Høringsforslag vedtatt av kommunestyret Bolig- og eiendomsplan for Hurdal kommune

Transkript

1 Høringsforslag vedtatt av kommunestyret Bolig- og eiendomsplan for Hurdal kommune Innhold Innledning Nasjonale, regionale og lokale føringer for boligpolitikken Målområde 1 Bærekraftig samfunnsutvikling Målområde 2 Bruk av kommunale eiendommer Målområde 2 Generell boligutvikling Målområde 4 Boligsosiale forhold Innledning Formålet med en bolig- og eiendomsplan er følgende: - Avklare status for kommunal eiendom og fastsette mål og strategier for bruk av kommunens bygg og eiendommer. - Avklare roller og rammebetingelser knyttet til boligutvikling og boligbygging, samt fastsette mål, strategier og tiltak for Hurdal kommunes boligpolitikk. Planen omtaler følgende målområder: - bærekraftig samfunnsutvikling - strategi for bruk av kommunale bygg og eiendommer - generell boligutvikling hvor målsetting er økt boligbygging og at utviklingen følger befolkningens behov - boligsosiale forhold med fokus på at flere vanskeligstilte i boligmarkedet bosettes raskere i egnet bolig For hvert målområde presenteres status, mål og strategier. Nasjonale, regionale og lokale føringer for boligpolitikken Staten setter mål, fastsetter juridiske og økonomiske rammer og bidrar til kunnskapsutvikling. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har ansvar for bolig- og bygningspolitikken. Miljøverndepartementet har ansvar for plandelen i plan- og bygningsloven. Husbanken er statlig gjennomføringsorgan for boligpolitikken og forvalter virkemidler som startlån, grunnlån, bostøtte, tilskuddsordning og i stadig større grad kunnskapsutvikling. Private aktører har sentral rolle i boligutviklingen og i dag foregår det meste av boligforsyningen i Norge ved at private utbyggere står for erverv av grunn, klargjør tomt og oppfører boliger som selges til markedspris. Private utbyggere står for det meste av detaljplanarbeidet og stod i 2010 for utarbeidelse 73 % av alle reguleringsplanene på landsbasis.

2 Kommunene står for praktisk gjennomføring av boligpolitikken. Regulering gjennom planverk er viktigste virkemidlet kommunene har for å kunne styre boligutviklingen. Regjeringen har fastsatt nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ved Kgl. res. av og ber blant annet kommunene sørge for en effektiv planlegging og legge til rette for tilstrekkelig og variert boligbygging, lokalisert ut fra hensynet til samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Videre er det kommunenes rolle å bidra til å skaffe bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet, blant annet gjennom utleieboliger og forvaltning av de boligsosiale virkemidlene startlån, bostøtte og tilskudd til etablering og tilpasning av bolig. Kommune har også viktig rolle som samfunnsutvikler og tjenesteyter og i ulik grad kan kommunene innta rolle som tomteeier og eiendomsutvikler. Lovhjemmel Kommunens ansvar knyttet til ivaretakelse av vanskeligstilt på boligmarkedet, og slik sett kommunens kjernevirksomhet, er regulert gjennom flere lovhjemler: Helse- og omsorgstjenesteloven Boliger til vanskeligstilte - «Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker» Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 jfr. 3-1 omhandler blant annet kommunens forpliktelser til å yte bistand i forbindelse med botilbud. Bistand inkluderer blant annet helsetjenester i hjemmet og personlig assistanse som praktisk bistand og opplæring Lov om sosiale tjenester i NAV 15 Boliger til vanskeligstilte - «Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe bolig til vanskeligstilte personer som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet.» Lov om sosiale tjenester i NAV 27 Midlertidig botilbud - «Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud til dem som ikke klarer det selv. Målområde 1 Bærekraftig samfunnsutvikling Kommunestyret har fastsatt følgende mål for bærekraftig samfunnsutvikling i sitt vedtak : 1. Hurdal kommune skal legge til grunn bærekraftige prinsipper i sitt arbeid med arealog samfunnsplanlegging, næringsutvikling og tjenesteproduksjon/-utvikling. 2. Overordna mål for bærekraftarbeidet skal være: Hurdal kommune skal gjennom sin tjenesteproduksjon, arealplanlegging og samfunns- og næringsutvikling søke bærekraftige løsninger. Hurdal skal være et bærekraftig samfunn uavhengig av kommunegrenser.

