjenesten: Tildeler omsorgsboliger. Sosialtjenesten / sosialkontoret: Akutt boligbehov må ordne dette i det private markedet eller ved kommunal bolig (kontakt med servicekontoret) Servicekontoret: Disponerer / leier ut kommunale boliger 4

12 Kommunekassen: Innkreving av husleie, oppfølging av husleiekrav. Det er behov for bedre samarbeid og samordning av de ulike tjenester og tilbud. IGANGSATTE OG VEDTATTE ARBEIDER Innefor psykiatriplanen til kommunen er det en boligdel og innenfor PU-området er deler av planen m.h.t. boligtilbud realisert. Det pågår ikke eller er vedtatt nye utbygginger innenfor disse områdene. VIRKSOMHETENES BEHOVS- VURDERINGER I tilknytning til planarbeidet har de ulike enhetene gitt innspill vedr. behov. Det må knyttes miljøarbeidertjenester opp mot brukere som tildeles bolig på spesielle vilkår. Herunder spesielt til brukere som mangler bo-kompetanse. Det må vurderes individuell bistand/oppfølging i en eventuell arbeidssituasjon. Boligenhetene må utformes etter prinsippet om universell utforming og i tillegg tilrettelegges for brukere med adferdsavvik. Det må etableres et eget tverrfaglig team som koordinerer boligtildelingen. Utviklingen innen rus/psykiatrifeltet medfører behov for økt antall boliger. Den demografiske utviklingen i kommunen tilsier et moderat økt behov for boliger til eldre. Det må legges opp til en mest mulig sentral lokalisering av de kommunale boligene slik at tjenesteytingen kan utføres på en effektiv måte. 5