3 Hurdal har som mål å være et pluss-samfunn innen Dette innebærer at kommunen gjennom sin rolle som planmyndighet, forvaltningsmyndighet, tjenesteleverandør og eier av bygg/eiendom skal bidra til at målet om Hurdal som plusssamfunn oppnås. Hurdal kommune ønsker å skape et bærekraftig samfunn som er karbonnøytralt eller bedre, har økonomisk vekst og tilfører innbyggere og besøkende økt livskvalitet. Målområde 2 Bruk av kommunale eiendommer Oversikten nedenfor viser status for kommunale eiendommer pr. november Eiendommer og anlegg tilknyttet veg, vann, avløp, friområder er ikke tatt med. Bygning Adresse Gnr. Bnr. Byggn. år BTA, m² Bruk Merknad Formålsbygg Rådhus, bygg A Minneåsvegen Kontor Rådhus, bygg B Minneåsvegen Kontor Kontorbygg, Bankbygget Torget Aktivitetshus Ombygging pågår Torget Helsehus Restaurert 2012 Torget Helsehus Torget Menighetskontor /Frisør Torget NAV Restaurert 2009 Rustad barnehage Jeppedalsvegen / Barnehage Hurdal skole og kultursenter Østsidevegen Skole og kultursenter Hurdal idrettshall Kvennstuvegen Idrettshall og styrkerom Helsetunet Doktorvegen / Sykehjem og legesenter Boliger: Gruppeboligen Doktorvegen 3A - 3F boenheter Omsorgsleiligheter Doktorvegen boenheter Trygdeboliger Doktorvegen boenheter Vegvoktersvingen 20C Flyktning bolig Vegvoktersvingen 20D Vegvoktersvingen 24C Vegvoktersvingen 24D Torgkroken 1 57 Hagakroken Hagakroken Flyktning bolig Øvrige bygg: Gamle kommune Glassverkvegen Ikke i bruk Vedtak på salg Låven "Lager" Vedtak på salg Brannstasjon Glassverkvegen Brannstasjon Vedtak på salg og bygge nytt Hulderhaugen Doktorvegen Ikke i bruk Vurderes solgt Låve Doktorvegen Lager, bl.a. Hurdal historielag 1) Vurderes solgt Stabbur ("drengstue") Doktorvegen Brukes av Hurdal historielag 1) Avtale inngås med historielaget. Dalheim Glassverkvegen / Ungdomsklubb - flyttes til Aktivitetshuset Vedtak på salg Mjølnerhaugen Mjølnervegen Leies som bolig fram til vår 16 Vedtak på salg Låve og stabbur Mjølnervegen ? Vedtak på salg Tomteområder: Prestegardstoppen ,4 dekar Selges Prestegardshagan Elgfaret ,7 dekar Selges Prestegardshagan Rådyrstigen dekar Selges Hurdal sentrum Minneåsvegen 17 82,92 22 dekar Del av sentrumsplanen Hurdal sentrum Minneåsvegen dekar Del av sentrumsplanen 1) Vedtak i formannskapet 1994 forutsetter inngåelse av avtale med Hurdal historielag om deres bruk av deler av kommunal eiendom på Hulderhaugen.

4 Mål Hurdal kommune skal til enhver tid ha tilgang til bygg og eiendommer som bidrar til gode tjenester for innbyggerne og godt arbeidsmiljø for sine ansatte. Hurdal kommune skal i sin bruk og drift av bygg og eiendom legge til rette for løsninger som støtter opp om målet om et pluss-samfunn, og som er gode for miljøet, gir en sunn økonomi og skaper økt livskvalitet for innbyggere og ansatte. Strategier Hurdal kommune skal kun eie og drifte bygg og eiendom som er nødvendige for at kommunen kan gi et tilfredsstillende tjenestetilbud. Hurdal kommune selger alle eiendommer som ikke er nødvendige for kommunens tjenestetilbud (formålsbygg). Dette gjelder eiendommene Gbnr. 17/4 «Gamlekommunen» Gbnr. 16/29, 52 Dalheim Gbnr. 18/22 Mjølnerhaugen Gbnr. 18/22 Hulderhaugen Tomteområder Prestegardstoppen, Prestegardshagan og i Hurdal sentrum Salg av eiendommer som inngår i områdeplanen for Hurdal sentrum skal være i samsvar med reguleringsplan som blir vedtatt, samt avtaler som inngås i forbindelse med sentrumsutviklingen. For Hulderhaugen avklares forholdet til Hurdal historielag og framtidige løsninger for oppbevaring av historiske samlinger før det inngås avtaler om salg. Boliger som kommunen eier, kan selges når dette er hensiktsmessig i forhold til behov og strategier knyttet til boligsosiale forhold, jfr. målområde 4. Utrede og iverksette løsninger for energisparing og bruk av alternative, fornybare energikilder i kommunale formålsbygg (som eksempel henvises det til «Interregprosjekt Bærekraftig bygg» og erfaringer fra referanseprosjekt i Sør-Østerdal: BYGG )

5 Målområde 3 Generell boligutvikling Befolkningsstatistikken for Hurdal viser at det har vært en betydelig vekst fra SSB s befolkningsframskrivinger er kun basert på historiske data fra tidligere år og fanger ikke opp den sterkt økende befolkningsveksten i 2014 og Nedenfor er det vist noen alternative befolkningsframskrivinger: Hurdal - SSB-høy Hurdal - 2 % pr. år Hurdal - 3 % pr. år Hurdal -4 % pr. år Hurdal - SSB-høy Hurdal - 2 % pr. år Hurdal - 3 % pr. år Hurdal -4% pr. år

6 Framskriving boligutbygging Hurdal ferdigstilte boliger pr. år: Framskriving boligutvikling - antall ferdigstilte boliger pr. år Sum Økolandsbyen / Prestegardshagan Hurdal indre sentrum 1) Hurdal ytre sentrum 2) Rustad (regulert) 3) Hurdal øvrig Sum (1)Iht. sentrumsplan, 2) Innenfor gang-/sykkelveg), 3)Iht. kommuneplan Mål: Hurdal skal være kjent for høy livskvalitet gjennom å være et sted hvor man kan bo, leve og jobbe. Hurdal skal ha et godt og variert botilbud. Hurdal skal ha et godt, forutsigbart og aldersvariert offentlig tjenestetilbud. Utvikle Hurdal sentrum til en bærekraftig urban landsby Målområde 4 Boligsosiale forhold Status Per har Hurdal kommune 7 kommunale gjennomgangsboliger (boliger uten spesielle behov for tilrettelegging eller tjenester), 10 «trygdeboliger» og 9 omsorgsleiligheter med dagbemanning ved Hurdal helsetun. I gruppebolig for funksjonshemmede er det 5 boenheter med heldøgns bemanning. 2 brukere har heldøgns eller tilnærmet heldøgns bemanning i private hjem. Kommunen har 31 sykehjemsplasser, hvorav 25 er langtidsplasser og 1 er korttidsplass beregnet på døende. Kommunen kjøper 3 langtidsplasser eksternt, hvorav én er knyttet til funksjonshemmet bruker, én er mer tidsbegrenset knyttet til alderspsykiatri og én er mer tidsbegrenset knyttet til rus. I tillegg kjøpes det i varierende omfang korttidsplasser innen alderspsykiatri. Hurdal kommune har hatt få utfordringer knyttet til akutt bostedsløshet, og det har som regel vært lite behov for kjøp av plasser på hospits eller lignende. I noen få tilfeller har brukere nektet å motta hjelp.

7 Hurdal kommune har til en hver tid om lag 4 søkere på venteliste til omsorgsbolig/trygdebolig ved Hurdal helsetun. Her prioriteres i dag søkere med størst behov til en hver tid først. Det er p.t. ingen på venteliste til kommunale gjennomgangsboliger for øvrig, men kommunen mottar mellom null og fire søknader per år om kommunal bolig. Dette dreier seg i hovedsak om ungdom som trenger et sted å bo etter å ha flyttet hjemmefra, men kan også dreie seg om personer som på grunn av sosiale årsaker ikke klarer å manøvrere i det private utleiemarkedet. Hurdal kommune har et markedsleieprinsipp per i dag. Det foreligger ikke noen systematisk kartlegging av omfanget av hvor mange boligsøkere som bistås med å skaffe bolig på det private markedet gjennom NAV og barnevern, eller hvor mye kommunen har i kostnader til bostøtte, sosialhjelp til boutgifter og lignende. Pr 1. november 2015 bor det ni personer i Hurdal med flyktningstatus, som er bosatt gjennom flyktningtjenesten. Disse er fordelt på fem boliger, hvorav tre er kommunale og to er private. Utfordringer Hurdal kommune har per i dag ikke tilgang til (nok) egnete boliger for å møte behovene til følgende grupper: Eldre med behov for tilrettelagt, men uten behov for sykehjemsplass Personer i alle aldersgrupper med rus- eller psykiatriproblematikk Unge med bistandsbehov Flyktninger Ungdom I hovedsak kan boligtypene disse gruppene har behov for deles i to grupper: - Boliger for brukere med omfattende tilretteleggings- og omsorgsbehov. - Boliger for brukere med mindre tilretteleggings- og omsorgsbehov. Det er grunn til å anta at behovet for tilrettelagte boliger med tilhørende tjenester vil øke noe senere enn eldrebefolkningen, da befolkningen er stadig friskere, det er økt fokus på hjemmebaserte tjenester og bruk av velferdsteknologi, og kravene til universell utforming ved bygging av nye boliger er strengere. En vellykket bruk av tilrettelagte boliger med tjenester vil trolig redusere behovet for sykehjemsplass slik at behovet for flere sykehjemsplasser som følge av økt eldrebefolkning vil komme senere enn planperioden. Det er vanskelig å anslå et nøyaktig behov for boliger for eldre og unge med bistandsbehov, da tallene er små og sårbare for tilfeldige svingninger, men at det fram mot 2020 vil være et sted mellom 10 og 20 nye husstander totalt sett for disse to gruppene er ikke urealistisk. Behovet for ordinære boliger til de øvrige gruppene vil avhenge av flere forhold, blant annet bosetting av flyktninger. Det kan antas at det fram til 2020 vil være nødvendig å ha om lag 10 ordinære boliger som gjennomgangsboliger for rus, psykisk helse og ungdom. Den største utfordringen for en vellykket bosetting av flyktninger i Hurdal kommune er å finne ledige boliger til det antallet flyktninger det er besluttet å bosette. Hittil har kommunen tatt ansvar for å holde bolig for flyktningene mens de gjennomfører introduksjonsprogrammet og i den første perioden etterpå, normalt omtrent tre år etter ankomst. Flyktningene betaler vanlig husleie. Kommunen har kun 7 kommunale gjennomgangsboliger, men primært er det lagt opp til å benytte privat utleide boliger. Ideelt bør boliger for flyktninger være sentralt plassert med tanke på

8 bussforbindelse, skole, barnehage og butikk. De fleste flyktninger har ikke tilgang på førerkort eller bil når de kommer til Hurdal. Flyktningeboliger behov og tiltak Med et snitt på 2 flyktninger pr bolig, og en botid på opptil tre år, vil behovet for nye boliger stige de tre første årene, inntil de første beboerne begynner å flytte videre til egne boliger. Tabellen og diagrammet viser antall boenheter det vil være behov for ved bosetting av henholdsvis 10, 20 eller 30 flyktninger pr år over en femårsperiode. For å møte det økte behovet for bosetting av flyktninger må Hurdal kommune ha en langsiktig plan for å sikre tilgang til nok boliger. Aktuelle tiltak er at kommunen anskaffer flere boliger selv, inngår langsiktig leieavtaler med private aktører, eller tilrettelegger for at private aktører kan søke om tilskudd fra Husbanken for å etablere nye boliger for utleie til kommunen. Målrettet arbeid med å dyktiggjøre flyktninger til å finne egen bolig raskest mulig er også et tiltak for å redusere behovet for boenheter kommunen må 50 anskaffe n pr år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år Behov antall boenheter 0 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 30 personer pr år 20 personer pr år 10 personer pr år Mål Hurdal kommune skal legge til rette for at alle boligsøkende med særskilt bistandsbehov kan bosettes i egnet bolig. Strategier Hurdal kommune skal primært eie formålsbygg, det vil si bygg som er nødvendige for at kommunen kan gi et tilfredsstillende tjenestetilbud. Kommunens behov for utleieboliger skal som hovedregel dekkes gjennom avtaler med private utbyggere/eiere. Boliger for brukere med omfattende tilretteleggings- og omsorgsbehov bør ligge i tilknytning til Helsetunet. Boliger for brukere med mindre omsorgsbehov bør som regel lokaliseres i tilknytning til Hurdal sentrum. Boliger for flyktninger bør ligge sentralt i kommunen og innenfor områder med sammenhengende gang-/sykkelveg og kollektivbetjening. Unge i etableringsfasen prioriteres ved tildeling av startlån.